Veileder til utarbeidelse av fag- og studieplaner ved Høgskolen i Hedmark

Veileder til utarbeidelse av fag- og studieplaner ved Høgskolen i Hedmark Høgskolens studieplaner bygges opp etter NOKUTs Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning. Fag og studieplaner skal brukes til beskrivelse av alle studier som det tas opp studenter til og er bindende dokumenter mellom høgskolen og den enkelte student. Ved utvikling av nye fag- og studieplaner skal prosess for studieprogram følges i tillegg til denne veilederen. Endringer i allerede utarbeidede fag- og studieplaner reguleres av prosessbeskrivelser for studieplaner i Kvalitetshåndbok for utdanning. Strategisk plan legges til grunn når fag- og studieplaner utformes, og fagmiljøene oppfordres spesielt til å vektlegge at studentene styrker sin endrings- og utviklingskompetanse og utvikler et kritisk og reflekterende forhold til faglig viten og informasjon. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av KD i mars 2009, beskriver forventet læringsutbytte ved hjelp av kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Ved utforming av læringsutbytte legges disse kategoriene til grunn, dette beskrives ytterligere i veilederen. Veilederens del A og B samsvarer med malen som ligger i Nexus og er ment som et hjelpemiddel for å utarbeide/redigere studieplaner på en helhetlig måte for alle avdelinger i HH. Litteraturlister registreres ikke i Nexus og er ikke en integrert del av fag- og studieplanene, se del C for detaljer. Det er viktig at betegnelser som er like skrives likt gjennom hele studieplanen samt at språkbruk i del A og B samordnes. Innhold: A. Overordnet beskrivelse av studiet...2 B. Emnebeskrivelser...7 C. Litteraturlister... 10 D. Vitnemål og Diploma Supplement... 11 Vedlegg: 1) Kvalifikasjonsrammeverket 2) Kopi av mal fra Nexus (sammenfallende overskrifter som i veilederen) Versjon I, september 2010

A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på fag/studieplan Master i Bachelor i Høgskolekandidat i Videreutdanning i Årsstudium i Halvårsenheter tituleres kun med studiets navn uten betegnelse foran 2. FS kode Dette er studieprogramkoden som skal registreres i det studieadministrative systemet/fs. Koden opprettes av studieadministrasjonen eller FS-kontoret etter at studieplanen er godkjent i studieplanutvalget. 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: xx 4. Dato for etablering 5. NOKUT akkreditert 6. Sist revidert 7. Innledning Her beskrives bakgrunnen for studiet og behov for slik utdanning, samt særtrekkene ved studiet. Innledningen skal være kort og konsis. 8. Læringsutbytte Læringsutbytte skal her relateres til institusjonens overordnede målsetting. Det skal legges vekt på hvilken kompetanse studentene skal ha tilegnet seg ved fullført studium når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det presiseres at det ikke er tiltakene som skal beskrives men studentens kunnskaper, ferdigheter og kompetanse ved endt studium. Læringsutbytte skal formuleres punktvis med utgangspunkt i nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (se vedlegg). Det skal skilles mellom læringsutbytteformuleringer i tre kategorier etter følgende presiseringer: Kunnskap: Faktakunnskap, begrepskunnskap, prosedyrekunnskap, metakognitiv kunnskap, erfaringsbasert kunnskap. Ferdighet: Evne til å kunne bruke tilegnete kunnskaper og/eller utøvende eller skapende evner. Eksempler: Analysere, reflektere og treffe begrunnede valg. Generell kompetanse: Generell kompetanse som oppøves gjennom fagstudier, og som kan ha overføringsverdi innenfor framtidig yrkesutøvelse. Eksempler: 2

Selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, kommunikativ kompetanse, mellommenneskelige ferdigheter og samarbeid. Rammeverket er delt inn i tre sykluser, der første syklus er Bachelornivå (her inngår lavere grader), andre syklus er Masternivå og tredje nivå er Ph.d. 9. Målgruppe Her angis hvilke målgrupper studiet retter seg mot. Dette må vurderes svært nøye, også med tanke på markedsføring av studiet. Konferer gjerne med Kommunikasjonsenheten. Hovedmålgruppe (lokal eller nasjonal søkemasse, alder, utdanningsnivå, spesielle særtrekk) Hvor finner vi målgruppen (eventuelle arbeidsplasser, andre skoler, spesielle studiefordypninger etc.) Hva er viktig for denne målgruppen (spesielle interesser, hovedmål, hovedbudskap, hvorfor skal de velge dette studiet) Andre målgrupper (eventuelle andre grupper studiet retter seg mot) 10. Opptakskrav Opptakskrav reguleres av nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Hedmark, nasjonal forskrift om krav til mastergrad, forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Hedmark, eller rammeplaner. Følgende standardformuleringer kan benyttes for de forskjellige studier (standardformuleringer i kursiv): 1) Grunnutdanninger: Generell studiekompetanse eller realkompetanse på tilsvarende nivå (noen studier kan ha i tillegg ha karakterkrav eller krav om eksplisitte fag). Opptakskrav og ev tilleggskrav reguleres av nasjonal opptaksforskrift www.lovdata.no 2) Masterstudier: a) Dybdemastere Bachelorgrad eller annet utdanningsløp av minst 3 års omfang med (ett av to alternativer): i) fordypning på minst 80 studiepoeng i/innen... (fordypningskrav/fordypningskravvarianter må oppgis eksplisitt for den enkelte master) ii) integrert utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innen (innen fagområdet for mastergrad dette må spesifiseres) Eventuelle karakterkrav må oppgis. b) Erfaringsbaserte mastere Bachelorgrad eller annet utdanningsløp av minst 3 års omfang og minst 2 års yrkespraksis innen etter fullført grunnutdanning. (yrkespraksis må defineres for den enkelte master, og skal være relevant for det aktuelle masterstudiet) 3

Eventuelle karakterkrav må oppgis Opptakskrav reguleres av (1) nasjonal forskrift om krav til mastergrad og (2) høgskolens egen forskrift om opptak til masterstudier www.lovdata.no 3) Videreutdanninger (utdanninger som bygger på annen høyere utdanning): I all hovedsak defineres opptakskrav til videreutdanninger etter tre hovedsystemer: a) Fullført grunnutdanning (fullført BA-grad, fullført lærerutdanning etc.) og eventuelt praksiskrav: I opptakskravet må type utdanning defineres, samt hvilken type praksis som dekker et eventuelt praksiskrav b) Generell studiekompetanse eller realkompetanse på tilsvarende nivå, og fag eller emner på høyskole/universitetsnivå og eventuelle praksiskrav: I opptakskravet skal det stå: Generell studiekompetanse eller realkompetanse på tilsvarende nivå. I tillegg må det angis hvilke fag/emner på høgere utdanningsnivå som kreves, samt hvilken type praksis som dekker et eventuelt praksiskrav. c) Opptakskravet er gitt gjennom rammeplan: Opptakskravet gjengis slik det er formulert i rammeplanen, i tillegg oppgis hvilken type praksis som dekker et eventuelt praksiskrav. Opptakskrav reguleres av forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Hedmark, eller ved rammeplaner. www.lovdata.no 11. Studiets varighet, omfang og nivå Her angis: om studiet går på heltid/deltid normert studietid og antall studiepoeng nivå på studiet (grunnutdanning, videreutdanning, høgere grad) og navn på grad 12. Kompetanse Her angis hva studiet kvalifiserer for og hva slags kompetanse det gir i forhold til videre studier og arbeidsliv. Spørsmål som bør vurderes under arbeidet med studieplanen: Hvilken tittel får studenten etter fullført utdanning? Hvilke jobber kan man få? Er det etterspørsel etter denne utdanningen i markedet? Vis eventuelt til dokumentasjon av etterspørsel etter denne utdanningen i markedet. 13. Informasjonskompetanse Hver fagenhet vurderer i samarbeid med Høgskolebiblioteket hvordan det er mest hensiktsmessig å få informasjonskompetanse inn i studiets organisering. Kurset Kilder og kildebruk er likt på alle avdelinger, og det er særdeles viktig at alle studenter som ikke allerede innehar denne kompetansen, gjennomfører kurset. En deloppgave i informasjonskompetanse skal være en del av et obligatorisk arbeidskrav. Forslag til standardtekst: Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Plagiering er å 4

