Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1988, s URL:

Like dokumenter
Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1987, s URL:




Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1995, s URL:






Nordisk språkråd en oppsummering og et fremtidsperspektiv.








Sprog i Norden. Titel: Det nordiske språksamarbeidet i Kilde: Sprog i Norden, 2005, s



Sprog i Norden. Hilsningstale på årskonferansen til de nordiske språknemndene i Höfn i. Titel: Hornafirði 26. august 1999.

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.




NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI




Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed


Sprog i Norden. Forståeleg språk for alle? Kilde: Sprog i Norden, 2005, s



Sprog i Norden. Titel: Føresetnader for å ta vare på dei nordiske språka i språkteknologien. Arne Kjell Foldvik. Forfatter: Kilde:


Det nordiske språksamarbeidet i 2005 Av Torbjørg Breivik

Sámigiella almmolaš giella. En sammenlikning mellom lovregler for bruk av samisk i Norge, Sverige og Finland

Det nordiske språksamarbeidet i 2006 Rikke E. Hauge



Sprog i Norden. Titel: Nordens språk i EU hva nå? Orientering om en utredning. Dag F. Simonsen. Forfatter: Kilde: Sprog i Norden, 1996, s.

Den nordiske språkkampanjen hvordan styrke barn og unges språkforståelse


Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet

Sprog i Norden. Stedsnavn på Island lov og forvaltning. Kilde: Sprog i Norden, 2008, s

Sprog i Norden. Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Kilde: Sprog i Norden, 2015, s


Sprog i Norden. Titel: Grunnskole, grammatikk og språkrøkt: Om hvordan det kan henge sammen. Sigurður Konráðsson.

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Klart språk i Norden. Klarspråk virker! Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s



Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006)

Ekspertgruppen Nordens Språkråd. Referat fra møte 2/16 København 28. september Tilstede. Finland Taaina Juurako-Paavola (forkvinne 2016)

LexicoNordica. Onomasiologiske ordbøker i Norden. Ruth Vatvedt Fjeld & Henrik Lorentzen. Kilde: LexicoNordica 18, 2011, s. 9-13


NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Sprog i Norden. Har Norden råd til det? Samarbeidsnemnda for Norden-undervisning i utlandet (SNU) Kilde: Sprog i Norden, 2015, s.

Nabospråkkonferansen 23 mars 2011, DE NORDISKE PERLENE. Per Ivar Vaagland, Fondet for dansk-norsk samarbeid (Schæffergården og Lysebu)

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Referat fra 8. Konference om leksikografi i Norden, Sønderborg, Danmark mai 2005


LexicoNordica. Håvard Hjulstad [Ordboksterminologi]


Sveriges medlem, Ann Cederberg, har trådt ut av gruppen. NMRS har anmodet Sverige om å utpeke et nytt medlem.


Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden. Norsk i hundre! En ny norsk språkpolitikk. Kilde: Sprog i Norden, 2006, s

Prosjektet Moderne importord i språka i Norden Helge Sandøy. Dansk Sprognævn, København 7. november 2018

Spørsmål, svar og presiering av retningslinjene for NVCs støtteordning

Spørsmål og svar om NVCs støtteordning

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Klart språk i Norden. Nytt eller nyttig på nettet? Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s

Spørsmål, svar og presiering av retningslinjene for NVCs støtteordning


Sprog i Norden. Tegnspråk i Norden. Titel: Forfatter: Arnfinn Muruvik Vonen. Kilde: Sprog i Norden, 2012, s [i hæftet: s.

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Beslutningsreferat. 1/09 Godkännande av dagordningen. 2/09 Information från Generalsekreteraren. Nordisk Ministerråd

Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester *) Første del Alminnelige bestemmelser

LexicoNordica. Arild og Kjell Raaheim PSYKOLOGISKE FAGORD. Fra engelsk til norsk Bergen: Fagbokforlaget.

NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Ekspertgruppen Nordens Språkråd. Referat fra ekstraordinert møte den 22. juni 2015 København. Tilstede. Danmark Jørn Lund (formand i 2015)

Register til Språk i Norden

Norden. Tekst 1 Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen


NORDISKE STUDIER I LEKSIKOGRAFI

Det nordiske perspektivet er styrket i norskfaget i videregående skole

Å rette i tekster på vegne av språket. Utfordringer for språkrøkten i Norge.

Det nordiske språksamarbeidet i 2011

Referat. 1/17 Godkjennelse av dagsorden. Innstilling - at Ekspertgruppen godkjenner utkast til dagsorden

Ekspertgruppen Nordens Språkråd. Referat fra møte 1/16 Helsinki 8. april Tilstede. Finland Taina Juurako-Paavola (forkvinne 2016)

Klart språk i Norden. En vegg av tekst. Kilde: Klart språk i Norden, 2014, s


Vedtekter for Ungdommens Nordiske Råd

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da?

