F R A N K B E R G Praktisk TØMRERARBEID
Kapittel 1 Legging av bjelkelag 1.2 Dimensjonering av bjelker Dimensjonering av bjelkelaget og valg av materiale er viktig for et vellykket resultat med et stabilt og stivt bjelkelag. I dette avsnittet ser vi på dimensjonering av bjelker av konstruksjonsvirke. I neste avsnitt ser vi på limtrebjelker og stålbjelker (HEB) For trevirke har vi valget mellom å bruke bjelkelagstabell med minimum stivhet eller høy stivhet (tabell 1.2 og 1.3). Skal vi dimensjonere for gulv med påstøp (ca. 5 cm), eller for lyd og/eller brannhimling, må vi bruke tabellen med høy stivhet. I vanlige oppholdsrom er det ikke gulvets stivhet som er dimensjonerende, men gulvets evne til å motstå vibrasjoner. Høy stivhet er derfor anbefalt i for eksempel oppholdsrom som stuer og kjøkkener der myke gulv kan oppfattes som irriterende. Velger du tabellene for høy stivhet, er du på den sikre siden. Eksempel Du har en lysåpning (LÅ) på 3200 mm og skal ha stubbloft, men har også bjelker uten skjøt (kontinuerlig). Det er bare krav til minimum stivhet. Vi kontrollerer for stubbloft og kontinuerlig bjelke: Vi velger 48 x 198 (C18). Fra tabell: 3250 mm x 0,95 (stubbloft) = 3087,5 mm. 3087,5 x 1.05 (kontinuerlig) bjelke = 3242 mm. Det betyr at vi har 42 mm å gå på i forhold til den valgte lysåpningen. Resten av bjelkelaget har ikke kontinuerlige bjelker: Lysåpning her er 3300 mm. Vi velger 48 x 198 (C24) Fra tabell: 3500 mm x 0,95 (stubbloft) = 3325 mm. Det betyr at vi har 25 mm å gå på i forhold til den valgte lysåpningen. Eksempel på utregning av lysåpning I figur 1.5 har jeg laget et eksempel der den frie delen av bjelken blir målt. Som du ser, kan vi lure oss til en mindre lysåpning ved at vi legger inn en ekstra svill slik at lysåpningen blir mindre. Den andre løsningen med bjelkelaget rett på mur er fortsatt en mulig løsning. Da vil en alltid få den minste lysåpningen. 148 mm LÅ = 3378 mm LÅ = 3378 mm LÅ = lysåpning Alt. A 148 7200 mm CA.600 mm (23x173) Alt. B Utfylling av svill Alt. C Bjelkelag rett på mur Vindtett papp Grunnmurspapp Pakning Alt.: «Alt i ett papp» Figur 1.5 Beregning av lysåpning Figur 1.6 Alternativer for bjelkelag på mur Mål utvendig = 7200 mm Alt. B og C 7200 mm Fratrekk 3 x 148 = 444 mm Fratrekk 3 x 250 = 750 mm = 6756 mm = 2 = 3378 mm (LÅ) 6450 mm 2 = 3225 mm (LÅ) 12
Tabellene er basert på vanlig etasjeskiller med gulvplater og himling mot underetasje. Du går alltid først inn i tabellen med utgangspunkt i standardforutsetningene, og deretter korrigerer du for konstruksjonstype. Korreksjonsfaktorene nedenfor multipliseres med lysåpningen i tabellen for den aktuelle konstruksjonen. Tabell 1.2 Lysåpning i meter, avhengig av trelastkvaliteter og bjelkeavstand minimum stivhet Trevirke C18 Trevirke C24 Trevirke C30 Bjelkedimensjon Bjelkeavstand Bjelkeavstand Bjelkeavstand mmxmm 300 400 600 300 400 600 300 400 600 36 x 148 2,65 2,40 2,15 2,85 2,60 2,30 2,95 2,65 2,35 42 x 148 2,75 2,50 2,25 2,95 2,70 2,40 3,05 2,80 2,50 48 x 148 2,90 2,60 2,30 3,10 2,80 2,50 3,20 2,90 2,60 36 x 198 3,70 3,35 2,95 3,95 3,60 3,20 4,10 3,75 3,30 42 x 198 3,85 3,55 3,10 4,15 3,80 3,35 4,25 3,95 3,45 48 x 198 4,00 3,70 3,25 4,30 3,95 3,50 4,45 4,10 3,60 61 x 198 4,30 3,95 3,50 4,60 4,25 3,75 4,80 4,40 3,90 73 x 198 4,55 4,20 3,70 4,90 4,50 4,00 5,05 4,70 4,15 36 x 223 4,20 3,85 3,40 4,50 4,15 3,65 4,65 4,30 3,80 48 x 223 4,55 4,25 3,70 4,90 4,55 4,00 5,05 4,70 4,15 73 x 223 5,20 4,80 4,25 5,55 5,15 4,55 5,75 5,35 4,70 Tabell 1.3 Lysåpning i meter, avhengig av trelastkvaliteter og bjelkeavstand høy stivhet Bjelkehøyde Høy stivhet Bjelkeavstand Minimum stivhet Bjelkeavstand