Spesialistgodkjenning for bioingeniører

Like dokumenter
Søkerveiledning. Spesialistgodkjenning for bioingeniører vedlegg 1

BFIs spesialistgodkjenning Spesialiseringens plass i en moderne utdanning

Eksempler på ulike løp som kan føre fram til spesialistgodkjenning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Bioingeniører inn i fremtiden

RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Ergoterapeutenes spesialistordning. Overgangsordning

Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige!

Regodkjenning Ergoterapispesialist

UiA Bioingeniørutdanning Praksisstudier

Kompetanse og kvalitet

NSFs modell for fremtidens videreutdanninger på mastergradsnivå. Kari E. Bugge Fagsjef

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - bioingeniørutdanning

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI

Fagstiger for yrkesgrupper i Seksjon helse og sosial. kapasitet respekt omtanke

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

FLAGGSAK Læring og utvikling i arbeidslivet og på arbeidsplassene

I forskrift 21. desember 2000 nr om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

Vedtekter for Utdanningsforbundets spesialistutdanning i pedagogiskpsykologisk

Informasjonsmøte om opprykksordningen Kjetil Solvik

Studieplan 2015/2016

Kriterier for godkjenning som klinisk spesialist for barne- og ungdomsarbeider og barsel- og barnepleier.

Mandat for faglige referansegrupper og fagråd for de seks laboratoriefagområdene som omfattes av Norsk laboratoriekodeverk

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Analyse av spesialitetar i Helse Vest

Seksjonsoverlege (overlege med medisinsk fagansvar for mikrobiologisk genteknologi)

FØRSKOLEPEDAGOGIKK HOVEDFAG

Lis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Human Resource Management (HRM)

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Spesialergoterapeut. [Undertittel]

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALUTDANNING I KARIOLOGI

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HELSE VEST RHF UNIVERSITETET I BERGEN OG UNIVERSITETET I STAVANGER FORSKNINGS- OG UTDANNINGSOPPGAVER

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Orientering om strategisk kompetanseplanlegging og Nasjonal bemanningsmodell

Bioingeniører i forskning karriereveier og muligheter

Klinisk Fagstige. Etterutdanning for autoriserte helsesekretærer EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

NSH 19 mars 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030

Det er stadig et ønske om kompetansehevning innen de grupper som arbeider innen helsevesenet.

Studieplan 2016/2017

Veiledet spesialistpraksis i ny spesialistordning. Veiledningshefte for spesialistkandidater og veiledere

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

NASJONALE NORMER FOR VURDERING AV PROFESSORKOMPETANSE VED DE MEDISINSKE FAKULTETENE I NORGE TILPASSET UITØ, HELSEFAK

Erfaringer fra fusjon mellom Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Universitetet i Tromsø (UiT) Etablering av kombinerte stillinger relevans og kvalitet

KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER

Høring: Læringsmål del 2 og 3 i ny spesialistutdanning av leger (16/35876)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

OVERSENDELSE AV NASJONALE MORMER FOR PROFESSORVURDERING

Fremtidstrender i laboratoriedriften

Orientering til søkere og bedømmelseskomiteer ved tilsetting i stilling som professor/førsteamanuensis, samt opprykk til professor etter kompetanse

Nytt revidert reglement for. gjennomføring og godkjenning av. spesial-/spesialistutdanning i odontologi. ved Universitetet i Bergen

Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger

STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I PEDODONTI

Hensikten med hovedoppgaven er at studentene i løpet av medisinstudiet skal lære:

Kvalitetssystemet ved UiS Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalitetsrapport for Forskerutdanningen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Særoppgave for medisinstudenter. Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Retningslinjer

PRAKTISK PRØVE FOR Å OPPNÅ RETT TIL Å PRAKTISERE SOM REGISTRERT ELLER STATSAUTORISERT REVISOR

RAMMEAVTALE. mellom HØGSKOLEN I OSLO HELSE SØR-ØST RHF UTVIKLINGSARBEID

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle magetarmsykdommer. Helse Bergen HF

Utlysing av FoU-midler for å styrke klinisk samarbeid mellom Helse Midt-Norge og Høgskolene.

FORSKRIFT OM MASTERSTUDIET I REGNSKAP OG REVISJON (OPPHEVET)

FRAMTIDSTRENDER I BIOINGENIØRFAGET

Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019

Sertifisert kandidat har rett til å bruke sertifiseringsordningens logo og markedsføre seg som sertifisert.

