Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken

Like dokumenter
Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk Gloppen kommune.

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune

Saksutgreiing for Klauva kraftverk i Flora kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Jølster og Gloppen kommunar - Jølsterpakken

Saksutgreiing for Steindal kraftverk Flora kommune

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar.

Saksutgreiing for Hundsåna kraftverk i Førde og Askvoll kommunar

Søkjaren, Vassbrekka Kraft AS, er eigd av grunneigarane som har fallrettar i området.

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken

Høyringsuttale til søknad om løyve til å bygge Brattejølet kraftverk i Hornindal kommune

Saksutgreiing for Langedal kraftverk i Flora kommune

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Aurland, Vik, Balestrand og Høyanger kommunar «Sognefjordpakken»

Saksutgreiing for Myrbærdalen kraftverk i Flora kommune

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune.

Saksutgreiing for Litlevatnet kraftverk i Flora kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune.

Søkjaren, Helgheim Kraft SUS, er eigd av grunneigare som har fallrettar i området.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire mini kraftverk i Fjaler kommune.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire mini kraftverk i Fjaler kommune.

Høyringsuttale til søknad om løyve til å bygge Kvernfossen kraftverk i Hyllestad kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune.

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i Fjaler kommune.

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Jølster og Gloppen kommunar - Jølsterpakken

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune.

Søkjaren, Torvik Kraft AS, er eigd av grunneigarane som har fallrettane mellom kote 125 og 0 i Ervikselva.

Tiltakshavar er Småkraft AS, Bergen som har avtale med grunn- og fallrettseigarar langs elva.

Søkjaren, Stølselva kraft SUS, er eigd av grunneigarane som har fallrettar i området.

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken».

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune

Saksutgreiing for Løkkebø kraftverk i Flora kommune

Høyringsuttale til søknad om konsesjon for Mjølsvik kraftverk, Høyanger kommune.

Saksutgreiing for Botnaelva kraftverk i Flora kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire mini kraftverk i Fjaler kommune.

Tittel: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Askvoll, Førdeog Naustdal kommunar, Sunnfjordpakken

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken

Saksutgreiing for Storelvi Øvre og Storelvi Nedre kraftverk i Luster kommune

Saksutgreiing for Grønskredvatnet kraftverk i Flora kommune

Tilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken».

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken».

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Jølster og Gloppen kommunar - Jølsterpakken

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Aurland, Vik, Balestrand og Høyanger kommunar «Sognefjordpakken»

Høyringsuttale til søknad om løyve til bygging av Trolleholselva kraftverk i Høyanger kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Aurland, Vik, Balestrand og Høyanger kommunar «Sognefjordpakken»

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Jølster og Gloppen kommunar - Jølsterpakken

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge tre småkraftverk i Lærdal kommune.

Høyringsuttale til søknad om løyve til å bygge Høgelida kraftverk i Vågsøy og Vanylven kommunar

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i det verna Guddalsvassdraget i Fjaler kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune

Saksutgreiing for Hestedalsvatnet kraftverk

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Jølster og Gloppen kommunar - Jølsterpakken

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Aurland, Vik, Balestrand og Høyanger kommunar «Sognefjordpakken»

Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune

Ørsta kommune. Søknad om løyve til å byggje Nøvedalselva kraftverk. Fråsegn til søknad om konsesjon.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune

R A P P O R Vassdekt areal og vassføring i Jølstra Grunnlag for konsekvensutgreiingane

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkivsaksnr.: 13/2245. Søknad om løyve til bygging av Kjerringnes Kraft

Søknad om løyve til å byggje fire kraftverk i Eid og Bremanger kommunar

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune.

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 13/2245

GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR

Saksnr. Utval Møtedato 020/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

VEDLEGG 4. Grøno kraftverk (konsesjonssøknaden s. 18):

NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge tre småkraftverk i Lærdal kommune.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Aurland, Vik, Balestrand og Høyanger kommunar «Sognefjordpakken»

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:

Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø

Saksnr Utval Møtedato 056/10 Formannskapet /10 Kommunestyret

Solheimsdalen kraftverk i Tysnes kommune. Administrative merknader til endringssøknad.

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken».

Saksnr. Utval Møtedato 031/16 Kommunestyret Tynjadalen kraftverk, Fosseteigen kraftverk og Øvre Kvemma kraftverk- uttale frå

Fylkesutvalet Saksbehandlar: Idar Sagen Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 04/00518

NATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE

Vik kommune Plan/forvaltning

Kvinesdal kommune Rådmannen

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge tre småkraftverk i Lærdal kommune.

