Del 7 - Barn og unge Helserelatert atferd, helsetilstand og bruk av helsetjenester

Del 7 - Barn og unge Helserelatert atferd, helsetilstand og bruk av helsetjenester Innhold 1 Helseatferd... 3 1.1 Fysisk aktivitet... 3 1.1.1 Fysisk aktivitet i fritida blant ungdom i Nord-Trøndelag... 4 1.1.2 Frafall fra organisert idrett... 5 1.1.3 Oppsummering og vurdering... 5 1.2 Kosthold... 6 1.2.1 Oppsummering og vurdering... 8 1.3 Alkohol og rus... 8 1.3.1 Alkohol... 8 1.3.2 Andre rusmidler... 13 1.3.3 Oppsummering og vurdering... 15 1.4 Tobakksbruk...16 1.4.1 Røyking... 16 1.4.2 Snus... 18 1.4.3 Oppsummering og vurdering... 19 2 Helsetilstand...20 2.1 Livskvalitet, helse og sjukdom...20 2.1.1 Selvopplevd helse og livskvalitet... 20 2.1.2 Trøtt og sliten... 23 2.1.3 Hodepine, nakke- og leddsmerter... 23 2.1.4 Psykiske plager... 24 2.1.5 Tidspress... 25 2.1.6 Ensomhet... 26 2.1.7 Oppsummering og vurdering... 27 2.2 Overvekt og fedme...27 2.3 Tannhelse...29 2.3.1 Karies. Alder og geografi... 29 2.3.2 Tannhelsetjenestetilbud... 31 2.3.3 Oppsummering og vurdering... 31 3 Bruk av helsetjenester...31 3.1 Skolefravær på grunn av sykdom...31 3.2 Helsetjenester...32 3.2.1 Besøkt skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom... 32 3.2.2 Vært hos fastlegen i løpet av siste året... 32 3.2.3 Vært hos spesialist på sykehus... 32 3.2.4 Innlagt sykehus... 32 3.2.5 Oppsummering og vurdering... 32 4 Tabell- og figurliste...33 5 Kilder og litteratur...34 0

Sammendrag og vurdering Flere trener enn før Barn og unge for lite aktive Geografiske forskjeller Fysisk aktivitet fremmer helse, forebygger utvikling av kronisk sykdom og overvekt og gir glede og følelse av mestring. Fysisk aktivitet har også en positiv psykososial effekt. Det er derfor svært viktig at barn og unge er fysisk aktive og utvikler gode vaner. Selv om flere unge trener mer enn tidligere, viser resultater fra nasjonale undersøkelser og HUNT-undersøkelsene at barn og unge generelt er mindre aktive i hverdagen enn for et par tiår tilbake. Mange slutter med fysisk aktivitet i ungdomstiden. Aktivitetsnivået blant barn og unge påvirkes av holdninger, tilgjengelighet og muligheter for fysisk aktivitet. Støtte fra venner og foresatte er viktig. Tiltak rettet mot grupper har større effekt enn tiltak som bare rettes mot ett barn. Effekten blir enda større om dersom det settes inn flere tiltak samtidig. Barn og unges fysiske omgivelser i skolen bør legges til rette for lek og aktivitet. Hverdagsaktiviteten kan også styrkes ved utbygging av gang- og sykkelstier og arealer for lek og treningsmuligheter i nærmiljøet. Både regionale og lokalemyndigheter bør styrke arbeidet med å legge til rette for daglig fysisk aktivitet blant barn og unge. For mye sukker For lite frukt, grønt og fisk Både nasjonale undersøkelser og UngHUNT viser at inntaket av mat og drikke som inneholder sukker er for høyt. Resultater fra UngHUNT viser dessuten at forbruket av sukkerholdig drikke og søtsaker har økt fra UngHUNT 1 til UngHUNT 3. Barn og unge spiser fortsatt for lite frukt og grønt og for lite fisk. Barnehage og skole er en viktig arena for helsefremmende arbeid og det er viktig at barn og unge har muligheter til sunne måltider i løpet av dagen. Fylkeskommunen har her et særlig ansvar som skoleeier. Høyt alkoholforbruk For tidlig debut Geografiske forskjeller Alkoholbruken blant ungdom i landet som helhet og i Nord-Trøndelag er fremdeles høy. Bruken øker med alderen og raskest mellom 14-15-årsalder. Tidlig debut fører til økt bruk av alkohol senere. Ungdom med tidlig debut, har mer psykiske og subjektive helseplager enn de som ikke drikker. I alle land er det klar sammenheng mellom alkohol og voldsbruk. Uønskede seksuelle handlinger henger også ofte sammen med alkoholbruk. Det er derfor svært viktig å forebygge tidlig og overdrevet alkoholbruk blant ungdom. Forskning har vist at både tilgjengelighet og pris er viktig for hvor mye ungdom drikker og for skadeomfanget av alkoholbruk. Alkoholloven gir norske kommuner mange muligheter og stort handlingsrom for rusmiddelforebygging. Dessverre ser det ut til at kommunene i liten grad har utnyttet disse mulighetene. Foreldre er viktige som rollemodeller og normsettere og utgjør en viktig målgruppe for forebyggende innsats. Andre viktige arenaer for rusforebygging er skole og fritidsvirksomhet. Lite narkotikamisbruk Økt bekymring Andelen som bruker narkotiske stoffer i fylket, er ikke stor. Derimot er det mange ungdommer som kjenner noen som har brukt stoff. Ungdom som regelmessig bruker narkotiske stoffer er trolig underrepresentert i undersøkelsene. Det er en klar sammenheng mellom avbrutt skolegang og bruk av narkotiske stoffer. Selv om 1

