Beslutningslabyrinten politikken versus byråkratiet Kilde: Figur hentet fra Trondsen & Ørebech, Rettsøkonomi for fornybare ressurser (Universitetsforlaget 2012)
Forvaltningens ulydighet (1) "Komiteen viste då til fellesmerknaden i Innst.O.nr.38 (1998-1999) der det heiter at: «Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller selskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket». Komiteen meiner dette skal liggja til grunn også i framtida".[1] [1] Innst.O.nr.73 (2000-2001). Innstilling frå næringskomiteen om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (spesielle kvoteordninger) s.2 sp. 2.
Forvaltningens ulydighet (2) Sjøfarts- og fiskerikomiteen sa seg enig i at en fiskereid flåte fortsatt skal være et bærende prinsipp i norsk fiskeripolitikk.[1] [1] Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 8. "Komiteflertallet gav uttrykk for at det er viktig at utviklingen styres slik at de mest fiskeriavhengige distriktene blir i stand til å ta del i den ventede oppgangen i fiske".[2] [2] Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 7 (med henvisning til St.meld.nr.58 (1991-1992) om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten (Strukturmeldingen)
Forvaltningens ulydighet (3) Kongen [vil] kunne fastsette nærmere regler for tildeling av spesielle tillatelser I henhold til tredje ledd annet punktum skal det legges vekt på fiskets betydning for råstofftilførselen til bestemte distrikt Ved vurdering av hvorvidt en søknad om spesiell tillatelse skal innvilges eller avslås vil det måtte trekkes inn almene hensyn. Tildeling av tillatelser må i det hele baseres på et skjønn, hvor det foretas helhetsvurdering av alle relevante omstendigheter.[1] [1] Ot prp nr 67 (1997-98). Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 49 sp. 1.
Forvaltningens ulydighet (4) Ordningen med ervervstillatelse har som formål å sikre at det er personer med en viss aktivitet i fiske som får adgang til å erverve fiskefartøy. Dette ut fra den overordnede politiske målsetting om at fiskeflåten skal være eid av aktive fiskere Flertallet av høringsinstansene stiller seg positive til departementets forslag om å skjerpe aktivitetskravet.[1] [1] Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 33.
Forvaltningens ulydighet (5) "Ved en distriktspolitisk vurdering av hvem som skal tillates å delta i fisket, kan en også søke å bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret bevares (s. 41-42). Det er også viktig å legge til rette for at den økonomiske virksomhet som skapes av høstingen av de marine ressurser, kommer den lokalbefolkning til gode som tradisjonelt har basert sin levevei på ressursene i havet. Denne motivasjon ligger bak distriktsbinding av konsesjoner og leveringsforpliktelser for eksempel i ferskfisktrålerflåten. Etter Fiskeridepartementets oppfatning er en slik tankegang grunnleggende i forhold til å realisere de oppstilte målsettinger for fiskeripolitikken, og slike ordninger som dette bør ikke bare opprettholdes, men også utvikles videre." (s. 41) [1]. [1] Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven)
Forvaltningens ulydighet (6) "Til 9: I henhold til denne paragraf skal tillatelse til å gå ut på fiske bare gis til bestemt person eller selskap og for et bestemt fartøy. Det vil således ikke være adgang til å overføre en tillatelse til en annen person eller selskap".[1] "Paragrafens første ledd viderefører 9 i deltakerloven av 1972, bortsett fra at denne begrenser seg til fartøy over 30 fot".[2] [1] Ot.prp.nr.22 (1971-1972) Om regulering av deltagelsen i fisket s. 7. sp. 2. [2] Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 50.
Forvaltningens ulydighet (7) En gitt tillatelse kan som den store hovedregel ikke overføres. For det første gir dette seg uttrykk derved at når fartøyet skifter eier, så må den nye eieren søke om en selvstendig tillatelse og må selv oppfylle vilkårene for å få en slik tillatelse for å få denne tillatelsen innvilget. Den tidligere eiers tillatelse faller bort når vedkommende taper eiendomsretten til fartøyet. Det er således ikke den gamle tillatelsen som overføres i og med dette vedtaket. [1] [1] Ot prp nr 67 (1997-98). Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 21 sp. 2.
