Brannvernloven - brannl. LOV-1987-06-05 nr 0026 Opphevet - historisk versjon inkl endringer ved LOV-1993-06-11 nr 0085/0088 Tittel: Lov om brannvern m.v. Lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. med endringer sist ved lov av 11. juni 1993 nr. 85 og 88. Gjeldende uten tekstendringer frem til 01.januar 2001. 1
Kap. 1. Alminnelige bestemmelser. 1. Formål. Loven har til formål å sikre mennesker, dyr og materielle verdier mot brann, og å begrense skadevirkningene i branntilfeller samt i andre akutte ulykkessituasjoner. 2. Virkeområde. Loven gjelder for hele landet. Kongen kan gi særlige bestemmelser om lovens anvendelse for lufthavner, Forsvarets anlegg m.v. Loven gjelder ikke for Svalbard. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om lovens anvendelse i forbindelse med bistand til eller fra fremmed stat i brann- og andre ulykkessituasjoner, og om brannvesenets bistand i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. 3. Vedtekt. Når det i loven er anledning til å fastsette vedtekt for den enkelte kommune, fastsettes denne av kommunestyret. Endring i eller opphevelse av vedtekt skjer på samme måte. Når departementet finner det nødvendig, kan det pålegge en kommune å gi vedtekt eller å endre eller oppheve gjeldende vedtekt. Blir pålegget ikke etterkommet innen en fastsatt frist, kan departementet gi de vedtektsbestemmelser det finner påkrevd. 4. Forskrifter. Departementet gir forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i loven, herunder forskrifter om internkontrollsystemer. 2
Kap. 2. Sentral myndighet, brann- og feiervesen. 5. Sentral myndighet. Departementet ved Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern er den sentrale myndighet for forvaltningen av loven. Direktoratet har til oppgave å påse at loven og tilhørende forskrifter blir fulgt opp, herunder føre nødvendig tilsyn. Videre kan direktoratet utføre inspeksjoner på ethvert sted og gi pålegg innenfor rammen av loven. 6. Kommunestyrets oppgaver. Kommunestyret skal påse at kommunen har fastsatt brannordning etter 7 og skal videre utføre de gjøremål som loven fastsetter. Kommunestyret kan beslutte at en kommunal nemnd eller brannsjefen ivaretar kommunestyrets gjøremål etter denne lov. 7. Brannordning. Kommunens brannordning skal sikre at brannvesenet og feiervesenet er bemannet, organisert og utstyrt på en slik måte at de oppgaver som følger av loven til enhver tid kan gjennomføres i kommunen på en tilfredsstillende måte, og i samsvar med forskrifter fastsatt av departementet. Brannordningen skal inneholde all nødvendig dokumentasjon, og vedtas av kommunestyret. Den vedtatte brannordning skal forelegges Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern som kan gi pålegg om endringer som finnes påkrevd i ordningen. 8. Brannvesenets oppgaver og bemanning. Brannvesenet skal a.gjennomføre oppgaver av brannforebyggende og kontrollerende art, b.være innsatsstyrke i forbindelse med brannsituasjoner, c.bistå med innsats ved andre akutte ulykkessituasjoner, d.utføre andre oppgaver som legges til brannvesenet, e.etter anmodning, yde bistand i brann- og andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. Rekruttering av personell til brannvesenet bør fortrinnsvis skje ved tilsetting eller verving. Forøvrig kan brannsjefen for å sikre at brannvesenet til enhver tid har tilstrekkelig personell foreta utskriving til tjeneste som befal eller mannskap i brannvesenet. Enhver person som er bosatt i kommunen kan pålegges slik tjenesteplikt. Kommunen kan ved tilsetting av personell i brannvesenet kreve fremlagt vandelsattest (politiattest). 3