Transkript:

Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1987 Ståle Løland Sprog i Norden, 1988, s. 93-97 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat Betingelser for brug af denne artikel Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog være opfyldt: Citatet skal være i overensstemmelse med god skik Der må kun citeres i det omfang, som betinges af formålet Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives, jf. ovenstående bibliografiske oplysninger. Søgbarhed Artiklerne i de ældre numre af Sprog i Norden (1970-2004) er skannet og OCR-behandlet. OCR står for optical character recognition og kan ved tegngenkendelse konvertere et billede til tekst. Dermed kan man søge i teksten. Imidlertid kan der opstå fejl i tegngenkendelsen, og når man søger på fx navne, skal man være forberedt på at søgningen ikke er 100 % pålidelig.

Språksamarbeid i Norden 1987 Av Ståle Løland Nordisk språksekretariat Nordisk språksekretariat ble opprettet i 1978 som et samarbeidsorgan for språknemndene i Norden og andre som arbeider med nordiske språkspørsmål. Ifølge instruksjonen skal sekretariatet arbeide for å bevare og styrke det språklige fellesskapet i Norden og for å fremme den nordiske språkforståelsen. Dette skal sekretariatet gjøre blant annet ved å være rådgivende og koordinerende organ i nordiske språkspørsmål, ta initiativ til forskningsprosjekter, følge grannespråksundervisningen på alle utdanningsnivåer, samarbeide med massemediene, medvirke ved ordboksprosjekter, gi ut skrifter og arrangere nordiske møter om språkspørsmål. Organisasjon Nordisk språksekretariat blir ledet av et styre på tolv personer som representerer samtlige språknemnder i Norden. Styret utpeker blant sine medlemmer et arbeidsutvalg med en representant fra Dansk Sprognævn, en fra Forskningscentralen for de inhemska språken i Finland, en fra Norsk språkråd og en fra Svenska språknamnden. Formannen i styret er samtidig formann i arbeidsutvalget. Sekretariatets fellesnordiske administrasjon er plassert ved Norsk språkråd i Oslo. I 1987 har sekretariatet hatt fire ansatte: en sekretariatssjef, en pedagogisk konsulent (førstekonsulent), en førstesekretær og en førstekontorfullmektig i halv stilling. På grunn av sykdom har Bertil Molde i 1987 trukket seg som formann. Allan Karker er valgt til ny formann. 93

Møter, kurs og konferanser Det årlige styremøtet i Nordisk språksekretariat ble holdt i Akureyri 16. august i tilknytning til det 34. nordiske språkmøtet 16.- 18. august. Hovedemnet for det nordiske språkmøtet var islandsk språkrøkt og endringer i ordforrådet. Arbeidsutvalget og de nordiske sekretærene i Dansk Sprognævn, Forskningscentralen for de inhemska språken i Finland, Norsk språkråd og Svenska språknlimnden har hatt tre møter. Dessuten har det vært tre sekretærmøter. I 1987 har Språksekretariatet arrangert eller vært med på å arrangere disse møtene, kursene og konferansene: Møte om nordisk grannespråksarbeid og nordisk samarbeid (Oslo 8. april, i samarbeid med Foreningen Norden og Informasjonssentret for språkundervisning) Konferanse om dansk-, norsk- og svenskundervisningen på Island, Færøyene og Grønland (Reykjavik 13.-14. august) Kurs om språkforståelse og samarbeid. i Norden (Kunglilv 20.-24. september, i samarbeid med Nordens folkliga akademi og Nordiska språk- och informationscentret) Informasjonsmøte om Færøyene (Oslo 14. oktober, i samarbeid med Foreningen Norden og Informasjonssentret for språkundervisning) Konferanse om norsk og dansk i svenskundervisningen i Finland (Hanaholmen 21.-22. november, i samarbeid med Nordiska språk- och informationscentret, Svenskllirarforeningen i Finland og den danske og norske ambassaden i Helsingfors) Konferanse om språklig samarbeid i Norden med utgangspunkt i rapporten "Nordiske språk i gymnas og yrkesutdanning" (København 4.-6. desember, i samarbeid med de nordiske morsmålslærerorganisasjonene (Nordspråk), Nordiska språk- och informationscentret og Nordisk ministerråds sekretariat) Språksekretariatet har tatt initiativet til og delvis medvirket i språkkurs for Nordjobb-ungdommer. I 1987 har slike kurs vært holdt i Helsingfors, Oslo og Stockholm. 94

