Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS
Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de siste fire årene, fra 6 til 9. I 6 ble det registrert 44 laks, i 7 ble det registrert 46 laks, mens det i 8 ble registrert bare 66 laks. Det ble registrert henholdsvis, 6 og sjøørret i årene 6 til 8. I 6 ble videosystemet satt ut etter at laksen var begynt å vandre mens det var operativt i hele 7- og 8- sesongen. I 6 var det videosekvenser som hadde for dårlig bildekvalitet til at det var mulig å avgjøre om det var fisk eller ikke. I 7 var antallet nede i 4, mens det i 8 var 7 trigg der bildet var for mørkt eller kameraglasset for tilgrodd til at det var mulig å verifisere om det passerte fisk eller ikke. Videosystemene som benytter en mekanisk fisketeller (Kåre O. Myhre) som utløser, er avhengige av at bryteren i telleren fungerer hele sesongen. Det er kjent fra flere lokaliteter at dette ikke alltid er tilfelle. Samtidig er det viktig at bildekvaliteten er tilstrekkelig for å kunne se at det er en fisk, men også hvilken art og størrelse. Futelva er ei typisk flomelv der fisken vandrer først når vannføringen øker over et visst nivå. Det betyr at det kan være lengre perioder uten at det vandrer fisk. Dersom det er rikelig med vann, vandrer laksen i Futelva opp i juli slik den gjør i de fleste andre vassdrag i Norge. Er det tørt i denne perioden kan laksen vandre helt ut i september, til like før gytetida. I oppvandringsperiodene er siktforholdene i vannet ofte dårlige. Det er derfor en utfordring å sette opp systemet slik at en ikke mister registreringer.
Metode Videosystemet som består av et svart hvit undervannskamera med høy lysfølsomhet og en digital videoopptaker, ble koblet til bryteren i den mekaniske fisketelleren (Figur ). Et videoopptak starter når fisken åpner dørene i den mekaniske telleren. Opptaket ble lagret på harddisk i en digital videoopptaker. Det ble benyttet en harddisk på 5 GB. I tillegg ble det satt i gang time lapse opptak med, bilder pr sekund i perioder på noen dager. Figur. Skisse over videosystem for mekanisk fisketeller i fisketrapp. Fiskenes kroppslengde ble målt på videoskjermen og kalibrert med en kjent størrelse i bildet. Målingen ble gjort når fisken fremdeles hadde halen i kontakt med den mekaniske telleren. På denne måten var avstanden til fisken standardisert. I de fleste bildene var det mulig å registrere graden av lakselusinfeksjon på den siden av fisken som vendte mot kamera. Det ble benyttet en skala fra til og med 4 der angir ingen synlige lus mens 4 betyr betydelig antall voksen lus og skader påført av lus på fisken. Skalaen ble endret i 9 fra 5 til 4 for å tilpasses standard skala som blir benyttet i andre vassdrag.
