HØYTIDER, HELLIGDAGER OG TRADISJONER I NORGE

NORSK-SOMALISK HØYTIDER, HELLIGDAGER OG TRADISJONER I NORGE ISBN 978-82-300-0358-9 SEVGI ØZALP MELTEM AFAK LUNDSTEN 9 788230 003589 ISBN 978-82-300-0358-9

FORORD er et støttehefte til bruk i klasser med språklige minoriteter - først og fremst på 4.- 10. klassetrinn. Heftet tar sikte på å styrke elevenes muligheter for å oppnå kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Ved å lære om høytider, helligdager og tradisjoner i Norge kan elevene styrke sin sosialkompetanse og kulturelle kompetanse. Heftets innhold er lett fattelig. Innholdet vil lette elevenes innlæring av grunnleggende begreper, ideer, perspektiver og kunnskaper. Temaheftet vil også lette lærernes arbeid. anbefales også til bruk i opplæringen av nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskolen og den videregående skolen. Voksne innvandrere kan også dra nytte av å bruke heftet i voksenopplæringen. Jeg tror at heftets innhold også er nyttig for minoritetsspråklige foreldre. For å kunne hjelpe barnas skolefaglige og språklige utvikling må de selv beherske de kunnskapene. Heftene gir gode muligheter til det. Prosjektgruppen tar sikte på å utarbeide heftet i ere tospråklige utgaver. Tospråklig støttemateriell bør anses som et viktig supplement til de eksisterende lærebøkene i skolene. Det å utvikle tospråklig støttemateriell handler om å tilpasse pedagogikken til målgruppens forutsetninger og behov. Det handler om å bidra til å styrke deres læringsmuligheter på skolen. Tospråklig støttemateriell er en slags håndstrekning til de minoritetsspråklige elevene. Det handler om å legge forholdene til rette for og

for å lette deres deltagelse i læreprosesser i skolefag. Tospråklig støttemateriell bygger på følgende pedagogiske loso: Å gi alle elever reelle muligheter til å ta i bruk sitt totale språklige repertoar for å konstruere og styrke deres kunnskapsmessige plattform og kognitivakademiske norskspråklige ferdigheter i sentrale temaområder i ulike skolefag. At heftene har ulike versjoner, men felles lærestoff, virker inkluderende og fellesskapsfremmende. De kan brukes av ere elevgrupper i en og samme gruppe eller klasse, eller i parallellgrupper eller klasser. Jeg er glad for at slike tospråklige hefter om sentrale temaer begynte å bli tilgjengelig for minoritetsspråklige i norsk skole. Jeg håper at støttematerialet vil bli godt likt av lærere og elever. Undertegnede er åpen for konstruktive kommentarer og forbedringsforslag. Tilbakemeldinger fra brukerne vil hjelpe alle medarbeidere, som jobber i de ulike delprosjektene for å utvikle tospråklig støttemateriell, for å forbedre produktene i tiden som kommer. ble utviklet med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Jeg retter en stor takk til direktoratets engasjement i opplæringen av språklige minoriteter og støtte. Jeg er av den oppfattning at feltet vil komme et viktig skritt videre når mer tospråklig støttemateriell blir gjort tilgjengelig for ere elevgrupper og lærere. En stor takk retter jeg også til forlagssjef Alf Bergli for hans interesse for opplæringen av språklige minoriteter. Jeg ønsker alle tospråklige lærere, elever og foreldre lykke til med bruk av Kamil Øzerk Prosjektleder

Høytidsdager I alle land, kulturer og religioner finnes det dager som feires eller markeres på en spesiell måte. Dette gjøres for eksempel for å minnes en historisk hendelse, både religiøse og nasjonale. I Norge markerer vi en rekke nasjonale og religiøse høytidsdager. Slike dager stammer fra historiske hendelser. Nedenfor skal vi først omtale religiøse høytidsdager, og tradisjoner knyttet til disse og nyttårsaftenen. Deretter skal vi ta opp andre merkedager og nasjonale høytidsdager. Jul RELIGIØSE HØYTIDER I NORGE Juleforberedelsene starter fra fjerde søndag før juleaften og finner sted 24. desember hvert år. Den fjerde søndagen før julen heter 1. søndag i advent.

