Utvalgte lover og forskrifter Med kommentarer

Utvalgte lover og forskrifter Med kommentarer 1. Jernbaneloven 10. Kravforskriften 2. Fordelingsforskriften 11. Førerforskriften 3. Jernbaneforskriften 12. Helsekravforskriften 4. Tillatelsesforskriften 13. Opplæringsforskriften 5. Samtrafikkforskriften 14. Jernbaneundersøkelsesloven 6. Sikkerhetsstyringsforskriften 15. Varslings- og 7. Jernbaneinfrastrukturforskriften rapporteringsforskriften 16. Jernbaneundersøkelsesforskriften 8. Kjøretøyforskriften 9. Felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger Utgave 2/2013

Komplett oversikt og oppdaterte versjoner av lover, forskrifter, kommentarer og veiledninger finnes på SJT sine nettsider: www.sjt.no/lover-og-forskrifter. Dette heftet er utgitt av Norsk Aero AS på oppdrag fra Statens jernbanetilsyn. Ansvar for innholdet påhviler Statens jernbanetilsyn. Redaksjonen avsluttet 23. september 2013. Neste utgivelse 3. kvartal 2014. Dokumentet kan bestilles fra: Norsk Aero AS Postboks 826, Sentrum 0104 OSLO E-post: post@norskaero.no Tlf. 23 10 29 19 Dokumentet koster kr 260,- pr eksemplar fritt tilsendt. Det kan tegnes abonnement for dokumentet som da automatisk vil bli tilsendt ved ny utgave. Ta kontakt med Norsk Aero AS i henhold til kontaktopplysningene ovenfor.

LOV 1993-06-11 NR 100: LOV OM ANLEGG OG DRIFT AV JERNBANE, HERUNDER SPORVEI, TUNNELBANE OG FORSTADS- BANE M.M. (JERNBANELOVEN). 1 Jf. lover 10 juni 1977 nr. 73 og 21 juni 2002 nr. 43. Jf. tidligere lover 12 aug 1848, 7 sep 1854, 6 juni 1884 nr. 3, 23 apr 1898 og 8 juni 1907 nr. 7. KAPITTEL I. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1. (Lovens virkeområde) Loven gjelder anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel. Loven gjelder også faste og løse innretninger og all aktivitet knyttet til jernbane. 2. (Unntak for visse jernbaner) Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak helt eller delvis unnta fra loven jernbane: a) som i hovedsak har et annet formål enn transport, b) som ikke vil utgjøre en vesentlig trafikksikkerhetsrisiko, eller c) hvor staten har mer enn 50 pst. av eierinteressene og lovens hensyn kan ivaretas på annen måte. 3. (Definisjoner) I denne lov menes med: a) kjørevei: sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg, strømforsyningsanlegg og kommunikasjonsanlegg; b) trafikkstyring: togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerheten for togfremføringen; c) trafikkvirksomhet: person- og godstransport på kjøreveien; d) jernbanevirksomhet: drift av kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet. Departementet kan gi utfyllende bestemmelser om hva som menes med kjørevei, trafikkstyring og trafikkvirksomhet. KAPITTEL IA. FØRER OG ANNET PERSONELL VED JERNBANE MV. 3a. (Alkoholpåvirkning mv.) Ingen må føre eller forsøke å føre rullende materiell 1. med en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,2 promille, eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, 2. med en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,1 milligram per liter luft, JERNBANELOVEN 3

3. under påvirkning av et annet berusende eller bedøvende middel enn alkohol, eller 4. når sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak gjør han eller hun uskikket til å utføre tjenesten på betryggende måte. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane. Den som forbudet i første ledd gjelder for, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timer etter at tjenesten er avsluttet, når vedkommende forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av utførelsen av tjenesten. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvem som omfattes av denne bestemmelsen. 3b. (Pliktmessig avhold mv.) Den som fører rullende materiell, må i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Tjenestetiden omfatter tidsrommet fra vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet avsluttes. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane. Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvem som omfattes av denne bestemmelsen. 3c. (Alkotest, utåndningsprøve, blodprøve) Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) av en person 1. som det er grunn til å tro har overtrådt bestemmelsene i 3 a og 3 b, 2. som med eller uten egen skyld er innblandet i en jernbaneulykke eller jernbanehendelse, eller 3. når det blir krevd som ledd i kontroll av jernbanedriften. Dersom resultatet av alkoholtesten eller andre forhold gir grunn til å tro at bestemmelsene i 3 a eller 3 b er overtrådt, kan politiet fremstille personen for utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted for den som nekter å medvirke til alkotest. Utåndingsprøve tas av politiet. Blodprøve kan tas av lege, sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det. Departementet kan gi nærmere forskrifter om undersøkelser som nevnt i paragrafen her. 4 JERNBANELOVEN

3d. (Krav til personell med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane samt behandling av opplysninger mv.) Fører av rullende materiell og annet personell som skal utføre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane må oppfylle de vilkår som tilsynsmyndigheten fastsetter om kvalifikasjoner, alder, helse, fysisk og psykisk skikkethet, vandel, edruskap, utdanning, opplæring og trening m.m. Tilsynsmyndigheten kan kreve at personell nevnt i første punktum skal ha sertifisering som viser at de oppfyller vilkårene. Sertifiseringen kan bestå av en offentlig godkjenning og en intern godkjenning gitt av den som driver jernbanevirksomhet. 1 Tilsynsmyndigheten kan behandle opplysninger om forhold nevnt i første ledd samt gi nærmere forskrifter om behandlingen av personopplysninger knyttet til sertifisering av personell. Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere forskrifter om hvilke personellgrupper som skal omfattes av første ledd, og om utstedelse, fornyelse og tilbakekall mv. av intern godkjenning gitt av den som driver jernbanevirksomhet. 3e. (Krav til leger og psykologer mv.) Tilsynsmyndigheten kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om godkjenning av leger og psykologer som skal vurdere om personell nevnt i 3 d første ledd, oppfyller de kravene til helse, fysisk og psykisk skikkethet som er gitt med hjemmel i 3 d. Personer med godkjenning etter første ledd plikter uavhengig av annen lovpålagt taushetsplikt å rapportere til tilsynsmyndigheten om forhold som er av betydning for å oppnå eller inneha godkjenning etter 3 d. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten og som i slike tilfeller mottar eller behandler opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, er underlagt tilsvarende strenge taushetsplikt. 3f. (Opplæring mv.) Tilsynsmyndigheten kan i forskrift stille nærmere krav til personer og virksomheter som driver opplæring, eksaminering og evaluering mv. av personell som er omfattet av 3 d. 3g. (Tilbakekall av offentlig godkjenning mv.) Tilsynsmyndigheten kan tilbakekalle den offentlige godkjenningen etter 3 d første ledd for bestemt tid, inntil videre eller for resten av gyldighetstiden, dersom innehaveren i eller utenfor tjeneste gjør seg skyldig i forseelse av betydning for tjenesten eller om han ellers ikke oppfyller vilkårene for den offentlige godkjenningen. Den offentlige godkjenningen skal tilbakekalles for minst ett år dersom innehaveren blir ilagt straff for overtredelse av forbudet i 3 a eller 3 b. Dersom innehaveren i de siste 5 år er ilagt straff for en av de nevnte overtredelser, skal den offentlige godkjenningen tilbakekalles for alltid. Når tilsynsmyndigheten finner grunn til å anta at det foreligger et forhold som kan begrunne tilbakekall, kan JERNBANELOVEN 5

