Unik ny undersøkelse om innvandreres tillit, mediebruk og deltakelse i samfunnet Innvandrere flest har like stor tillit til sentrale institusjoner i samfunnet som den norske befolkningen ellers, og de synes det er viktig å følge med på nyheter om Norge. De fleste sier også at de føler seg godt integrert, og jo lenger de bor i landet jo mer blir identiteten knyttet til det å være norsk. I undersøkelsen har vi intervjuet omtrent 900 innvandrere fra de elleve største innvandrergruppene i Norge (se nederst i dokumentet for utfyllende informasjon om undersøkelsen). Vi har spurt dem om hvor stor tillit de har til sentrale samfunnsinstitusjoner, hvor mye de bruker ulike medier, vilkår for deltakelse i samfunnet, og ulike former for slik deltakelse. Vi har også undersøkt om innvandrere flest har en negativ oppfatning knyttet til hvordan mediene dekker innvandrings- og integreringsspørsmål. Onsdag 16.01 presenterer vi de viktigste funnene fra denne undersøkelsen på et seminar på Håndverkeren i Oslo. For deltakelse på seminaret se her (http://www.hf.uio.no/imk/forskning/prosjekter/mediation-ofmigration/arrangementer/seminarer/mediebruk-og-oppfatninger-omoffenlighet-blant-inn.html) I punktene under går vi gjennom de viktigste funnene fra undersøkelsen når det gjelder tillit, deltakelse, mediebruk, og hvorvidt det er noe som tyder på at man opplever mediedekningen av innvandring og integrering som stigmatiserende. Tillit: Innvandrere har høy tillit til norske institusjoner Innvandrerne i utvalget har jevnt over høy tillit til de fleste norske institusjoner. Dette gjelder også når vi sammenligner med totalbefolkningen. Faktisk har innvandrerne noe høyere tillit både til politi, forvaltning, regjering og partier, enn det totalbefolkningen har. Innvandrere fra ulike deler av verden har omtrent like stor tillit til institusjonene Innvandrerne som er med i denne undersøkelsen har sin opprinnelse fra en rekke ulike regioner. En kan spørre seg om det betyr noe hvilken landbakgrunn folk har når det gjelder tillit. For de fleste av institusjonene betyr regionbakgrunn lite. Om folk innvandrer fra EU, Europa utenfor EU eller land i Asia eller Afrika betyr lite for deres tillit til institusjonene nevnt over. Innvandrere fra Asia/Afrika har høyere tillit til skolen Ett unntak er tillit til skolen, hvor innvandrere fra Europa utenfor EU og Asia/ Afrika, har vesentlig høyere tillit enn både de andre innvandrerne og totalbefolkningen. Et annet unntak er tillit til religiøse institusjoner, hvor det er de fra Asia/Afrika som har høyest tillit.
Innvandrerne og totalbefolking stoler like lite på Al Jazeera Innvandrerne stoler i mye større grad på NRK og TV2 enn en global nyhetsformidler som Al Jazeera. Tilliten til Al Jazeera er ganske lav, og er like lav i den øvrige befolkningen. De fra Asia/Afrika har noe høyere tillit til denne kanalen, men tilliten er likevel mye lavere enn for alle andre institusjoner, og heller mot en negativ vurdering. Deltakelse: Det er viktig å følge med Det er generelt sett svært viktig for både innvandrere og totalbefolkningen å følge med på nyheter om Norge og ellers. Det er ingen store forskjeller når det gjelder opprinnelsesregion, bortsett fra at innvandrere fra Asia/Afrika synes det er enda litt viktigere å følge med på nyheter om lokale og nasjonale forhold Aktiv deltakelse er lavere blant innvandrere Vi spurte også om hvor ofte folk hadde deltatt i en rekke politiske aktiviteter. Her har totalbefolkningen omtrent dobbelt så høy deltakelse som innvandrerbefolkningen. Innvandrerne fra Asia/Afrika ligner mest på totalbefolkningen, og har nesten like høy deltakelse som denne gruppen. Mediebruk: Internett er den nye portalen til hjemlandsinnhold. Tidligere sørget parabolantennen for tilgang til tv-kanaler fra hjemlandet. Nå har YouTube og andre nettsteder overtatt rollen som portal til hjemlandsinnhold. Over halvparten av alle innvandrere bruker YouTube daglig, mot en snau tredjedel i befolkningen generelt. Dekningen for YouTube er høyere enn for utenlandske tv-kanaler samlet. Innvandrerbefolkningen bruker norske medier. De største norske mediene er også de største mediene i innvandrerbefolkningen, men nivået er noe lavere og mediebruken er mer spredt mellom ulike kanaler. Åtte av ti er innom en av de største norske nyhetsmediene daglig. Mediebruken varierer avhengig av bakgrunn Innvandrere med bakgrunn fra Afrika og Asia brukere oftere norske medier enn innvandrere fra europeiske land, og de ser i minst grad på tv-kanaler fra hjemlandet. Medier som VG, Dagbladet, NRK og TV2 har gjennomgående høyere daglig dekning i denne gruppen. Stigmatiserende innvandringsdekning? Måten mediene dekker innvandring og integrering på får ofte kritikk. Vi lurte på om innvandrerne var spesielt kritiske til måten mediene dekker innvandring på. Hverken innvandrere eller totalbefolkningen oppfatter dekningen av innvandring og integrering som for skjev. Gruppen fra Asia/Afrika tenderer mot
en noe mer kritisk holdning enn de andre, men vurderer fortsatt ikke dekningen som verken spesielt positiv eller negativ. Spørsmål om undersøkelsen kan rettes til: Audun Beyer, post doc. ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, Tlf 22.85 04 79 (kontor) tlf. 40 22 36 26 (mobil), epost: audun.beyer@media.uio.no Audun Beyer kan også intervjues i forbindelse med seminaret på onsdag.