Maalmaha munaasabadaha leh Wadan kasta, dhaqan kasta iyo diin kastaba waxay leeyihiin maalmo si gaar ah loo xuso. Xuskaasna waxa loo sameeyaa in lagu xasuusto dhacdooyin tariikhi ah, hanaqoto xag diin ama xag qaran. Norway waxaynu xusnaa maalmooyin taxan oo xag diin iyo xag qaranba ah. Maalmahaasna waxay ku saleysan yihiin taariikh dhacdooyin leh. Hoos waxaan ku soo qaadan doonaa maalmaha xusidooda ay ku saleysan yihiin diinta, caadooyinka iyo sannadka cusub. Kadibna waxaynu soo qaadan doonaa maalmaha qaranka iyo maalmo kale oo loo dabaaldego. MAALMAHA MUNAASABADAHA DIINIGA AH EE LAGA XUSO NORWAY Dhalashadii Ciise Udiyaargarowga munaasabada dhalashadii Ciise waxuu bilowdaa axada afaraad ee ka horeysa habeenka kirismiska, waxuuna dhacaa 24 disember sannad kasta. Axada afaraad ee habeenka kirsmiska ka horeysa waxaa la yiraah axada koowaad ee lafilayo badbaadiyaha (advent). Maalinta la sugayo waa mudadaas 4 todobaad ah ee la isu diyaarinayo habeenka kirismiska.

Den tiden fra første søndag i advent til julaften kalles adventstiden. Hver søndag før juleaftenen tennes et adventlys som markerer ventetiden før julen. Ventetiden markeres også på skoler og barnehager hvor det arrangeres juleverksteder. Her lages julegaver, julekort og julepynt. Ventetiden markeres også i kirker og i hjemmet. Fargen lilla er et kjent adventfarge og mange familier bruker adventskalender som nedtelling til juledagen. Adventstiden er en viktig førjulstid som ofte består av handling, baking av julekaker og til julerengjøring. Julen feires i forbindelse med Jesu fødsel og varer i tre dager. Julen er den mest tradisjonsbundne høytiden i Norge. Noen familier har egne juletradisjoner de følger, men de mest vanlige er å pynte seg, gå rundt juletreet, gi og få gaver og å få besøk av julenissen. I mange familier leses det religiøse fortellinger. Mange velger å delta i julegudstjenester i kirken. Mattradisjonene i julen er også viktige, og varierer fra familie til familie. Mange prioriterer tid med familien. Familien organiserer og planlegger julen sammen. De besøker

Mudada u dhaxeysa axada koowaad ee maalinta lasugayo ah ilaa habeenka kirismiska waxa lagu magacaabaa waqtiga lasugayo. Axad weliba ee ka horeysa habeenka kirismiska waxaa la shidaa shumac oo muujinaya inta maalmood ee ka harsan habeenka kirismiska. Dugsiyada iyo xanaanadaha caruurtaba wey muujiyaan mudadaa lasugayo iyagoo qabta farshaxan kirismis ah. Halkaas waxa ku diyaariyaan hadiyado kirismis, geedka kirismiska iyo sharaxaad kirismis. Kaniisadaha iyo guryuhuba wey muujiyaan mudadaa la sugayo. Midabka fiyoolaha (suweysari) waa midab ku caan ah maalinta la filayo badbaadiha, qoysas badan ayaa sameysta kalandarka adfentiga ah iyagoo xisaabinayo maalmaha ka harsan maalinta kirismiska. Waqtiga adfentiga oo ah mudada isu diyaarinta waa waqti aad muhiim u ah, isuguna jira adeeg, diyaarin doolshaha iyo sharaxaada kirismiska. Kirismiska waxa logu xusaa dhalashadii Ciise waana muddo 3 maalmood ah. Kirismiska waa xusid diimeed oo muddo dheer ka jirtay Norway. Qoysaska qaarkood si gaar ah ayey u xusaan kirismiska, lakiin dadka badankooda wey isuqurxiyaan, kuna dul wareegaan geedka kirismiska ah, kadibna hadiyado ayey isdhaafsadaan waxaana soo booqda Juleniise. Qoysas badan waxay aqristaan sheekooyin diimeed. Kuwa badan waxay tagaan kaniisadaha. Caadada ah cuntada kirismiska la cuno waa mid muhiim ah, reer walba cunno ucaado ah ayey sameystaan. Reeraha

hverandre, lager kaker, pynter juletre og hus. Butikker, skoler, barnhager og gater blir også pyntet til jul. Selv om julen i dag markeres som en kristen høytid, ble den feiret i Norge også før kristendommen kom til landet. I gamle dager varte julen fra 13. desember til 13. januar. Man festet og spiste og feiret at innhøstingen var ferdig. Arbeidslivet tar 3-4 dagers ferie i juletiden. Disse dagene er markert med rødt i kalenderen. Skolene tar rundt to ukers juleferie. Noen velger å tilbringe juleferien i varmere land. Like før og under julehøytiden ønsker man til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeidere og naboer. Mange pleier å sende julekort med gode ønsker til familie og venner. I de senere årene er det også vanlig å sende julehilsener per sms eller e- post.

