VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN DU KAN TILEGNE DEG EN "HELHETLIG" KOMPETANSE... 22 TRE VIKTIGE HOVEDKRAV TIL KOMPETANSEN DU SKAL TILEGNE DEG...23 OG IKKE NOK MED DET... 24 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER MED STOR VALGFRIHET...24 VIKTIG Å KUNNE VELGE I ARBEIDET... 25 VITE HVA DU IKKE VET - OG KUNNE FINNE DET...26 VIS DET DU KAN! = "DOKUMENTER KOMPETANSEN DIN!"...26 DIN MULIGHET VED EKSAMEN... 26 HVA DU MÅ GJØRE...27 VEILEDERENS/LÆRERENS/SENSORENS ANSVAR...28...28
Innledning Målgruppe Denne veiledningen er beregnet på deg som er elev eller lærling i videregående opplæring privatist til eksamen innenfor videregående opplæring kandidat til fag- og svenneprøver privatist til fag- og svenneprøver ( 20-kandidater) Hensikten med veiledningen Vi håper at veiledningen skal være til hjelp for å løse den typen oppgaver som brukes i videregående opplæring. For å løse slike oppgaver, i opplæringen generelt og til eksamen, skal du bruke den kompetansen du har bygd opp gjennom opplæringen. Veiledningen skal bidra til at du som elev, lærling eller privatist, og sammen med lærere, sensorer og fag-/svenneprøvenemnd, skal få en felles forståelse av hva som vektlegges i vurdering av det muntlige, skriftlige og/eller praktiske arbeidet ditt. Helhetlig kompetanse Helhetlig kompetanse er blitt et sentralt begrep i all opplæring og derfor er det viktig at du forstår hva det betyr. Nedenfor beskriver vi hvilke dokumenter som sier noe om helhetlig kompetanse i videregående opplæring og hvordan vi i eksamenssekretariatet forstår det. Opplæringsloven sier at "videregående opplæring skal ta sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevene og lærlingene i den personlige utviklingen deres". Læreplanverket 1 beskriver målene for opplæringen. Utvikling av kompetanse er målet for all opplæring. Når kompetansen din skal vurderes, er det den helhetlige kompetansen din, i forhold til opplæringens mål, som skal vurderes. Dette beskrives blant annet i kapittel tre om vurdering i de fagspesifikke læreplanene. Den generelle delen av læreplanverket og de felles målene i læreplanene for de enkelte fagene er sentrale i forhold til å beskrive hva denne helhetlige kompetansen din skal inneholde. Eksamenssekretariatet forstår "helhetlig kompetanse" slik at det omfatter din evne til å bruke det du har lært i forskjellige fag (av kunnskaper og ferdigheter) til å løse oppgaver og problemstillinger i arbeidssituasjoner som også er aktuelle i livet utenfor klasserommet. I samfunns- og/eller yrkeslivet trenger du både faglig og sosial kompetanse. Du må kunne velge om hva du skal gjøre og hva du f.eks. trenger av informasjon, materialer og utstyr for å takle en utfordring. Du må også kunne planlegge, gjennomføre og vurdere kvaliteten på 1 Læreplanverket: Læreplanens generelle del og de fagspesifikke læreplanene for de enkelte fagene
arbeidet 2 (muntlig, skriftlig og/eller praktisk) du gjør og reflektere rundt hvilke forhold som virker inn på resultatet. Evnen til å utvikle deg og kvaliteten på arbeidet ditt videre, gjennom å lære av egne erfaringer, er viktig kompetanse. Alle disse komponentene kan være deler av en helhetlig kompetanse. Det du velger og det du gjør har utgangspunkt i de kunnskapene, ferdighetene og holdningene dine, som du har utviklet gjennom opplæringen, privatliv, sosialt liv og eventuelt yrkesliv. Kompetansen du utvikler skal være meningsfull for deg i dag og i forhold til ditt fremtidige liv. Slik kompetanse kan du utvikle gjennom det vi kan kalle "virkelighetsnære" oppgaver eller problemstillinger. Gjennom opplæringen og eventuelt yrkeserfaringen din før eksamen