Vår dato: 10.07.2015 Vår ref: 201402669-13 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: +4778963079 Majliz.Berget@ffk.no Kystverket Troms og Finnmark Postboks 1502 6025 ÅLESUND Grieg Seafood Finnmark AS - søknad om areal- og biomasseendring ved lokalitet Laholmen 15460, Nordkapp kommune - Oversendelse av søknad og vurdering av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover Viser til søknad fra Grieg Seafood Finnmark AS datert 3.7.2015, mottatt av fylkeskommunen 6.7.2015. Søknaden gjelder areal- og biomasseendring ved lokalitet Laholmen 15460 i Nordkapp kommune. Biomasseendringen omfatter en utvidelse i produksjon av laks, ørret og regnbueørret til kommersielt formål fra 4260 til 7095 MTB. Anleggets areal søkes utvidet med ca. 100 000 m 2 fra gjeldende tillatelse. Finnmark fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og vurderer at søknaden kan videresendes. Anlegget ligger innenfor de grensene som er avsatt til akvakultur i arealplanene til Nordkapp kommune. Lok.nr. Navn MTB tonn Lokalitetens midtpunkt Fôrflåtens midtpunkt 15460 Laholmen 7095 N 70º 53,613 Ø 25º 33.423 N 70º 53,587 Ø 25º 34,125 Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR 2014-12-19-1758) er det ikke lengre anledning til å kreve konsekvensutredning av akvakultursøknader. Det skal imidlertid vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Frist for tilbakemelding om dette er 4 uker. Postadresse Besøksadresse Telefon +47 78 96 30 00 Org.nr 964 994 218 Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks +47 78 96 30 01 Bankkonto 4930.09.12051 9815 VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ www.ffk.no Næringsavdelinga
Søknaden er nå sendt til Nordkapp kommune for offentlig innsyn og kommunal behandling, med kopi til søker. Når kommunens uttalelser foreligger vil denne ettersendes sektoretater sammen med eventuelle merknader, og dere blir bedt om å starte behandling. Det anmodes at søknaden kontrolleres av sektoretater slik at eventuelle manglende dokumentasjon kan ettersendes snarest. Med hilsen Majliz Berget Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Grieg Seafood Finnmark AS Odd Leknes Postboks 1053 9503 ALTA
Likelydende brev sendt til: Mottaker Kontaktperson Adresse Post Kystverket Troms og Postboks 1502 6025 ÅLESUND Finnmark Fylkesmannen i Statens hus 9815 VADSØ Finnmark Mattilsynet - Distriktskontoret Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Vest-Finnmark Fiskeridirektoratet region Finnmark Ørtangen 12 9800 VADSØ
Grieg Seafood Finnmark AS Strømmålinger Laholmen 5m, 15m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport: 7333.01
This page is intentionally left blank
Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark AS, Strømmålinger Laholmen. 5m, 15m, spredning, bunn Forfatter(e) / Author(s) Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no 7333.01 Dato / Date 10.2.2015 Antall sider / No. of pages 6+ Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark AS Oppdragsg. referanse / Client s reference Roger Skjeldnes Sammendrag / Summary Akvaplan-niva har gjennomført strømmålinger på lokaliteten Laholmen november-desember 2014. Målerene var satt ut i posisjon N 70 53.687, Ø 25 33.532. Hovedfunn er oppsummert i tabell under: Dybde (m) Maks hastighet (cm/sek) Gjennomnitt hastighet (cm/sek) Hoved vanntransport (grader) Temperatur gjennomsnitt ( C) 5 40,1 5,2 15-30 og 300-330 5,4 15 38,8 4,7 15-30 og 300-330 5,5 Spredning (45) 23,3 4,9 15-30 5,4 Bunn (70) 33,2 5,4 15 5,4 Prosjektleder / Project manager Kvalitetssikring Per-Arne Emaus Bård Worum 2015 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 METODE... 3 2.1 Utsett og opptak av målere... 3 2.2 Plassering og dyp.... 3 2.3 Beskrivelse av rigg... 3 2.4 Kvalitetssikring og framstilling av grafikk... 3 3 RESULTATER... 4 3.1 Strømmålinger... 4 3.2 Datakvalitet... 4 4 INSTRUMENTBESKRIVELSE... 5 5 LITTERATURLISTE... 6 6 VEDLEGG... 7 6.1 Strømmålinger... 7 6.1.1 5m dyp... 7 6.1.2 15 meter... 11 6.1.3 Spredning... 15 6.1.4 Bunnstrøm... 19 6.2 Riggskjema... 23 Grieg Seafood Finnmark AS, Akvaplan-niva AS Rapport 7333.01 1
1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra Grieg Seafood Finnmark AS foretatt strømmålinger på lokalitet Laholmen, Nordkapp kommune i Finnmark. Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg (20.01.2012), samt de krav som stilles i NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Det sto ingen installasjoner i sjøen i de aktuelle områdene som kunne ha påvirket målingenes hastighet eller retning. Metodikk er i henhold til NS 9425 Del 1 Strømmåling i faste punkter. Skjema for strømmålinger som skal brukes i akkreditert arbeid: Henvisning Forutsetninger Status NS 9415:2009 5.2.1 Posisjon for utsett er representativt for hele lokaliteten Ja NS 9415:2009 5.2.1 Posisjon for antatt høyes strømhastighet på lokaliteten Ja NS 9415:2009 5.2.1 Logging av strøm min hvert 10. minutt Ja NS 9415:2009 5.2.1 Tid, fart og retning er registrert i hele perioden Ja NS 9415:2009 5.2.3 Måleperioden er på minimum 28 dager (en månefase) Ja NYTEK Eksterne forhold som har påvirket målingene Nei APN Prosedyrer Prosedyre for strømmålere og strømmålinger er fulgt Ja Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 www.akvaplan.niva.no
2 Metode 2.1 Utsett og opptak av målere Målerne er satt ut og tatt opp av personell fra Akvaplan-niva. 2.2 Plassering og dyp. Posisjon, måledyp, totalt dyp og intervall for målingene er angitt i Tabell 1. Tabell 1. Måledyp, posisjon, totalt dyp, målerperiode og intervall for strømmålingene. Måledyp 5 m 15 m 45 m 70 m Posisjon N 70 53.687, N 70 53.687, N 70 53.687, N 70 53.687, Ø 25 33.532 Ø 25 33.532 Ø 25 33.532 Ø 25 33.532 Dyp posisjon 72 72 72 72 Dato måleserie 13.11.2014-11.12.2014 13.11.2014-11.12.2014 13.11.2014-11.12.2014 13.11.2014-11.12.2014 Reell målerperiode 30 døgn 30 døgn 30 døgn 30 døgn Dato start - stopp 13.11.2014-11.12.2014 13.11.2014-11.12.2014 13.11.2014-11.12.2014 13.11.2014-11.12.2014 Registreringsavbrudd Ingen Ingen Ingen Ingen Målerintervall 10 minutter 10 minutter 10 minutter 10 minutter Navigasjonssystem gps gps gps gps Bestemmelse av dyp Olex Olex Olex Olex 2.3 Beskrivelse av rigg Målerne ble satt ut på to rigger, en for 5 og 15 meters dyp, og en for spredningsstrøm og bunnstrøm (vedlegg 6.2). Riggene ble satt ut med ca. 50 meters avstand. 2.4 Kvalitetssikring og framstilling av grafikk Resultatene fra strømmålingene er importert over til Microsoft Excel og manuelt kontrollert for feil. Målinger fra før og under utsett, samt under og etter opptak er fjernet. Måleseriene kontrolleres manuelt. Målingene forkastes dersom det oppdages mulige feil på serien. Det ble ikke fjernet noen målinger fra noen av måleseriene. Resultatene som presenteres er i sin helhet direkte overført fra rådata. Det utføres ingen reduksjon av støy, filtrering eller datakompresjon. Kalibrering av målere er gjennomført iht. leverandørs anbefaling. Historikk over kalibrering lagres internt hos Akvaplan-niva. Grieg Seafood Finnmark AS Rapport 7333.01
3 Resultater 3.1 Strømmålinger Resultatene fra strømmåling på 5 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er uklart definert mot nord-nordøst 15-30 grader, samt noe mot nordvest 300-330 grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 5,2 cm/s. 6 % av målingene er større enn 10 cm/s og 67 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 22 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 3 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 15 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er uklart definert mot nord-nordøst 15-30 grader, samt noe mot nordvest 300-330 grader. Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,7 cm/s. 5 % av målingene er større enn 10 cm/s og 62 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 29 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 4 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 45 meters dyp (spredningsstrøm) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot nord-nordøst 15-30 grader. Det er periodevis sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,9 cm/s. 7 % av målingene er større enn 10 cm/s og 64 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 24 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 5 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 70 meters dyp (bunn) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann her i hovedsak er definert mot nord-nordøstvest 15 grader. Det er periodevis sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 5,4 cm/s. 8 % av målingene er større enn 10 cm/s og 67 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 22 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 3 % av målingene er < 1cm/s. 3.2 Datakvalitet Det var ingen usikkerhetsmomenter i målerperioden Det er ikke gjort korreksjoner av dataene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva.no