fremstille andres arbeid som sitt eget og det anses som fusk når korrekt kildehenvisning ikke angis. Høgskolebiblioteket tilbyr kurs Kilder og kildebruk til alle nye studenter. Kurset gir følgende læringsutbytte: man kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff man kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse En deloppgave i informasjonskompetanse vil være en del av et obligatorisk arbeidskrav. Andre ressurser fra Høgskolebiblioteket: Fronter-rom Biblioteket (tilgjengelig for alle studenter og ansatte), med PowerPoint til Kilder og kildebruk, videoforelesninger og en elektronisk prøve i informasjonskompetanse Bibliotekets studiehjelpside - https://www.hihm.no/hihm/hovedsiden/bibliotek/studiehjelp 14. Internasjonalisering Her angis når opphold i utlandet kan foregå, integrering av utenlandsoppholdet i utdanningen, og det sies eventuelt noe om aktuelle samarbeidsinstitusjoner. Det må sjekkes mot internasjonal koordinator på avdelingen at utveksling kan finne sted. Videre angis i hvilken grad man har et internasjonalt perspektiv i utdanningen; case fra andre land, utenlandsk pensumlitteratur, utenlandske gjesteforelesere m.v. 15. Undervisnings- og læringsformer Her angis de overordnede prinsipper for undervisning og læring. De mer spesifikke beskrivelser angis under de enkelte emnebeskrivelser, del B pkt. 9. 16. Vurderingsformer Her angis de overordnede prinsipper for vurderingsformer som skal brukes. Detaljer rundt vurderingsformene som benyttes, beskrives under hver enkelt emnebeskrivelse. Innenfor det enkelte studium må det vurderes om de forskjellige vurderingsformene totalt sett er egnet til å bidra til at mål for studiet oppnås. Det må gjøres vurderinger når det gjelder eksamensform og omfang på emnene slik at disse samsvarer, se eksamensforskriften 9 pkt. 4. Bestått/Ikke bestått bør ikke brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/ studieplan (eksamensforskriftens 13 pkt. 3). 17. Studiets oppbygging, organisering og innhold Organisering av studiet hva gjelder undervisningssted og undervisningsopplegg: I de tilfeller undervisningen foregår utenfor HHs ordinære studiesteder angis det om det er et desentralt opplegg, et nettbasert opplegg, fjernundervisning osv. Der hvor samlinger benyttes, oppgis dette. 5

Merk at det ikke er anledning til å gjøre studieturer, ekskursjoner eller lignende som medfører store kostnader for studenten til en obligatorisk del av undervisningen, dette må være definert som valgfritt. Standard formulering om Fronter som skal inngå i teksten: Det nettbaserte studiestøttesystemet Fronter benyttes i undervisningen. Her gis en oversikt over hvilke konkrete emner, emnegrupper, eventuell praksis som tas i hvilket semester og i hvilken rekkefølge. Det redegjøres for hvilke valgemner som kan inngå i studiet. 6