den straks sette den offentlige godkjenningen ut av kraft inntil spørsmålet om tilbakekall er avgjort. Er det innledet politietterforskning mot innehaveren, har politiet tilsvarende adgang til å sette den offentlige godkjenningen ut av kraft, men ikke for lenger tid enn 3 uker uten samtykke fra tilsynsmyndigheten. Tilsynsmyndigheten kan fastsette nærmere bestemmelser om tilbakekall av den offentlige godkjenningen etter paragrafen her, samt i enkeltvedtak sette ned tilbakekallstiden under minstetiden fastsatt i annet ledd, når det foreligger særdeles formildende omstendigheter og tilbakekall for så lang tid som fastsatt vil virke urimelig hardt. Når den offentlige godkjenningen er tilbakekalt eller satt ut av kraft, skal dokumentet innleveres til tilsynsmyndigheten. KAPITTEL II. GODKJENNINGSORDNINGER, TILLATELSER M.V. 4. (Anlegg og godkjenning av kjørevei) Departementet kan fastsette forskrifter om kjøreveiens tekniske utforming for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling. Planlegging og anlegg av kjørevei skal for øvrig skje etter plan- og bygningsloven. Kjøreveien skal være godkjent av departementet før den settes i drift. 5. (Godkjenning av rullende materiell m.v.) Rullende materiell skal være godkjent av departementet før det tas i bruk på kjøreveien, dersom ikke annet følger av internasjonale avtaler eller forskrifter fastsatt av departementet. 6. (Tillatelse til å drive jernbanevirksomhet) Den som vil drive kjørevei eller trafikkvirksomhet må ha tillatelse fra departementet. Til drift av kjøreveien ligger ansvaret for trafikkstyringen, hvis ikke departementet gir tillatelse til at ansvaret kan overføres til andre. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette vilkår for tillatelsen for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling samt miljø, herunder krav til: a) nødvendige faglige, personlige og økonomiske forutsetninger hos søkeren; b) kompetanse m.v. hos driftspersonellet; c) politiattest fra søkeren eller daglig leder av virksomheten og fra personell som har sikkerhetsansvar; d) garanti eller forsikring for erstatningsansvar som kan oppstå pga. virksomheten; e) regnskap, regnskapsettersyn, statistikk m.v., og til innsyn i slike dokumenter; f) sikkerhetsreglementer og internkontrollsystemer; g) støyskjerming og gjerdehold. 6 JERNBANELOVEN

7. (Særskilte krav til trafikkvirksomheten) Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak fastsette krav om transportvilkår og om tilleggsavgift ved manglende gyldig billett ved jernbanetransport. 1 Når fylkeskommunen gir tilskudd til lokal jernbane innen et fylke, fastsetter fylkeskommunen transportvilkår. Fylkeskommunens vedtak i saker om godkjenning av ruteplan, takster og tilskudd kan ikke påklages til departementet. 7a. (Tilbakeholdsrett) Reisende med transportmiddel som reguleres etter loven her, som i kontroll ikke kan framvise gyldig billett, og som ikke på stedet betaler slik tilleggsavgift som departementet har godkjent med hjemmel i 7 første ledd, kan holdes tilbake av transportselskapets kontrollører så lenge den reisende ikke gir tilstrekkelige opplysninger om navn, adresse og fødselsdato. Tilbakeholdsretten gjelder også mens de gitte opplysninger verifiseres. Retten til å holde tilbake personer etter første ledd gjelder bare når slik rett er godkjent av departementet som del av selskapets transportvilkår. Tilbakehold kan ikke foretas dersom det etter forholdene ville innebære et uforholdsmessig inngrep. Personer under 15 år bør ikke holdes tilbake. 7b. (Gjensidig reiseinformasjon og salg av billetter) Departementet kan gi pålegg om gjensidig reiseinformasjon og salg av billetter mellom to eller flere virksomheter som driver persontransport med jernbane. Departementet kan i forskriftgi nærmere bestemmelser om pålegg om gjensidig reiseinformasjon og salg av billetter. 7c. (Passasjerrettigheter) Kongen kan gi forskrift om gjennomføring og utfylling av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1371/2007 av 23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser med senere endringer, herunder om gebyr for etablering og drift av klageorgan etter denne. Departementet kan gi forskrift om etablering av et klageorgan for løsning av tvister mellom passasjerer og jernbanevirksomheter og bestemme at den som driver kjørevei, og den som driver trafikkvirksomhet i, til eller fra Norge, skal være omfattet av ordningen. Departementet kan også gi forskrifter om at andre tjenesteytere, som i anledning av transport har forpliktelser overfor passasjerene, skal være underlagt ordningen. Klageorganets avgjørelser skal ikke være rettslig bindende. Departementet kan gi forskrift om at klageordningen helt eller delvis skal finansieres gjennom gebyrer fra jernbanevirksomhetene, eventuelle andre tjenesteytere som er underlagt ordningen, og klagerne, samt om JERNBANELOVEN 7

