Hvordan kan du passe på helsa Basert på Arbeidstilsynets publikasjon best. nr. 581 Lars Dahle / RVS /09.02.09
Denne presentasjonen handler om forholdsregler ved sveising Vi tar for oss hvilke farlige kjemiske stoffer som dannes når man sveiser og hva man bør gjøre for å unngå helseskader. Vi ser nærmere på: Helserisiko ved sveising Vernetiltak og personlig verneutstyr Kjennetegn ved ulike former for sveising Farlige stoffer som dannes ved sveising Støy, vibrasjoner, stråling, elektrisk støt og vanskelige arbeidsstillinger (ergonomi) kan også føre til helseskader hos sveisere. Det finnes mer utfyllende informasjon i forskriftene og publikasjonene som er listet opp nederst på siden. Forskrift og veiledning om varmt arbeid er spesielt viktige.
Arbeidsoperasjoner og konsekvenser Når du sveiser eller klargjør et arbeidsstykke med sliping eller avfetting, dannes det helsefarlig gass og støv. Hvis du puster inn partikler og gass fra sveiserøyk og slipestøv, vil det irritere luftveiene. Kroniske lungesykdommer som astma, bronkitt og emfysem kan ha sammenheng med dette. Sveiserøyk og slipestøv bidrar sannsynligvis til utviklingen av disse alvorlige sykdommene. Mye tyder også på at sveisere er mer utsatt for å få lungebetennelse. Når du sveiser, varmes arbeidsstykket opp. Varmen frigjør stoffer som befinner seg i metallet du sveiser på, i tilsettmaterialet og i maling, lakk etc som metallet kan være behandlet med. Disse stoffene risikerer du å puste inn i form av sveiserøyk. Hvor mye sveiserøyk som dannes og hva røyken inneholder, avhenger altså av sveisemetoden, tilsettmaterialet, hva du sveiser på og hva metallet er behandlet med.
Tre strategier for redusert risiko Det er viktig å beskytte seg mot forurensning og farlige kjemikalier, men det er enda bedre om helsefaren kan unngås helt. Bruk av personlig verneutstyr er siste løsning. Forsøk først å gjøre noe mer grunnleggende med problemet: Substitusjon Kilden til forurensningene fjernes, slik at det ikke lenger er noe problem Ventilasjon God ventilasjon og atskilte arbeidsoperasjoner reduserer problemet Personlig verneutstyr Hvis substitusjon eller ventilasjon ikke kan løse problemet, er det viktig å bruke riktig verneutstyr
HMS-datablad og stoffkartotek Det skal finnes et stoffkartotek lett tilgjengelig på arbeidsplassen. Dette skal inneholde informasjon om de farlige stoffene du kan komme i kontakt med i arbeidet der. Det skal følge helse, miljø og sikkerhetsdatablad med alle kjemikalier som kjøpes inn. Databladene utarbeides av produsent/importør, og skal inneholde alle opplysningene som er nødvendige for å kunne vurdere helsefare og vernetiltak i forbindelse med bruk, oppbevaring og transport. Datablad vil du også finne på Ecoonline Databladet skal være skrevet på norsk og har i alt 16 punkter. Følgende punkter er spesielt viktige: punkt 1 som identifiserer kjemikaliet og ansvarlig firma punkt 2 om stoffblandingers sammensetning og klassifisering punkt 3 om de viktigste faremomentene punkt 4 om førstehjelpstiltak punkt 8 om eksponeringskontroll og personlig verneutstyr punkt 9 om kjemikaliets fysiske og kjemiske egenskaper punkt 11 om helsefaren Det skal også finnes informasjonsblad for tråd og elektroder som brukes til sveising. Informasjonsblad lages av arbeidsgiver og skal inneholde mange av de samme opplysningene som HMS databladet. Noen leverandører utarbeider også informasjonsblad.
