Chevrolet El Camino Tekst og foto: Kari Kaldahl Chevrolet El Camino ble produsert av «Chevrolet Division of General Motors» fra 1959 til 1987, med unntak av årene 1961-1963. Slik deles produksjonsårene og modellene inn: Første generasjon: 1959-60 Andre generasjon: 1964-67 Tredje generasjon: 1968-72 Fjerde generasjon: 1973-77 Femte generasjon: 1978-87 Første generasjon kom med tre motoralternativer, 3.9L L6, 4.6L V8 og 5.7L V8, samt med gearkassealternativene 2-trinns Powerglide, 3- og 4- trinns manuell. Andre generasjon kom med 3 ulike rekkeseksere (L6) og 3 V8 ere; 4.6L og 5.7L SBC og 6.5L BBC, og med de samme tre gearkassealternativer som i første generasjon. Tredje generasjon tilbød «bare» to alternative L6-motorer, men hele 4 forskjellige V8; 2 small block (SBC) og 2 big block (BBC); 5L, 5.7L, 6.5L og 7.4L. Gearkasseutvalget ble utvidet med en 3-trinns Turbo-Hydramatic automat. Fjerde generasjon ble tilbudt med kun en L6, men 4 ulike V8; 5L, 5.7L, 6.6L og 7.4L SBC og BBC. Og med samme gearkassealternativer som i tredje generasjon, bortsett fra at Powerglide n ble fjernet. Femte generasjon ble tilbudt med 4 ulike V6 motorer; 3.3L, 3.8L, 3.8L Buick, 4.3L, og fire forskjellige V8 motorer; 4.4L, 5L, 5.7L og 5.7L diesel, og med kun tre gearkassealternativer: 3- og 4-trinns manuell og 3-trinns Turbo-Hydramatic automat. Utseendemessig skjedde det mye på reisen fra 1959 til 1987. Første generasjon: GMs designere hadde jobbet med ideen om en «new coupe pickup» helt siden 1952. Og, i motsetning til Fords Ranchero, kom «Camino n» med mange ulike «options» (utstyrsvalg) fra år til år, fra generasjon til generasjon. El Camino n ble bygd på GMs personbil-chassis fra 1959, med X-ramme, full-coil forstilling og lengre
akselavstand enn personbilene. Ford Ranchero var, til sammenligning, stivere, med heavy duty fjærer bak, og opplevdes ikke som en personbil, kjøremessig, slik tilfellet var med El Camino n. Hot Rod Magazine gjennomførte og publiserte en test av 1959 El Camino med det «hotteste» av motor- og gearvalg: En 315 hk 3-forgassers 348 cid V8, med 4-trinns manuell gearkasse. De oppnådde en topphastighet på 210 kmh og 14 sekunders «quarter-mile», - dog med bakakselutveksling ala dragrace! Andre generasjon: I 1964 re-introduserte Chevrolet El Camino en, basert på Chevelle n. Foran B-stolpene er bilen identisk med Chevelle n. I 1965 fikk El Camino en ansiktsløfting, ved ny front lik GM full size ne. I 1966 kom big block n med 375hk, og bilen fikk nytt, moderne instrumentpanel. 1967-modellen fikk nok en ansiktsløfting, i form av blant annet ny grill og støtfanger. Dette i tillegg til «collapsable» rattstamme og skivebremser som option. Tredje generasjon: I 1968 ble El Camino n lengre! Ved hjelp av Chevelle 4-dørs sedan og stasjonsvogns akselavstand, samt Chevelle og Malibus eksteriør. Interiøret fikk også et mer luksuriøst preg. Servoassisterte skivebremser ble en valgmulighet. Dette året ble også en hi-perf Super Sport SS396 versjon lansert. I 1969 gjorde man kun små endringer, men ekstrautstyrslista innehold bland annet elektriske vindusheiser og dørlåser. I 1970 kom det mer markante, firkantede karosseriet, med nye lykter, grill og støtfangere. I 1971 måtte motorkompresjonen senkes, pga utslippsbestemmelser. Dermed ble både effekt og performance «attitude n» redusert. Lite ble forandret i 1972..mens bilen ble redesignet i 1973: Fjerde generasjon: Bilen, som fortsatt matchet Chevellen og hadde stasjonsvognens lengde/akselavstand, ble den største (les også: tyngste) El Camino-generasjonen. Veksten ble høyere, bla pga hydrauliske frontfangere. Bredere for- og bakaksel (som endret sporvidden) gjorde også sitt, til en større og tyngre bil. Sammen med tykkere, delvis doble, metallplater i karosseriet, og forbedret glasskvalitet i rutene, - og større bensintank. Bench n ble kastet ut og erstattet med hi-back bucket sportsseter. Det var grovt inndelt to typer El Camino i fjerde generasjon, en med Chevelle Malibu Classic eksteriør, og en med Chevelle Malibu (Standard) eksteriør og øvrig finish. Kjøreegenskapene, bla i form av fjæring, ble noe forbedret, sammenlignet med de tidligere generasjonene, og skivebremser foran ble nå standard. I fjerde generasjon var også SS-utgaven en valgmulighet (option), med bla sort grill, SS-emblemer, sportsspeil, rallyhjul mv.
