Hvordan ble Bibelen til? (del 1)

Hvordan ble Bibelen til? (del 1) Livets Kilde hefteserie Nr. 49 11. årgang Desember 2009

Hvis du ønsker flere eksemplarer av dette eller noen av våre andre hefter, er det bare å skrive til vår adresse i Sverige: Livets Kilde, c/o BTHB, Hemmestorps Eke 33, SE-275 63 Blentarp, Sverige Bergprekenen (1. del) Bergprekenen (2. del) Bergprekenen (3. del) Bergprekenen (4. del) Bergprekenen (5. del) Den ukjente Jesus (1. del) Den ukjente Jesus (2. del) Det kristne håpet Er Gud død? Evangeliet i Edens hage Gud og bønn Gud og lidelse Gud og tilgivelse Guds løfter Guds navn i Bibelen Guds nåde i Det gamle testamente Guds nåde i Det nye testamente Guds profetier Guds velsignelser Herren er min hyrde Hva er Guds kjærlighet? (1. del) Hva er Guds kjærlighet? (2. del) Hva er Guds vilje i ditt liv? Hva skjer etter døden? Hva styrer ditt liv? Andre hefter i denne hefteserien: Jesu brev til menigheten, 1. del Jesu brev til menigheten, 2. del Jesu brev til menigheten, 3. del Jesus kommer igjen Jesu personlighet Jobs bok Kjærlighet og ekteskap Kristendommens fallgruver Kvinner i Bibelen Lever vi i de siste dager? Ord om fred Ord om glede Ord om godhet Ord om håp Ord om tro Ord om tålmodighet Syv hemmeligheter Vanskelige bibelsteder (1. del) Vanskelige bibelsteder (2. del) Vanskelige bibelsteder (3. del) Vanskelige bibelsteder (4.del) Å leve sammen med Gud Det gode seirer budskapet i Johannes åpenbaring (spesialnummer) Copyright 2009 Guds Verdensvide Kirke Skriftstedene i Livets Kilde hefteserie er hovedsakelig fra Norsk Bibel 88. 1988 Norsk Bibel A/S

Da m o s e s v a r ferdig med å skrive denne lovens ord i en bok helt til enden, bød han levittene [prestene], som bar Herrens paktsark, og sa: Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, deres Guds paktsark! Der skal den ligge som et vitne mot deg. 5. Mosebok 31:24 26 Hvordan ble Bibelen til? (del 1) 1

Ma n k u n n e s k r i v e m a n g e bøker om hvordan Bibelen ble til. Vi skal forsøke å gi en kort innføring, hvordan den er blitt bevart og oversatt til mange hundre språk. Bibelen er den boken i verden som er oversatt til flest språk. Bibelen er ikke bare skrevet i blekk, men også i blod av de mange som har kopiert den for hånd på en tid da det var forbundet med dødsstraff å ha eller kopiere boken. Mennesker har ofret livet ved enten å kopiere, oversette eller spre Bibelen slik at du og jeg kunne få den. I dette første heftet skal vi se på hvordan Det gamle testamente ble til. Det var en lang prosess som spredte seg over mange hundre år. Det gamle testamente var «Bibelen» for Jesus, Hans disipler og de tidlig kristne før Det nye testamente ble samlet. Når det står at disiplene leste i Skriftene (Apostlenes gjerninger 17:11), så var det bøkene i Det gamle testamente de leste i. Det gamle testamente er sitert mer enn 250 steder, og det blir henvist til det over 600 ganger i Det nye testamente. Begrunnelsen for mange av læresetninger i Det nye testamente finner man i Det gamle testamente. Et eksempel er når Paulus (i bl.a. Romerbrevet 4:3) siterer fra 1. Mosebok 15:6 for å forklare at vi blir rettferdige ved tro. Det nye testamente har røtter tilbake i Det gamle. Vi begynner vår fortelling om Det gamle testamente med historien om Dødehavsrullene og hvorfor dette funnet er så viktig. Livets Kilde hefter har som mål å gjøre evangeliet klart og rele vant for vår tid. Heftene leses av kristne fra for skjel lige trossam funn. Vårt ønske er å hjelpe den enkelte til å forstå seg selv og sitt forhold til Gud, uansett hvilket kristent trossamfunn man til hører. 3 5 Dødehavsrullene 6 7 Hvordan kunne man kopiere so nøyaktig? 8 Hvorfor «Det gamle testamente»? 9 16 Hvordan ble Det gamle testemante til? 17 Litterære mesterverk 18 Den berømte Septuaginta 19 Apokryfene 20 Hvem skrev Det gamle testamente? 2 Hvordan ble Bibelen til? (del 1)