Ventilasjon Allmennventilasjon Det skal være allmennventilasjon i arbeidslokalet. Nødvendig luftmengde avhenger av hvilke oppgaver som utføres, hvor mye av forurensningene som kan fjernes med punktavsug/prosessavsug og hvor effektive ventilasjonsløsninger man kan få til. Allmennventilasjonen bør utformes slik at luft tilføres i oppholdssonen med lav hastighet og trekkes ut ved taket. Punktavsug (prosesstilpasset avsug) Punktavsug skal brukes både ved sveising, sliping og avfetting/rengjøring. Punktavsug må innstilles i riktig posisjon avhengig av avsugsmetode for å virke effektivt. Ved sliping bør avsuget så langt som mulig integreres i verktøyet. Ved sveising på åpne flater kan det også benyttes avsug som er integrert i sveisepistolen, men dette krever stor nøyaktighet slik at dekkgassen ikke forstyrres. Den beste måten å oppnå et godt avsug på, er ved bruk av selvbærende armer med sugehette eller sugemunnstykke med magnetfot. Når man sveiser, vil forurensningene bevege seg oppover på grunn av temperaturen. Avsuget plasseres slik at forurensningene trekkes bort fra den som sveiser.
Personlig verneutstyr I tilfeller der det har vist seg umulig å fjerne helsefaren på annen måte, er det viktig å bruke riktig verneutstyr. HMS databladet og informasjonsbladet skal inneholde anbefalinger om hvordan du bør beskytte deg. Husk at alt personlig verneutstyr skal være CE merket. Arbeidsgiver skal sørge for at utstyret blir riktig rengjort, oppbevart og vedlikeholdt, og at det blir skiftet ut når det er behov for det. Hvis det er tvil om hvorvidt verneutstyret fortsatt gir tilstrekkelig sikkerhet, skal det tas ut av bruk og repareres eller kastes. Øyevern Det er viktig å beskytte øynene mot gnistregn og metallspon fra arbeid med forskjellige verktøy. Det kan også være nødvendig å bruke øyevern for å beskytte mot etsende væsker. Husk å bruke øyevern som beskytter mot sveiseblink når du sveiser. Vern av huden Beskytt hendene dine når du arbeider. Unngå hudkontakt med løsemidler og andre kjemikalier, det kan gi eksem og andre hudplager.
Åndedrettsvern Åndedrettsvern er aktuelt i mange sammenhenger. Det er viktig å bruke riktig type og riktig filter: Ved sveising bør det brukes luftforsynt åndedrettsvern eller motorassistert åndedrettsvern med P2 eller P3 filter i kombinasjon med brunt, gult og grått gassfilter. Åndedrettsvernet bør brukes sammen med sveiseskjerm. Støvmaske må brukes ved alle typer sliping. Bruk filter P2 eller P3. Unngå å puste inn løsemiddeldamp fra avfettingsmidler. Bruk åndedrettsvern (hel eller halvmaske) med filter mot løsemidler. Filteret mister effekt over tid. Skriv datoen på filteret når du tar det i bruk og skift det ut med faste mellomrom. Da er du alltid sikker på at filteret beskytter. Åndedrettsvernet bør oppbevares i en tett boks eller pose slik at du unngår at filteret tar opp løsemidler når det ikke er i bruk. Arbeidsgiver må sørge for rutiner som sikrer regelmessig kontroll av pusteluften
Tiltak ved sveising på overflatebehandlet materiale Sveising på overflatebehandlede flater kan føre til at kjemikaliene i overflatebelegget blir spaltet og frigitt i sveiserøyken. Sveising på blyholdig maling (blymønje) avgir bly. Isocyanater og cyanider dannes dersom du sveiser på polyuretanbelagte flater. Ved sveising på galvanisert materiale inneholder sveiserøyken sink. Sveising på epoksybelagte materialer avgir også farlige stoffer. Fjern derfor lakken på sveisestedet minst 5 cm på hver side. Fjern også lakk fra baksiden av platen dersom det er mulig.
