PROSJEKT NR:14171 Frøystadtunet UTFØRT : MSc. Bygg, Javad Darvishi STED / DATO: Oslo 21.08.14 SIDER INKL. VEDLEGG: 47 + 7 OPPDRAGSGIVERS NAVN: Lunner kommune OPPDRAGSGIVERS ADRESSE : Eiendom og Infrastruktur Sandsvegen 1, 2740 Roa OPPDRAGSGIVERS REFERANSE: Guri Kjærem KLASSIFISERING: Fullført MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT OG MILJØSANERINGS- BESKRIVELSE FOR KLØVERTUN, FAGERHEIM OG FJELLSTUA Kløvertun Fagerheimen Fjellstua Sammendrag: Fagerheimen: EE avfall. Peisovn med parafin olje i stuen, parafin tank i kjelleren. PAH holdig Vindsperre. PAH holding takbelegg. Gulvbelegg med ftalater Isolerglassvinduer med klorparafiner PAH-holdig pipeløp Gulvbelegg med ftalater Kløvertun: EE avfall. Gulvfliser av asbest. Eternittplater av asbest. Trykkimpregnert CCA treverk. Nedgravd oljetank. PAH holdig av rørisolasojn av kork. Fyrkjel. Asfaltbelegg undrlag terrasse. Isolerglassruter ftalater Malingsspann Blyskjøter i soilrør PCB gulvmaling Gulvbelegg med ftalater Fjellstua: EE avfall. PAH holdig vindsperre. PAH-holdig gulvteppe Asbest veggplate Veggplate av asbest Revisjon. /status Revisjon. /dato Revisjonstekst Utarbeidet av Sign. 1/Fullført 21.08.14 Miljøkartlegging NS 3424 nivå 3 JD Kontrollert Sign. BV Tiltakshaver Sign.
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Begrensninger... 6 2 PROSESSEN MED Miljøkartlegging og sanering... 7 2.1 Byggeprosessen... 7 2.2 Miljøkartlegging... 7 2.3 Miljøsanering... 8 2.4 Rapportering... 8 3 FUNN AV MILJØFARLIGE STOFFER... 9 3.1 Kontrollplaner... 9 3.2 Kartlagt mengde farlig avfall og håndtering av dette... 9 3.3 Tegninger... 9 VEDLEGG... 22 1 Befaringsrapport for OPPDALSLINNA 17/19, 15 OG 11... 23 1.1 Generelt... 23 1.2 Fagerheimen Oppdalslinna 17/19... 32 1.3 Fjellstua Oppdalslinna 15... 32 1.4 Kløvertun Oppdalslinna 11... 33 2 Miljøsaneringsveiledning... 34 2.1 Asbest... 34 2.2 Bromerte flammehemmere... 35 2.3 Kjølemaskiner... 35 2.4 Elektrisk og elektronisk avfall... 35 2.5 Nedgravde tanker... 36 2.6 PCB... 36 2.7 PVC/Ftalater... 37 2.8 PAH... 38 2.9 Teglstein i pipeløp... 38 3 Anbudsspesifikasjon... 39 3.1 Bok 0... 39 3.2 Bok 1... 41 4 Erfaringstall... 45 5 Analyserapporter... 46 6 Litteratur og kilder... 47
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 3 av 47 1 SAMMENDRAG 1.1 Sammendrag Denne miljøkartleggingsrapporten gir anvisninger og krav til miljøsaneringen av Fagerheim, Fjellstua og Kløvertunet i Frøystadtunet, samt at den inneholder skjemaer som brukes i avfallsplanen. Tabell 1 viser hvem som har ansvaret i dette prosjektet. Tabell 3 viser hva som er funnet av farlige stoffer, og hvordan dette skal håndteres. Tabell 2 viser detaljert hvor de ulike bygningsdelene med miljøfarlig stoff finnes, og her er også angitt kvitteringsrutiner for sikker avhending. Beskrivelsestekstene i vedlegg 3 angir hvordan de miljøfarlige stoffene skal håndteres. Rapporten er bygget opp slik at en byggherre og en byggesaksbehandler vil finne det de trenger i selve rapporten, mens entreprenøren finner detaljene han trenger i vedleggene (beskrivelsestekstene). Vedleggene dokumenterer også det faglige arbeidet og vurderingene til miljøkartleggeren. 1.2 Bakgrunn UnionConsult Ba8 AS har på oppdrag fra Lunner kommune, avdeling Eiendom og infrastruktur utført en miljøkartlegging av 3 bygg som skal fjernes/rives i Oppdalslinna 17/19, 7 og 9. Bygg 1: Fagerheimen, gnr/bnr 59/25. Horisontaldelt tomannsbolig. Oppdalslinna 17 og 19. 132 bebygd areal, antatt omkring 260 m2 BTA. Eksisterende bolig er en toetasjes tomannsbolig med saltak, fra ca.1950-tallet. Bygningen er oppført med bindingsverk i tre. Det er full kjeller under bygningen, yttervegger og innvendige bærevegger hviler på kjellerveggene som er utført i betong. Utvendig kledning er utført med liggende trepaneler og taket er tekket med sorte takbelegg. Kjeller Kjelleretasjen er ikke oppvarmet og består av bærende betong vegger og gulv. Kjellerveggene har frafalt gjennom årene og er i veldig dårlig tilstand med sprekker. 1.etasje Alle gulv har gulvbelegg utenom aktivitetsrom med tregulv. Innerveggene består av stående trepaneler mens i kjøkkenet har malte gipsplater montert over gamle trepaneler. Alle vinduene er like store og består av både merkede (1-87) og umerkede vinduer. I stuen finner vi også en peisovn i hjørnet som ikke har vært i bruk i senere årene. I trappegangen finner vi støydempende/isolerende gulvbelegg med jutevev på baksiden og sikringsskapet. 2. etasje Her finner vi de samme arealene som i første etasje. Gulvbelegg i alle rom og vinduene bestående av samme merkede og umerkede vinduer. Enda en peisovn i stuen. Bygg 2: Fjellstua, gnr/ bnr 59/100. Oppdalslinna 9. Bolig. Bebygd areal 117 m2. Eksisterende bolig er en toetasjes enebolig med saltak, fra ca.1950-tallet. Bygningen er oppført med bindingsverk i tre. Det er full kjeller under bygningen, yttervegger og innvendige bærevegger hviler på kjellerveggene som er utført i betong. Utvendig kledning er utført med stående trepaneler og taket er tekket med sorte taksteiner.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 4 av 47 Kjeller Kjelleretasjen består av bærende betong vegger og gulv. Veggene er isolert med treflis isolasjon og delvis dekket med puss. 1.etasje Alle gulv har eller har hatt kvadratiske gulvteppe utenom kjøkkenet og stuen der er teppet fjernet og har nå kun tregulv. Innerveggene består av stående panelplater i musikk rommet, kjøkkenet og toalettet mens i stuen har tekstiltapet. Alle vinduene er trolig fra byggeåret, umerkede og med lufteluke. 2. etasje Her finner vi to soverom og en gang. Kvadratiske gulvtepper i alle rom og vinduene bestående av samme gamle, umerkede med lufteluke vinduer. Innerveggene består av malte huntonit plater over gamle og stående trepaneler. I himlingen finner vi både malte huntonit plater på et av soverommene og malte trepaneler det andre. Vi finner også sikringsskapet i gangen. Bygg 3: Kløvertun, gnr/bnr 59/75. Trebygning i tre etasjer. Brukt til diverse kommunale funksjoner, bla ungdomsklubb. Oppdalslinna 7. Bebygd areal 294 m2, antatt omkring 880 m2 BTA. Eksisterende bygg er 3 etasjes bygg med saltak, kald loft og liten kjeller med fyrrom. Bygget er oppført med bindingsverk i tre utenom sokkeletasjen og kjelleren som er av mindre størrelse. Yttervegger og innvendige bærevegger hviler på veggene i sokkeletasjen som er utført i betong. Utvendig kledning er utført med liggende trepaneler over eldre stående trepaneler kledning og taket er tekket med sorte takplate av stål. Kjeller Kjelleretasjen består av bærende betong vegger og gulv. Det er ikke full kjeller etasje og er ca. 1/3 del av bygget. Etasjen består hovedsakelig av lager og fyrrom. Sokkel etasje Sokkel etasjen består hovedsakelig av bærende betong vegger. Veggene er malte og delvis dekket av stående trepaneler (blant annet musikk rommet). Gulvet er også av malt betong og fliser i badet. Vinduene er alle fra byggeåret med glasskitt og lufteluke. 