B. Emnebeskrivelser Studieadministrasjonen på avdelingen skal kvalitetssikre emnebeskrivelsene med særlig tanke på vurderingsformer samt sette inn emnekoder for bruk i FS dersom disse foreligger, før oversending til studieplanutvalget. 1. Emnets navn 2. Emnekode Denne opprettes av studieadministrasjonen/fs-kontoret etter at planen er godkjent i studieplanutvalget. Ved større endringer i allerede godkjente planer (som eksempelvis antall semester, antall studiepoeng, emnets navn) må det vurderes i samarbeid med FSkontoret om det skal opprettes et nytt emne med en ny kode. 3. Studiepoeng 4. Semester 5. Språk 6. Sist revidert 7. Læringsutbytte Beskriver hvilken kompetanse studentene skal ha tilegnet seg ved sluttført studium når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det presiseres at det ikke er tiltakene som skal beskrives men studentens læringsutbytte med hensyn til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse- etter å ha gjennomført studiet av emnet. Læringsutbytte beskrives punktvis under de aktuelle kategoriene. Alle emner må ikke nødvendigvis innholde læringsutbyttebeskrivelser som er relatert til både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. En må imidlertid påse at læringsutbyttebeskrivelsene for emnene totalt i studiet må relateres til de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene som er oppført i studieplanen under A pkt. 8. Det er dermed vesentlig at læringsutbyttebeskrivelsene under de tre kategoriene ses i sammenheng. 8. Innhold Her skal emnets innhold beskrives i stikkords form, opplistet i strekpunkter. 9. Organisering og arbeidsformer Eksempler på innhold: kontinuerlig eller periodisert undervisning nettbasert, samlinger, kontinuerlig studieturer/ekskursjoner forelesning gruppearbeid veiledning, antall timer oppgis (per student) bruk av læringsplattform (Fronter) øvinger (utdypes) praksis (må angis i antall uker) 7

10. Forkunnskaper: Bruk en av følgende alternativer: a) Ingen spesielle krav b) Emne(r) XX (med emnekode) eller tilvarende, må være fullført og bestått c) Anbefalte forkunnskaper: 11. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen Obligatoriske krav skal opplyses om i emnebeskrivelsen. Kravene listes opp punktvis. Godkjente obligatoriske krav skal kun være en forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen og skal aldri inngå i grunnlaget for karakterfastsetting. 12. Vurderingsordning 1) Vurderingsformer beskrives for hvert emne: skriftlig eller muntlig eksamen individuell eller gruppeeksamen (for gruppeeksamen må det oppgis om vurderingen gjøres individuelt eller for gruppen samlet) hjemmeeksamen mappevurdering (må defineres, se under) prosjektarbeid prosjektoppgave/fordypningsoppgave/bacheloroppgave/masteroppgave 2) Lengden på eksamenen må alltid oppgis. Varighet på to døgn eller mindre oppgis i timer (se eksamensforskriften 9-4), lengre eksamener i antall døgn/dager. 3) Karaktersystem som benyttes ved den enkelte eksamen må angis (se eksamensforskriftens 13) med følgende standardformuleringer: a) vurderes med graderte bokstavkarakter fra A-F, der E er laveste ståkarakter b) vurderes til bestått/ikke bestått 4) Vekting av forskjellige eksamener må foretas dersom emnet består av flere deleksamener. Dette oppgis i prosent eller med brøk (og utgjør til sammen 100 %). Vær oppmerksom på at deler som skal telle svært lite ikke vil slå ut i den endelige karakteren, og at den endelige karakteren alltid forhøyes ved sammenslåing, noe som kan gi et uheldig resultat ved sammensatte karakterer hvor delelementer teller 50 %. Det forutsettes at alle deleksamener er bestått for at emnet skal vurderes til bestått. Dersom det er både en skriftlig vurdering og en muntlig må det fremgå om muntlig eksamen skal vektes i prosent eller skal virke justerende. Ved justeringer kan det utgjøre en karakter opp eller ned (det betyr i praksis at muntlig eksamen teller mer enn 50 %). Standardformulering som skal inngå i teksten dersom det benyttes deleksamener i ett eller flere emner: Det forutsettes at alle deleksamener er bestått for at emnet skal vurderes til bestått. Mappevurdering er en annen måte å vurdere studentene på enn en vanlig eksamen. Det legges større vekt på at studentene får tilbakemeldinger undervis i læringsprosessen. Bruk av mapper innebærer at både prosess og produkt er viktig. Mappene legger streke føringer for de 8

læringsaktivitetene som iverksettes. Benyttes mappevurdering må det fremgå hva mappen skal inneholde og hvilke deler av mappen som skal være gjenstand for sluttevaluering. Dersom dette ikke kan defineres i emnebeskrivelsen, må en slik definering av innholdet i mappen foreligge ved studiestart og rapporteres til studieadministrasjonen. I tilfeller der det er tillatt med spesielle hjelpemidler til eksamen, kan dette opplyses her. Vurderingsordninger skal alltid kvalitetssikres med avdelingens studieadministrasjon. 13. Ansvarlig avdeling 9