9. Feiervesenets oppgaver og organisasjon. Feiervesenet skal utføre feiing av røykpiper og andre røykkanaler, og for øvrig utføre andre oppgaver som legges til feiervesenet. Feiervesenet kan organiseres som en egen kommunal etat, eller ved at det inngår i brannvesenet eller annen kommunal etat, eller ved at kommunen inngår kontrakt med feiermester (feier). Ved tilsetting i feiervesenet gjelder 8 tredje ledd tilsvarende. 10. Brannsjef. Det skal i hver kommune være en brannsjef som leder brann- og feiervesenet. Brannsjefen skal påse at kommunens brannordning følges opp, og utføre de gjøremål som er pålagt stillingen. Brannsjefen har rett til å uttale seg i brannfaglige spørsmål, og uttalelsen skal følge saken til besluttende organ. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for kommune som ved avtale eller etter pålegg, jfr. 12, helt har overlatt både brannvesenets og feiervesenets oppgaver til en annen kommune. 11. Gjensidig bistand. Dersom forholdene tilsier det, skal brannvesenet i enhver kommune, etter anmodning så langt som mulig under hensyn til egen beredskap, yte hjelp i branntilfeller og i andre akutte ulykkessituasjoner i andre kommuner. Beslutning om anmodning om bistand tas av brannsjefen i den kommune som har bistandsbehovet, eller den som til enhver tid har den øverste kommando over brannvesenet på skadestedet. Den øverste kommando på skadestedet føres av brannsjefen i den kommune hvor skadestedet er. Møter et yrkesbrannvesen, fører lederen for dette den øverste kommando hvis ikke den kommune hvor skadestedet er har yrkesbrannvesen. Denne kommandoføringen gjelder ikke dersom annerledes er fastsatt i lovgivning eller avtales mellom kommunene. 12. Avtale/pålegg om samarbeid. Det kan treffes avtale om at oppgavene etter 8 i en kommune helt eller delvis overtas av annet brannvesen, og/eller oppgavene etter 9 av annet feiervesen. Slik avtale må vedtas av kommunestyret etter forslag fra brannsjefen, og må godkjennes av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. To eller flere kommuner kan dessuten avtale å ha felles kommunal nemnd eller brannsjef, jfr. 6, 2. ledd. Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner, herunder treffe vedtak om interkommunale ordninger, for gjennomføring av bestemmelser som er gitt i eller i medhold av 8 og/eller 9. Departementet kan også gi pålegg om felles kommunal nemnd eller brannsjef, jfr. annet ledd i denne paragraf. 4
Kap. 3. Plikter i brannvernsammenheng og i akutte ulykkessituasjoner. 13. Alminnelig aktsomhet m.m. Enhver plikter å vise forsiktighet for å forebygge fare for brann og å behandle ild og brannfarlige ting slik at brann ikke lett kan oppstå, samt i branntilfelle å foreta det som er mulig for å begrense skadevirkningene. 14. Andre forebyggende plikter. Eier eller bruker av bygninger, områder m.v. plikter ved internkontroll å sørge for at disse er sikret mot brann i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven eller annen lovgivning, og for øvrig innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå. Det skal også utøves internkontroll etter nærmere regler fastsatt av departementet. Påbudt rednings-, slokkings- og varslingsmateriell, samt ildsteder, røykpiper m.v. skal holdes i forsvarlig stand, og det skal påses at trapper, korridorer og andre redningsveier er farbare. Enhver plikter å gi den som utfører gjøremål etter loven de opplysninger som vedkommende forlanger for utførelsen av slike gjøremål, samt for samme formål å gi vedkommende adgang til bygning, leilighet eller andre rom og lokaler, anlegg, opplag o.l. 15. Varslingsplikt. Enhver som oppdager eller får vite at brann er brutt ut eller truer med å bryte ut, plikter straks å underrette de som er utsatt for fare og varsle stedets brannvesen med mindre vedkommende straks kan slokke ilden eller avverge faren. 16. Bistandsplikt. I branntilfelle plikter enhver som oppholder seg på eller i nærheten av brannstedet, etter beste evne å forsøke å slokke ilden eller avverge faren. For øvrig skal enhver på forlangende av brannsjefen delta i rednings- og slokkingsarbeidet. Etter brann plikter eier eller bruker av brannlidt eiendom på forlangende av brannsjefen, sørge for opprydding, vakthold og andre nødvendige sikringstiltak. Departementet kan gi bestemmelser om plikt for offentlige myndigheter eller beredskapsinstitusjoner til å yte bistand i branntilfelle eller når brann truer. 17. Andre plikter ved brann. I branntilfelle plikter enhver å gi brannvesenet adgang til eiendom, bygning m.v., til å nytte forekomster av vann og til å bruke telefon og andre hjelpemidler. 5