nedgangen i rapportert utprøving av narkotiske stoffer er gledelig, er det derfor fortsatt viktig å opprettholde et godt tverrfaglig forebyggende arbeid i kommunene. Ungdom røyker mindre Behov for tobakksforebyggende arbeid Tobakksbruk er en av de viktigste bakenforliggende årsakene til sykdom, tidlig død og til sosiale ulikheter i helse. Det er svært positivt at andelen ungdom som røyker i Nord-Trøndelag, har gått ned. Den samlede tobakksbruken (både sigaretter og snus) blant ungdom i fylket har imidlertid ikke endret seg vesentlig. Økningen i bruk av snus er særlig bekymringsfullt fordi det skaper avhengighet. Helt ferske tall kan tyde på at røyking igjen er blitt mer vanlig i aldersgruppen 16-24 år. Det er derfor fortsatt behov for forebyggende arbeid blant unge. Friske og fornøyde barn og unge Noen sliter med psykiske plager og ensomhet Geografiske forskjeller De fleste barn og unge er friske. Unge i både i fylket og i landet er fornøyd med egen helse og med livet sitt. Allikevel rapporter relativt mange av ungdommene her i fylket at de har ulike helseplager, at de føler seg ensomme og presset i daglige gjøremål. Dette sammen med økende forekomst av hodepine, nakke- og leddsmerter kan tyde på at stressnivået blant ungdom øker. Dette kan ha konsekvenser for utvikling av somatisk og psykisk sykdom. For å unngå en slik utvikling bør vi sette denne problemstillingen på dagsorden og diskutere hva slags samfunn vi ønsker oss. Det er viktig at kommunene legger til rette for et godt og inkluderende skolemiljø og fritidstilbud. Også foreldre bør være oppmerksomme på barnas stressnivå, og at barn og ungdom har ulike tålegrenser for stress. Bekymringsfull vektøkning Det er bekymringsfullt at hver femte jente og hver fjerde gutt i Nord-Trøndelag regnes som enten overvektig eller med fedme. Dette rammer gutter mer enn jenter. Å forebygge overvekt og fedme noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre sykdom og tidlig død. Både i skole og heim bør det legges til rette for økt fysisk aktivitet, mindre stillesittende aktivitet og sunt kosthold. God tannhelse Geografiske forskjeller Tannhelsa blant barn og unge i Nord-Trøndelag er god. Fem-åringene har bedre tannhelse enn landet som helhet. For tolv- og 18-åringene er resultatene noe dårligere enn landsgjennomsnittet. Målet er å opprettholde den gode tannhelsa blant fem-åringer og forbedre tannhelsa til ungdom. Det er viktig å merke seg de geografiske forskjellene. En sentral oppgave fremover vil være å styrke og fremme god utvikling i de distriktene hvor noen grupper kommer dårligere ut, men også arbeide for å opprettholde resultatene for de gruppene som kommer best ut. Mye kontakt med primærlege Geografiske forskjeller Til tross for at tenårene er en periode hvor de fleste er friske, viser resultatene fra Ung-HUNT at kontakten med primærlege høy. Dette gjelder særlig jenter på videregående skole. Ungdom med risikoadferd (tobakk, alkohol, rus) og adferdsproblemer har oftere subjektive helseproblemer og ønsker mer kontakt med helsetjenesten. Helsetjenesten har her en viktig forebyggende oppgave. Ungdoms adgang til helsetjenester bør være enklest mulig og tilrettelagt for ungdom. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er derfor viktige satsingsområder. Det samme gjelder samarbeidet mellom BUP og de videregående skolene som er utviklet i løpet av de siste åra. 2

BARN OG UNGE HELSERELATERT ATFERD, HELSETILSTAND OG HELSETJENESTEBRUK Denne delen omfatter helserelatert atferd levevaner blant barn og unge, hovedsakelig ungdom i alderen 13-19 år. I tillegg omfatter delen ulike sider ved temaene livskvalitet, helse og sjukdom. Kapitlene bygger hovedsakelig på ungdomsdelen i HUNT-rapporten Folkehelse i endring. Vi har også hentet materiale fra HUNT-undersøkelsene som ikke er tatt med i HUNT- rapporten. I tillegg har vi benyttet materiale og tekst fra Folkehelseinstituttet (FHI), Helsedirektoratet, Ungdata og KoRus. For kilder til HUNT- rapporten og mer materiale vises til denne rapporten www.ntnu.no/hunt/kommundata, www.fhi.no, www.helsedirektoratet.no og www.ungdata.no. 1 Ung-HUNT er ungdomsdelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og omfatter unge i aldersgruppen 13-19 år (ungdomsskolen og videregående skole). Det er verdt å merke seg at Ung-HUNT omfatter de som går i skolen. Dette gjelder både Ung- HUNT 1(1995-97) og Ung-HUNT 3 (2006-2008). Data er hovedsakelig presentert på fylkes- eller regionnivå. På www.hunt.ntnu.no Kommunedata finner en tall for den enkelte kommune i de tilfeller hvor tallgrunnlaget er stort nok. 1 Helseatferd Grunnlaget for sunne levevaner legges i barneåra og i ungdomstida. Ungdomstida er imidlertid en sårbar periode med både kroppslige og sosiale omveltninger hvor det er særlig viktig å bidra til god helseatferd. 1.1 Fysisk aktivitet 2 Fysisk aktivitet er kilde til overskudd, helse og trivsel og er nødvendig for normal vekst og utvikling blant barn og unge. Økt fysisk aktivitet kan forebygge helseproblemer. Barn anbefales å være moderat aktive i minst 60 minutter daglig. De seineste rapporter på nasjonalt nivå viser at aktivitetsnivået varierer med alder og over tid. Aktivitetsnivået til seks-åringene er atskillig høyere enn nivået til ni- og 15- åringene. Videre er ni-åringene mer aktiv enn 15-åringene. Blant seks-åringene tilfredsstiller 87 prosent av jentene og knappe 96 prosent av guttene anbefalingene for fysisk aktivitet. Dette synker med økende alder. Blant ni-åringene tilfredsstiller knappe 70 prosent av jentene og vel 86 prosent av guttene anbefalingene. Tilsvarende tall blant 15-årige jenter og gutter er henholdsvis vel 43 prosent og vel 58 prosent. I alle aldersgruppene er det flere gutter enn jenter som når anbefalingene. Guttene har høyere aktivitetsnivå enn jenter både i ukedager og i helga. Når det gjelder inaktivitet, viser også tallene alders- og kjønnsforskjeller. Seks-åringer er inaktive om lag 6,5 timer pr. dag, mens tilsvarende tall blant 15-åringer er 9,5 timer. I alle aldersgrupper er jenter mer inaktive enn gutter. Mens inaktiv tid øker med alder, reduseres tid med aktivitet av lett og moderat intensitet når barna blir eldre. I 1 Ungdata er et system for gjennomføring av lokale spørreskjema-undersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, se www.ungdata.no. Det gis ut årlige rapporter. 2 1.1 Fysisk aktivitet bygger på rapporten Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge, 2011. 3

0 10 20 30 40 50 alle aldersgrupper er gutter mer moderat aktive enn jenter. Det er kun en liten del av dagen som brukes på aktivitet med hard intensitet. Ni og 15 år gamle gutter har i gjennomsnitt mer aktivitet med hard intensitet i løpet av en dag enn jentene, men det er ingen kjønnsforskjeller blant seks-åringene. De samme undersøkelsene viser dessuten at det er forskjeller i aktivitetsnivå mellom barn og unge med vestlig bakgrunn og deltakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Barn og unge med vestlig bakgrunn har noe høyere aktivtetsnivå enn ikke-vestlige innvandrerne. Dette gjelder andelen som når anbefalingene. 1.1.1 Fysisk aktivitet i fritida blant ungdom i Nord-Trøndelag 3 Dataene som presenteres i Ung-HUNT, tar utgangspunkt i spørsmålet om hvor mange dager i uka utenom skoletida ungdommene driver fysisk aktivitet eller mosjonerer så mye at de blir andpustne eller svette. Fordi aktivitet i skolen (inkludert kroppsøving pr. uke) ikke er en del av spørsmålet, antar en at ungdommene oppfyller anbefalingene for regelmessig fysisk aktivitet dersom de svarer at de er aktive fire dager i uken eller mer. I Nord-Trøndelag har det vært en positiv utvikling. Det er flere ungdommer som oppnår anbefalingen for fysisk aktivitet i Ung-HUNT 3 sammenlignet med Ung-HUNT 1 (figur 1). En større andel blant de yngste ungdommene er fysisk aktive enn blant de eldste ungdommene, og gutter er mer aktive enn jenter. Men selv om utviklingen er positiv, er det allikevel fremdeles godt under halvparten av ungdommene som når anbefalingene og bare en tredjedel av de eldste jentene. Fysisk aktiv i henhold til anbefalingene,% Jenter Gutter Jenter Gutter US VGS Figur 1: Prosentandelen gutter og jenter i ungdomsskolen (US) og videregående skole (VGS) som når Helsedirektoratets anbefalinger til fysisk aktivitet i Ung-HUNT 1 og Ung-HUNT 3. (Jenter i rødt, gutter i blått, Ung-HUNT 1 i lyse- og Ung-HUNT 3 i mørke farger). Vi finner regionale forskjeller. Det kan se ut til at det er større geografiske forskjeller i fysisk aktivitet blant ungdom enn blant voksne (figur 2). 3 1.1.1 Fysisk aktivitet i fritida og 1.1.2 Frafall organisert idrett bygger i hovedsak på Lingaas Holmen, Bratberg og Thoen: 8.4 Fysisk aktivitet i Krokstad og Knudtsen (red.):folkehelse i endring, HUNT 2011. 4

