Velkommen! Foreldremøte VG1 Yrkesforberedende utdanningsprogrammer 22.8. 2016
Agenda Kl. 18.00 18.50 Presentasjon av skolens ledelse Informasjon om Sandefjord videregående skole Ny fraværsordning Mål og satsningsområder Elevtjenesten Skole hjem samarbeid Kl. 18.50 Pause Kl. 19.00 20.00 Avdelingene informerer med følgende tema Presentasjon av kontaktlærere Informasjon om fagene (programfag, YFF og fellesfag) Skolens regler og retningslinjer Samarbeidsarenaer skole foresatte (SkoleArena, It`s Learning) Forventninger -skole -elev foresatte Eventuelt
Noen fakta om SVGS Norges største vgs. 2050 elever ca. 370 ansatte. De fleste utdanningsprogram Knutepunktskole for hørselshemmede 20 år (1996-2016) Budsjett: 227 mill. kr 35.000 m2 areal Stadig endringer og byggeprosjekter. 40 språk er i bruk på skolen
Studieforberedende 7 valgmuligheter Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Toppidrett Kunst, arkitektur, design Idrettsfag Musikk, dans, drama International Baccalaureate (IB)
Yrkesforberedende 7 valgmuligheter Service og samferdsel Service og samferdsel 4-årig Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Design og håndverk Restaurant- og matfag Helse- og oppvekst
Andre utdanningstilbud Helse- og oppvekst og Service og samferdsel med studiekompetanse Arbeids- og hverdagslivstrening Innføringsklasse for minoritetsspråklige elever VG3 i skole Kvalifiseringskurs
SVGS et minisamfunn Restaurant Kantine Frisør Bakeri- og kjøttutsalg Gavebutikk Læringssenter / bibliotek
Visjonen Sandefjord videregående skole: MANGFOLD OG MULIGHETER hvor kunnskap og trivsel former din framtid
Struktur videregående opplæring
Info om VG1-trinnet Bli kjent aktiviteter Kartleggingsprøver Deltakelse i spørreundersøkelse om det sosiale miljøet i klassen, verdier, trivsel, medvirkning (elevundersøkelsen) Valgmulighetene videre: nytt foreldremøte januar
Tilrettelegging Grunnleggende norsk i egne grupper (GNO) for elever med annet morsmål enn norsk Morsmål som fremmedspråk for enkelte språk Dysleksivennlig skole Tilrettelagt opplæring i kroppsøving Åpent læringssenter torsdager 15.30-17.30
Yrkesfaglige utdanningsprogram Norge trenger fagarbeidere Partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene har et mål om å øke antall læreplasser med 20 prosent før 2016. Fremtidens kompetansebehov Vi får en kritisk mangel på fagarbeidere om vi ikke sørger for at flere elever får fullført sin opplæring, mener NHO. En ny rapport fra SSB bekrefter dette. Det vil være et stort behov for fagarbeidere framover. Det anslås en stor vekst i behovet for ansatte med denne kompetansen fram mot 2030. Anslaget er langt høyere enn tidligere beregninger. Særlig innenfor utdanningsretningene elektro, industriell produksjon, bygg og anlegg samt helse og oppvekstfag vil behovet være stort.
