Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015

Like dokumenter
Miljøvennlig betong grå, grønn og gunstig for klimaet

Betong i fremtidens boliger Kjell Skjeggerud HeidelbergCement NE. Betong er helt nødvendig som byggemateriale for å dekke samfunnets behov

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO

ÅPENT FAGLIG MØTE, OSLO

Steinar Røine Miljøkonsulent i Spenncon as Leder av Miljøkomiteen i Norsk betongforening Representerer i denne sammenheng Betongelementforeningen

OVERSIKT OVER BINDEMIDLER DOKUMENTERT MHT ALKALIREAKTIVITET

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

NB 37 Lavkarbonbetong. (forside)

Betong er et byggemateriale som viser vei. Kjell Skjeggerud HeidelbergCement NE

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Proporsjonering av lavkarbonog lavenergi- betong

INFORMASJON ifm ny NB21 og utregning av totalt alkali-innhold i betonger med alkalireaktivt tilslag

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Reviderte betongspesifikasjoner i Prosesskode-2. Reidar Kompen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen

Nullutslippsbetongen kommer

Betongens rolle i prosjekt med høye miljøambisjoner


Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar

Steinar Røine. Jobber i Spenncon as med betong og miljø. Medlem i Kurskomiteen og Miljøkomiteen i Norsk Betongforening

Produksjon av betong iht. R762 Prosess Bård Pedersen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen

Betongseminar

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

Betongregelverk i Statens vegvesen

Ny NS-EN 206+NA - Betong

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til hva har skjedd og hvorfor?

Høye doseringer flygeaske og slagg i betong

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

SVV Nye betongspesifikasjoner;

DEN NYE BETONGEN. Hvordan velge riktige produkter i et miljøperspektiv? av Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Sensurfrist: 11. *anuar 2016 Hjelpemidler: skrevne og trykket materiale. Kalkulator vil bli utdelt

Betonggulv en veiledning med praktiske

Foto: Jiri Havran, Selvika rasteplass, Hanvøysund DEN NYE BETONGEN. Hvordan velge riktige produkter i et miljøperspektiv?

Dagens og fremtidens sementer (bindemidler)

Tema: Grunnleggende betongteknologi

NYTT OM SEMENTER FRA NORCEM. Knut O. Kjellsen Norcem AS FoU

Fremtidens brubetonger, spesifikasjoner

DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement

Å bygge bro, fra planlegging til utførelse, når kan vi påvirke klimagasspåkjenningene?

Miljørisiko ved gjenbruk av lettere forurenset betong

Emnenavn: Statistikk og materiallære. Eksamenstid: Oppgaven er kontrollert: JA

Flyveaske og k-faktor

Trimble Brukermøte Jan Børge Loe Loe Betongelementer AS

NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen

NEPD nr: 195N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

Environmental Product Declaration ISO 14025

NEPD nr: 196N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB. Org. No.: Org. Nr:

NEPD nr: 200N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

NEPD nr: 202N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

BESTANDIG BETONG MED ALKALIREAKTIVT TILSLAG

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr

Forfattere: Mie Vold, Vibeke Schakenda og Cecilia A Nyland OR ISBN: ISBN: Fabeko EPD-kalkulator Brukerveiledning

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

Varige konstruksjoner bruer og tunneler. Fremtidens brubetonger undersøkelse av slaggsementer i samarbeid med TNO

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Isolasjon

Forstå NS-EN bedre

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

Sandwichvägg- cellplast

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr

NYE SEMENTER BESTANDIGHETSKONSEKVENSER? NYE BETONGSPESIFIKASJONER? Reidar Kompen,TMT Tunnel og Betongseksjonen

Environmental Product Declaration ISO 14025

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Taktekking

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

EPDer hvordan lese og forstå disse?

VEILEDNING BRUK AV NS-EN 206:2013+NA:2014

Betongprosessene. Endring i og gjennomgang av betongprosessene i R762 Prosesskode Øyvind Bjøntegaard

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Betongelementer og fabrikkbetong

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

Frostbestandige betongkonstruksjoner. Kjell Tore Fosså, Kværner AS

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Byggevarer

NEPD nr: 201N. Informasjon om produsent: Kynningsrud Prefab AB

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

Emnenavn: Statistikk og materiallære. Eksamenstid: Oppgaven er kontrollert: JA

Hvordan kan bestiller bidra til mer miljøriktige materialer?