1.etasje 2. etasje Her finner vi diverse gulvbelegg men for det meste er de fra senere årene. Laminat gulv i diskoteket, nye gulvbelegg i kjøkken, gangene og spill/tv rommet. Vi finner også gamle gulvbelegg av linoleum med strievev på baksiden under nyere laminatgulv. Innerveggene består av malte huntonit plater og gipsplater. Vinduene er trolig fra byggeåret, utenom vinduene i diskoteket og veranda døren rettet mot sørøst som er fra 1992 og 1995. I andre etasje finner vi flere rom med ulike funksjoner, blant annet flere kjøkken, møte, kontor og andre øvingsrom. Kvadratiske (22x22 cm) gulvbelegg i gangen, hoved-kjøkkenet, laminatgulv i spill-, og møterommet og vinduene bestående av samme gamle, umerkede med lufteluke og vinduskitt. Innerveggene består av malte huntonit plater over gamle. I himlingen finner vi både malte huntonit plater. Vi finner også hovedsikringsskapet i gangen.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side5 av 47 Tabell1 Opplysningerom organisasjonfor tiltaket. Miljøsaneringsbeskrivelse Vedlegg nr. M- Kommunens saksnr. Til side 2 og 3 Planen gjelder Eiendom/ byggested Tiltaket gjelder: Gnr. Bnr. Festnr. Seksjonsnr. Kommune 59 25/75/100 Lunner Adresse Postnr. Poststed Oppdalslinna 17/19, 15 og 11 2740 Roa Byggeår Rehab.år Berørt BRA Type bygning (bolig/garasje/ uthus/annet) 1950 1374 m 2 Tomansbolig, enebolig og et større bygg Kort tiltaksbeskrivelse: Rehabilitering Alle tre byggene skal rives. Riving Miljøkartlegging er gjennomført av Firma Telefon (dagtid) Unionconsult AS 91916111 Mobiltelefon Organisasjonsnummer 979696639 Adresse Ryensvingen 1 Postnr. 0680 Poststed Oslo Navn Javad Darvishi Kompetansen til den som har utført kartleggingen: Gjennomført kurs i miljøkartlegging av bygninger: Annen kompetanse (beskriv): MSc. Bygg E-postadresse javad.darvishi@unionconsult.no Ja Nei Dato 22.08.2014 Underskrift Gjentas med blokkbokstaver JAVAD DARVISHI Miljøsanering er gjennomført av (riveentreprenør) Firma Telefon (dagtid) Mobiltelefon *utfør Organisasjonsnummer Adresse Postnr. Poststed Underskrift - tiltakshaver eller ansvarlig utførende Foretak Telefon (dagtid) Mobiltelefon Organisasjonsnummer Adresse Postnummer Poststed E-postadresse Telefaks Kontaktperson *byggh Dato Underskrift Gjentas med blokkbokstaver Planen omfatterer ikke kartlegging/disponering av forurenset masse. Slik rapportering omfattes av eget regelverk Side 1 av 3
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 6 av 47 1.3 Begrensninger Denne miljøkartleggingen er basert på UnionConsult Ba8 AS opparbeidede kunnskaper med miljøkartleggingsarbeid og det som var mulig å påvise ved befaringen. Ved funn av asbest skal dette merkes om det ikke skal fjernes. Hvis det oppdages skjulte forekomster av mulige helse- og miljøfarlige stoffer under rivearbeidene, skal arbeidene stanses og forekomsten kartlegges slik at den kan håndteres forskriftsmessig. Miljøkartleggeren skal tilkalles og/eller informeres om funnet/funnene. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 7 av 47 2 PROSESSEN MED MILJØKARTLEGGING OG SANERING Miljøsanering består av en miljøkartlegging og selve miljøsaneringen. Rapporten oppsummerer hva som er funnet i bygget som skal rives. 2.1 Byggeprosessen En byggeprosess starter ofte med at det er noe som skal rives eller rehabiliteres. Prosessen har mange ledd, men de mest aktuelle i denne sammenheng er disse: 2.2 Miljøkartlegging Miljøkartleggingen er den jobben som gjøres i forkant av saneringen. Denne må utføres av en rådgiver som har nødvendig kompetanse, f.eks. gjennomgått RIF-kurs i miljøkartlegging. Hva man har sett etter, funnet og hva som har vært ikke relevant eller umulig å se etter i det aktuelle bygget, er angitt i andre kolonne i Tabell 4. En godt utført miljøkartlegging vil forhindre at det dukker opp "overraskelser" under selve miljøsaneringen, som ofte både fordyrer og forsinker prosjektet. Miljøkartleggingen er foretatt i ihht. NS 3424 nivå 3. Til stede under befaringen, som ble foretatt 08.07.2014, 28.07.2014 og 30.07.2014 var Javad Darvishi, UnionConsult BA8 AS.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 8 av 47 Det er viktig at utførende entreprenør har tilgang på denne miljøkartleggingsrapporten når han skal gi tilbud. Han vil da kunne innarbeide de nødvendige kostnadene. Ofte ser en at miljøkostnadene innarbeides som en rundsum eller ikke er nevnt i det hele tatt. Oppdragsgiver har i slike tilfeller ingen sikkerhet for at miljø blir ivaretatt på en faglig forsvarlig måte. Husk at det er byggherren som til syvende og sist er ansvarlig for avfallshåndteringen (byggherreforskriftens 15). I kontrakten med entreprenøren må det kreves framlagt kvitteringer eller andre former for bevis på hvor miljøfarlig avfall er levert, for å ivareta kravene fra myndighetene. Ved å bruke anbudsbeskrivelsene i vedlegg 3.2 vil det sikres at dette gjøres riktig. 2.3 Miljøsanering Miljøsaneringen er selve arbeidet med å fjerne de farlige stoffene. Det er viktig å merke seg at miljøsaneringen skal gjennomføres FØR man setter i gang med den øvrige rivingen. Formålet med dette er å sikre at alle miljøfarlige stoffer blir fjernet før man begynner å rive selve råbygget. Det er vesentlig at de utførende kjenner til og bruker Miljøsaneringsveilederen [2] i dette arbeidet. På kontrollplan-skjemaene (Tabell 2 m.fl.) framgår det hva som skal fjernes i hvilke rom. Entreprenørens ansatte demonterer og signerer i kolonnen "fjernet/utført", og arbeidsleder i "kontrollert". Avvik i antall osv. noteres også. 2.4 Rapportering På bakgrunn av det som ble funnet under miljøkartleggingen, har vi laget en oppsummerende tabell over alle funn i bygget, som kan fungere både som vedlegg til miljøkartleggingen og som rapport til kommunen etter utført arbeid, se Tabell 4. Tallene overføres også til avfallsplanen. Det er også viktig å få kvitteringer fra entreprenøren på hvor avfallet er levert, samt mengde. Dette må oppbevares i 3 år etter at prosjektet er gjennomført, for evt. kontroll fra fylkesmannen.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 9 av 47 3 FUNN AV MILJØFARLIGE STOFFER 3.1 Kontrollplaner Kontrollplanene (Tabell 2 m.fl.) inneholder detaljert oversikt over hva entreprenøren skal fjerne ved sin miljøsanering. Utfylling av disse skjemaene vil både gi tilstrekkelig kvalitetssikring av arbeidet, og vil også tjene som dokumentasjon overfor kommunen på at arbeidet er utført faglig forsvarlig. 3.2 Kartlagt mengde farlig avfall og håndtering av dette Tabell 4 gir en oppsummering av hva miljøkartleggeren har sjekket i bygget, hva som er funnet, og mengdene. I tillegg gir tabellen en grov anvisning av hvordan stoffene skal fjernes og håndteres. Tallene i Tabell 4 overføres til side 2 i avfallsplanen. 3.3 Tegninger På tegningene er det angitt hvor de forskjellige forekomstene av farlige stoffer er funnet.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 10 av 47 Tegninger Fagerheim: Figur.1 1. etasje - Gulvbelegg med ftalater, farlig avfall. - Alle vinduer Isolerglassvindu med klorparafiner, farlig avfall. Figur.2 2. etasje - Gulvbelegg med ftalater, farlig avfall. - Alle vinduer Isolerglassvindu med klorparafiner, farlig avfall.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 11 av 47 Tegninger Fjellstua: Figur.3 1. etasje - Gulvbelegg med ftalater, farlig avfall! - Gulvteppe lettere forurenset med PAH, farlig avfall! Figur.4 2. etasje Veggplate med asbest! Bilde 01. - Gulvteppe lettere forurenset med PAH, farlig avfall!
