Avlsindekser på irsksetter

Avlsindekser på irsksetter I Søk på hund finner man nå avlsindekser for jaktlyst, viltfinnerevne og HD for alle irsksettere som har 5 eller flere jaktprøvestarter. Indeksene representerer noe helt nytt for Norsk Irsksetterklubb, og det vil naturlig nok være en rekke spørsmål som kommer opp. Nedenfor har vi samlet en del informasjon som skal gjøre det lettere å forstå og bruke indeksene. Er det flere ting som er uklart så ta kontakt med avlsrådet ved Siri K. Sjurseth (sksjur@broadpark.no). Hva er avlsindekser? Avlsindekser er et statistisk anslag på hvor godt en hund avler. Det er viktig å merke seg at indeksene ikke er tall på hvor god hundens egenprestasjon er, men at de faktisk sier noe om hundens egenskaper som avlshund, altså dens evne til å gi gode/dårlige gener videre til sitt avkom. Dette betyr at en hund som oppfattes som en meget god jakthund/prøvehund godt kan ha middelmådige avlsindekser for jaktrelaterte egenskaper hvis den har avkom eller slektninger som presterer dårlig. Hvordan beregnes avlsindeksene? Avlsindeksene er beregnet ved hjelp av en matematisk modell. I modellen inkluderes all tilgjengelig informasjon fra NKKs database DogWeb, bl.a. slektskap (stamtavle), jaktprøveresultater og HD-resultater. Målet med en slik modell er å skille genetiske effekter fra miljøeffekter. Den genetiske effekten er verdien av hundens gener. Disse har betydning både for hundens egne prestasjoner og for avkommets prestasjoner. Miljøeffekter er alle typer innvirkninger fra miljøet, og disse har ingen betydning for avkommets prestasjoner. Enkelte miljøeffekter kan være permanente, som f.eks. eier, oppvekst, trening og varige skader, mens andre er tilfeldige, som f.eks. fuglebestand, vind, føreforhold og dommere ved hver enkelt prøve. For jaktegenskaper vil miljøet ha større effekt enn den genetiske effekten med tanke på hundens egenprestasjon, både på enkeltprøver og på gjennomsnitt over flere prøver (permanente miljøeffekter vil være der hele tiden). For å gi en så sikker indeks som mulig inkluderes, genetisk effekt, permanente miljøeffekter og tilfeldige miljøeffekter i modellen. Hvilken informasjon ligger bak indeksene? Ved beregningen vil jaktprøvedata og HD-data fra hunden selv og alle hundens slektninger (hele stamtavlen) automatisk tas med som bakgrunnsinformasjon for indeksene hunden ender opp med. Det vil si at hele slekten bidrar til hver enkelt hunds indeks. Slektningenes betydning vektlegges forskjellig ut i fra hvor nært beslektet de er med hunden. Eget avkom, foreldre og søsken bidrar mest. Mer perifere slektninger bidrar i mindre grad. Et kull med valper vil ha en indeks fra den dagen de fødes. Før man har informasjon om valpenes egne resultater vil den foreløpige indeksen deres være bestemt av slektningenes prestasjoner, og vil dermed være tilnærmet lik et gjennomsnitt av foreldrenes avlsverdi, siden de er nærmest beslektet med valpene. Etter hvert som valpene vokser opp og får egne resultater (HDavlesning, jaktprøvestarter) vil disse påvirke indeksen i negativ eller positiv retning, alt etter hvor godt de presterer. En indeks som er basert utelukkende på informasjon fra slektninger vil være mindre sikker enn en indeks basert på både egne eller avkoms prestasjoner. De sikreste indeksene vil vi ha på hunder med mange egne resultater og mange avkom med resultater, mens importerte hunder uten egne avkom eller egne resultater vil ha de mest usikre indeksene. Grunnen til dette er at man mangler stamtavleinformasjon bakover i tid, og man mangler