skal du utvikle evnen din til å løse ulike oppgaver aleine og i samarbeid med andre - oppgaver du møter både i videre opplæring, yrkeslivet og samfunnslivet ellers og som skal kunne hjelpe deg i den personlige utviklingen din. Begrepet eksamen brukes i denne veiledningen om alle typer eksamen enten du er lærling, elev eller privatist (til eksamen i skole, som lærling eller 20-kandidat til fag- /svenneprøve). Du skal selv være aktiv for å lære, søke informasjon og lærdom i forskjellige kilder, bevisst gjøre egne valg som er tilpasset interessene og behovene dine og reflektere rundt og vurdere eget og andres arbeid. "Virkelighetsnære" oppgaver Oppgavene vil på noen punkter være forskjellige fra de som var vanlige før reformen. Et viktig krav til dem er at de skal være "virkelighetsnære". Du skal kunne oppleve dem som meningsfulle i den utdanningen du holder på med, i ditt private og sosiale liv og i forhold til ditt seinere yrkes- og samfunnsliv og de skal være relevante. Betegnelsen "virkelighetsnære" oppgaver sier en god del om hva slags kompetanse som ønskes utviklet og prøvd i R 94, nemlig den som også er brukbar utenfor den opplæringssituasjonen du er i. Dette betyr at rent faglig nytte ikke er den eneste verdien av kompetanse. Opplæringen skal samtidig oppleves som meningsfull og motiverende for deg i en større sammenheng, både i forhold til det yrket du utdanner deg til og i det private og sosiale livet ditt. Utvikling av kompetanse som gjør deg bedre i stand til å leve et meningsfullt og rikt liv - og til å bidra til andres utvikling - har også verdi i seg selv i denne sammenhengen. Opplæringsloven sier at du skal utvikle forståelse og ansvar og bli dyktig i forhold til fag, yrke og samfunn. I "virkelighetsnære" og yrkesrelevante oppgaver integreres fagene i tverrfaglige arbeider, slik du kan oppleve en utfordring i yrkes- og samfunnsliv. "Virkelighetsnære" oppgaver gir deg i de fleste fag og yrkesopplæringer, i større eller mindre grad, muligheter til å velge hvordan du vil løse dem, hva arbeidet skal inneholde og dermed hvilken kompetanse du vil vise at du har utviklet gjennom opplæringen. Eksempler på oppgaver som prøver helhetlig kompetanse, i dine egne og/eller beslektede fag, finner du i publikasjoner utgitt av Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus, Eksamenssekretariatet (SUE). Utdanningsetaten i fylket ditt, statens utdanningskontor og den enkelte skole har disse publikasjonene og de styrings- og veiledningsdokumentene vi viser til i denne veiledningen. 2 Arbeidet: muntlig, skriftlig og praktisk arbeid eller besvarelse i forbindelse med opplæring, eksamen eller praksis i bedrift
Ditt ansvar! Så tidlig som mulig må du sørge for å gjøre deg kjent med målene for opplæringen slik de er beskrevet i den generelle delen av læreplanverket og i de felles målene og målene for faget eller fagene i den fagspesifikke læreplanen. Du bør drøfte med deg selv eller andre hva målene betyr for deg i utdanningen din. Felles mål og mål for fagene kan ha forskjellig betydning alt etter hvilken utdanning du holder på med og hvilken erfaring du har. De inneholder rom for tolkninger. Du bør derfor bruke tid på å tolke og analysere planene, alene og sammen med andre, for å finne ut hvilke krav de stiller til deg og til dem som er ansvarlige for opplæringen. Det er viktig at du diskuterer innholdet i læreplanverket med for eksempel lærer, opplæringsansvarlig eller annen fagperson i fagmiljøet ditt, for å sikre felles forståelse for hvordan målene kan tolkes. Hva bør for eksempel en god møbelsnekker eller frisør kunne i forhold til dagens behov i yrkeslivet? Hvilke matematikkunnskaper