Noen eksempler Befolkningsfremskrivninger 2014-2040 Hele landet: 15 prosent befolkningsvekst (20-66 år) 81 prosent vekst i personer 67 år eller eldre Sandefjord kommune: 14 prosent befolkningsvekst (20-66 år) 78 prosent vekst i personer 67 år eller eldre Kilde: SSB, Statistikkbanken (tabell 10213)
Mer om befolkningsutviklingen Forholdet mellom arbeidstakere og pensjonister: 1950 var det 7 arbeidstakere bak hver pensjonist 1967 var det 4 arbeidstakere bak hver pensjonist 1977 var det 3 arbeidstakere bak hver pensjonist 2010 var det 2,5 arbeidstakere bak hver pensjonist 2060 anslås det å være 1,7 arbeidstakere bak hver pensjonist Kilde: SSB
Arbeidskraftsbehovet i 2030 SSB har laget fremskrivninger av befolkning og utdanning og arbeidsstyrke. Disse viser følgende: Grunnskole Overskudd på 147 000 Videregående Underskudd på 171 000 Høyere utdanning kort Overskudd på 42 000 Høyere utdanning lang Overskudd på 90 000 Kilde: SSB Rapport 2014/31
Høy livslønn med fagbrev Du trenger ikke master for å få god lønn Livsløpsinntekten til arbeidstakere med fagbrev eller videregående skole er høyere enn for realister med hovedfag eller mastergrad, det vister tall hentet fra SSB. Ansiennitet og arbeidserfaring betyr mer for lønnsnivået enn en akademisk grad, og rapporten konkluderer med at fagbrev er den sikreste veien til arbeid og god lønn i ung alder. (NIFU rapport 2014)
Skolens forventning til elevene: 1. NÆRVÆR: At de møter opp til timene/øktene 2. INNSATS: At de bruker evnene deres i arbeid med skolefagene, at de prioriterer skolearbeidet 3. TRIVSEL: At de bidrar til et godt skolemiljø 4. Opptre HENSYNSFULLT overfor medelever og ansatte
Hva kan elevene forvente av skolen? At de får en opplæring som gjør at de lærer når de gjør så godt de kan At de får tilbakemeldinger om hvordan de ligger an i fagene, og hva de kan gjøre for å få framgang At de opplever et trygt og godt skolemiljø uten mobbing og krenkelser At de får hjelp hvis de strever med skolen eller med livet sitt At de får gode råd om valg av fag, programområder, videre utdannelse og yrkesvalg At skolens ansatte overholder taushetsplikten
Hovedinnhold i ny fraværsordning: Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke ha rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget, og læreren kan heller ikke sette slike karakterer. Eleven må legge fram relevant dokumentasjon for å få fravær unntatt fra fraværsgrensen. Hvis eleven har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær og fraværsårsaken gjør det klart urimelig at eleven ikke skal kunne få karakter, kan rektor bestemme at eleven likevel får karakter. Fraværsgrensen gjelder timefravær i enkeltfag, ikke elevenes totale fravær. Eleven skal få et varsel om han eller hun står i fare for å ikke få karakter på grunn av fravær.
Hensikten med fraværsgrense: Motivere elevene til jevn innsats Forhindre skulk
Virkeområde: Gjelder for alle elever i videregående skole Gjelder ikke for lærlinger, lærekandidater og voksne
Hvis eleven er borte pga. rettighet de har etter opplæringsloven, er det ikke fravær det gjelder f. eks.: Rådgiving på skolen Møte med PP-tjenesten Organisert studiearbeid som er avtalt med faglærer i forkant Elevrådsarbeid og arbeid i skolemiljøutvalget som er godkjent av skolen Avtalt samtale med rektor eller andre ansatte
Andre unntak: Fravær på grunn av legetime, tannlegetime, time hos BUP, avtale med skolehelsetjeneste e.l. er også fravær av helsegrunner Dersom fraværet skyldes forhold som åpenbart ligger utenfor elevens kontroll, f. eks. stans eller forsinkelser i kollektivtrafikken, kan rektor avgjøre om det skal føres fravær Elevene skal ikke få fravær i timer som skolen etter timeplanen har planlagt å tilby, men som likevel faller bort, f. eks. pga naturkatastrofer, brannalarm, mangel på vikar
3-47 femte ledd bokstav a til f For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast: a. Helse- og velferdsgrunnar b. Arbeid som tillitsvald c. Politisk arbeid d. Hjelpearbeid e. Lovpålagt oppmøte f. Representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå Dessuten: Religiøse høytider utenom Den norske kirke (maks 2 dager)
Kjøretimer Timefravær i forbindelse med kjøretimer og oppkjøring kan ikke unntas fra fraværsgrense i fag.