innkreving av gebyrer fra dem som omfattes av ordningen. Departementet kan fastsette forskrift om klageorganets oppnevning, myndighetsområde, sammensetning, organisering, saksbehandling, finansiering, og om forholdet til voldgiftsklausuler, i samsvar med luftfartsloven 10-44 annet ledd nr. 1 til 3 og nr. 5 og 6. Reglene i luftfartsloven 10-45, 10-46 og 10-47 gjelder tilsvarende. 7d. (Offentlig persontransport med jernbane) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring og utfylling av EØS-avtalen vedlegg XIII punkt 4a (forordning (EF) nr. 1370/2007 om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) 1191/69 og 1107/70, med senere endringer). 8. (Trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet) Kongen kan bestemme at den som har tillatelse til å drive trafikkvirksomhet etter 6, kan få tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om omfanget, og vilkårene for slik tillatelse. KAPITTEL IIA. KONKURRANSE OM AVTALER OM PERSONTRANSPORT MED JERNBANE 8a. (Bestemmelser om konkurranse) Departementet gir forskrifter om tilretteleggelse for og gjennomføring av konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane, herunder utfylling av bestemmelsene i 8b til 8f. 8b. (Konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår) Konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane skal gjennomføres på like og ikke-diskriminerende vilkår. Departementet skal ved tilretteleggelse for og gjennomføring av konkurranse sørge for at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ivaretas. Departementet kan gi pålegg om at tilbyderfunksjonen hos virksomhet som deltar i konkurranse om avtaler om persontransport med jernbane, skal være en separat økonomisk enhet. 8c. (Tilgang til rullende materiell) Dersom det anses nødvendig for å oppnå konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår, kan departementet pålegge NSB AS å stille egnet rullende materiell til disposisjon for annen virksomhet som tildeles avtale om persontransport med jernbane. Før pålegg gis skal departementet søke å oppnå en frivillig løsning basert på avtale. 8 JERNBANELOVEN

Pålegget skal være tidsbegrenset, og skal senest opphøre samtidig med den avtale om utførelse av persontransport som er grunnlag for pålegget. 1 Det skal ytes vederlag til NSB AS for å stille materiell til disposisjon etter første ledd. Nærmere regler om beregning av vederlag fastsettes i forskrifter. Dersom det ikke oppnås enighet om vederlagets størrelse, fastsettes dette av departementet med endelig virkning. 8d. (Tilgang til verkstedinfrastruktur mv.) Dersom det anses nødvendig for å oppnå konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår, kan departementet pålegge eier av verkstedinfrastruktur mv. som er relevante for drift av persontransport med jernbane, å stille disse til disposisjon for virksomhet som tildeles avtale om persontransport med jernbane. Tilsvarende gjelder for andre aktører som disponerer over verkstedinfrastruktur mv. Bestemmelsene i 8c annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Det skal ytes vederlag til den som gis pålegg etter første ledd. Nærmere regler om beregning av vederlag fastsettes i forskrifter. 8e. (Tilgang til salgs- og distribusjonssystemer mv.) Dersom det anses nødvendig for å oppnå konkurranse på like og ikke-diskriminerende vilkår, kan departementet pålegge NSB AS å stille salgs- og distribusjonssystemer mv. til disposisjon for virksomhet som driver persontransport med jernbane. Bestemmelsene i 8c annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende for pålegg gitt i medhold av første ledd. Departementet kan pålegge virksomhet som driver persontransport med jernbane, å bruke salgs- og distribusjonssystemer som nevnt i første ledd. Bestemmelsene i 8c annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende for pålegg gitt i medhold av dette ledd. 8f. (Utlevering av informasjon) Departementet kan pålegge enhver virksomhet som driver persontransport med jernbane, å utlevere slik informasjon som anses nødvendig for tilrettelegging for, og gjennomføring av, konkurranser om persontransport samt planlegging og styring av jernbanesektoren. 8g. (Arbeidstakernes rettigheter ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane) Reglene i arbeidsmiljøloven 16-2 til 16-7 om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse gjelder tilsvarende ved konkurranse om avtale om persontransport med jernbane, dersom virksomheten etter konkurransen blir drevet med samme type transportmiddel som før. JERNBANELOVEN 9

Oppdragsgiveren skal informere de som vil delta i konkurransen, om hvor mange ansatte i den virksomheten som driver den transporten oppdraget gjelder, som blir berørt av konkurransen, og om deres ansiennitet, alder og lønns- og arbeidsvilkår. Fylkeskommunen kan i forbindelse med slik konkurranse kreve informasjonen nevnt i andre ledd, utlevert fra enhver virksomhet som driver persontransport med jernbane. Den som får tildelt avtale om persontransport med jernbane gjennom konkurranse, må forplikte seg til å sikre at de ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, får lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Tilsvarende plikt gjelder også for underleverandører. KAPITTEL III. ALLMENNHETENS PLIKTER M.V. 9. (Plikter for allmennheten og eiere av private planoverganger) Alle som oppholder seg på jernbanens område plikter å følge de sikkerhetsanvisninger som gjelder for stedet. Det er forbudt for publikum: a) å stige på og av tog som er i bevegelse; b) å oppholde seg på jernbanens område som ikke er beregnet for publikum; c) å benytte planovergang når tog kan ventes. Eier av privat grind eller annen lukkeinnretning er ansvarlig for at denne holdes lukket når kryssing ikke finner sted. 10. (Tilgrensende eiendommer) Det er forbudt uten etter avtale med kjøreveiens eier å oppføre bygning eller annen installasjon, foreta utgraving eller oppfylling innen 30 meter regnet fra nærmeste spors midtlinje, dersom ikke annet følger av reguleringsplan. Dette gjelder ikke når sporanlegget er en del av offentlig eller privat vei. Kjøreveiens eier kan pålegge eier av naboeiendom, eller rettighetshaver til slik eiendom, å fjerne trær og annen vegetasjon innenfor 30-meters grensen som nevnt i første ledd når hensynet til togfremføringen eller omgivelsenes sikkerhet tilsier det. Etterkommes ikke pålegget, kan kjøreveiens eier selv besørge vegetasjonen fjernet. Eier eller rettighetshaver har krav på vederlag etter skjønn for skade og ulempe som følger av tiltak som nevnt i annet ledd, samt for eventuelle utgifter forbundet med dette. Dersom det i tide er gitt skriftlig beskjed om at planting innenfor 30-meters grensen ikke skal skje, har eier eller rettighetshaver ikke krav på vederlag. 10 JERNBANELOVEN

