P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. onsdag 8. juni kl. 12:00. (Møte nr )

P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg onsdag 8. juni kl. 12:00 (Møte nr. 4 2005) Møtet ble satt kl. 12:00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Anne Moursund Skyberg (for Steinar Hauge), Harald Mork, Knut Sjøvold og Bjarne Undheim Per Gunnar Skorge, Tor Erik Jørgensen, Håvard Mjelde, Randi Evju Schweigaard, Hilde-Kari Skarstein, Hilde Gunnufsen, Christian Grønsleth, Sveinar Skjevdal, og Anne Bakke Steinar Hauge Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Vedtak: Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedtak: Protokollen fra møtet i Arbeidsutvalget 29. april 2005 godkjennes med følgende endring: I sak nr. 10 erstattes 4. avsnitt på side 16 med følgende: På kjøtt- og fjørfekjøttsektoren vil saker som vedkommer mottaksplikten fra primærprodusentene utelukkende være et forhold mellom produsenten og C:\Documents and Settings\hildh\Lokale innstillinger\temporary Internet Files\OLK235\2005-06-08au.doc

markedsregulator. Når det gjelder melk, har også de uavhengige aktørene en rolle i forhold til mottaksplikten fra primærprodusentene, jf. 19 i forskrift om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter, FOR 1996-11-28 nr 1478, hvor det heter: Dersom et uavhengig meieriselskap med egne leverandører har behov for at markedsregulator mottar rå melk fra vedkommendes leverandører, må innmelding skje senest 8 dager før oppsamling skal foretas, og oppsamlingen må skje i minimum en periode på 4 uker. Innmelding av volum og periode skal skje samlet fra det uavhengige meieriselskapet direkte til markedsregulator. I kjøtt-/fjørfekjøttsektoren må de uavhengige aktørene i en overskuddssituasjon håndtere overskuddet selv. Derfor er det spesielt viktig for dem å få oversikt over hvordan markedssituasjonen kan komme til å se ut i fremtiden. I melkesektoren oppstår ikke et slikt informasjonsbehov, fordi et uavhengig meieriselskap med egne leverandører ved overskudd av melk fra sine leverandører kan melde dette inn til markedsregulator. 2

3 Innhold: 3. Markedsregulering fjørfe - Omsetningsavgift på egg 2. halvår 2005... 4 4. Markedsregulering fjørfesektoren Satser for markedsregulerende tiltak i 1. halvår 2005... 6 5. Markedsregulering kjøtt krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Vadsø... 9 6. Markedsregulering kjøtt krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Alta... 11 7. Fagsenteret for kjøtt Tilleggsbevilgning budsjett 2005 som følge av flytting... 14 8. Markedsregulering i kjøttsektoren satser for markedsregulering 2005... 16 9. Markedsregulering melk Satser reguleringslagring 1. halvår 2005... 19 10. Markedsregulering melk Omsetningsavgift 2. halvår 2005... 21 11. Markedsregulering melk Reguleringstransport, sats 1. halvår 2005... 23 12. Markedsregulering melk Satser for prisnedskrivning ved salg til spesialmarkeder 1. og 2. halvår 2005... 24 13. Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om billigsalgsaksjoner for epler 2005... 25 14. Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om tilskudd til reguleringslagring av epler 2005... 27 15. Avsetningstiltak hagebruk forskrift om tilskudd ved fabrikklevering av epler 2005... 28 16. Markedsregulering korn - Opplysningsarbeid brødvarer. Etablering av merkeordning for grovt brød... 30 17. Fastsettelse av maksimalsats for omsetningsavgift på norskprodusert korn 2005/2006... 32 18. Markedsregulering kjøtt Omsetningsavgifter for gris, storfe og sau/lam 2. halvår 2005... 35

4 3. Markedsregulering fjørfe - Omsetningsavgift på egg 2. halvår 2005 Prior Norge har i brev av 18.04.2005 fremmet forslag til endret sats for omsetningsavgift på egg fra 01.07.2005. Prior Norge foreslår at satsen for omsetningsavgift på egg økes fra kr 0,80 til kr 1,15 pr. kg. Tabellen nedenfor viser utvikling i omsetningsavgiften i perioden 1996 2004, samt Prior Norge sitt forslag til sats for omsetningsavgift fra 01.07.2005 (øre pr. kg): År Egg Kylling Kalkun 1996 120 20 20 1997 70 20 20 1998 60 40 20 1999 80 60 40 2000 60 60 40 1.h. 2001 90 60 40 2.h. 2001 90 80 40 2002 80 80 40 2003 60 60 40 2004 70 60 40 1.h. 2005 80 45 30 2.h. 2005 115 45 30 Markedssituasjon og aktuelle markedsregulerende tiltak Egg Prognoseutvalget for egg og fjørfe prognoserte i oktober 2004 en overdekning av norskproduserte egg på ca. 2 800 tonn i 2005. Med dette som utgangspunkt ble omsetningsavgiften for 2005 satt til 80 øre pr. kg. Det ekstraordinære store overskuddet av egg i 2004 påvirket egglageret ved årsskiftet. Arbeidsutvalget vedtok 08.02.2005 kompensasjon til egg som ble benyttet til fôr, grunnet et stort overliggende kvantum ved årsskiftet. Dette ekstraordinære tiltaket ble avgrenset til å gjelde 713 tonn, og tilskuddsbeløpet ble avgrenset til 9,6 mill. Da tiltaket ble vedtatt var det samtidig varslet at dette ville måtte bety en økt omsetningsavgift fra 01.07.2005. Prognoseutvalget for egg og fjørfekjøtt justerte i mars prognosen for 2005. Prognosen for overdekning av norskproduserte egg ble redusert til 1 200 tonn. I årets åtte første måneder er det imidlertid beregnet et overskudd på 2 100 tonn. Utfordringen kan bli å håndtere et overskudd første del av året og et underskudd i de siste månedene. I revidert budsjett for bruk av omsetningsavgift for 2005 er opprinnelig budsjett økt med 8,9 mill. kroner til kompensasjon for egg som benyttes til fôr i tillegg til en økning på 1 mill. kroner til førtidsslakting. Eksport og ordningen for utsatt innsettidspunkt er antatt å ha samme omfang som opprinnelig budsjettert.