Dødehavsrullene En d a g i a p r i l 1947 passet d e n u n g e, a r a b i s k e gutten Mohammed Adh-Dhib på noen geiter i et ørkenområde like vest for Dødehavet. Han tilhørte en beduinstamme som siden 1700 hadde drevet handel og fraktet varene sine fra Jordan til markedet i Betlehem. Varene bestod av egenproduserte varer, men også varer som de smuglet over grensen. De brukte derfor en lite trafikkert rute til Betlehem. Etter Den annen verdenskrig var Midtøsten et politisk urolig hjørne av verden. Og denne beduinstammen prøvde bare å overleve under den nye politiske virkeligheten. Beduinene var på vei til Betlehem da de stoppet ved en av de få vannkildene i nærheten av Qumran, like ved Dødehavet. Det var her denne unge gutten var ute og passet på geitene sine. Det var lite gress, så geitene måtte gå lange veier for å finne noen få gresstrå som kunne spises. Denne dagen klatret geitene oppover de bratte fjellknausene mens gutten ventet nede i skyggen av en stor berghylle. Hvorfor han da kastet en stein etter geitene vet vi ikke, men til hans store forbauselse hørte han at steinen knuste noe. Arabergutten klatret opp den bratte åssiden og oppdaget at steinen hadde gått gjennom et lag med leire som hadde dekket inngangen til en hule. Med Septuagintfragment på papyrus fra Qumran Hvordan ble Bibelen til? (del 1) 3

bevende hjerte kilte han seg inn i hulen. Det skulle vise seg at han var den første som hadde stått i hulen på nesten to tusen år! Han la merke til at det stod flere leirkrukker pent oppstilt i to rader langs veggene av hulen. Det var en av disse leirkrukkene som steinen hadde knust. Gutten lurte på hva de kunne inneholde, og gikk til den knuste krukken. Han fant noe som var pakket inn i lin og satt inn med tjære. Han begynte å vikle ut krukkens innhold, som begynte å lukte vondt. Det viste seg å være lærremser, og han så at det var skrevet noe på dem med skrifttegn han ikke kjente. Han ble redd og forlot hulen. Om kvelden fortalte han om funnet til en venn. Neste dag dro de begge til hulen, og da knuste de flere krukker og tok med seg noen av lærremsene, uten å vite hva de kunne bruke dem til. Beduinene dro videre til Betlehem for å selge varene sine. De viste disse merkelige pergamentrullene til en kjøpmann. Han var uinteressert og ville ikke betale de 20 dollarene selgerne krevde! De gikk til en annen kjøpmann, som fattet interesse for lærrullene og kjøpte dem uten å vite hva han hadde kjøpt. Den videre historien om hvordan pergamentrullene til slutt kom i hendene på forskere som forstod verdien av dem, er en roman verd og er for lang til å berettes her. Midt under krigshandlingene mellom araberlandene og Israel i 1948 ble det innkalt til en pressekonferanse midt i Jerusalem, der omverden for første gang ble orientert om et av de viktigste funn i vår tid, funnet av Dødehavsrullene. I mellomtiden hadde araberne funnet alternative måter å bruke lærremsene på og forsøkte blant annet å lage sko av noen av dem. Da de etter hvert forstod at lærremsene var av stor verdi, klippet de opp bokrullene, slik at de kunne selge dem bit for bit og dermed få mer for dem. Det var heller ikke alle bokrullene som hadde klart seg i de 2000 årene, noen var hele, men mange av dem hadde gått i forråtnelse. Det var derfor bare mulig å berge deler av dem. Forskerne har hatt en vanskelig oppgave med å sette sammen de mange bitene av pergamentrullene. I dag er det et eget Dødehavsrullsmuseum i Jerusalem, hvor 4 Hvordan ble Bibelen til? (del 1)

mange av funnene er avbildet. Jeg besøkte muset i 1990 og så med egne øyne et manuskript av profeten Jesaja som er datert til ca. 100 år før Kristus. Før 1947 var den eldste manuskriptkopien av profeten Jesaja som man kjente til, fra år 895 etter Kristus, og dette var en viktig kilde for boken Jesaja i den norske Bibel. Men plutselig hadde man en kopi som var tusen år eldre! Og det som var utrolig, var at manuskriptene praktisk talt var identiske! Hvordan hadde man klart å kopiere manuskripter så nøyaktig over en periode på tusen år? Dette skal vi komme tilbake til senere i dette heftet. Dødehavsrullene var biblioteket til en jødisk sekt som het esseerne. De bodde i et kloster ved Qumran, men under opprøret Masada mot romerne i årene 67 til 70 e.kr. måtte de forlate klosteret. En romersk hær var på vei til Massada for å knekke den siste rest av den jødiske motstanden mot det romerske imperiet. Den romerske hæren passerte Qumran og ville ta alle jødene i klosteret til fange. Så, like før romerne kom, gjemte esseerne bokrullene sine i huler i de bratte åssidene nær klosteret. Etter at de hadde plassert alle bokrullene i leirkrukker, forseglet de også huleåpningene med leire slik at det ikke var mulig å se åpningen. Esseerne tok med seg denne hemmeligheten i graven uten å fortelle romerne hva de hadde gjort. Bokrullene var det mest dyrbare de hadde. De torde ikke gjemme alle bokrullene i én og samme hule. Hittil er det funnet hele eller deler av i alt 800 manuskripter fra mange huler ved Qumran. Det er funnet kopier av nesten alle bøkene i Det gamle testamente og andre verk fra dette viktige tidsrommet i vår kulturhistorie. Det som er særlig viktig ved funnet fra et kristent perspektiv, er at Dødehavsrullene beviser at de mange profetiene om Jesus i Det gamle testamente er skrevet før Hans fødsel. Hvordan ble Bibelen til? (del 1) 5