4 Instrumentbeskrivelse Strømmålingene er utført ved hjelp av Seaguard dopplermålere fra Aanderaa. Instrumentbeskrivelse finnes i Tabell 2. Tabell 2. Instrumentbeskrivelse. Måledyp 5m 15 m 45 m 70 m Type måler Aanderaa Aanderaa Aanderaa Aanderaa Modell Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Målerprinsipp Doppler Doppler Doppler Doppler Serienr 1499 1501 1503 1504 Nøyaktighet ± 1 % ± 1 % ± 1 % ± 1 % Oppløsning 0,5 mm/s 0,5 mm/s 0,5 mm/s 0,5 mm/s Responsområde 0 8 m/s 0 8 m/s 0 3 m/s 0 3 m/s Varighet midlingsperiode Antall rådatamålinger pr. aggregert dataverdi 2,5 min 2,5 min 2,5 min 2,5 min 4 4 4 4 Modifikasjon Ingen Ingen Ingen Ingen Kalibrering APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Instrumentlogg APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Grieg Seafood Finnmark AS Rapport 7333.01
5 Litteraturliste Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling. 20.01.2012. Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. NS 9415. 2009. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. NS 9425-1. 1999. Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6 www.akvaplan.niva.no
6 Vedlegg 6.1 Strømmålinger 6.1.1 5m dyp Laholmen (5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 40,1 5,9 Min 0,0 4,8 Gj.snitt 5,2 5,4 % av målinger > 10 cm/s 6 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 69 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 21 % % av målinger < 1 cm/s 4 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 10,9 Residual strøm 2,0 Residual retning 325 Varians (cm/sek)2 11,3 0,0 Standardavvik 3,4 Stabilitet (Neumanns parameter) 0,4 285 270 255 300 315 Laholmen (5m dyp) vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) 0 345400 330 300 200 100 0 15 30 45 60 75 90 105 Hastighet (cm/sek) 44 40 36 32 28 24 20 16 12 8 4 0 Laholmen (5m dyp) 240 120 225 135 210 195 180 165 150 Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport 7333.01
Laholmen (5m dyp) Maks hastighet (cm/s) Laholmen (5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 330 315 300 285 345 50 40 30 20 10 0 15 30 45 60 75 315 300 285 330 345 8 6 4 2 0 15 30 45 60 75 270 0 90 270 0 90 255 105 255 105 240 120 240 120 225 210 195 180 165 150 135 225 210 195 180 165 150 135 Laholmen (5m dyp) Retning 360 315 270 225 180 135 90 45 0 Ant. obs. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Tid Laholmen (5m dyp) 0-15 15.1-30 30.1-45 45.1-60 60.1-75 75.1-90 90.1-105 105.1-120 120.1-135 135.1-150 150.1-165 165.1-180 180.1-195 195.1-210 210.1-225 225.1-240 240.1-255 255.1-270 270.1-285 285.1-300 300.1-315 315.1-330 330.1-345 345.1-360 Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8 www.akvaplan.niva.no
700 Laholmen (5m dyp) 600 500 Ant. obs. 400 300 200 100 0 0-1 2-3 4-5 6-7 8-9 10-11 12-13 14-15 16-17 18-19 20-21 22-23 24-25 26-27 28-29 30-31 32-33 34-35 36-37 38-39 40-41 42-43 44-45 46-47 48-49 50-51 Hastighet cm/sek 12 Laholmen (5m dyp) Temperatur 8 4 0 Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport 7333.01
Laholmen (5m dyp) Hastighet (cm/s) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0 45 90 135 180 225 270 315 360 Retning Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) 352.5-7.4 7114 238 7.5-22.4 11612 389 22.5-37.4 10745 360 37.5-52.4 8124 272 52.5-67.4 5522 185 67.5-82.4 2702 90 82.5-97.4 1814 61 97.5-112.4 1360 46 112.5-127.4 914 31 127.5-142.4 877 29 142.5-157.4 875 29 157.5-172.4 1712 57 172.5-187.4 1822 61 187.5-202.4 3135 105 202.5-217.4 4517 151 217.5-232.4 7182 241 232.5-247.4 8028 269 247.5-262.4 6831 229 262.5-277.4 6420 215 277.5-292.4 6920 232 292.5-307.4 9038 303 307.5-322.4 10500 352 322.5-337.4 10749 360 337.5-352.4 6403 214 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10 www.akvaplan.niva.no
6.1.2 15 meter Laholmen (15m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 38,8 5,9 Min 0,1 4,8 Gj.snitt 4,7 5,5 % av målinger > 10 cm/s 5 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 62 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 29 % % av målinger < 1 cm/s 4 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 10,1 Residual strøm 1,9 Residual retning 323 Varians (cm/sek)2 10,5 0,0 Standardavvik 3,2 Stabilitet (Neumanns parameter) 0,4 285 270 255 300 315 330 Laholmen (15m dyp) vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) 345350 300 250 200 150 100 50 0 0 15 30 45 60 75 90 105 Hastighet (cm/sek) 44 40 36 32 28 24 20 16 12 8 4 0 Laholmen (15m dyp) 240 120 225 135 210 195 180 165 150 Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport 7333.01
Laholmen (15m dyp) Maks hastighet (cm/s) Laholmen (15m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 330 315 300 285 270 345 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0 15 30 45 60 75 90 315 300 285 270 330 345 7 6 5 4 3 2 1 0 0 15 30 45 60 75 90 255 105 255 105 240 120 240 120 225 210 195 180 165 150 135 225 210 195 180 165 150 135 Laholmen (15m dyp) Retning 360 315 270 225 180 135 90 45 0 Ant. obs. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Tid Laholmen (15m dyp) 0-15 15.1-30 30.1-45 45.1-60 60.1-75 75.1-90 90.1-105 105.1-120 120.1-135 135.1-150 150.1-165 165.1-180 180.1-195 195.1-210 210.1-225 225.1-240 240.1-255 255.1-270 270.1-285 285.1-300 300.1-315 315.1-330 330.1-345 345.1-360 Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12 www.akvaplan.niva.no
800 Laholmen (15m dyp) Ant. obs. 700 600 500 400 300 200 100 0 0-1 2-3 4-5 6-7 8-9 10-11 12-13 14-15 16-17 18-19 20-21 22-23 24-25 26-27 28-29 30-31 32-33 34-35 36-37 38-39 40-41 42-43 44-45 46-47 48-49 50-51 Hastighet cm/sek 12 Laholmen (15m dyp) Temperatur 8 4 0 Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport 7333.01
Laholmen (15m dyp) Hastighet (cm/s) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0 45 90 135 180 225 270 315 360 Retning Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) 352.5-7.4 8403 281 7.5-22.4 7730 259 22.5-37.4 8935 299 37.5-52.4 7169 240 52.5-67.4 4835 162 67.5-82.4 2331 78 82.5-97.4 1108 37 97.5-112.4 789 26 112.5-127.4 842 28 127.5-142.4 460 15 142.5-157.4 1042 35 157.5-172.4 1181 40 172.5-187.4 2402 80 187.5-202.4 3786 127 202.5-217.4 4732 158 217.5-232.4 6314 211 232.5-247.4 4244 142 247.5-262.4 6145 206 262.5-277.4 5850 196 277.5-292.4 7248 243 292.5-307.4 8824 295 307.5-322.4 9044 303 322.5-337.4 9751 326 337.5-352.4 7616 255 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva.no
6.1.3 Spredning Laholmen (45m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 23,3 5,9 Min 0,1 4,8 Gj.snitt 4,9 5,4 % av målinger > 10 cm/s 7 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 64 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 24 % % av målinger < 1 cm/s 5 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 10,7 Residual strøm 3,4 Residual retning 19 Varians (cm/sek)2 9,3 0,0 Standardavvik 3,0 Stabilitet (Neumanns parameter) 0,7 0 345 1000 330 800 315 600 300 400 285 200 270 255 Laholmen (45m dyp) vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) 0 15 30 45 60 75 90 105 Hastighet (cm/sek) 44 40 36 32 28 24 20 16 12 8 4 0 Laholmen (45m dyp) 240 120 225 135 210 195 180 165 150 Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport 7333.01
Laholmen (45m dyp) Maks hastighet (cm/s) Laholmen (45m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 330 315 300 285 270 345 25 20 15 10 5 0 0 15 30 45 60 75 90 315 300 285 270 330 345 7 6 5 4 3 2 1 0 0 15 30 45 60 75 90 255 105 255 105 240 120 240 120 225 210 195 180 165 150 135 225 210 195 180 165 150 135 Laholmen (45m dyp) Retning 360 315 270 225 180 135 90 45 0 Ant. obs. 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Tid Laholmen (45m dyp) 0-15 15.1-30 30.1-45 45.1-60 60.1-75 75.1-90 90.1-105 105.1-120 120.1-135 135.1-150 150.1-165 165.1-180 180.1-195 195.1-210 210.1-225 225.1-240 240.1-255 255.1-270 270.1-285 285.1-300 300.1-315 315.1-330 330.1-345 345.1-360 Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16 www.akvaplan.niva.no
700 Laholmen (45m dyp) 600 500 Ant. obs. 400 300 200 100 0 0-1 2-3 4-5 6-7 8-9 10-11 12-13 14-15 16-17 18-19 20-21 22-23 24-25 26-27 28-29 30-31 32-33 34-35 36-37 38-39 40-41 42-43 44-45 46-47 48-49 50-51 Hastighet cm/sek 12 Laholmen (45m dyp) Temperatur 8 4 0 Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport 7333.01
Laholmen (45m dyp) 25 20 Hastighet (cm/s) 15 10 5 0 0 45 90 135 180 225 270 315 360 Retning Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) 352.5-7.4 16840 564 7.5-22.4 24050 805 22.5-37.4 25782 863 37.5-52.4 14962 501 52.5-67.4 7172 240 67.5-82.4 2442 82 82.5-97.4 1320 44 97.5-112.4 1151 39 112.5-127.4 1054 35 127.5-142.4 1088 36 142.5-157.4 1186 40 157.5-172.4 1403 47 172.5-187.4 1496 50 187.5-202.4 1771 59 202.5-217.4 1407 47 217.5-232.4 880 29 232.5-247.4 1295 43 247.5-262.4 1434 48 262.5-277.4 1507 50 277.5-292.4 1946 65 292.5-307.4 1732 58 307.5-322.4 2668 89 322.5-337.4 5006 168 337.5-352.4 8137 272 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18 www.akvaplan.niva.no
