3821/85 konsolidert med endringene som følger av senere forordninger (endringene fra forordning 2135/98 er markert med rødt, mens endringer fra 561/2006 er markert med grønt. Grønn tekst er hentet fra den uoffisielle norske versjonen. NB! Endringene i artikkel 14 og 15 trådte i kraft 9. desember 2006.). Kapittel I. Prinsipper og virkeområde Art. 1. Fartsskriver i henhold til denne forordning skal med hensyn til utforming, installering, bruk og prøving oppfylle de krav som er fastsatt i denne forordning og i vedlegg I eller I B og II. Art. 2. (I kraft fra 1. august 2007) I denne forordning kommer definisjonene i artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning nr. 561/2006 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen veitransport og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 og (EF) nr. 2135/98 til anvendelse. Art. 3. (I kraft fra 1.august 2007) 1. Fartsskriver skal installeres og brukes i kjøretøyer som benyttes til person- eller godstransport på vei, og som er registrert i en medlemsstat, unntatt i de kjøretøyer som er nevnt i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 561/2006. Kjøretøyer nevnt i artikkel 16 nr. 1 i forordning (EF) nr. 561/2006 og kjøretøyer som var unntatt fra virkeområdet til forordning (EØF) nr. 3820/85, men som ikke lenger er unntatt i henhold til forordning (EF) nr. 561/2006, skal ha frist til 31. desember 2007 til å oppfylle dette kravet. 2. Medlemsstatene kan unnta fra bestemmelsene i denne forordning kjøretøyer nevnt i artikkel 13 nr. 1 og 3 i forordning (EF) nr. 561/2006. 3. Medlemsstatene kan etter godkjenning fra Kommisjonen unnta fra bestemmelsene i denne forordning kjøretøyer brukt i de transporter som er nevnt i artikkel 14 i forordning (EF) nr. 561/2006. 4. Når det gjelder innenlandsk transport, kan medlemsstatene kreve at det installeres og brukes fartsskrivere i samsvar med denne forordning i alle kjøretøyer der dette ikke kreves i henhold til nr. 1. Kapittel II. Typegodkjennelse Art. 4. I dette kapittel skal man med fartsskriver forstå fartsskriver og dens deler. Alle søknader om EØF-godkjennelse av en type fartsskriver eller diagramskive eller minnekort skal innsendes til en medlemsstat av produsenten eller hans representant sammen med nødvendige beskrivelser. En søknad som gjelder en bestemt type fartsskriver eller diagramskive eller minnekort, kan bare sendes til en enkelt medlemsstat. Art. 5. Hver medlemsstat skal gi EF-typegodkjenning til alle typer fartsskrivere, diagramskiver og minnekort som oppfyller kravene i vedlegg I eller I B til denne forordning, forutsatt at medlemsstaten har mulighet til å føre tilsyn med at produksjonen er i samsvar med den godkjente modell. Systemsikkerheten må være i samsvar med de tekniske kravene fastsatt i vedlegg I B. Kommisjonen skal etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 18 påse at vedlegget inneholder
bestemmelser om at EF-typegodkjenning skal gis fartsskrivere bare dersom hele systemet (selve fartsskriveren, minnekort og elektriske forbindelser til girkassen) har vist at det kan motstå forsøk på ulovlige inngrep eller endring av data om kjøretiden. Nødvendig prøving for dette formål skal foretas av eksperter som kjenner til de nyeste teknikkene for ulovlige inngrep. Endringer av eller tillegg til en godkjent type forutsetter en supplerende EØFgodkjennelse fra den medlemsstat som innvilget den opprinnelige EØF-typegodkjennelse. Art. 6. Medlemsstatene skal tildele et EØF-godkjennelsesmerke til søkeren, tilsvarende det som er vist i vedlegg II, for hver type fartsskriver eller diagramskive eller minnekort de godkjenner i henhold til artikkel 5. Art. 7. Vedkommende myndigheter i den medlemsstat som mottar søknaden om typegodkjennelse, skal innen en måned sende de andre medlemsstaters myndigheter en kopi av godkjenningsbeviset sammen med en kopi av den nødvendige beskrivelse for hver godkjent type fartsskriver eller diagramskive eller minnekort, eller de skal meddele dem at godkjennelse er avslått for hver fartsskriver eller diagramskive eller minnekort de avslår å godkjenne. Ved avslag skal de begrunne avgjørelsen. Art. 8. 