Hvordan kunne man kopiere så nøyaktig? Bi b e l e n b e s t å r av c a. t r e m i l l i o n e r t e g n. Flere forskere mener at det ville ta ett år å skrive av Bibelen for hånd hvis man brukte hele arbeidsdagen på det. De eldste kopiene var skrevet på papyrus, mens man senere begynte å skrive Bibelen på pergament, det vil si dyreskinn. Det måtte et par hundre geiteskinn til for å skaffe nok pergament til ett eksemplar av Bibelen. Først ved overgangen til trykkekunsten på 1500-tallet ble Bibelen skrevet på papir. Opprinnelig var bøkene bokruller som bestod av lange remser av papyrus eller pergament som man rullet sammen. Men i det første århundret etter Kristus ble bokformen utviklet, noe som kalles en «kodeks». Mange av bibelmanuskriptene er i «kodeks»- formen, som den berømte «Codex Sinaiticus». Kodeks betyr bare en bok i bokform, ikke som bokrull. Det er mye som tyder på at det var nettopp Bibelen som var årsaken til denne endringen fra bokrull til den bokformen vi har i dag, fordi det var lettere å slå opp i en kodeks og finne et skriftsted enn i en bokrull. Men jødene hadde utviklet et sinnrikt system med kontroller for å sikre at kopieringen av tekstene ble riktige. De kopierte for eksempel den midterste bokstaven i hver linje ute i margen ved siden av linjen. På denne måten ville det bli oppdaget om man ved en feil hadde lagt til eller fjernet et ord eller bokstav eller skrevet et ord feil med færre eller flere bokstaver. Da ville 6 Hvordan ble Bibelen til? (del 1)

nemlig antallet og rekkefølgen på bokstavene på linjen bli endret og dermed ville den midterste bokstaven bli annerledes. Kopien skulle nemlig ha den samme midtbokstaven på hver linje som i orginalmanuskriptet. I tillegg talte de antall ord i hvert manuskript, for eksempel i boken til profeten Jesaja, og noterte det midterste ordet i boken helt til slutt i manuskriptet. Hvis det midterste ordet i kopien ikke stemte med det midterste ordet i originaldokumentet, så var det en eller flere feil med kopien, og dermed ble kopien forkastet. Disse to tiltakene sammen med en rekke andre kontrolltellinger gjorde at man kunne vite når man hadde en god kopi. Dermed klarte jødene å sikre god kopieringen av Det gamle testamente. Fasciculus: Codex Vaticanus B, 2. Tess. 3:18 18; Hebr. 1:1 2:2 Torah Som resultat av et samarbeidsprosjekt mellom noen institusjoner i Storbritannia, Tyskland, Egypt og Russland har man greid å gjenopprette nesten fullstendig over 800 sider og fragmenter fra verdens eldste overlevende kristne bibel Codex Sinaiticus. Boken fra det fjerne århundre er skrevet på gresk på pergament av flere skribenter. I juni 2009 ble den fritt tilgjengelig på nettstedet www.codexsinaiticus.org Hvordan ble Bibelen til? (del 1) 7