Resultater Laks Som i tidligere år, varierte observasjonsforholdene gjennom 9-sesongen. I perioder var sikten i vannet svært god og det var mulig å både klassifisere fiskene til art, størrelse og omfanget av lakselusinfeksjon. I andre perioder var det ikke mulig å se detaljer i fisken og noen få videosekvenser var så mørke eller vannet så grumsete at det ikke var mulig å verifisere om det var fisk som passerte eller ikke. Totalt ble det lagret 5 videosekvenser i perioden 4. juni til 8. september i 9. På 86 av disse ble det registrert fisk, 66 laks og sjøørret. Det var 9 videosekvenser der fisk forsøkte å passere uten å komme helt gjennom telleren, og tre sekvenser der bildet var for mørkt eller kameraglasset for tilgrodd til at det var mulig å verifisere om det passerte fisk eller ikke. Det var 5 trigg hvor bildet var klart og det ikke passerte fisk, det vil si feiltrigg. Laksen vandret hovedsaklig i juni, begynnelsen av juli og i midten av august (Figur ). I perioder da var vannføringen svært lav, vandret det ikke fisk, spesielt i siste halvdel av juli og i begynnelsen av august. Ved økt vannføring i midten av august kom det derimot mange laks. Det var flest smålaks som vandret opp Futelva i 9. En subjektiv vurdering av alder basert blant annet på kroppsform, kondisjon og lengde samlet, viser at det var henholdsvis 65 smålaks (6, %), mellomlaks (7,6 %) og en storlaks (,4 %). Det er vanskelig på bakgrunn av bildene og bestemme alderen på all fisken. Som i 6, 7 og 8 er det også i 9 indikasjoner på at det er tre størrelsesgrupper med laks i Futelva uten at dette gjenspeiler seg i lengdemålingene (Figur ). Den ene gruppen på 65 individer har kroppslengde fra 4 til 6 cm og er relativt slanke. Den andre gruppen på 6 indivder har kroppslengde fra ca 5 cm til ca 68 cm og kan være annengangsgytende smålaks. Den tredje har kroppslengder på fra 65 til 8 og er trolig mellomlaks. De tre gruppene utgjorde henholdsvis 6, 4 og 4 % i 9. (Det kan være et systematisk avvik i størrelsesmålingene som gjør at målene ikke må oppfattes som eksakte). 4
Laks (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Vilt og fiskeinfo-rapport - Laksen vandret gjennom hele døgnet, men lavest vandringsaktivitet på natt og formiddag (Figur 4). 8 7 6 5 4 Dato Figur. Oppvandring av laks gjennom sesongen i Futelva i 9. 5
Laks (N) Laks (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Vilt og fiskeinfo-rapport - 7 6 5 4 4 45 5 55 6 65 7 75 8 85 Kroppslengde (cm) Figur. Fordeling av kroppslengder for oppvandrende laks i Futelva i 9. 5 45 4 5 5 5 5 4 5 6 7 8 9 4 5 6 7 8 9 Time i døgnet Figur 4. Vandringsaktivitet for laks gjennom døgnet i Futelva i 9. 6
Sjøørret (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Vilt og fiskeinfo-rapport - Sjøørret I 8 ble det registrert bare én sjøørret, mens det i 9 ble observert oppvandrende sjøørret. Disse fordelte seg jevnt over sesongen (Figur 5), og vandret fortrinnsvis på natt og formiddag (Figur 6). Gjennomsnittlig kroppslengde hos sjøørret var 47, cm (sd =7,8) (Figur 7). 5 4 4 Dato Figur 5. Oppvandring av sjøørret gjennom sesongen i Futelva i 9. 7
Sjøørret (N) Sjøørret (N) Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Vilt og fiskeinfo-rapport - 6 5 4 4 5 6 7 8 9 4 5 6 7 8 9 Time i døgnet Figur 6. Vandringsaktivitet hos sjøørret gjennom døgnet i Futelva i 9. 8 7 6 5 4 5 4 45 5 55 Kroppslengde (cm) Figur 7. Fordeling av kroppslengder for oppvandrende sjøørret i Futelva i 9. 8
Grad av lusinfeksjon på laks (skala - 4) Grad av lusinfeksjon Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Vilt og fiskeinfo-rapport - Lakselus Gjennomsnittlig lusinfeksjon på laks, vurdert etter en skala fra 4, var, (sd =,95, N = 65) i 9. Det var ikke forskjell i lakselusinfeksjon mellom størrelsesgrupper slik det har vært registrert tidligere. Grad av lusinfeksjon har variert i perioden fra 6 til 9 (Figur 8). Med en gjennomsnittlig grad av lusinfeksjon på, de siste fire årne, har laksen i Futelva mye lus i forhold til andre vassdrag i Norge i 8 og 9 (Figur 9). 4,5 4,5,5,5,5 6 7 8 9 År Figur 8. Grad av lakselusinfeksjon på laks i Futelva i perioden fra 6 til og med 9.,5,5,5 Figur 9. Grad av lusinfeksjon på laks i 6 vassdrag i Norge i 8 og 9. 9