5 Importkvoten til lav toll på 1 295 tonn (WTO) og den tollfrie kvoten på 290 tonn (EU) benyttes i følge Prior Norge i begrenset grad i overskuddssituasjoner, men noe egg importeres for å dekke etterspørselen ved jul og påske. Fondsutviklingen for egg Regnskap og revidert budsjett for omsetningsavgift på egg Regnskap 2002 2003 2004 Revidert budsjett 2005 FOND 1.1. 19 100 24 800 33 100 21 300 Omsetningsavgift 39 900 33 500 36 600 53 700 Renteinngang fondet 1 300 1 100 400 300 Sum inntekter 41 200 34 600 37 000 54 000 Administrasjon Prior Eget vedtak 4 500 4 600 4 700 4 900 Markedsregulering 12 800 9 100 29 700 39 500 Faglig tiltak/opplysning Eget vedtak 15 200 10 300 12 200 16 200 Sekretariatet (adm) Eget vedtak 2 900 2 300 2 200 2 200 Sum utgifter 35 400 26 300 48 800 62 800 Fondsendring 5 800 8 300-11 800-8 800 FOND 31.12 24 900 33 100 21 300 12 500 Tall i hele tusen Prior Norge sitt forslag til revidert budsjett for 2005 er basert på prognoseutvalgets prognoser for tilførsler og etterspørsel, og på en omsetningsavgift på kr 0,80 og kr 1,15 pr. kg i henholdsvis 1. og 2. halvår. Fondet for egg har vært på et forholdsvis høyt nivå de senere årene. Med en økning i markedsreguleringskostnadene på ca.10 mill. kroner i forhold til tidligere budsjett, er kostnadene i revidert budsjett økt tilsvarende. Avgiftsøkningen på kr 0,35 pr. kg i 2. halvår er beregnet å utgjøre 9,6 mill. kroner. Fondet ved utgangen av 2005 er antatt å være 12,5 mill. kroner. Dette er 5 mill. kroner lavere enn opprinnelig budsjett. Fondsreserven pr. 01.01.2004 ble 2,4 mill. kroner lavere enn antatt da omsetningsavgiften for 2005 ble fastsatt. Den reduserte fondsreserven i tillegg til lavere avgiftsinngang i 1. halvår grunnet lavere eggvolum enn forventet, er bakgrunnen for at fondsreserven i det reviderte budsjettet er lavere enn i opprinnelig budsjett. Etter Priors vurdering vil fondet for egg fortsatt ha et rimelig nivå. Det har vært en alminnelig enighet om at fondet for egg burde kunne dekke ca. seks måneders normalt forbruk. Med de relativt høye kostnadene som er lagt inn i budsjettet i tillegg til den usikkerheten som er knyttet til kostnadene, vurderer Statens landbruksforvaltning fondet til å ha et akseptabelt nivå ved utgangen av 2005. Med bakgrunn i behovet for midler til å dekke kostnadene ved det ekstraordinære tiltaket og antatt nivå på fondet ved utgangen av året, mener Statens landbruksforvaltning at kr 1,15 pr. kg er riktig nivå på omsetningsavgiften for 2. halvår 2005. Dette er også i tråd med markedsregulators forslag.

6 Med hjemmel i 5 i omsetningsloven 10.07.1936 nr. 06 gjøres følgende Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Omsetningsrådet foreslår for Landbruks- og matdepartementet at omsetningsavgiften for egg fra 01.07.2005 fastsettes til kr 1,15 pr. kg. 4. Markedsregulering fjørfesektoren Satser for markedsregulerende tiltak i 1. halvår 2005 Prior Norge foreslår i brev av 19.04.2005 satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren i 1. halvår 2005. Generelle forutsetninger bak beregningen av nye satser I forbindelse med fastsettelsen av satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren for 1. halvår 2005 er det ingen prinsipielle endringer i forhold til de foregående periodene. Statens landbruksforvaltning har gått gjennom og vurdert satsene, og legger Prior Norges forslag til satser til grunn. Prisgrunnlag Prisgrunnlaget for egg i markedsreguleringen er knyttet til definisjonen av representantvaren i jordbruksavtalen. Prior Norges engrosnoteringer utgjør noteringsgrunnlaget for vurdering av målprisoppnåelse. Prisgrunnlaget for kylling i markedsreguleringen er knyttet til frossen kylling og sammensetning av reguleringslageret. Prisnivået som satsene beregnes ut fra, er gjennomsnittlig pris på de aktuelle varegruppene (vektgrupper) på lager for den perioden satsen skal gjelde. Prior Norge legger til grunn at reguleringslageret har tilnærmet samme fordeling som mottaket av kylling. På den bakgrunn benyttes markedsregulators mottaksstatistikk for å beregne en antatt gjennomsnittspris på kylling. Rentenivå Statens landbruksforvaltning har beregnet renten for kapitalbinding i markedsreguleringen til å være 2,6 % i 1. halvår 2005. Rentenivået er redusert med 0,1 % i forhold til 2. halvår 2004. Renten i markedsreguleringen blir fastsatt på basis av en sammenveiing av de rentenivåene som er og har vært aktuelle i perioden, og ut fra registrert og anslått kapitalbehov, som er nødvendig for å dekke verdien av reguleringslageret. Lagringskostnader Satsen for lagring av fjørfekjøtt har siden 1992 vært knyttet til lagringskostnadene ved Bunes-lageret hvor Prior Norge også er medeier. Begrunnelsen var at lagerkostnaden ved Bunes kunne dokumenteres. I tillegg ble Bunes betraktet som det mest rasjonelle og kostnadseffektive lageret. Lagringskostnadene som skal kompenseres består av lagerleie og håndteringskostnader. I perioder er det behov for å benytte eksterne lagre som har høyere lagerleie. Ved fastsettelse av sats for lagring har det tidligere blitt tatt hensyn til den høyere kostnaden ved eksterne lagre.

7 Kjøle- og fryselagring ( 5) Faste satser for lagring skal også gi dekning for renter, forsikring og svinn inklusive håndtering. Statens landbruksforvaltnings forslag til satser er i tråd med Prior Norges forslag til satser ved kjøle- og fryselagring. Lagerkostnader for fjørfekjøtt Reguleringslageret av kylling har i løpet av de fem første månedene blitt redusert fra 1 400 tonn til 800 tonn. Prior oppgir andel reguleringslagret kylling på eksternt lager til å være 69 %. Andelen er økt i forhold til forrige satsfastsettelse, og er på omtrent samme nivå som 1. halvår 2004. Kostnadene ved det eksterne lageret hensyntas i Statens landbruksforvaltnings forslag til sats. Lagerkostnader ved Bunes fryselager A/L er i følge Prior Norge økt fra 16,3 øre pr. kg til 17,7 øre pr. kg. Til sammenligning var lagerleien 18,40 øre pr. kg i 1. halvår 2004. Kostnadene pr. kg knyttet til lagring ved Bunes er avhengig av utnyttelsesgraden, og den lave lagerkostnaden i 2. halvår 2004 skyldtes maksimal utnyttelse av lageret på Bunes. Prior Norge foreslår at lagerkostnaden som inngår i satsen for lagerkompensasjon økes fra 18 øre til 20 øre pr. kg pr. md., og dette er samme nivå som i 2. halvår 2004. Differensen mellom lagerkostnadene ved Bunes og forslaget til sats, utgjøres av en delvis kompensasjon for bruk av eksterne lagre. Lagerkostnader for eggprodukter Satsene for kjøle- og fryselagring av eggprodukter påvirkes av aktuell rente og prisgrunnlag. I beregning av satsen for heleggmasse og heleggpulver benyttes samme prisgrunnlag som for 2. halvår 2004, og satsen er foreslått redusert med 0,2 øre for begge produkter. Når det gjelder eggehvite er prisgrunnlaget økt og satsen foreslåes økt med 0,6 øre. Billiglevering av frosset fjørfekjøtt ( 8 ) Billiglevering av fjørfekjøtt fra reguleringslager ble sist gjennomført i 1997. Dette medførte bl.a. en rettslig vurdering av de konkurransemessige sider av tiltaket. Eksportlevering av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt ( 10) Av forskriftens 10 framgår det at det i tillegg til eksporttapet skal gis en fast sats pr. kg til dekning av kapitalbinding, svinn og risiko. Som følge av renteendringen, endres denne satsen fra 2,25 til 2,17 promille. Administrasjonskostnader ( 17) Budsjettet for Prior Norges sin godtgjørelse til administrasjon av markedsreguleringen for 2005 har blitt behandlet som egen sak.