badankood waxay xooga saaraan in ay waqti la qeybsadaan qaraabadooda. Qoysaska wey wada qorsheeyaan kirismiska. Way is booqdaan, sameystaana doolshe (keyg), geedka krismiska iyo guriga wey wada sharxaan. Dukaamada, dugsiyada, xannaanaddaha caruurta iyo wadooyinkaba waa la qurxiyaa waqtiga kirismiska. Iskastoo xilligan kirismiska loo xuso si munaasabad diini ah, xitaa ka hor intaan masiixiyadu soo gaarin Norway, kirismiska waa laagu dabaaldegi jiray. Waayadii hore xusidda kirismiska waxay gaarsiisneed laga bilaabo 13 desember ilaa 13 janaayo. Dadku xaflad weyn iyo cunteyn badan ayey ku jirijireen ilaa ay dhamaato. Shaqaalaha 3-4 maalmood ayey fasax yihiin. Maalmahaasna gaduud ayaa kalanderka loogu muujiyaa. Dugsiyada ilaa 2 todobaad ayey fasax yihiin. Dad qaar waxay doortaan in kirismiska ay wadamo kulul tagaan. Kirismiska kahor iyo inta lagu gudo jiraba, saxiibada shaqada, kuwa shaqowadaaga ah iyo dariskaba Kirismis wanaagsan ayey isku yiraahdaan. Kirismiska dad badan ayaa udira saaxiibadood iyo reerarkooda hambalyo qoraal ah. Sanooyinkii danbe caadi ayey noqotay in sms ama boosto elektaroonik ah isugu diraan salaan kirismis ah.

Dagene mellom 3. juledag og nyttårsaftenen kalles romjulen. I romjulen holdes skoler stengt, men offentlige kontorer og butikker er åpne. Påsken Påske er en religiøs høytidsdag i Norge. Den omtales også som helligdag. I den kristne tradisjonen feires påske for å minnes at Jesus ble korsfestet og drept, og sto opp igjen fra de døde. Første påskedag kan tidligst falle på 22. mars og senest 25. april. Selve påsken varer i tre dager. I tillegg til disse tre påskedagene, regnes palmesøndag, skjærtorsdag og langfredag, som viktige dager i påsken.

Maalmaha u dhaxeeya maalinta 3aad ee kirismiska ilaa habeenka sannadka cusub waxa la yiraah ruumjuul (romjul). Ruumjuulka dugsiyada way xiran yihiin, lakiin xafiisyada dowlada iyo dukaamada wey furan yihiin. Munaasabada deldelidii Ciise (booskaha) Munaasabada salbinta Ciise waa maalinweyn oo diini ah. Waxaa la yiraa waa maalin diin oo qiimoweyn leh. Diinta kirishtaanka munaasabadaasi waxaa logu xusaa maalinta Ciise la salbiyay oo la dilay, kadibna uu dib uga soo dhaxnoolaaday kuwii dhintay. Maalinta ugu horeysa ee salbinta waxuu ku beegmaa ugu horeyn 22 maarso ugu danbeyna 25 abriil. Munaasabadan waxay gaartaa ilaa 3 maalmood. Maalintaa waxaa weheliya Axada ka horeysa deldelida, khamiistii isdaahirinta iyo jimcihii la deldelay Ciise.

Påskeegget er et av de symbolene vi forbinder mest med påsken. Egget er symbolet for fruktbarhet og nytt liv, og dekorering av egg er en vanlig påsketradisjon. Andre vanlige symboler i påsken er påskeliljen, fastelavnsris og påskekylling. Gult og lilla blir regnet som påskefarger. Viktige mattradisjoner i påsken er ulike retter tilbredt av lam. Mange familier går i kirken under denne høytiden og deltar i påskegudstjenesten. Før kristendommen ble innført i Norge feiret man vårfest. Denne festen var omtrent på den tiden vi feirer påsken i dag. Vårfesten ble feriert at naturen våknet til liv igjen etter en lang vinter. Mange av symbolene fra vårfesten ble smeltet inn i påsketradisjonen og er fortsatt i bruk i dag I påsken har arbeidslivet 4-5 dagers fri, mens skolen holdes stengt i 8-10 dager.