6.1.4 Bunnstrøm Laholmen (70 m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 33,2 6,2 Min 0,1 4,7 Gj.snitt 5,4 5,4 % av målinger > 10 cm/s 8 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 67 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 22 % % av målinger < 1 cm/s 3 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 11,0 Residual strøm 2,9 Residual retning 16 Varians (cm/sek)2 10,3 0,1 Standardavvik 3,2 Stabilitet (Neumanns parameter) 0,5 Laholmen (70 m dyp) 285 270 255 300 315 Laholmen (70 m dyp) vanntransport (m^3/(m^2)*døgn) 0 345800 330 600 400 200 0 15 30 45 60 75 90 105 Hastighet (cm/sek) 44 40 36 32 28 24 20 16 12 8 4 0 240 120 225 135 210 195 180 165 150 Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport 7333.01
Laholmen (70 m dyp) Maks hastighet (cm/s) Laholmen (70 m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) 330 315 300 285 270 345 35 30 25 20 15 10 5 0 0 15 30 45 60 75 90 315 300 285 270 330 345 7 6 5 4 3 2 1 0 0 15 30 45 60 75 90 255 105 255 105 240 120 240 120 225 210 195 180 165 150 135 225 210 195 180 165 150 135 Laholmen (70 m dyp) Retning 360 315 270 225 180 135 90 45 0 Tid 600 Laholmen (70 m dyp) 500 Ant. obs. 400 300 200 100 0 0-15 15.1-30 30.1-45 45.1-60 60.1-75 75.1-90 90.1-105 105.1-120 120.1-135 135.1-150 150.1-165 165.1-180 180.1-195 195.1-210 210.1-225 225.1-240 240.1-255 255.1-270 270.1-285 285.1-300 300.1-315 315.1-330 330.1-345 345.1-360 Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20 www.akvaplan.niva.no
700 Laholmen (70 m dyp) 600 500 Ant. obs. 400 300 200 100 0 0-1 2-3 4-5 6-7 8-9 10-11 12-13 14-15 16-17 18-19 20-21 22-23 24-25 26-27 28-29 30-31 32-33 34-35 36-37 38-39 40-41 42-43 44-45 46-47 48-49 50-51 Hastighet cm/sek 12 Laholmen (70 m dyp) Temperatur 8 4 0 Tid Grieg Seafood Finnmark AS Rapport 7333.01
Laholmen (70 m dyp) 35 30 Hastighet (cm/s) 25 20 15 10 5 0 0 45 90 135 180 225 270 315 360 Retning Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) 352.5-7.4 17294 579 7.5-22.4 22141 741 22.5-37.4 16138 540 37.5-52.4 10566 354 52.5-67.4 8367 280 67.5-82.4 6082 204 82.5-97.4 4920 165 97.5-112.4 2588 87 112.5-127.4 1805 60 127.5-142.4 1713 57 142.5-157.4 1618 54 157.5-172.4 1131 38 172.5-187.4 1222 41 187.5-202.4 1793 60 202.5-217.4 2964 99 217.5-232.4 3321 111 232.5-247.4 3096 104 247.5-262.4 2859 96 262.5-277.4 2472 83 277.5-292.4 1937 65 292.5-307.4 2676 90 307.5-322.4 3927 131 322.5-337.4 6023 202 337.5-352.4 11555 387 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22 www.akvaplan.niva.no
6.2 Riggskjema Grieg Seafood Finnmark AS Rapport 7333.01
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24 www.akvaplan.niva.no
Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Laholmen oktober 2013 Akvaplan-niva AS Rapport: 6632.01
Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Laholmen oktober 2013 Forfatter(e) / Author(s) Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no APN-6632.01 Dato / Date 05.12.2013 Antall sider / No. of pages 10 Distribusjon / Distribution Gjennom Oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark AS Markedsgata 3, 9510 Alta Oppdragsg. referanse / Client s reference Odd Leknes Sammendrag / Summary Bunnkartet viser at bunnen utenfor anleggslokaliseringen skråner ned til dybder på ca. 140 meter. Dybden under anlegget varierer fra 54 til 72 meter. Under anlegget består bunnen i hovedsak av stein med noe innslag av skjellsand. Organisk belastning på lokaliteten var liten, og ble påvist i form av noe lukt på en stasjon. Dette gav gruppe III tilstand 1. Registreringer av ph og redoks i sedimentene var mulig på fire av ti stasjoner på grunn av grovt bunnsubstrat (stein). Målingene viste naturlige verdier for to stasjoner og noe forhøyet på de to andre. Dette gav gruppe II tilstand 2. Dyreliv ble registrert på til sammen fire stasjoner med gravende børstemark som dominerende gruppe. Den forurensningstolerante arten Capitella capitata ble registrert på fire av stasjonene. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten lite påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2. Dette er samme tilstand som ved forrige B-undersøkelse. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Roger Velvin 2013 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 FAGLIG PROGRAM OG METODIKK... 4 3 LOKALITETSBESKRIVELSE OG BUNNTOPOGRAFI... 5 3.1 Drift... 6 3.2 Tidligere undersøkelser... 6 4 RESULTATER... 7 5 LITTERATUR... 8 6 VEDLEGG: SKJEMA NS 9410... 9 Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport 6632.01 1
Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva på oppdrag fra Grieg Seafood Finnmark. I forbindelse med drift på lokaliteten Laholmen i Lafjorden, Nordkapp kommune i Finnmark, ønsket bedriften å få gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Tidspunktet for undersøkelsen er valgt på grunnlag av resultatene fra forrige undersøkelse utført 18. oktober 2011 (Bye, 2011). Lokaliteten ble da gitt lokalitetstilstand 1, og i følge NS 9410 er det da tilstrekkelig at det gjennomføres en ny undersøkelse innen to år. Undersøkelsene er gjennomført med basis i NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg som omfatter sedimentundersøkelser og faunavurderinger. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva er akkreditert gjennom ISO/IEC 17025. Følgende standarder og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9410, ISO 5667-19 og Akvaplan-nivas interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Følgende deler av foreliggende rapport er utført etter akkrediterte metoder: Innsamling og behandling av bløtbunnsprøver for sedimentanalyser, samt vurderinger og fortolkninger. Feltarbeid og rapportering er gjennomført av Per-Arne Emaus, Akvaplan-niva. Akvaplan-niva AS vil takke ansatte i Grieg avd. Nordkapp for samarbeidet med undersøkelsen. Tromsø den 05.12.2013 Per-Arne Emaus Prosjektleder Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN-6632.01 2
1 Innledning I forbindelse med Grieg Seafood Finnmark AS sin oppdrettsvirksomhet på lokaliteten Laholmen i Nordkapp kommune i Finnmark har Akvaplan-niva AS gjennomført miljøundersøkelse type B på lokaliteten. Formålet med B-undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten i henhold til NS 9410:2007 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, B- undersøkelse som omfatter sediment- og faunavurderinger. Undersøkelsene vurderer lokalitetenes tilstand mht. organisk belastning, samt vurderer lokalitetenes egnethet for oppdrettsvirksomhet. Figur 1 viser utsnitt av Lafjorden med plassering av den aktuelle oppdrettslokaliteten. Figur 1. Utsnitt av Lafjorden der oppdrettslokaliteten Laholmen er avmerket. Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN-6632.01 3
2 Faglig program og metodikk Feltarbeid ble gjennomført den 29.10.2013 i henhold til beskrivelse av B-undersøkelse i NS 9410, og omfattet: Sedimentinnsamlinger van Veen grabb, 0,1 m 2. Sedimentbeskrivelse. Sedimentmålinger (ph, Redox) YSI Professional Plus. Bunndyrsinnsamlinger van Veen grabb. Bunndyrsvurderinger. Stasjonsplasseringene ved Laholmen er vist i Figur 2. Stasjonsdyp og GPS posisjoner er vist i Tabell 1. Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN-6632.01 4
3 Lokalitetsbeskrivelse og bunntopografi Figur 2 viser oversiktskart der prøvetakingsstasjonene er tegnet inn. Lokaliteten ligger utenfor Laholmen i Lafjorden i Nordkapp kommune. Anlegget ligger langs land med skråning vest og nord for anlegget. Bunnen skråner relativt slakt ut fra land og videre gjennom anlegget. Dypet under anlegget varierer fra 54-72 meter. Videre skråner bunnen ut mot dyp på ca. 140 m sentralt i fjorden. Under anlegget består bunnen hovedsakelig av stein med noe innslag av skjellsand og sand. Det er ingen terskeldannelser mellom lokaliteten og fjordens sentrale dypområde. Figur 2. Dybdekart ved lokaliteten Laholmen i Lafjorden. Prøvetakingsstasjonene st.1 10 er tegnet inn. Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN-6632.01 5
Tabell 1. Stasjonsdyp og GPS-posisjoner på lokalitet Laholmen. Stasjon 1 2 3 4 5 6 Dyp (m) 58 63 66 54 60 72 GPS N 70 53,657 N 70 53,693 N 70 53,742 N 70 53,563 N 70 53,583 N 70 53,633 Ø 25 33,895 Ø 25 33,872 Ø 25 33,717 Ø 25 33,400 Ø 25 33,330 Ø 25 33,302 Stasjon 7 8 9 10 Dyp (m) 68 60 69 69 GPS N 70 53,623 N 70 53,608 N 70 53,648 N 70 53,670 Ø 25 33,444 Ø 25 33,594 Ø 25 33,553 Ø 25 33,509 3.1 Drift Lokaliteten hadde utsett av fisk i mai 2013. Biomassen på tidspunktet for undersøkelsen var på ca. 3760 tonn (Leknes, pers. medd.). 3.2 Tidligere undersøkelser Tabell 2 viser resultat og dato for gjennomføring av foreliggende- og de siste to B- undersøkelsene på lokalitet Laholmen. Tabell 2. Foreliggende og tidligere gjennomførte B-undersøkelser på lokalitet Laholmen. Dato prøvetaking Rapportnummer Lokalitetstilstand 29.10.2013 APN-6632.01 1 18.10.2011 APN-5652.B01 1 02.12.2013 APN-4896-01 1 Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN-6632.01 6