8 Oversikt over utvikling av satsene for markedsregulering 2002 2005: (Satsene oppgis i øre pr. kg) 2002 2003 2004 2005 1. h. år 2. h. år 1. h. år 2. h. år 1. h. år 2. h. år 1.h. år Kj. lagring egg 9,9 10,1 9,9 9,3 8,8 8,7 8,7 Kj. lagring 13.9 14,4 13,6 8,8 7,2 6,6 6,4 heleggpulver Fr. lagring eggehvite 21,6 22,3 21,5 18,0 16,8 16,4 17,0 Fr. lagring 26,6 27,8 26,6 21,1 19,0 18,7 18,5 heleggmasse Fr. lagring kylling 31,9 33,3 33,7 28,8 26,2 23,5 25,4 Billiglev. kylling 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 Rente 7,4 7,7 7,0 4,1 3,0 2,7 2,6 I satsen for fryselagring av kylling på 25,4 øre inngår lagerleie på 20 øre, renter av lagerverdien for en måned på 5,05 øre og forsikring på 0,4 øre. Med hjemmel i forskrift om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt 30.11.1993 nr. 1440 5, 8, 10 og 16 gjøres følgende Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det fastsettes følgende faste satser for markedsregulering i fjørfesektoren for 1. halvår 2005. Paragraf i retningslinjene Reguleringstiltak Satser i øre pr. kg og varegruppe Ny sats Gml. sats 5 Kjølelagring Egg 8,7 8,7 Heleggpulver 6,4 6,6 5 Fryselagring Eggehvite 17,0 16,4 Heleggmasse 18,5 18,7 Kylling 25,4 23,5 8 Billiglevering Kylling 12,0 12,0 I tillegg skal det ved billigleveranser av kylling utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding, svinn og risiko på 1,75 promille av faktisk billigsalgspris. 10 Eksportlevering For eksportleveranser av egg, heleggmasse, heleggpulver, eggehvite og kylling utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding på 2,17 promille beregnet ut fra faktisk eksportverdi.

9 5. Markedsregulering kjøtt krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Vadsø Statens landbruksforvaltning har i brev av 09.09.2002 bl.a. bedt om nærmere informasjon om den pågående prosess med nedleggelse av slakteriet i Vadsø. Norsk Kjøtt (nå Gilde Norsk Kjøtt) har i brev av 18.09.2002 opplyst at driften ved reguleringsanlegget i Vadsø er besluttet avviklet 2. halvår 2003. I brev av 13.03.2003 har Norsk Kjøtt, i tilknytning til behandlingen av spørsmålet om tilbakebetaling av tilskuddsmidler, bedt om særskilt behandling når det gjelder gjenværende tilskuddsmidler fra Omsetningsrådet knyttet til de anlegg som avvikles. Det redegjøres nærmere for bakgrunnen for byggingen av anleggene i Alta og Vadsø, utviklingen i markedet som førte til at de nevnte anlegg ble besluttet nedlagt og at slakterivirksomheten i Finnmark heretter skal lokaliseres til Karasjok. På denne bakgrunn søkes det om tillatelse til å omdisponere tidligere gitte tilskudd til anleggene i Alta og Vadsø til utvidelse av Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Karasjok. Omsetningsrådet avslo denne søknaden 21.10.2003. Saken gjelder etter dette utelukkende spørsmålet om tilbakebetaling av det som anses å gjenstå av tilskudd, dvs. ikke forbrukte tilskudd, som tidligere er bevilget til reguleringsanlegget i Vadsø. I brev mottatt i SLF 03.09.2003 har Gilde Norsk Kjøtt gitt nærmere opplysninger om anlegget i Vadsø. Det fremgår at siste slaktedato var 11.04.2003. Når det gjelder nærmere opplysninger om takst, kostpris og avskrivninger, vises det til brevet. I brev av 16.02.2004 opplyses det at anlegget er solgt og at salgsprisen var kr 1 250 000. Det er tidligere opplyst at verditaksten er på 6 mill. kroner. Omsetningsrådet har i møte den 20.11.1990 bevilget kr 16 500 000 i tilskudd til anlegget. Vurdering Det følger av forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg 1 at hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbakebetalt dersom anlegget tas i bruk til andre formål enn forutsatt ved bevilgningen. I slike tilfeller plikter eieren i henhold til forskriftens 1, annet ledd, omgående å sende melding til Omsetningsrådet med de opplysninger som i henhold til 2 skal tas i betraktning i den enkelte sak. Bakgrunnen for at man har regler om tilbaketaling av tilskudd er hensynet til konkurransenøytralitet. Tilskuddet som utbetales representerer en ren nedskriving av de økte kapitalkostnadene som følge av anleggets markedsreguleringsfunksjon. Dersom anlegget tas i bruk til annet formål før avskrivningsperioden er utløpt, er det derfor rimelig at såkalt ikke forbrukt tilskudd tilbakebetales. I denne saken legges det til grunn at anlegget må anses tatt i bruk til annet formål da slaktingen opphørte, dvs. 11.04.2003, jf. forskriftens 1, annet ledd. Etter dette tidspunkt er ikke anlegget lenger i bruk som reguleringsanlegg. Det følger av forskriftens 4 at Omsetningsrådet skal behandle spørsmålet om tilbakebetaling av tilskudd innen ett år etter

10 at bruksendring har skjedd. Dersom ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr 500 000 er likevel fristen for å kreve tilbakebetaling av tilskudd 3 år. Fristen for å fremme krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegget i Vadsø blir etter dette 11.04.2006 såfremt ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr 500 000. Blant de forhold som skal tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak er avskrivningstiden for anlegget og utstyret ved anlegget som det er bevilget tilskudd til. Det er i praksis lagt til grunn at avskrivningsperioden for bygningsmassen skal settes til 30 år og for utstyr ved anlegget til 10 år. Det er i praksis videre lagt til grunn at avregningsperioden løper fra den dato anlegget ble tatt i bruk, eventuelt dato for innsendt sluttoppgave og fram til salgstidspunktet, eventuelt den dato da markedsregulatorfunksjonen opphørte. Sluttoppgaven for bygging av anlegget ble sendt Omsetningsrådet i brev datert 21.03.1993. Avskrivningsperioden skal i henhold til praksis regnes i hele år. Avskrivingsperioden for tilskuddet starter derfor 01.01.1993 og løper fram til anlegget ble tatt i bruk til annet formål, dvs. 11.04.2003. Ut fra dette gjenstår 20 års avskrivningstid for bygningsmassen. Utbetalt tilskudd på kr 16 500 000 kan, basert på sluttregnskapet, fordeles med 70 % på bygningsmassen og 30 % på maskiner og utstyr. Tilskuddsandelen for maskiner og utstyr blir da kr 4 950 000 som i sin helhet anses nedskrevet. Resterende beløp på kr 11 550 000 tilsvarer tilskuddsandelen for bygningsmassen. Ikke forbrukt tilskudd blir da 20/30 av kr 11 550 000: kr 7 700 000. 2 nr. 1 13 i forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg regner opp ulike forhold som kan tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak. I samsvar med 2 nr. 3 er det tatt hensyn til avskrivningstiden. Etter forskriftens 2 nr. 12 skal det videre tas hensyn til Oppnådd pris ved salg eller antatt avhendelsesverdi dersom anlegget er tatt i bruk til andre formål av vedkommende organisasjon for anlegg og utstyr eksklusiv tomt. Det følger av forskriftens 3 nr. 3 at dersom salgsverdien vurderes som lav vil hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd kunne ettergis. I denne saken har det vært vanskelig å selge anlegget til en akseptabel pris. Verditaksten er i brevet av 03.09.2003 oppgitt til kr 6 000 000. Av oversendt takst utført av Norges Takseringsforbund fremgår det at tomteverdien for anlegget i Vadsø er satt til 3 500 000. Anlegget ble solgt for kr 1 250 000. I praksis har vurderingen av om oppnådd pris ved salg gir grunnlag for å redusere tilbakebetalingskravet vært knyttet til forholdet mellom framskrevet kostpris og salgssummen. Dersom salgssummen utgjør mindre enn 10 % av framskrevet kostpris, har dette i praksis gitt grunnlag for å redusere tilbakebetalingskravet. I denne saken er framskrevet kostpris beregnet til kr 26 500 000. Salgssummen er på kr 1 250 000. Salgssummen for bygningsmassen anses å utgjøre en vesentlig del av dette og settes skjønnsmessig til kr 1 000 000. Dette innebærer at salgssummen utgjør 3,7 % av framskrevet kostpris. Da anlegget i Vadsø ble bygget, skyldtes dette i vesentlig grad daværende Norsk Kjøtt sin mottaksplikt. Norsk Kjøtt uttalte i forbindelse med søknaden at virksomheten ved anlegget