1. Dersom en medlemsstat som har innvilget en EØF-typegodkjennelse i henhold til artikkel 5, fastslår at fartsskrivere eller diagramskiver eller minnekort med det tildelte merke for EØF-godkjennelse ikke tilsvarer den modell som er typegodkjent, skal den treffe nødvendige tiltak for å sikre samsvar mellom produksjonen og den godkjente modell. Disse tiltak kan eventuelt innebære at EØF-godkjennelsen tilbakekalles. 2. En medlemsstat som har gitt en EØF-typegodkjennelse, kan kalle den tilbake dersom den godkjente fartsskriver eller diagramskive eller minnekort ikke kan anses for være i samsvar med denne forordning med vedlegg, eller dersom produktet i bruk generelt viser en mangel som gjør det uegnet til formålet. 3. Dersom en medlemsstat som har innvilget en EØF-typegodkjennelse, blir underrettet av en annen medlemsstat om at det foreligger et tilfelle som nevnt i nr. 1 eller 2, skal den, etter samråd med den annen medlemsstat, også treffe de tiltak som er fastsatt i nevnte nr., med forbehold for bestemmelsene i nr. 5. 4. Den medlemsstat som har fastslått at det foreligger et tilfelle som nevnt i nr. 2, kan inntil videre forby markedsføring og bruk av den aktuelle fartsskriver eller diagramskive eller minnekort. Det samme skal gjelde i de tilfeller som er nevnt i nr. 1 for fartsskrivere og diagramskiver eller minnekort som er unntatt fra EØFs førstegangskontroll, dersom produsenten etter å ha fått en advarsel ikke bringer dem i samsvar med den godkjente modell eller med kravene i denne forordning. Under alle omstendigheter skal vedkommende myndigheter i medlemsstatene innen en måned underrette hverandre og Kommisjonen om tilbakekallelse av en EØF-typegodkjennelse og om andre tiltak i samsvar med nr. 1, 2 og 3, samt begrunnelsen for disse tiltak. 5. Dersom en medlemsstat som har innvilget en EØF-typegodkjennelse, er underrettet om at det foreligger forhold som nevnt i nr. 1 og 2, men bestrider dette, skal de berørte medlemsstater bestrebe seg på å komme til enighet. Kommisjonen skal holdes underrettet. Dersom forhandlingene mellom medlemsstatene ikke har ført til enighet innen fire måneder regnet fra den dag underretning ble gitt i henhold til nr. 3, skal Kommisjonen etter å ha rådspurt eksperter fra alle medlemsstater og etter å ha vurdert alle relevante forhold, f.eks. økonomiske og tekniske, innen seks måneder gjøre et vedtak som skal meddeles de berørte
medlemsstater og samtidig sendes de øvrige medlemsstater. Kommisjonen skal i hvert enkelt tilfelle fastsette en frist for iverksettelse av vedtaket. Art. 9. 1. Den som søker om EØF-typegodkjennelse av en diagramskive, skal i søknaden presisere i hvilken type eller i hvilke typer fartsskrivere skiven er beregnet til bruk og skal til utprøving av skiven skaffe til veie en slik type eller slike typer fartsskrivere. 2. Vedkommende myndigheter i hver medlemsstat skal angi i godkjennelsesbeviset for en type diagramskive i hvilken type eller i hvilke typer fartsskrivere diagramskiven kan brukes. Art. 10. Medlemsstatene kan ikke nekte å registrere og ikke forby bruk av kjøretøyer utstyrt med fartsskriver av den grunn at kjøretøyet har dette utstyr dersom fartsskriveren har det merke for EØF-godkjennelse som er nevnt i artikkel 6 og er utstyrt med installasjonsplaten nevnt i artikkel 12. Art. 11. Alle vedtak som gjøres i henhold til denne forordning, og som innebærer avslag eller tilbakekallelse av godkjennelse for en type fartsskriver eller en type diagramskive eller minnekort, skal begrunnes nøye. Vedtaket skal meddeles den det berører med opplysning om hvilke muligheter for å anke vedtaket gjeldende lovgivning i de enkelte medlemsstater gir og hvilke frister som gjelder i den forbindelse. Kapittel III. Installering og kontroll Art. 12. 1. Fartsskrivere kan bare installeres og repareres av installatører eller verksteder som er godkjent for denne oppgaven av medlemsstatenes vedkommende myndigheter, som kan innhente uttalelser fra berørte produsenter dersom de anser det ønskelig. Gyldighetstiden til godkjente verkstedkort og installatørkort skal ikke overstige et år. Dersom et kort utstedt til godkjente verksteder eller installatører må fornyes eller er skadet, defekt, tapt eller stjålet, skal myndigheten utstede et nytt kort innen fem virkedager etter å ha mottatt en behørig begrunnet anmodning om dette. Når et nytt kort utstedes som erstatning for et gammelt, skal det nye kortet ha samme verkstednummer, men indeksen økes med én. Myndigheten som utsteder kortet, skal føre et register over tapte, stjålne og defekte kort. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å unngå enhver fare for forfalskning av kort utstedt til godkjente installatører og verksteder 2. Godkjent installatør eller verksted skal sette et eget merke på de forseglinger de utfører og i tillegg, for fartsskrivere som er i samsvar med vedlegg I B, legge inn de elektroniske sikkerhetsdata som særlig skal muliggjøre originalitetskontroller. Vedkommende myndigheter i hver medlemsstat skal føre et register over de merker og elektroniske sikkerhetsdata som brukes samt over kort utstedt til godkjente verksteder og installatører. 3. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal oversende Kommisjonen en liste over godkjente installatører og verksteder og kortene som er utstedt til disse samt kopier av merkene og nødvendige opplysninger om de elektroniske sikkerhetsdata som benyttes. 4. Som bevis på at fartsskriveren er installert i samsvar med kravene i denne forordning, skal det monteres en installasjonsplate som fastsatt i vedlegg I og I B. 5. Enhver forsegling kan fjernes av installatører eller verksteder godkjent av
vedkommende myndigheter i samsvar med bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel, eller under de omstendigheter som er beskrevet i vedlegg I avsnitt V nr. 4 eller i vedlegg 1 B kapittel VI bokstav c) i denne forordning. Kapittel IV. Bestemmelser om bruk Art. 13. Arbeidsgiver og førerne skal påse at fartsskriverne fungerer og brukes riktig, noe som også gjelder for sjåførkortet dersom føreren skal føre et kjøretøy utstyrt med fartsskriver som er i samsvar med vedlegg I B. Art. 14. 1. Arbeidsgiveren skal utlevere et tilstrekkelig antall diagramskiver til førerne av kjøretøyer utstyrt med fartsskriver som er i samsvar med vedlegg I, samtidig som det tas hensyn til skivenes egenskaper, tjenestetidens varighet og plikten til å erstatte skiver som eventuelt blir skadet eller inndratt av en autorisert kontrollør. Arbeidsgiveren skal bare utlevere til førerne diagramskiver som er godkjent og egnet til bruk i den fartsskriver som er installert i kjøretøyet. Dersom kjøretøyet er utstyrt med fartsskriver som er i samsvar med vedlegg I B, skal arbeidsgiveren og føreren, idet det tas hensyn til tjenestetidens varighet, påse at utskriften nevnt i vedlegg I B kan foretas på riktig måte i tilfelle kontroll. (I kraft fra 9. desember 2006) 2. Foretaket skal oppbevare diagramskivene og utskriftene, dersom utskriftene er framstilt i henhold til kravene i artikkel 15 nr. 1, i kronologisk orden og i lesbar form i minst et år etter at de er brukt og gi en kopi til berørte førere som ber om det. Foretaket skal også gi en kopi av opplysningene som er overført fra sjåførkortet, sammen med en papirutskrift, til berørte førere som ber om det. Diagramskivene, utskriftene og de overførte opplysningene skal forevises eller oversendes tilsynsmyndigheten på anmodning. 3. Sjåførkortet nevnt i vedlegg I B skal på førerens anmodning utstedes av vedkommende myndighet i medlemsstaten der føreren har vanlig bosted. En medlemsstat kan kreve at enhver fører som er underlagt bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 3820/85 og som har vanlig bosted på medlemsstatens territorium, innehar sjåførkort. a) I denne forordning menes med «vanlig bosted» det sted der en person bor til vanlig, det vil si i minst 185 dager per kalenderår, på grunn av personlig og yrkesmessig tilknytning eller, for personer uten yrkesmessig tilknytning, på grunn av personlig tilknytning som viser tett forbindelse mellom personen og stedet der vedkommende bor. Det vanlige bostedet til en person som har personlig og yrkesmessig tilknytning til forskjellige steder og som derfor bor vekselvis på ulike steder i to eller flere medlemsstater, skal imidlertid anses for å være stedet som vedkommende har personlig tilknytning til, forutsatt at vedkommende regelmessig vender tilbake dit. Dette siste kravet