er viktige i dagens samfunn? Hva innebærer det å være god i fremmedspråk, og hva kan slik kompetanse brukes til? Hva kjennetegner en god barnepleier? Målene, og krav til opplæringen og eksamen, finner du i forskjellige dokumenter som har med opplæringen din å gjøre. Du bør i første omgang skaffe deg læreplanverket (både den generelle delen og læreplanene for de enkelte fagene) "Forskrift om eksamen, fag-/svenneprøve, vurdering, dokumentasjon og klage over karakterer og prøvebedømmelse i videregående opplæring" (F-83-97) "Sentrale retningslinjer for lokalt og sentralt gitt eksamen i Reform 94" (Rundskriv SUE/Vg-95-005) og retningslinjer for den praktiske delen av fag- og svenneprøver i de ulike fagene Disse dokumentene kan være litt tunge å lese, men hvis du vil vite hva som er rettighetene og pliktene dine i forbindelse med opplæring og eksamen, er det en forutsetning at du leser dem. Hvordan du kan tilegne deg en "helhetlig" kompetanse Denne veiledningen tar for seg hvordan du best kan vise hva du kan når du besvarer en oppgave enten den er muntlig, skriftlig og/eller praktisk. Samtidig sier den noe om hva du bør gjøre for å bygge opp den helhetlige kompetansen som skal vurderes gjennom arbeidet ditt. Du lærer av alle oppgavene du løser i løpet av opplæringen og på eksamen. Hensikten med oppgaver du løser i opplæringen, er både at du skal lære, for eksempel gjennom den vurderinga og veiledningen du får, og at lærerne skal få grunnlag for å sette karakterer. Gjennom året arbeider du med oppgaver som hjelper deg et stykke på vei i den faglige og personlige utviklingen din. Du arbeider med andre ord med å bygge opp delkompetanse på ulike nivåer i forhold til det du skal kunne når opplæringen er avsluttet. I slike sammenhenger er det fornuftig for eksempel å øve inn gloser, finpusse på teknikk, innarbeide rutiner eller
hente opplysninger du trenger på Internett. Du bør delta i faglige drøftinger, vurdere faglige arbeider og vurdere hva du selv har lært av arbeidet ditt. Arbeidet ditt kan vise kompetanse på forskjellige nivåer. Eksamenssekretariatet vil forklare dette med å dele kompetansen du viser inn i tre nivåer: Middels nivå Høyt nivå Du analyserer, drøfter og/eller vurderer noe. Du forklarer - og viser at du forstår det du har lært. Du viser at du kan bruke det du har lært på din måte. Du kan gjøre valg og begrunne de valg du gjør Lavt nivå Du gjengir noe andre har sagt/skrevet eller kopierer/reproduserer noe andre har gjort. Hensikten med eksamen er først og fremst å vise og få vurdert det du kan. Til eksamen skal du vise hvilken kompetanse du har tilegnet deg i løpet av opplæringen og/eller yrkeserfaringen. Da skal du hente fram og sette sammen ulike deler av kompetansen din for å bruke det du har lært og dokumentere det i arbeidet gjennom løsning av en "virkelighetsnær" oppgave. Tre viktige hovedkrav til kompetansen du skal tilegne deg Du må kunne planlegge hvilken informasjon du trenger og hvor du kan finne den hva du vil lære og hvordan du vil lære det tidsbruk arbeids- og ansvarsfordeling Du må kunne gjennomføre arbeidet aleine eller i samarbeid med andre ved å: si meningen din, komme med forslag og delta i diskusjoner lytte til og vurdere og akseptere andres meninger følge din egen og eventuelt en felles plan utføre arbeidet og utnytte tida godt Du må også kunne vurdere resultatet av arbeidet ditt og forhold du mener har hatt betydning for resultatet. Du må kunne tenke over hvordan du løste oppgaven og hvorfor du gjorde det akkurat slik. Det vil også være viktig å drøfte og vurdere hva du kunne gjort på en annen måte - og på den måten vise at du kan lære av erfaringene dine.