Tilleggsuttale til 4 søknadar om småkraftutbygging i Fjaler, Sogn og Fjordane.

Tilleggsoverføring til Evanger kraftverk og utbygging av Tverrelva og Muggåselva

Transkript:

Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 13/4617-10 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 1993/14 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, 17.01.2014 Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken Saksutgreiing for Fardalselvi kraftverk 1. Omtale av tiltaket. Fardalselvi renn gjennom Øvstedelen og har utløp i Sogndalsfjorden. Fardalsfossen ligg heilt nedst i elva og er ikkje med i prosjektet. Kraftstasjonen er tenkt plassert på kote 40 på ei fjellhylle ved toppen til fossen, ca. 120 meter frå fjorden. Langs utbyggingstrekninga renn elva med små fossar og strykparti og med berre nokre få meir stilleflytande strekningar. Området er frå før sterkt prega av dei store kraftlinene som er knytt til Fardal trafostasjon. Ny Sogndal trafostasjon er no under arbeid på Skardsbøfjellet. Det er sett i gang arbeid med å ruste opp vegen/bygge ny veg opp gjennom dalen.. Søkjaren, Sognekraft AS, har avtale med grunneigarane langs Fardalselvi om utvikling av Fardalselvi kraftverk. Hovuddata for Fardalselvi kraftverk Tilsig Nedbørsfelt, km2 21,4 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek 0,828 Alminneleg lågvassføring ved inntaket, liter/sek 36 Fem-persentil* sommar (mai-sept.), liter/sek 160 Fem-persentil* vinter, liter/sek 36 Kraftverk Inntak, kote 275 Avløp, kote 40 Brutto fallhøgde, meter 235 Slukeevne, maks m3/sek 2,1 Slukeevne, min m3/sek 0,085 Installert effekt, maks MW 3900 Planlagt slepp av minstevassføring, sommar/vinter l/sek 100/25 Brukstid, timar 2545 Produksjon Årleg middel, GWh 9,9 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 36,5 Utbyggingspris, kr/kwh 3,69 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. Fylkeshuset Askedalen 2 6863 LEIKANGER Tlf.: 57 65 61 00 Bankgiro: 3781.07.00050 postmottak.sentraladm@sfj.no www.sfj.no Org.nr.: NO 941 388 841 MVA

Side 2 av 6 Inntaket er blå prikk, rørgata er blå stipla strek og kraftstasjonen er vist som raud firkant. Utbyggingsplan med detalj for kraftstasjon og riggområde (rosa farge) Det er planlagt ein fire meter høg inntaksdam i betong rett ovanfor brua ved Hjelmasete. Dammen vil danne eit inntaksbasseng med vasstand på kote 275 og eit vassdekt areal på 1,2