11 i Vadsø ville bli beskjeden i forhold til utbyggingskostnadene. Det samlede tilskuddet som ble bevilget utgjorde kr 16 500 000. Totale byggekostnader utgjorde kr 20 350 000. Det samlede tilskuddet utgjorde følgelig 81 % av totale byggekostnader. Dette viser at Omsetningsrådet la stor vekt på at anlegget skulle ivareta distriktspolitiske hensyn og markedsreguleringsoppgaver. Anlegget er nå solgt og markedsregulator skal verken ha fordeler eller ulemper av tilskuddet som ble utbetalt i 1993. Fordi salgssummen - i forskriftens forstand - vurderes som lav, gir forskriftens 3 nr. 3 grunnlag for å ettergi hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd. Ikke forbrukt tilskudd utgjør kr 7 700 000. Forskriftens 3 nr 3 gir hjemmel for å vurdere en ettergivelse av hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd. På denne bakgrunn og etter en helhetlig vurdering har Statens landbruksforvaltning kommet til at det ikke fremmes krav om tilbakebetaling av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak gitt til Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Vadsø. Med hjemmel i forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg datert 21.05.1979 1 gjøres følgende Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det gjøres følgende vedtak: Det fremmes ikke krav om tilbakebetaling av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak gitt til Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Vadsø. 6. Markedsregulering kjøtt krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Alta Statens landbruksforvaltning har i brev av 09.09.2002 bl.a. bedt om nærmere informasjon om den pågående prosess med nedleggelse av slakteriet i Alta. Norsk Kjøtt (nå Gilde Norsk Kjøtt) har i brev av 18.09.2002 opplyst at driften ved reguleringsanlegget i Alta er besluttet avviklet 2. halvår 2003. I brev av 13.03.2003 har Norsk Kjøtt, i tilknytning til behandlingen av spørsmålet om tilbakebetaling av tilskuddsmidler, bedt om særskilt behandling når det gjelder gjenværende tilskuddsmidler fra Omsetningsrådet knyttet til de anlegg som avvikles. Det redegjøres nærmere for bakgrunnen for byggingen av anleggene i Alta og Vadsø, utviklingen i markedet som førte til at de nevnte anlegg ble besluttet nedlagt og at slakterivirksomheten i Finnmark heretter skal lokaliseres til Karasjok. På denne bakgrunn søkes det om tillatelse til å omdisponere tidligere gitte tilskudd til anleggene i Alta og Vadsø til utvidelse av Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Karasjok. Omsetningsrådet avslo denne søknaden 21.10.2003.

12 Saken gjelder etter dette utelukkende spørsmålet om tilbakebetaling av det som anses å gjenstå av tilskudd, dvs. ikke forbrukte tilskudd, som tidligere er bevilget til reguleringsanlegget i Alta. I brev mottatt i SLF 03.09.2003 har Norsk Kjøtt gitt nærmere opplysninger om anlegget i Alta. Det fremgår at siste slaktedato var 26.03.2003. Når det gjelder nærmere opplysninger om takst, kostpris og avskrivninger vises det til brevet. I brev av 16.02.2004 opplyses det at anlegget ble solgt 18.12.2003 og at salgsprisen var kr 5 200 000. Det er tidligere opplyst at verditaksten er på kr 13 000 000. Omsetningsrådet har i møter av 29.01.1981 og 24.11.1981 bevilget til sammen kr 17 000 000 i tilskudd til anlegget. Vurdering Det følger av forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg 1 at hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbakebetalt dersom anlegget tas i bruk til andre formål enn forutsatt ved bevilgningen. I slike tilfeller plikter eieren i henhold til forskriftens 1, annet ledd, omgående å sende melding til Omsetningsrådet med de opplysninger som i henhold til 2 skal tas i betraktning i den enkelte sak. Bakgrunnen for at man har regler om tilbaketaling av tilskudd er bl.a. hensynet til konkurransenøytralitet. Tilskuddet som utbetales representerer en ren nedskriving av de økte kapitalkostnadene som følge av anleggets markedsreguleringsfunksjon. Dersom anlegget tas i bruk til annet formål før avskrivningsperioden er utløpt, er det derfor rimelig at såkalt ikke forbrukt tilskudd tilbakebetales. I denne saken legges det til grunn at anlegget må anses tatt i bruk til annet formål da slaktingen opphørte, dvs. 26.03.2003, jf. forskriftens 1, annet ledd. Etter dette tidspunkt er ikke anlegget lenger i bruk som reguleringsanlegg. Det følger av forskriftens 4 at Omsetningsrådet skal behandle spørsmålet om tilbakebetaling av tilskudd innen ett år etter at bruksendring har skjedd. Dersom ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr 500 000 er likevel fristen for å kreve tilbakebetaling av tilskudd 3 år. Fristen for å fremme krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegget i Alta blir etter dette 26.03.2006 såfremt ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr 500 000. Blant de forhold som skal tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak er avskrivningstiden for anlegget og utstyret ved anlegget som det er bevilget tilskudd til. Det er i praksis lagt til grunn at avskrivningsperioden for bygningsmassen skal settes til 30 år og for utstyr ved anlegget til 10 år. Det er i praksis videre lagt til grunn at avregningsperioden løper fra den dato anlegget ble tatt i bruk, eventuelt dato for innsendt sluttoppgave og fram til salgstidspunktet, eventuelt den dato da markedsregulatorfunksjonen opphørte. Sluttoppgaven for bygging av anlegget ble sendt Omsetningsrådet i brev datert 15.04.1983. Avskrivningsperioden skal i henhold til praksis regnes i hele år. Avskrivingsperioden for tilskuddet starter derfor 01.01.1983 og løper fram til anlegget ble tatt i bruk til annet formål, dvs. 26.03.2003. Ut fra dette gjenstår 10 års avskrivningstid for bygningsmassen.