Tiltak ved sveising i tanker og trange rom Det skal gjennomføres en sikkerhetsklarering (sikker jobb analyse) før arbeidet starter, og det skal foreligge et arbeidssertifikat. Dette innebærer at risikoforhold systematisk vurderes og følges opp med nødvendige sikkerhetstiltak. Eksempler på arbeid som skal sikkerhetsklareres er: Entring av tanker, trange rom, rørledninger o.l. Varmt arbeid på tanker, lektere o.l. Arbeid på systemer som er satt i drift (trykksatt, spenningssatt, o.l.) Vanlig luft inneholder 21 prosent oksygen. Hvis det er mer oksygen i luften, øker brannfaren sterkt. Hvis det lekker oksygen fra slanger og koplinger, kan brennbart materiale ta fyr ved den minste gnist. For lavt oksygeninnhold i luften fører til kvelning. Forgiftninger kan også lett oppstå når helsefarlige stoffer fra sveis, løsemidler m.v. konsentreres i trange rom. Ved dekkgassveising (MIG, MAG og TIG) er de mest brukte beskyttelsesgassene karbondioksid (CO2) og argon (Ar), enten hver for seg, eller i en blanding. I seg selv er ikke dekkgassene helsefarlige, men ved lekkasjer eller åpne kraner vil de kunne fortrenge luften og forårsake kvelning i trange rom og fordypninger. Karbonmonoksidforgiftning kan oppstå ved sveising med dekkede elektroder i trange rom. Dette kan skje raskt!
Tiltak ved sliping Slipestøv irriterer hud og slimhinner, og det kan skade lungene. Deler av slipestøvet er så fint at det trenger helt ned i lungene og kan forårsake livslang skade som astma og kronisk bronkitt. Risikoen er avhengig av materialets kjemiske sammensetning. I tillegg kan glødende metallpartikler forårsake brann, og det kan forekomme kuttskader når skiven hugger seg fast. Mye kan gjøres for å redusere behovet for sliping. Det finnes gode råd om dette i Slipehåndboka, utgitt av Teknologibedriftenes landsforening. Bruk alltid punktavsug når du skal slipe. Punktavsug må tett inn på kilden for å virke effektivt, og bør så langt som mulig integreres i verktøyet. Bruk støvmaske ved alle typer sliping. Bruk filter P2 eller P3.
Tiltak ved avfetting Når du renser metallet, må du beskytte deg mot sprut i øynene eller på huden, og mot å puste inn damper fra avfettingsmidlene som ofte inneholder organiske løsemidler. Ved sveising kan rester av avfettingsmiddel som inneholder klorerte løsemidler (for eksempel trikloreten/tri) spaltes til svært giftige gasser, for eksempel fosgen. Avfettingsmidler som inneholder syre kan utvikle "knallgass" (hydrogengass), som kan være eksplosiv. Det er derfor svært viktig med punktavsug over avfettingen slik at gassen kan bli ledet bort, og at det ikke foregår sveising rett ved siden av slik at gassen kan antennes. Unngå å puste inn løsemiddeldamp. Bruk punktavsug og åndedrettsvern. Det er viktig å finne frem til alternativer som kan redusere bruken av løsemidler til avfetting/rensing. En mulighet er å erstatte løsemidlene med avfettingsmidler som ikke inneholder eller inneholder mindre mengder av organiske løsemidler, for eksempel alkaliske avfettingsmidler.