Hvorfor «Det gamle testamente»? Et t e s ta m e n t e r e n persons siste vilje, og en som leser Bibelen for første gang, kan bli nokså forvirret over at Bibelen består av to testamenter! Grunnen til at de to delene av Bibelen har fått disse navnene, har med oversettelsen av Bibelen å gjøre. Det gamle testamente innholder en rekke pakter, som Guds pakt med Adam, Noa, Abraham, Israel med flere. Men når vi bruker begrepet «Den gamle pakt», da mener vi den pakten Gud hadde inngått med Israel (Hebreerbrevet 8:13), siden den var den siste og gjeldende pakten under Jesu levetid. Den gamle pakt endte da Jesus døde på korset, ikke da Han ble født, slik mange tror. Denne pakten, som var Guds pakt med Israel, gjaldt under hele Jesu liv. Dette var en av grunnene til at Han kom for at Han skulle oppfylle loven i pakten på alle måter. Loven i Den gamle pakt med Israel pekte frem mot Kristus. Slik som Gud inngikk paktene som er omtalt i Det gamle testamente, er også den nye pakt en pakt hvor kun den ene av partene har bestemt innholdet, nemlig Gud. Den andre part kan kun akseptere eller forkaste pakten. Guds pakt med oss er ikke gjenstand for forhandlinger. Det greske ordet for en slik pakt, er diatheke. Gresk har et annet ord for en pakt som man kan forhandle om. Diatheke kan imidlertid også forståes som et testamente, og da Bibelen ble oversatt til latin, oversatte man diatheke med det latinske ordet «testamentum». Senere bibeloversettere ble påvirket av den latinske oversettelsen. En riktigere oversettelse ville imidlertid være «Den gamle pakt» eller «De gamle paktene» samt «Den nye pakt». Det hadde ikke vært nødvendig å dele Bibelen i to, men heller i mange pakter. Da hadde det vært enklere å forstå sammenhengen. 8 Hvordan ble Bibelen til? (del 1)

Hvordan ble Det gamle testamente til? De t g a m l e t e s ta m e n t e b l e t i l o v e r e n p e r i o d e på mer enn 1000 år, fra ca. 1300 til ca. 300 f.kr. Til sammenligning ble bøkene i Det nye testamente skrevet i løpet av en periode på ca. 70 år fra Jesus død til slutten av det første århundret. Vi kaller godkjennelsesprosessen for Guds Ord for kanoniseringsprosessen. «Kanon» kommer av et ord som betyr målestav. Guds Ord blir målestaven for vår livsførsel og tro. Vi skal se at det var Gud som kanoniserte Bibelen, og ikke kirken. Dette gjelder både Det gamle og Det nye testamente. Skriftens autoritet kommer ikke fra kirken som godkjente den. Tvert imot kommer kirkens autoritet fra Skriften. Jødene delte opp Det gamle testamente i tre bolker: Loven, Profetene og Skriftene. Jødene kalte disse bøkene for deres Tanakh, eller TNK, da det ikke var vokaler på hebraisk. Dette var de første bokstavene i Torah (Loven), Nebdim (Profetene) og Kethuvim (Skriftene). Bøkene i den hebraiske versjonen av Det gamle testamente har en annen rekkefølge enn vår, og i tillegg er noen av bøkene delt opp i flere deler i vår utgave. Innholdet er imidlertid det samme. Det var jødenes ansvar å ta vare på Guds Ord (Romerbrevet 3:2). Når Paulus bruker Guds Ord her, mener han bøkene i Det gamle testamente. Paulus sier at jødene hadde et fortrinn i forhold til hedningene fordi Guds Ord, Det gamle testamente, var betrodd til dem. Ifølge Efeserbrevet 2:19 20 er kirken bygget på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus som hjørnesteinen. Det samme gjelder Guds Ord. Det gamle testamente var sammensatt av Hvordan ble Bibelen til? (del 1) 9

en rekke profeter som var kalt og inspirert til å skrive Guds Ord (2. Peter 1:21). Når vi tenker på en profet, tenker vi ofte på en som kan si hva som skal skje i fremtiden. Men dette er bare noe av det en profet kunne gjøre. Det er Moses som setter standarden for hvordan en profet skulle være. Vi tenker ikke på Moses som en profet, men i Bibelen regnes han faktisk som den største av profetene (5. Mosebok 34:10). I 5. Mosebok 18:15 står det at Gud vil reise opp en profet som Moses, og bibelkommentatorene er enige i at det er Jesus som menes her. I det siste verset i samme kapittel står det forklart hvordan man kan vite om vedkommende er en ekte eller en falsk profet: Hvis det profeten sier, ikke skjer, så var det en falsk profet. Men i tillegg skulle profeten undervise folket, og hvis det han sa, var i strid med de fem mosebøkene, var han en falsk profet. En sann profet var kalt av Gud, og hans eller hennes gjerning, levemåte og det han (eller hun) sa skulle være beviset på om han var Guds profet eller ikke. En profet skulle advare, irettesette, undervise og være en veiviser. En profet var opptatt av folkets vel, både åndelig, moralsk og sosialt. I alle disse aspektene av en profets rolle var Moses forbildet. Mange av profetene spilte dessuten en stor rolle på nasjonalt nivå, for eksempel Jesaja og Jeremia. Profetene måtte noen ganger irettesette kongen, og dette hadde noen ganger alvorlige konsekvenser for profeten. Jeremia var et eksempel på dette. Loven Den første bolken, Loven (Torah), har fra oldtiden vært betraktet som Moses verk, til tross for at det ikke fremgår av den hebraiske tittelen på hver enkelt bok. Den hebraiske tradisjonen og Bibelen selv hevder at Moses skrev bøkene og la dem ved paktens ark (5. Mosebok 31:24 26 ). De siste 200 årene har bibelforskerne satt frem forskjellige PJCEA-rullen er en av mange som ble reddet fra Tsjekkoslovakia i 1964. 10 Hvordan ble Bibelen til? (del 1)