13 Utbetalt tilskudd på kr 17 000 000 kan, basert på sluttregnskapet, fordeles med 70 % på bygningsmassen og 30 % på maskiner og utstyr. Tilskuddsandelen for maskiner og utstyr blir da kr 5 100 000 som i sin helhet anses nedskrevet. Resterende beløp på kr 11 900 000 tilsvarer tilskuddsandelen for bygningsmassen. Ikke forbrukt tilskudd blir da 10/30 av kr 11 900 000: kr 3 966 666. 2 nr 1 13 i forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg regner opp ulike forhold som kan tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak. I samsvar med 2 nr. 3 er det tatt hensyn til avskrivningstiden. Etter forskriftens 2 nr.12 skal det videre tas hensyn til Oppnådd pris ved salg eller antatt avhendelsesverdi dersom anlegget er tatt i bruk til andre formål av vedkommende organisasjon for anlegg og utstyr eksklusive tomt. Det følger av forskriftens 3 nr. 3 at dersom salgsverdien vurderes som lav vil hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd kunne ettergis. I denne saken har det vært vanskelig å selge anlegget til en akseptabel pris. Verditaksten er i brevet av 03.09.2003 oppgitt til kr 13 000 000. Av takst utført av Norges Takseringsforbund fremgår det at tomteverdien for anlegget i Alta er satt til 3 900 000. Anlegget ble solgt for kr 5 200 000 i desember 2003. Statens landbruksforvaltning legger ut fra dette til grunn at salgssummen for bebyggelsen ligger betydelig lavere enn den totale salgssum. I praksis har vurderingen av om oppnådd pris ved salg gir grunnlag for å redusere tilbakebetalingskravet vært knyttet til forholdet mellom framskrevet kostpris og salgssummen. Dersom salgssummen utgjør mindre enn 10 % av framskrevet kostpris har dette i praksis gitt grunnlag for å redusere tilbakebetalingskravet. I denne saken er framskrevet kostpris beregnet til kr 64 500 000. Salgsprisen for bygningsmassen ligger lavere enn 5 200 000 og antas å utgjøre omkring 3 000 000, dvs. ca. 5 % av framskrevet kostpris. Salgssummen karakteriseres i denne sammenheng derfor som lav. Da anlegget i Alta ble bygget skyldtes dette i vesentlig grad daværende Norsk Kjøtt sin mottaksplikt. Norsk Kjøtt uttalte i forbindelse med søknaden at virksomheten ved anlegget i Alta ville bli beskjeden i forhold til utbyggingskostnadene. Det samlede tilskuddet som ble bevilget utgjorde 59 % av totale byggekostnader. Dette viser at Omsetningsrådet la stor vekt på at anlegget skulle ivareta distriktspolitiske hensyn og markedsreguleringsoppgaver. Anlegget er nå solgt og markedsregulator skal verken ha fordeler eller ulemper av tilskuddet som ble utbetalt i 1981. Fordi salgssummen vurderes som lav gir forskriftens 3 nr. 3 grunnlag for å ettergi hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd. Ikke forbrukt tilskudd utgjør kr 3 966 666. Forskriftens 3 nr 3 gir hjemmel for å vurdere en ettergivelse av hele eller deler av ikke forbrukt tilskudd. På denne bakgrunn og etter en helhetlig vurdering har Statens landbruksforvaltning kommet til at det ikke fremmes krav om tilbakebetaling av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak gitt til Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Alta. Med hjemmel i forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg datert 21.05.1979 gjøres følgende

14 Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det gjøres følgende vedtak: Det fremmes ikke krav om tilbakebetaling av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak gitt til Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Alta. 7. Fagsenteret for kjøtt Tilleggsbevilgning budsjett 2005 som følge av flytting Gilde Norsk Kjøtt søker i brev datert 25.04.05 om midler over fondet for omsetningsavgift på kjøtt til flytting av Fagsenteret for kjøtt. Fagsenteret for kjøtt har behov for nye lokaler som følge av salget av Gilde Norsk Kjøtts eiendom på Løren. Flyttekostnadene er estimert til kr 5 mill. Kostnadene søkes dekket ved en tilleggsbevilgning på kr 4 mill. til faglige tiltak kjøtt. Det resterende, kr 1 mill., søkes dekket innenfor ordinært budsjett og belastet postene Diverse og Ekstra FoU med hhv. 600 000 og 400 000 kroner. Styret i Gilde Norsk Kjøtt behandlet saken i møte 20.04.2005. Styret vedtok den estimerte kostnadsrammen på kr 5 mill. og forslaget til finansiering. Fagsenteret har valgt en lokalisering vis a vis administrasjonsbygget til Gilde Norsk Kjøtt. Lokaliseringen har etter Fagsenterets mening flere fordeler. De kan fortsatt nytte fasiliteter som kantine, møterom osv., samt felles administrative tjenester hos Gilde Norsk Kjøtt. Kontoret vil fortsatt være etablert på Løren, som er og fortsatt vil være en viktig møteplass for næringen. Fagsenteret for fjørfe planlegger å flytte inn i etasjen under Fagsenteret for kjøtt, og Opplysningskontoret for kjøtt planlegger å leie nabobygget. Dette er med å styrke fagmiljøet i området ytterligere. Fagsenteret har behov for 40 kontorplasser, hvilke de har fått til på en etasje. Flyttingen er planlagt til september/oktober. Fagsenteret for kjøtt har lagt fram følgende kostnadsoverslag over innredning av de nye lokalene: Innredning av lokaler (romdeling, gulvbelegg, maling etc. 40 kontorplasser) kr 3 500 000 Kostnader knyttet til telefoni og IT kr 800 000 Møbler, kontorutstyr, birom, gardiner, rekvisita, direkte flyttekostnader kr 500 000 Diverse, reserve: kr 200 000 TOTALT* kr 5 000 000 * Kostnad pr. kontorplass kr 125 000. Fagsenteret for kjøtt har estimert kostnadene ved flyttingen til kr 5 mill. I tillegg påløper kostnader til varig oppgradering og klargjøring av lokalene, eksempelvis ventilasjon, sterkstrøm, solskjerming osv. Disse kostnadene er estimert til kr 3,5 mill., og vil i sin helhet bli dekket av utleier. Kostnadene foreslås dekket ved å omdisponere kr 1 mill. innenfor dagens budsjett når det gjelder postene Diverse og Ekstra FoU med hhv. 600 000 og 400 000 kroner. Fagsenteret viser til at de da vil ha minimalt med midler til disposisjon ved situasjoner av helt akutt eller ekstraordinær karakter. De øvrige midlene, kr 4 mill., søkes dekket ved en tilleggsbevilgning over omsetningsavgiften for kjøtt.