Ukunta booskaha waa mid ah caalamad lagu garto booskaha. Ukunta waxay astaan u tahay bacrin iyo nolol cusub, isla markaa sharxida ukunta waa mid ka mid ah caadada booskaha. Astaamo kale oo ku caan ah booskaha waxaa ka mid ah ubaxa jaallaha, naashanaashka laga sameeyo baalasha digaaga og digaaga booskaha. Midabada Jaallo (hurdi) iyo fiyoolaha (suweysari) waxaa lagu tiriyaa midabadda booskaha. Cunooyinka ugu muhiimsan booskaha waa hilibka idiha oo noocyo kal gedisan loo sameeyo. Qoosas badan ayaa waqtigan taga kaniisadaha oo ka qeybala ducada maalintaas. Diinta kirishtaanka ka hor waxaa loo dabaaldegi jiray xaflad gu. Xafladaasi waxay ku beegneed waqtigan booskaha. Waxa loogu dabaal degi jiray dabiicadii oo dib usoo noolaaytay kadib markii usoo maray xilliga qabow. Calaamadihii ugaarka ahaa xaflada gu ga ayaa ku milmay astaamaha booskaha oo welina la adeegsadaa. Shaqaalaha waxa ay helaan waqtiga booskaha 4-5 maalmood oo fasax ah, dugsiyadana waa laxiraa ilaa 8-10 maalmood.

Mange pleier å ferie påsken på fjellet hvor man står på ski og soler seg i vårsolen. Mange forbinder også påsken med appelsin og kvikk- lunsj og at familien spiller spill sammen og løser kryssord. Flere og flere benytter også påskeferien til å dra til utlandet og da helst til varmere land. En annen tradisjon som har utviklet seg i Norge, er at man ser på kriminalserier på TV og leser kriminal- og spenningsromaner. Like før påskeferien og i påskeferien ønsker man til sine venner, arbeidskollegaer, medarbeider e og naboer. Mange pleier å sende gode ønsker til sine nærmeste og venner med kort, e-post eller SMS. Pinse Pinsen er også en kristen høytid. Den feires femti dager etter den dagen kristne tror at Jesus stod opp igjen fra det døde. Ifølge den kristne troen feires Pinse fordi det var den dagen da Den Hellige Ånd ble gitt til mennesker. Noen menigheter legger

Dad badan ayaa booskaha ku qaata buuraha iyagoo ku tamashleynaya, barafka isla markaana isku dhigaya cadceeda gu ga. Dad badan ayaa booskaha ku asteeya liinta bambeelmada iyo shukulaatada Kvikk-lunsj. Qoysaska qaarna wey wada ciyaaraan, ka jaawaabaanna halxiraalaha wargeeysyada kusoo baxa. Dad badan ayaa fasaxa booskaha u dhoofa wadamo kale, gaar ahaan wadamada kulul. Caado kale oo soo korartay waa dadka oo TV-ga ka daawada aflaan taxane ah oo dambi-baarista quseeya. filimada dambi-baarista ah ama aqrista buugaagta ka hadlaya sheeko dambi-baaris ku saleysan. Booskaha ka hor iyo inta lagu gudo jiroba waxay dadku ku salaamaan saaxiibada shaqada, kuwa ay shaqo-wadaaga yihiin iyo dariskaba booske wanaagsan. Dad badan ayaa ehelkooda ama saaxiibadood u dira boostakaar, boostada elektaroonik ah ama sms. Soonoolaashadii Ciise (binse) Binsaha waa maalin diin kirishtaanka ku saleysan oo la qiimeeyo. Waxaan la dabaal degaa 50 maalmood kadib markii Ciise uu ka soo dhex noolaaday dadkii dhintay. Sida diinta kirishtaanka ay sheegeyso biinsaha waxaa lagu xasuustaa markii dadka lagu soo dejiyay ruuxa quduuska ah. Kaniisadaha qaarkood ayaa udabaaldega maalintan xoog saara marka loo fiiriyo qaar kale.

større vekt på markeringen av pinse enn andre. I pinse pleier troende mennesker å ønske hverandre god pinse. Pinsen blir regnet som fødselsdagen til den kristne kirken. Kristihimmelfartsdag Ifølge den kristne tro er det på Kristihimmelfartsdag hvor Jesus dro opp til himmelen. Denne dagen arrangeres spesielle gudstjenester i kirken. Skolene og arbeidslivet har fri på denne dagen. Santa Lucia 13. desember markeres Santa. Lucia dagen til minne om piken Lucia. Lucia var en pike fra Italia. Hun levde på øye Sicilia for over 1700 år siden. Lucia var kristen og fikk flere og flere til å tro på Gud. Dette likte ikke keiser Diokletian, og bestemte seg derfor for Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys, Sankta Lucia, Sankta Lucia! Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår, Sankta Lucia, Sankta Lucia!