Eier eller bruker av brannvernmateriell, transportmidler eller annet utstyr, plikter i branntilfelle å stille dette og disponibelt personell til rådighet når brannsjefen forlanger det. Eier eller bruker av branntruet bygning plikter å føre omhyggelig tilsyn med denne, for å hindre antennelse og varsle brannvesenet dersom faren for antennelse er åpenbar. 18. Inngrep i privates rettigheter. Eier eller bruker av bygning, gjerder, skog og annet må finne seg i at det foretas inngrep i slike materielle verdier, når brannsjefen finner dette nødvendig for å begrense eller slokke brann. 19. Ordensmyndighet og avsperring på brannstedet. I branntilfelle skal brannsjefen sørge for at politiet snarest mulig blir varslet. Inntil politiet er kommet til stede, har brannsjefen ordensmyndighet. Brannstedet og området rundt dette skal avsperres i den utstrekning det anses nødvendig. Uvedkommende nektes adgang innenfor sperringen. 20. Andre akutte ulykkessituasjoner. Ved andre akutte ulykkessituasjoner hvor brannvesenet yter innsats har brannsjefen skadestedsledelsen inntil denne eventuelt overtas av annen ansvarlig leder i henhold til annen lovgivning. Sålenge skadestedsledelsen tilligger brannsjefen, plikter enhver person å yte den bistand og akseptere de inngrep i private rettigheter som brannsjefen finner nødvendig for å redde liv og begrense skader. 21. Myndighet på brannsjefens vegne. Bestemmelsene om brannsjefens myndighet etter dette kapittel gjelder tilsvarende for den som på hans vegne fører kommandoen over slokkings-/redningsarbeidet på skadestedet. 6
Kap. 4. Brannsyn og sikringstiltak. 22. Fortegnelse over spesielle bygninger, områder m.v. Kommunestyret skal føre fortegnelse over: a.bygninger til opphold for et større antall mennesker hvor brann kan medføre mer enn alminnelig fare for tap av menneskeliv, b.bygninger, anlegg, opplag o.l. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser, c.større industrielle bedrifter, d.bygninger som har kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi, e.områder som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker, og hvor brann lett kan få store konsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasser for møtevirksomhet o.l. 23. Brannsyn i spesielle bygninger, områder m.v. Brannsjefen eller kvalifisert personell uttatt av brannsjefen skal utføre brannteknisk inspeksjon (brannsyn) av bygninger, områder m.v. som er nevnt i 22, for å påse at disse er sikret mot brann etter gjeldende bestemmelser, og for å føre tilsyn med forhold som har betydning for brannsikkerheten og for redning og slokking i branntilfelle. Den som utfører brannsyn skal gjøre eier eller bruker oppmerksom på feil eller mangler som finnes, og skal gi den rettledning som trengs for å finne den beste måte å rette disse på. Brannsjefen kan gi skriftlig pålegg om rettelse innen en fastsatt frist. Etterkommes ikke pålegg innen den fastsatte frist, kan kommunestyret helt eller delvis forby bruken av vedkommende bygning, område m.v. 24. Brannsyn i andre bygninger, områder m.v. Gjennom vedtekt kan det fastsettes at det i kommunen skal utføres brannsyn i andre bygninger, områder m.v. enn de som er nevnt i 22. I enkelttilfeller kan dette fastsettes av brannsjefen. 23 annet ledd kommer tilsvarende til anvendelse. 25. Sikringstiltak for enhver bygning, område m.v. Kommunestyret kan for enhver bygning, grupper av bygninger, områder m.v. i det enkelte tilfelle fastsette sikringstiltak som finnes påkrevd til vern mot brann, og kan gi pålegg om utførelse av disse tiltak innen en fastsatt frist. 23 annet ledd siste punktum gjelder tilsvarende. 7