gjelder ikke dersom personen oppholder seg i en medlemsstat for å utføre et oppdrag av begrenset varighet. b) Førere skal føre bevis for hvor de har vanlig bosted ved ethvert egnet middel, som for eksempel identitetskort eller ethvert annet gyldig dokument. c) Dersom vedkommende myndigheter i medlemsstaten som utsteder sjåførkortet betviler riktigheten av opplysningene om vanlig bosted oppgitt i samsvar med bokstav b), eller ønsker å foreta visse særskilte kontroller, kan de kreve ytterlige opplysninger eller beviser. d) Vedkommende myndigheter i utstedende medlemsstat skal så langt det er mulig sikre at søkeren ikke allerede innehar et gyldig sjåførkort.
4. a) Vedkommende myndighet i medlemsstaten skal forsyne sjåførkortet med personlige opplysninger om føreren i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I B. Sjåførkortets gyldighetstid skal ikke overstige fem år. Føreren kan være innehaver av bare ett gyldig sjåførkort. Føreren skal bare bruke sitt eget personlige kort. Føreren kan ikke bruke et defekt kort eller et kort med utløpt gyldighet. Når et nytt kort utstedes til en fører som erstatning for et gammelt, skal det nye kortet ha det samme serienummeret, men indeksen skal økes med én. Myndigheten som utsteder kortet, skal føre et register over utstedte, stjålne, tapte og defekte kort for et tidsrom som minst tilsvarer gyldighetstiden. Dersom sjåførkortet er skadet, defekt, tapt eller stjålet, skal myndigheten utstede et nytt kort innen fem virkedager etter å ha mottatt en behørig begrunnet anmodning. Ved anmodning om fornyelse av et kort som snart utløper, skal myndigheten utstede et nytt kort innen utløpsdatoen, forutsatt at anmodningen er inngitt til myndigheten innen fristen fastsatt i artikkel 15 nr. 1 annet ledd. b) Sjåførkort skal utstedes bare til førere som omfattes av bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 3820/85. c) Sjåførkortet er personlig. Det kan ikke tilbakekalles eller inndras av noen grunn i gyldighetstiden, med mindre vedkommende myndighet i en medlemsstat fastslår at kortet er forfalsket, at føreren bruker et kort som ikke er utstedt til vedkommende eller at kortet vedkommende innehar er utstedt på grunnlag av uriktige opplysninger og/eller forfalskede dokumenter. Dersom ovennevnte tilbakekalling eller inndragning foretas av en annen medlemsstat enn den som har utstedt kortet, skal denne medlemsstaten returnere kortet til myndighetene i medlemsstaten som har utstedt det og angi årsakene til at det returneres. d) Sjåførkort som medlemsstatene utsteder, skal godkjennes gjensidig. Dersom innehaveren av et gyldig sjåførkort utstedt av en medlemsstat har flyttet sitt vanlige bosted til en annen medlemsstat, kan vedkommende be om at kortet byttes inn mot et tilsvarende sjåførkort. Det er opp til medlemsstaten som foretar byttet, om nødvendig å kontrollere at det inngitte kortet fortsatt er gyldig. Medlemsstater som foretar et bytte, skal returnere det gamle kortet til myndighetene i medlemsstaten som har utstedt det og angi årsakene til at det returneres. e) Når en medlemsstat erstatter eller bytter ut et sjåførkort, skal denne erstatningen eller dette byttet samt enhver senere erstatning og ethvert senere bytte registreres i denne medlemsstaten. f) Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å unngå enhver fare for forfalskning av sjåførkort. 5. Medlemsstatene skal påse at de data som er nødvendige for å kontrollere at forordning (EØF) nr. 3820/85 og rådsdirektiv 92/6/EØF av 10. februar 1992 om installering og bruk av hastighetsbegrensere på visse grupper motorvogner i Fellesskapet( *) etterkommes, og som registreres og lagres i fartsskrivere i samsvar med vedlegg I B til denne forordning, forblir lagret i minst 365 dager etter at de ble registrert og kan framskaffes under forhold som garanterer deres sikkerhet og nøyaktighet. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å forsikre seg om at videresalg eller kassering av fartsskrivere ikke er til hinder for en korrekt anvendelse av særlig dette nummer. Art. 15. 1. Førerne skal ikke bruke diagramskiver eller sjåførkort som er tilsmusset eller skadet. For å unngå dette skal skivene være tilstrekkelig beskyttet.