mm 300 400 600 300 400 600 200 3,5 3,2 2,8 4,3 4,0 3,5 220 3,8 3,5 3,1 4,7 4,4 3,8 250 4,3 3,9 3,5 5,3 4,9 4,3 300 5,1 4,7 4,2 6,2 5,8 5,2 350 5,9 5,4 4,8 7,1 6,7 5,9 I-bjelker. Minimum stivhet Tabellen gjelder for etasjeskillere med egenlast inntil 0,8 kn/m 2 og maksimum 2,0 kn/m 2 nyttelast. Trevirke C18 Trevirke C24 Trevirke C30 Bjelkedimensjon Bjelkeavstand Bjelkeavstand Bjelkeavstand mmxmm 300 400 600 300 400 600 300 400 600 36x148 2,05 1,85 1,70 2,20 2,00 1,85 2,30 2,10 1,90 42x148 2,15 1,95 1,80 2,35 2,10 1,90 2,45 2,20 2,00 48x148 2,25 2,05 1,85 2,45 2,20 2,00 2,55 2,30 2,10 36x198 2,90 2,65 2,35 3,15 2,85 2,55 3,25 2,95 2,65 42x198 3,05 2,75 2,50 3,30 3,00 2,70 3,40 3,10 2,80 48x198 3,20 2,90 2,60 3,45 3,10 2,80 3,55 3,25 2,90 61x198 3,45 3,10 2,80 3,70 3,35 3,00 3,85 3,50 3,15 73x198 3,65 3,30 2,95 3,90 3,55 3,20 4,05 3,70 3,30 36x223 3,35 3,05 2,75 3,60 3,25 2,95 3,70 3,40 3,05 48x223 3,65 3,30 2,95 3,95 3,60 3,20 4,05 3,70 3,30 73x223 4,15 3,80 3,40 4,50 4,10 3,65 4,65 4,25 3,80 Tabellen gjelder for etasjeskillere med egenlast inntil 0,8 kn/m 2 og maksimum 3,0 kn/m 2 nyttelast. Kapittel 1 Legging av bjelkelag Korreksjonsfaktorer I beregning av bjelkedimensjoner tar vi utgangspunkt i tabellverdier fra bjelkelagstabeller (tabell 1.2 og 1.3). Disse verdiene må korrigeres med korreksjonsfaktorer. Ved å gange tabellverdien med en valgt korreksjonsfaktor tar vi hensyn til hva slags konstruksjon og hvor stiv vi ønsker denne. Hvis vi ikke hadde benyttet korreksjonsfaktorer måtte vi hatt mange tabeller for de ulike formålene. Eksempler på korreksjonsfaktorer: Frittbærende parkett eller ulimte plateskjøter = 0,95 Lydhimling med f.eks. bøyler, stubbloftgulv = 0,95 Kontinuerlige bjelker med tilnærmet like spenn = 1,05 23 mm bord + plater eller 28 mm gulvbord = 1,10 Gulvplatene limt til bjelkelaget = 1,03 Har vi et ekstra stivt gulv med tykke gulvbord, så kan vi ha litt mindre bjelkedimensjoner. Vi kan ha en faktor større enn 1,0, det vil si 1,1 i tabell. Har vi for eksempel en lydhimling som henger fritt under bjelkene, får vi ikke den stivheten som om himlingen var direkte på bjelkene og derav en faktor mindre enn 1,0 det vil si 0,95 i tabell. Tenker vi oss begge disse tilfellene, en med stivt gulv og lydhimling, har vi en fast lysåpning vi må forholde oss til, i eks. B på side 12 i boka er det oppgitt lysåpning på 3,225 m. Tar vi med i regnestykket LÅ 3,225 m og prøver i tabellen vet vi at vi kan velge en med litt mindre oppgitt LÅ en det vi har målt. Eksempel 1. Vi tar 36 x 223 C30 med c/c 600 mm og finner at den prøver vi ved å gange med faktor 1,1 og vi får da: 3,05 x 1,1 = 3,355 m den er da god nok der vi har ekstra stift gulv (eks. 28 mm gulvbord). Eksempel 2. Vi skal ha lydhimling i en kjellerstue under og trenger da en dimensjon som er sterkere enn den vi kan ta rett ut av tabellen. Vi har fortsatt LÅ på 3,225 m å gå ut i fra og vi prøver en som tåler litt mer og prøver med dimensjon: 48 x 223 mm, kvalitet: C30 og c/c 600 mm og vi får da: 3,3 x 0,95 = 3,135 m og den dimensjonen går ikke. Vi prøver med dimensjon: 73 x 223 mm, kvalitet C30 og c/c 600 mm som skal kunne tåle 3,8 m i LÅ. 3, 8 x 0,95 = 3,6 m den dimensjonen er mer en god nok. I-bjelker, kerto og gitter er andre typer bjelker som brukes. Her er et eksempel på en bjelkelagstabell for I-bjelker. Tabell 1.4 viser orienterende spennvidder for bjelkelag av I-bjelker med flenser av a. 45 mm x 45 mm konstruksjonsvirke. Detaljerte tabeller er vist i de enkelte produktgodkjenningene for de ulike bjelketypene. Tabell 1.4 Lysåpning i meter avhengi av stivhetskrav og bjelkeavstand I-bjelker 13