resultater på både slektninger og hunden selv. Disse hundene vil imidlertid kunne få brukbare indekser dersom de etter hvert får egne resultater og avkom. Det er også viktig å merke seg at hunder fra samme kull kan ha forskjellig indeks. Når det gjelder HD så vil hunder med A-hofter ha bedre indeks enn hunder med B, og hunder med C, D og E vil ha dårligere indekser enn disse igjen. I tillegg vil indeksen til hunder med avkom forbedre/forverre seg alt etter hvilken HD-status avkommene får. Hvilke indekser beregnes? Det beregnes per dags dato avlsindekser for jaktlyst, viltfinnerevne og HD. Jaktlyst: Det beregnes en gjennomsnittelig jaktlyst for hundens totale antall starter. Beregningen er basert på tallkarakterer fra jaktprøveskjemaet. Viltfinnerevne: Det beregnes et gjennomsnittelig antall stander for hundens totale antall starter. Beregningen er basert på stander registrert på jaktprøveskjemaet. HD: Hunden registreres med HD lik 0 (A), 1 (B), 2 (C), 3 (D) eller 4 (E). Når beregningene for jaktlyst, vilfinnerevne og HD er gjort for alle hunder vil tallene tilpasses en skala der 100 er satt som rasens gjennomsnitt for siste generasjon hunder. Rasens gjennomsnitt En rase har en gjennomsnittsverdi (rasemiddel) for hver enkelt egenskap og individuelle dyr avviker mer eller mindre fra dette gjennomsnittet. Varians er et mål på enkeltindividers avvik fra rasegjenomsnittet. Målet vårt er å endre rasegjenomsnittet i ønsket retning, og variansen er drivkraften vi utnytter i denne prosessen. En individuell hunds avlsindeks blir dermed vurdert ut i fra rasens gjennomsnitt. Gjennomsnittet for rasen i siste generasjon blir alltid satt til 100, hvilket betyr at hunder med en indeks over 100 er bedre og hunder med en indeks under 100 er dårligere enn gjennomsnittet av rasen. For å få en avlsmessig fremgang i rasen bør samlet avlsindeks på hannhund og tispe ved en eventuell parring være over 200. Da forventer man at valpene vil bli bedre enn rasens gjennomsnitt, og man vil få en avlsmessig fremgang for rasen over tid. Det vil være det samme om man parrer to hunder med avlsindeks 105 (totalt 210) eller om man parrer to hunder med henholdsvis 90 og 120 (totalt 210). Dette betyr at det går an å bruke hunder med dårlig HD-indeks i avl, hvis man finner en partner med meget god HD-indeks, men dette vil naturligvis bremse fremgangen i rasen. Det er viktig å merke seg at det på tross av dette ikke anbefales å bruke hunder med HD i avl. Beregning av rasens gjennomsnitt I NKKs database ligger det jaktprøveresultater helt fra 1994 og frem til i dag. For HD ligger det resultater fra enda tidligere. Ved beregning av rasens gjennomsnitt tok vi utgangspunkt i at irsksetteren har hatt en avlsmessig fremgang siden 1994, og at de eldste hundene i populasjonen derfor vil være dårligere enn dagens hunder. For å beregne et rasegjennomsnitt som ligger så tett opptil dagens reelle rasegjennomsnitt som mulig har man kun benyttet data fra hunder født i 2003 eller senere i beregningen av gjennomsnittet. Dette fører til at ca. 2/3 av

alle hunder ligger under 100 i avlsindeks på de enkelte egenskapene, noe som er et sikkert bevis på at vi faktisk har hatt en avlsmessig fremgang. Et gitt eksempel med jaktlyst (ikke reelle tall): Anta at gjennomsnittlig jaktlyst for rasen over hele perioden er 4,3, mens gjennomsnittelig jaktlyst for hunder født i 2003 og senere er 4,7. Vi velger da 4,7 som populasjonens gjennomsnitt, hvilket betyr at hunder får indekser over/under 100 avhengig av om deres genetiske nivå for jaktlyst er over/under 4,7 (rasens gjennomsnitt i dag). Hvorfor har man valgt jaktlyst, viltfinnerevne og HD? Jaktlyst, fart og stil: Når vi startet opp arbeidet med avlsindeksene tok vi utgangspunkt i jaktprøvekarakterene. Det viste seg etter hvert at egenskapene jaktlyst, fart og stil har en sammenheng (korrelasjon) på over 95 %, det vil si at det er stort sett de samme genene som styrer de ulike avlsindeksene. Dette kan skyldes at dommerne ikke helt klarer å skille disse egenskapene når de setter tallkarakterene på kritikkskjemaet. En hund som får toppkarakter på jaktlyst, får som oftest også gode karakterer på fart og stil. Man bestemte derfor