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 12 av 47 Tegninger Kløvertun: Figur.5 Funn av flere eternittplater - Asbest! Bilde 19. - Gulvbelegg med ftalater, farlig avfall! Figur.6 - Gulvfliser med asbest - Gulvbelegg med ftalater
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 13 av 47 Figur.7 - Gulvmaling med PCB, gjelder alle gulv med maling i sokkeletasjen.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 14 av 47 Tabell 2 Kontrollplan-skjema for miljøsaneringen. KONTROLLPLAN FOR MILJØSANERING PROSJEKT: Oppdalslinna 17 og 19 - Fagerheimen Gnr: 59 bnr: 25 UTFØRENDE: Javad Darvishi Etasje Bygningsdel Enhet Antall Merket Fjernet/ utført Kjeller etasje Kjeller Stående elektrisk oljeovn 1 stk. Kontrollert (Dato/sign.) Kjeller etasje Kjeller Gammel kjøleskap 1 stk. Kjeller etasje Kjeller Varmtvannsberedere 100L 2 stk. Kjeller etasje Kjeller Ved peisovn 1 stk. Kjeller etasje Kjeller Kvadratisk luftkanal av eternitt (asbest) 2 m Kjeller etasje Kjeller Soilrør av bly 10 stk. Kjeller etasje Kjeller Parafinovn med tilhørende tank 1 stk. Kjeller etasje Kjeller Maling bokser og spann 8 stk. Kjeller etasje Kjeller Data monitor 1 stk. 1 etasje Kjøkken Kjøkken ventilator 1 stk. 1 etasje Kjøkken Komfyr 1 stk. 1 etasje Kjøkken Oppvaskmaskin 1 stk. 1 etasje Kjøkken Mikrobølgeovn 1 stk. 1 etasje Stue TV m/antenne 1 stk. 1 etasje Stue Peisovn 1 stk. 1 etasje Gang mot veranda Kopimaskin 1 stk. 1 etasje Alle ytterveggene Vindsperre av tjærepapp PAH holdig 310m 2
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 15 av 47 1 etasje Alle rom Panelovner elektrisk 8 stk. 1 etasje Alle rom Lysarmaturer 5 stk. 1 etasje Alle rom Lysstoffrør 10 stk. 1 etasje Aktivitetsrom DVD spiller 1 stk. 1 etasje Alle rom Vinduer 80-tallet, klorparafiner 8 stk. 1 etasje Veranda Verandadør, klorparafiner 1 stk. 1 etasje Kjøkken, Stue, verandagang, bad/wc og Lekerom Gulvbelegg med ftalater 76 m 2 Trappegang På veggen Sikringsskap 1 stk. Trappegang Undervindu Panelovn elektrisk 1 stk. 2 etasje Kjøkken Komfyr 1 stk. 2 etasje Kjøkken Kjøkkenventilator 1 stk. 2 etasje Kjøkken Kjøleskap 1 stk. 2 etasje Stue Peisovn 1 stk. 2 etasje Bad/WC Vaskemaskin 1 stk. 2 etasje Alle rom Panelovner elektrisk 8 stk. 2 etasje Alle rom Vinduer 80-tallet, klorparafiner 7 stk. 2 etasje Alle rom Lysarmaturer 8 stk. 2 etasje Alle rom Lysstoffrør 10 stk. 2 etasje Kjøkken, stue, bad/wc, Gulvbelegg med ftalater 69 m 2 gang, lager 01 og 02 Tak Undertak Vindsperre av tjærepapp PAH holdig 200m 2 Tak - Takbelegg 200m 2 Hele bygget Trapperom, leilighet 2.etasje og 1.etasje Røykvarslere 3 stk.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 16 av 47 Tabell 3 Kontrollplanskjema for miljøsaneringen. KONTROLLPLAN FOR MILJØSANERING PROSJEKT: Oppdalslinna 15 - Fjellstua Gnr: 59 Bnr: 100 UTFØRENDE: Javad Darvishi Etasje, rom, plassering Bygningsdel Enhet Antall Merket Fjernet/ utført Kontrollert (Dato/sign.) Kjeller etasje - Varmtvannsbereder 100 L 1 stk. Kjeller etasje - Støvsuger 2 stk. Kjeller etasje - Panelovn elektrisk 2 stk. Kjeller etasje - Avtrekksvifte 1 stk. 1 etasje Musikk rom og gangene Gulvteppe med PAH 30m 2 1 etasje Alle rom Panelovn elektrisk 6 stk. 1 etasje Musikk rom Stående elektrisk oljeovn (liten) 1 stk. 1 etasje Alle rom Lysstoff armaturer 6 stk. 1 etasje Alle rom Lysstoffrør 10 stk. 1 etasje Kjøkken Kjøleskap 1 stk. 1 etasje Gang Tyverialarm boks 1 stk. 1 etasje Kjøkken Støvsuger 1 stk. Hele bygget Yttervegg Vindsperre av tjærepapp PAH holdig 175m 2 2 etasje Gangene, soverom 02 Gulvteppe med PAH 29 m 2 2 etasje Alle rom Panelovn elektrisk 4 stk. 2 etasje Alle rom Lysstoff armaturer 4 stk. 2 etasje Alle rom Lysstoffrør 8 stk. 2 etasje Gang Sikringsskap 1 stk.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 17 av 47 2 etasje Soverom 02 Veggplate med asbest 2 m 2 2 etasje En i hver etasje, gang Røykvarsler 2 stk. KONTROLLPLAN FOR MILJØSANERING PROSJEKT: Oppdalslinna 11 - Kløvertun Gnr: 59 Bnr: 75 UTFØRENDE: Javad Darvishi Etasje, rom, plassering Bygningsdel Enhet Antall Merket Fjernet/ utført Kontrollert (Dato/sign.) Loft, 2. etasje, 1. etasje og Flere rom/etasjer Sikringsskap 5 stk. kjeller etasje 2. etasje Møterommet Kopimaskin 1 stk. 2. etasje Gang, kjøkken 01, Div.01 Asbestfliser 55 m 2 og Div.02 2. etasje Terrasse underlag Asfaltbelegg, PAH-holdig 5 m 2 2. etasje Kjøkken 01 Liten hyttekomfyr 1 stk. 2. etasje Kjøkken 02 og Div.01 Malingspanner 8 stk. 2. etasje Div. 03 Gulvbelegg med ftalater 9 m 2 1. etasje Kjøkken Kjøkkenventilatorer 1 stk. 1. etasje Kjøkken Mikrobølgeovn 1 stk. 1. etasje Kjøkken Komfyr 1 stk. 1. etasje Kjøkken Oppvaskmaskin 1 stk. 1. etasje Kjøkken Panelovn veggmontert - elektrisk 1 stk. 1. etasje Kjøkken Oljeovn - elektrisk 1 stk. 1. etasje Gang Brann alarmsentral 1 stk. 1. etasje Gang Tyverialarm 1 stk.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 18 av 47 1. etasje Gang Teleboks 1 stk. 1. etasje TV-spill rom Gulvbelegg med ftalater 15,7 m 2 Sokkeletasje Gang Trykkimpregnert trestokker -CCA 9 stk. Sokkeletasje Flere rom Korkisolasjon rør PAH holdig 75 m. Sokkeletasje Flere arealer Gulvmaling - PCB 150m 2 Kjeller etasje Gang og fyrrom Varmtvannsberedere (28 og 200 L) 2 stk. Kjeller etasje Gang og fyrrom Tankmålere 2 stk. Kjeller etasje Lagerrom - veggskap Gamle batterier skadet- «BEREC» 14 stk. Kjeller etasje Lagerrom Panelovn veggmontert - elektrisk 1 stk. Kjeller etasje Fyrrom Fyrkjel 1 stk. Kjeller etasje Fyrrom Ekspansjonstank 1 stk. Kjeller etasje Gang og fyrrom Trykkmålere 2 stk. Alle etasjene Flere rom Lysstoffrør 52 stk. Under bakken - Nedgravd oljetank 1 stk. Hele bygget Vindsperre og dampsperre Tjærepapp, PAH holdig 1164 m 2 Alle etasjene Alle rom Mindre lysarmaturer PCB kondensator 4 stk. Alle etasjene Alle rom Større lysarmaturer PCB kondensator 22 stk. Alle etasjene Alle rom Røykvarslere 21 stk. Utenfor bygget - Rektangulære eternittplater (40x60) 60 stk. Alle etasjene Flere soilrørløp Soilrør av bly 75 stk.