Prosent Figur 2: Geografiske forskjeller i andelen som oppnår anbefalingene for fysisk aktivitet blant ungdom i Nord-Trøndelag. (Mørkere fargeskala angir høyere prosentandel. Mørkeste fargenyanse angir en prosentandel mellom 40-51 prosent, mens lyseste nyanse angir en prosentandelen mellom 17-19 prosent). 1.1.2 Frafall fra organisert idrett Tidligere studier fra Ung-HUNT har vist at ca. halvparten av de yngste som fulgte anbefalingene i Ung-HUNT 1, ikke lenger var så aktive fire år senere. Flesteparten av de som slutter med organisert idrett, synes å falle fra i løpet av ungdomsskolen (figur 3). I Ung-HUNT 3 var den gjennomsnittlige alderen for frafall i organisert idrett ca. 13 år. Dette synes å være litt lavere enn i Ung-HUNT 1 hvor gjennomsnittlig frafallsalderen var nærmere 14 år. Spørsmålene om frafallsalder var litt forskjellige i Ung-HUNT 1 og 3 og kan derfor ikke sammenlignes nøyaktig. Frafall idrett, % 20 15 10 5 0 5 10 15 20 Alder Figur 3: Aldersfordelingen for når tidligere aktive ungdommer i Ung-HUNT 3 oppga å ha sluttet med organisert idrett. 1.1.3 Oppsummering og vurdering For barn og unge anbefales minst 60 minutters variert daglig fysisk aktivitet med både moderat og høy intensitet. 5

Å etablere gode vaner for fysisk aktivitet i tidlig alder er et viktig helsefremmende tiltak. I tillegg forebygger fysisk aktivitet utvikling av kronisk sykdom og overvekt. Gevinsten er stor både for den enkelte og for samfunnet. Samtidig har fysisk aktivitet også en positiv psykososial effekt for ungdommene. Det er urovekkende at antall timer med inaktivitet utgjør så stor andel av dagen samt at dette øker så mye fra 6-årsalder til 15-årsalderen. Selv om flere unge trener mer enn tidligere, er nok likevel barn og unge generelt mindre aktive i hverdagen og fører et mer stillesittende liv enn for et par tiår tilbake. Internett, dataspill, TV, DVD og kjøring fram og tilbake til skolen har nok mye av skylden for dette. Mange slutter med fysisk aktivitet i ungdomstiden. Det er en betydelig utfordring i folkehelsearbeidet å få flere ungdommer til å fortsette med fysisk aktivitet gjennom hele ungdomstiden og inn i voksen alder. Anbefalte nivåer for fysisk aktivitet kan nås ved kroppsøving og annen aktivitet på skolen, deltagelse i moderat aktivitet som sykling og gange eller ved større aktivitet som løp, deltagelse i fotball trening og annen organisert sportsaktivitet. Å redusere stillesittende aktiviteter er også viktig. En rekke biologiske, psykologiske, sosiale og miljømessige faktorer er med å bestemme aktivitetsnivået blant barn og unge. Holdninger, tilgjengelighet og muligheter er viktige faktorer. Grad av opplevd støtte fra venner ser ut til å påvirke aktivitetsnivået i positiv retning for alle aldersgruppene mens støtte fra foresatte er en viktigere faktor for de minste barna. Grad av opplevd glede og følelse av mestring er også faktorer som er positivt assosiert med fysisk aktivitet. Tiltak rettet mot en hel gruppe barn og unge, har større effekt enn tiltak som bare rettes mot det enkelte barn. Effekten blir enda sterkere om det dreier seg om flere tiltak samtidig. Unges fysiske omgivelser i skolen bør legges til rette for lek og aktivitet. Det bør også legges til rette for mer hverdagsaktivitet som for eksempel gang- og sykkelstier og arealer for lek og treningsmuligheter i nærmiljøet. 1.2 Kosthold 4 Nasjonale undersøkelser viser at det har vært en gunstig utvikling i kostholdet blant barn og unge, men at forbruket av sukkerholdig drikke og godteri er for høyt. Selv om det spises mer frukt, grønt og fisk, er inntaket fortsatt for lavt. 5 I de nye norske kostholdsrådene understrekes behovet for å redusere sukkerinntaket og øke inntaket av frukt, grønt og fisk. 6 I UngHUNT finner vi noen spørsmål om kosthold. De omfatter blant annet frokost, mat på skolen, sukkerholdig drikke og søtsaker. I UngHUNT 3 svarer ni prosent av ungdommene at de sjelden eller aldri spiser frokost. Langt de fleste spiser altså frokost. Måltidsvanene har ikke endret seg så mye mellom Ung-HUNT 1 og Ung- HUNT 3. Andelen som spiser frokost, er omtrent lik som før. Andelen eldre ungdommer som spiser frokost, er mindre enn andelen yngre. 4 1.2 Kosthold bygger hovedsakelig på Glærum, 2013, Hva spiser elevene på skolen? Forskningsrådet 2011 og Haugset og Onsum, 2011 samt foredrag og materiale fra UngHUNT. 5 God helse felles ansvar. Folkehelsemeldingen, St. melding 34 (2012 2013). 6 Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktvitet, 2014. 6

Når det gjelder skolemåltid, er det stilt spørsmål om hva en vanligvis pleier å spise på skolen. Svarene viser at over 70 prosent av guttene og jentene spiser medbrakt matpakke. 18 prosent av guttene og 21 prosent av jentene kjøper mat i kantina, mens seks og fire prosent spiser ikke mat på skolen. Forskningsrådet kartla skolemattilbudet i Norge i 2011. I alt deltok 299 skoler fra alle landets fylker (162 kommuner). I Nord-Trøndelag deltok tolv skoler i undersøkelsen, (53 prosent jenter og 47 prosent gutter). Resultatene fra skolene i Nord-Trøndelag viste at de fleste elevene spiser brødmat til lunsj (86 prosent). Hele 90 prosent svarte at de hadde spist frokost. Gjennomsnittlig spiste 19 prosent frukt og elleve prosent grønnsaker til skolematen. Halvparten av elevene drakk melk til lunsjen, 26 prosent drakk vann og 13 prosent drakk saft. Dagens lunsj besto i hovedsak av matpakke hjemmefra for de fleste (94 prosent), hvor 54 prosent laget sin egen lunsj. Grønnsaker daglig, % Figur 4: Andel som spiser grønnsaker daglig. UngHUNT 3, jenter rødt og gutter blått. Det er også spurt om inntak av frukt og grønt i UngHUNT. Vi ser av figur 4 at flest jenter spiser grønt daglig, men andelen avtar med alderen. Dette gjelder begge kjønn. 57 prosent av jentene spiser dette daglig i 13-årsalderen mot 46 i 18- årsalderen. Heldigvis har andelen økt fra UngHUNT 1. Dette gjelder både gutter og jenter og i alle aldersgruppene. Den samme tendensen og utviklingen ses ved frukt. Når det gjelder sukkerholdig drikke, svarer 17 prosent at de drikker brus eller annen sukkerholdig drikke mer enn to - tre glass pr. dag. Vel 13 prosent av ungdommene svarer at de spiser søtsaker en eller flere ganger om dagen. Forbruket av søtholdig drikke og søtsaker har dessuten økt fra UngHUNT 1 til UngHUNT 3. 7