at man kun skulle beregne en enkelt avlsindeks for jaktlyst. Selvstendighet, søksbredde, reviering og samarbeid: Disse egenskapene viste seg også å ha en sterk sammenheng med jaktlyst, selv om den ikke var så høy som for fart og stil. I tillegg er egenskapene søksbredde, reviering og samarbeid problematiske i og med at høyeste tallkarakter ikke er best. Dette betyr at hunder med høye indekser ikke vil være de beste å bruke i avl. Disse egenskapene ble derfor ikke tatt med. Viltfinnerevne: Det har vært en del diskusjoner klubbene i mellom på hvordan viltfinnerevne skal beregnes. Vi kom opp med tre alternativer a) Viltfinnerevne som beregnes som gjennomsnittelig antall stander per prøve. b) Viltfinnerevne som beregner egne stander i forhold til makkers stander. c) Viltfinnerevne som beregner egne stander i forhold til egne støkk, makkers stander og makkers støkk. Det ble gjort beregninger på alle tre varianter, og den som viste størst arvelighet var: a) Viltfinnerevne som beregnes som gjennomsnittelig antall stander per prøve. b) var nest best, men her vil virkningen av god/dårlig makker ha for stor betydning. Som et eksempel kan nevnes at en hund som i løpet av en prøvedag er registrert med en stand og makker ingen, vil komme vesentlig bedre ut av det enn en hund som har to stander og makker en. Valget falt derfor på alternativ a). HD: Alle klubber ønsket en indeks på HD. Etter hvert håper vi også å få en indeks på Hip Quality (HQ), lik den Bretonklubben har. Et prosjekt er i gang på HQ. Det vil være fullt mulig for den enkelte klubb å legge til egenskaper eller endre på måten egenskapene beregnes etter hvert. Vi er på ingen måte låst i dette systemet. Avlsindeksene som presenteres her er tenkt å være et av hovedtemaene på en avlskonferanse i 2009. NISKs avlsmål Avlsrådet har utarbeidet et dokument kalt Avlsplan 2008-2013 (dokumentet finnes under Avl og Oppdrett på www.nisk.org). Det er viktig å merke seg at dette kun er et arbeidsdokument, og at en endelig avlsplan må godkjennes av Generalforsamlingen før det kan tas i bruk.

Avlsplanen inneholder en vurdering av rasens status på de områder som dagens avlsprogram prioriterer, og beskriver tiltak man ønsker å iverksette de neste 5 årene for å videreføre rasens positive utvikling. Avlsrådet har vurdert viltfinnerevne som den høyest prioriterte egenskapen ved fremtidig avl på irsksetter, men avlsarbeid på andre arter har vist at det lar seg gjøre å prioritere relativt forskjellige egenskaper i et overordnet avlsmål, og det er i disse baner NISK bør tenke. En totalindeks med forskjellig vektlegging av egenskaper kan være et nyttig verktøy i dette arbeidet. Det er allikevel klart at uansett hvilken strategi man velger fremover vil det å velge avlsdyr med avlsindekser som ligger over gjennomsnittet for rasen være veien å gå for å oppnå avlsmessig fremgang på de ulike egenskapene. Prøveform Dagens avlsindekser inkluderer kun starter på høyfjell og lavland. Grunnen til at skogsfuglprøvene ikke ble inkludert i første runde er mangel på konkurranse fra makker på skog kontra de andre prøvetypene. Mange irsksettere starter på skog og oppnår bra resultater her. Det er derfor ønskelig å få med skogsfuglprøvene, enten ved å inkludere dem i de eksisterende indeksene for jaktlyst og viltfinnerevne, eller å beregne egne indekser for skog. Oppdateringer De avlsindeksene som presenteres her er basert på rådata fra NKK som er tatt ut 1. september 2007. Dataene vil oppdateres etter hver prøvesesong (høst og vinter). Første oppdatering vil være etter høstsesongen 2008. Oppdatering for høstsesongen vil komme i slutten av november, for å få inkludert de sene lavlandsprøvene. HD bør antakelig oppdateres noe hyppigere. Dette er ennå ikke endelig fastsatt. Oppdeling i klasser Dagens avlsindekser inkluderer alle klasser (både UK, AK og VK samlet). Vi har allerede diskutert