Videreutdanning i praksisveiledning

Særoppgave for medisinstudenter. Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Retningslinjer

Studieplan 2016/2017

Transkript:

1 Spesialistgodkjenning for bioingeniører Formål med spesialistgodkjenning for bioingeniører Bioingeniørfaglig institutt (BFI) vil med Spesialistgodkjenning for bioingeniører bidra til en målrettet satsing på kompetanseutvikling, og gi arbeidsplassene et godt verktøy til å rekruttere og beholde kvalifisert fagpersonell. Spesialistgodkjenning bidrar til å gi den enkelte bioingeniør mulighet til dokumentert faglig kompetanseutvikling for å møte utfordringene i den framtidige laboratorietjenesten og dermed bidra til bedre helsetjenester. Spesialistgodkjenning for bioingeniører skal legitimere at kandidaten har nødvendige teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som en faglig fordypning utover bachelornivå innenfor det aktuelle spesialistområdet. Spesialistgodkjenningen er en ordning basert på nasjonale retningslinjer og gir dokumentasjon på kompetanse uavhengig av arbeidssted. En bioingeniør med spesialistgodkjenning skal kunne bidra til å ivareta den faglige utviklingen på sin arbeidsplass, gå inn i faglige diskusjoner på en selvstendig, klar og reflektert måte og kunne delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I tillegg vil bioingeniører med spesialistgodkjenning kunne veilede studenter i praksis og være forelesere/veiledere ved bioingeniørutdanningene innen sitt spesialistområde. Spesialistforløpet legges opp ut fra den enkelte bioingeniør og arbeidsplassens behov for kompetanse. Arbeidstaker og arbeidsgivers gjensidige forpliktelser i et slikt spesialistforløp bør avtalefestes lokalt.. Sist revidert 2010.

2 Tittel og spesialistområder Bioingeniører som godkjennes etter de fastsatte kriteriene for spesialistgodkjenning, vil få tittelen Bioingeniør med spesialistgodkjenning. Kandidatens fordypningsområde og tema for fordypningsoppgaven vil gå fram av godkjenningsdokumentet. Mulighetene for spesialisering vil være mange innenfor hver arbeidsplass. Områder det kan være aktuelt å utvikle spesialistkompetanse innenfor er skissert i tabell 1, oversikten er ikke uttømmende. Tabell 1: Eksempler på spesialistområder Områder Tradisjonelle laboratoriespesialiteter Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Immunologi og transfusjonsmedisin Patologi Klinisk farmakologi Medisinsk genetikk Nukleærmedisin Metode og analyse Pasientgrupper eller diagnosegrupper Laboratorieadministrative metoder Eksempler Koagulasjon Virologi Blodkomponentfremstilling Klinisk cytologi Psykofarmakologi Kromosomanalyser Immunhematologiske metoder/analyser Immunologiske metoder/analyser Immuncyto-/histokjemiske metoder Molekylærbiologiske metoder/analyser Hematologiske metoder/analyser Separasjonsmetoder Pasient-nære analyser Revmatisme Kreft Hjerte/kar Astma Allergi Diabetes Kvalitetssikring Kvalitetskontroll Metodeutvikling

3 Generelle kriterier For å oppnå tittelen Bioingeniør med spesialistgodkjenning må søkeren være autorisert bioingeniør og kunne dokumentere å ha gjennomført et etter- og videreutdanningsforløp som oppfyller kravene nedenfor. Den enkelte bioingeniør må selv søke om spesialistgodkjenning på eget søknadsskjema. Det er utarbeidet en egen veiledning for søkere. Søknad om spesialistgodkjenning vurderes på bakgrunn av innsendt materiale. Søknadene behandles to ganger årlig, med søknadsfrister 1. april og 1. oktober. Søker må være medlem av NITO Bioingeniørfaglig institutt for å kunne søke om spesialistgodkjenning. Søker må ha vært medlem i NITO Bioingeniørfaglig institutt i den perioden det søkes godkjenning fra, minimum tre år. Krav Merknader (se utfyllende kommentarer i søkerveiledningen) 1. Norsk autorisasjon som bioingeniør 2. Spesialisert yrkespraksis, min. 3 år 75-100% stilling innen spesialistområdet. Praksisen må være gjennomført i løpet av de fem siste årene. 3. Bestått videreutdanning på høgskole-/ universitetsnivå, min. 30 studiepoeng 4. Etterutdanning, min. 100 undervisningstimer Minimum 10 studiepoeng forskningsmetode og statistikk. Minimum 20 studiepoeng relevant for spesialistområdet. Kurs, konferanser, faglige møter, hospitering, faglig veiledning etc innen relevant fagområde. Må være gjennomført i løpet av de fem siste årene. 5. Dokumentert muntlig/skriftlig formidling av kompetanse Tilsvarende 100 poeng etter tabell (Se tabell i veiledning til spesialistgodkjenning for bioingeniører) Publiserte artikler, muntlige/skriftlige presentasjoner (foredrag/poster), opprettelse av prosedyrer, undervisning, studentveiledning etc innen relevant fagområde. Må være gjennomført i løpet av de fem siste årene. Minimum 10 poeng skal være eksternt rettet. 6. Fordypningsoppgave Selvstendig arbeid innen relevant fagområde. Det oppnevnes veileder med relevant kompetanse innen fagområdet.