Viktig informasjon om undersøkelsen: Utvalget: Formål: Kartlegge mediebruk og samfunnsdeltakelse i innvandrerbefolkningen. Målgruppe: Innvandrerbefolkningen fra 11 opprinnelsesland Norge Tidsperiode (Feltarbeid): 14. juni 13. september 2012 Datainnsamlingsmetode: Utvalg: Utsendelser: Postal og CATI 901 int. Hovedutsendelse 6. juni 2012. Fortløpende ekstrautsendelser etter telefonoppfølging. Telefonoppfølging: 3. perioder: 14.-29. juni, 23. august 5. september og 12.-13. september 2012 Antall utsendte: 5000 Veiemetode: Det er vektet iht. SSB-tall per opprinnelsesland Viktige forbehold: Utvalget har en gjennomsnittlig høyere botid enn hva snittet er for innvandringsbefolkningen totalt. Svært mange har valgt å svare på norsk, selv om de største gruppene fikk tilbud om å svare på morsmål annet enn norsk. Dette betyr at vi har nådd en gruppe som er bedre integrert når det gjelder språk enn innvandrerbefolkningen totalt. Dette er grupper det historisk sett har vært svært vanskelig å få til å delta i spørreundersøkelser. Her er vår studie intet unntak, og svarprosenten varierer mye mellom de ulike innvandrergruppene. Alle tall er imidlertid vektet i forhold til den reelle befolkningssammensetningen. Definisjon på innvandrerbefolkningen: 1) Personer som er født i utlandet og som selv har innvandret til Norge (tidl. førstegenerasjon), og 2) personer som er født i Norge av to foreldre født i utlandet som har innvandret til Norge (tidl. andregenerasjon). Utvalget på 5000 personer er trukket fra det Sentrale folkeregisteret ved Evry.
Utvalget består av personer fra 11 opprinnelsesland, bestilt tilfeldig trukket og fordelt proporsjonalt på gruppe 1 og 2 innenfor hver gruppe Når det gjelder gruppe 2 er kun personer med foreldre fra samme opprinnelsesland inkludert (dvs. at personer som er barn av foreldre med ulike opprinnelsesland ikke er inkludert i utvalget, selv om ett eller begge foreldrenes opprinnelsesland inngår i de 11 aktuelle folkegruppene). Utvalget er trukket disproporsjonalt mtp. fordeling i den totale innvandrerbefolkningen (se grafikk side 5), for å sikre tilstrekkelig store respondentbaser per opprinnelsesland. Utvalget på 901 respondenter er vektet i etterkant, slik at hver befolkningsgruppe utgjør samme andel i utvalget som de gjør i virkeligheten (se befolkningstall side 6) Utvalget ble nummersatt via den automatiske løsningen til Match:IT (tidl. Lindorff Match), med en total treffprosent på 55 prosent. Treffprosenten varierte til dels mye fra land til land. Demografiske nøkkeltall: 901 gjennomførte intervju 49% menn 51% kvinner 38 år gjennomsnittsalder 54% norske statsborgere 43% er ikke norske statsborgere 9% ønsker ikke å oppgi dette 11 år gjennomsnittlig antall år bodd i Norge. 16% er født i Norge 42% bor i Oslo