Brukerveiledning til EPD format for byggevarer Viktig rekkefølge i utfylling av formatet: LCA: Resultater LCA: Resultater

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge

EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3

Eksamen LØSNINGSFORSLAG

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Vinduer

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.:

Selvkomprimerende betong miljøprodukt?

CEM II, Anleggsement FA (CEM II/A-V) og Standardsement FA (CEM II/B-M) Produkt

Betong som byggemateriale i et miljøperspektiv

EKSAMEN. / Høgskolen i østfold. Emnekode: Emnenavn: IRB22515 og IRB22512 Statistikk og materiallære. Dato: Eksamenstid:

Flygeaske og slagg i brubetong

Miljøkrav i Bane NORs utbyggingsprosjekter

BETONGGULV. Flytende 3 FLYTENDE GULV 3 OPPBYGGING AV FLYTENDE GULV 5 FLYTENDE GULV I HENHOLD TIL GULVKLASSENE 6 BETONGPRODUKSJON OG -EGENSKAPER

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

Cement Ny Norcem. Sement coin er i havn COncrete INnovation centre.

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Bygningsplater

BRUKSANVISNING. for hvordan tolke EPD'er. Utendørs treprodukter

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.:

Den følgende beskrivelsen følger normal arbeidsgang ved proporsjonering, og kan derfor virke springende i forhold til strukturen i regnearket.

Tidlig overflatebehandling av FA-betong Hvorfor og eksempler på spesifikasjon

EKSAMEN [V-.I.R.01; Emnenavn: Emnekode: IRB Statistikk og materiallære. Dato: Eksamenstid:

CEM I, Anlegg og Industri/Standard Sement Produkt

Transkript:

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015 FABEKO REGIONSMØTE SØR Haugesund 8. 9. september 2016 Tom I. Fredvik Teknologisjef, Dr.Ing. tom.fredvik@norbetong.no

Innhold Definisjon og spesifikasjon Proporsjonering og produksjon Dokumentasjon Nye Deichmanske hovedbibliotek Fornebu S Nytt nasjonalmuseum

Definisjon av lavkarbonbetong iht. NB 37 Lavkarbonbetong defineres som betong der det er gjort tiltak for å begrense klimagassutslippet Lavkarbon A den strengeste klassen, krever bruk av spesielle tiltak Lavkarbon B vanskelig å oppnå med ordinære resepttekniske tiltak Lavkarbon C kan oppnås med relativt enkle resepttekniske tiltak Bjørnsletta Skole Tallhall Inspiria Science Center

Spesifikasjon av lavkarbonbetong iht. NB 37 NB 37 definerer en bransjenorm for lavkarbonbetong gjennom et klassifiseringssystem med konkrete grenseverdier for klimagassutslipp. B20 M90 B25 M90 B30 M60 B35 M45/MF45 B35 M40/MF40 B45 M40/MF40 B55 M40/MF40 Maksimalt tillatt klimagassutslipp [kg CO 2 -ekv pr m 3 betong] Lavkarbon A 170 180 200 210 230 240 250 Lavkarbon B 200 220 240 270 300 310 320 Lavkarbon C 240 260 280 320 350 360 370 Bransjeref. 280 300 320 370 410 420 430 Kravene differensierer ikke mht. frostbestandighet Klimagassutslippet oppgis for 1 m 3 betong og dekker livsløpet fra råvareuttak til betongprodusentens fabrikkport (A1-A3) Ved omregning fra kg/m 3 til kg/tonn brukes densiteten 2400 kg/m 3

Forutsetninger NB 37 og klassegrensene skal oppdateres «jevnlig» slik at de er avstemt med allment tilgjengelige sementer og bindemidler De strengeste grenseverdiene er ikke tilgjengelig fra alle leverandører eller i alle regioner i Norge Tilgjengelighet av aktuelle bindemiddeltyper Kvalitet på lokalt tilslag Transportavstand av råvarer til betongfabrikk Klimagassutslippet skal dokumenteres gjennom en EPD (miljødeklarasjon) Betongsammensetningen forutsettes å tilfredsstille kravene i NS- EN 206+NA Grenseverdiene for Lavkarbon A er satt slik at: de skal være praktisk mulig å oppnå med allment tilgjengelige bindemidler det er nødvendig å holde bindemiddelmengden nede bruk av mye grovt tilslag.