4 Forvaltning av spesialistgodkjenningen BFIs fagstyre er overordnet ansvarlig for spesialistgodkjenningen. BFI ivaretar forvaltningen av spesialistordningen. Dette innebærer administrasjon og saksbehandling. Rådgivning til kandidaten med hensyn til spesialisering og søkeprosedyre gis av BFIs sekretariat i samarbeid med spesialistkomiteen og BFIs rådgivende utvalg og komiteer. Søknader behandles konfidensielt. Fagstyret kan fastsette gebyr for å dekke administrasjonskostnader. Spesialistkomiteen Spesialistkomiteen har ansvar for vurdering av kandidatene etter fastsatte retningslinjer, og er ansvarlig for godkjenning av den enkelte kandidat. Spesialistkomiteen blir oppnevnt av fagstyret. En rådgiver fra BFI har sekretærfunksjon. Spesialistkomiteen konstituerer seg selv og velger en leder. Ett medlem av fagstyret skal være observatør i spesialistkomiteen. For at spesialistkomiteen skal være beslutningsdyktig må minimum seks medlemmer være tilstede i møtet. Spesialistkomiteen kan suppleres ved behov. Flertallet av medlemmene i komiteen skal ha mastergrad eller høyere grad, eller minimum spesialistgodkjenning. I en overgangsperiode til og med 31.12.2009 kan fagstyret oppnevne bioingeniører ut fra faglig erfaring, videreutdanning og relevant praksis som medlemmer av spesialistkomiteen. Flertallet av medlemmer i komiteen skal ha bioingeniørfaglig bakgrunn. Utdanningsinstitusjonene skal være representert med minimum en representant. Spesialistkomiteens sammensetning må ivareta behovet for kontinuitet og lik behandling av søknader over tid. Dette innebærer at maksimalt en tredjedel av medlemmene kan skiftes ut hvert annet år. Utstedelse av Spesialistgodkjenning Spesialistgodkjenning utstedes gjennom vedtak i fagstyrets oppnevnte spesialistkomité. Fagstyret er ankeinstans. Autoriserte bioingeniører som oppfyller kravene til spesialistgodkjenning, vil etter vedtak i spesialistkomiteen få tittelen Bioingeniør med spesialistgodkjenning og få utstedt et eget godkjenningsdokument. Kandidaten må fornye sin godkjenning hvert femte år.

5 Fornyet godkjenning Spesialistgodkjenning gjelder for fem år fra og med vedtak om godkjenning i spesialistkomiteen. For å opprettholde spesialistgodkjenningen ut over fem år må det søkes om fornyet godkjenning. Tidsbegrenset godkjenning sikrer kvaliteten av kunnskaper og praksis hos den enkelte spesialist, og dermed for spesialistordningen som helhet. Ordningen med fornyet godkjenning skal sikre at spesialistene holder seg oppdatert på det som foregår innen faget. Søknaden skal ikke være like omfattende som første gangs søknad. Søkeren har allerede blitt godkjent spesialist og skal dokumentere faglig oppdatering og vilje til å dele sin kompetanse. Kriterier for fornyet godkjenning Søknad om fornyet godkjenning må dokumentere og begrunne at kandidaten har holdt seg faglig oppdatert og har arbeidet innen spesialistområdet i perioden etter forrige spesialistgodkjenning. Den enkelte bioingeniør må selv søke om fornyet godkjenning på eget søknadsskjema. Søknad må sendes inn senest innen femårsperioden går ut. Søknadene behandles to ganger i året. Det kan gis utsettelse på femårsgrensen ved lovfestede permisjoner. Dersom godkjenningen ikke fornyes, mister bioingeniøren retten til å kalle seg bioingeniør med spesialistgodkjenning. Avslag på søknad om fornyet godkjenning kan ankes etter samme regler som avslag på søknad om spesialistgodkjenning. Fagstyret er ankeinstans. Søknad om fornyet godkjenning Den enkelte bioingeniør må selv søke om fornyelse av spesialistgodkjenningen på eget søknadsskjema. Det er utarbeidet en egen veiledning for søkere. Søknad om fornyet godkjenning vurderes på bakgrunn av innsendt materiale. Søknadene behandles to ganger årlig, med søknadsfrister 1. april og 1. oktober. Kriterier for fornyet godkjenning Krav Merknader (se utfyllende kommentarer i søkerveiledningen) 1. Spesialisert yrkespraksis, min. 2 år 75-100% stilling innen spesialistområdet. 2. Oppdatering av kompetanse Tilsvarende 75 poeng/75 undervisningstimer totalt Etterutdanning: Kurs, konferanser, faglige møter, hospitering, faglig veiledning etc innen relevant fagområde. Dokumentert muntlig/skriftlig formidling av kompetanse: Publiserte artikler, muntlige/skriftlige presentasjoner (foredrag/poster), opprettelse av prosedyrer, undervisning, studentveiledning etc innen relevant fagområde. (Se tabell i veiledning til fornyet godkjenning).