Dersom førerne ønsker å fornye sjåførkortet, skal de anmode vedkommende myndighet i medlemsstaten der de har vanlig bosted om dette, senest 15 virkedager før kortets gyldighetstid utløper. Dersom en diagramskive eller et sjåførkort som inneholder registreringer blir skadet, skal føreren feste den skadede skiven til den reserveskive som brukes for å erstatte den. Dersom et sjåførkort er skadet, defekt tapt eller stjålet, skal føreren innen sju virkedager anmode vedkommende myndigheter i medlemsstaten der vedkommende har vanlig bosted om et nytt kort. (I kraft fra 9. desember 2006) Dersom sjåførkortet er skadet, ikke virker, eller ikke er i førerens besittelse, skal føreren: a) på starten av turen skrive ut opplysningene om det kjøretøyet føreren kjører, og på utskriften notere i) opplysninger som gjør det mulig å identifisere føreren (navn, sjåførkort, førerkortnummer), herunder førerens signatur, ii) tidene nevnt i nr. 3 annet strekpunkt bokstav b), c) og d), b) på slutten av turen skrive ut opplysninger om de tidene som er registrert av fartsskriveren, registrere alle tider da føreren har utført annet arbeid, vært tilgjengelig eller tatt ut hvil siden utskriften ble gjort på starten av turen, dersom tidene ikke er registrert av fartsskriveren, og notere på utskriften opplysninger som gjør det mulig å identifisere føreren (navn, sjåførkort, førerkortnummer), herunder førerens signatur.» 2. Førerne skal bruke diagramskive eller sjåførkort hver dag de kjører, fra det øyeblikk de overtar kjøretøyet. Diagramskiven eller sjåførkort skal ikke skiftes ut før den daglige arbeidsperiode er avsluttet, med mindre utskifting er tillatt av andre grunner. En diagramskive eller et sjåførkort skal ikke brukes i en lengre periode enn den er beregnet for. (I kraft fra 9. desember 2006) Når en fører ikke kan bruke fartsskriveren som er installert kjøretøyet, fordi føreren ikke oppholder seg i kjøretøyet, skal tidene nevnt i nr. 3 annet strekpunkt bokstav b), c) og d): a) dersom kjøretøyet er utstyrt med en fartsskriver i henhold til vedlegg I, påføres diagramskiven, enten for hånd, ved hjelp av automatisk registrering eller på annen måte, i lesbar form og uten å skitne til skiven; eller b) dersom kjøretøyet er utstyrt med en fartsskriver i henhold til vedlegg IB, påføres sjåførkortet ved bruk den manuelle registreringsenheten som fartsskriveren er utstyrt med. Dersom et kjøretøy som er utstyrt med en fartsskriver i henhold til vedlegg IB, har mer enn en fører, skal hver fører påse at førerens sjåførkort er riktig satt på plass i fartsskriveren. Førerne skal foreta nødvendig utskifting av diagramskiver eller sjåførkort når mer enn en fører befinner seg i kjøretøyet, slik at opplysningene nevnt i vedlegg I avsnitt II nr. 1 til 3 blir registrert på skiven eller sjåførkortet til den fører som faktisk kjører. 3. Førerne skal - påse at det er samsvar mellom den tid som registreres på skiven og den offisielle tid i den stat der kjøretøyet er registrert, - betjene fartsskriverens innstillinger slik at følgende tidsperioder blir registrert separat og tydelig: a) under tegnet : kjøretid (I kraft fra 9. desember 2006) b) «annet arbeid»: alle virksomheter unntatt «kjøring», som definert i artikkel 3 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/15/EF av 11. mars 2002