Ved eksamen vil du, i forskjellig grad, få muligheter til å dokumentere slik kompetanse i arbeidet ditt. Dette varierer med de forskjellige eksamensformene og den enkelte oppgavetekst. og ikke nok med det I lys av den generelle delen av læreplanverket er det viktig at du skal kunne vise kreativitet. Det vil bety at du løser oppgaven på din egen måte - og kanskje finner helt nye løsninger. Det krever både at du har mot, og at du tror på dine egne løsninger når du velger hva arbeidet skal inneholde eller hvordan den skal se ut. Sensorene skal gi deg uttelling for dette, selv om løsningen ikke er perfekt. Derfor kan du bruke fantasien din for å finne gode løsninger når du har mulighet til det, innenfor de utfordringene oppgaven gir. En del oppgaver, spesielt i yrkesfaglige studieretninger, vil også gi deg mulighet til å vise hvordan du tar hensyn til miljøet rundt deg og egen og andres helse i arbeidet ditt (noe som også er felles mål i læreplanene). Når du får disse mulighetene ved eksamen, venter sensor at du utnytter dem. Under opplæringen og i forberedelsesdelen 3 ved eksamen møter du i tillegg krav om at du skal bidra til fellesskapet ved å stille spørsmål, komme med forslag eller kommentere andres forslag, delta i diskusjoner og ta hensyn til og hjelpe andre. Med litt andre ord kan vi si at du skal bidra til fellesskapet på en konstruktiv, reflektert og kritisk måte. Dette kan synliggjøres og verdsettes direkte i opplæringen eller i eksamensarbeidet ved at vurderingskriteriene legger vekt på dette. Eksempler kan være hvordan du lytter til andre, hvordan du bidrar med egne ideer og meninger, hvordan du deltar i diskusjonen og hvordan du vurderer ditt eget og andres arbeid. I forbindelse med en forberedelsesdel til eksamen kan slik kompetanse bare prøves indirekte. Du kan f.eks. bli bedt om å beskrive og vurdere det du gjorde i forberedelsestida før eksamen. Kompetanse som knytter seg til samarbeid og forberedelse, vil da kunne prøves indirekte. Ellers vil slik kompetanse kunne bidra til et bedre eksamensarbeid uten at den prøves direkte ved eksamen. "virkelighetsnære" oppgaver med stor valgfrihet Noen oppgavetekster gir deg stor valgfrihet når det gjelder hva arbeidet skal inneholde. Kanskje får du bare en problemstilling du skal belyse, uten krav til hvordan det skal gjøres, eller en oppgavetekst med få klare krav til arbeidets form eller innhold. Når du skal løse en slik oppgave, får du frihet (innenfor de utfordringer oppgaveteksten gir rom for) til å velge hvordan du vil løse den, hvilken form den skal ha og hva arbeidet skal inneholde. Du kan kanskje velge om du vil vise at du kan litt om alt innenfor faget eller fagene, eller mye innen en fordypning som oppgaveteksten gir rom for. Du bør i alle tilfelle velge å vise at du kan 3 Forberedelsesdel: Fra en halv time til to dager som du kan bruke til å forberede deg til eksamen på. Forberedelsesdelen tar utgangspunkt i et tema, en situasjonsbeskrivelse eller en problemstilling. Du kan ta notater, tegne skisser osv. i forberedelsesdelen, og dette kan du ta med deg til eksamen og bruke som hjelpemidler. Notatene, skissene osv skal ikke vurderes som en del av eksamen.