Tiltak mot brann- og eksplosjonsfare I forbindelse med gassveising kan det oppstå brann og eksplosjoner. Dette gjelder særlig i forbindelse med arbeid på midlertidige og skiftende arbeidsplasser. Sjekk utstyret. Tilbakeslagsventil og retursperre skal være montert. Oksygenkoplinger må ikke settes inn med olje eller fett. Det kan føre til eksplosjon. Husk å sikre gassflaskene i stående stilling. Eksplosjonsfare fra fat og tanker Bruk aldri sveiseutstyr til å skjære over «tomfat». De kan inneholde rester av brannfarlig væske som kan eksplodere. Tanker, rom og rørledninger som har inneholdt brannfarlig eller helsefarlig stoff, må alltid rengjøres før du sveiser eller utfører annet varmt arbeid i eller på den. Det skal foreligge et arbeidssertifikat før arbeidet starter. Dette skal utstedes av en sertifikatutsteder som er kompetent til å foreta nødvendige målinger. For mer informasjon om brann og eksplosjonsfare, kontakt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB
Førstehjelp Dersom uhellet er et faktum, er det viktig å komme raskt til med førstehjelp. Hva slags førstehjelpsutstyr som er nødvendig hos dere, avhenger av hva slags arbeid dere utfører. Fremmedlegemer på øyet, sveiseblink og brannskader fra gnister og varmt metall er ikke uvanlig. Utstyr til øyeskylling er dermed en selvfølge, likeledes utstyr til behandling av brannskader. Nøddusj og mulighet for øyeskylling skal være lett tilgjengelig. Gjør en risikovurdering av verkstedet: Hva kan gå galt? Hvilke skader kan oppstå? Hvilket førstehjelpsutstyr er det da naturlig å ha tilgjengelig? HMS databladene har informasjon om nødvendig førstehjelp i forbindelse med kjemikaliet de omtaler.
Oversikt over ulike typer sveising Ulike typer sveising har ulike kjennetegn og frigjør helsefarlige kjemikaler i ulik grad. Her gis en oversikt over vanlige sveisemetoder og deres kjennetegn.
Buesveising med dekkede elektroder MMA (Manual metal arc welding) Ved sveising med dekkede elektroder dannes det røyk som inneholder mye metallforbindelser fra grunnmateriale og pinnene, for eksempel jern og mangan. Det dannes nikkel og 6 verdig krom ved sveising på rustfritt og syrefast stål.
Gassmetallbuesveising MIG og MAG (Metal inert gas welding) (Metal active gas welding Metoden gir mye sveiserøyk, nitrøse gasser, karbonmonoksid og noe ozon. Hvilke metaller man får i sveiserøyken avhenger av grunnmateriale og tilsettmateriale: Ved sveising på rustfritt/syrefast stål inneholder sveiserøyken treverdig krom og nikkel. Ved CO2 sveising av stål er den massive tråden kobberbelagt og gir sveiserøyken tilskudd av kobber. Sveising på jern og alle typer stål gir mangan i sveiserøyken. Sveising på aluminium, kobber og nikkel gir henholdsvis aluminium, kobber og nikkel i sveiserøyke
TIG - gasswolframsveising (GTAW = Gas tungsten arc welding) Det dannes mye ozon og noe nitrøse gasser ved denne type sveising. Ved sveising av rustfritt/syrefast materiale kan sveiserøyken inneholde treverdig krom og nikkel. Hvis wolfram elektroden er legert med thorium, kan sliping av elektroden føre til at det avgis radioaktivt støv.
Gassveising/Lasersveising Plasmasveising - PW (Plasma Welding) Ved gassveising dannes nitrøse gasser og karbondioksid. Ved lasersveising dannes lys i det ultrafiolette, synlige og infrarøde området. Metoden kjennetegnes av stor energitetthet med liten varmespredning i grunnmaterialet. Det kan utvikles helseskadelig røyk alt avhengig av grunnmaterialets sammensetning Ved plasmasveising dannes ozon og nitrøse gasser. Ved sveising av rustfritt/syrefast stål i tillegg dannes treverdig krom og nikkel.
