Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og flere spesialtema, følger etter overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle og avstemte tall for omsetningen 2009: Lavere priser og verdien ned, men større kvantum omsatt I 2009 endte den samlede verdien av norske og utenlandske fangster i Norges Råfisklags distrikt på 5,2 milliarder kroner. Verdien er en nedgang fra 2008 på nesten 1 milliard kroner (16 prosent). Inntektsreduksjonen for norske fiskere utgjør av dette 0,6 milliarder kroner. Det ble omsatt totalt 592.000 tonn fangst mellom fiskere og kjøpere i Råfisklagets distrikt. Dette er 13.000 tonn mer enn i 2008. Norske fiskere sto for 482.000 tonn (81 prosent), som er 24.000 tonn eller 5 prosent mer enn i 2008. Største kvantum på ti år fra norske fiskere Norske fiskere omsatte 482.000 tonn rund vekt fangst i Råfisklagets distrikt i 2009. Dette er det største kvantumet norske fiskere har omsatt de ti siste årene. Korrigeres tallene i denne perioden for krill fisket av norske fiskere i Sørishavet, som kom inn i omsetningstallene til Råfisklaget fra og med 2006, er 2009-kvantumet fortsatt det tredje beste året de ti siste årene. Lavere priser årsak til verdinedgangen i 2009 Det var en positiv utvikling i pris- og markedsforholdene for mange av de artene Råfisklaget har omsetningsretten til i perioden 2003-2007. Denne utviklingen flatet ut Tallene som fremgår av denne pressemeldingen er basert på avstemte årskvantum og -verdier for fangster omsatt på første hånd (mellom fiskere og kjøpere) i Norges Råfisklags distrikt. Omsetningen omfatter torskefisk, skalldyr, bløtdyr, kval mv. levert av norske og utenlandske fiskefartøy på strekningen fra og med Nordmøre til og med Finnmark.
tidlig i 2008. Omsetningen mellom fiskere og kjøpere forløp likevel normalt med god etterspørsel og gode oppnådde priser gjennom store deler av hovedsesongen fram til april/mai 2008. Situasjonen endret seg ut over året, og det ble registrert negativ utvikling i flere viktige eksportmarkeder. Råstoffprisene gikk ned og minsteprisene ble justert etter. Det hele toppet seg mot slutten av 2008 med ringvirkninger av den internasjonale finanskrisen. Utfordringene i 2009 ble større. Det ble en turbulent vintersesong med betydelige omsetnings- og markedsutfordringer, kombinert med store utfordringer i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen. Minsteprisene til fisker - golvet i råstoffmarkedet og grunnlaget for mange fiskeres inntekter, ble justert ned både i mars, juni, september og senest i desember - rett før årets slutt. I løpet av 2009 har fiskerne opplevd reduksjon i minsteprisene for torsk på godt over 30 prosent. I løpet av to år har minsteprisene falt med ca. 40 prosent. Håp om bedring og like forhold for alle i 2010 Ved inngangen til 2010 er det håp om at det er etablert et golv i råstoffmarkedet, at verdi- og inntektsfallet har stoppet opp og at næringen har lagt bak seg en turbulent periode med betydelige utfordringer. I 2010 blir det et hovedmål for Norges Råfisklag å legge til rette for at alle flåtegrupper skal få ta del i de svært viktige vinterfiskeriene, og ikke minst at alle flåtegrupper sikres avtak for sine produkter. Store deler av den mindre kystflåten slet med dette i 2009, og de har lidd mer enn hva gjennomsnittsbetraktninger for hele Råfisklagets distrikt viser med tall for 2009. Torsken er fortsatt en ubestridt ener! Torsken er den desidert viktigste arten i Råfisklagets omsetning. Av den totale omsetningen i 2009 utgjorde torsken 273.000 tonn i kvantum (46 prosent) og 3.016 millioner kroner (58 prosent) i verdi. De ulike artenes viktighet i kvantum og verdi