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 19 av 47 Tabell 4 Kartlagt mengde farlig avfall og håndtering av dette. TYPE AVFALL FJERNING OG HÅNDTERING (Kodeinndeling etter NS 9431) SJEKKET I BYGGET? MENGDE KARTLAGT 7021-23 Oljeholdig avfall Ja Oljetanken tømmes, rengjøres, plugges og fraktes til godkjent mottak. Hvis det har vært lekkasje fra tanken, må dette renses opp. Oljekjel tømmes for olje, rengjøres og leveres til mottak for EE-avfall. (500 kg) Fagerheim: 1 stk. Parafinovn og tilhørende tank Kløvertun: 1 stk. Nedgravd oljetank -??? kg 7051-55 Maling, lim, lakk, fugemasser, spraybokser Ja Alle brukte maling-, lim-, og lakkbokser samt sprøytepatroner og spraybokser sorteres ut i egen fraksjon. Fagerheim: Ca. 8 stk. malingsspann 20 kg Fjellstua: Ca. 10 spraybokser 5 kg Kløvertun: Ca. 8 malingsspann 20 kg 45 kg 7081 Kvikksølvholdig avfall Ja Vannlåser og sluk som er forurenset med kvikksølvavleiringer separeres fra avløpsrørene, legges i en egen beholder og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. 1,5 kg Kløvertun: 3 stk. trykkmålere 7086 Lysstoffrør Ja Lysstoffrør er EE-avfall under gruppe 1, og skal sorteres ut i egen fraksjon. Fagerheim: 20 stk. rør Fjellstua: 8 stk. rør Kløvertun: 52 stk. rør 14 kg 7098 Trykkimpregnert trevirke (CCA) Ja Bruk arbeidshansker ved håndtering av impregnert trevirke det er uheldig å få flis med impregneringsstoffer i seg! Impregnert trevirke sorteres ut og leveres til godkjent deponi. 25 kg 9 stk. stokker 7152 Organisk avfall uten halogen Ja Brente materialer og aske inneholder PAH, og skal sorteres ut ved riving og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 17 020 kg Tjærepapp med PAH skal sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak. Fagerheim: Takbelegg under tak 200 m 2 1 kg / m 2 Vindsperre under ytterkledning 310 m 2 1 kg / m 2 Takbelegg 200 m 2 5 kg / m 2 2 stk. pipeløp = 13.583 kg Fjellstua: Vindsperre under ytterkledning 175 m 2 1 kg / m 2 Gulvteppe - PAH-holdig 59 m 2 4,3 kg / m 2 Kløvertun: Underlagsbelegg terrasse 5 m 2 3,8 kg / m 2 Korkisolasjon rør 75 m 4,2 kg / m = 315 kg Vindsperre og dampsperre 1164 m 2 1 kg / m 2 Betong og teglstein fra pipeløp inneholder PAH, og skal sorteres ut ved riving og leveres til godkjent mottak for farlig avfall, dersom ikke pipa feies og all sot leveres som farlig avfall.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 20 av 47 TYPE AVFALL (Kodeinndeling etter NS 9431) SJEKKET I BYGGET? FJERNING OG HÅNDTERING MENGDE KARTLAGT 7156 Avfall med ftalater PVC-plast i kabelkanaler mm, vinyl gulvbelegg kan inneholde ftalater som er miljøskadelige. Avfall m ftalater sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall 1 681 kg Ja Fagerheim: Gulvbelegg med ftalater 145 m 2 3 kg / m 2 Kløvertun: 4 stk. Isolerglassruter med ftalater, mål: 200x140 cm 1 stk. verandadør med ftalater, mål: 200x210 cm Gulvbelegg med ftalater 15 m 2-3 kg / m 2 7158 Klorparafinholdige isolerglassruter Isolérglassruter med Klorparafiner skal demonteres forsiktig, settes på egnede paller og fraktes hele til godkjent mottak. Vinduene må ikke knuses! 2 239 kg Ja Fagerheim: 15 stk. vinduer, mål: 110x160 cm 1 stk. verandadør: 110x210 cm 7210 PCB og PCT-holdig avfall (diverse) Ja For ytterligere info, se: http://www.ruteretur.no Gulvmaling på betong i kjelleren 4 mm av betongdekket saneres 1 380 kg Kløvertun sokkeletasjen. 7210 PCB og PCT-holdig avfall (fugemasser) Betongelementer ute: Både fugemassen, gummilisten og ca. 4mm av betongen på hver side må PCBsaneres. 1 400 kg Kløvertun: Gulvmaling med PCB 150 m 2 7240 KFK/HKFK/HFK og fluorkarboner 7250 Asbest Ja Dører inne: PCB saneringen skal omfatte både fugemassen, dørkarmer og teglstein som sitter inntil fugemassen. Arbeidet må utføres av fagfolk med spesialutstyr, og fugen med omkringliggende materiale (dørkarm og teglstein) må leveres som farlig avfall til godkjent deponi. Kjølegass (HFK) avtappes på stedet av godkjent virksomhet, før kjøleenhetene leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i Asbestforskriften. Viktig med riktig sikring av området som skal saneres for å unngå spredning av asbeststøv. 0 443 kg Fagerheim: Luftkanal i kjeller av eternitt 2 m Fjellstua: Veggplate av asbest Kløvertun: Eternittplater av asbest utenfor bygget (nordvestlige veggen) ca. 60 stk. (40x60 cm) Asbestfliser 55 m 2 3,5 kg / m 2 Materialene pakkes inn i plast (forsegles) og fraktes til godkjent mottak. EE-avfall Ja EE-avfall klassifiseres ikke av SFT som farlig avfall i avfallsplan, men EE-avfall kan bli miljøfarlig dersom det håndteres feil. Avfallet skal sorteres i flere fraksjoner; 2 519 kg Fagerheim 17 stk. Panelovner og 1 stk. el. Oljeovn 2 stk. Kjøleskap 1 stk. Kjøkkenventilator 2 stk. Varmtvannstilbereder 1 stk. Vaskemaskin
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 21 av 47 TYPE AVFALL (Kodeinndeling etter NS 9431) SJEKKET I BYGGET? FJERNING OG HÅNDTERING MENGDE KARTLAGT Fjellstua 1 stk. Eldre dataskjerm 1 stk. Kjøkkenventilator 2 stk. Komfyr 1 stk. Oppvaskmaskin 1 stk. Mikrobølgeovn 1 stk. Eldre TV 1 stk. Større kopimaskin 13 stk. Lysarmaturer 1 stk. DVD spiller 1 stk. Sikringsskap 1 stk. Vaskemaskin 3. stk. Røykvarsler 3 stk. Støvsuger 1 stk. Varmtvannsbereder 12 stk. El. Panelovn 1 stk. El. oljeovn 1 stk. Avtrekksvifte 10 stk. Lysstoffarmatur 1 stk. Kjøleskap 1 stk. Tyverialarm boks 1 stk. Sikringsskap 2 stk. Røykvarsler EL. kabler Kløvertun: 5 stk. Sikringsskap 1 stk. Kopimaskin 1 stk. Hyttekomfyr 1 stk. Kjøkkenventilator 1 stk. Mikrobølgeovn 1 stk. Komfyr 1 stk. Oppvaskmaskin 1 stk. Panelovn 1 stk. El. Oljeovn 1 stk. Brann alarmsentral 1 stk. Tyverialarm 1 stk. Teleboks 2 stk. Varmtvannsberedere 14 stk. gamle batterier 1 stk. Fyrkjel 26 stk. Lysarmatur 21 stk. Røykvarsler 1 stk. fyr elektrisk automatikk Forklaring til kolonnen Sjekket i bygget : N = Nei, ikke funnet J = Ja, funnet? = Ikke sjekket, ikke mulig å påvise - = Ikke relevant, ikke undersøkt