15 Fagsenteret for kjøtt har lagt fram følgende kostnadsoverslag, årlige faste kostnader: Leie kontorlokaler 831 kvm. à kr 850,- per kvm kr 706 350 Leie arkiv, lager etc. ca. 200 kvm. à kr 400 pr. kvm. kr 80 000 Fellesutgifter (kr 175 per kvm, bl.a. vaktmester og oppvarming) kr 424 000 Parkering (20 plasser à 750 per md) kr 270 000 TOTALT PER ÅR* kr 1 480 350 * Kostnad pr. kontorplass kr 37 000 De faste kostnadene ved Fagsenteret for kjøtt er estimert til kr 1,48 mill. som er en økning på ca. kr 140 000 i forhold til i dag. Fagsenteret for kjøtt skal fortsatt kjøpe administrative tjenester hos Gilde Norsk Kjøtt som i dag, men med enkelte unntak eks. telefoni. SLFs vurdering Omsetningsrådet vedtok 01.12.04 og 29.04.05 budsjett 2005 for faglige tiltak kjøtt på til sammen kr 54 324 000. Ved budsjettbehandlingen forelå det ikke konkrete planer om flyttingen av Fagsenteret. Fagsenteret har valgt å bli på Løren for lettere å kunne opprettholde kontakten med markedsregulator Gilde Norsk kjøtt, samtidig som Løren er et treffsted for bransjen. SLF ser det som en fordel at dette miljøet opprettholdes, og at det styrkes ytterligere ved at også Fagsenteret for fjørfe etablerer seg der og at Opplysningskontoret for kjøtt velger å bli i området når de skal flytte i 2006. Kostnadene ved flytting av Fagsenteret er estimert til kr 5 mill., ca. kr 125 000 pr. kontorplass. Ut fra antallet ansatte ved Fagsenteret anses dette å være et rimelig anslag sammenlignet med kostnadene ved etablering av Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og Opplysningskontoret for melk som var på omlag kr 2 mill. SLF anser det som positivt at man finner rom innenfor eksisterende budsjett til ta deler av kostnadene ved flyttingen, og har ingen innvendinger til Gilde Norsk Kjøtts søknad om å bruke midler fra postene Diverse og Ekstra FoU. Årlige faste kostnader til drift av det nye kontoret er anslått til kr 1 480 350 pr. år, hvilket er omlag kr 140 000 høyere enn administrasjonsgodtgjørelsen i budsjett for 2005. I faste kostnader inngår husleie på kr 850 pr. kvm., felleskostnader som strøm, vedlikehold osv. samt parkering. I dag er disse kostnadene innbakt i leien som betales til Gilde Norsk Kjøtt. SLF viser til at denne konkrete søknaden gjelder kostnadene knyttet til flyttingen av Fagsenteret høsten 2005. Omsetningsrådet har ved en imøtekommelse av denne søknaden ikke tatt stilling til de enkelte postene knyttet til Fagsenterets driftsbudsjett for 2006. Fagsenteret for kjøtt er juridisk underlagt Gilde Norsk Kjøtt, noe som opprettholdes også etter flyttingen. Tjenester som lønnsutbetaling, regnskap og annen generell administrasjon vil derfor bli utført av Gilde Norsk Kjøtt, og belastet Fagsenterets budsjett. Gilde Norsk Kjøtt søknad om tilleggsbevilgning inkluderer ikke økningen i faste kostnader. De faste kostnadene i 2005 forutsettes derfor dekket innenfor vedtatt budsjett for 2005.

16 En tilleggsbevilgning på kr 4 mill. vil medføre en økning av budsjettet til faglige tiltak på 7 %. Totalt budsjett for faglige tiltak i 2005 blir etter dette kr 58 324 000. Statens landbruksforvaltning anbefaler at søknaden imøtekommes. Med hjemmel i forskrift 25.09.91 om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, 3, gjøres følgende Vedtak: 1. Arbeidsutvalget godkjenner at Fagsenteret for kjøtt kan bruke inntil kr 600 000 over posten Diverse og inntil kr 400 000 over posten Ekstra FoU i forbindelse med etableringen av nye lokaler i Lørenveien 38. 2. Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Det kan brukes inntil kr 4 000 000 over omsetningsavgiften på kjøtt i 2005 i forbindelse med etablering av nye lokaler til Fagsenteret for kjøtt i Lørenveien 38. 8. Markedsregulering i kjøttsektoren Satser for markedsregulering 2005 Norsk Kjøtt Totalmarked foreslår i brev datert 18.04.2005 justering av satsene for markedsregulering av kjøtt for kalenderåret 2005. Satsene for innfrysingsgodtgjørelse og håndteringsgodtgjørelse. Ved fastsettelsen av satsene i markedsreguleringen for 2004 ble det foretatt en vurdering av grunnlaget for satsene for håndteringsgodtgjørelse og innfrysingsgodtgjørelse. De prinsipper som ble lagt til grunn for disse satsene i 2004, er de samme som forslaget til satser for 2005 baseres på. Innfrysingsgodtgjørelsen skal dekke nedlegging i pall, transport inn i innfrysingsrom, innfrysing, og videre transport til fryselager. Markedsregulator foreslår at innfrysingsgodtgjørelsen reduseres med 3,3 øre til 43,9 øre pr. kg. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det beregnes å fryse inn mer gris i 2005 enn i 2004, og dette trekker den gjennomsnittlige kostnaden ved innfrysing ned. Håndteringsgodtgjørelsen skal dekke kostnader ved arbeid og administrasjon av reguleringslagret helt slakt. Dette omfatter registrering og lagertellinger, intern forflytning av varene i lagringsperioden, veiing av pallene ved innlegg og uttak og transport mellom bil og fryseribygning. Grunnlaget for satsen baseres på en tidsstudie for de ulike arbeidsoperasjonene. Økt lagring av gris gir lavere håndteringskostnader da håndteringskostnadene for gris er lavere enn for andre dyreslag. Høyere lønnskostnader motvirker imidlertid denne effekten og håndteringsgodtgjørelsen er foreslått økt med 0,2 øre til 63,8 øre pr. kg. Sats for emballering Emballeringsgodtgjørelsen for helt slakt skal dekke innkjøpskostnader pr. innfrysingsenhet og arbeidskostnader knyttet til emballeringen. Norsk Kjøtt Totalmarked

17 har som ved tidligere søknader gjennomført en beregning basert på tidsstudier, lønnskostnad og priser på emballasjen. Satsen for emballering er foreslått redusert med 5,5 øre til 59,2 øre pr. kg. Reduksjonen skyldes at beregnet innfrysingsbehov vris mot mer gris, og dette trekker den gjennomsnittlige kostnaden ned. Norsk Kjøtt Totalmarked har i søknaden en oppstilling som viser hva markedsreguleringen må utbetale til fryseriene for at kostnadene ved emballering av de forskjellige dyreslagene skal bli dekket. Total kostnad fremkommer ved å summere de anslåtte totalkostnadene ved emballeringen for de ulike dyreslagene. Ved å dividere totalkostnaden med det anslåtte innfrysingsbehovet basert på Prognoseutvalgets prognose for 2005, fremkommer et veid gjennomsnitt av satsen for emballering på 59,2 øre pr. kg. Svinngodtgjørelse Som følge av bedre emballeringsmetoder ble prosentsatsen for svinn justert ved Omsetningsrådets vedtak 28.11.1997. Prosentsatsen er på 1,3 % for helt slakt og 0,1 % for skåret vare. Svinngodtgjørelse pr. kg fremkommer ved å benytte de vedtatte prosentsatsene av foregående års gjennomsnittspris pr. kg kjøtt på reguleringslager. Som en følge av at gjennomsnittlig verdi på lager er redusert med kr 3,40 til kr 35,17 pr. kg, foreslår Norsk Kjøtt Totalmarked at svinngodtgjørelsen for helt slakt reduseres med 4,4 øre til 45,7 øre pr. kg. For skåret/stykket kjøtt foreslås en reduksjon på 0,4 øre til 3,5 øre pr. kg. Lagringsgodtgjørelse Norsk Kjøtt Totalmarked foreslår at satsen for lagringsgodtgjørelse videreføres på 24 øre pr. kg. pr. måned. Satsen ble økt med 1 øre i 2003 på grunn av økte energikostnader. I følge Norsk Kjøtt Totalmarked er energikostnadene på samme nivå, og det er ikke grunnlag for endring av satsen. Rente for kapitalbinding i markedsreguleringen Statens landbruksforvaltning har beregnet renten for kapitalbinding i markedsreguleringen til å være 2,5 % i 1. halvår 2005. Rentenivået er redusert med 0,3 % i forhold til 2. halvår 2004. Renten i markedsreguleringen blir fastsatt på basis av en sammenveiing av de rentenivåene som er og har vært aktuelle i perioden, og ut fra registrert og anslått kapitalbehov, som er nødvendig for å dekke verdien av reguleringslageret. Kompensasjon for pallehold Omsetningsrådet vedtok i møtet 29.04.2005 at prinsippet for godtgjørelsen av pallehold skulle videreføres for neste tre-årsperiode, fram til og med 2007. Godtgjørelsen blir gitt for dekning av kapitalbinding av 21 000 paller til en innkjøpspris på kr 1 000 pr. stk. og med den rente som er lagt til grunn for kapitalbinding i øvrige satser i markedsreguleringen. Palleholdsgodtgjørelsen blir etter dette for 1. halvår 2005: (21 000 paller * kr 1 000 * 2,5 %) / 2 = kr 262 500 Omsetningsgodtgjørelse Satsen skal dekke omsetningskostnadene som påløper varen ved klargjøring for salg til endelig kjøper. Aktuelle arbeidsoppgaver før varen kan selges er mottak fra fryselager, fjerning av emballasje, veiing av stykker, fakturering og rentekostnad inntil betaling for