Forvaltningens ulydighet (8) Berghorndommen: «Jeg kan ikke anse det tvilsomt at den reketrålkonsesjon som var knyttet til M/S Berghorn", gikk tapt i september 1980. Fartøyet gikk da ut av norsk fiske og inn i den grønlandske fiskerflåte Uansett om det skulle være så at de norske eiere i privatrettslig henseende fortsatt var eiere og foresto driften av fartøyet, kunne de under disse omstendigheter ikke beholde den norske reketrålkonsesjonen Jeg bemerker at tilsagnet gjør det klart at konsesjonen går tapt ved overføringen til de grønlandske kjøpere, og at det som er aktuelt, er at selgerne kan få konsesjonen reetablert dersom det blir nødvendig å ta fartøyet tilbake. Tilsagnet tar etter sitt innhold tydeligvis sikte på å beskytte selgerne mot å komme i den situasjon at de må ta fartøyet tilbake til Norge uten lenger å kunne bruke det i slikt fiske som konsesjonene gjaldt» (uth.her).[1] [1] Rt. 1993 s. 271-72.
Forvaltningens ulydighet (9) "Med hensyn til fordelingen av kapasiteten mellom regionene har departementet lagt vekt på historisk fordeling, at fiskeriavhengige områder får mulighet for å utnytte sine naturgitte fortrinn og at skjeve trekk ved utviklingen rettes opp både når det gjelder flåtekapasitet og ilandbrakt kvantum. Departementet mente dette kunne skje dels gjennom reguleringssystemet og dels gjennom bruk av distriktsrettede økonomiske virkemiddel. Nord-Norge, og særlig Finnmark, ble trukket fram som områder som bør gis prioritet" (s. 8). Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) med henvisning til St.meld.nr.58 (1991-1992) om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten (Strukturmeldingen)
Forvaltningens ulydighet (10) «Gjennom regler fastsatt i og i medhold av deltakerloven, er adgangen til å delta i ulike fartøygrupper begrenset i forskriftsbestemmelser. Det er denne type adgangsbegrensninger som skaper en lukket gruppe, og dermed legger grunnlaget for at selve adgangen til å delta i en slik gruppe får en økonomisk verdi Det at det betales et vederlag for kvoteverdien ved kjøp av et fiskefartøy som skal drives videre, er ikke noe nytt. En påstand om at dette endrer tillatelsenes rettslige status, har imidlertid ingen rettslig forankring. Vederlaget mellom de private partene gir ikke et nytt innhold i tillatelsene, som det uansett er myndighetene som tildeler etter en vurdering av om søkeren (kjøperen) fyller de krav som gjelder i det enkelte tilfellet».[1] [1] St.meld. nr. 21 (2006-07) pkt. 5.4.3.2 s. 88.
Konklusjon (1) Det er ikke likegyldig hvordan fisket blir stengt og konsesjoner innført. Den rettsriktige ordningen er slik: Fiskeridirektoratet tildeler konsesjon gratis til aktiv fisker Når fisket avsluttes ved overgang til annet yrke, alderdom eller død, faller konsesjonen i det fri, for retildeling til nye berettigede iht. offentlig prioritering, såfremt konsesjonen ikke vedtas inndratt. Kun fartøyer selges i markedet. Fisker som utpekes iht. til regionale prioriteringer, velger fritt et fartøy og knytter ny gratis konsesjon til dette uten hensyn til om samme type konsesjon var knyttet til båten tidligere. Stortinget vedtok ordningen ved deltakerloven av 1972 og 1999-loven avviker ikke fra dette. Kort fortalt: Det er ikke tidligere konsesjonær som bestemmer sin etterfølger. Konsesjoner overføres ikke. Det er nye konsesjoner som tildeles av det offentlige.
Konklusjon (2) «At lögum scal land várt byggia en eigi at úlögum eyða» - «med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje med ulov øydast» Frostatingslova, Tingfarebolk 6 (fra ca. 1070)