en oppdeling for de enkelte klasser, både fordi konkurransen skjerpes betraktelig fra UK til AK, og fra AK til VK, og fordi VK-hunder som regel har betydelig kortere slipptid enn kvalitetsklassene, og dermed mindre tid til å finne fugl. Faktorer som kan påvirke indeksene på en uriktig måte Start av unge hunder: Hunder som startes før de har våknet, eller hunder som har liten erfaring fra fjellet er ofte umodne i forhold til jaktlyst og vilfinnerevne. Dette resulterer ofte i dårligere resultater på prøver enn hundens potensial tilsier, og vil gi en falsk dårlig indeks. Dårlig dressur vil ikke ha den samme innvirkningen, siden man kun tar hensyn til stander og ikke premieringer. Det bør vurderes om man skal inkludere en indeks for premiering etter hvert, slik at man får en viss føling med dresserbarheten til hundene. Tomstander og støkk vil også være mulig å inkludere. Reis ble forsøkt inkludert, men fungerer ikke. Grunnen til dette er at man ikke registrerer reis ved hvert fuglearbeid, og at dette ikke er styrt av hunden selv. Feilregistreringer: Feilregistreringer gjøres av dommere som glemmer å føre opp for eksempel stander, reis eller tallkarakterer. Feilregistreringer gjøres også av arrangører i form av punchefeil når kritikkskjemaene registreres i DogWeb. Dette er et problem vi ikke kommer utenom, men skolering av dommere rundt hva registreringene på kritikkskjemaene faktisk brukes til i praktisk avlsarbeid er en mulig løsning for å redusere noen av feilene. Feilregistreringer vil ha større betydning for hunder med få prøvestarter enn de med mange.

Hvordan er avlsindeksene tenkt brukt? Mange er redde for data-avl og at man skal miste de kvalitetene som ligger bak det å kunne plukke ut en god hund. Avlsindeksene er ikke tenkt å erstatte den avlen som Norsk Irsksetterklubb har bedrevet frem til i dag, men er ment som et viktig supplement til denne. Avlen bør foregå i samme spor som før gjennom å forsterke ønskelige egenskaper og dermed forbedre både rasen som helhet og det enkelte individ. For å oppnå dette er man fortsatt avhengig av at oppdrettere ser potensiell avlshunder i aksjon i fjellet, og at det tas hensyn til både eksteriør, helse og gemytt. Men kanskje kan noe av magefølelsen erstattes av konkrete tall. En menneskelig hjerne er ikke laget for å holde styr på all denne informasjonen som er tilgjengelig i DogWeb. Langt vanskeligere blir det å holde styr på forhold som ikke har med hundens gener å gjøre. Permanente og tilfeldige miljøeffekter gjør at sjansen for feilvurdering blir stor. Avlsindeksene er laget etter en matematisk modell som klarer å behandle enorme mengder data, samtidig som det tas hensyn til miljøeffekter. Håpet er at avlsindeksene etter hvert kan bli et viktig supplement for oppdrettere i å plukke ut potensielle avlsdyr. Oppsummering Norsk Irsksetterklubb har i samarbeid med 6 andre raseklubber for stående fuglehunder (NGK, NPK, NVK, NMLK, NBK, NWK) fått utarbeidet avlsindekser på jaktlyst, viltfinnerevne og HD. Avlsindeksene er statistiske anslag på hvor godt en hund vil komme til å avle, og de beregnes ved hjelp av data fra DogWeb (stamtavle, jaktprøveresultater, HDresultater). Dagens avl utnytter ikke fullt ut den enorme mengden data som det brukes store ressurser på å samle. Avlsarbeid på andre husdyr har vist at denne typen informasjon satt i system gir stor reell fremgang i praktisk avl. Raseklubbenes samarbeidsprosjekt har gjort det mulig å realisere dette også på fuglehunder. Avlsrådet i Norsk Irsksetterklubb håper derfor at klubbens oppdrettere og hundeeiere tar imot avlsindeksene med et åpent sinn og en liten porsjon nysgjerrighet. Brukt på riktig måte vil avlsindeksene være et nyttig verktøy både for den enkelte oppdretter og for klubbens avlsarbeid, og på sikt føre til videre avlsmessig fremgang for irsksetteren. Avlsrådet Norsk Irsksetterklubb, juli 2008