26. Sikringstiltak ved arrangementer o.l. Forestillinger, utstillinger, større møter og andre tilstelninger i forsamlingslokaler, telt o.l. skal i god tid meldes til brannsjefen av eieren eller bestyreren av vedkommende lokale. Brannsjefen kan kreve de opplysninger som trengs for vurdering av brannfaren, og fastsetter hvilke brannsikringstiltak som skal gjennomføres, herunder fastsette det maksimale antall personer som kan oppholde seg i lokalet. Brannsjefen kan frita for meldeplikten når det gjelder permanente forsamlingslokaler som er i stadig bruk. 8
Kap. 5. Godkjenning og økonomiske bestemmelser. 27. Godkjenning og omsetning av utstyr m.v. De typer redning-, slokkings- og varslingsutstyr, samt verneutstyr og utstyr for innredning o.a. som departementet bestemmer, kan bare selges dersom de er godkjent av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Det kan settes vilkår for slik godkjenning, herunder om forbud mot eller påbud om bruk av slikt utstyr i visse arter bygninger og rom. Gitt godkjenning kan tilbakekalles. Utstyr nevnt i første ledd som er produsert og kontrollert i overensstemmelse med regelverk som Norge gjennom internasjonal avtale er forpliktet til å følge, anses godkjent i henhold til loven. Dette begrenser ikke adgangen til å fastsette forbud mot eller påbud om bruk av slikt utstyr i visse arter bygninger og rom. 28. Avgifter. Departementet kan fastsette at for godkjenning som nevnt i 27, skal den som får godkjenning svare en årlig avgift eller engangsavgift. Krav på betaling etter dette ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. Kommunen kan innføre feieavgift til dekning av lovbestemt feiing. Avgiften fastsettes av kommunestyret. Krav på feieavgift er sikret ved lovbestemt pant etter 6 1 i lov av 8. februar 1980 om pant, og er ellers tvangsgrunnlag for utlegg. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av feieavgift gjelder de regler som er gitt i eller i medhold av lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 26 og 27 tilsvarende. For frivillig feiing kan kommunestyret fastsette betaling. Avgift etter paragrafen her kan innkreves av kommunekassereren etter reglene for innkreving av skatt. 29. Erstatning for skade på utstyr, eiendom m.v. I den utstrekning erstatning ikke betales av andre, skal kommunen erstatte skade på materielle verdier i forbindelse med plikttjeneste, rekvirert innsats eller inngrep etter loven. Dersom partene ikke blir enige om erstatningsplikten eller erstatningens størrelse, avgjøres saken ved rettslig skjønn etter skjønnsloven. I lensmannsdistrikt kan skjønnet styres av lensmannen dersom partene er enige om det. 30. Kompensasjon for deltaking i brannslokking m.v. I den utstrekning kommunestyret bestemmer det og kompensasjon ikke betales av andre, yter kommunen kompensasjon til personer som utfører plikttjeneste etter utskriving eller pålegg fra brannsjef. Kommunen skal yte kompensasjon for eventuell tapt arbeidsfortjeneste til det personell 9
som er stilt til rådighet til betjening av rekvirert brannvernmateriell m.v., eventuelt yte arbeidsgiveren avsavnsgodtgjøring for personellet. Det samme gjelder i forhold til næringsdrivende/privat rednings-/innsatsorganisasjon eller institusjon som måtte ha ytt bistand etter anmodning eller rekvisisjon av brannsjef. For hjelp som en kommunes brannvesen yter en annen kommune i henhold til 11, skal den brannlidte kommune yte kompensasjon. 31. Den brannlidte eiendom. Eier av den brannlidte eiendom, hans husstand og andre som har fast tilknytning til eiendommen og som har særlige interesser i rednings- og slokkingsarbeidet, kan ikke kreve erstatning etter 29 eller kompensasjon etter 30. 32. Utgiftsfordeling mellom kommuner. Dersom en brann omfatter områder i to eller flere kommuner, skal de utgifter som påløper dekkes av kommunene i fellesskap. Ved ethvert økonomisk mellomværende mellom kommuner som har sin bakgrunn i forhold som reguleres av denne lov, gjelder at hvis utgiftsfordelingen ikke er fastsatt ved forhåndsavtale og enighet ikke oppnås, fastsettes fordelingen av fylkesmannen. Ligger kommunene i forskjellige fylker og fylkesmennene ikke blir enige, fastsettes utgiftsfordelingen av departementet. 33. Andre akutte ulykkessituasjoner. Bestemmelsene foran i 29 32 [ 29, 30, 31, 32] gjelder tilsvarende i andre akutte ulykkessituasjoner enn brann. 10