Nye grillvarianter kom også i både 1974 og 1975. I 1975 ble også kjøreegenskapene bedre og bilen opplevdes stillere under kjøring, pga oppgraderinger i forstillingen og pga at radial-ply dekk ble standard. Intervall-vindusviskere og cruise control var også blant nyhetene i fjerde generasjon, sammen med HEI fordeler/tenningsanlegg. Det ble relativt få endringer i 1976 og 1977, men firkantede frontlykter kom, og i 1977 var El Camino Classic igjen toppmodell, og SS fortsatt en option. Femte generasjon: I siste generasjon, fra 1978 til 1987 ble El Camino n produsert i fire forskjellige utgaver: El Camino, Royal Knight, Conquista og Super Sport, - og den delte chassis med Malibu n. Nye lykter og delt grill, etter hvert vertikal grill, var blant de relativt få nyhetene, utseendemessig. SS-utgaven fra 1984-87 ble tilbudt med konkurrenten Monte Carlo SS s front og LS69 motorpakke (190hk 305 cid V8). I 1985 ble produksjonen av El Camino flyttet til Mexico, og 4.3L V6 motoren forble standard ut 1987. I dag ser man innimellom El Camino er som show biler i muscle car sammenhenger, eller som originalrestaurerte perler. Eventuelt som «hot rods» med uoriginale hjul og custom lakk. En kan til og med finne noen eksemplarer i racing sammenheng og en og annen i daglig bruk! Det er utgavene fra sent 60-tall som er mest populære (les: som står høyest i pris) og som inspirerer til flest replicas (Hot Wheels, Matchbox, Johnny Lightning). TV-showet Monster Garage konvertete en gang en El Camino til en Figure-8 racer; Hell-Camino! Rumor says..ryktet sier at GM vurderer comeback for El Camino en Den som lever får se! I USA er El Camino en klassifisert som en «coupe utility», mens vi i Norge regner den som en pick-up. I vognkortsammenheng er den å regne som en truck i USA og som en personbil her hjemme i Norge. De første El Camino ene, som ble lagd i 1959-60, var et svar, eller en respons, på rivalen Ford sin Ranchero, som ble lansert to år før El Camino n. Som nevnt over: I 1964-77 ble El Camino n bygd på Chevelle ns plattform, mens den i 1978-87 tilsvarende ble basert på Malibu. GMC s tilsvarende produkt heter Sprint, og ble introdusert i 1971, omdøpt til Caballero i 1978. Navnet El Camino er utledet av det spanske ordet for veien eller stien. Litteratur mv fra 60-tallet, viser at El Camino n ble sett på som lengre, lavere, dristigere og mer moderne, enn den mer konservative Ranchero n. Allerede det første året ble det solgt over 22.000 stk El Caminoer. I 1966 var tallet over 35.000 stk El Caminoer! Og i 1972 over 57.000 stk! I 1973 var salgstallet nesten 65.000 stk (topp-året) mens det i 1979 var sunket til ca 58.000 stk.
Et salgsmessig minus helt fra starten av, var «baby-boomen» Amerika opplevde, som gjorde at folk trengte personbiler og stasjonsvogner, les: biler med mange passasjerseter, heller enn en 2-/3-seters pick-up. Back in Black eller Black Beauty: Artikkelforfatterens personlige favoritt kommer fra tredje generasjon, 1969! En klassisk 1969 Chevrolet El Camino med Jaguar kjøreegenskaper og SBC EFI motor! Med jaguar XJ12 for- og bakaksel, TH200R4 4-trinns automat gearkasse, 383 cid (stroket 350 cid) EFI SBC motor. Historikk: Etter lang tids leting på internet, fant eier i 2004 en sliten, solbleket, rød 69 El Camino, som han byttet til seg mot to gamle Mercedes drosjebiler! El Camino ens motor var utslitt, men bilen var relativt rustfri, takket være at den hadde bodd og arbeidet i solrike California! For å kunne få ta i bruk den etterlengtede bilen, snekret eier sammen en 360 hk s SBC 350 cid EFI motor, med Holley Commander fuel injection system. Etter hvert meldte behovet for restaurering seg, tross årlig antirustbehandling. Helårs bruk av bilen, som også fikk ettermontert diff-brems, for å komme frem til fjells vinterstid, har mye av skylden for rusten. I stedet for «bare» å bytte et par skjermer og kanaler, bestemte eier seg for fullstendig demontering av bilen, og for et grundig oppussingsprosjekt, som skulle vise seg å ta 6 år. Den utholdene bileieren «tok n helt ut», på en begrenset fritid Det ble slipt, kappet, banket, sveiset, loddet, rettet, grunnet, lakkert.og lydisolert, antirustbehandlet, steinsprutbeskyttet..og videre: Nytt elektrisk anlegg, nytt hjemmelaget eksosanlegg, modifisert Jaguar for- og bakstilling/hjuloppheng, nye tepper og interiør, Corvette sportsseter (som erstatning for sofa n) og en grundig lakkjobb. Den «nye» El Camino n, som har fått navnet Back In Black, fremstår som en brukervennlig, lav, sterk sportsbil, - som også gjør nytte som pick-up, når skiutstyr eller sykkel skal være med!