Dokumentasjon: Det er ikke krav om å dokumentere fravær før grensen på 10 % er nådd Fravær av helsegrunner må dokumenteres med legeerklæring eller med dokumentasjon fra annen sakkyndig (fysioterapeut, tannlege eller psykolog) Fravær av helsegrunner kan ikke dokumenteres med egenmelding fra foreldre eller myndige elever Sykdom som etter sin art gjør det vanskelig eller lite hensiktsmessig å oppsøke sakkyndig for hvert enkelt tilfelle, kan dokumenteres med egenmelding i kombinasjon med annen type dokumentasjon (ved kronisk sykdom eller ved utredning/ oppfølging). Rektor avgjør om dokumentasjonen er egnet, eller om det er behov for annen type dokumentasjon. Ved velferdsgrunner kan normalt erklæringer fra foreldre eller myndige elever benyttes
Skjønn opp til 15 % I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har 10 15 % udokumentert fravær skal få karakter i faget det gjelder elever i en vanskelig livssituasjon der årsaken til fraværet gjør det klart urimelig at eleven ikke får karakter
Andre avklaringer: I fag som ikke avsluttes med standpunktkarakter hvert år, skal fraværet måles opp mot timetallet hvert enkelt skoleår, ikke i alle timene i faget over to eller tre år Ved fagbytte i løpet av skoleåret skal eleven starte på null fravær i faget det byttes til (fravær i faget det byttes fra, skal ikke telles med) Fravær i fag vil ikke overføres ved skolebytte i løpet av et opplæringsår
Fortsatt krav om varsel: En elev kan ikke miste halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i et fag uten å ha blitt varslet på forhånd Det skal varsles når det er fare for at eleven kan overskride fraværsgrensen Selv om det ble varslet i forbindelse med halvårskarakteren, må det varsles på nytt i forbindelse med standpunktkarakteren
Hvis elev overskrider fraværsgrensen: Eleven har fortsatt rett til å delta i undervisningen i faget og få underveisvurdering Eleven kan melde seg opp som privatist i faget (men kan da ikke være elev i samme fag) Eleven kan bli deltidselev
Videreføres: Rett til trekke fra noen typer fravær på vitnemålet (gjelder samlet fravær) er som tidligere begrenset til 10 dager Læreren må som tidligere ha vurderingsgrunnlag for å sette karakter i faget (selv om eleven ikke har oversteget fraværsgrensa) Å ikke gi standpunktkarakter er et enkeltvedtak som eleven har rett til å klage på
Praktisering av ordningen med fraværsgrense i videregående skoler i Vestfold: Fraværsprosenten beregnes på grunnlag av to forhold: 1. Årstimetallet i faget slik det framkommer i læreplanen (eller tilsvarende tall for første halvår) 2. Hvor mange timer udokumentert fravær eleven har fra faktisk avholdte timer i faget (hele skoleåret, i første halvår og i undervisningsukene for fag som ploges) Ved tverrfaglige opplegg/prosjekter må det avgjøres i hvilket/hvilke fag fraværet skal føres Fravær fra andre aktiviteter enn opplæring i fag føres og teller med på totalfraværet som kommer på vitnemålet eller kompetansebeviset
Årstimetall i fag og fraværsgrense Årstimetall timer a 45 minutter halvårsvurdering 10 % fraværs-grense (rundet opp til nærmeste undervisningstime a 45 minutter) standpunkt 10 % fraværs-grense (rundet opp til nærmeste undervisningstime a 45 minutter) 15 % fravær (rundet opp til nærmeste undervisningstime a 45 minutter) 56 (to timers fag) 74,66 4 timer ( 2 økter) Varsel sendes etter 2 timer fravær 8 timer ( 4 økter) Varsel sendes etter 4 timer fravær 12 timer 84 (tre timers fag) 112 6 timer ( 3 økter) Varsel sendes etter 4 timer 112 (fire timers fag) 149,33 8 timer (4 økter) Varsel sendes etter 4 timer 140 (fem timers fag 186,66 10 timer ( 5 økter) Varsel sendes etter 6 timer 12 timer ( 6økter) Varsel sendes etter 6 timer fravær 15 timer (7,5 økter) Varsel sendes etter 8 timer fravær 19 timer (9, 5 økter) Varsel sendes etter 10 timer fravær 17 timer 23 timer 28 timer