teorier om forfatterskapet til disse fem bøkene. Den mest utbredte teorien i dag er at det var fire kilder til disse bøkene, og at de er blitt samlet og skrevet ned flere hundre år senere. Et argument for dette har vært antakelsen om at skrivekunsten ikke var kjent på Moses tid. Dette har imidlertid arkelogiske funn motbevist. Andre argumenter tar utgangspunkt i at teksten inneholder stedsnavn som er av nyere dato, og det samme gjelder språket som er brukt, og skrifttegnene som er anvendt. Dessuten det at Moses omtaler seg selv som en meget ydmyk mann i tillegg til at han ikke kunne skrive om sin egen død. Vi skal svare på disse argumentene senere i heftet. Men ifølge Bibelen er disse fem bøkene skrevet av Moses, og de ble anerkjent som inspirert av Gud. Allerede Moses etterfølger fikk påbud om å følge loven som Moses hadde lært ham. «Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn» (Josva 1:7 8). Jesus henviser til det Moses skrev mange ganger i Det nye testamente (blant annet Johannes 5:47). Disse fem bøkene (Loven) var grunnlaget og standarden for bøkene i Det gamle testamente, og bøker som ikke var i tråd med læren i de første fem Mosebøkene, ble ikke anerkjent som Guds Ord. Moses verk dannet på denne måten selve grunnlaget for Det gamle testamente. Profetene Den andre bolken, Profetene, består i tillegg til de store og små profetene underlig nok også av Josvas bok, Dommerens bok, begge Samuelsbøkene og begge Kongebøkene. Disse historiske bøkene ble ansett som en del av de profetiske bøkene da de viste hvordan profetiene var blitt oppfylt, mener flere bibelforskere. Når man skiller mellom de fire store og de tolv små profeter, så skyldes dette at de store er omfattende og lange bøker, mens de små profetene er korte bøker. De store profetene utgjorde én bokrull hver, mens de tolv små profetene var samlet som én bokrull i kronologisk rekkefølge, hvor Hosea var den tidligste og første av disse profetene og Malaki den siste. Det er påfallende mange profetiske bøker i Det gamle testamente. Jødene tok vare på de profetiske bøkene som viste seg å være sanne. Skriftene Den tredje bolken av bøker i Det gamle testamente kalles Skriftene og består av: Salmene, Salomos ordspråk, Jobs bok, Predikantens bok, Esters bok, Hvordan ble Bibelen til? (del 1) 11

Ruts bok, Salomos høysang, Daniel, Klagesangene, Nehemja, Esra, 1. og 2. Krønikebok (som én bok). Det var 1. og 2. Krønikebok, som til sammen var den siste boken ifølge rekkefølgen til den hebraiske utgaven av Det gamle testamente. Blant Skriftene var det hovedsaklig visdomsbøker og historiske bøker, men også profeten Daniel. Noen av disse bøkene ble lest på de årlige høytidsdagene (se 3. Mosebok kapittel 23). Dette var Salomos høysang, Ruts bok, Klagesangene, Predikantens bok og Esters bok. Mange bibelforskere tror at den den tredje bolken, Skriftene, er blitt samlet senere enn den andre bolken. Hvordan disse bøkene ble samlet, er noe uklart. Viktige bøker ble imidlertid oppbevart i tabernaklet og senere i templet. Det er mange henvisninger til andre bøker i Det gamle testamentet, som i Josva 10:13, hvor det henvises til «Den rettskafnes bok». I 4. Mosebok 21:14 henviser selv Moses til en bok som kalles «boken om Herrens kriger». Det er mange andre henvisninger til andre bøker i Det gamle testamente, ofte bøker om kongene (for eksempel 1. Kongebok 11:41 og 2. Krønikebok 9:29). Et annet eksempel er Samuel, som skrev en bok om kongedømmets rett og Salmene fra klosteret Sankt Florian i Østerrike «la den frem for Herrens åsyn» (1. Samuelsbok 10:25). Å legge den frem for Herrens åsyn var det samme som å si at man la boken i tabernaklet. Det var her Gud og menneskeheten møttes. Denne boken fra Samuel ble oppbevart i tabernaklet sammen med Mosebøkene og tydeligvis andre bøker. Dette var en tradisjon i Oldtiden også hos andre folk, at hellige skrifter ble oppbevart i gudens tempel. David skrev mange salmer, og disse ble samlet og oppbevart. Når det på norsk står «salme av David», kan den hebraiske teksten også oversettes med «salme om David». Det fremgår av bøkene at kong Salomo skrev Salomos høysang, mange av ordspråkene og Predikantens bok. En jødisk tradisjon går ut på at han skrev Høysangen i sine unge dager, Ordspråkene midt i livet og 12 Hvordan ble Bibelen til? (del 1)