om organisering av arbeidstida til personar som utfører mobilt arbeid innanfor vegtransport( * ), samt alt arbeid for den samme eller en annen arbeidsgiver innenfor eller utenfor transportsektoren, og som skal registreres under dette tegnet c) «periodar då arbeidstakaren er tilgjengeleg», som definert i artikkel 3 bokstav b) i direktiv 2002/15/EF, og som skal registreres under dette tegnet d) under tegnet : avbrudd i arbeidet og daglige hvileperioder. 4. (I kraft fra 9. desember 2006) [Opphevet] 5. Føreren skal gi følgende opplysninger på diagramskiven: a) når arket tas i bruk: etternavn og fornavn, b) når arket tas i bruk og når arket tas ut av bruk: tid og sted, c) registreringsnummer for hvert kjøretøy føreren får tildelt, både før den første tur som blir notert på skiven, og deretter, i tilfelle det blir skiftet kjøretøy, under bruken av skiven, d) kilometerstand: - før den første tur som registreres på arket, - ved slutten av den siste tur som registreres på arket, - dersom kjøretøyet er skiftet ut i løpet av arbeidsdagen (foregående kjøretøys kilometerstand og det nye kjøretøys kilometerstand), e) tidspunkt for eventuelt skifte av kjøretøy. 5 a. Føreren skal registrere symbolene for det land der vedkommende begynner sin daglige arbeidstid og i det land der arbeidstiden avsluttes, i fartsskriveren i samsvar med vedlegg I B. En medlemsstat kan imidlertid kreve at førere av kjøretøyer som går i transport innenfor dens territorium, i tillegg til landets symbol registrerer mer detaljerte geografiske opplysninger, forutsatt at medlemsstaten har underrettet Kommisjonen om dem før 1. april 1998 og antallet ikke overstiger 20. Ovennevnte registrering av data skal foretas av føreren, enten fullstendig manuelt, eller automatisk dersom fartsskriveren er tilknyttet et satellittbasert posisjonsbestemmelsessystem. 6. Fartsskriveren som definert i vedlegg I skal være konstruert slik at det er mulig for kontrollørene å lese, eventuelt etter å ha åpnet apparatet, hva som er registrert i løpet av de foregående ni timer, uten å deformere, gjøre varig skade på eller tilsmusse skiven. Apparatet skal videre være slik konstruert at det er mulig uten å åpne boksen å kontrollere at registrering finner sted. (I kraft fra 9. desember 2006) 7. a) Dersom føreren kjører et kjøretøy som er utstyrt med en fartsskriver i henhold til vedlegg I, skal føreren, når en kontrollerende myndighet ber om det, kunne forevise: i) diagramskivene for inneværende uke og de som føreren har brukt i de foregående femten dagene, ii) sjåførkortet dersom føreren har et slikt, og iii) alle skriftlige opptegnelser og utskrifter gjort i løpet av inneværende uke og i de foregående femten dagene, slik det kreves i denne forordning og i forordning (EF) nr. 561/2006. Etter 1. januar 2008 skal imidlertid tidene nevnt i nr. i) og iii) omfatte inneværende dag og de foregående tjueåtte dager.