18 varen er mottatt. Norsk Kjøtt Totalmarked foreslår en videreføring av gjeldende satser. Satsene har ikke vært endret de siste åtte årene Med bakgrunn i tidligere vedtatte beregningsprinsipper, har ikke Statens landbruksforvaltning merknader til markedsregulators forslag til satser i markedsreguleringen. Med hjemmel i forskrift 14.03.1996 om markedsregulering av norskprodusert kjøtt 5 gjøres følgende Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet følgende satser for 2005: Innfrysing Tidligere sats Rund vare: Innfrysing 43,9 øre pr. kg (47,2) Handteringskostnader ved fryseriene 63,8 øre pr. kg (63,6) Emballering 59,2 øre pr. kg (64,7) Svinn 1,3 % 45,7 øre pr. kg (50,1) 212,6 øre pr. kg (225,6) Skåret vare: Håndteringskostnader ved fryseriene 63,8 øre pr. kg (63,6) Svinn 0,1 % 3,5 øre pr. kg (3,9) 67,3 øre pr. kg (67,5) Overføringer mellom fryselager Håndteringskostnader ved fryseriene 63,8 øre pr. kg (63,6) Fryselagring Fryselagring 24 øre pr. kg (24,0) Rentetap (1. halvår 2005) 2,5 % (2,8 %) Pallehold (1. halvår 2005) kr 262 500 (kr 259 000) Omsetning fryselagret vare Leveranser gjennom hall Levering av helt slakt i Sør-Norge 0,84 kr pr. kg (0,84) Levering av helt slakt i Nord-Norge 1,37 kr pr. kg (1,37) Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,44 kr pr. kg (0,44)

19 Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,97 kr pr. kg (0,97) Direkte leveranser Levering av helt slakt i Sør-Norge 0,25 kr pr. kg (0,25) Levering av helt slakt i Nord-Norge 0,35 kr pr. kg (0,35) Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,25 kr pr. kg (0,25) Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,35 kr pr. kg (0,35) 9. Markedsregulering melk Satser reguleringslagring 1. halvår 2005 I henhold til forskrift 28.11.1996 nr 1478 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 7, skal Omsetningsrådet fastsette satser for beregning av godtgjørelse for påløpte kostnader tilknyttet nødvendig lagring av reguleringsprodukter. Godtgjørelsen beregnes på grunnlag av reguleringskvantum multiplisert med sats i øre/kg/md. Med brev av 26.05.2005 foreslår Tine BA (Tine) satser for reguleringslagring for 1. halvår 2005. Satsene for reguleringslagring beregnes ut fra følgende påløpte kostnader: 1 Lagringskostnader De kostnadsartene som inngår her er avskrivning, renter til bygninger og maskiner samt drift. 2 Kapitalbinding og øvrige kostnader ved lagring Utgangspunktet for beregning av kapitalbinding og lagerkostnader er prinsippene som ble fastsatt av Omsetningsrådet 21.06.2002, 30.04.2003 og 30.04.2004. Det er her lagt til grunn at markedsregulator skal ha dekning for kostnadene til kapitalbinding av varer på reguleringslager beregnet ut fra varenes tilvirkningskostnader 1, fratrukket verdien av biprodukter som framkommer i produksjonen. I tillegg benyttes den rentesatsen som Statens landbruksforvaltning fastsetter for perioden. 3 Overføringskostnader mellom ulike reguleringslager Dette er kostnader på grunn av ekstra lagerhåndtering ved overføring av reguleringsprodukter fra et lager til et annet for videre lagring. Her kan det godtgjøres for uttak og innlegg med en fast sats per kg overført produkt. Til punkt 1 Elementene tilknyttet lagerkostnadene ble sist endret i forbindelse med fastsettelse av sats for 1. halvår 2003. Tine foreslår at satsene beregnes etter samme prinsipp som tidligere og justeres i henhold til Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks som har økt med 2,3 % i perioden september 2004 til april 2005. Statens landbruksforvaltning finner det rimelig å justere lagringskostnadene slik. 1 Tilvirkningskostnader jf. 2 j: direkte og indirekte kostnader i foredlingen som er påløpt frem til det aktuelle reguleringstiltaket.

20 Til punkt 2 Det er målpris/styringspris fastsatt av avtalepartene 25.06.2004 korrigert for sats fastsatt av Statens landbruksforvaltning 28.06.2004, som utgjør grunnlaget for beregningen av kapitalbindingen. Renten som benyttes fastsettes av Statens landbruksforvaltning med hjemmel i markedsreguleringsforskriftens 23. Rentesatsen er fastsatt til 2,25 % for 1. halvår 2005. Til punkt 3 Når det gjelder satsen for overføring av reguleringsprodukter mellom ulike lager, foreslås det ingen endring. Satsen er tilknyttet ekstra overføringer av produkter utover det som inngår i kalkylene. Tine påpeker at flytting av reguleringsvarer søkes unngått, og satsen har heller ikke kommet til anvendelse den senere tid. Med utgangspunkt i dette fremkommer følgende satser for reguleringslagring av melkeprodukter for 1. halvår 2005: Gr.lag for kap.beregn. (verdi på produkt) kr/kg Rentesats (SLF) A b a + b Lagr.kost, (øre/kg)/md. 1 Kostnader til kapitalbinding (øre/kg)/md. Sats, (øre/kg)/md. Smør 21,50 2 2,25 4,03 8,79 12,82 (12,54) Hvitost 35,15 2,25 6,59 10,09 16,68 (16,45) Brunost 41,58 2,25 7,79 12,45 20,24 (19,92) Tørrmelk 24,12 2,25 4,52 8,38 12,90 (12,77) Kasein 90,74 2,25 17,01 8,38 25,39 (25,30) Håndtering ved overføring av produkter mellom reguleringslager: 5,30 øre/kg 1 Elementet overføringstransport som tidligere inngikk i kalkylen er nå tatt ut. 2 Som utgangspunkt for fastsettelsen av satsen på smør benyttes produksjonsfløteverdien fastsatt av Statens landbruksforvalting, ikke gjennomsnittlig noteringspris som for de andre produktene. Tabellen viser i første kolonnen tilvirkningsverdien på produktet. Ved beregning av denne er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig noteringspris korrigert for tilskudd/avgiftsats fastsatt av Statens landbruksforvaltning, multiplisert med gjeldende omregningsfaktor for melk/fløte og tillagt produksjonskostnader. Kapitalkostnadene (a) er beregnet ut fra grunnlaget for kapitalberegning og den fastsatte rentesatsen. Lagringskostnadene (b) er faste (jf. pkt.1 over). Lagringssatsen fremkommer som summen av kapitalkostnadene og lagringskostnadene. Tallene i parentes er satsene for 2. halvår 2004. Det er ingen store endringer i satsene denne gangen, noe som skyldes at beregningsgrunnlaget er uendret fra forrige satsfastsettelse. Etterkontroll og etterregning vil kunne forandre grunnlaget for satsene i forhold til den informasjon som er tilgjengelig på satsfastsettelsestidspunktet. Det tas derfor forbehold om at satsene som følge av eventuelle etterregninger kan bli endret på et senere tidspunkt. Med hjemmel i forskrift 1996-11-28 nr. 1478 om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 7 gjøres følgende