Predikantens bok mot slutten av livet etter at han hadde omvendt seg etter sitt frafall. I 728 f.kr satte kong Hiskia i gang med å rense tempelet, noe som tok en uke (2. Krønikebok 29:17) og tok opp igjen gudstjenesten i tempelet. Man kan lese om hans reformasjon i 2. Krønikebok kapitel 29 til 32. Av hans tiltak er det tydelig at han har funnet de hellige bøkene i tempelet. I Ordspråkene 25:1 står det at ordspråkene som følger var samlet av Kong Hiskias menn. Konsonantene eller navnet til kong Hiskia ble skrevet etter den hebraiske teksten på alle de hellige bøkene. Noen mener at dette er hans godkjenning av bøkene som hellige skrift. I dag oppfattes disse tre bokstaver som konsonantene til ordene «Vær sterk» eller noe lignende. Men egentlig var det kongen Hiskias merke. Guds profet på denne tiden var Jesaja, som skrev sin bok og satte den i templet. Han led senere martyrdød ifølge jødisk tradisjon ble han saget i to. I året 621 før Kristus ble lovens bok funnet i templet (2. Krønikkebok 34:14 19) i forbindelse med at Kong Josia befalte at templet skulle renses og rehabiliteres. Dette bekrefter at bøkene ble oppbevart i tempelet. Senere skrev profeten Jeremia boken som bærer hans navn, og Klagesangene. Ifølge jødenes Talmud, skrev Jeremia også 1. og 2. Kongebok. Men etter Jeremia ble Israel bortført til Babylon og var i landflyktighet i 70 år. De hellige bøkene ble tatt med til Babylon da tempelet ble ødelagt i 587 f.kr. Det er interessant at Daniel i Babylon «gransket i bøkene og profeten Jeremia» (Daniel 9:2). Daniel hadde tydeligvis adgang til de helllige skriftene i Babylon, og profetens Jeremias bok ble allerede da ansett som en del av disse, bare noen år etter at den var skrevet. Da jødene kom tilbake til sitt land etter fangenskapet i Babylon, var det et stort behov for Israel å gjenfinne røttene sine og gjenopprette den sanne tilbedelsen av Gud. I denne sammenhengen spilte Esra en nøkkelrolle og tok med seg bøkene tilbake til Jerusalem. Esra Det er en sterk jødisk tradisjon, som også står i jødenes Talmud, at det var Esra som skrev 1. og 2. Krønikebok, Nehemjas bok og den boken som bærer hans navn. Esra levde ca. 450 f.kr. og var prest, og han vendte tilbake fra Babylon etter Israels babylonske fangenskap. Alt det vi vet om ham, er det som fremkommer Hvordan ble Bibelen til? (del 1) 13

Esra (Codex Amiatinus, cirka 700) i Esras bok. Han ble kalt en skriftlærd i tillegg til å være prest. Ut fra det man kan lese i Esras bok er bibelkommentatorene enige om at han må ha hatt en høy stilling i embetsverket. Noen bibelforskere hevder at embetet hans kunne sammenlignes med en innenriksminister i dag. Esra hadde en dobbeltfunksjon som både statsmann og prest, og hadde derfor adgang til kilder fra både staten og tempelet. Han hadde adgang til de mange bøkene som fortalte om tidligere konger av Israel. I tillegg til sine egne bøker er det mye som taler for at det var han som samlet de øvrige bøkene og fornyet det hebraiske skriftspråket. De gamle manuskriptene var skrevet med et gammelhebraisk skriftspråk. Det hadde endret seg gjennom tidene. Det var antakelig Esra og medarbeiderne hans som kopierte de gamle manuskriptene med de hebraiske tegnene som ble brukt på deres tid. Dette arbeidet var nødvendig av to grunner. Det første var å bruke skrifttegn man kunne forstå. Når Jesus i Matteus 5:18 sier at ikke en eneste tøddel eller minste bokstav skal forgå, refererer Han til et nytt skrifttegn som Esra eller den siste redaktøren innførte. Den andre grunnen til at det var viktig å endre skrifttegnene, var at det var viktig å skille den hebraiske versjonen av Det gamle testamente fra den samaritaniske, som hovedsakelig bestod av en kopi av de fem Mosebøkene, men som inneholdt mange feil, og som var blitt blandet med innslag fra andre religioner. Esra og medhjelperne hans oppdaterte også de gamle stedsnavnene slik at man kunne kjenne igjen stedene som blir nevnt. Stedsnavn har tendens til å bli forandret over tid. De redigerte også teksten ved for eksempel å skrive om Moses død i 5. Mosebok, siden Moses selv ikke kunne ha gjort dette. Esra spilte trolig en avgjørende rolle ved arbeidet med å samle bøkene for at ikke folket igjen skulle glemme sitt forhold til Gud. I jødisk tradisjon blir han som lovgiver betraktet som den andre Moses, da han sørget for at folket fornyet pakten med Gud. 14 Hvordan ble Bibelen til? (del 1)