KAPITTEL IV. ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER 1 11. (Tilsyn) Departementet eller den myndighet som departementet bestemmer, fører tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven overholdes. Enhver plikter etter pålegg fra tilsynsmyndigheten å gi de opplysninger den krever for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten tilgang til anlegg, utstyr, annet materiell, dokumenter mv. Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om korrigerende tiltak. Tilsynsmyndigheten kan påby stans av driften helt eller delvis når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Om nødvendig kan den kreve politiets hjelp til å gjennomføre påbudet. Departementet kan videre tilbakekalle tillatelse gitt i medhold av loven ved brudd på vilkår eller krav som er satt for virksomheten. 11a. (Tilsyn og kontroll med konkurransevilkår) Departementet fører tilsyn med og kontrollerer at kravene fastsatt i eller i medhold av 7b og 8b til 8f i denne lov er oppfylt, herunder tilsyn med avtaler mellom virksomhet som tildeles avtale om persontransport med jernbane og det offentlige, samt mellom slike virksomheter. Departementet kan gi forskrifter om tilsyn og kontroll, herunder om plikt til å medvirke til kontroll og om sanksjoner for manglende oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av denne lov. 12. (Tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter m.v.) Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som bringer i omsetning et delsystem eller en samtrafikkomponent, å begrense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle delsystemet eller samtrafikkomponenten fra markedet, dersom det foreligger risiko for at delsystemet eller samtrafikkomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene. Enhver plikter å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den krever for å få utført sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til lokaler og utstyr knyttet til delsystem eller samtrafikkomponent. Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilsyn med omsetning av delsystemer og samtrafikkomponenter. 13. (Tvangsmulkt) I pålegg fra tilsynsmyndigheten kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, og frem til pålegget er oppfylt. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre. JERNBANELOVEN 11

Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt samt om frafallelse av ilagt mulkt. 14. (Gebyr) Departementet kan gi forskrift om gebyr for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. Departementet kan likeledes fastsette gebyr for behandling av søknad om tillatelse etter loven. Skyldig gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. 15. (Delegasjon av myndighet) Departementet kan delegere sin myndighet etter loven til offentlig eller privat institusjon. 16. (EØS-regler) Kongen kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen på jernbanens område. Norske myndigheter og norske jernbaneforetak kan uten hinder av taushetsplikt gi EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statenes faste komité alle opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av EØS-avtalen. Jernbaneforetak som driver internasjonal godstransport, kan uten hinder av taushetsplikt pålegges å gi opplysninger til andre jernbaneforetak som deltar i den samme trafikk, i det omfang som følger av EØS-avtalen. KAPITTEL V. UNDERSØKELSE AV JERNBANEULYKKER Kapitlet med 17 til 21 opphevd ved lov 3 juni 2005 nr. 34 (jernbaneundersøkelsesloven). Se dens 30 for overgangsordning. KAPITTEL VI. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 22. (Straff) Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelse eller vilkår som er gitt i eller med hjemmel i loven, eller som medvirker til slik overtredelse, straffes med bøter dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse. Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer forbudet i 3 a eller 3 b, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Overtredelse er forseelse. 12 JERNBANELOVEN

23. (Ikrafttredelse m.v.) (1) Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1 (2) Fra samme tid oppheves følgende lover og bestemmelser: 1 24. (Overgangsordninger) Departementet kan fastsette overgangsordninger for tidligere gitte konsesjoner. JERNBANELOVEN 13

FOR 2003-02-05 NR 135: FORSKRIFT OM FORDELING AV JERNBANEINFRASTRUKTURKAPASITET OG INNKREVING AV AVGIFTER FOR BRUK AV DET NASJONALE JERNBANENETTET (FORDELINGSFORSKRIFTEN) 2 Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 5. februar 2003 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 6, 8, 15 og 16, jf. kgl.res. av 22. november 1996 nr. 1076 og kgl.res. av 4. april 1997 nr. 275. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37 (direktiv 91/440/EØF endret ved direktiv 2001/12/EF, direktiv 2004/51/EF og direktiv 2007/58/EF) og nr. 41b (direktiv 2001/14/EF endret ved vedtak 2002/844/ EF og direktiv 2004/49/EF). KAPITTEL 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1-1. Virkeområde Forskriften gjelder infrastrukturforvaltere på det nasjonale jernbanenettet og den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet. 1-2. Definisjoner I forskriften her menes med: a) fordeling: en infrastrukturforvalters tildeling av jernbaneinfrastrukturkapasitet, b) infrastrukturforvalter: ethvert organ eller foretak som er ansvarlig særlig for å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen. Dette kan også omfatte forvaltning av systemene for styring av trafikken på infrastrukturen, c) infrastrukturkapasitet: muligheten for å planlegge ruteleier det søkes om, på en bestemt del av infrastrukturen i en viss periode, d) jernbaneforetak: ethvert offentlig eller privat foretak med lisens hvis hovedvirksomhet er trans port av gods og/eller passasjerer med jernbane, der foretaket forplikter seg til å sørge for trekkraften, herunder foretak som bare sørger for trekkraften, e) jernbaneinfrastruktur: alle punktene oppført i vedlegg I del A til forordning (EØF) nr. 2598/70 av 18. desember 1970 om fastsettelse av innholdet av de ulike poster i regnskapsskjemaene i vedlegg I til forordning (EØF) nr. 1108/70 (med endringer) unntatt siste strekpunkt som bare for formålet med forskriften her skal lyde: «Bygninger som benyttes til betjening av infrastrukturen», f) jernbanenett: hele jernbaneinfrastrukturen som eies av og/eller forvaltes av en infrastrukturforvalter, g) kapasitetsforbedringsplan: et tiltak eller en rekke tiltak med en tidsplan for gjennomføringen som tar sikte på å avhjelpe kapasitetsbegrensningene som fører til at en del av infrastrukturen blir erklært som «overbelastet infrastruktur», h) nettveiledning: en detaljert oversikt over alminnelige regler, tidsfrister, framgangsmåter og kriterier for avgifts- og kapasitetsfordelingsordningene. Den skal også inneholde annen informasjon som kreves FORDELINGSFORSKRIFTEN 15