Binsaha waxay dadku isu rajeeyaan binse wanaagsan. Binsaha waxaa lagu tiriyaa inuu yahay dhalashadii kaniisadaha. Dheelmintii Ciise Sida diinta kirishtaanka ay qoreyso dheelmintii Ciise waa markii Ciise la dheelmiyay oo cirka loo qaaday. Maalitaani ducooyin fara badan ayaa kaniisadaha lagu qabtaa. Maalintan dugsiyada iyo goobaha shaqadana fasax ayey galaan. Lucia-dii barakeysneyd 13. disember waxaa la muujiyaa maalin barakeysan taasoo lagu xasuusto gabadhii Lucia. Lucia waa gabar talyaani ah. Waxay 1700 sannadood ka hor ku nooleed jasiirada Sicilia. Lucia waa kiristaamad dad badan ayay ka dhaadhicisay iney rumeeyaan Ilaah. Boqorkii Dioklektian muusan jecleysan Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys, Sankta Lucia, Sankta Lucia! Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se på vår terskel står, hvitkledd med lys i hår, Sankta Lucia, Sankta Lucia!

å drepe henne. Lucia døde som martyr, noe som betyr at hun valgte å dø for sin tro. Senere ble hun opphøyet til helgen. Den 13. desember hvert år feires til minne om henne Barna kles i hvitt og mens jentene får glitterbånd i håret får guttene bånd rundt livet. Fremst i toget går Lucia jenta. Hun er som de andre barna ikledd hvitt, men har i tillegg også en krans med lys på hodet. Alle i Luca toget bærer på hvite lys og synger Lucia sangen. Nyttårsaften På nyttårsaften markerer vi overgangen mellom to år. I de fleste kulturer markeres dette på ulike måter. I Norge feires nyttårsaften på natten mellom 31. desember og 1. januar. Mange holder

arintaasi, waxuuna go aansaday in Lucia la dilo. Lucia waa ladilay, waxayna noqotay qof diinteeda u dhintay, kadibna waxay noqotay qof shahiid ah. Sannad walba 13. disember ayaa Lucia la xusaa. Sannadka cusub Sannadka cusub waxaanu u dabaaldegnaa ugudubka sannad cusub. Dhaqamada badankood siyaabo kala duwan ayaa loogu dabaaldegaa. Norway waxa sannadka cusub laga dabaaldegaa inta u dhaxeysa 31

nyttårsfest for familie og venner. Man tar farvel med det gamle året og ønsker det nye velkommen. For noen betyr overgangen til et nytt år oppgjør med det gamle. Man ser tilbake på det gamle året og på hva en har gjort, og hva enn vil gjøre annerledes i det nye året. Flere og flere markerer nyttårsaftenen med god mat og drikke. Kalkun er et vanlig middagsrett på denne dagen. Nøyaktig klokken 12 om natten sender enn ut fyrverkeri. Fyrverkeri er farlig for barn, og det er viktig at det alltid er voksne som tenner på fyrverkeriet. ANDRE MERKEDAGER I Norge er det en rekke merkedager som ikke er religiøse høytidsdager eller offisielle fridager. I denne delen av heftet skal vi omtale de ulike merkedagene. 6. Februar Samefolkets dag Samene er urfolket i Norge og 6. februar er samefolkets dag. Dagen feires på ulike måter i

disember ilaa 1 janaayo. Badanaa dadka reerkooda iyo saaxibadood ayay xaflad u dhigaan. Sannadkii horena waa la macsalaameeyaa kan soo galayana waa la soo dhaweeyaa. Dadka qaarkood ugudubka sannadka cusub, gadaal ayey u fiiriyaan sannadka tagay, iyagoo fiirinayaan waxay soo qabteen iyo waxay rabaan in ay qabtaan sannadka cusub. Dad badan ayaa sannadka cusub ku soo dhaweeeyaa cunno fiican iyo cabitaan. Dayiiran waa cashada ugu caansan maalintan oo kale. Saacaduu markay tahay 12-ka habeenimo waxay dadku ridaad baaruud. Baaruuda carruurta halis ayey ku tahay, waana muhiim in markastaaba uu qof weyni shido baaruuda. MAALMAHA KALE EE LA XUSO Norway waxa ka jiro maalmo badan oo la xuso oo aan aheyn kuwa diin ama kuwa qaran. Qeybtan waxaanu ku soo qaadan doonaa maalmaha noocaas ah. 6. Febaraayo Maalinta saamiska Saamiska waa dadka asaliga ah ee Norway ku nool, 6 febaraayana waa maalintii Saamiska. Siyaabo kale gedisan ayaa maalintan wadanka looga xusaa. Meelaha ay Saamiska degan yihiin, calanka Saamiska ayaa