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 22 av 47 VEDLEGG
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 23 av 47 1 BEFARINGSRAPPORT FOR OPPDALSLINNA 17/19, 15 OG 11 1.1 Generelt Tabell 5 Data om hovedbygningen Oppdalslinna 17/19 Bygningstype Tomannsbolig Byggeår 1952 Areal (BTA) 260 m 2 Materialbruk Betong, tre, gips Taktekking Sort takbelegg Utvendig kledning Liggende trepaneler Oppdalslinna 15 Bygningstype Enebolig Byggeår Ca.1950 Areal (BTA) 117 m 2 Materialbruk Betong, tre, panelplater Taktekking Sort sement takstein Utvendig kledning Stående trepaneler Oppdalslinna 11 Bygningstype Større bygg - ungdomsklubb Byggeår Ca. 1950 Areal (BTA) 880 m 2 Materialbruk Betong, tre, huntonit Taktekking Stålplater Utvendig kledning Stående trepaneler
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 24 av 47 BILDER Fagerheim: Bilde 01 Bilde 02 Bilde 03 Bilde 04 Bilde 05 Bilde 06
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 25 av 47 Bilde 07 Bilde 08 Bilde 09 Bilde 10 Bilde 11 Bilde 12
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 26 av 47 Bilde 13 Bilde 14 Eternitt kanal Bilde 15 Bilde 16 Bilde 17 Bilde 18
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 27 av 47 BILDER Fjellstua: Bilde 01 Bilde 02 Bilde 03 Bilde 04 Bilde 05 Bilde 06
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 28 av 47 Bilde 07 Bilde 08 Bilde 09 Bilde 10 BILDER Kløvertun: Bilde 01 Bilde 02
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 29 av 47 Bilde 03 Bilde 04 Bilde 05 Bilde 06 Bilde 07 Bilde 08 Bilde 09 Bilde 10
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 30 av 47 Bilde 11 Bilde 12 Bilde 13 Bilde 14 Bilde 15 Bilde 16 Bilde 17 Bilde 18
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 31 av 47 Bilde 19 Bilde 20 Bilde 21 Bilde 22
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 32 av 47 1.2 Fagerheimen Oppdalslinna 17/19 Figur 1-2 viser tegning av bygget. Tabell 6 viser gjennomgangen av kjelleren og de vurderinger og prøvetakinger som er gjort. Tabell 6 Gjennomgang av rom i kjeller, med vurderinger og funn av miljøfarlige stoffer. Etasje Rom type Bilde/prøve Kontrollpunkt Kommentar 01 Alle rom Bilde 01 Vindu Vurdert klorparafin holdig 01 Stue Bilde 02 Peisovn Vurdert PAH holdig 01 Kjøkken Bilde 03 Kjøkkenventilator, EE-avfall komfyr og oppvaskmaskin 01 Verandagang Bilde 04 Kopimaskin EE-avfall 01 Yttervegger Bilde 05 Vindsperre Vurdert PAH-holdig 01 Trappegang Bilde 06 Sikringsskap EE-avfall 02 Kjøkken Bilde 07 Kjøkkenventilator, EE-avfall komfyr 02 WC/bad Bilde 08 Vaskemaskin EE-avfall 02 Stue Bilde 09 Peisovn 02 Undertak Bilde 10 Vindsperre Vurdert PAH-holdig Kjeller - Bilde 11 Parafintank og ovn Parafinolje Kjeller - Bilde 12 Peisovn og panelovn EE-avfall Kjeller - Bilde 13 Kjøleskap EE-avfall Kjeller - Bilde 14 Varmtvannstilberedere EE-avfall Kjeller - Bilde 15 Eternitt kanal Vurdert asbest Kjeller - Bilde 16 Soilrør Blyskjøter Kjeller - Bilde 17 Malingspanner Farlig avfall Tak - Bilde 18 Piper og takbelegg Vurdert PAH holdig 1.3 Fjellstua Oppdalslinna 15 Figur 3-4 viser tegning av bygget. Tabell 7 viser gjennomgangen av bygget og de vurderinger og prøvetakinger som er gjort. Tabell 7 Gjennomgang av rom i første etasje, med vurderinger og funn av miljøfarlige stoffer. Etasje Rom type Bilde/prøve Kontrollpunkt Kommentar 02 Liten soverom Bilde 1 Veggplate Vurdert som asbestholdig. Prøve 7 02 Gang Bilde 2 Sikringsskap EE-avfall 02 Stor soverom Bilde 3 Spraybokser Farlig avfall 02 Stor soverom Bilde 4 Diverse kabler og EE-avfall ee-avfall 02 Flere rom Bilde 5 Gulvteppe Sort tjær lag inneholder PAH 01 Stue Bilde 6 Diverse PC kabler EE-avfall og data utstyr 01 Gang Bilde 7 Tyverialarm EE-avfall - Ytterveggene Bilde 8 Vindsperre Tjærepapp PAH-holdig Kjeller - Bilde 9 Avtrekksvifte EE-avfall Kjeller - Bilde 10 Varmtvannsbered er EE-avfall
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 33 av 47 1.4 Kløvertun Oppdalslinna 11 Figur 5-7 viser tegning av bygget. Tabell 8 viser gjennomgangen av etasjen og de vurderinger og prøvetakinger som er gjort. Tabell 8 Gjennomgang av rom i andre etasje, med vurderinger og funn av miljøfarlige stoffer. Etasje Rom type Bilde/prøve Kontrollpunkt Kommentar 02 Gang Bilde 1 bilde Hovedsikringsskapet og diverse andre EL-skap EEavfall 10 02 Terrasse Bilde 3 Terrasse underlag PAH-holdig 02 Kjøkken 01, Bilde 4 og 5 Gulvbelegg asbestfliser gangene, Div 01 og Div 02 02 Div 03 Bilde 6 Gulvbelegg 01 Kjøkken Bilde 7 Komfyr og oppvaskmaskin EE-avfall 01 Gang Bilde 8 og Brann alarmsentral, tyverialarm og teleboks bilde 9 01 TV spill rom Bilde 11 Gulvbelegg Sokkel Flere rom Bilde 12 Korkisolasjon rør PAH holdig Sokkel Gang Bilde 13 Trykkimpregnert trestokker CCA Sokkel Alle arealer med Bilde 13 Gulvmaling gulvmaling Sokkel Badstua Bilde 14 Varmtvann røranlegg - metall Kjeller Lager rom Bilde 15 Gamle batterier EE-avfall Kjeller Fyr rom Bilde 16 Fyrkjel EE-avfall Kjeller Flere rom Bilde 17 Varmtvannsberedere og ekspansjonstank Kjeller Fyr rom Bilde 21 Trykkmåler Kvikksølv innhold Kjeller Alle oppganger Bilde 20 Soilrør - blyskjøter Under bakken - Bilde 18 Nedgravd oljetank olje/parafin innhold Bak bygget - Bilde 19 Eternittplater - asbestplate Hele bygget Ytterveggene Bilde 2 Tjærepapp - PAH