for å kunne søke om infrastrukturkapasitet, i) overbelastet infrastruktur: en del av en infrastruktur der etterspørselen etter infrastrukturkapasitet ikke kan dekkes fullstendig i visse perioder, selv ikke etter en samordning av de ulike søknadene om kapasitet, j) rammeavtale: en rettslig bindende generell avtale inngått på offentlig- eller privatrettslig grunnlag som fastsetter rettighetene og pliktene til en søker og infrastrukturforvalteren eller fordelingsorganet med hensyn til den infrastrukturkapasitet som skal fordeles, og de avgifter som skal innkreves i et tidsrom som er lengre enn en ruteplanperiode, k) ruteleie: den infrastrukturkapasitet som er nødvendig for å kjøre et tog mellom to steder innenfor et gitt tidsrom, l) ruteplan: de data som fastlegger alle planlagte bevegelser av tog og rullende materiell i den relevante infrastrukturen, i tidsperioden da ruteplanen er gyldig, m) samordning: framgangsmåte der infrastrukturforvalteren og søkerne forsøker å finne en løsning på situasjoner der det finnes innbyrdes motstridende søknader om infrastrukturkapasitet, n) søker: et jernbaneforetak med lisens og/eller en internasjonal sammenslutning av jernbaneforetak med lisens. KAPITTEL 2. NETTVEILEDNING 2-1. Krav om nettveiledning Infrastrukturforvalteren skal, etter samråd med de berørte parter, utarbeide en nettveiledning som skal offentliggjøres minst fire måneder innen tidsfristen for søknader om infrastrukturkapasitet. Nettveiledningen skal ajourføres og endres ved behov og skal kunne anskaffes mot betaling av en avgift som ikke overstiger utgivelseskostnadene. Den som driver sidespor, havnespor, terminalspor o.l. som er tilknyttet det nasjonale jernbanenettet og som stilles til rådighet for den som har tilgang til det nasjonale jernbanenettet, plikter å gi infrastrukturforvalteren på det nasjonale jernbanenettet de opplysninger denne trenger for å kunne utgi informasjon om tilgang til den aktuelle kjøreveien og informasjon om tilhørende tjenester. 2-2. Innhold i nettveiledningen Nettveiledningen skal inneholde: 1. Opplysninger om hvilken type infrastruktur som står til rådighet for den som vil drive trafikkvirksomhet på det aktuelle jernbanenettet og vilkårene for å få adgang til infrastrukturen. Nettveiledningen skal også inneholde opplysninger om infrastruktur som er tilknyttet det aktuelle jernbanenettet og som stilles til rådighet for den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet. 2. Opplysninger om avgiftsprinsipper og takster. Nettveiledningen skal inneholde hensiktsmessige opplysninger om avgiftsordningen og tilstrekkelig informasjon om avgiftene på tjenestene nevnt i 16 FORDELINGSFORSKRIFTEN

vedlegg I som ytes av bare en enkelt leverandør. Den skal beskrive i detalj de metoder, regler og eventuelt skalaer som brukes ved avgiftsfastsettelsen. Nettveiledningen skal inneholde opplysninger om allerede vedtatte eller planlagte avgiftsendringer. 3. Opplysninger om prinsipper og kriterier for kapasitetsfordeling. I nettveiledningen skal det redegjøres for de generelle kapasitetskjennetegn ved infrastrukturen som er tilgjengelig for den som vil drive trafikkvirksomhet på det aktuelle jernbanenettet, og for alle eventuelle begrensninger når det gjelder bruk av infrastrukturen, herunder forventet behov for kapasitet til vedlikehold. Nettveiledningen skal dessuten inneholde nærmere opplysninger om framgangsmåter og frister i forbindelse med kapasitetsfordelingsprosessen. Den skal inneholde bestemte kriterier som anvendes ved fordelingen, særlig følgende: a) framgangsmåten for inngivelse av søknader om kapasitet til infrastrukturforvalteren, herunder søknadens innhold, b) kravene som stilles til søkere, c) tidsplanen for søke- og fordelingsprosessen, d) prinsippene for samordningen, e) framgangsmåtene som skal følges og kriteriene som skal anvendes når infrastruktur er overbelastet, f) nærmere opplysninger om begrensninger på bruk av infrastruktur, herunder infrastruktur reservert til bestemte formål, g) vilkår for når det skal tas hensyn til tidligere kapasitetutnyttingsnivåer ved fastsettelse av prioriteringer i fordelingsprosessen. 2 I denne forbindelse skal det redegjøres i detalj for hvilke tiltak som er truffet for å sikre en forsvarlig behandling av godstransport, internasjonal transport og søknader som behandles ad hoc. KAPITTEL 3. TJENESTER SOM YTES AV INFRASTRUKTURFORVALTEREN 3-1. Tilgangstjenester Infrastrukturforvalteren skal uten forskjellsbehandling tilby den minste pakken med tjenester nevnt i vedlegg I punkt 1 og adgang via jernbanenettet til serviceanlegg omhandlet i vedlegg I punkt 2. 3-2. Prioriterte tjenester Infrastrukturforvalteren skal yte tjenester i henhold til vedlegg I punkt 2 i den grad den rår over de nevnte fasiliteter. Tjenestene skal ytes uten forskjellsbehandling og søknader kan bare avvises dersom det foreligger gjennomførbare alternativer på markedsvilkår. 3-3. Tilleggstjenester Dersom infrastrukturforvalteren yter noen av tjenestene beskrevet som tilleggstjenester i vedlegg I punkt 3 og 4, skal den yte dem til alle som søker om dette. FORDELINGSFORSKRIFTEN 17