Fangst I Futelva i 9 ble det fisket 8 laks under kg (gjennomsnittlig vekt,4 kg). Det ble fanget fem sjøørreter, med gjennomsnittsvekt på,4 kg. Ikke siden 7 er det blitt fanget laks over kg i Futelva (Tabell ). Tabell. Antall og gjennomsnittlig vekt for laks og sjøørret fanget i Futelva i sesongene 6 til og med 9. År Laks <kg Vekt Laks >kg Vekt Sjøørret Vekt Laks 6 4,5 8,5 4,5 5,8 7 7,, 7,7, 8,5 -,,5 9 8,4-5,4 8,4 tot vekt Gytefisktelling Under drivtelling i Futelva den 8. oktober (Sæter og Fagerland) ble det registrert totalt 5 laks og 8 sjøørret (Kanstad-Hansen & Lamberg ). Legger vi til fangst på 8 laks, blir totalt innsig i følge drivtellingene laks i 9. Dette er ca 5 % av det antallet som ble registrert ved hjelp av video (Tabell ). Tabell. Sammenligning av registrering av laks og sjøørret i Futelva i 9, utført med videoregistrering av oppvandrende fisk og drivtelling av gytefisk. Laks Sjøørret Metode Små (%) Mellom (%) Stor (%) < kg - kg - 7 kg > 7 kg Video 65 (6,) (7,6) (,4) 9 Drivtelling 95 (8,6) (7,4) 5 Fangst 8 () 5 Driv/videofangst 46,7 %, % 6,6,
Gytebestandsmål Gytebestandsmålet for Futelva er angitt til 5 indivder med samlet kropsvekt på 88 kg. Videoregistreringen i 9 tyder på at andelen hunnfisk i bestanden er på ca 48 %. Drivtelling av gytefisk i 9 tyder på en kjønnsfordeling på 4 %, men det totale antallet registrerte hunnlaks er lavere ved gytefiskregistrering enn ved videoregistrering. Dersom gjennomsnittlig vekt på hunnlaks i Futelva var,7 kg var det ca 7 kg hunnlaks i gytebestanden i 9.
Diskusjon Videosystemet i fisketrappa i Futelva var operativt hele sesongen i 9. Det ble lagret kun videosekvenser der det ikke var mulig å verifisere om det var fisk eller ikke. På disse opptakene var vannet for grumsete og eller glasset på kamera var for tilgrodd til at det var mulig å se fisken. Det ble registrert flere laks ved hjelp av videosystemet enn det som ble registrert under gytefisregistreringene i 9. For sjøørret var det motsatt. Dette gjalt kun små sjøørret med kroppsvekt under kg. Disse registreres normal ikke i den mekaniske fisketelleren. For laks og sjøørret over kg ble det registrert under halvparten så mye fisk ved drivtelling som på video. Dette kan skyldes mange forhold. Det kan være at en del laks vandrer ut av elva like etter gyting. Det er også viktig at de som utfører drivtellingene er rutinerte og har god trening i å oppdage fisk. Drivtelling av laks og sjøørret kan være en svært nøyaktig metode, men det krever mye erfaring. Uansett kan det konkluderes med at gytebestandsmålet for Futelva er nådd i 9. Det blir registrert relativt stor andel laks med lakselus og skader etter lakselus i Futelva. Det er tendenser til en økning i infeksjonsgrad de siste årene, særlig dersom det tas hensyn til at målingene for 9 er målt etter ny standard skala som opererer med lavere tallverdi. Sammelignet med andre vassdrag i Norge der det gjennomføres lignende undersøkelser, er infeksjonsnivået observert på laks i Futelva høyt. Det er fremdeles rom for tekniske forbedringer i videosystemet i Futelva. Bryteren i den mekaniske telleren er trolig ustabil og siden dette problemet ikke ser ut til å la seg løse fra produsenten, anbefales det at det monteres en ny type sensor. Det er også mulig å plassere kamera nærmere fisken for å få bedre bilder når sikten i vannet er dårlig.
Litteratur Kanstad-Hansen, Ø. & A. Lamberg.. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 9. Ferskvannsbiologen /5:6s.