Se ellers Informative og gode sider om dette på udir.no Klikk på logoen som ligger under
VERDIER
Mål 85 95 97 85% fullført og bestått (77,1) (76,6*) 95% nærvær (93,10) (93,30*) 97% fullført (ikke sluttet) (97,1) (97,4*) Målstrek: Vår 2017 (*2015/16 tall)
I tall ligger det skjebner
Tett på fullføre og bestå, noen tiltak: Rektor møter alle de nye elevene Gule lapper ved forseintkomming Foresattepålogging skolearena Tett samarbeid mellom kontaktlærer avdelingsleder- rådgiver Tilretteleggingsteam Miljøarbeidere og miljøvakter Motivasjonsgrupper og smartgrupper Oppfølging av elever som får 1 eller IV ved 1. termin
Følge med på skolens hjemmeside https://www.vfk.no/sandefjord-vgs/praktisk-informasjon/
IKT + Bibliotek= læringssenter Et godt sted å være for å lære
It s learning Læringsplattform Informasjon Innlevering Kommunikasjon
Hva er Skolearena og hvorfor bruker vi det? En elektronisk plattform for registrering av fravær, anmerkninger, Kommuniserer eksternt (vitnemålsproduksjon, statistikk mm) Gir mulighet for elever og foresatte til å følge med på fravær og orden/atferd. Fraværsmelding kan sendes direkte i SkoleArena
Elevtjenester Sosialpedagogisk rådgivning Studie-og yrkesveiledning Organisering av spesialundervisning ca. 100 Elevråd, saksbehandling og fellesarrangementer Trafikkdager, rusdager, psykisk helse-dager, solidaritetsaksjon, mm Knutepunktskole for hørselshemmede Miljøarbeid (bl.a.motivasjonsgrupper) Rådgivere, miljøarbeidere, samarbeid med PPT
Foreldresamarbeid er hjemlet i opplæringslova. Foreldra til ikkje myndige elevar skal få munnleg eller skriftleg: a) varsling om eleven sitt fråvær b) varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar etter opplæringslova og forskrifta d) anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagd teieplikt etter anna lovgiving
Foreldrenes betydning for læring (Hattie 2009 og Thomas Nordahl) Foreldre med realistiske forventninger og tydelig støtte til sine barns læring og skolegang, gjør en forskjell Samarbeid med foreldre slik at hjem og skole drar i samme retning Det er viktig å vise interesse for skolearbeidet og ikke avvise spørsmål selv om du ikke kan svare på faglige problemer Bruk ros og oppmuntring Ha mer fokus på arbeidsinnsats enn på resultater
De sykt flinke De kalles for CV-generasjonen. De har høye forventninger til livet og til seg selv. Så høye at de går på helsa løs Aftenposten 17.aug. 2013 Nesten 1 av 10 har skadet seg selv: - Dårlig selvfølelse var starten på alt Aftenposten 11. august 2013 Noen må forstå når det er grunn til bekymring. Vi kan ikke fortsette å overse det faktum at rundt 70.000 barn mellom 3 og 18 år har behandlingsbare psykiske lidelser. Mange får ikke hjelp i rett tid, og mange får heller ikke god nok hjelp. Minst 135.000 barn har nedsatt funksjonsevne grunnet psykiske vansker. (ca. 20% av elevene i vgs.) Kronikk, Aftenposten 12. august 2014
Individuell rett Dersom en elev opplever en handling eller et utsagn som krenkende, skal dette ikke bagatelliseres. Ingen elever skal måtte grue seg for å gå på skolen på grunn av et ikke tilfredsstillende psykososialt miljø. Skolens handlingsplikt Dersom noen som er ansatt ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn. Alle som er ansatt ved skolen har en handlingsplikt som består av: plikt til å gjøre undersøkelser plikt til å varsle rektor plikt til å gripe inn Opplæringsloven kapittel 9a
Videregående skole - Hva nå? Støtte fra dere er fortsatt viktig! Et godt samarbeid mellom skolen og foresatte er viktig! Hold kontakt med skolen!
Nå vil studierektor John Erik Robertsen fordele dere avdelingsvis Takk for oppmerksomheten