er rangert i følgende oversikt: Omsetningen i Norges Råfisklag 2009 - rangering av arter Verdiliste Kvantumsliste 1. Torsk 3.016 mill. kr 1. Torsk 273.000 tonn 2. Hyse 687 mill. kr 2. Hyse 99.000 tonn 3. Sei 394 mill. kr 3. Sei 83.000 tonn 4. Reker 337 mill. kr 4. Krill 57.000 tonn 5. Kongekrabbe 155 mill. kr 5. Reker 24.000 tonn 6. Blåkveite 111 mill. kr 6. Kvitlaks 10.000 tonn 7. Breiflabb 64 mill. kr 7. Uer 7.500 tonn 8. Uer 49 mill. kr 8. Blåkveite 6.900 tonn 9. Kveite 42 mill. kr 9. Kongekrabbe 6.100 tonn 10. Kvitlaks 35 mill. kr 10. Brosme 4.000 tonn
Hyse og sei har byttet plass. Kongekrabben har styrket sin posisjon. Hyse og sei har fra 2008 til 2009 byttet plass på kvantumslista. Sei gikk tilbake med 18 prosent fra 101.000 til 83.000 tonn - det laveste kvantum de ti siste årene, mens hyse økte med 40 prosent fra 71.000 til 99.000 tonn - det høyeste kvantum de ti siste årene. Lange gikk ut av verdilista fra 2008 til 2009 og utgjorde bare 24 millioner kroner i verdi i 2009, mot 42 millioner året før. Kvitlaksen har derimot kommet inn på verdilista, i tillegg til på kvantumslista, med 35 millioner kroner i verdi i 2009. Kongekrabben har styrket seg. Med et omfattende fiske i 2008, etablerte den seg på listene både i kvantum og verdi. Kongekrabben har fra 2008 til 2009 avansert videre, og den har med 6.100 tonn i 2009 byttet plass med brosme på kvantumslista. Brosmekvantumet gikk betydelig ned fra 5.500 tonn i 2008 til 4.000 tonn i 2009. Rekeomsetningen på en ny nedtur Omsetningen av reker nådde et bunnivå i 2007 med 21.000 tonn. Det ble notert som positivt at omsetningen i 2008 gikk noe opp til 29.000 tonn og 372 millioner kroner i verdi, men i 2009 ble det en ny nedtur til 24.000 tonn og 337 millioner kroner i verdi. Positivt er det at den gjennomsnittlige rekeprisen til fisker økte til kr 14,23 pr. kilo i 2009, etter et fall fra 14,09 til 12,77 fra 2007 til 2008. At det kan forsvares å snakke om ny nedtur i rekeomsetningen i 2009, har blant annet sammenheng med at reker så sent som i 2000 utgjorde 78.000 tonn til verdi 951 millioner kroner. 4.264 fiskefartøy og 134.000 enkeltfangster I 2009 leverte 4.264 ulike fiskefartøy fangst i Råfisklagets distrikt. Av disse var 106 utenlandske. Omsetningen utgjorde til sammen 134.000 enkeltfangster. Tilsvarende størrelser var 4.695 fartøy, 104 utenlandske fartøy og 166.000 enkeltfangster i 2008. Stabilitet i tilførslene over år Fiskeriaktiviteten og råstofftilførslene i Råfisklagets distrikt viser over år en stor grad av stabilitet. Dette fremgår av etterfølgende Hovedtall for omsetningen i Norges Råfisklag både med hensyn til mengde, fordeling mellom arter og andelsmessig fordeling av landingene mellom regioner. Det som hovedsakelig kan leses av endringene, er naturlige svingninger med kvoter, sesonger, tilgjengelighet og utenlandske landinger. Hovedtall for omsetningen i Norges Råfisklag Kvantum fangst i rund vekt (vekt før sløying/hodekapping), tonn 2000-2009 Fartøy 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Totalt 586.000 575.000 585.000 523.000 531.000 527.000 561.000* 596.000* 579.000* 592.000* Norske 402.000 399.000 415.000 416.000 433.000 422.000 445.000* 465.000* 458.000* 482.000* Utenlandske 184.000 176.000 170.000 107.000 98.000 105.000 116.000 131.000 121.000 110.000 *) Krill fra Sørishavet. I 2006 startet fartøy hjemmehørende i Råfisklagets distrikt med fiske etter krill i Sørishavet. Fangstene produseres om bord og produktene blir landet i Sør-Amerika. Kvantumstallene for norske fartøy må sees i lys av at det ble innmeldt ca. 9.000 tonn krill i 2006, 53.000 tonn i 2007, 63.000 tonn i 2008 og 57.000 tonn i 2009.