Bøkene i Det gamle testamente er skrevet på hebraisk, unntatt fire kapitler i Esra, seks kapitler i Daniel og ett vers i Jeremia (10:11), som er skrevet på arameisk. Arameisk var et semittisk språk i samme språkgruppe som hebraisk. De to språkene var nær beslektet. Arameisk var det offisielle statsspråket i det babylonske riket og ble senere så utbredt at det ble dagligtalespråket også i Israel på Jesu tid. Når Jesus ber Fader vår, bruker Han ordet «ABBA» om Gud Fader. «ABBA» er arameisk for far og er den uhøytidelige tiltaleformen, som «pappa», og som jødene ikke hadde brukt tidligere. Det var naturlig at når Esra skulle sitere fra kongens brev, gjorde han det på arameisk, som var diplomatispråket den gangen. Daniel var en av de høyeste embetsmennene i Babylon, så det var naturlig også for ham å bruke det offisielle statsspråket. Grunnen til at det ene verset i Jeremia er på arameisk, er ukjent, men verset handler om andre folkeslag enn Israel, og da var det ikke unaturlig at det ble uttrykt på arameisk. Det var en alminnelig oppfatning både blant jøder og kristne i oldtiden at det var Esra med hjelp fra Nehemja som samlet bøkene i det hebraiske gamle testamentet. Det er en interessant opplysning i 2. Makkabeerbok 2:13, en av de apokryfiske bøkene, at Nehemja hadde et bibliotek bestående av bl.a. bøker om konger, profeter og skriftene av David (Salmene). Denne henvisningen bekrefter en tredeling av bøkene. Noen bibelforskerne mener at det må ha vært en som levde ca. 100 år senere enn Esra som foretok den endelige samlingen av bøkene. Bibelkommentatorene er imidlertid enige om at arbeidet med å samle Det gamle testamente var ferdig i god tid før Jesu fødsel. Dermed var Det gamle testamente samlet før Jesu tid. Det er skrifter som er datert 150 år f.kr. som bekrefter antallet bøker i Det gamle testamente. Kristus selv bekrefter tredelingen av skriftene: Loven, Profetene og Salmene (den første og største boken i skriftene) i Lukas 24:44. I Lukas 11:51 bekrefter Jesus indirekte rekkefølgen av bøkene i den hebraiske versjonen av Det gamle testamente. Han omtaler Abel (1. Mosebok 4:8) som den første martyr og Sakarja som den siste. Dette passer med den hebraiske utgaven, hvor 1. og 2. Krønikebok til sammen var den siste av bøkene i Det gamle testamente, og i denne boken var Hvordan ble Bibelen til? (del 1) 15

Sakarja den martyr som nevnes sist (2. Krønikebok 24:20 21). De siste bøkene som kom til i Det gamle testamente, var profeten Malaki og muligens Esters bok. Malaki var den siste av profetene som levde tidligere enn år 300 f.kr. Noen mener han kan ha levd på Esras tid. Han ble anerkjent som den siste av profetene, og det ble ikke lagt flere bøker til Det gamle testamente etter ham. Ifølge den jødiske historikeren Josefus, som levde i det første århundret e.kr., var den siste boken i Det gamle testamente skrevet før 300 f.kr. Malaki ble derfor den siste profet før døperen Johannes begynte sin virksomhet. Etter at romerne hadde ødelagt templet i Jerusalem i år 70 e.kr., hadde jødene behov for å etterprøve de bøkene som var ansett å være som Guds ord, og vurdere enkelte av bøkene som noen var i tvil om. De apokryfiske bøkene var ikke ansett som Guds Ord, så det var ikke spørsmål om deres status. Derimot gjaldt dette en del andre bøker, som Esters bok, fordi Guds navn ikke nevnes en eneste gang i hele boken. Predikantens bok var også omdiskutert, da den ble oppfattet som for negativ og fatalistisk. Men den ble godkjent da den blir oppfattet som Salomos omvendelse i høy alder etter at han hadde forlatt Gud. Salomos Høysang, en bok som Salomo skrev i ung alder, var også en bok som noen av jødene var kritisk til, da innholdet var erotisk. Boken beskriver den fysiske kjærligheten mellom en mann og hans kone, som er en symbolsk fortelling om kjærligheten mellom Gud og Hans folk. Det er denne symbolske tolkningen av denne fortellingen som antagelig ligger til grunn for at den ble beholdt blant de hellige skriftene. Har vi alle bøkene i Det gamle testamente? For det første bekrefter historikeren Josefus hvor mange bøker Det gamle testamente bestod av. Det samme gjør flere skrifter fra ca. 150 f.kr. Som vi har sett tidligere, bekrefter Jesus at 1. Mosebok er den første og 1. og 2. Krønikebok sammen den siste boken i rekken. Det er også interessant at antall bøker i den hebraiske versjonen, er det samme som antall bokstaver i det hebraiske alfabetet. Side fra Josva ur Codex Gigas 16 Hvordan ble Bibelen til? (del 1)