4 Resultater Resultatene fra undersøkelsen på lokalitet Laholmen i Lafjorden kan sammenholdes som følger: Bunnkartet viser at bunnen utenfor anleggslokaliseringen skråner ned til dybder på ca. 140 meter. Dybden under anlegget varierer fra 54 til 72 meter. Under anlegget består bunnen i hovedsak av stein med noe innslag av skjellsand. Organisk belastning på lokaliteten var liten, og ble påvist i form av noe lukt på en stasjon. Dette gav gruppe III tilstand 1. Registreringer av ph og redoks i sedimentene var mulig på fire av ti stasjoner på grunn av grovt bunnsubstrat (stein). Målingene viste naturlige verdi for to stasjoner (3 og 10) og noe forhøyet på stasjon 2 og 4 (Vedlegg). Dette gav gruppe II tilstand 2. Dyreliv ble registrert på til sammen fire stasjoner med gravende børstemark som dominerende gruppe. Den forurensningstolerante børstemarken Capitella capitata ble registrert på fire av stasjonene. Fra et miljømessig synspunkt er lokaliteten lite påvirket av oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten gis lokalitetstilstand 1 i henhold til beregninger beskrevet under B.2 i NS 9410 med prøveskjema Tabell B.1 og B.2 (se Vedlegg). Dette er samme tilstand som ved forrige B-undersøkelse (Bye, 2011). Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN-6632.01 7
5 Litteratur Bye, B.E., 2009. "Grieg Seafood Finnmark AS. Miljøundersøkelser type B, Laholmen 2009". APN-rapport 4896-01. 10s. Bye, B.E., 2011. "Grieg Seafood Finnmark AS. Miljøundersøkelser type B, Laholmen 2011". APN-rapport 5652.B01. 10s. ISO 5667-19. 2004. Guidance on sampling of marine sediments. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. 23 s. Pers medd. Odd Leknes, biologisk kontroller Grieg Seafood Finnmark AS Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN-6632.01 8
6 Vedlegg: Skjema NS 9410 Prøveskjema B.1 Firma: Lokalitet: Prøvetakingsansvarlig APN: Grieg Seafood Finnmark Laholmen Per-Arne Emaus Dato: Lokalitetsnr: 29.10.2013 15460 Gr Prøvenummer P arameter Poeng 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Index I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 Tilstand gruppe I A II ph verdi 6,9 7,7 7,6 7,7 Eh (mv) verdi -230-64 -170-31 ph/eh fra figur ut 3 1 2 1 1,8 Tilstand, prøve ut 3 1 2 1 1 1 1 1 1 B uf f ert emp t emp t Sjø- Sediment - Tilstand, gruppe II 2 emp p H sjø III Gassbobler Ja (4) Nei (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Eh sjø R ef eranseelekt rod e Farge Lukt Lys/grå (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brun/sort (2) Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Noe (2) 2 Sterk (4) Konsistens Fast (o) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Myk (2) Løs (4) Grabbvolum (v) v < 1/4 (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1/4 < v < 3/4 (1) v > 3/4 (2) Tykkelse på slamlag t < 2 cm (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 < t < 8 cm (1) t > 8 cm (2) Sum 0,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Korrigert ('*0,22) ut 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilstand (prøve) ut 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Tilstand gruppe III 1 og III ut 1,7 0,5 1,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,7 III 1 ph/eh Korr.sum Indeks Tilstand Tilstand Gruppe I Gruppe II og III Middelverdi A 1,2,3,4 1,2,3,4, Lokalitetstilstand < 1,1 1 4 1,2,3 1,2,3 1,1 - <2,1 2 4 4 4 2,1 - <3,1 3 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND: 1 Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN-6632.01 9
Skjema for prøvetakingspunkt, B.2 Firma: Grieg Seafood Finnmark Dato: 29.10.2013 Lokalitet: Laholmen Lokalitetsnr: 15460 Prøvetakingsansvarlig APN: Per-Arne Emaus Prøvetakingssted (nummer) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) 2 1 1 1 2 2 2 2 2 1 Grus Sand x x x litt litt litt litt x Primærsediment Skjellsand x x Silt Leire Mudder Fjellbunn Steinbunn Pigghuder, antall Krepsdyr, antall Skjell, antall x x x x x x x x x x Børstemark, antall Andre dyr, antall 2 rur 1 3 2 2 Ophryotrocha sp., antall Capitella capitata, antall Beggiatoa Fôr +5 +5 +2 +5 Fekalier Kommentar St.1: stein med stor rur, ikke levende. St.2: samme som st.1. St.4: samme som st.1. St.5: Bare stein i kjeften. St.7: 1 kalkrørsorm. St.8: samme som st.7. St.9: samme som st.7. St.10: samme som st.7. Grabb Areal 0,098 m 2 Grabb ID Kyst 6 Grieg Seafood Finnmark AS Akvaplan-niva AS Rapport APN-6632.01 10
Grieg Seafood Finnmark C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport: 7106-03
Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no Rapporttittel / Report title Grieg Seafood Finnmark. C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Laholmen, Lafjorden 2014. Forfatter(e) / Author(s) Roger Velvin Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no 7106-03 Dato / Date 29.10.14 Antall sider / No. of pages 13 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Grieg Seafood Finnmark Markedsgata 3, 9510 Alta Oppdragsg. referanse / Client s reference Randi Rydland Sammendrag / Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C ved oppdrettslokaliteten Laholmen i Lafjorden. Det ble påvist belastningseffekter i bløtbunnsamfunnet i nærsonen. Tilsvarende effekter ble ikke funnet i overgangs eller fjernsonen. Sedimentet i fjernsonen var noe belastet med organisk karbon, men ikke med fosfor, kobber eller sink. Disse parameterne er ikke målt i nær- eller overgangssonen på grunn av mye stein i grabben (ikke godkjente prøver), men det ble ikke registrert H 2S lukt eller synlige belastningseffekter på disse stasjonene. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Per-Arne Emaus Hans-Petter Mannvik 2014 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn og formål... 3 1.2 Drift... 3 1.3 Tidligere undersøkelser... 3 2 MATERIALE OG METODE... 4 2.1 Faglig program... 4 2.2 Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering... 4 2.3 Hydrografi og oksygen... 5 2.4 Bløtbunnsundersøkelse... 5 2.4.1 Sediment... 5 2.4.2 Bunndyr... 6 3 RESULTATER... 8 3.1 Hydrografi og oksygen... 8 3.2 Sediment... 8 3.2.1 TOC og kornfordeling... 8 3.2.2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter... 9 3.3 Bunndyr... 9 3.3.1 Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på LA 1... 9 3.3.2 Kvantitative bunndyrsanalyser på LA 2 og LA 3... 9 4 SAMMENFATTENDE VURDERINGER... 12 4.1 Sammendrag... 12 4.2 Vurdering... 12 5 REFERANSER... 13 6 VEDLEGG... 14 Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister... 14 Vedlegg 2. Analysebeviser... 22 C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 1
Forord Akvaplan-niva har gjennomført en miljøundersøkelse type C på oppdrettslokaliteten Laholmen i Lafjorden Oppdragsgiver har vært Grieg Seafood Finnmark. Undersøkelsen inngår i selskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Per-Arne Emaus Akvaplan-niva Feltarbeid, rapport, prosjektleder. Roger Velvin Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Jesper Hansen Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark og bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinering av sortering bunndyr. Akvaplan niva vil takke Grieg Seafood Finnmark, ved Randi Rydland, for godt samarbeid. Akkreditert virksomhet: Undersøkelsen er utført av Akvaplan-niva AS med følgende underleverandører Unilab Analyse AS, Tromsø ALS Laboratory Group, Tsjekkia Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking av marine sedimenter, analyser av makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger, akkrediteringsnr. TEST 079. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 17025. Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrelse, akkrediteringsnr. TEST 061. Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 17025. Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163) for analyser av TOC, kobber og sink. Bestemmelse av P-total er utført ved uakkreditert analyse. Tromsø, 29.10.14 Per-Arne Emaus Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2 www.akvaplan.niva.no
1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål I forbindelse med oppfølging av gjeldende vilkår for utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Finnmark, sak 2014/2285, er det gjennomført C-undersøkelse ved lokalitet Laholmen (lok. nr. 15460) i Lafjorden i Nordkapp kommune. Lokalisering er vist i Figur 1. Figur 1. Oversiktskart Lafjorden med oppdrettslokaliteten Laholmen avmerket med rødt kryss. 1.2 Drift Det ble satt ut fisk på lokaliteten i perioden mai - juni 2012. Biomassen ved prøvetakingstidspunktet var på 1066 tonn, og var ferdig utslaktet i juli 2014. (pers. medd. Odd Leknes). 1.3 Tidligere undersøkelser I tidsrommet 2006-2013 har det vært gjennomført en rekke miljøundersøkelser type B på lokaliteten. Resultatene fra de tre siste undersøkelsen har alle gitt lokalitetstilstand 1 (Bye, 2009; Bye, 2011a; Emaus, 2013). C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 3