Representanter for Språksekretariatet har som vanlig orientert om nordisk språksamarbeid og nordiske språkspørsmål ved møter, konferanser, kurs o.l. Sekretariatet samarbeider. med morsmålslærernes og terminologisentralenes nordiske organer - Nordspråk og Nordterm - og deltar på deres fellesmøter. Språksekretariatet har også faste samarbeidsmøter med Nordiska språk- och informationscentret i Helsingfors. Dessuten er Språksekretariatet representert i Nordisk ministerråds språkutvalg, som i 1987 blant annet har planlagt og gjennomført konferansen om det videre arbeidet med handlingsplanen for økt språkforståelse i Norden (jf. ovenfor). Skrifter I 1987 gav Nordisk språksekretariat ut disse skriftene: Språk i Norden 1987, Bibliografi over læremidler til grannespråksundervisningen i grunnskolen og Statsnavn og nasjonalitetsord. Det siste inneholder en liste over navn på stater, innbyggernavn og nasjonalitetsadjektiv på dansk, norsk, svensk og finsk. Dessuten har sekretariatet utgitt en informasjonsbrosjyre om virksomheten og om nordisk språksamarbeid. Språknemndenes telefonrådgivning Språksekretariatet har arbeidet videre med den undersøkelsen av språknemndenes telefonrådgivning som ble satt i gang i 1985. En foreløpig rapport om prosjektet er publisert i Språk i Norden 1986. Den endelige rapporten vil bli publisert i Språksekretariatets rapportserie våren 1988. Grannespråksundervisningen Språksekretariatet har arbeidet videre med en holdningsundersøkelse blant morsmålslærere om grannespi;åksundervisningen i den videregående skolen (gymnaset). Materialet blir nå behandlet av Johannes Dalsgaard, nordisk lektor ved Stockholms universitet. Dessuten har sekretariatet i 1987 arbeidet med et prosjekt om brevveksling mellom skoleklasser i Norden. Den pedagogiske konsulenten har besøkt skoler, skolemyndigheter og lærerutdan- 95

ningsinstitusjoner og orientert om grannespråksundervisningen. Konsulenten har også vært med på å utarbeide læremidler, metodiske veiledninger o.l. Gransking av Språksekretariatets virksomhet I forbindelse med en gransking av skolesamarbeidet i Nordisk ministerråds regi har Nordisk råds budsjett- og kontrollutvalg uttalt at Språksekretariatet "arbeider i overensstemmelse med de foreliggende vedtekter og direktiv og utfører arbeidet slik de nåværende økonomiske rammer gir muligheter for". Utvalget foreslår at Språksekretariatet bør få oppgaver "som gjelder språksamarbeidet og språkforståelsesarbeidet på universitetsnivå". Uttalelser Språksekretariatet har i 1987 uttalt seg om disse sakene: handlingsplan for det nordiske kultursamarbeidet (til Nordisk ministerråd), medlemsforslag A 773/k om nordisk tjenestemannsutveksling for tolker og translatører (til Nordisk råd), utredningen "Språkbad - en metod for oversattaren att utveckla sin yrkeskunnighet" (til Finansministeriet i Finland), studenteksamen i Finland (til Undervisningsministeriet i Finland), "forslag till andringar i kursplanen i amnet svenska i grundskolan" (til skolministem i Sverige). Frekvensbaserte ordlister Språksekretariatet har arbeidet videre med et prosjekt som tar sikte på å utarbeide små internordiske ordlister basert på frekvensundersøkelser. Foreløpig er det utarbeidet en dansksvensk og en norsk-svensk prøveordliste. Forskningsprosjektet "Demokrati og språklig purisme" Språksekretariatet har fortsatt planleggingen av prosjektet "Demokrati og språklig purisme" i samarbeid med universitetslektor Olle Josephson ved Institutionen for nordiska språk, Stockholms 96

universitet. Tanken er å undersøke om språk med en puristisk tradisjon (f.eks. finsk og islandsk) er lettere å forstå for samfunnsmedlemmene enn språk med en mer åpen holdning til fremmedord. Den nordiske nyordsundersøkelsen De nordiske språknemndene registrerer nye ord og uttrykk som blir brukt i massemedier, faglitteratur o.l. I 1986 gav Svenska språknamnden ut "Nyord i svenskan från 40-tal till 80-tal". Tidligere har Norsk språkråd (1982) og Dansk Sprognævn (1984) gitt ut tilsvarende ordbøker. På styremøtet i 1987 var det enighet om at nyordsarbeidet bør fortsette, og at kontakten mellom de nordiske språknemndene bør styrkes på dette området. Det ble også foreslått å gi ut en samnordisk nyordsbok ved årtusenskiftet. Samarbeid med Nordisk Kontakt I 1987 har Språksekretariatet gransket og vurdert språket i tidsskriftet Nordisk Kontakt, som blir gitt ut av Nordisk råd. Sekretariatet har påtatt seg å redigere en språkspalte i tidsskriftet. Spalten vil inneholde språklige anbefalinger og utredninger, omtaler av prosjekter og publikasjoner, orienteringer om språkforhold i Norden osv. Språkspørsmål I samarbeid med språknemndene har Språksekretariatet også i 1987 behandlet språkspørsmål med sikte på å komme fram til fellesnordiske anbefalinger. Det gjelder for eksempel spørsmål om nordiske avløserord for engelske uttrykk, geografiske navn og tekniske skriveregler. Av større språklige spørsmål kan det nevnes at Språksekretariatet har arbeidet med et forslag til fellesnordiske regler for transkribering av arabiske navn. 4 - Språk i Norden 97