Rapport fra Akustikk-måling Kjenn ungdomsskole, Samfunnssalen Lørenskog kommune i Akershus Akershus musikkråd, 16.09.2010 Kjenn skole er en ungdomsskole med ca 325 elever. Skolen ligger sentralt i kommunen like ved rådhuset. På skolens område ligger også Kjenn samfunnssal, et ofte benyttet kulturlokale for kommunens befolkning. Salen brukes til konserter, dansetilstelninger, møter og arrangementer, både i kommunal og privat regi. Salen brukes også til korpsøvelser av kommunens skolekorps. Før byggingen av Lørenskog kulturhus var samfunnssalen kommunens kulturelle storstue. Skolen ble rehabilitert sommeren 2010. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0230-04 Dato for målingen 20.04.2010 Oppdragsgiver Utarbeidet av Jon G. Olsen, Akershus musikkråd Sign Kontrollert av Trond E. Johansen Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Lørenskog, Akershus Hus Kjenn ungdomsskole Rom Samfunnssalen Type Øving og noe konserter Publikumskapasitet Antall konserter sist år Sjanger Korps Hovedbruksformål Samlingssal på ungdomsskole. Brukes mye til musikkøving, i første rekke skolekorps. Volum 2405 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 23,9 x 16,2 x 6,7 m Scene 5,2 x 11,5 x 6,3 m Beskrivelse av lokalet Rektangulær sal (16x19m). Vinduer langs det meste av en langside, til venstre sett mot scenen, vinduene er ca 2 m høye. Opphøyet scene (ca 80 cm). Flatt gulv i salen. Tradisjonell titteskapsscene, sceneåpning 9,4 m bred, 5,0 m høy, 52% av salens tverrsnitt, Forholdsvis mye demping med scenetepper. 60 m2 scene, forholdsvis trang for korps. 1,0 m scenehøyde. Overflate Tak: Spaltepanel. Vegger: Ubehandlet murstein, spaltepanel rundt scenen (sett fra salen) ca 10 cm dybde på hulrommet, ikke merkbar absorbent. Dragere i taket på tvers, 0,8 m dype. Gardiner foran vinduene. Etterklangstid, tom sal 1,03 sek Bassfaktor 1: 1,16 Bassfaktor 2: 1,35 Kommentar til etterklangtid Etterklangtiden er ca 1 sekund, men stiger til ca 1,5 sekunder ved 125 Hz, meget jevn kurve over 250 Hz. En del variasjon rundt om i salen, opp mot 0,5 sek forskjell mellom målepunktene avhengig av frekvens. Bakgrunnstøy 40 dba Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Lite hørbar vifte- eller lysstøy. Dårlig lydisolasjon gir støy fra gang og utearealer. Liten egenstøy i salen. Noe elevstøy ved målingene. Noe stablestoler i plast og trebord langs en vegg samt bakvegg. Inngang bak i salen. Mulighet for direkte adgang til scenen fra bak-område. Kun delvis mørklegging av salen mulig ved hjelp av ikke lystette gardiner. Side 2 av 8 Akustikkrapport NMR0230-04
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Salen har en forholdsvis kort etterklang sett ut fra størrelsen på rommet - med en jevn etterklangkurve på 1,0 sekund over 250 Hz, stigende til ca 1,5 sekund ved 125 Hz. Bakgrunnstøyen fra selve rommet er middels/lite, med et måltall på 38 dba, noe av dette er elevstøy fra uteområde/støvsuger i yttergang. KONKLUSJON Etterklangtiden er forholdsvis kort for en sal på nesten 2500 m3, ca 1,0 sekund. Kurven viser jevn fordeling over frekvensområdet, dette er bra og gir balansert klang. Salen oppfattes med sine 1,0 sekunder etterklang i det aller meste av frekvensområdet å ha lite klang og er noe tung å fylle, spesielt for mindre ensembler. Lengre etterklang i bassområdet gir klangen en behagelig varme. Bakgrunnstøyen fra selve rommet er bra, kunne vært noe lavere for konsertformål. Større er problemet med svak lydisolasjon, som gjør at lyd fra gangen og spesielt uteområdet utenfor vinduene høres meget godt - noe som også vises under målingene. Akustikkrapport NMR0230-04 Side 3 av 8
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 8 Akustikkrapport NMR0230-04
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangtid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,17 1,30 1,32 1,47 1,42 1,16 1,00 0,89 1,01 1,05 1,03 1,05 1,07 0,99 1,03 1,10 1,02 0,96 0,84 3b. Tabell bakgrunnstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 51,07 39,40 38,03 38,35 39,29 33,86 30,31 28,79 29,47 33,70 31,44 31,15 30,03 28,56 27,81 25,45 25,39 23,08 21,45 Akustikkrapport NMR0230-04 Side 5 av 8
BILDER Side 6 av 8 Akustikkrapport NMR0230-04
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. R = etterklangmåling, B = målepunkt for bakgrunnstøy Akustikkrapport NMR0230-04 Side 7 av 8
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangtid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no