2 Materiale og metode 2.1 Faglig program Valg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram for bunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort i henhold til NS 9410 (2007). En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 1. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: ISO 5667-19. Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft bottom macrofauna. NS 9410-07. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg. Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva. SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratsgruppa. Tabell 1. Faglig program på stasjonene ved Laholmen, 2014. TOC = total organisk karbon, TOT-P = total fosfor, Zn = sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. ph/eh = Surhetsgrad og redokspotensial. Stasjon /lokalitet LA 1 LA 2 Type undersøkelse Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse. Hydrografi/O 2. Ikke nok sediment for TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. ph/eh.* Kvantitativ bunndyrsanalyse*. Hydrografi/O 2.. Ikke nok sediment for TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu.* LA 3 Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Hydrografi/O 2. *Merknad: Ved stasjonene LA1 og LA2 var det mye grovt sediment, noe som førte til flere underkjente grabbskudd på grunn av at grabben ikke var fullstendig lukket. I de godkjente grabbskuddene var det enten ikke nok sediment til TOC og korn prøver, eller for grovt sediment. På stasjon LA2 ble det tatt flere grabbskudd på forskjellige punkter på det flate området der stasjonen ligger, og etter én godkjent og fem underkjente prøver valgte vi å gå videre til stasjon LA3. Vi fikk dermed kun ett replikat på denne stasjonen. Feltarbeidet ble gjennomført 26.06.2014 2.2 Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering Lokalitet Laholmen ligger på østsiden, ytterst i Lafjorden,. På grunn av nærheten til Magerøysundet, som Lafjorden munner ut i, har lokaliteten bedre strømforhold enn lokalitet Misjona og Storvik som ligger lenger inn i fjorden. Bunnen under anlegget ligger på rundt 73 meter, og skråner svakt vestover mot midten av Lafjorden til et dypere område som ligger på rundt 95 meter. Bunnen videre ut mot Magerøysundet har en liten terskeldannelse og noe ujevn bunntopografi. Stasjonsplassering ble valgt på bakgrunn av strømmålinger gjort på spredningsdyp ved lokaliteten (Bye, 2011b), samt bunntopografi. En oversikt over stasjonsdyp og GPS koordinater er gitt i Tabell 2. Stasjonsplasseringene er vist i Figur 2. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4 www.akvaplan.niva.no
Tabell 2. Stasjonsdyp og -koordinater, Laholmen 2014. Stasjon LA 1 LA 2 LA 3 Dyp (m) 73 88 97 GPS N 70 53.676 E 25 33.447 N 70 53.674 E 25 33.002 N 70 53.643 E 25 32.450 Figur 2. Stasjonskart, Laholmen i Lafjorden 2014. 2.3 Hydrografi og oksygen På alle tre stasjonene ble det gjennomført hydrografiske registreringer for vertikalprofiler med hensyn til saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. Disse ble gjennomført ved hjelp av en Sensordata CTDO 202 sonde. 2.4 Bløtbunnsundersøkelse 2.4.1 Sediment 2.4.1.1 Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Det ble kun innsamlet sedimentprøve på LA 3 på grunn av lite sediment på de øvrige (se Tabell 1). Sedimentprøven ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb for analyser på totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling. En kvalitativ beskrivelse (farge/lukt/belastning) ble gjennomført. TOC prøven ble tatt fra de øverste 2 cm av sedimentet, og prøven for kornfordelingsanalyse fra de øverste 5 cm ved hjelp av rør. Kun prøve med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frosset for videre bearbeidelse i laboratorium. Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212), etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 5
+ 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m. fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment (Fra SFT 97:03). NTOC, mg/g < 20 I Meget god 20-27 II god 27-34 III mindre god 34-41 IV Dårlig > 41 V meget dårlig 2.4.1.2 Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Sedimentprøven for bestemmelse av total fosfor, sink og kobber ble samlet inn med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Prøven ble tatt fra det øverste sedimentlaget (1 cm). Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved 105 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P2O5. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær m.fl., 1997. Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter (Fra Bakke m.fl., 2007). Zn mg/kg Cu mg/kg < 150 Tilstandsklasse I Bakgrunn < 35 Tilstandsklasse I Bakgrunn 150-360 Tilstandsklasse II God 35-51 Tilstandsklasse II God 360-590 Tilstandsklasse III Moderat 51-55 Tilstandsklasse III Moderat 590-4500 Tilstandsklasse IV Dårlig 55-220 Tilstandsklasse IV Dårlig > 4500 Tilstandsklasse V Svært dårlig > 220 Tilstandsklasse V Svært dårlig 2.4.2 Bunndyr 2.4.2.1 Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. 2.4.2.2 Innsamling og fiksering Alle bunndyrsprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sedimentmateriale. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6 www.akvaplan.niva.no
2.4.2.3 Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt én prøve på stasjon LA 1 i nærsonen til utslippet. Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt, som vil si at ett replikat fra stasjonen identifiseres ned til art, familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering, 1993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 02:2013 (Vannforskriften). Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under). I følge NS 9410 kan klassifisering av miljøtilstanden under anlegget (nærsonen) baseres på antallet arter og artssammensetning (se kap. 6.7 i NS 9410:2007). 2.4.2.4 Kvantitative bunndyrsanalyser På LA 2 ble det innsamlet en bunndyrsprøve (se Tabell 1) og på LA 3 i ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2007). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:2013 (Vannforskriften) benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI) Senitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser Indeksene og jevnhetsindeksene er beregnet for ett replikat fra LA 2 og som snitt av to replikater fra LA 3. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013). Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig NQI1 0.9-0.82 0,82-0.63 0.63-0.49 0.49-0.31 0.31-0 H 5.7-4.8 4.8-3.0 3.0-1.9 1.9-0.9 0.9-0 ES 100 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0 ISI 2012 13-9.6 9.6-7.5 7.5-6.2 6.1-4.5 4.5-0 NSI 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0 C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 7
3 Resultater 3.1 Hydrografi og oksygen Vertikalprofilene for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning ved Storvika 26. juni 2014 er vist i Figur 3. På toppen av vannsøylen finnes et tynt lag med litt ferskere vann. Under dette laget er det stort sett homogene vannforhold, med salinitet på ca. 34 og temperatur på ca. 5 C. Det er ikke registrert oksygenkritiske forhold i vannsøylen, med en oksygenmetningen på 90 % ned til bunnen. Dybde (m) 15 30 45 60 75 90 Laholmen/La1 7 26.06.14 0 Tetthet ( t) 20 22 24 26 28 30 32 Oksygen (%) 40 60 80 100 120 Temperatur ( C) 2 4 6 8 10 12 14 Salinitet 22 24 26 28 30 32 34 36 Figur 3. Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen på stasjonene ved Laholmen i Lafjorden, juni 2014. Figurene fra venstre mot høyre viser stasjonene LA 1, LA 2 og LA 3. 3.2 Sediment Dybde (m) 15 30 45 60 75 90 3.2.1 TOC og kornfordeling Laholmen/La2 8 26.06.14 0 Tetthet ( t) 20 22 24 26 28 30 32 Oksygen (%) 40 60 80 100 120 Temperatur ( C) 2 4 6 8 10 12 14 Salinitet 22 24 26 28 30 32 34 36 Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentet fra LA 3 er presentert i Tabell 3. TOC-nivået var forhøyet med en konsentrasjon like over grenseverdien for tilstandsklasse III. Sedimentet var relativt grovkornet med en finstoffandel på 23,5 %. Ingen av de undersøkte stasjonene hadde H2S lukt eller andre visuelle belastningseffekter som sverting eller synlig organisk sedimentering. Tabell 3. Sedimentanalyser. TOC, kornfordeling og ph/eh. Laholmen 2014. Dybde (m) 15 30 45 60 75 90 Laholmen/La3 9 26.06.14 0 Tetthet ( t) 20 22 24 26 28 30 32 Oksygen (%) 40 60 80 100 120 Temperatur ( C) 2 4 6 8 10 12 14 Salinitet 22 24 26 28 30 32 34 36 St. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N- TOC Tilstandskl.* Pelitt= % <0,063 mm ph/eh (redoks) LA 1 LA 2 LA 3 Stein. Stor rugl. Noe sand. Frisk lukt og farge Stein. Skjellsand. Grå farge. Frisk lukt Silt. Litt stein. Skjellsand. Lys grå. Frisk lukt ** ** ** ** ** ** ** ** ** ** 13,7 27,5 III Mindre god 23,5 Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentet standardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < 0.063 mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F), hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl., 1993). ** Ikke innsamlet (se Tabell 1). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8 www.akvaplan.niva.no