bruke så mye som mulig av kompetansen din. Å gjengi det du har lest i læreboka er lite verdt alene. Da viser du bare at du husker, men ikke at du forstår og kan bruke kunnskapene og ferdighetene dine. Du skal ikke bare gjengi det du har lest i boka, men vise at du kan bruke det du har lært til å takle en utfordring. Da viser du kunnskap og kompetanse på høyere nivå enn om du bare skriver ned det du husker. Du bør også vite at når du skriver av fra for eksempel lærebøker, eller siterer fra hukommelsen eller andre kilder, vil det bli vurdert positivt om du markerer sitater og referanser tydelig i arbeidet ditt i samsvar med vanlig sitatteknikk. Du vil ellers kunne bli mistenkt for å utgi det for å være dine egne, selvstendige tanker. Dette er å betrakte som fusk i "virkelighetsnære" oppgaver! Du må gjerne sitere andre dersom du oppgir kilde, men ikke utgi det andre har produsert som ditt eget. Dersom det er noe spesielt oppgaven krever at arbeidet skal inneholde ("bestillinger" eller opplysninger om hva besvarelsen skal inneholde), eller det er noe spesielt det skal legges vekt på ved vurderingen (vurderingskriterier), vil dette komme klart fram av oppgaveteksten. Du skal dermed før du besvarer oppgaven - kjenne til eventuelle krav som du må forholde deg til i arbeidet ditt. På de områdene der oppgaven ikke stiller klare krav til arbeidet, eller vurderingskriterier ikke kommer klart til syne i oppgaveteksten, må du være helt trygg på at sensor skal forholde seg til dine valg som grunnlag for vurderingen. Det finnes ikke fasitsvar på åpne oppgaver! Målene i den generelle delen av læreplanverket og i læreplanen for det faget eller de fagene oppgaven er knyttet til, beskriver hvilken kompetanse du kan vise i arbeidet ditt innenfor de mulighetene og begrensningene oppgaveteksten gir. Viktig å kunne velge i arbeidet Oppgavene, også dem du vil få på eksamensdagen, vil gi deg muligheter til å velge. Da må du være nøye med å velge i tråd med det oppgaveteksten krever og de utfordringene den gir. Du kan velge hva og hvordan du vil prioritere i arbeidet, men det er viktig at det du velger, best mulig viser hva du kan innenfor det faget eller de fagene oppgaven eller eksamenen gjelder. Dersom oppgaven er tverrfaglig, er det viktig at du viser at du kan trekke inn det du trenger fra forskjellige fag og fagområder og bruke hele kompetansen din til å løse en utfordring - i den "virkelighetsnære" oppgaven eller problemstillingen. Noen oppgaver vil være svært åpne og overlate til deg å gjøre mange valg, mens andre kan ha flere konkrete "bestillinger" i form av deloppgaver, spørsmål eller krav om at du må ha med bestemte momenter. Når du selv legger inn forutsetninger, er det viktig at du beskriver klart hvilke valg du gjør og de forutsetningene du arbeider ut i fra. Du må begrunne valgene og ta hensyn til dem gjennom hele arbeidet ditt, enten det er muntlig, skriftlig eller praktisk. Det er viktig at du bruker den valgfriheten oppgaven gir deg, slik at du kan løse den med utgangspunkt i det du synes er interessant og viktig, og viktigst av alt slik at du får vist hva du kan. Sensor vet på samme måte som deg hva som kreves, og hva som eventuelt vektlegges spesielt, ved vurdering av eksamensarbeidet ditt.
