Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret 19.09.2016 080/16 Arkivsak ID 15/3384 Saksbehandler Ivar Johansen Høringsuttalelse endring konsesjonslov, jordlov og odelslov Saksdokumenter 15.09.2016 Høringsnotat 21 juni2016 1372974 15.09.2016 Høring. Forslag til lov om endring av lov om konsesjon 1372975 Saksopplysninger: Landbruks- og matdepartementet har ute en høring nå knyttet til «endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten». Frist for svar er satt til 26.9.2016. Departementet anfører: Departementet har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å nedsette og lede en arbeidsgruppe som skulle utrede effekten av bruk av leiejord og om det bør være større samsvar mellom eier og bruker, samt utrede praktiseringen og effekten av driveplikten. Arbeidsgruppen har i rapporten Leiejord avgjørende for økt norsk matproduksjon, Rapport nr. 27/2015 foreslått flere endringer i lovgivningen. I vedlagte høringsnotat foreslår departementet som en oppfølging av dette arbeidet endringer i reglene om driveplikt etter jordloven. For å bidra til forenkling av regelverket, redusere byråkratiet og gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom foreslår Landbruks- og matdepartementet også enkelte endringer i jordlovens bestemmelse om deling av landbrukseiendom. Departementet foreslår dessuten noen endringer som gjelder tilbakebetaling av tilskudd. Høringen omfatter følgende hovedmomenter: Arealgrenser for konsesjon og odel. Priskontroll etter konsesjonsloven. Deling, konsesjon og tilleggsjord Fradeling av tomter Driveplikt
Arealgrenser for konsesjon og odel. Det foreslås å heve arealgrensa for konsesjonspliktige erverv av bebygde eiendommer fra 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord til 35 dekar. Tilsvarende foreslås det å øke arealgrensa for odlingsjord fra 25 til 35 dekar. Endringen har som direkte konsekvens at 3.800 eiendommer (3%) unngår konsesjonsplikt og 12.500 (15%) eiendommer unngår boplikt totalt for hele landet. 13.900 eiendommer (15%) blir uten odel. Arealgrensen for konsesjonsfrie overdragelser har økt jevnt og er nå på 25 dekar. Hvis den skal økes ytterligere til 35 dekar betyr det at langt flere landbrukseiendommer kan selges uten konsesjon. I en del områder av landet er det flere små landbrukseiendommer som blir konsesjonsfrie i forhold til en gjennomsnittlig økning på 3 % på landsbasis. Ikke minst vil dette gjelde i Lofoten som har mange småbruk i denne størrelsen. Ved landbrukstellingen i 1979 var det registrert 1.338 jordbrukseiendommer i kommunen med over 5 dekar jordbruksareal. Av disse var 418 eller 31,2 % i gruppen 20 34 dekar. For Nordland var tilsvarende tall 19.559 eiendommer totalt, 5.154 i gruppen 20 34 da eller 26,4 %. En av de store utfordringene for utvikling av landbruket i Vestvågøy ligger i det store antallet små eiendommer i områder nær store beiteressurser. Mange av disse småbrukene vil være spesielt attraktiv i Lofoten som fritidseiendommer. Kommunen opplever i økende grad konflikter mellom bruk av eiendom til rekreasjon og fritid, og bruk til fôrproduksjon og beite. Gjennom konsesjonsbehandling har kommunen mulighet til å påvirke fremtidig bruk gjennom å sette betingelser. Det vil være klart uheldig dersom denne muligheten blir borte for et så stort antall eiendommer. I tillegg til dette vil en heving av arealgrensa bety at konkurransen og kjøpesummen på disse eiendommene økes slik at gårdbrukere som har behov for tilleggsjord ikke klarer å finansiere kjøp med den avkastningen landbruket kan gi. Det etterlyses også en konsekvensutredning for hva de foreslåtte endringene i konsesjonsloven og odelsloven vil bety for landbruket og bosetting over hele landet. Jeg mener det er tilstrekkelig antall bruk som allerede er konsesjonsfrie og ser ikke behov for å øke arealgrensen fra dagens 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Priskontroll etter konsesjonsloven. Forslaget om endring av arealgrensen for konsesjonspliktige erverv medfører også at det ikke blir priskontroll for omsetning av bebygde eiendommer med mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord og ikke over 100 dekar totalt. For ubebygde eiendommer er det lagt fram to alternativ. Alternativ 1 innebærer ingen endring av reglene, dvs. at alle ubebygde eiendommer over 2 dekar som skal