Takkonstruksjoner Takkonstruksjoner Saltak Valmtak Delvalmtak Kapittel 3 Saltak med ark Saltak med opplett Vi har nå bygd veggene, og toppsvillen er merket for plassering av sperre eller takstoler. Men før vi kan bygge taket, må vi gjøre en del forarbeider. Kapitlet tar for seg de fleste av de forarbeidene som er nødvendige, enten en skal bestille ferdige takstoler eller vi skal skjære sperrer på byggeplass. Dimensjonering og hvilke opplysninger en må gi leverandører/produsenter, er en del av dette. Videre beskrives praktiske løsninger for bygging og for innfesting og sikring av takkonstruksjon. Et bredt utvalg av ulike konstruksjoner er presentert: Valmtak, delvalm, arker og opplett. HMS-tips Ved montering av takkonstruksjoner skal du være spesielt oppmerksom på følgende punkter: Sikker anhuking og løfting av takstoler. Kontroller at stillaser er stabile. Vær oppmerksom på at det jobber folk i ulike høyder. Bruk personlig verneutstyr. 40
5.3 Alternative løsninger for vannbrett og tetting Som vi ser på de fire tegningene i figur 5.4, er det ikke bare én løsning, men mange. Vi har her valgt de mest vanlige løsningene, og begynner med figur A. Det nederste vannbrettet skal ligge med innerkant og oppbrett for beslag ca. 19 mm innenfor ytterkanten av kledningen fordi standardvinduer er basert på 19 mm kledning. På tømmermannspanel (under- og overligger) går vi normalt ut fra overligger som belistning, og derfor blir ytterkanten av vinduet plassert jevnt med ytterkanten av underliggeren. Det øvre vannbrettet ligger an på kledningens underlag (utfôringslekte), og vi fører derfor beslaget bare opp i bakkant av kledningen. Før vindtetting har vi lagt inn en syntetisk papp som går ut på vinduskarmen og fanger opp eventuelt fuktinnslag fra øverste del av vindusveggen. Det samme er satt på sidene av vinduet tidligere. Kledning og listverk som støter mot metallbeslag, må ha en klaring på minimum 5 mm. Hvis den ligger an på beslaget, får vi ikke luftet ut og tørket enden av treverket. Vi kan derimot bruke tre mot tre tett hvis vi ikke bruker metallbeslag, men det tilsier helst impregnerte materialer, i hvert fall i vannbrettet. Slik var det alltid utført fra gammelt av, og det var lite råteskader ved slike overganger. Figur B viser nesten samme tilfelle, men her har vi ført øvre beslag til bakkant av utfôringslekten, og vi har da lettere for å kunne lufte bak kledningen. Denne løsningen er ofte brukt på gavlvegger der vi har vinduer over hverandre. Her fører vi papp fra underkant av øvre vindu og ut på beslaget og unngår innslag av fukt fra øvre del av vegg. Figur C viser en forblendet vegg, det vil si en vegg med murstein som kledning. Her danner normalt øvre steinskift overkant av dekning, og vannbrett med beslag i bunn er 1 til 2 cm utenfor muren, men med innstøpte oppbretter på sidene. Figur D viser inntrukket vindu med foring både ute og inne (bedring av isolasjon) (ikke så stor nedkjøling av vindusflaten). PS. vindusprodusenter bør ta høyde for ferdig utvendig foring. Beslag opp bak kledning Beslag bak papp over vindu Fra overkant av syntetisk vindsperre Fuge rundt vindu på tre sider, ikke over vannbrett Inntrukket vindu med foring både ute og inne. Kapittel 5 Innsetting av dører og vinduer A B C D Figur 5.4 Ulike vannbrettutførelser. Løsningen til venstre er best egnet på en skjermet vegg hvor innslag av fuktighet er lite sannsynlig. Nummer to fra venstre er en løsning som er sikrere på åpne vegger. 75