3.2.2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor, sink og kobber i sediment fra LA 3 er presentert i Tabell 4. Sedimentet var ikke belastet med fosfor (1230 mg/kg), sink eller kobber. Begge sistnevnte parametere lå i tilstandsklasse I. Tabell 4. Sedimentanalyser. Total fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle i mg/kg TS, Laholmen 2014. St.* TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.klassif. Cu LA 3 1230 22,4 I Bakgrunn 7,08 I Bakgrunn * Prøver fra LA 1 og LA 2 ble ikke innsamlet (se Tabell 1). 3.3 Bunndyr 3.3.1 Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på LA 1 Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Tabell 5. Bunndyrsamfunnet var artsfattig med fire arter av børstemark. Tre av dem, Capitella capitata, Ophryotrocha sp. og Malacoceros fuliginosus, er kjente indikatorarter for organisk belastede sedimenter under oppdrettsmerder. Det ble ikke funnet andre bunndyrgrupper på stasjonen. Bunndyrsamfunnet var påvirket av organiske belastninger og ble klassifisert til miljøtilstand 3 (Dårlig) i henhold til NS 9410 klassifisering. Tabell 5. Semikvantitativ bunndyrsanalyse. Liste over taksa og forekomster av bunndyr på stasjon SO 1, Lafjorden 2014. Miljøtilstand vurdert iht. Norsk standard -klassifisering (NS 9410). X=Tilstede, XX=Få, XXX=Hyppig, XXXX=Svært hyppig. 0 = ikke funnet/registrert. Gruppe Taksa Forekomst, La 1 Polychaeta Spionidae indet. X Malacoceros fuliginosus XX Capitella capitata XXXX Ophryotrocha sp. XX Crustacea 0 Mollusca 0 Echinodermata 0 Varia 0 Ant. arter 4 NS 9410 Klassifisering av miljøtilstand 3 Dårlig 3.3.2 Kvantitative bunndyrsanalyser på LA 2 og LA 3 3.3.2.1 Artsmangfold, ømfintlighet og jevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 6. Bunndyrsamfunnet på LA 2 hadde 232 individer fordelt på 74 arter. Diversiteten var høy og alle bunndyrindeksene viste økologisk tilstandsklasse I. Kun ett replikat ble samlet inn på denne stasjonen (se Tabell 1). På LA 3 ble det funnet 747 individer fordelt på 88 arter. Shannon Wiener- (H ) og sensitivitetsindeksen (NSI) viste økologisk tilstandsklasse II. Hulberts diversitetsindeks (ES100) og sammensatt indeks (NQI1) viste tilstandsklasse I. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Både bløtbunnsamfunnet på LA 2 og C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 9
LA 3 hadde relativt høye jevnhetsindekser på hhv. 0,88 og 0,78. Individene var med andre ord nokså jevnt fordelt mellom artene på begge stasjonene. Tabell 6. Antall arter og individer (pr. 0,1 m 2 for LA 2 og 0,2 m 2 for LA 3), diversitetsindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene (snitt av to replikater) ved Laholmen, Lafjorden 2014. H = Shannon- Wieners diversitetsindeks. ES 100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1= sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet. NSI= sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks iht. Vannforskriften (Veileder 02:2013). St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 NSI J LA 2 232 74 5,45 - I 47,5 - I 0,86 - I 25,4 - I 0,88 LA 3 747 88 4,69 - II 35,3 - I 0,84 - I 23,77 - II 0,78 I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig 3.3.2.2 Geometriske klasser Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Begge kurvene starter høyt på y-aksen, og strekker seg ikke nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Det betyr uforstyrrede bløtbunnsamfunn med mange arter og jevn individfordeling, uten dominans av enkeltarter. 40 35 30 25 20 15 Ant. arter 10 5 LA 2 Stasjon LA 3 2048-1024-2047 512-1023 Figur 4. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrsstasjonene ved Laholmen, Lafjorden 2014 (pr. 0,2 m 2 ). 3.3.2.3 Clusteranalyser 256-511 128-255 64-127 32-63 16-31 Ant. ind. 8-15 For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 5. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 (0 %) ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 (100 %) ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. 4-7 2,3 1 0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10 www.akvaplan.niva.no
Faunasammensetningene på de to stasjonene (LA 2 og LA 3) hadde 58 % likhet (42 % ulikhet). Figur 5. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Laholmen, Lafjorden 2014. 3.3.2.4 Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. I Rygg & Norling (2013) er det presentert de vanligste indikatorarter for miljøtilstand på marin bløtbunn. Denne inneholder både opportunistiske (forurensningstolerante) arter, nøytrale arter og ømfintlige arter, vist ved ISI indekser (Indicator Species Index) for hver av artene. Tolerante arter har lav ISI indeks, mens ømfintlige arter har høy ISI indeks. De førstnevnte blomstrer opp ved økning av belastninger, mens de sistnevnte fort forsvinner. Således kan topp ti artene sammenholdt med deres ISI indekser gi god informasjon om eventuelle effekter på bunndyrssamfunnet som følge av påvirkninger fra oppdrettsvirksomheten. På LA 2 toppet den rørbyggende børstemarken Nothria hyperborea listen. Denne utgjorde sammen med forgjellesneglen Lepeta caeca og børstemarken Spio arctica 25 % av individene på stasjonen. Ingen av disse har kjent ISI indeks, men regnes ikke som utpreget tolerante arter. Blant de øvrige artene nedover på topp-ti listen var det mange nøytrale og delvis ømfintlige. Børstemarken N. hyperborea lå også øverst blant topp-ti på LA 3, hvor den alene utgjorde 23 % av individene på stasjonen. Mange av de samme taksa fra topp-ti på LA 2 ble også funnet på listen fra LA 3. De fleste med kjent ISI indeks var nøytrale arter. Tabell 7. Antall individer, kumulert prosent og ISI indeks (fra Rygg og Norling, 2013) for de 10 mest forekommende artene på bløtbunnstasjonene ved Laholmen, Lafjorden 2014. ik = ikke kjent ISI indeks. LA 2 Ant. Kum. ISI LA 3 Ant. Kum. ISI Nothria hyperborea 30 12 % ik Nothria hyperborea 179 23 % ik Lepeta caeca 18 20 % ik Ostracoda indet. 56 30 % 11,57 Spio arctica 13 25 % ik Scoloplos sp. 46 35 % ik Melinna elisabethae 12 30 %13.01 Pholoe baltica 39 40 % 5,51 Ophiuroidea indet. juv. 9 33 % ik Spio arctica 39 45 % ik Scoloplos sp. 9 37 % ik Ophiuroidea indet. juv. 32 49 % ik Ostracoda indet. 7 40 %11,57 Nuculana pernula 25 53 % 11,93 Chone sp. 6 42 % 9,00 Lepeta caeca 23 55 % ik Pholoe baltica 6 45 % 5,51 Galathowenia oculata 18 58 % 5,25 Diplocirrus glaucus 5 47 % 7,98 Labidoplax buskii 17 60 % 6,74 C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 11
4 Sammenfattende vurderinger 4.1 Sammendrag Resultatene fra miljøovervåkingen (type C) ved Laholmen i Lafjorden 2014 kan sammenholdes som følger: Under et tynt topplag med ferskere vann var det homogene vannforhold, med salinitet på ca. 34 og temperatur på ca. 5 C. Det ble ikke registrert oksygenkritiske forhold i vannsøylen, med en oksygenmetningen på 90 % ned til bunnen. Det ble påvist noe organisk belastning i sedimentet fra fjernsonen (LA 3) med TOC nivå like over grenseverdien for tilstandsklasse III. Sedimentet var ikke belastet med fosfor, kobber eller sink. På grunn av lite sediment og utvasking av grabb ble det ikke innsamlet godkjente prøver fra LA 2 og LA 3, men det ble ikke registrert H2S lukt eller synlige belastningseffekter i det materialet herfra. Bløtbunnsamfunnet i nærsonen (LA 1) var påvirket av organisk belastning. Her ble det kun registrert fire arter hvorav tre var forurensningstolerant børstemark. Samfunnene i overgangs- og fjernsonen var ikke forstyrret. Økologisk tilstandsklassifisering basert på bunndyrindeksene viste tilstandsklasse I i overgangssonen og tilstandsklasse I/II i fjernsonen. 4.2 Vurdering Det ble påvist belastningseffekter i bløtbunnsamfunnet i nærsonen. Tilsvarende effekter ble ikke funnet i overgangs eller fjernsonen. Sedimentet i fjernsonen var noe belastet med organisk karbon, men ikke med fosfor, kobber eller sink. Disse parameterne er ikke målt i nær- eller overgangssonen på grunn av mye stein i grabben (ikke godkjente prøver), men det ble ikke registrert H2S lukt eller synlige belastningseffekter på disse stasjonene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12 www.akvaplan.niva.no