21 Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: 1 Tine BAs forslag til satser for lagring av reguleringsvarer i melkesektoren for 1. halvår 2005 godkjennes. Satsene bli som følger: - fryselagring av smør 12,82 øre/kg/md. - kjølelagring av hvitost 16,68 øre/kg/md. - fryselagring av ekte geitost 20,24 øre/kg/md. - tørrlagring av tørrmelk 12,90 øre/kg/md. - tørrlagring av kasein 25,39 øre/kg/md. - overføring av reguleringsprodukter 5,30 øre/kg 2 Omsetningsrådet gir Arbeidsutvalget fullmakt til å foreta tekniske justeringer av satsene i forhold til resultatene fra etterkontroll/etterregning for den aktuelle perioden. 10. Markedsregulering melk Omsetningsavgift 2. halvår 2005 I henhold til lov 07.10.1936 nr. 6 om å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 5 kan det innkreves avgift ved omsetning av melk. Markedsregulator skal fremme forslag til omsetningsavgift. I brev av 13.05.2005 orienterer Tine BA (Tine) om markedssituasjonen og utviklingen i prognosene for melkeleveranser og budsjetterte kostnader til markedsregulering for 2005. Tine foreslår samtidig å redusere omsetningsavgiften for melk i 2. halvår 2005 med ett øre, til 7 øre per liter ku- og geitmelk. Tabellen under viser regnskap for 2003, 2004, opprinnelig budsjett for 2005 samt revidert budsjett for 2005. Under tabellen kommenteres forholdene som ligger til grunn for det reviderte budsjettet for 2005. Regnskap 2003 Regnskap 2004 Opprinnelig budsjett 2005 Revidert budsjett 2005 Fond 1.1. 204 422 145 317 103 500 151 362 Omsetningsavgift 85 885 131 442 124 747 115 787 Overprod.avgift 35 300 73 500 30 000 30 000 Renter 5 392 1 474 2 000 2 000 INNTEKTER 126 577 206 416 156 747 147 787 Markedsregulering 166 127 171 840 154 592 180 577 Faglig/opplysning. 17 356 25 880 34 682 31 100 Adm. sekretariatet 2 198 2 651 2 173 6 738 UTGIFTER 185 681 200 371 191 447 218 415 Fond 31.12. 145 317 151 362 68 800 80 735 FONDSENDRING -59 105 6 045-34 700-70 628 Oms.avg. 1. halvår 8 øre/l 9 øre/l 8 øre/l 8 øre/l Oms.avg. 2. halvår 3 øre/l 8 øre/l 8 øre/l 7 øre/l

22 Melkeleveransene Prognosen for melkeleveransene i 2005 var ved fastsettelsen av omsetningsavgifta på Omsetningsrådets møte 01.12.2004 på 1 539 mill. liter ku og geitmelk. Tine foreslår at denne prognosen holdes uendret. Reguleringskostnadene I det opprinnelige budsjettet for omsetningsavgifta for 2005 var kostnadene til avsetningstiltak inkludert skolemelkordningen antatt å bli 154,6 mill. kroner, og de totale kostnadene på 191,4 mill. kroner. Høyere melkeleveranse enn budsjettert mot slutten av 2004, har medført at hvitosteksporten forventes å øke fra 1 700 til 2 000 tonn. Økt fettinnhold i råmelken samt bedre utnyttelse av mysefløten, har ført til ett fettoverskudd i 1. halvår 2005. Dette overskuddet forventes å vedvare ut 2005. Dette vil gi seg utslag i at smøreksporten forventes å øke med ca. 1 000 tonn utover budsjettert smøreksport på 300 tonn. Til sammen medfører dette at kostnadene til reguleringseksport vil øke fra 40 til 60 mill kroner. Som følge av dette vil også kostnadene til reguleringstransport øke med 6 mill. kroner fra 11,7 til 17,7 mill. kroner. Det er i det reviderte budsjettet lagt til grunn en reduksjon i bevilgningen til Geno på 3,58 mill. kroner i forhold til budsjetterte kostnader i overensstemmelse med Omsetningsrådets vedtak av 29.04.2005. Statens landbruksforvaltnings administrasjonskostnader, er økt med kr 65.000 i henhold til budsjett vedtatt av Omsetningsrådet 01.12.2004, og 4,5 mill. kroner i forbindelse med etablering av et nytt melkekvotesystem (FAME), vedtatt av Omsetningsrådet 29.04.2005. Fondets størrelse Per 31.12.2004 var fondet for omsetningsavgiften på melk 151 mill. kroner. Dette var vesentlig høyere enn det som lå til grunn for Tines anslag i oktober 2004, og som ligger til grunn i opprinnelig budsjett for 2005. Hovedårsaken er at det ble innbetalt 63,5 mill kroner mer overproduksjonsavgift enn beregnet (10 mill. kroner). I revidert budsjett for 2005 opprettholdes den forsiktige antagelsen om at det vil bli innbetalt 30 mill. kroner i overproduksjonsavgift noe som ligger på nivå med tidligere år. Gitt den nye informasjonen over samt Tines forslag om å redusere omsetningsavgiften til 7 øre per liter i 2. halvår 2005 og at forventningene holder, vil fondet reduseres med ca. 71 mill. kroner til ca. 81 mill. kroner ved utgangen av 2005. Som det kommer frem av Tines forslag til revidert budsjett forventes fondet per 31.12.2005 å ligge på ca. 81 mill kroner, som er ca 11 mill. kroner høyere enn det som vurderes å være ønskelig, jf. sak 19 i Omsetningsrådets møte 05.12.2003 om omsetningsavgiften for 2004. Med dette som utgangspunkt kunne omsetningsavgiften vært redusert til 6 øre per liter i 2. halvår 2005, og fondet ville ved utgangen av 2005 endt på ca 74 mill. kroner. For 2006 er det ventet at omsetningsavgiften vil bli omtrent 11 øre per liter. Siden det ikke er ønskelig med store variasjoner i omsetningsavgifta mellom årene, argumenterer Tine for at omsetningsavgiften kun reduseres med 1 øre per liter i 2. halvår 2005. Etter en helhetsvurdering støtter Statens landbruksforvaltning Tines forslag. For å unngå for stort fond ved utgangen av året, vil Statens landbruksforvaltning tilrå at omsetningsavgiften for 2. halvår 2005 reduseres til 7 øre pr. liter melk.