Kalde tak Isolasjonstykkelser må velges i hvert enkelt tilfelle. Figur 7.1 viser tradisjonell isolering av loftsrom med lufting. Etter dagens krav til tetthet er denne krevende å utføre. Les mer om de ulike prinsippene i vedlegg 1 på side 122. Se også i SINTEF - Byggforskserien: Nr. 525.106, Skrå tretak med kaldt loft, Nr. 525.107, Skrå tretak med oppholdsrom på deler av taket. Damptett (plast) Dampåpen vindtetting 300 350 mm Nye isolasjonskrav 2007 50 mm luft Nye krav 2007 300 350 mm isolasjon (1997 krav 270 mm isolasjon) +20 (soverom etc. +10?) Nye krav 2007 200 mm isolasjon (150 mm krav 1997) +20 200 mm isol. +20 270 mm isolasjon Figur 7.1 Tetting av A-takstol Damptett (plast) Dampåpen vindtetting +20 Nye krav 2007 300 350 mm isolasjon (1977-krav 270 mm) 50 mm luft fra gesims til møne Lettvegg. Kan isoleres Figur 7.2. Isolasjon av sperretak med drager i møne +20 +20 Kapittel 7 Innvendige arbeider Figur 7.3 Detalj av møneutlufting med isolert tak, samme spalting ved uisolert tak. Bruk beslag av metall over mønekam. 87
VEDLEGG 1 Lite loftrom. Luftes med undertaket Dampåpent undertak Isolerte, ikke-luftede loftsrom En løsning der vindtett undertakspapp legges over utvendige sperrer og som også føres ned på vegg og overlapper vindtettpappen. Påforing, 48 eller 68 mm, til luftet tak vil kunne bære langs gesimsene. I dette tilfellet er det ingen annen lufting på trekantloftet enn det dampåpne undertaket. Selve luftåpningen mellom det ytre og det indre taket 48 73mm, blir luftet i møne slik det er forklart på side 87. Detalj av gesims og tilluft, på side 49 og 89. Dampåpent undertak Dette er en løsning i tråd med de nye kravene til tetthet, se vedlegg 7 side 133. Her kapsler vi inn hele takkonstruksjonen med et dampåpent undertak som luftes i møne. I dette tilfellet er det ingen lufting fra kottrom som forringer isolasjonen, men vi må være særdeles nøye med montering av dampsperre. Den må gå helt ut slik at det ikke blir luftlekkasjer. Dette gjelder særlig rundt taksperrer/knevegger og hanebjelker. I kottveggen kan vi la være å montere dampsperre. Dampåpen vindtett papp Valgfri takkledning Isolerte, luftede loftsrom (gammel type) Dette er den tradisjonelle løsningen med lufting i kott- og loftsrom. Vi kan oppnå full tetthet ved å ha dampåpen papp rundt og helt ned på veggen. Etter dagens forskriftskrav er denne krevende å utføre, men kan i prinsippet utføres på denne måten. Her er det tettheten i ytterkant av isolasjonen som blir utfordringen ved utførelsen. 122
VEDLEGG 7 Krav til lufttetthet for småhus I våre dager er lufttetthet en viktig del av energisparingen for bolighus. Har det huset du bygger for store utettheter vil kald vind trenge inn i isolasjonen og redusere isolasjonsevnen. Men ofte ligger utetthetene i områder der det ikke er isolasjon, slik som overganger mot grunnmur, rundt vinduer og dører og så videre. Vi kan teste husets tetthet ved å bruke spesielle vifter og utstyr for måling av lufttransporten. På denne måten vil vi kunne se om huset er tett. Kravet til tetthet er: Maksimum 2,5 luftveksling pr. time ved 50 Pa trykkforskjell, figur 1. Mange tester huset når vindsperren utvendig er montert, huset er ferdig kledd og vinduer og dører er satt inn, figur 2. Hvis en i tillegg da bruker målinger med termofotografering vil en se hvor utetthetene er. Det er viktig å presisere at her måler du kun lufttetthet og ikke diffusjonstetthet. Prinsipptegninger, måling av lufttetthet Blå vindtett Rød damptett Tett Leca pipe før måling Leca er utett Varedør hvor det monteres en vifte for å måle tetthet Figur 1 Måling av tetthet med alle tetteskikt. Foto viser utstyr for måling av tetthet. Foto: Øivind Ørnevik Tett Leca pipe før måling Figur 2 Måling av tetthet med kun vindtetting utvendig. Man kan på denne måten oppdage svakheter før innvendig tetting. 133