b) Dersom føreren kjører et kjøretøy som er utstyrt med en fartsskriver i henhold til vedlegg IB, skal føreren, når en kontrollerende myndighet ber om det, kunne forevise: i) sitt sjåførkort, ii) alle skriftlige opptegnelser og utskrifter gjort i løpet av inneværende uke og i de foregående femten dagene, slik det kreves i denne forordning og i forordning (EF) nr. 561/2006. iii) diagramskivene for samme periode som nevnt i foregående ledd, der føreren kjørte et kjøretøy utstyrt med en fartsskriver i samsvar med vedlegg I. Etter 1. januar 2008 skal imidlertid tidene nevnt i nr. ii) omfatte inneværende dag og de foregående tjueåtte dager. c) En godkjent kontrollør kan kontrollere om forordning (EF) nr. 561/2006 er overholdt ved å analysere diagramskivene, de viste opplysningene registrert av fartsskriveren eller sjåførkortet, eller utskriftene av dem, eller, dersom dette ikke er mulig, ved å analysere andre underlagsdokumenter som beviser at bestemmelsene i artikkel 16 nr. 2og 3 ikke er overholdt. 8. Det er forbudt å forfalske, slette eller ødelegge registreringene som er gjort på diagramskivene, dataene lagret i fartsskriveren eller sjåførkortet eller utskrifter fra fartsskriveren som definert i vedlegg I B. Likeledes er det forbudt å foreta inngrep i fartsskriveren, diagramskiven eller sjåførkortet for å forfalske registreringene og/eller utskriftene, gjøre dem utilgjengelige eller ødelegge dem. Kjøretøyet skal ikke være utstyrt med noen innretning som gjør det mulig å foreta slike inngrep. Art. 16. 1. Dersom fartsskriveren bryter sammen eller fungerer galt, skal arbeidsgiveren få den reparert av godkjent installatør eller verksted så snart som mulig. Dersom kjøretøyet ikke kan bringes tilbake til foretakets hjemsted innen en uke regnet fra den dag da sammenbruddet fant sted eller det ble oppdaget at skriveren fungerte galt, skal reparasjon foregå underveis. Tiltak som medlemsstatene treffer i henhold til artikkel 19, kan gi vedkommende myndigheter rett til å forby bruk av kjøretøyet når en fartsskriver som er i ustand eller fungerer galt, ikke blir reparert som bestemt i første og annet ledd. 2. Mens fartsskriveren er i ustand eller fungerer galt, skal føreren notere alle opplysninger om de ulike tidsperiodene, i den utstrekning de ikke blir korrekt registrert eller skrevet ut av fartsskriveren, på diagramskiven(e) eller på en midlertidig skive som vedlegges diagramskiven, eller på sjåførkortet der føreren legger inn de opplysninger som gjør det mulig å identifisere vedkommende (navn og førerkortnummer eller navn og sjåførkortnummer), herunder førerens underskrift. Dersom kortet tapes, blir stjålet, skades eller ikke virker, skal føreren på slutten av strekningen skrive ut opplysninger om de ulike tidsperioder som er registrert av fartsskriveren, notere på utskriften de opplysninger som gjør det mulig å identifisere vedkommende (navn og førerkortnummer eller navn og sjåførkortnummer), og undertegne utskriften. 3. Dersom et sjåførkort er i ustand eller fungerer galt, skal føreren returnere det til vedkommende myndighet i medlemsstaten der vedkommende har vanlig bosted. Dersom et sjåførkort blir stjålet, skal det sendes inn en formell erklæring til vedkommende myndigheter i medlemsstaten der tyveriet har funnet sted. Dersom et sjåførkort tapes, skal føreren sende inn en formell erklæring til vedkommende myndigheter i medlemsstaten som har utstedt kortet, og til vedkommende myndigheter i medlemsstaten der føreren har vanlig bosted dersom dette er en annen stat enn førstnevnte.