1.2.1 Oppsummering og vurdering Langt de fleste spiser frokost og spiser mat på skolen. Flere jenter enn gutter spiser grønt daglig, men andelen avtar med alderen. Heldigvis har andelen økt fra UngHUNT 1. Den samme tendensen og utviklingen ses ved frukt. Forbruket av sukkerholdig drikke og søtsaker har økt fra UngHUNT 1 til UngHUNT 3 De seineste rapporter viser at inntaket av sukkerholdig drikke og søtsaker fortsatt er for høyt og inntaket av frukt og grønt for lite. Barnehage og skole er en viktig arena for helsefremmende arbeid og det er viktig at barn og unge har muligheter til sunne måltider i løpet av dagen. Fylkeskommunen har her et særlig ansvar som skoleeier. 1.3 Alkohol og rus 7 1.3.1 Alkohol Alkohol er nest etter tobakk, oppfattet som den viktigste risikofaktoren for tapte friske leveår. For samfunnet totalt sett er bruk og misbruk av alkohol et større problem enn både narkotika og tobakk. Vold og ulykker henger i stor grad sammen med alkoholbruk, kanskje særlig i ungdomstiden. Ungdoms alkoholbruk økte kraftig fra midten av 90 årene. I 2001 var det årlige forbruket passert fem liter ren alkohol i gjennomsnitt for ungdommer i 15-20 års alderen, og i 2003 hadde det passert 5,5 liter. Tall fra 2009 viser at det store flertallet (ca. 80 prosent) av 15 20-åringer har drukket alkohol. Andelen unge som har prøvd å drikke, gikk imidlertid litt ned både nasjonalt og i Nord-Trøndelag i løpet av 2000-tallet. Debutalder Til tross for at det i Norge er 18 års aldersgrense for kjøp av alkohol, er det en stor andel av ungdommene i alderen 15-16 år som har drukket (mer enn en sup) alkohol. Gjennomsnittlig debutalder gikk noe opp etter tusenårsskiftet og var ca. 15 år for landet som helhet i årene 2006 2008. Data fra Ung-HUNT viser at andelen gutter og jenter i den yngste aldersgruppen som oppgir at de har prøvd å drikke alkohol, har gått noe ned fra Ung-HUNT 1 til Ung- HUNT 3 (figur 5). Dette kan indikere at debutalderen for alkoholstart har gått noe opp også i Nord-Trøndelag. I Ung-HUNT 3 er den samlede debutalderen for jenter 14,6 år, mens den for gutter er 14,5 år. Dette er lavere enn resultater fra SIRUS for Norge som helhet. Det kan forklares ut fra at Ung-HUNT inkluderer ungdom fra 13-19 år, mens tall fra SIRUS inkluderer eldre ungdom fra 15-20 år. Ungdata-undersøkelsene som har vært gjennomført i åtte kommuner i Nord- Trøndelag i perioden 2010 2013, viser imidlertid at blant de som har svart på spørsmål om debutalder - hovedsakelig ungdomsskoleelever - er gjennomsnittet 13,6 år. 7 1.3 Alkohol og rus er en sammenstilling av Lingaas Holmen, Bratberg og Thoen: 8.5 Alkohol og 8.7 Narkotika i Krokstad og Knudtsen, 2011 og Rokseth Leite og Kveinå, 2013. 8

0 20 40 60 80 100 Prøvd å drikke alkohol, % Jenter Gutter Jenter Gutter US VGS Figur 5: Prosentandel gutter og jenter i Nord-Trøndelag som hadde prøvd å drikke i Ung-HUNT 1 (95/97) (lys farge) sammenlignet med Ung-HUNT 3 (06/08) (mørk farge). Gutter i blå farge, jenter i rød farge. US er ungdomsskolen, VGS er videregående skole. Samtidig som andelen helt unge som har prøvd alkohol har gått noe ned, er det fortsatt slik at fem av seks ungdommer begynner å drikke alkohol (mer enn en sup) før de har fylt 16 år. Med alderen er det svært få ungdommer som er avholdende. Det var omtrent ingen forskjell på gutter og jenter når det gjaldt dette spørsmålet verken i UH1 eller UH3. Vært full Fylla er den største trusselen knyttet til ungdoms alkoholbruk. Mange ungdommer drikker alkohol for å bli beruset. Nasjonalt oppga to av tre ungdommer fra 15 til 20 år at de hadde vært beruset i løpet av siste seks måneder og ca. ti prosent at de hadde vært beruset mer enn 25 ganger siste halvår (SIRUS). I underkant av 20 prosent oppga å ha vært beruset mer enn 50 ganger hittil i livet i 2006-08. Relativt flere ungdommer syntes å vente med å drikke seg full i Ung-HUNT 3 enn hva som var tilfellet ved Ung-HUNT1. Spesielt blant 15-åringene var andelen som hadde vært beruset, lavere ved Ung-HUNT3 enn ved Ung-HUNT1. Mellom 14 og 15 år tredobles nesten andelen som rapporterte noen gang å ha vært beruset. Også andelen som oppgir å ha vært beruset over ti ganger, har gått noe ned. Men er fremdeles høy i den eldste aldersgruppen (figur 6). I Ung-HUNT 3 oppga 36 prosent av elevene i videregående skole at de hadde vært fulle 25 ganger eller mer og 34 prosent at de drakk alkohol hver 14. dag eller oftere. 9

0 20 40 60 Vært full mer enn 10 ganger, % Jenter Gutter Jenter Gutter US VGS Figur 6: Prosentandel gutter og jenter i Nord-Trøndelag som oppga å ha vært full mer enn ti ganger i Ung-HUNT 1 (95/97) (lys farge) sammenlignet med Ung-HUNT 3 (06/08) (mørk farge). Gutter i blå farge, jenter i rød farge. US: ungdomsskolen, VGS: videregående skole. Tall fra Ungdata for Nord-Trøndelag viser en noe lågere andel som har vært full mer enn ti ganger både i ungdomsskolen og videregående skole (KoRus) sammenlignet med Ung-HUNT. Type alkohol Ungdom er i større grad enn voksne avhengig av tilgjengelighet og pris. Nasjonalt er øl den drikkesorten flest unge i alderen 15 20 år oppgir å ha drukket gjennom årene. For årene 2006 2008 (SIRUS) oppga 46 prosent av norske ungdommer at de hadde drukket øl i løpet av de fire siste ukene. Det var imidlertid klare kjønnsforskjeller. Mens øl var den drikkesorten flest gutter (51 prosent) oppga å ha, oppga flest jenter å ha drukket "rusbrus" (42 prosent), tett fulgt av øl (40 prosent). Resultatene fra Ung-HUNT viser også at ungdom drikker ulike typer alkoholholdig drikke (figur 7 a og b). I perioden mellom Ung-HUNT 1 og Ung-HUNT 3 kom rusbrus for fullt på markedet og har vist seg også i Nord-Trøndelag å være et populært alternativ. I Ung-HUNT 3 drakk nesten to av tre jenter og to av fem gutter cider eller rusbrus. Forskjellen i typer alkoholholdige drikker som foretrekkes, indikerer en klar sammenheng mellom ungdoms drikkemønster og tilgjengelighet. 10