Rørtråd/Pulverbuesveising Rørtråd fylt med legeringselementer som f.eks. krom eller mangan, produserer lite synlig røyk, men røyken kan likevel være helseskadelig. Dette gjelder også når det benyttes massiv tråd hvor legeringselementene er i trådmetallet. Røyk som dannes fra legerte elektroder med ytre belegg, vil også inneholde elementer fra kjernens legeringsmateriale. Metoden er miljøvennlig fordi den danner lite helsefarlige forurensninger, men påfylling av pulverbeholder kan gi støvproblemer.
Oversikt over farlige kjemikalier Stoff Dannes ved Helsefare Aluminiumstøv Bly Cyanider Sliping på ulike typer legeringer med aluminium som en av komponenten Sveising og sliping på materiale behandlet med visse typer maling. Mest aktuelt på eldre jernkonstruksjoner behandlet med blymønje Sveising og sliping på lakk isolasjonsmateriale som inneholder polyuretan. Irritasjon av luftveiene, astma. Skadelige effekter på blod og nervesystem. Hos gravide: Fosterskade og abort. Cyanider er meget giftige.
Stoff Dannes ved Helsefare Epoksy Fosgen Isocyanater Jern Jernoksid Sveising og sliping på overflate. Sveising på materiale som avfettet med klorerte løsemidler som for eksempel trikloreten (tri). Sveising og sliping på og ved polyuretanskum Sveising og sliping på jern og stål Det kan dannes nedbrytingsprodukter er farlige å puste inn. Fosgen er en meget giftig og etsende. Lett irriterende ved lave (ca. 5 10 ppm). Høye konsentrasjoner (over ca. 90) etser lungevevet og gir rask død ved kvelning Irriterer øynene, luftveiene og huden. Astma og bronkitt. Eksem. Økt bindevevsdannelse i lungene, såkalt siderose (jernlunge). Siderose kan gi lett hoste, men antas ikke å gi alvorligere skader.
Stoff Dannes ved Helsefare Karbonmonoksid (CO) Krom Mangan Nikkel Kan forekomme der karbondioksid (CO 2 ) brukes som dekkgass ved sveisingen. Sveising i trange rom med dekkede elektroder. Sveising og sliping på rustfritt stål. Sveising og sliping på de fleste typer stål Sveising og sliping på rustfritt stål CO bindes lettere til blodet enn oksygen, noe som fører til oksygenmangel i cellene. Symptomene varierer med konsentrasjon og varighet, fra trøtthet og redusert konsentrasjonsevne, via blant annet hodepine, svimmelhet og forstyrrelser i hjerterytmen til bevissthetstap og død. Irritasjon av luftveiene, allergisk kontakteksem, bronkitt, støvlunge, lungekreft, hull på slimhinne i nesen. Nerveskader, spesielt bevegelsesforstyrrelser (skjelving). Irritasjon av luftveiene, hull på slimhinne i nesen, allergisk kontakteksem, kroniske infeksjoner i luftveiene, kreft i lunger, nese og strupe.
Stoff Dannes ved Helsefare Nitrøse gasser nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ) Organiske løsemidler Ozon Sink Sinkoksid Utvikles ved høye temperaturer særlig ved sveising med gassbeskyttelse (MIG, MAG), plasmasveising og gassveising. NO omdannes ofte til NO 2 Avgass ved rengjøring av arbeidsstykker. Dannes spesielt ved TIGsveising, men også noe ved MIG og MAG sveising Sveising og sliping på galvanisert materiale Virker etsende på slimhinnene. Irritasjon av luftveiene, nedsatt lungefunksjon. NO2 kan føre til lungeødem ved kortvarig men høy eksponering. Eksem, hodepine, svekket hukommelse, konsentrasjonsproblemer, sløvhet, depresjoner, personlighetsendringer, økt aggresjon. Lave konsentrasjoner: En stikkende/brennende følelse i halsen, smerter i brystet, problemer med å puste. øye konsentrasjoner: Lungeødem. Irritasjon i nese og hals. Sinkfeber eller metallfeber. Symptomene likner på influensa, men varer bare et døgn.