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 34 av 47 2 MILJØSANERINGSVEILEDNING I dette kapittelet beskrives spesielle opplysninger og krav til miljøsaneringen. I tillegg til det som er beskrevet på http://www.miljosanering.no og i Miljøsaneringsveilederen [2], vil vi presisere følgende når det gjelder håndtering av farlige stoffer: 2.1 Asbest På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet er asbest ofte brukt i brannverns-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Handelsnavn har vært bl.a. Eternit, Internit og Asbestolux. Asbest har blitt brukt i et utall sammenhenger. Her er noen eksempler: Innvendig: Varmeisolering av varmtvannsrør. Det er særlig bend, t-stykker, rørgjennomføringer i vegger og dekker og endestykker hvor der finnes asbest. På rette strekk kan det også ligge et tynt lag med asbestpapp innerst mot røret, mens resten av røret er isolert med glassull, selv om stoffet kan se likt ut. Eternitkanaler til ventilasjon. Også som plater innvendig i større kanaler. Eternitplater innvendig på vegg; Gjerne i forbindelse med hull i betongvegger ved branndør; Feltet over branndøra er isolert med eternit for å øke brannmotstanden. Eller på vegger bak ovner for å øke brannmotstanden. Vegger inne i sikringsskap. Innkapsling av oljefyrkjeler og lufttilførselskanaler. Pakninger (tråd) i ventilluker. Vindusbrett innvendig. Gjerne i forbindelse med at det er radiator under vinduet. Akustikkplater i tak: Perforerte plater. Vinylfliser; Asbest er tilsatt i flisene for å øke styrken på belegget. Avrettingsmasser under vinylbelegg, ikke bare fliser. Lim til vinylbelegg. Vinduskitt på gamle isolérglassvinduer. Bremsebånd på heismotorer. Utvendig: Eternitplater på tak: Stort sett bølgeformede plater. Finnes i stor utstrekning under torv på torvtekkede hus. Eternitplater på vegger. Blomsterkasser, sålbenkbeslag Miljøkrav til sanering: Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i Asbestforskriften. Viktig med riktig sikring av området som skal saneres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer f. eks. oppretting av undertrykksoner. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet sanering. Evt. skal luften i lokalene der sanering har foregått undersøkes for asbeststøv etter sanering.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 35 av 47 2.2 Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er organiske forbindelser som inneholder brom. De brukes bl. a. i elektriske og elektroniske produkter, isolasjonsmaterialer (f. eks. cellegummi) og tekstiler. Som regel brukes flammehemmere i isolasjonsmaterialer av plast basert på typen EPS. Miljøkrav til sanering: Iht. Avfallsforskriften er stoffer som inneholder mer enn 0,25% flammehemmere farlig avfall, og skal leveres i egen fraksjon til godkjent mottak. 2.3 Kjølemaskiner Kjølevæske skal avtappes på stedet av godkjent virksomhet, før enhetene leveres til godkjent mottak for EEavfall. Kjølevæske skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. 2.4 Elektrisk og elektronisk avfall EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall til RENAS-systemet. Miljøkrav til sanering: Lysrør må tas ut av lysrørarmaturene og leveres separat på en måte som gjør at de ikke knuser. Lysrør inneholder giftig kvikksølv. Armaturene leveres hele, uten å demontere dem. Ledninger fjernes og legges i egen fraksjon. Det er også fordeler med dette; Når ledninger er fjernet, blir håndtering av resten mye enklere, pga. at ledningene ikke filtrer seg inn i alt annet. RENAS opererer med fem fraksjoner EE-avfall: Lysrør: Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Andre lyskilder: Sparepærer, damplamper og lysrør som ikke er rette, lyspærer, glødelamper, ultrafiolette og infrarøde lamper mm. Kabler og ledninger: Alle typer kabler og ledninger. Større lengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Små enheter: Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner mm; avfall som ut i fra sin størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Store enheter: Elektromotorer, pumper, verktøymaskiner, kraner, vinsjer, transformatorer, aggregater, industrimaskiner, varmtvannsberedere, heiser, SF6-anlegg mm. Røykvarslere er en sjette gruppe, som foreløpig ikke er med i RENAS' systembeskrivelse som separat fraksjon, men vi mener at dette må håndteres separat pga. en endring i forskriftene som SFT innførte fra nyttår 2009. Alle gruppene må lagres og transporteres slik at de ikke blir knust eller skadet, forslag til utstyr er gitt i Tabell 9. Tabell 9 Forslag til innsamlingsutstyr for ee-avfall. Gruppe Forslag til utstyr Lysrør Lysrørkasse/Lysrørtube Andre lyskilder Tønne eller kasse, kvikksølvlamper på pakkes individuelt Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods, pallebur Små knuselige enheter Pallebur, europall m karmer Store robuste enheter Stykkgods, container Røykvarslere Tønne For ytterligere info om EE-avfall, se http://www.renas.no/.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 36 av 47 RENAS's avtalepartnere kan hente kostnadsfritt lysrør, kabler og annet ee-avfall, så lenge dette ikke blandes sammen med annet avfall. De kan også stille med gratis containere og emballasje, men man må påregne å måtte betale for transporten. Mottak i Oslo er Stena Miljø. (www.renas.no og www.stenametall.com). Kontaktperson hos Stena Miljø for henting av ee-avfall er Tom Erik Halvorsen, 97 71 55 59, tom-erik.halvorsen@stenamiljo.no. Tilsvarende for resten av landet. 2.5 Nedgravde tanker Nedgravde tanker omfattes bl.a. av forurensningsforskriftens kapittel 1. Nedgravde tanker må tømmes for olje av godkjente spesialfirma, som gir sertifikat på at tanken er rengjort og tom. NORSAS har oversikt over hvilke firmaer som er godkjente. Deretter kan den graves opp og fjernes. Det er viktig at tanken er tom, fordi rester som renner ut vil forurense nærmeste bekk. Dersom det er omfattende rørsystem fra tanken og inn i bygget, kan det ligge olje lukket i rørsystemet, selv om tanken er tømt forskriftsmessig [1]. Oljeutslipp kan føre til fugledød og erstatningskrav, samt dårlig presseomtale. 