70 60 62 50 40 46 40 42 36 UH 1 30 26 25 24 24 UH 3 20 10 0 ØL Vin Brennevin Heimbrent Cider /rusbrus Figur 7a: Prosentandelen jenter som oppga å drikke forskjellige typer alkoholholdige drikker i Ung-HUNT 1 sammenlignet med Ung-HUNT 3. 70 65 60 56 50 40 30 20 10 18 10 27 45 47 39 41 UH 1 UH 3 0 ØL Vin Brennevin Heimbrent Cider /rusbrus Figur 7 b: Prosentandelen gutter som oppga å drikke forskjellige typer alkoholholdige drikker i Ung-HUNT 1 sammenlignet med Ung-HUNT 3. Alkoholforbruk På landsbasis var årlig alkoholforbruk for årene 2006 2008 beregnet til 4,9 liter (SIRUS 2009). Nord-Trøndelag gjennomførte Ung-HUNT 3 i samme periode. Årlig inntak lå da på henholdsvis 4,9 liter pr. år for jenter og 7,1 liter for gutter altså noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er vanskelig å få pålitelige data når det gjelder å få folk (både unge og voksne) til å oppgi hvor mye de drikker over tid, men data fra Ung-HUNT 1 og Ung-HUNT H 3 vil gi et rimelig godt bilde på forskjeller over tid. Forbruket av alkohol målt i gjennomsnittlig liter ren alkohol pr. år, var større i UH3 enn i UH1 både for jenter og gutter (av de som rapporterte at de drakk alkohol). Økningen var noe større blant jenter (35 prosent) enn blant gutter (30 prosent). 11

Forbruk 8 7 7,1 6 5 4,9 5 4 3 3,2 2 1 0 UH 1 jenter UH 3 jenter UH 1 gutter UH 3 gutter Figur 8: Gjennomsnittlig antall liter ren alkohol konsumert årlig av jenter og gutter i Ung-HUNT 1 sammenlignet med Ung-HUNT 3. Sett foreldrene beruset og tillatelse fra foreldrene til å drikke Flere undersøkelser har vist at det er en sammenheng mellom foreldrenes drikkemønster og ungdommers alkoholbruk. Det finner vi også i Nord-Trøndelag, både når det gjelder hyppighet av beruselse og drikkemengde (figur 9). I Ung-HUNT 3 oppga hele 41 prosent av de mellom 13 og 15 år og 71 prosent av de mellom 16 og 19 år at de hadde sett foreldrene sine beruset. Av de yngste hadde fem prosent sett foreldrene beruset flere ganger i måneden eller i uka. Dette gjaldt sju prosent av de eldste. Resultater fra Ungdata viser at ti prosent av ungdomsskoleelevene og 54 prosent mener de har lov av foreldrene til å drikke. Figur 9: Sammenhengen mellom gjennomsnittlig mengde alkohol, målt i liter ren sprit, konsumert pr. år i forhold til hvor hyppig ungdommene i Ung-HUNT 3 hadde sett foreldrene sine beruset. 12

Regioner Regionale forskjeller i drikkemønsteret De fleste regionene følger mønsteret for bruken av alkohol i fylket som helhet. Data indikerer også at alkoholbruken ikke har blitt mindre, men har økt noe i noen regioner. Data fra Ung-HUNT 3 kan indikere at debutalderen for alkoholbruk er noe høyere i regioner som inneholder en bykommune, enn i regioner som inneholder hovedsakelig rurale kommuner (figur 10). Steinkjer og Inderøy Midtre Namdal Stjørdal og Meråker Levanger og Frosta Verdal Fosen Indre Namdal Ytre Namdal 14 14.2 14.4 14.6 14.8 95% konfidensintervall Figur 10: Gjennomsnittsalder for når ungdom i de forskjellige regionene drakk alkohol for første gang (mer enn en sup). Strekene sier noe om den statistiske usikkerheten. Der strekene overlapper hverandre, er forskjellene ikke statistisk signifikante. Dette bunner i forskjell i antallet ungdommer i de forskjellige regionene. Den samme tendensen i forskjeller mellom regionene viste data fra Ung-HUNT 3 også når det gjaldt andelen unge som hadde sett foreldrene sine beruset og andelen unge som oppga at de har drukket seg fulle mer enn ti ganger. Tallene må imidlertid tolkes med forsiktighet. 1.3.2 Andre rusmidler Cannabis er fellesbetegnelsen for hasj, marihuana og cannabisolje som alle kommer fra cannabisplanten. Dette er langt det vanligste stoffet som brukes blant ungdom. De fleste som oppgir å ha brukt andre stoffer, har også prøvd cannabis. Spørsmål om bruk av hasj eller marihuana (cannabis) og andre illegale stoffer finnes i Ungdata. Blant elever i ungdomsskolene i Nord-Trøndelag svarer 2,1 prosent at de har prøvd hasj eller marihuana, 2,4 prosent av guttene og 1,7 prosent av jentene. For videregående skole er det til sammen ni prosent av elevene som har prøvd hasj eller marihuana, vel elleve prosent av guttene og 7,5 prosent av jentene. Legger vi sammen alle de som svarer at de har brukt hasj eller marihuana mer enn én gang, viser undersøkelsene at dette gjelder en prosent av ungdomsskoleelevene og 6,7 prosent av elevene i videregående skole. Når det gjelder andre narkotiske stoffer, er det svært få elever som har prøvd dette. 2,6 prosent av ungdomsskoleelevene svarer bekreftende på at de noen gang har prøvd slike, mens tallet for de eldste elevene er 3,4 prosent. 13

I Ung-HUNT 3 ble ungdom spurt om de hadde prøvd hasj, marihuana eller lignende. Det ble i tillegg spurt om ungdommene hadde venner eller bekjente som brukte narkotiske stoffer. I tråd med funn fra nasjonale undersøkelser var det i Nord- Trøndelag også færre som oppga at de hadde prøvd hasj, marihuana eller lignende i Ung-HUNT (figur 11). I motsetning til på landsbasis var det flere gutter enn jenter som hadde prøvd. Prøvd hasj, marihuana eller lignende, % Jenter Gutter Figur 11: Prosentandelen jenter og gutter (16-19 år) som svarte at de hadde prøvd hasj, marihuana eller lignende. Ung- HUNT 1 (skravert) er sammenlignet med Ung-HUNT 3 (hel farge). I Ung-HUNT 3 var det en svært liten prosentandel av de yngste (13-15 år) som oppga at de hadde prøvd cannabis eller andre narkotiske stoffer. Resultater fra Ungdata 2010 2013 viser at 3,4 prosent av ungdomsskoleelevene og 9,8 prosent av elevene i videregående svarte bekreftende på at de hadde prøvd noen form for illegale rusmidler. Resultater fra Ungdata kan tyde på at vi nå er tilbake på omtrent samme nivå som ved midten av nittitallet (Ung-HUNT 1). Disse tallene må tolkes med forsiktighet. Det er for eksempel ikke sammenfall mellom skoler / kommuner i Ung-HUNT og i Ungdata, og det er færre deltakere i Ungdata. Dette kan være regionale forskjeller i fylket som gjør resultatene upålitelige. Når det gjelder kjennskap til venner som har brukt narkotiske stoffer, har en langt større prosentandel i Ung-HUNT1 enn i Ung-HUNT3, både av de yngste og av de eldste, oppgitt at de hadde venner eller bekjente som brukte narkotiske stoffer. Flere jenter enn gutter oppga dette (figur 12). 14