Side 3 av 6 dekar. Frå inntaket skal det leggast 2,25 km rørgate langs austsida til elva ned til planlagt kraftstasjon på kote 40. Kraftstasjonen er tenkt plassert på fjell ovanfor Fardalsfossen med avløpskanal direkte til elva. Ved inntaket er det ikkje behov for vegbygging. Tilkomsten til kraftstasjonen vert frå riksvegen opp noverande veg til Brekka, og inn mot stasjonsområdet. Her må det byggast 60 meter ny veg. Det må vidare byggast anleggsveg langs rørgatetraseen. Etter at anlegget er fullført, skal anleggsvegen fjernast over dyrka mark. Tilknyting til nett skal skje via ein ca. 100 meter lang kabel til 22 kv nettet aust for kraftstasjonen. 2. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi Vassføringa i Fardalselvi er prega av høg vassføring tidleg på sommaren. Seinare på sommaren og om hausten er vassføringa jamt over mindre. Den planlagde utbygginga vil gje vesentleg redusert vassføring på utbyggingsstrekninga, men det er eit relativt stort lokaltilsig til elva mellom inntak og kraftstasjon. Middelvassføringa ved kraftstasjonen frå restfeltet er berekna til 250 liter/sek. Det er planlagt å sleppe minstevassføring frå inntaket 100 liter/sek om sommaren og 25 liter/sek om vinteren. I eit middels vått år vil det bli overløp ved inntaket i 45 dagar. Vasstemperatur, tilhøve for is og lokalklima. Grunnvatn, flaum og erosjon Det er ikkje venta spesielle ulemper på grunn av kraftutbygginga. Ein berekna 100-års flaum i Fardalselvi kan komme opp i 13-15 m3/sek (døgnmiddel, toppflaum kan bli 50 % større). Det er aktuelt med sikringstiltak mot elva ved den planlage kraftstasjonen. Konsekvensvurdering: Ikkje vesentleg konsekvens. Biologisk mangfald Raudlisteartar: Liten negativ konsekvens. Terrestrisk miljø, sitat side. 14 i søknaden: Flora og fauna består i hovedsak av trivielle arter og områdets verdi med tanke på terrestrisk biologisk mangfold vurderes derfor som middels, mens omfanget av utbyggingen vurderes som lite negativt. Samlet vurdering: Liten negativ konsekvens (-). Akvatisk miljø, sitat side 15 i søknaden: Det er ikke forhold som tilsier at influensområdet har verdier for andre ferskvannsorganismer ut over det som er vanlig for tilsvarende elver i regionen. Ingen verdi på verdifulle lokaliteter og liten verdi på fisk og ferskvannsorganismer gir en samlet sett liten verdi for temaet akvatisk miljø. Utbyggingens omfang i forhold til akvatisk miljø vurderes som lite negativt. Samlet vurdering: Liten negativ konsekvens (-). Landskap, sitat s. 15-16 i søknaden. Øvstedalen er en typisk jordbrukspåvirket U-dal. Vestre dalside er mest dramatisk med skrenter og bratte lier i nedkant av fjellet Skriki som har et toppunkt på 1232 moh., mens østre dalside er slakere og avrundes opp mot toppunktet Slakkafjellet på 855 moh. Fardalselvi faller ca. 240 m på de 2430 meterne fra planlagt inntak og ned mot kraftstasjonen. Fardalsfossen utgjør et dramatisk element som står i kontrast til det åpne landskapsrommet rundt Sogndalsfjorden, og er den mest synlige delen av vassdraget på den berørte strekningen. Området er ikke berørt av tidligere vannkraftutbygging, men det går flere store kraftledninger gjennom Øvstedalen i retning Sogndalsdalen, Hermansverk og over Sogndalsfjorden. Mangfoldet og inntrykksstyrken vurderes som middels til stor, men de store kraftlinjene som skjærer gjennom landskapet bryter opp helheten og trekker ned totalinntrykket. Tiltaket er planlagt i et inngrepsnært område. Etablering av inntaksdam, rørgate og kraftstasjon medfører kun et ubetydelig tap av inngrepsfrie naturområder (INON) på ca. 19 dekar av INONsone 2 (områder som ligger 1-3 km fra nærmeste inngrep). Samlet vurdering: Liten til middels negativ konsekvens (-/--).

Side 4 av 6 Til venstre: Fardalsfossen med vassføring ca. 1,0 m3/sek. Til høgre: Elva sett oppover frå kraftstasjonstomta, ovanfor fossen. Kulturminne og kulturmiljø, Vurdering: Ubetydeleg/ingen konsekvens. Brukarinteresser, sitat s. 17 i søknaden: Øvstedalen har ingen vesentlige verdier når det gjelder reiseliv/turisme. Det viktigste landskapselementet i forhold til reiseliv/turisme er Fardalsfossen, og den ligger nedenfor kraftverket. Omfanget med tanke på elva som miljøskapende element vurderes totalt sett som lite negativt. Den berørte strekningen av Fardalselvi er vurdert å ha liten verdi som fiskeelv, og bruksomfanget er trolig svært begrenset, slik at omfanget av utbyggingen vurderes som lite negativt med tanke på fritidsfiske. Utbyggingen vil primært medføre tap av lydinntrykk, mens vannspeilet til inntaksdammen vurderes å ha et lite positivt omfang i forhold til dagens situasjon. Samlet vurderes tiltaket å ha ubetydelig til liten negativ virkning på friluftsliv, både i anleggs- og driftsfasen. Utbyggingen berører ingen viktige områder eller atttraksjoner for reiselivet i denne delen av Sogn. Vurdering: Liten negativ konsekvens. Samfunnsmessige verknader Samla investering er kalkulert til 36,5 mill. kroner. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggarane og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 3,69 kr/kwh, som er omlag middels. Sumverknader/samla belastning, sitat side 19 i søknaden. Øvstedalen er ikke berørt av tidligere vannkraftreguleringer, men er sterkt berørt av andre tyngre, tekniske inngrep i form av store kraftlinjer. Miljøkvalitetene knyttet til selve Fardalselvi er forholdsvis beskjedne, og det er ikke registrert rødlistearter eller andre spesielt verdifulle arter i direkte tilknytning til vassdraget, men det antas at strandsnipe (NT) kan ha tilhold i området. I kantsona langs elva er det innslag av edelløvskog og i tilknytning til Fardalsfossen er det en fossesprøytsone som har lokal verdi. Fardalsfossen, som ikke blir berørt, utgjør et viktig landskapselement. I forhold til eksisterende inngrep i området vurderes tilleggsbelastningen som utbyggingen av Fardalselvi representerer for miljø og brukerinteresser totalt sett som liten..