2.6 PCB PCB - polyklorerte bifenyler - er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. Ny bruk av PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som ennå er i bruk. I bygninger oppført eller rehabilitert i tidsperioden 1950-80, kan PCB finnes i bl. a. kondensatorer i lysarmaturer, isolérglassruter, fugemasser, murpuss/avrettingsmasse og maling. Da PCB er særdeles helse- og miljøskadelig, er det viktig at det håndteres riktig og sikkert når man kommer i kontakt med det, ved f.eks. rehabilitering, ombygging eller riving. Borvibet var på 60-70-tallet tilsatt PCB. Borvibet har blitt brukt som tilsetningsstoff i betong for bl.a. å bedre vedheft. Dette produktet ble benyttet ved påstøping, pussing, gysing, flikkarbeid, mørtel under skiferheller, fliser, i basseng og fontener. Det virker som om det er store lokale forskjeller i bruksomfanget av PCB i betong; Dette var avhengig av den enkelte murers preferanser. I utgangspunktet bør man anta at alle puss- og flikkarbeider som er utført i den aktuell perioden inneholder PCB [1]. Det kan være rimeligere å bare levere slikt som farlig avfall framfor å ta prøver og sende til analyse. Det finnes ofte små mengder (under 1%) PCB i mye av den malingen som blir undersøkt, selv i maling som ikke er PCB-maling. Dette stammer trolig fra forurensning ved bruk av de samme blandekarene i fabrikken. PCB-holdig maling inneholdt normalt ca. 20% PCB. Denne har blitt brukt til utsatte steder som rørgater, bruer, og bygninger. Vi finner også PCB-maling i toaletter, fjøs, sklisikre gulv, siloer, svømmebassenger osv. PCB-holdig fugemasse var på 60-70-tallet den eneste fugemassen som hadde gode elastiske egenskaper, og ble dermed brukt i tettingssammenheng mellom betongelementer, mellom betong og treverk og rundt dører og vinduer. Massen inneholdt ca. 20% PCB. Norskproduserte isolérglassvinduer produsert i perioden 1967-1975, utenlandske produsert før 1980 og ruter med manglende eller uleselig stempel regnes som PCB-holdige. Miljøkrav til sanering: SFT har laget vurderingskriterier mht. til karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall basert på følgende grenseverdier/normverdier [5]:
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 37 av 47 Tabell 10 Håndtering av PCB-forurensede masser i forhold til PCB-innhold. Dersom sum 7PCB innholdet er: Klassifiseres avfallet som: Over 50 mg/kg Farlig avfall Mellom 0,01 og 50 mg/kg Mindre enn 0,01 mg/kg Lavforurenset (over grensen for mest følsom arealbruk) Rene masser (under grensen for mest følsom arealbruk) "Problemfraksjonen" er med andre ord den som inneholder mer enn 0,01 mg PCB/kg og under 50 mg PCB/kg. Den er verken ren eller så forurenset at den karakteriseres som farlig avfall. Det enkleste (men ikke billigste) er å levere disse massene som farlig avfall, men de kan benyttes som fyllmasse andre steder, dersom det lages en egen risikovurdering av dette. Området som disse massene legges på vil få en heftelse i grunnboken, som viser at det ligger forurensede masser der. Betong [9] inneholder den mest oppdaterte kunnskapen om sanering av PCB i betong, og skal legges til grunn for alle arbeider som skal utføres. Maling [8] inneholder den mest oppdaterte kunnskapen om sanering av PCB i maling, og skal legges til grunn for alle arbeider som skal utføres. Fuger Fuger saneres iht. gjeldende regelverk, hvor både fugen og omkringliggende materiale fjernes. Arbeidet må utføres av godkjent saneringsfirma med spesialutstyr, og fugen med omkringliggende materiale skal leveres som farlig avfall til godkjent deponi. [7] inneholder den mest oppdaterte kunnskapen på dette feltet, og skal legges til grunn for alle arbeider som skal utføres. For ytterligere info henvises det til: http://www.sft.no/publikasjoner/kjemikalier/1730/ta1730.pdf Vinduer Det er ikke krav om at isolérglassvinduer med PCB må fjernes fra bygninger. Men det er krav om at slike vinduer må merkes med PCB-merke, slik at de blir sikret riktig håndtering når de skal kasseres. Isolérglassruter leveres hele til godkjent mottak for PCB-ruter. For ytterligere info, se www.pcb.no eller www.ruteretur.no. 2.7 PVC/Ftalater SFT har i begynnelsen av 2009 innført et eget avfallsstoffnummer for ftalater, dvs. mykgjørere som brukes til å mykgjøre PVC (eller vinyl som det ofte kalles). Ftalatene har mange negative miljøegenskaper, og seks av dem er forbud i barneleker. DEHP er den vanligste som brukes i bygnings-pvc, og blant de som er forbudt i barneleker. Gulvbelegg av vinyl kan inneholde opptil 50% mykgjørere, men hvor mye som finnes i et gulvbelegg er avhengig av alder og bruk. Mykgjørerne forsvinner gradvis ut ved bruk og vask, og vi finner derfor igjen ftalatene i kloakkslam (som et resultat av at de vaskes vekk). Typiske bruksområder for PVC i bygg er: Gulvbelegg Kabelkanaler Gulvlister Elektriske ledninger (isolasjon) Takbelegg (Protan, Sarnafil osv.) Avløpsrør, trekkerør for elektriske installasjoner Vi har funnet mykgjørere i PVC-belegg i konsentrasjoner på 70 til 200 g/kg, noe som betyr at dette er farlig avfall. PVC-gulvlister har nivåer på 300 g/kg, men i kabelkanaler har vi kun få erfaringer og ikke noe godt grunnlag for å fastslå at dette er farlig avfall. Inntil videre mener vi imidlertid at det bør håndteres som farlig avfall.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 38 av 47 2.8 PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. Det varierer hvor giftige de ulike PAH-forbindelsene er. Den mest helseskadelige forbindelsen er benzo[a]pyren, som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig. PAH-forbindelser kan reagere med halogener, som klor, fluor og brom, og nitrogen- og svovelholdige gasser og danne produkter som er mer skadelige enn det PAH-forbindelsene i utgangspunktet er. PAH finnes i sot, steinkulltjære, annen tjære, mineralolje og oljeprodukter. Miljøkrav ved sanering: Avfall med PAH og benzo(a)pyren skal leveres som farlig avfall. 2.9 Teglstein i pipeløp Piper kan inneholde mye sot, avhengig av hvor lenge det er siden pipa ble feid. Sot inneholder bl.a. tungmetaller, kreftfremkallende PAH, klorerte dioksiner og dibenzo-furaner. Tegl og betong som vender inn mot pipeløpet inneholder PAH og er klassifisert og skal behandles som forurenset masse dersom innholdet av PAH overstiger 2 mg/kg, ref. SFT normverdi for mest følsom arealbruk [5]. Ved riving av pipene, må steinen sorteres ut separat for levering til godkjent deponi. Med mindre det kan vises til analyser som dokumenterer at massene er rene (PAH < 2 mg/kg). Vi er av den oppfatning at dersom pipeløpene er feid, og alt sotet er fjernet, vil ikke tegl/betongen inneholde verdier over det angitte. Da kan tegl/betongfraksjonen disponeres som rene masser. Feiing utføres bl.a. av Brann- og redningsetaten i Oslo kommune. Dersom eiendommer er oppført i registeret over feieravgift er feiingen gratis (betalt i forbindelse med kommunale avgifter). Telefon til brann- og redningsetaten er 23 46 97 70, e-post: feier@bre.oslo.kommune.no.