Føreren kan fortsette å føre kjøretøyet uten sjåførkort i opptil 15 kalenderdager eller lenger dersom dette er nødvendig for at kjøretøyet skal kunne føres tilbake til foretakets hjemsted, forutsatt at føreren kan godtgjøre at det er umulig å framlegge eller bruke kortet i dette tidsrommet. Dersom myndighetene i medlemsstaten der føreren har vanlig bosted, ikke er de samme som de som har utstedt kortet, og dersom de blir bedt om å fornye, erstatte eller bytte ut et sjåførkort, skal de informere myndighetene som har utstedt det gamle kortet om de nøyaktige årsakene til at kortet fornyes, erstattes eller byttes ut. Art. 17. 1. Endringer som er nødvendige for å tilpasse vedleggene til den tekniske utvikling, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten fastsatt i artikkel 18. 2. De tekniske spesifikasjonene som omhandler følgende avsnitt i vedlegg I B, skal vedtas snarest og om mulig før 1. juli 1998, etter samme framgangsmåte: a) kapittel II - bokstav d) nr. 17: visning og utskrift av feil i fartsskriveren, - bokstav d) nr. 18: visning og utskrift av feil i sjåførkortet, - bokstav d) nr. 21: visning og utskrift av sammendragsrapporter, b) kapittel III: - bokstav a) nr. 6.3: standarder for beskyttelse av elektronikk i kjøretøyer mot elektrisk forstyrrelse og magnetiske felt, - bokstav a) nr. 6.5: beskyttelse (sikkerhet) av hele systemet, - bokstav c) nr. 1 varslingssignaler som varsler om intern funksjonssvikt i fartsskriveren, - bokstav c) nr. 5: varslingssignalenes utforming, - bokstav f): største tillatte avvik, c) kapittel IV A: - nr. 4: standarder - nr. 5: sikkerhet, herunder databeskyttelse, - nr. 6: temperaturer - nr. 8: elektriske egenskaper, - nr. 9: sjåførkortets logiske struktur, - nr. 10: funksjoner og kommandoer, - nr. 11: grunnleggende filer,
og kapittel IV B, d) kapittel V: skriver og standardutskrifter. Art. 18. 1. Når det vises til framgangsmåten fastsatt i denne artikkel, skal Kommisjonen bistås av en komité sammensatt av representanter for medlemsstatene og ledet av Kommisjonens representant. 2. Kommisjonens representant skal framlegge for komiteen et utkast til tiltak som skal treffes. Komiteen skal uttale seg om utkastet innen en frist som lederen kan fastsette etter hvor mye saken haster. Uttalelsen skal avgis med det flertall som er fastsatt i traktatens artikkel 148 nr. 2 for beslutninger som Rådet skal treffe etter forslag fra Kommisjonen. Ved avstemning i komiteen skal stemmer avgitt av medlemsstatenes representanter ha vekt som fastsatt i nevnte artikkel. Lederen skal ikke avgi stemme. 3. a) Kommisjonen skal vedta de planlagte tiltakene dersom de er i samsvar med komiteens uttalelse. b) Dersom de planlagte tiltakene ikke er i samsvar med komiteens uttalelse eller ingen uttalelse er avgitt, skal Kommisjonen omgående framlegge for Rådet et forslag til tiltak som skal treffes. Rådet skal treffe sin beslutning med kvalifisert flertall. Dersom Rådet ikke har truffet sin beslutning innen tre måneder etter at forslaget ble framlagt, skal Kommisjonen vedta de foreslåtte tiltakene. Art. 19. 1. Medlemsstatene skal på passende tidspunkt og etter å ha rådspurt Kommisjonen vedta de lover og forskrifter som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning. Disse bestemmelser skal blant annet omfatte organisering av fremgangsmåter for og midler for gjennomføring av kontrollen og dessuten straffetiltak som skal anvendes ved overtredelse. 2. Medlemsstatene skal bistå hverandre ved gjennomføring av denne forordning og ved kontroll med at den blir overholdt. 3. Innenfor rammen av denne gjensidige bistand skal vedkommende myndigheter i medlemsstatene regelmessig sende hverandre alle tilgjengelige opplysninger om: - overtredelse av denne forordning begått av statsborgere i andre medlemsstater og straffetiltak i den forbindelse, - straffetiltak anvendt av en medlemsstat overfor egne statsborgere som har begått slike overtredelser i andre medlemsstater. Art 20. Forordning (EØF) nr. 1463/70 skal oppheves. Artikkel 3 nr. 1 i nevnte forordning får fortsatt anvendelse fram til 31.desember 1989 for kjøretøyer og førere i internasjonal persontransport i rute, i den utstrekning kjøretøyer i slike ruter ikke er utstyrt med fartsskriver som brukes i samsvar med denne forordning. Art 21. Denne forordning trer i kraft 29. september 1986. Denne forordning er i alle deler bindende og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brüssel, 20. desember 1985. For Rådet R. Krieps Formann