KAPITTEL 4. INFRASTRUKTURAVGIFTER OG PRISER PÅ TJENESTER 4-1. Fastsettelse av satser for infrastrukturavgifter Departementet fastsetter satser for infrastrukturavgifter og de spesifikke regler for slike avgifter. I infrastrukturavgiften inngår avgifter for tilgangstjenester som nevnt i 3-1. 4-2. Fastsettelse av priser for bruk av prioriterte tjenester Infrastrukturforvalteren fastsetter priser for bruk av prioriterte tjenester som nevnt i 3-2. 4-3. Fastsettelse av priser for bruk av tilleggstjenester Infrastrukturforvalteren fastsetter priser for bruk av de tilleggstjenester den yter som nevnt i 3-3. 4-4. Infrastrukturkostnader og regnskap Departementet fastsetter vilkår, herunder eventuell forskuddsbetaling, for under normale forretningsforhold og i et rimelig tidsrom å sikre balanse i infrastrukturforvalterens regnskaper, slik at inntekter fra infrastrukturavgifter, overskudd fra annen forretningsvirksomhet og statlig finansiering i det minste utligner infrastrukturutgiftene. Infrastrukturforvalteren skal, idet det tas hensyn til sikkerheten og til opprettholdelse og forbedring av kvaliteten på infrastrukturtjenesten, oppmuntres til å redusere kostnadene ved å stille infrastruktur til rådighet samt nivået på adgangsavgiftene. Departementet sikrer gjennomføringen av bestemmelsene i andre ledd ved innføring av hensiktsmessige regelverksmessige tiltak som fastsetter nødvendig myndighet. Infrastrukturforvalteren fastsetter en metode for avregning av kostnader. Metoden kan kreves forhåndsgodkjent av departementet. Metoden bør ajourføres fra tid til annen ut fra beste internasjonale praksis. 4-5. Avgiftsprinsipper Avgifter for bruk av jernbaneinfrastruktur skal betales til infrastrukturforvaltningen, som skal benytte dem til å finansiere sin virksomhet. Uten at tredje til sjette ledd eller 4-6 berøres, skal avgiftene for den minste pakken med adgangstjenester og adgang via jernbanenettet til serviceanlegg, fastsettes til den kostnad som oppstår som en direkte følge av å drive jernbanetjenesten. Infrastrukturavgiften kan omfatte en avgift som gjenspeiler kapasitetsmangelen i en identifiserbar del av infrastrukturen i perioder med overbelastning. Infrastrukturavgiften kan endres for å ta hensyn til kostnadene ved miljøvirkningene som følger av togdriften. 18 FORDELINGSFORSKRIFTEN

En slik endring skal differensieres ut fra virkningens omfang. Avgifter pålagt for miljøkostnader som fører til en økning av infrastrukturforvaltningens samlede inntekter, skal imidlertid bare være tillatt dersom en tilsvarende avgift på et sammenlignbart nivå også gis anvendelse for konkurrerende transportmåter. 2 Dersom det ikke forekommer en avgift på grunn av miljøkostnader på et sammenlignbart nivå for konkurrerende transportmåter, må ikke slike endringer totalt sett føre til en endring av infrastrukturforvaltningens samlede inntekter. Dersom et sammenlignbart nivå for avgifter på grunn av miljøkostnader er innført for jernbanetransport og konkurrerende transportmåter og dette fører til økte inntekter, kan departementet avgjøre hvordan inntektene skal brukes. For å unngå uønskede uforholdsmessige variasjoner kan de avgifter som nevnes i andre til sjette ledd, uttrykkes som et beregnet gjennomsnitt for en rimelig spredning av jernbanetransport og tider. Den relative størrelsen på infrastrukturavgiftene skal imidlertid stå i forhold til de kostnader som kan tilskrives transporttjenestene. Levering av tjenestene nevnt i vedlegg I nr. 2 skal ikke omfattes av bestemmelsene i denne paragrafen. Uten at det foregående berøres, skal det ved fastsettelsen av prisene for tjenestene nevnt i vedlegg I nr. 2 tas hensyn til konkurransesituasjonen innenfor jernbanetransport. Dersom de tjenester som i vedlegg I nr. 3 og 4 er oppført som tilleggstjenester eller tilknyttede tjenester bare tilbys av én leverandør, skal avgiften som pålegges en slik tjeneste stå i forhold til kostnaden ved å levere den, beregnet på grunnlag av det faktiske bruksomfang av tjenesten. 4-6. Unntak fra avgiftsprinsippene For å oppnå full dekning for infrastrukturforvalterens kostnader, kan departementet hvis markedet tåler det, fastsette prisforhøyelser på grunnlag av prinsipper om effektivitet, innsyn og likebehandling, samtidig med at det særlig for internasjonal godstransport med jernbane sikres størst mulig konkurranseevne. Avgiftsordningen skal respektere de produktivitetsøkninger som jernbaneforetakene oppnår. Avgiftsnivået må imidlertid ikke utelukke fra å bruke infrastrukturen i de markedssegmenter som kan betale i det minste kostnaden som oppstår som en direkte følge av jernbanedriften, samt en avkastningsprosent som markedet kan bære. For særskilte fremtidige investeringsprosjekter, eller som er fullført høyst 15 år før 15. mars 2001, kan infrastrukturforvalteren etter fremlegg for departementet, jf. 4-1, fastsette eller fortsette å fastsette høyere avgifter på grunnlag av den langsiktige kostnaden ved slike prosjekter, dersom de øker effektiviteten og/eller kostnadseffektiviteten og ellers ikke kan eller ikke kunne iverksettes. En slik avgiftsordning kan også omfatte avtaler om deling av risikoen knyttet til nye investeringer. FORDELINGSFORSKRIFTEN 19

For å unngå forskjellsbehandling skal det sikres at hver infrastrukturforvalters gjennomsnittlige og marginale avgifter for tilsvarende bruk av infrastrukturen er forenlige og at sammenlignbare tjenester innenfor samme markedssegment pålegges de samme avgiftene. Infrastrukturforvalteren skal i netterklæringen vise at avgiftsordningen oppfyller disse kravene så langt det er mulig uten å avsløre forretningshemmeligheter. Dersom infrastrukturforvalteren har til hensikt å endre de grunnleggende elementene i avgiftsordningen nevnt i første ledd, skal endringene offentliggjøres senest tre måneder i forveien. 4-7. Ordning for bedring av ytelse Infrastrukturavgiftsordninger skal gjennom en ordning for bedring av ytelse oppmuntre jernbaneforetak og infrastrukturforvalteren til å redusere forstyrrelser på jernbanenettet til et minimum, og til å forbedre ytelsen til jernbanenettet. Dette kan omfatte bøter for virksomhet som forstyrrer driften av jernbanenettet, kompensasjon til foretak som lider tap som følge av forstyrrelser og bonuser som belønner ytelser som overstiger de planlagte. Grunnprinsippene for ordningen for bedring av ytelse får anvendelse på hele jernbanenettet. 4-8. Beregning og innkreving av infrastrukturavgifter Infrastrukturforvalteren skal uten forskjellsbehandling beregne og innkreve infrastrukturavgifter fra den som har fått tildelt infrastrukturkapasitet. KAPITTEL 5. SØKNAD OM INFRASTRUKTURKAPASITET 5-1. Søknad Den som har tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet kan søke om infrastrukturkapasitet. Infrastrukturforvalteren kan tillate at virksomheter som kan få tilgang til å trafikkere kjørevei som er en del av det nasjonale jernbanenettet, kan søke om infrastrukturkapasitet. Søknad sendes til infrastrukturforvalteren. Søknad om infrastrukturkapasitet som går over flere jernbanenett skal sendes til en av infrastrukturforvalterne, eventuelt det felles organ som framgår av infrastrukturforvalterens nettveiledning. 5-2. Søknadens innhold Søknader etter 5-1 første ledd skal vedlegges dokumentasjon på at søker har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet. Infrastrukturforvalteren fastsetter øvrige krav til søknadens innhold. 5-3. Tidspunkt for inngivelse av søknaden Søknader som gjelder den alminnelige ruteplanen og ad hoc-søknader skal overholde tidsfristene angitt i nettveiledningen. 20 FORDELINGSFORSKRIFTEN