Kap. 6. Andre bestemmelser. 34. Dispensasjon. Departementet kan, når særlige grunner foreligger, dispensere fra reglene i loven eller i forskrift. På samme vilkår kan kommunestyret dispensere fra fastsatt vedtekt. 35. Klage. Klageinstans for vedtak etter loven med forskrifter og vedtekter er: 1.Kommunestyret for så vidt avgjørelsen er truffet av brannvesenet eller feiervesenets tjenestemenn. 2.Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for så vidt avgjørelsen er truffet av kommunestyret eller fylkesmannen. Dersom kommunestyret har delegert sin myndighet til en kommunal nemnd, eller brannsjefen, er direktoratet klageinstans for vedkommende vedtak. 3.Departementet for så vidt avgjørelsen er truffet av direktoratet. Reglene om klage i forvaltningsloven gjelder tilsvarende for avgjørelser som retter seg mot en eller flere bestemte kommuner. 36. Straffeansvar Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven her eller forskrifter, vedtekter eller enkeltavgjørelser fastsatt i medhold av loven, eller som medvirker til dette, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder. 37. Forelegg. Dersom eier eller bruker av bygning, områder m.v. ikke retter seg etter pålegg eller forbud som i eller i medhold av loven er gitt eller opprettholdt til vern mot brann i vedkommende bygning, område m.v., kan den myndighet som har truffet avgjørelsen utferdige forelegg mot eieren eller brukeren med pålegg om at bestemmelsene skal etterkommes innen en frist som settes i forelegget. Myndigheten til å utferdige forelegg gjelder likevel ikke personell i brann- og feiervesenet. Forelegget skal om mulig forkynnes for eieren eller brukeren personlig. Den som forelegget er rettet mot, kan reise søksmål for å få forelegget prøvet. Søksmål reises mot staten hvis forelegget er utferdiget av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, og mot kommunen hvis forelegget er utferdiget av brannsjefen. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene foran i annet ledd annet, tredje og fjerde punktum. 11
Før forelegg blir utferdiget, skal den som forelegget rettes mot, få anledning til å uttale seg. Bestemmelsene i 35 om klage gjelder ikke når forelegg er utferdiget. 38. Tvangsfullbyrdelse. Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan den myndighet som har gitt pålegget, selv besørge de nødvendige tiltak utført på eierens eller brukerens kostnad. Myndighet til å la slike tiltak utføre gjelder likevel ikke personell i brannvesenet og feiervesenet. Om fremgangsmåten ved tvangsfullbyrdelse gjennom namsmyndighetene gjelder tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Brannmyndighetens pålegg er tvangsgrunnlag uten at dom eller forelegg kreves, dersom pålegget ikke er etterkommet innen en fast frist og gjelder forhold som åpenbart kan føre til brannfare. 39. Tvangsmulkt. Når pålegg er gitt i eller i medhold av loven, kan den myndighet som har gitt pålegget fastsette en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av en frist som er satt for gjennomføring av pålegget inntil dette er oppfylt. Varsel om tvangsmulkt meddeles ved rekommandert brev eller annen like betryggende måte. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Kongen kan frafalle ilagt tvangsmulkt når det finnes rimelig. 40. Overgangsbestemmelser. Forskrifter, vedtekter og andre bestemmelser gitt i medhold av lov av 29. mai 1970 om brannvern m.v. gjelder inntil videre i den utstrekning de ikke strider mot loven her eller bestemmelser gitt i medhold av den. 41. Ikrafttredelse. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 42. Oppheving av/endring i andre lover m.v. Når loven trer i kraft, oppheves eller endres følgende lover og bestemmelser: 12