Venner og bekjente som har brukt narkotiske stoffer, % Jenter Gutter Figur 12: Prosentandelen jenter (rødt) gutter (blått) i Ung-HUNT 3 som oppga at de hadde venner eller bekjente som brukte narkotiske stoffer. 1.3.3 Oppsummering og vurdering Alkoholbruken blant ungdom i Nord-Trøndelag er fremdeles høy. Bruken øker med alderen og raskest mellom 14-15-årsalder. Flere undersøkelser viser at tidlig debut fører til økt bruk av alkohol senere. Tidligere Ung-HUNT-undersøkelser har vist at ungdom med tidlig debut, har oftere psykiske og subjektive helseplager enn de som ikke drikker tidlig. I alle land er det klar sammenheng mellom alkohol og voldsbruk. I de nordiske landene har man sett at rundt 70-80 prosent av voldstilfellene er alkoholrelaterte. I ungdomstiden settes også uønskede seksuelle handlinger sammen med alkoholbruk. Forebygging av tidlig og overdrevet alkoholbruk hos ungdom er derfor viktig både for den enkelte og i et samfunnsperspektiv. Forskning har vist at både tilgjengelighet og pris er viktig for hvor mye ungdom drikker og for skadeomfanget knyttet til alkoholbruk. Tall fra Ung-HUNT tyder på forbruket av alkohol blant ungdom varierer avhengig av i hvor stor grad alkohol er tilgjengelig der ungdommer bor eller oppholder seg. Alkoholloven gir norske kommuner mange muligheter og stort handlingsrom for rusmiddelforebygging. Dette omfatter bevilgninger og begrensinger for salg og skjenking, for kontroll av skjenkesteder, og hvordan lovovertredelser sanksjoneres. Dessverre ser det ut til at kommunene i liten grad har utnyttet dette handlingsrommet og mulighetene for rusforebyggende arbeid. Foreldre er viktige som rollemodeller og normsettere og utgjør en viktig målgruppe for forebyggende innsats. Andre viktige arenaer for rusforebygging er skole og fritidsvirksomhet. Som i Norge forøvrig har prosentandelen gutter og jenter i Nord-Trøndelag som 15

rapporterer at de har prøvd hasj, marihuana eller andre narkotiske stoffer, gått ned fra 1995/97 til 2006/08. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at en stor andel av ungdommene i Ung-HUNT 3 svarer at de har venner eller bekjente som bruker narkotiske stoffer. Det er grunn til å anta at det kan være flere brukere av narkotika enn det som kommer fram i undersøkelsene. Ungdom som regelmessig bruker narkotiske stoffer enten det dreier seg om cannabis eller sterkere stoffer, vil trolig også være underrepresentert i undersøkelsene. Oppmøteprosenten i Ung-HUNTundersøkelsene var høy blant skoleelever, men betydelig lavere blant de som ikke gikk i skolen. SIRUS finner en klar sammenheng mellom avbrutt skolegang og bruk av narkotiske stoffer. Selv om nedgangen i rapportert utprøving av narkotiske stoffer er gledelig, er det derfor fortsatt viktig å opprettholde et godt tverrfaglig forebyggende arbeid i kommunene. 1.4 Tobakksbruk 8 1.4.1 Røyking Røyking er den livsstilsfaktoren som i størst grad påvirker helse og utvikling av alvorlig sykdom og er en av de viktigste faktorene som fører til redusert levetid. Ung- HUNT viser at ungdom som røkte daglig, var mer plaget av hodepine, nakkesmerter / skuldersmerter og pusteproblemer enn ikke-røykere. Tobakksbruk skaper ikke bare problem for den enkelte, men representerer også store omkostninger for samfunnet. Å hindre røykestart blant unge og å gi hjelp til røykeslutt har vært viktige forebyggende strategier i Norge for å redusere tobakksbruk. Over tid har det vært en betydelig nedgang av daglig røyking på landsbasis. I 1974 røykte hele 45 prosent av ungdom mellom 16 og 20 år. Dette ble redusert til ca. 30 prosent på 80-tallet. Etter loven om røykeforbud på serveringssteder ble innført, er dagligrøykingen blant unge betydelig redusert. Andelen av- og til-røykere har i den samme perioden holdt seg mer konstant rundt 15-20 prosent hos både gutter og jenter. Den samme reduksjonen i dagligrøyking er også beskrevet hos ungdomsskoleelever. Sigarettrøyk er nå, i motsetning til på 70-tallet, vanligere blant både unge og eldre med lavere sosioøkonomisk status enn de med høyere status. Prøvd å røyke Færre ungdommer i Nord-Trøndelag oppga at de hadde prøvd å røyke i Ung-HUNT 3 (2006/08) enn i Ung-HUNT 1 (1995/97) (figur 13). Denne positive trenden var størst i blant 13-15 åringene og mindre blant de eldste (16-19 år). Til tross for nedgangen, var det fremdeles minst en av fire av de yngste (13-15 år) og over halvparten av de eldste (16-19 år) ungdommene som hadde prøvd å røyke sigaretter. Hvor vanlig dette var, varierte noe mellom de forskjellige regionene i fylket. 8 1.4 Tobakksbruk bygger hovedsakelig på Lingaas Holmen, Bratberg og Thoen: 8.6 Tobakksbruk i Krokstad og Knudtsen, 2011. 16

Prøvd å røyke, % 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Jenter Gutter 13-15 år 16-19 år 13-15 år 16-19 år Figur 13: Prosentandelen gutter og jenter som oppgir at de har prøvd å røyke minst en sigarett i Ung-HUNT 1 (hel fargede søyler) og Ung-HUNT 3 (skraverte søyler) fordelt på aldersgrupper (13-15 år og 16-19 år) og kjønn. Jenter i rødt, gutter i blått. Dagligrøyking Ung-HUNT undersøkelsene viser som nasjonale tall, at det har vært en betydelig nedgang i dagligrøyking fra 90-tallet og fram til i dag (figur 14). Dette gjelder for begge kjønn og i alle aldersgrupper. Spesielt gledelig er nedgangen blant de yngste (i ungdomsskolen). I Ung-HUNT 3 røykte 2,5 prosent av elevene i ungdomsskolen og 10,8 prosent av elevene i videregående skoler daglig. 25 Røyker daglig, % 20 15 10 5 0 13-15 år 16-19 år 13-15 år 16-19 år Alder Figur 14: Prosentandelen gutter og jenter som oppgir at de røyker daglig. Ung-HUNT 1 (hel fargede søyler) og Ung- HUNT 3 (skraverte søyler) fordelt på aldersgrupper (13-15 år og 16-19 år), jenter i rødt, gutter i blått. Den samme tendensen til nedgang i dagligrøyking sees i nesten alle regioner eller kommuner (tabell 1). 17