5-4. Søker med rammeavtale En søker som har inngått en rammeavtale i henhold til kapittel 6 med infrastrukturforvalteren, skal søke i samsvar med rammeavtalen. 2 KAPITTEL 6. RAMMEAVTALER 6-1. Inngåelse av rammeavtale Infrastrukturforvalteren og en søker kan inngå en rammeavtale om bruk av kapasitet på infrastrukturen for et lengre tidsrom enn en ruteplanperiode. Rammeavtaler skal normalt gjelde for en periode på fem år. Den kan likevel fornyes for en periode som tilsvarer den opprinnelige varigheten. Infrastrukturforvalteren kan i særlige tilfeller godta en kortere eller lengre periode. Enhver periode på mer enn fem år skal være begrunnet ved at det foreligger en forretningsavtale, særlige investeringer eller risikoer. For tjenester som benytter infrastruktur til særlige formål, som nevnt i 7-12, og som krever omfattende og langsiktige investeringer, kan rammeavtaler inngås for en periode på 15 år. Søkeren skal dokumentere investeringene. En periode på mer enn 15 år tillates bare i unntakstilfeller. Unntak kan være aktuelt ved omfattende og langsiktige investeringer, særlig dersom disse er knyttet til avtalemessige forpliktelser, herunder en flerårig amortiseringsplan. I tilfelle som nevnt i tredje ledd, kan søkerens krav nødvendiggjøre en detaljert angivelse av kapasitetsegenskapene som skal gjøres tilgjengelig for søkeren under rammeavtalens varighet. Angivelsen skal omfatte antall avganger i ruteleiene og ruteleienes størrelse og kvalitet. Infrastrukturforvalteren kan begrense den reserverte kapasiteten dersom den i en periode på minst én måned er brukt mindre enn den terskelverdi som er angitt i 8-3. For å ta hensyn til særlige investeringer eller forretningsavtaler kan det på grunnlag av de kapasitetsegenskaper som er benyttet av søkere som drev jernbanevirksomhet før 1. januar 2010, fra og med 1. januar 2010 inngås rammeavtale etter 6-1 første ledd for en femårsperiode. Rammeavtalen kan fornyes en gang. Statens jernbanetilsyn er ansvarlig for å gi tillatelse til at en slik avtale trer i kraft. Rammeavtaler skal ikke utelukke andre søkere fra å bruke den relevante infrastrukturen. 6-2. Avtalens innhold I en rammeavtale skal egenskapene ved den infrastrukturkapasitet som en søker har behov for og blir tilbudt over et tidsrom som overstiger en ruteplanperiode, spesifiseres. Rammeavtalen skal ikke i detalj spesifisere et ruteleie, men være utformet på en slik måte at søkerens legi- FORDELINGSFORSKRIFTEN 21

time forretningsmessige behov ivaretas. Vilkårene i en rammeavtale skal kunne endres eller begrenses for å gjøre det mulig å utnytte jernbaneinfrastrukturen på en bedre måte. Rammeavtalen kan omfatte bestemmelser om sanksjoner dersom det blir nødvendig å endre eller oppheve avtalen. 6-3. Innsyn Alle berørte parter skal få innsyn i hver rammeavtale under forutsetning av at 9-3 ivaretas. KAPITTEL 7. FORDELING AV INFRASTRUKTURKAPASITET 7-1. Ruteleier Infrastrukturforvalteren fordeler infrastrukturkapasitet. Infrastrukturkapasitet fordeles ved tildeling av ruteleier. Ruteleier kan tildeles den som har tilgang til å trafikkere det nasjonale jernbanenettet. Ruteleier kan tildeles for et tidsrom som tilsvarer høyst en ruteplanperiode. Infrastrukturforvalteren skal ha oversikt over fordelt og ledig infrastrukturkapasitet og skal til enhver tid kunne opplyse berørte parter om hvilken infrastrukturkapasitet som er fordelt til virksomhetene. Opplysninger om ledig kapasitet skal gjøres tilgjengelig for alle søkere som ønsker å bruke denne kapasiteten. 7-2. Samarbeid mellom infrastrukturforvaltere Infrastrukturforvalteren skal samarbeide med andre infrastrukturforvaltere for å oppnå en effektiv drift av jernbanetransporttjenester som benytter flere enn ett infrastrukturnett. De skal særlig ta sikte på å sikre størst mulig konkurranseevne for internasjonal godstransport med jernbane og en effektiv utnytting av jernbanenettet for godstransport. Det skal fastsettes nødvendige framgangsmåter for å gjøre dette mulig. Framgangsmåtene skal offentliggjøres. 7-3. Tidsplan for fordelingsprosessen Infrastrukturforvalteren skal fastsette tidsplan for fordeling av infrastrukturkapasitet innenfor følgende rammer: 1. Ruteplanen skal fastsettes en gang hvert kalenderår. 2. Overgangen til ny ruteplan skal finne sted ved midnatt den andre lørdag i desember. Dersom en overgang eller justering gjennomføres etter vinteren, skal dette skje ved midnatt den andre lørdag i juni hvert år, og ved andre intervaller mellom disse datoene ved behov. Infrastrukturforvalterne kan bli enige om andre datoer, og de skal i så fall underrette departementet om dette dersom endringen berører ruteleier for internasjonal trafikk. 3. Siste frist for inngivelse av søknader om kapasitet som skal innarbeides i ruteplanen, skal ikke være tidligere enn 12 måneder før ruteplanen trer i kraft. 22 FORDELINGSFORSKRIFTEN