Side 5 av 6 Avbøtande tiltak I søknaden er det lagt til grunn at det skal sleppast minstevassføring frå inntaket slik: 100 liter/sek og sommaren og 25 liter/sek om vinteren. Berekna kraftproduksjon med slik minstevassføring er 9.9 GWh. Utan minstevassføring er berekna produksjon 10,7 GWh. Med minstevassføring 160 l/sek sommar og 36 l/sek vinter (5-persentil), er berekna produksjon 9,5 GWh. Fardalselvi litt ovanfor Brekkdal. Vassføring ca. 0,8 m3/sek. 3. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på ca. 10 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering er ca. 36,5 mill. kr. Utbyggingsprisen er berekna til 3,69 kr/kwh, som er om lag middels. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap ved bygging av dam over elva med inntak, graving av rørgate, kraftstasjon med tilkomstveg og redusert vassføring i Fardalselvi. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap, friluftsliv og turisme. I fylkeskommunen sin regionale plan med tema knytt til vasskraftutbygging er Fardalsfossen markert som eit viktig landskapselement. I søknaden er det sagt at kraftstasjonen skal plasserast rett over fossen med eit kort avløp til elva. Konkret utforming av bygget med avløp til elva er ikkje vist verken på foto eller på kart. Fylkesrådmannen må her legge til grunn at anlegget vert utforma slik at fossen som landskapselement ikkje vert direkte endra eller vesentleg påverka. Utbyggingsstrekninga ovanfor fossen vil få redusert vassføring, og med dette endra syns- og lydinntrykk. Elva går delvis i gjel og det er kantvegetasjon langs med. Dette gjer at elva ikkje er eit dominerande landskapselement. Fylkesrådmannen meiner likevel at ei minstevassføring på 100 liter/sek er lite, og at den må aukast til 5-persentil, dvs. 160 liter/ sek. Nyare tids kulturminne Fardalselvi er eit godt synleg og viktig landskapselement langs dalen. Elvar, fossar og stryk utgjer ein viktig del av det heilskaplege landskapsbiletet. Med redusert vassføring i elva, vil det planlagde

Side 6 av 6 tiltaket påverke dei opplevingsverdiane som i dag er knytt til kulturlandskapet på ein negativ måte. Dersom viktige og markerte kulturminne frå nyare tid (etter år 1537) vert direkte eller indirekte råka av planlagde tiltak, må tiltaka justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Ved ei ev. utbygging, må det ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet i området. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. Automatisk freda kulturminne. Tiltakshavar si undersøkingsplikt, jf. 9 og 10 i Lov om kulturminne, er ikkje oppfylt. Det er såleis ikkje klart i kva grad kulturminne blir direkte eller indirekte råka av tiltaka i søknaden. Registreringa må gjerast på snø- og telefri mark og tiltakshavar er ansvarleg for å ta skriftleg kontakt med Kulturavdelinga i fylkeskommunen i god tid før registreringa skal gjennomførast. Det må bereknast tilstrekkeleg tid til å følgje opp arbeid, eventuelt etterfølgjande utgraving før utbyggingstiltak i området kan settast i verk. Samla vurdering for Fardalselvi kraftverk Dei planlagde tiltaka i Fardalselvi er moderate i skala i høve til eksisterande tekniske inngrep som Fardal trafostasjon med tilhøyrande kraftlinjer som kryssar dalen og fjorden. Den nye vegen oppover Øvstedalen til Statnett sin nye trafostasjon er også eit stort inngrep i kulturlandskapet. Fylkesrådmannen legg til grunn at kraftstasjonen vert plassert og utforma slik at fossen som landskapselement ikkje vert direkte endra eller påverka. Fylkesrådmannen vil rå til konsesjon for Fardalselvi kraftverk, men meiner at minstevassføringa av omsyn til landskapsog brukarinteresser bør aukast til 5-persentilen, 160 liter/sek om sommaren. 4. Konklusjon/tilråding Fylkesrådmannen rår til at det vert gitt konsesjon for Fardalselvi kraftverk. Minstevassføringa om sommaren må aukast til 160 liter/sek. Fylkesrådmannen legg til grunn at kraftstasjonen vert plassert og utforma slik at fossen som landskapselement ikkje vert direkte endra eller påverka.