Vite hva du ikke vet - og kunne finne det I mange tilfeller vil du ha mulighet til å hente informasjon som du vil ha bruk for i en egen forberedelsesdel, planleggingsdel 4 eller under selve løsningen av oppgaven (for eksempel i en arbeidsoppgave, et prosjektarbeid eller en eksamen). Informasjon kan du for eksempel hente fra bøker, en fagperson eller Internett. Opplysninger om kilder bør da dokumenteres i arbeidet. Vis det du kan! = "Dokumenter kompetansen din!" I oppgavene blir du stilt overfor en situasjon, en problemstilling eller et oppdrag knyttet til en "virkelighetsnær" situasjon fra privat-, samfunns- og/eller yrkeslivet. Arbeidet ditt er muligheten din til å vise den kompetansen du har, eller til å dokumentere kompetansen din, som noen ville si. Det er i hovedsak kravene til dokumentasjon som skiller en eksamenssituasjon fra det å løse en oppgave i det virkelige liv. Det viktigste formålet ved eksamen er at du viser og får vurdert den kompetansen du har. Når du løser oppgaver i andre sammenhenger, er det først og fremst evnen til å planlegge og gjennomføre et arbeid som teller. I vår tid, der "kvalitetssikring" og "kvalitetsutvikling" er blitt moteord, forlanges det i arbeidslivet at du kan vurdere kvaliteten på arbeidet ditt og arbeide med å finne stadig bedre løsninger. Det er sjelden noen er opptatt av hvordan du dokumenterer hva du har gjort og hvordan du har tenkt underveis. Du viser kompetansen din gjennom kvaliteten på det ferdige produktet. Derimot er det vanlig å dokumentere hvordan du har planlagt å gjennomføre et arbeid. Din mulighet ved eksamen Til eksamen er det derimot avgjørende nettopp å dokumentere så mye som mulig av den helhetlige kompetansen din. Det er viktig at du i arbeidet eller løsningen din kan vise eller dokumentere tankene dine i ord og/eller ved hjelp av tall, bilder, tegninger eller gjenstander overfor den eller dem som skal vurdere ideene, forslagene, valgene, arbeidsprosessen og resultatet av arbeidet ditt. Dette vil for eksempel innebære at hvis du i praksis ville ha foretatt en beregning, bør du sette opp denne beregningen i dokumentasjonen/besvarelsen din, selv om dette ikke er uttrykkelig nevnt. For at den som skal vurdere arbeidet, bedre skal kunne se for seg løsningene du beskriver, kan du for eksempel bruke skisser til å vise hva du mener. Hvis du i praksis ville tegnet noe, satt opp en tabell eller laget en modell, bør du gjøre det og dokumentere prosessen i arbeidet ditt. Uansett om eksamensformen er muntlig, skriftlig og/eller praktisk, bør du velge framgangsmåter som bidrar til at du får fram budskapet ditt på en klar og tydelig måte. Det er ditt ansvar å dokumentere kompetansen din best mulig innenfor de utfordringene som oppgaven gir rom for. Derfor er det ikke noe poeng å finne minimumsløsninger, men heller å finne de mulighetene oppgaven gir deg til å vise best mulig det du kan ut fra "bestillingene" i oppgaveteksten. Oppgaver du vil møte i hverdagen utenfor skolen, enten det gjelder yrkeslivet, privatlivet eller samfunnet for øvrig, krever at du greier å sette sammen det du kan 4 Planleggingsdel: Tid, etter at eksamensoppgaven er delt ut, til å planlegge din egen gjennomføring av eksamen. Arbeidet du gjør i planleggingsdelen vurderes som en del av eksamen.