Viktige arter - i kvantum rund vekt for fisk og landet vekt for reker, tonn 2000-2009 Arter 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Torsk 296.000 301.000 314.000 252.000 257.000 263.000 258.000 271.000 256.000 273.000 Sei 107.000 104.000 109.000 115.000 109.000 101.000 137.000 112.000 101.000 83.000 Hyse 45.000 55.000 54.000 54.000 60.000 61.000 66.000 79.000 71.000 99.000 Reker 78.000 52.000 59.000 50.000 45.000 40.000 31.000 21.000 29.000 24.000 Verdi på omsatte fangster i millioner kroner 2000-2009 Fartøy 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Totalt 6.208 6.280 5.792 4.352 4.851 5.167 5.872 6.586 6.158 5.163 Norske 4.128 4.238 4.013 3.339 3.945 4.147 4.617 5.074 4.782 4.186 Utenlandske 2.080 2.042 1.779 1.013 906 1.020 1.255 1.512 1.376 977 Oppnådde førstehåndspriser for fisk, reker og biprodukter Etterfølgende tabell med gjennomsnittspriser for hva som er betalt til fisker, både for fersk og ombordfryst vare, samlet for alle fiskearter og separat for torsk, sei, hyse, reker og biprodukter, gir først og fremst indikasjoner på en utvikling. Prisene underbygger de overordnede omsetningstallene, men tar ikke høyde for forskyvninger i kvantum mellom fiskeslag i en gruppe, endringer i størrelsessammensetning eller endringer i kvalitet. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk og reker, og for levert vekt av biprodukter. Gjennomsnittlig oppnådd pris mellom fisker og kjøper pr. kg for rund vekt fisk og for landet vekt av reker og biprodukter 2000-2009 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Fisk (alle arter) 10,07 10,64 9,56 7,81 8,57 9,47 10,09 11,67 11,46 9,00 Torsk 12,39 12,85 11,61 10,11 11,22 12,22 13,59 15,39 15,48 11,03 Sei 4,10 4,47 4,14 3,27 3,50 4,19 4,56 4,98 4,76 4,77 Hyse 10,39 11,25 9,62 6,38 6,15 7,15 9,04 9,49 7,78 6,97 Reker 12,24 10,55 9,27 9,41 11,37 9,56 10,67 14,09 12,77 14,23 Biprodukter (ekskl. rognkjeksrogn) 5,32 7,68 7,96 4,77 4,90 5,21 5,60 6,27 6,67 6,99 Positiv uvikling for auksjon av fryst fisk Norges Råfisklag forestår auksjon av ombordfryste fangster. I all hovedsak dreier dette seg om fangster fra trålere og autolinebåter som losser ved nøytrale fryselagre i Råfisklagets distrikt, men også noen snurrevadfartøyer har startet med ombordfrysing. Fangstene losses ved nøytrale fryselagre i lagets distrikt og tilbys registrerte kjøpere i hele landet. I 2008 var det en nedgang i denne omsetningen, mens tallene for 2009 viser en betydelig oppgang. Totalt ble det i 2009 omsatt fryst fisk av alle slag, landet ved de nøytrale fryselagrene, for til sammen 1.030 millioner kroner. Dette er en økning på 22 prosent fra 2008.
Regionale landinger endringer for ombordfryst fisk Tabellen som følger gir en oversikt over regionale landinger av fisk fra norske og utenlandske fiskefartøy i Råfisklagets distrikt de ti siste årene. Landingene viser en stor grad av andelsmessig stabilitet. Det er likevel verd å merke seg for 2009, at Øst- Finnmark og Nordmøre oppnår det laveste kvantumet i perioden, og at Troms og Vesterålen når en topp. Viktige forklaringer bak tallene er en betydelig nedgang i utenlandske landinger av ombordfryst fisk i Øst-Finnmark siste år med ca. 22.000 tonn. I samme periode er det i Troms en stor økning både av utenlandske og norske landinger av ombordfryst fisk med ca. 39.000 tonn (herav 9.000 tonn utenlandsk). I Vesterålen er også svaret å finne i økte landinger av norsk og utenlandsk ombordfryst fisk med ca. 12.000 tonn (herav 3.000 tonn utenlandsk). Kvantum Øst- Vest- Troms Vesterålen Lofoten/ Helgeland/ Nordmøre fisk (tonn) Finnmark Finnmark Salten Trøndelag 2000 104.000 91.000 134.000 56.000 75.000 21.000 22.000 2001 97.000 91.000 153.000 60.000 77.000 19.000 19.000 2002 104.000 67.000 152.000 67.000 92.000 19.000 19.000 2003 88.000 76.000 116.000 58.000 86.000 23.000 19.000 2004 88.000 86.000 115.000 58.000 86.000 27.000 19.000 2005 95.000 77.000 129.000 61.000 73.000 26.000 18.000 2006 87.000 92.000 145.000 63.000 75.000 31.000 26.000 2007 100.000 94.000 139.000 69.000 66.000 22.000 20.000 2008 88.000 97.000 127.000 61.000 63.000 21.000 17.000 2009 73.000 87.000 163.000 76.000 67.000 19.000 15.000 Endringer også for fersk fisk Bak tallene i tabellen er det også andre regionale endringer å lese. Leveransene av fersk fisk fra norske fartøy økte fra 2008 til 2009 med 4.600 tonn i Øst-Finnmark, de gikk tilbake med 9.700 tonn i Vest-Finnmark og 6.500 tonn i Troms, de økte med 1.300 tonn i Vesterålen og de gikk tilbake i Lofoten/Salten med 1.000 tonn. For landindustrien er dette forskyvninger med sesonger, tilgjengelighet og avvikling av fiskeriene, og i 2009 spesielt de store utfordringene med avtak for den mindre kystflåten, som betyr mye for sysselsetting og verdiskaping. Kontaktpersoner for opplysninger og kommentarer til omsetningen i 2009: - adm. dir. Trygve Myrvang telefon 901 81 166 - ass. dir. Svein Ove Haugland telefon 908 80 021 Det vises forøvrig til dokumentet Samlet omsetning 2009... som er Råfisklagets offisielle årsstatistikk. Denne inneholder mer detaljerte opplysninger om de enkelte arter, anvendelser og regioner. Dokumentet vil bli tilgjengelig på Råfisklagets internettside www.rafisklaget.no under valget Statistikk - til høyre på denne siden. Norges Råfisklag, 19. januar 2010 Thor E. Kalsaas, informasjonsleder, telefon 909 58 220