C. Litteraturlister Litteraturlister utarbeides samtidig med at fag- og studieplaner utvikles eller revideres. Litteraturlister utformes i henhold til pkt. 1. og publiseres i henhold til pkt. 3. Det finnes mange metoder for å sette opp referanser. For litteraturlister til fag- og studieplaner anbefaler Høgskolen i Hedmark bruk av APA-standarden. 1) Hvordan lage litteraturlister Alle kildene, enten det er bøker, artikler eller websider, ordnes alfabetisk i samme liste. For veiledning om skriving av litteraturlister, gå til bibliotekets studiehjelpside og klikk på lenken til APA-standard: Referanser, henvisninger og sitater: Eksempelsamling. Bruk eksemplene som maler for forskjellige slags kilder. 2) EndNote et nyttig verktøy Referansehåndteringsverktøy benyttes for lagring og gjenfinning av referanser. HH har anskaffet referansehåndteringsverktøyet EndNote til bruk for ansatte og høyere grads studenter. Fra EndNote kan du generere litteraturlister i ulike formater, bl.a. APAstandarden. Det anbefales å bruke EndNote fordi det sikrer at referansene i litteraturlista blir utformet på en konsekvent måte. Det er også tidsbesparende å lage litteraturlister med EndNote, og det er enkelt å oppdatere lister. Biblioteket gir veiledning i bruk av EndNote. 3) Publisering og lagring 1) Høgskolens nettsider: Litteraturlister skal være klare for publisering på nettsidene innen 1. juli. Listene publiseres på følgende måte: Listene konverteres til PDF-dokumenter og legges under www.hihm.no/student på fanen Litteratur i venstre meny. Det enkelte campus velger selv om litteraturlisten legges ut som et samledokument for alle emner som tilbys det aktuelle semester, eller med et dokument knyttet til hvert enkelt studium. Det viktige er at listene plasseres under riktig campus og med riktig årstall. Studieadministrasjonen på hver campus har ansvar for denne publiseringen. 10

D. Vitnemål og Diploma Supplement Vitnemål og Diploma Supplement er ikke en del av studieplanen, men elementene som inngår i disse er nært knyttet til innholdet i planen og bør utarbeides på samme tid. 1. Vitnemål Vitnemålets side 2 skal gi en generell beskrivelse av utdanningen, forankret i studieplanen. Teksten skal inneholde: kort beskrivelse av studiets innhold omtale av eventuell obligatorikk omtale av andel valgfrie emner omfang av eventuell praksis antall studiepoeng 2. Diploma Supplement Diploma Supplement (DS) er et internasjonalt vitnemålstillegg og gir en utfyllende beskrivelse av kvalifikasjonen som kandidaten har oppnådd (Jf. UH loven 3-11). Det erstatter ikke studentens vitnemål, men supplerer dette. Alle studenter som fullfører en yrkesrettet utdanning eller oppnår en grad skal få utstedt et Diploma Supplement. (Forskrift om eksamen ved HH, 18). Følgende tekst må utarbeides på engelsk: 1) Main fields of study for the qualification: Liste over hovedfelter (emnegrupper og lignende) med studiepoeng. 2) Access requirements: Spesielle opptakskrav. 3) Programme requirements: Obligatoriske emner Dersom det er praksis i studiet, skal omfanget beskrives her. 4) Access to further study: Beskrivelse av hva studiet kvalifiserer for av videre utdanning. Maks antall tegn for tekst i DS: 4000 (inkl mellomrom). Kontakt eventuelt FS-kontoret for å se eksempler på tilsvarende tekster. Ferdige utarbeidede tekster skal sendes Studieseksjonen i HA v/fs-kontoret. 11