Begrensninger i NS-EN 206+NA mht. lavest mulig CO 2 ekv Kravene til største tillatte masseforhold M60: fra m=0,60 (CEM I) og ned til m=0,45 (CEM III/B) Kravene til k-verdi M90 M60 M(F)45/M(F)40 Flygeaske 0,7 0,4 0,7 Silika 1,0 1,0 2,0 Slagg 0,7 0,5 0,8 Kravene til mengde flygeaske og slagg i MF45 og MF40 Flygeaske 20% av bindemiddelmengde Slagg 20% av bindemiddelmengde Kravene til Lavkarbon A tilfredsstilles ikke

Muligheter i NS-EN 206+NA mht. lavest mulig CO 2 ekv NA.5.3.2(902) Dokumentasjon av utvidede bruksegenskaper for sement og bindemiddelkombinasjoner Sementer (og bindemidler) tilhørende de sementtypene som er listet i tabell NA.12, og som det ikke er gitt regler for i en eller flere bestandighetsklasser (MF45 og MF40 > 20% flygeaske og slagg) Høyere k-verdi for flygeaske og slagg, spesielt i M45/MF45 og M40/MF40 Høyere masseforhold i M60 Dronning Eufemiasgate

Produksjon av lavkarbonbetong Lavkarbonbetong oppnås ved å redusere mengden sementklinker i betongen: CEM II og CEM III sementer CEM I, CEM II, CEM III/A + flygeaske i betongen Tilsetningsmaterialene flygeaske, silika og slagg er restprodukter og (pr i dag ) regnes som energi- og karbonnøytrale.

Sementtyper og klimagassutslipp (kg/tonn) Produsent Sementnavn Sementtype Normal anvendelse Levering CO 2 ekv. (A1-A4) Cemex Lavvarme CEM III/B Anl. (eks. MF) Prosjekt 273 Norcem CEM III/B CEM III/B Anl. (eks MF) Prosjekt 264 *, ** Cemex Cemex, CEM III/A CEM III/A Bygg/Anl. (eks MF) Prosjekt 469 * Norcem Lavkarbon CEM II/B-V Bygg/Element Prosjekt 506 Cemex Miljø CEM II/B-S Bygg/Element/Anl. Ord. 600 Norcem STD-FA Brevik/Kjøpsvik CEM II/B-M Bygg/Element/Anl. Ord. 607/697 Norcem ANL-FA CEM II/A-V Anl. Ord. 640 Cemex Kompositt CEM II/A-M Bygg/Element Prosjekt 678 Norcem IND Brevik/Kjøpsvik CEM I Bygg/Element Ord. 751/862 Cemex Rapid CEM I Bygg/Element Ord. 811 Aalborg Rapid CEM I Bygg/Anl. Ord. 911 ** Cemex Hvitsement CEM I Bygg/Element Ord. 1240 Aalborg Hvit CEM I Bygg/Element Prosjekt 1280 ** * foreligger foreløpig ikke EPD-Norge godkjent EPD ** A1-A3

Effekt av endringer i betongsammensetning og betydning for klimagassutslipp - illustrasjon

Regional tilgjengelighet av lavkarbonbetong (best) (dårligst)

Utnyttelse av muligheter i NS-EN 206+NA mht. lavest mulig CO 2 ekv - illustrasjon Høye silikamengder, NS-EN 206+NA tillater opp til 11% B35 M40 SuR2 Lavkarbon A med 8% silika kontra B35 M40 Lavkarbon A 35% flygeaske