5 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A.,, Rygg, B og Walday, M., 1993. Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport 1990-91. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/2007. 12 s. Bye, B-E. 2009. Grieg Seafood AS. Miljøundersøkelser type B. Laholmen 2009. Akvaplan-niva rapport 4896.01. Bye, B-E. 2011. Grieg Seafood AS. Miljøundersøkelser type B. Laholmen 2011. Akvaplan-niva rapport 5652.B01. Bye, B-E. 2011. Grieg Seafood Finnmark AS. Strømmålinger Laholmen, Lafjorden 2011. Akvaplan-niva rapport 5155.12. Direktoratsgruppen. 2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2013. 263 s. Emaus, P-A. 2013 Grieg Seafood Finnmark AS. Miljøundersøkelser type B. Laholmen oktober 2013. Akvaplanniva rapport 6632.01. ISO 5667-19, 2004. Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, 2005. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macrofauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97:03. 36 sider. NS 9410. 2007. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rutt, G.P. & T.D. Pickering, 1993 The impact of livestock farming on welsh streams: The development and testing of a rapid biological method for use in the assessment and control of organic pollution from farms. Env. Poll. 81. 217-228. Rygg. B. & K. Norling 2013. Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO 6475-2013. 48 p. Pers. medd. Odd Leknes, Biologisk controller, Grieg Seafood Finnmark. C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 13
6 Vedlegg Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen: H' der s i 1 ni ni log 2 N N n i = antall individer av art i i prøven N = totalt antall individer s = antall arter Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks H' J log 2 s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES n er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt N individer og s arter og har følgende formel: ES n der s i 1 1 N N i n N n N = totalt antall individ i prøven N i = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de N) s = totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-15 individer, osv., Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14 www.akvaplan.niva.no
slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2 x, x=0,1,2, En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log-normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelingsmønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 1957): d ij n k 1 n k 1 X ( X ki ki X X der n = antall arter sammenlignet X ki = kj kj ) antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. Identiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Bergening av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. Sammensatte indekser Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1 og NQI2. NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: NQI1 (Nowegian quality status, verson 1) =[0.5* (1-AMBI/7) + 0.5*(SN/2,7)* (N/(N+5)] Diversitetsindeksen SN = lns/ln(lnn), hvor S er ant. Arter og N er antall individer i prøven Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, 1957. An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogr., 27:325-349. C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 15
Hurlbert, S.N. 1971. The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameteres. Ecology 52:577-586. Pielou, E. C. 1966. Species-diversity and pattern-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 10, 370-383. Rygg, B. 2002. Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO 4548-2002. 32 p. Shannon, C.E. & W. Weaver, 1949. The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana 117 s. Statistikk resultater Laholmen, Lafjorden 2014: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. LA 2 LA 3 no. ind. 979 232 747 no. spe. 114 74 88 Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. LA 2_01 LA 3_01 LA 3_02 no. ind. 979 232 394 353 no. spe. 114 74 68 63 Shannon-Wiener: 5,5 5,0 4,4 Pielou 0,88 0,81 0,74 ES100 48 37 34 SN 2,54 2,36 2,34 ISI-2012 10,35 10,57 10,40 AMBI 1,453 1,155 1,372 NQI1 0,86 0,85 0,83 NSI 25,4 23,4 24,2 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. LA 2 LA 3 Shannon-Wiener: 5,45 4,69 Pielou 0,88 0,78 ES100 47,5 35,3 SN 2,54 2,35 ISI-2012 10,35 10,48 AMBI 1,45 1,26 NQI1 0,86 0,84 NSI 25,36 23,77 Geometriske klasser int. LA 2 LA 3 1 36 32 2,3 21 19 4-7 12 18 8-15 3 5 16-31 2 9 32-63 0 4 64-127 0 0 128-255 0 1 256-511 0 0 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16 www.akvaplan.niva.no
Artsliste Laholmen C-und. 2014 Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Stasjonsnr.: LA 2 PORIFERA CNIDARIA Hydrozoa Anthozoa NEMERTINI Porifera indet. -1-1 Hydrozoa indet. -1-1 Actiniaria indet. 4 4 NEMATODA Nemertini indet. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Nematoda indet. 1 1 Orbiniida Scoloplos sp. 9 9 Spionida Dipolydora socialis 5 5 Laonice cirrata 2 2 Spio arctica 13 13 Spio armata 1 1 Cirratulus sp. 3 3 Dodecaceria concharum 2 2 Capitellida Notomastus latericeus 1 1 Capitellidae indet. 1 1 Nicomache lumbricalis 3 3 Maldane sp. 1 1 Phyllodocida Phyllodoce groenlandica 2 2 Phyllodocidae indet. 1 1 Polynoidae indet. 1 1 Pholoe assimilis 1 1 Pholoe baltica 6 6 Pholoe sp. 3 3 Nereimyra punctata 5 5 Exogone sp. 1 1 Syllis oerstedi 5 5 Glycera alba 1 1 Glycera capitata 1 1 Goniada maculata 3 3 Sphaerodoridae indet. 1 1 Eunicida Nothria hyperborea 30 30 Eunice pennata 1 1 Oweniida Owenia sp. 2 2 Flabelligerida Brada villosa 2 2 Diplocirrus glaucus 5 5 Pherusa arctica 2 2 Terebellida Cistenides hyperborea 3 3 Lagis koreni 2 2 Pectinaria auricoma 5 5 Anobothrus gracilis 1 1 Amphicteis gunneri 1 1 C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 17
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum CRUSTACEA Ostracoda Copepoda Sabellida Calanoida Malacostraca Cumacea MOLLUSCA Caudofoveata Melinna elisabethae 12 12 Lanassa venusta 1 1 Laphania boecki 3 3 Leaena ebranchiata 4 4 Proclea graffii 1 1 Thelepus cincinnatus 1 1 Terebellides sp. 1 1 Chone sp. 6 6 Euchone sp. 3 3 Potamilla neglecta 3 3 Sabellidae indet. 3 3 Hydroides norvegicus 1 1 Spirobranchus triqueter 1 1 Ostracoda indet. 7 7 Calanoida indet. 2 2 Campylaspis costata 1 1 Diastylis sp. 1 1 Amphipoda Harpinia crenulata 1 1 Tiron spiniferus 1 1 Gammaridea indet. 1 1 Caudofoveata indet. 3 3 Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus 5 5 Leptochiton cancellatus 1 1 Ischnochitonidae Stenosemus albus 3 3 Prosobranchia Archaeogastropoda Iothia fulva 2 2 Lepeta caeca 18 18 Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 1 1 Nuculana sp. juv. 3 3 Yoldiella solidula 1 1 Mytiloida Musculus niger 2 2 Musculus sp. juv. 1 1 Ostreoidea Similipecten similis 1 1 Veneroida Thyasira sarsi 1 1 Astarte crenata 1 1 Parvicardium pinnulatum 2 2 Myoida Hiatella sp. 1 1 Pholadomyoida Thracia sp. juv. 1 1 BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet. -1-1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18 www.akvaplan.niva.no
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum Ophiura robusta 4 4 Echinoidea TUNICATA Ascidiacea Stasjonsnr.: LA 3 PORIFERA Ophiuroidea indet. juv. 9 9 Spartangoida Echinocardium flavescens 1 1 Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: 30 30 Antall: 83 0 83 Sum: 246 NEMERTINI Porifera indet. -1-1 -2 NEMATODA Nemertini indet. 3 1 4 ANNELIDA Polychaeta Nematoda indet. 2 2 Orbiniida Scoloplos sp. 29 17 46 Spionida Dipolydora socialis 2 1 3 Laonice cirrata 3 6 9 Spio arctica 20 19 39 Spio armata 1 1 Chaetozone sp. 10 6 16 Cirratulus sp. 1 1 Capitellida Heteromastus filiformis 1 1 Maldane sp. 1 1 Maldanidae indet. 7 7 Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 Bylgides sp. 2 2 Malmgreniella mcintoshi 1 1 Polynoidae indet. 1 1 Pholoe assimilis 2 1 3 Pholoe baltica 29 10 39 Nereimyra punctata 1 1 Syllis oerstedi 6 6 12 Glycera alba 1 2 3 Glycera capitata 1 1 2 Goniada maculata 7 7 Nephtys pente 1 1 Eunicida Nothria hyperborea 67 112 179 Lumbrineris mixochaeta 3 2 5 Schistomeringos eliasoni 1 1 Oweniida Galathowenia oculata 8 10 18 Myriochele heeri 1 1 Owenia sp. 16 16 Flabelligerida Brada villosa 2 2 Diplocirrus glaucus 5 1 6 C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 19
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum CHELICERATA Pycnogonida CRUSTACEA Ostracoda Copepoda Cirripedia Terebellida Sabellida Calanoida Thoracica Malacostraca Cumacea MOLLUSCA Caudofoveata Pherusa arctica 1 1 Cistenides hyperborea 3 3 Lagis koreni 2 2 Pectinaria auricoma 5 2 7 Anobothrus gracilis 1 1 Melinna elisabethae 2 2 4 Laphania boecki 3 1 4 Leaena ebranchiata 1 1 Thelepus cincinnatus 1 1 2 Terebellides sp. 1 1 Chone infundibuliformis 1 1 Chone sp. 5 10 15 Euchone southerni 1 1 Jasmineira sp. 1 1 Sabellidae indet. 2 2 Hydroides norvegicus 1 1 2 Pycnogonida indet. 1 1 Ostracoda indet. 29 27 56 Calanoida indet. 2 1 3 Balanidae indet. 2 2 4 Hemilamprops roseus 1 1 Diastylis sp. 1 1 Amphipoda Ampelisca macrocephala 2 2 4 Argissa hamatipes 1 1 Lysianassidae indet. 1 1 Westwoodilla caecula 1 1 Tiron spiniferus 3 6 9 Gammaridea indet. 4 1 5 Caudofoveata indet. 4 3 7 Polyplacophora Lepidopleurida Leptochiton asellus 3 1 4 Leptochiton cancellatus 1 1 2 Prosobranchia Archaeogastropoda Lepeta caeca 10 13 23 Margarites groenlandicus 1 1 Mesogastropoda Trichotropis borealis 1 1 Neogastropoda Propebela sp. 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Diaphana sp. 1 1 Cylichnina sp. 2 2 Philine sp. 3 3 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis 1 3 4 Nuculana pernula 14 11 25 Nuculana sp. juv. 3 4 7 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20 www.akvaplan.niva.no
Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum BRACHIOPODA Scaphopoda Mytiloida Veneroida Yoldiella lucida 7 4 11 Yoldiella solidula 2 2 Crenella decussata 2 1 3 Musculus niger 1 1 2 Modiolula phaseolina 1 2 3 Thyasira gouldi 2 2 4 Thyasira sarsi 13 3 16 Astarte sp. juv. 3 3 Parvicardium pinnulatum 3 3 6 Macoma calcarea 10 6 16 Arctica islandica 1 1 Myoida Mya truncata 1 1 Pholadomyoida Thracia sp. juv. 2 2 Dentaliida Antalis sp. 3 2 5 BRYOZOA Brachiopoda indet. 2 2 ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Bryozoa indet. -1-1 Ophiura robusta 9 7 16 Ophiura sp. 5 5 Ophiuroidea indet. juv. 14 18 32 Holothuroidea Dendrochirotida Psolus sp. 1 1 Psolus sp. juv. 1 1 Apodida Labidoplax buskii 13 4 17 Maks: 67 112 179 Antall: 75 69 97 Sum: 794 TOTAL: Maks: 179 Sum: 1040 C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 21
Vedlegg 2. Analysebeviser Analyserapporten viser resultatene fra alle tre lokalitetene i Lafjorden 2014: Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22 www.akvaplan.niva.no
C undersøkelse Laholmen, Lafjorden 2014 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7106-03 23
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24 www.akvaplan.niva.no
Y 60000 Y 52500 Y 45000 Y 37500 Y 30000 Y 22500 Y 15000 Y 7500 Aus thav et Knivskjelodden Aus thav et Viktig fiskeområde X 1470000 Nordkapp Knivskjel- Kjerkeneset T Tunes bukta San dfjo rde n R Tunes- Nordkapp naturvernområde 31.mai 1929 R Hornvika tindan RS Måvses- Gjessværtappan Storstappen njárga Naturreservat E-69 oktober 1982 Kjerkestappen LNF sone C R Storkjeftnova Ve stfj ord en Jalgavárri R R A Èuvgesnjárga LNF sone B 1 L 1 V 3 Tu fjo rde n L Ri sfj ord en en epoll Russ R R L T R T (F) LNF sone C T AF Risfjorden P viktig fiskeområde vatnet E-69 Storvatnet L Stortuva Opnanvatnet R njárga Kaldfjord- Kjeftavatnet X 1462500 Opnan viktig gyteområde Ned slag sfel t LNF sone B 1 Gjesvær Ohppa- L Skarsvåg Oppdrettsfri fjord Gjesværnæringen Kaldfjord en Lysøynæringen Ris fjor den Bukkstappen 3 Trollvikfjellet Storskogen 2 Tufjorden Lyngpollen 3 Èáhppesjávri Tindvatnet LNF sone C LNF sone B 3 R Duksfjord Akvakultur, fiske AF R Jámeº- RáktialẠG Gråkallfjellet P hárji gi vág ála Nj L Kamøya L X 1455000 Kamøyvær R Fv 156 Laukvika R L Fisketind Gråkallen Helnes fyr Røykholneset MÁHKARÁVJU E 69 Gammelvær Skadjavárri Laukvikfjellet Skipsfjordneset FA Guhkes- LNF sone B 4 Stohpovárri Vannfjordnæringen 1 L gielas Nedslagsfelt AF Jalgavárri Fiske Vannfjorden Skipsfjord Viktig gyteområde Viktig fiskeområde Valan flyplass Austerelva FP Hovedle d (F) R Ingen oppdrett LNF sone C T Falkberget MAGERØYA E-69 Ákºonjárga det sun røy age M Finnvika L 2 Sarnes NORDKAPP KOMMUNE Oppdrettsfritt område Kjelvik R M Nordkapp Fv 173 L Viktig fiskeområde X 1447500 (F) Sværholtklubben Naturreservat 1982 d Hovedle L Mjåvikneset Kobbholet FFA Kommuneplanens arealdel 2002-2010 Nordvågen L A 1 G L nel lltun Fje 2 sfri Honningsvågfjellet Oppdrett HONNINGSVÅG Sarnespollen L GG LE N A PIN AL Ákºovárri une omm øy k s å tm e mo rens g e n mu Kom LNF sone C Viktig fiskeområde Regulert friluftsomr. Vearaidnjárga Nuorrevárri Sarnesfjorden Store Altsula Veidnes F 2 SK Oammajávri Nåværende Gulg 4 amm en Framtidig 1. BYGGEOMRÅDER (PBL 20-4, 1. ledd nr. 1) Guvllanjárga Kommunesenter, lokalsenter (regulert) Kom mune grens e mo t Leb esby Skriv teksten her Tegnforklaring Viktig fiskeområde S Fritidsbebyggelse (de nyere områder er regulert) 3 Fiskeområde Skatternjárga 3 Skatøra Nordkapp FATIMA (Antallet nybygg er indikert med tallsymbol) d Hovedle T Re inb enk an Næringsbygg -Turistnæring Næringsbygg -Oppdrett, industri (FF) 2. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER X 1440000 Stiikogáisá (PBL 20-4, 1. ledd nr. 2) Njárgalas LNF sone A Spredt bolig, nærings og fritidsbeb. tillates 2 Porsangvikneset (Antallet nybygg er indikert med tallsymbol) X Laholmen 2 (Antallet nybygg er indikert med tallsymbol) 1 LNF sone C Ingen utbygging tillates Jiek ajávrrit Masseuttak/gruvedrift/skifer FFFA 4. OMRÅDER SOM ER BÅNDLAGT ELLER SOM SKAL BÅNDLEGGES (PBL 20-4, 1. ledd nr. 4) LNF sone B Vestre 4 Urtinden 1 LNF sone B 11 Sværholdthalvøya (FFFA) Laholmen Laf jord en 3. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVINNING (PBL 20-4, 1. ledd nr. 3) Rekvikklubben ªlimmenjárga Kåf jord en LNF sone B Spredt fritids og ervervsbygg tillates Storfjellet Porsangneset Kåfjord1 3 Porsangvika 3 LNF sone B Vernet område etter naturvernlov Èivttetvárri 4 Telekomunikasjon Nam mejo h k a Område for dumping i sjø (M = masser, SK = Skip) L Andredalsvatnet Langvatnet X 1432500 Por san ger fjor den Kå f j or dd a le n 1 LNF sone B Námmeleakºá Fiske-, gyte- og oppvekstområder (Alment flerbruksområde) Låssettingsområde LNF sone C Blåfjellet Fisketind Lafjor delva LNF sone B 1 Oppdrettsfrie områder A R 1 5. SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL 20-4, 1. ledd nr. 5) AFFF Storenga Porsangneset E69 2 Flerbruksområde - akvakultur, fiske, natur, friluft og ferdsel (AFFF) Hjellnes FP Nordkroken Vest Lafjord Område for vindkraft( reguleres innen 4 år) Skuohtagáisa Øst Po rsa ng ne sry gg en Nedslagsfelt for vannverk Kvalneset Jalgavárri 4 Skuohtanjárga Sandvika Flatvika 6. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET (PBL 20-4, 1. ledd nr. 6) LNF sone C Kom mun egre nse mot Mås øy k omm une Hovedveg Skipsled Høyspent Flyplass FP 7. RETNINGSLINJEOMRÅDER (skravur over formålsfarge) Område med forsvarsinteresser LNF-område hvor naturvern er dominerende LNF-område hvor friluftsliv er dominerende Mierkoaivi TEGNSYMBOLER Flatvikfjellet Jernøya E69 Stuorra Gi¹¹a 3 LNF sone B Lille Akvakultur Børa A Sennahaugen Djupvikfjellet Store Davit Lárkaoaivi Djupvika Naturreservat 1983 Maskaviikknjárga Holmevatnet Lárkajávri L Planes avgrensing Base vágg i Slåttsvika X 1425000 2 Arealbruksgrense Reinelv 3 K Grense for båndleggingsområde Lafjordvatnet Fiske, Ferdsel og Akvakultur FFA Grense for retn. linjeområde 4 Lille Tamsøy Strandbukta Merkede sommerløyper (uten rettsvirkning) Ørretvatnet Snøscooterløyper Adkomstvei til fritidsboliger Stranddalen Kulturminner V Verneverdig bygning Reservat sjøfugl Kom Strándajohka mu neg ren se mo t Po rsa nge r ko mm une FF Vernet område for vegetasjon (gjennom best.) P Vernet omr. for kvarteærgeologisk forekomst (gjennom best) G Svømmeplass for reintrekk til sommerbeite S K Kraftverk Oppdrettslokaliteter Lávvárjávrrit Sinkelvika LNF sone C L4 Repvåg L 2 RS Vernet område for fugleliv (gjennom bestemmelser) LNF sone C Hamnneset Ve dbo tn LNF son ea Grense for restriksjonsområde 6 2 LNF sone C Addjastatvárri E-69 L Hårvikneset Ytre Hårvika L LNF sone C L Ingen oppdrett Sávzaèohkka Innerneset (Laks / Skjell) FP Framtidig flyplass (ikke juridisk) t mo se n e egr un m m Ko Viktige naturområder Reguleringsplaner for Honningsvåg, Nordvågen, Skipsfjord, Kamøyvær, Skarsvåg, Nordkapp, Tufjord, er ang s r Po X 1417500 Abmir Gjesvær og Repvåg, samt alle regulerte hyttefelt pr. dags dato, skal gjelde. SAKSGANG I HHT. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAK Planarbeid varslet oppstartet 1. gangsbehandlet i fast utvalg for plansaker 2. gangsbehandlet i fast utvalg for plansaker Utlegging til offentlig ettersyn Indre Hårvika DATO SIGN Jan.2000 GP 26.02.01 BAJ 23.04.01 BAJ apr.-sept. 01 GP 3. gangsbehandlet i fast utvalg for plansaker 22.11.01 IJ 4. gangsbehandlet i fast utvalg for plansaker 04.06.02 IJ 25.06.02 BAJ Egengodkjent i kommunestyret 37/02 Kartgrunnlag: N50 og N250 Statens kartverk Plandata er digitalisert fra manuskart Digitalisering, redigering og grafisk utforming er utført av Nordkapp kommune DATO TEGNET SAKSBEH 26.02.01 G. Pettersen G. Pettersen Hårvikfjellet GeoFinnmark as Kommunegrn se mot Porsan ger kommun e Ekvidistanse 100 m Kartmålestokk : PLANEN ER UTARBEIDET AV: Brennvika 1 : 75000
Laholmen X
LAHOLMEN 5 6 7 8 4 18 16 9 15 17 10 3 14 2 19 11 1 12 13 Nummererte elementer i kartet 1 N 70 53,413 Ø 25 33,150 5 N 70 53,695 Ø 25 32,642 9 N 70 53,771 Ø 25 34,429 13 N 70 53,376 Ø 25 33,581 17 N 70 53,658 Ø 25 33,946 2 N 70 53,409 Ø 25 32,984 6 N 70 53,811 Ø 25 33,336 10 N 70 53,734 Ø 25 34,453 14 N 70 53,488 Ø 25 33,046 3 N 70 53,153 Ø 25 32,628 7 N 70 53,843 Ø 25 33,677 11 N 70 53,601 Ø 25 34,318 15 N 70 53,573 Ø 25 32,898 18 Strømmålepunkt N 70 53,69 Ø 25 33,54 4 N 70 53,617 Ø 25 32,420 8 N 70 53,849 Ø 25 33,904 12 N 70 53,526 Ø 25 34,159 16 N 70 53,754 Ø 25 33,814 19 Flåte N 70 53,587 Ø 25 34,125 Rød linje viser grense for akvakulturområde i arealplanen til Nordkapp kommune
UTSNITT AV FORTØYNING LAHOLMEN E 25 32,80 E 25 33,00 E 25 33,20 N 70 53,60 Koblingsplate Bøyer i overflata Flytering N 70 53,55 N 70 53,50 Fortøyningsramme plasseres på 8 m dyp. Bøyer i rammehjørner utstyres med lys. Målestokk 1:1250
FLÅTE LAHOLMEN 1 2 4 3 1 N 70 53,594 Ø 25 34,121 2 N 70 53,591 Ø 25 34,143 3 N 70 53,580 Ø 25 34,129 4 N 70 53,583 Ø 25 34,108