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 39 av 47 3 ANBUDSSPESIFIKASJON Nedenfor følger et forslag til tilbuds/anbudsforespørsel for miljøsanering, som er tatt fra [3 (kraftig omarbeidet). Forespørselen er delt i en generell del (bok 0) og en teknisk del (bok 1), slik det er normalt å dele opp slike forespørsler. Forslaget tar utgangspunkt i et bygg som inneholder alle hittil kjente forekomster av miljøfarlige stoffer i norske bygg. Anvisningene i miljøsaneringsveilederen [2] og evt. tilleggstekst fra vedlegg 2 legges til grunn for hva som skal gjøres, sammen med Tabell 2 og utover. Sjekk også www.miljosanering.no. Miljøsaneringen gjøres som første del av et riveoppdrag, enten det rives for rehabilitering (delriving, vesentlig innvendig) eller nybygging (helriving). 3.1 Bok 0 Bestemmelser Bestemmelser i NS 3420-C3 «Beskrivelsestekster for bygg, anlegg, installasjoner Del C3: Miljøsanering, demontering, riving og hulltaking» er anvendt. Når det gjelder forsikring skal entreprenøren ha forsikring i samsvar med det arbeid som utføres. Det gjøres oppmerksom på at ikke alle ansvarsforsikringer i byggebransjen dekker riving og sanering. Miljøsanering Resultatet av miljøkartleggingen, som mengde og plassering, fremgår av bok 1 og Tabell 2 og utover. Entreprenøren står fritt til å velge egne metoder dersom annet ikke er angitt i bok 1. Entreprenørens tilbud skal omfatte sanering, håndtering og levering av alle forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygninger og anlegg. Det forutsettes at entreprenøren ved selvsyn har foretatt besiktigelse av de registrerte PCB-forekomster og andre miljøgifter (jfr. bok 1). Dersom entreprenøren under sitt arbeid støter på forekomster av miljøfarlige stoffer som ikke er inkludert i oversikten, er det entreprenørens plikt å umiddelbart melde fra til oppdragsgiver. Entreprenøren kan kun påberope seg krav om dekning av kostnader til merarbeid i forbindelse med miljøsanering, dersom det fremkommer skjulte forekomster av miljøfarlige stoffer, som ikke framkommer av miljøkartleggingsrapporten. Alt miljøfarlig avfall skal være fjernet fra bygningen/anlegget innen rivingen påbegynnes. Avslutning av miljøsanering skal godkjennes av tiltakshaver eller dennes representant. Entreprenøren har ansvaret for at alle materialer med miljøfarlige stoffer rives, håndteres og avleveres forskriftsmessig til godkjent mottak. Helse- og sikkerhet Entreprenøren har ansvaret for at alle regler vedrørende miljø og arbeidsmiljø overholdes og at alle nødvendige godkjenninger og tillatelser er innhentet hos relevante myndigheter innen sanerings- eller rivingsarbeidet påbegynnes. Det presiseres at miljøgifter som PCB, tungmetaller osv. er giftige eller helseskadelige, og at det stilles strenge krav til bruk av personlig verneutstyr ved kontakt med miljøgifter. Ved sanering må entreprenøren påregne at benytte nødvendig verneutstyr, f.eks.: Engangsvernedresser eller flergangsdresser Friskluftmasker Vernehansker Sikkerhetsbriller Det påhviler entreprenøren å sikre at rett type personlig verneutstyr benyttes forskriftsmessig. Entreprenøren er dessuten ansvarlig for at omkringliggende områder ikke forurenses som følge av sanerings- eller rivingsarbeidet. Ved avslutning av saneringsarbeidet er entreprenøren ansvarlig for at bygningene er sikre (dvs. fri for miljøfarlige stoffer) for andre personer.
Miljøkartleggingsrapport Frøystadtunet Side 40 av 47 Entreprenøren skal blant forholde seg til: Avfallsforskriften Produktforskriften Forurensningsforskriften Eventuelle andre kommunale direktiver (søknad om utslippstillatelse, krav om prøvetaking ved visse typer arbeider) I henhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø: Arbeidsmiljøloven Byggherreforskriften Internkontrollforskriften Arbeidstilsynets krav Asbestforskriften Håndtering og levering av farlig avfall Emballasje, beholdere, containere og liknende for lagring og transport av sanert avfall må leveres i separate fraksjoner. For enkelte typer farlig avfall (som PCB) er det også krav om at emballasjen skal merkes på bestemt måte. Deklarasjonsskjema for farlig avfall skal følge leveransen. Dersom krav til emballasje, merking, samemballering og deklarasjonsskjema er oppfylt, kan entreprenøren transportere opptil 500 kg avfall selv, så fremt kommunen ikke krever bruk av godkjente transportører. Se for øvrig «Identifisering av PCB i norske bygg» [3]. Mellomlagring av avfall skal i størst mulig grad unngås. Oppbevaring av miljøfarlig avfall skal foregå på følgende måte: Bruk i første rekke et ledig brannsikkert rom i bygget som kan låses. Alt materiale med miljøfarlige stoffer skal pakkes forsvarlig og merkes. Området/ stedet skal være avlåst (fortrinnsvis låsbar container med oppsamling for spill) Ved lagring utendørs skal avfallet være tildekket for vær og vind. Avrenning må ikke forekomme. Entreprenøren må sørge for beredskap hvis det likevel skulle skje uhell. Jevnlig tilsyn med lagringsplassen. Sluttdokumentasjon Når saneringen er fullført skal entreprenøren sende sluttdokumentasjon med angivelse av følgende: Utfylte kontrollplan-skjemaer (Tabell 2 og utover). Store avvik fra de mengder man på forhånd anslo at saneringen ville føre til må forklares. Utfylt skjema Tabell 4. Sluttrapport fra avfallstransportør/avfallsmottak. Avfallet skal være spesifisert ihht. inndelingen i bok 1 Husk at kvitteringer skal oppbevares i 3 år etter at prosjektet er sluttført.