Utnyttelse av muligheter i NS-EN 206+NA mht. lavest mulig CO 2 ekv - illustrasjon Høye silikamengder, NS-EN 206+NA tillater opp til 11% B35 M40 SuR2 Lavkarbon A med 8% silika kontra B35 M40 Lavkarbon A ANL-FA Silika 35% flygeaske Flygeaske M40, 3% silika (k=0,7) M40, 8% silika (k=0,7) Vann 151 151 Bindemiddel Eff. bindemiddel 387 387 Masseforhold 0,39 0,39 CO 2 ekv Lavkarbon A (B35) 230 230

Utnyttelse av muligheter i NS-EN 206+NA mht. lavest mulig CO 2 ekv - illustrasjon Høye silikamengder, NS-EN 206+NA tillater opp til 11% B35 M40 SuR2 Lavkarbon A med 8% silika kontra B35 M40 Lavkarbon A 35% flygeaske M40, 3% silika (k=0,7) M40, 8% silika (k=0,7) ANL-FA 300 263 Silika 12 31 Flygeaske 90 89 Vann 151 151 Bindemiddel Eff. bindemiddel 387 387 Masseforhold 0,39 0,39 CO 2 ekv Lavkarbon A (B35) 230 230

Utnyttelse av muligheter i NS-EN 206+NA mht. lavest mulig CO 2 ekv - illustrasjon Høye silikamengder, NS-EN 206+NA tillater opp til 11% B35 M40 SuR2 Lavkarbon A med 8% silika kontra B35 M40 Lavkarbon A 35% flygeaske M40, 3% silika (k=0,7) M40, 8% silika (k=0,7) ANL-FA 300 263 Silika 12 31 Flygeaske 90 89 Vann 151 151 Bindemiddel 402 383 Eff. bindemiddel 387 387 Masseforhold 0,39 0,39 CO 2 ekv 214 192 Lavkarbon A (B35) 230 230

Utnyttelse av muligheter i NS-EN 206+NA mht. lavest mulig CO 2 ekv - illustrasjon Dokumentasjon av utvidede bruksegenskaper for k-verdi: Øke k-verdi for FA fra 0,7 til 1,0 i M45/MF45 og M40/MF40 svært sannsynlig at dokumentasjon vil tilfredsstiller kravene i NS-EN 206+NA ANL-FA 300 Silika 12 Flygeaske 90 M40, k=0,7 (3% silika) M40, k=1,0 (3% silika) Vann 151 151 Bindemiddel 402 Eff. bindemiddel 387 387 Masseforhold 0,39 0,39 CO 2 ekv 214 Lavkarbon A (B35) 230 230

Utnyttelse av muligheter i NS-EN 206+NA mht. lavest mulig CO 2 ekv - illustrasjon Dokumentasjon av utvidede bruksegenskaper for k-verdi: Øke k-verdi for FA fra 0,7 til 1,0 i M45/MF45 og M40/MF40 svært sannsynlig at dokumentasjon vil tilfredsstiller kravene i NS-EN 206+NA M40, k=0,7 (3% silika) M40, k=1,0 (3% silika) ANL-FA 300 281 Silika 12 11 Flygeaske 90 84 Vann 151 151 Bindemiddel 402 376 Eff. bindemiddel 387 387 Masseforhold 0,39 0,39 CO 2 ekv 214 201 Lavkarbon A (B35) 230 230

Dokumentasjon av klimagassutslipp for 1 m 3 betong

Dokumentasjon av klimagassutslipp for 1 m 3 betong EPD basert på FABEKOS EPD-generator (www.lca.as) Deklarasjon av klimagassutslippet dekker livsløpet fra «vugge til port» (A1-A3), men også transport til byggeplass (A4) kan beskrives. Betongprodusent legger inn betongsammensetning, transportdata (råvarene), data for betongproduksjonen og eventuelt transport til byggeplass. Produktspesifikk EPD EPD registrert og godkjent av EPD-Norge Prosjektspesifikk EPD er EPD utstedt innenfor følgende ramme: EPDen må henvise til en produktspesifikk EPD (NEPD-nummer) som betongprodusenten har registret hos EPD-Norge. EPDen må undertegnes av to EPD-Norge godkjente bedriftsinterne kontrollører. Det skal være samme bedriftsinterne person som har godkjent den prosjektspesifikke EPDen og den produktspesifikk EPDen det henvises til.

Etterspørsel etter prosjektspesifikke EPDer