4. Senest 11 måneder før ruteplanen trer i kraft, skal infrastrukturforvalteren sikre at foreløpige ruteleier for internasjonal trafikk er opprettet i samarbeid med andre relevante infrastrukturforvaltere eller fordelingsorganer som fastsatt i direktiv 2001/14/EF artikkel 15. Infrastrukturforvalteren skal sikre at disse så langt som mulig respekteres videre i prosessen. 5. Senest fire måneder etter søknadsfristens utløp, skal infrastrukturforvalteren utarbeide et utkast til ruteplan. 2 7-4. Behandling av søknader Infrastrukturforvalteren skal så langt det er mulig imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet, herunder søknader om ruteleier som går over flere enn ett jernbanenett. Infrastrukturforvalteren skal så langt det er mulig ta hensyn til alle forhold av betydning for søkerne, herunder de økonomiske konsekvenser for virksomheten. Infrastrukturforvalteren skal rådføre seg om utkastet til ruteplanen med alle som har søkt om infrastrukturkapasitet og gi dem en tidsfrist på minst en måned for å framsette sine synspunkter. Tilsvarende gjelder også i forhold til andre som ønsker muligheten til å kommentere hvordan ruteplanen kan påvirke deres mulighet til å anskaffe jernbanetransporttjenester i ruteplanperioden. Infrastrukturforvalteren skal treffe de nødvendige tiltak for å løse eventuelle problemer som påpekes. 7-5. Søknader som gjelder kapasitet på flere enn ett nett Søkere kan søke om infrastrukturkapasitet som går over flere enn ett jernbanenett ved å inngi en søknad til en av de berørte infrastrukturforvaltere. Denne infrastrukturforvalteren kan deretter på søkerens vegne søke om kapasitet hos de andre berørte infrastrukturforvaltere. Infrastrukturforvaltere skal sørge for at søkere som ønsker infrastrukturkapasitet som går over flere enn ett jernbanenett, kan søke direkte til eventuelle felles organ som infrastrukturforvalterne har opprettet for dette formålet. 7-6. Internasjonale ruteleier Infrastrukturforvalteren skal søke å komme til enighet med andre berørte infrastrukturforvaltere om hvilke ruteleier for internasjonal trafikk som skal inngå i ruteplanen, før bearbeiding av utkastet til ruteplanen innledes. Justeringer av internasjonale ruteleier skal foretas bare dersom det er absolutt nødvendig. 7-7. Samordning av søknader om infrastrukturkapasitet Dersom det oppstår interessekonflikter under ruteplanleggingen skal infrastrukturforvalteren gjennom en samordning av alle søknadene forsøke å tilgodese alle søknader så langt det er mulig. Infrastrukturforvalteren har innenfor rimelige grenser rett til å foreslå infrastrukturkapasitet som er forskjellig fra den det ble søkt om. Infrastrukturforvalteren skal tilstrebe å finne en løsning på eventuelle konflikter gjennom samråd med de berørte søkerne. FORDELINGSFORSKRIFTEN 23

Prinsippene for samordningen skal fastsettes av infrastrukturforvalteren, og skal fremgå av nettveiledningen. Prinsippene skal særlig gjenspeile vanskelighetene ved å lage ruteleier for internasjonal trafikk og hvilke konsekvenser endringer kan få for andre infrastrukturforvaltere. 7-8. Tvisteløsning Dersom en søker er uenig i forslaget til ruteplan etter gjennomført samordning, kan søkeren kreve at det benyttes en tvisteløsningsordning. Infrastrukturforvalteren skal opprette en ordning for å finne en hurtig løsning på tvister som nevnt i første ledd. Ordningen skal sørge for at det treffes en beslutning innenfor en tidsfrist på 10 virkedager. 7-9. Overbelastet infrastruktur Dersom det etter samordning av søknadene om ruteleier ikke er mulig å imøtekomme alle søknader om infrastrukturkapasitet i tilstrekkelig omfang, skal infrastrukturforvalteren umiddelbart erklære den berørte del av infrastrukturen som overbelastet. Det samme gjelder for infrastruktur der det kan forventes kapasitetsmangel i nær framtid. For infrastruktur som er blitt erklært overbelastet, skal infrastrukturforvalteren foreta en kapasitetsanalyse i henhold til 7-13, med mindre en kapasitetsforbedringsplan i henhold til 7-14 allerede er under gjennomføring. 7-10. Prioriteringskriterier Dersom infrastrukturen er blitt erklært overbelastet og det er nødvendig å anvende prioriteringskriterier for å fordele infrastrukturkapasitet, skal infrastrukturforvalteren fordele infrastrukturkapasitet på en slik måte at den i størst mulig grad ivaretar transportens betydning for samfunnet i forhold til annen transport som derved utelukkes eller fortrenges. Med bakgrunn i bestemmelsen i første ledd, jf. tredje ledd, legges følgende retningslinjer til grunn ved fordeling av infrastrukturkapasitet i prioritert rekkefølge: 1. infrastrukturkapasitet til offentlige tjenester. På strekningen Asker - Gardermoen skal tilbringertjenesten til Oslo Lufthavn ha samme prioritet som offentlige tjenester, 2. infrastrukturkapasitet som inngår i rammeavtaler, 3. infrastrukturkapasitet reservert til bruk for bestemte typer trafikk på infrastruktur som beskrevet i 7-12, 4. infrastrukturkapasitet til internasjonal godstransport og internasjonal kombinert transport, 5. godstransport for øvrig, 6. persontransport for øvrig. Infrastrukturforvalteren kan fravike ovenstående rekkefølge i den utstrekning fraviket vil føre til en høyere samlet utnyttelse av den totale infrastrukturkapasiteten. Infrastrukturforvalteren kan i tillegg ta hensyn til tidligere utnyttelsesgrad for tildelte ruteleier når det foretas prioritering og skal i tilfelle etablere regler for dette. 24 FORDELINGSFORSKRIFTEN