Litterære mesterverk De t e r e n r e k k e b ø k e r i d e t g a m l e testamente som er litterære perler av høy klasse. En av de fremste er Jobs bok. Dette er kanskje den eldste av alle bøkene i Bibelen, da den handler om en tid før eller samtidig med Moses. Det hebraiske ordet for sølvmynt i Job 42:11 bekrefter at Job levde før 1000 f.kr. Jobs bok er skrevet på rim på hebraisk. Det ble skrevet på en meget gammel form for hebraisk med bruk av sjeldne ord, og det er derfor vanskelig å oversette verket. Blant hebraiske lesere er denne boken betraktet som et litterært mesterverk. Ifølge jødenes Talmud er Moses forfatteren av Jobs bok. En rekke bøker i Bibelen er skrevet på rim eller i et mønster hvor for eksempel første bokstav i hvert vers følger et mønster slik at alle bokstavene i alfabetet kommer med. Klagesangene er et eksempel på dette. Kapittel 1, 2 og 4 består av 22 vers, hvor hvert vers begynner med en bokstav i stigende rekkefølge i alfabetet. I det hebraiske alfabetet var det nettopp 22 bokstaver. I kapittel 3 følger forfatteren det samme prinsippet, men da med tre vers om gangen. Det er 66 vers i kapitlet, og tre vers etter hverandre begynner med samme bokstav, og slik fortsetter det gjennom hele kapitlet. Dette er interessant, siden noen bibelforskere hevder at forskjellig stil og brudd i et tema må bety forskjellige forfattere. Men midt i kapittel 3 vers 21 i Klagesangene er det en plutselig endring i temaet. Men kapitlet er låst til denne alfabetiske rammen, og dette er en sterk indikasjon på at skifte i tema og endringer av stil ikke nødvendigvis betyr flere forfattere. Og går vi til Det nye testamente, er Lukasevangeliet skrevet på et høytidelig og nydelig gresk, som enkelte steder nærmer seg den klassiske greske stilen. Hvordan ble Bibelen til? (del 1) 17

Den berømte Septuaginta Al e k s a n d e r d e n s t o r e g r u n n l a b y e n Aleksandria i 332 f.kr. Byen ble et kultursentrum, og biblioteket i Aleksandria forsøkte å kopiere alle viktige bøker i verden. Noen historikere mener at biblioteket på det meste hadde 400 000 bøker i sin samling. Gresk ble etter hvert hverdagsspråket i Egypt etter at Aleksander hadde innlemmet landet i sitt imperium. Jødene der snakket da også gresk og ønsket en oversettelse av de hebraiske bøkene, noe som passet godt med kongens ønske om å få bøker til biblioteket i Aleksandria. Septuaginta er en gresk oversettelse av en rekke hebraiske bøker, hvorav de fleste kommer fra det hebraiske gamle testamente. Ordet septuaginta er gresk og betyr «de sytti». Ifølge tradisjonen satte den egyptiske kongen fri 100 000 jødiske fanger i ca. 250 f.kr. etter de siste krigene i Judea. Til gjengjeld sendte ypperstepresten i Jerusalem 72 kvalifiserte oversettere til Egypt for å over- sette de første hebraiske bøkene. Det ble en vakker oversettelse av de fem Mosebøkene, som var det første de oversatte. Historien forteller at de 72 lærde brukte 70 dager på dette arbeidet. Ifølge fortellingen var deres arbeid identisk, til tross for at de ikke hadde samarbeidet. Septuaginta inneholder de samme bøkene som i den norske Bibel, men i tillegg de såkalte apokryfiske bøkene. Mange av sitatene i Det nye testamente er hentet fra Septuaginta, siden den og Det nye testamente var skrevet på gresk. Jesus selv siterer fra Septuaginta flere steder. Septuaginta ble grunnlaget for den latinske oversettelsen av Bibelen. 18 Hvordan ble Bibelen til? (del 1)