av teori og praksis innenfor ulike kompetanseområder. Det har derfor ingen hensikt bare å ramse opp teori du har pugget. Dette gjelder like mye i en eksamenssituasjon. Hva du må gjøre - tolke oppgaven, med andre ord finne ut - hva den faktisk ber deg om å gjøre - hvor stor frihet du har til å velge innfallsvinkel, hvilke egne forutsetninger du vil legge inn, hvordan du vil tolke oppdrag/problemstillinger, hvilken arbeidsmåte/framgangsmåte du vil bruke og hva du vil ta med i selve arbeidet. - beskrive (i tillegg til det reint faglige innholdet i arbeidet ditt) - hvilken innfallsvinkel du velger - forutsetningene du tar - hvordan du tolker oppdraget og problemstillingen(ene) - arbeidsmåte/framgangsmåte - hva du vil ta med i selve arbeidet - begrunne valgene du gjør Disse punktene gjelder alle deler av arbeidet ditt planleggingsdel, gjennomføring og vurdering. Du vil i forskjellig grad kunne vise at du både kan planlegge, gjennomføre og vurdere et (praktisk, muntlig og/eller skriftlig) arbeid alt etter hva oppgaven går ut på.
Veilederens/lærerens/sensorens ansvar De samme dokumentene vi på side seks anbefalte at du satte deg inn i, danner utgangspunktet for dem som skal lage oppgaver og vurdere arbeider. Fordi disse dokumentene er felles, har både lærere og elever, opplæringsansvarlige og lærlinger, privatister og kollegaer ansvar for å diskutere det som står i dem. Målet er å utvikle en felles forståelse for det de inneholder. Til denne typen oppgaver finnes det som sagt ikke noe "fasit-svar". Vi kan på en måte si at det er satt opp en ny "kontrakt" mellom deg som eksaminand 5 og sensorene eller prøvenemndsmedlemmene. Tidligere var det ofte slik at eksaminandene måtte finne fram til akkurat den eller de bestemte løsningene (fasiten) som oppgavelagerne hadde tenkt seg - og som sensorene også forholdt seg til. De som nå skal vurdere arbeidet ditt, må analysere oppgaven med tanke på vurderingskriterier, krav til arbeidet og hvilken frihet oppgaven gir deg til å legge inn egne forutsetninger. Ved vurdering av det enkelte arbeidet skal tolkningene og presiseringene dine, de forutsetningene du har beskrevet og de valgene du har gjort ligge til grunn. Du skal kunne føle deg trygg på at sensorene legger et faglig skjønn til grunn for vurderingen og ikke egne, personlige oppfatninger av hvordan de ville løst den samme oppgaven. Ved vurdering av eksamensarbeidet er sensorene også pålagt å vise en positiv vurderingsholdning. De skal først og fremst vurdere den kompetansen du greier å vise i arbeidet ditt, og ikke ut fra en eller annen fasitløsning, lete etter feil og mangler som de trekker for. De forholder seg til den samme oppgaveteksten, med beskrivelse av eventuelle krav til arbeidet, som du arbeider ut i fra. I opplæringen og de prøvesituasjonene der det er en direkte kommunikasjon mellom de som besvarer og de(n) som vurderer, er det viktig at lærer/veileder/sensor veileder og stiller spørsmål på en slik måte at du får anledning til å besvare oppgaven ut fra dine egne forutsetninger og valg. Klagerett ved eksamen Alle som går opp til eksamen og fag- og svenneprøver, skal få informasjon om klagerett fra den som arrangerer eksamenen/prøven. Det vil si at du skal få vite hvordan, hvor og på hva du kan klage. Dersom du mener eksamen ikke har vært gjennomført i tråd med de sentrale retningslinjene for eksamen og fag- og svenneprøver, kan du klage på formelt grunnlag. Dette gjelder både muntlige, skriftlige og praktiske eksamener. Dersom du er uenig i vurderingen av den skriftlige og/eller praktiske arbeidet ditt, er klagen din en klage på faglig grunnlag. Alle klager som gjelder eksamen skal leveres til skolen din, eller til yrkesopplæringsnemnda i fylket ditt dersom de gjelder fag- og svenneprøver. Du vil kunne få hjelp med klagen din der du skal levere den. 5 eksaminand: alle som tar eksamen, elever, lærlinger, privatister (i videregående opplæring og til fagog svenneprøver, og kandidater til fag- og svenneprøver)