Alder 13-15 år Alder 16-19 år Regioner Ung- HUNT1 Ung- HUNT3 Steinkjer og Inderøy 7,1 1,6 Midtre Namdal 6,4 1,5 Stjørdal og Meråker 6,3 1,7 Levanger og Frosta 5,9 1,7 Verdal 7,7 5,4 Fosen 2,7 2,6 Indre Namdal 0,8 2,6 Ytre Namdal 11,3 4,5 Regioner Ung- HUNT1 Ung- HUNT3 Steinkjer og Inderøy 14,3 10,7 Midtre Namdal 22,7 6,2 Stjørdal og Meråker 17,1 9,2 Levanger og Frosta 19,5 12,3 Verdal 14,0 16,6 Fosen 13,7 11,0 Indre Namdal 12,6 7,4 Ytre Namdal 21,5 16,9 Total 6,3 2,3 Total 17,2 10,8 Tabell 1: Prosentandelen gutter og jenter i aldersgruppene 13-15 år og 16-19 år som røyker daglig i de forskjellige regionene i Nord-Trøndelag. Ung-HUNT 1 sammenlignes med Ung-HUNT 3. Daglig røyking og av- og til-røyking Bildet blir litt annerledes når vi ser på røyking totalt - både dagligrøyking og av- og til- røyking. Selv om andelen som røyker var noe mindre i Ung-HUNT 3 sammenlignet med Ung-HUNT 1, var det i de eldste aldersgruppene (16-19 år) mellom 25-30 prosent av jentene (figur 15 a) og 20-25 prosent av guttene (figur 15 b) som rapporterte at de røykte av og til eller daglig. Dette er bekymringsfullt fordi sjansen for å gå fra å være av- og til -røyker til å bli dagligrøyker er stor. Tidligere data fra Ung-HUNT har vist at 60 prosent av av- og til-røykerne mellom 13-15 år var blitt dagligrøykere fire år etter (tall fra Ung-HUNT 1 og 2). Jenter Gutter 40 40 30 30 20 20 10 10 0 13 14 15 16 17 18 19 0 13 14 15 16 17 18 19 Figur 15a og b: Prosentandelen jenter og gutter som oppgir at de røyker daglig eller av og til i Ung-HUNT 1 (prikket linje) og Ung-HUNT 3 (hel linje) fordelt på alder. 1.4.2 Snus Alder Snus lages av finmalte tobakksplanter som tilsettes ulike stoffer. I likhet med sigaretter gir snus avhengighet. Helseskader på grunn av snus har vært mindre undersøkt enn for sigaretter, men det er påvist flere negative helseeffekter som for eksempel økt kreftrisiko (spesielt i spiserør og bukspyttkjertel), økt dødelighet ved hjerteinfarkt, skader av tenner og i munnen, økt risiko for idrettsskader og nedsatt potens. Snus er forbudt i EU/EØS, men flere nordiske land har hatt unntak fra dette forbudet og i Norge selges svensk snus. I takt med at røykingen er redusert, har snusing blitt 18

mer vanlig over hele landet de siste årene. Dette gjelder både gutter og jenter. Snusbruk har ikke vist de samme sosiale forskjellene som sigarettrøyking. Det er en betydelig økning i andelen unge som sier de har prøvd snus i perioden fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 2, særlig i den eldste aldersgruppen (16-19 år) (figur 16) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Prøvd snus, % 13-15 år 16-19 år 13-15 år 16-19 år Figur 16: Prosentandelen gutter og jenter som oppgir at de har prøvd snus i Ung-HUNT 1 (hel fargede søyler) og Ung- HUNT 3 (skraverte søyler) fordelt på aldersgrupper (13-15 år og 16-19 år). Jenter i rødt, gutter i blått. Økningen i av- og til-bruk av snus har vært størst blant jenter (figur 25), mens gutter i mye større grad enn jenter rapporterer en økning i daglig snusbruk (figur 17 a og b). Det er verdt å merke seg at i Ung-HUNT 3 (2006-08) brukte 1/5 av de eldste jentene og 1/3 av de eldste guttene snus regelmessig (daglig eller av og til). Daglig snusing, % Av og til snusing, % 25 25 20 20 15 15 10 10 5 5 0 Figur 17 a og b: Prosentandelen gutter og jenter i Nord-Trøndelag som oppgir at de snuser av og til eller daglig i Ung- HUNT 1 (hel fargede søyler) og Ung-HUNT 3 (skraverte søyler) fordelt på aldersgrupper (13-15 år og 16-19 år) og kjønn. Jenter i rødt, gutter i blått. Tallene fra Ung-HUNT viser dessuten regionale forskjeller i snusbruk. 1.4.3 13-15 år 16-19 år 13-15 år 16-19 år Oppsummering og vurdering Tobakksbruk er en av de viktigste bakenforliggende årsakene til sykdom, tidlige død og til sosiale ulikheter i helse. Det er derfor viktig å ha fokus på det forebyggende arbeidet. Det er svært positivt at andelen ungdom som røyker, har gått ned. Det skyldes trolig innføring av et strengt regelverk i Norge. Den samlede tobakksbruken (både 0 13-15 år 16-19 år 13-15 år 16-19 år 19

sigaretter og snus) blant ungdom i fylket har imidlertid ikke endret seg vesentlig. Økningen i bruk av snus blant ungdom er særlig bekymringsfullt fordi det skaper avhengighet. Vi vet lite om langtids skadevirkninger av snus. Særlig gjelder dette start i så ung alder. Markedsføringen av snus har etter 2004 (innføring av ny røykelov) vært aggressiv fra tobakksindustriens side, særlig mot jenter med for eksempel utvikling av små delikate snusbokser, små porsjonsposer og snustyper som i mindre grad setter farge på tennene osv. Det er all grunn til å anta at en økning i bruk av snus av og til vil føre til økning i daglig bruk ganske raskt. I tidligere perioder med lite fokus på tobakksforebyggende arbeid har andelen røykere holdt seg stabil eller også økt. Helt ferske tall fra Helsedirektoratet kan tyde på at røyking igjen er blitt mer vanlig i aldersgruppen 16-24 år. 2 Helsetilstand 9 De aller fleste barn og unge er friske og fornøyde med livet. Men nasjonale undersøkelser og Ung-HUNT viser at en for stor andel ikke er fornøyd med livet og har ulike plager. 2.1 Livskvalitet, helse og sjukdom 2.1.1 Selvopplevd helse og livskvalitet Selvrapportert helse brukes ofte som en indikator for helse blant voksne. Hos ungdom i stadig vekst og utvikling antas selvrapportert helse å være en viktig indikator for hvordan denne gruppen opplever sin helse og livssituasjon, men også for hvordan den fysiske og psykiske helsetilstanden faktisk er. Denne variabelen har vist seg å ha stor sammenheng med den enkeltes livsstil og sosiale nettverk og dermed betydning for den enkeltes helse på sikt. Selv om de fleste ungdommer i Norge synes de har god eller meget god helse, er det allikevel en god del som gir uttrykk for ulike helseproblemer. Som i de fleste andre studier i Norge, rapporterte også de aller fleste ungdommer, rundt 90 prosent, i Nord-Trøndelag at de har god eller svært god helse. Det er ingen stor forskjell fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 3. Men det er en tendens til at flere av de yngste jentene og guttene syntes de hadde god eller svært god helse i Ung-HUNT 3 enn i Ung-HUNT 1. Tendensen var motsatt i videregående (figur 18). Selv om dette er svært positivt at forskjellene ikke er store, er det viktig ikke å glemme at 10-15 prosent av ungdommene opplevde at de hadde dårlig eller svært dårlig helse. 9 2 Helsetilstand bygger i hovedsak på Lingaas Holmen, Bratberg og Thoen 8.2 Helse og livskvalitet og 8.3 Overvekt og fedme i Krokstad og Knudtsen, HUNT 2011. Kart er utarbeidet av Erik Sund, HUNT. 20

Figur 18: Prosentandelen gutter og jenter i Nord-Trøndelag som rapporterte svært god og god helse i Ung-HUNT 1 og Ung-HUNT 3. (Jenter i rødt, gutter i blått. Ung-HUNT 1 i lys farge, Ung-HUNT 3 i mørk farge) US er ungdomsskolen, VGS videregående skole. Ung-HUNT og andre tilsvarende undersøkelser har vist at de aller fleste ungdommer er fornøyde med tilværelsen. Innholdet i begrepet fornøydhet kan ha forskjellig mening i ungdomstiden enn det har i voksen alder. Fornøydhet med tilværelsen er kanskje det mest generelle utrykket for egen livskvalitet målt i Ung-HUNT. Her er det spurt om: "Når du tenker på hvordan du har det for tida, er du stort sett fornøyd eller er du stort sett misfornøyd?" Flere gutter enn jenter ser ut til å være meget eller svært fornøyd med tilværelsen. De yngste jentene var mindre fornøyd i Ung-HUNT 3 enn i Ung-HUNT 1. Ellers var det størst endring i positiv retning blant de eldste guttene (figur 19). Det er viktig å være oppmerksom på at bare rundt 40 prosent av jentene og 60 prosent av guttene rapporterer å være meget eller svært fornøyd med tilværelsen. Resten var enten ganske fornøyd, både og eller svært eller meget misfornøyd. 21

0 20 40 60 Meget eller svært fornøyd med tilværelsen, % Jenter Gutter Jenter Gutter US VGS Figur 19: Prosentandelen gutter og jenter i Nord-Trøndelag som rapporterte at de var meget eller svært fornøyd med tilværelsen i Ung-HUNT 1 og i Ung-HUNT 3. (Jenter i rødt, gutter i blått. Ung-HUNT 1 i lys farge, Ung-HUNT 3 i mørk farge) US er ungdomsskolen, vgs. videregående skole. I overkant av 24 prosent svarer at de er "både og", "nokså misfornøyd", "meget misfornøyd" eller "svært misfornøyd". Her er det geografiske forskjeller (figur 20). Andel (%) 20.4-23.4 23.4-26.4 26.4-29.5 29.5-32.5 No Data Figur 20: Geografiske forskjeller i livskvalitet Ung-HUNT 3. Prosentandel som svarer at de er "både og", "nokså misfornøyd", "meget misfornøyd" eller "svært misfornøyd", alder 13-19 år, begge kjønn. Mørk fargeskala angir større andel, lys fargeskala angir mindre andel. 22

2.1.2 Trøtt og sliten I Ung-HUNT er ungdommene spurt om de føler seg stort sett sterk og opplagt eller trøtt og sliten. Over halvparten av ungdommene svarer i Ung-HUNT 3 at de er trett og sliten ("både og", "ganske trøtt og sliten", "trøtt og sliten" eller "svært trøtt og sliten"). Her er det store forskjeller mellom kommunene (Figur 21). Andel (%) 40.0-47.5 47.5-55.0 55.0-62.5 62.5-70.0 No Data Figur 21: Geografiske forskjeller i å være «trøtt og sliten» UngHUNT 3. Prosentandel som svarer at de er både og", "ganske trøtt og sliten", "trøtt og sliten" eller "svært trøtt og sliten", alder 13-19 år, begge kjønn. Mørk fargeskala angir større andel, lys fargeskala angir mindre andel. 2.1.3 Hodepine, nakke- og leddsmerter Selvrapporterte helseplager som for eksempel hodepine, nakke- og leddsmerter, kan bunne i spesifikke sykdommer som migrene og leddgikt, men i de fleste tilfeller har de ingen medisinsk forklaring. I mange tilfeller kan de være uttrykk for stress eller psykososiale vansker. Forskning har vist at i tillegg til magesmerter, svimmelhet og hjertebank er disse subjektive helseplagene vanligste årsak for å oppsøke lege. De er også en hovedårsak til sykefravær og uføretrygd blant voksne. Studier fra Ung- HUNT har vist sammenheng mellom slike subjektive helseplager og livsstil, som for eksempel røyking og alkoholbruk, overvekt, astma og allergi. Subjektive helseplager er mest vanlig blant jenter og blir mer vanlig med økende alder. Både andelen jenter og gutter som rapporterte at de hadde hodesmerter, nakkesmerter eller leddsmerter flere ganger i uka økte fra Ung-HUNT 1 til Ung-HUNT 3 (figur 22). Jentene rapporterte mer plager enn guttene. Det er bekymringsfullt at mellom 20-25 prosent av jentene i Ung-HUNT 3 oppga at de hadde slike smerter så ofte. Den samme tendensen finnes i nesten alle regioner. 23

0 5 10 15 20 25 Hode-, nakke- eller skuldersmerter flere ganger i uka, % Jenter Gutter Jenter Gutter US VGS Figur 22: Prosentandelen gutter og jenter i Nord-Trøndelag som rapporterte å ha hode-, nakke- eller skuldersmerter flere ganger i uka i Ung-HUNT 1 og i Ung-HUNT 3. (Jenter i rødt, gutter i blått. Ung-HUNT 1 i lys farge, Ung-HUNT 3 i mørk farge). US er ungdomsskolen, VGS videregående skole. 2.1.4 Psykiske plager Psykiske plager omfatter mange ulike forhold. Ungdata bruker et sett av spørsmål, for å fange opp såkalt "depressivt stemningsleie eller depressive symptomer". 10 Ungdommene i Ungdata- undersøkelsene ble bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: "Følt at alt er et slit", "hatt søvnproblemer, "følt deg ulykkelig, trist eller deprimert", "følt håpløshet med tanke på framtida", "følt deg stiv eller anspent", "bekymret deg for mye om ting". Svaralternativene var: "Ikke plaget i det hele tatt", "lite plaget", "ganske mye plaget" og "veldig mye plaget". Svarene benyttet for å identifisere de som er mye plaget, det vil si de som i "gjennomsnitt" oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av samtlige seks symptomer. Disse utgjør andelen med "depressive symptomer" Resultatene viste at i overkant av ti prosent svarer at de er ganske eller veldig mye plaget av ulike depressive symptomer. Mest utbredt er typiske stress-symptomer. Tre av ti har siste uke opplevd å være "ganske mye" eller "veldig mye" plaget av tanker om at "alt er et slit" eller at de "bekymret seg for mye om ting". Med økende alder øker omfanget av depressive symptomer. Jentene er mer utsatt for denne typen plager enn guttene. Undersøkelser fra Ungdata viser dessuten at det er en tydelig sammenheng mellom familiens økonomiske situasjon og ungdoms psykiske helse. Andelen med depressive symptomer er klart størst i familier med dårlig råd. 11 10 Tallene som presenteres her er hentet fra Bakken, 2013. 11 Se www.ungdata for antall skoler som deltok ved siste undersøkelse. 24