nyttes til landbruksformål skal underlegges priskontroll. Alternativ 2 innebærer at kun ubebygde eiendommer med mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka areal skal underlegges priskontroll. Dette for å forenkle regelverket slik at det samsvarer med foreslått arealgrense for bebygd eiendom. Det anbefales at arealgrensa for priskontroll på ubebygde eiendommer settes til 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka areal. Argumentet for dette standpunktet følger av foregående avsnitt. Deling, konsesjon og tilleggsjord Departementet foreslår unntak fra konsesjonsplikt og unntak fra delingsbestemmelsen i tilfeller hvor tunet på en landbrukseiendom fradeles (inntil 5 dekar) og hele resteiendommen selges som tilleggsjord enten til nabobruk som grenser til eiendommen eller til leietaker som har leid eiendommen i minst 5 år. Forslaget fremmes for å stimulere til økt salg av tilleggsjord. Jeg er positiv til tiltaket men det bør settes en maksimal grense for avstand mellom tilleggsjorda og driftssenteret på hovedbruket dersom denne forenklingen også skal gjelde i tilfeller som gjelder leieforhold. Vi har sett en litt uheldig utvikling der noen kjøper tilleggsjord langt unna hovedbruket, og jeg mener derfor at regelverket ikke bør stimulere direkte til en slik utvikling. En slik grense for avstand mellom hovedbruket og tilleggsjorda kan selvsagt diskuteres men ca. 5 km mener jeg er nok. Det ligger også et miljø- og kostnadsaspekt bak denne vurderingen.
Fradeling av tomter Forslaget går ut på at fradeling av ubebygde arealer på inntil 2 dekar til bolig, fritidshus og naust ikke skal behandles etter jordloven 12 dersom den ikke har dyrka eller dyrkbar jord. I dette ligger også at adkomsten til tomta heller ikke skal berøre jordbruksareal. Erfaringsmessig blir de fleste slike saker innvilget ved søknad etter jordloven. Selv om de fleste søknadene blir innvilget etter jordloven kan det likevel være saker som gir en uheldig innvirkning på landbruket eller kulturlandskapet. Det er eksempler på søknader som er avslått etter jordloven i strandsonen i viktige utfartsområder med begrunnelse i kulturlandskap og kommuneplanens arealdel. Jeg mener at jordlovsbehandlingen kan avklare om det er uheldige konsekvenser for landbruket, og at søknadene om dispensasjon i LNF-områder i mange tilfeller kan støtte seg på jordlovsbehandlingen. Landbruket har tross alt størst tyngde og betydning i LNF-områdene. Selv om de fleste søknadene av denne type innvilges mener jeg at de ikke bør unntas fra delingsbestemmelsen i jordloven. Driveplikt I dagens lovverk oppfylles driveplikten ved utleie av arealene på 10-årig skriftlig avtale som ikke kan sies opp i perioden uten saklig grunn eller ved salg. Dette kan synes å være strenge krav, men noe av hensikten er å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i forhold til utviklingen i landbruket, f.eks ved investeringer i driftsbygninger, drenering m.v. I områder hvor det drives med grønnsaksproduksjon kan slike krav virke uhensiktsmessig da en er avhengig av vekstskifte og kortere leieavtaler. Departementet ønsker derfor å gjøre reglene om driveplikt litt mer fleksible. Andelen leid jord hos gårdbrukerne øker i takt med strukturrasjonaliseringen i landbruket. I dag er i overkant av 50 % av arealene som brukes leid. Det er stor variasjon etter hvor man befinner seg i kommunen. I områder der det tradisjonelt var mye kombinasjonsdrift er leieandelen høyest. Konsekvensen dersom kravet til leieavtalens lengde svekkes er at forutsigbarheten og utviklings- og investeringsmulighetene i landbruket blir for dårlig til å forsvare store investeringer. Dagens regelverk gir kommunene mulighet for å gi fritak fra driveplikten. Dette bør være tilstrekkelig til å ivareta interessene til produsenter som har mindre krav til kontraktstid. Dersom man svekker kravet til varighet på kontraktens lengde er det heller ikke i samsvar med de vilkår Innovasjon Norge setter ved finansiering av nye driftsbygninger (10 år skriftlig avtale). Jeg mener derfor at i distrikter som vårt, der hovedproduksjonen består av husdyrhold, må 10-årige avtaler fortsatt være hovedregelen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten har gitt skriftlig tilbakemelding den 14.9.2016. Deres tilbakemeldinger er i stor grad hensyntatt i vedlagte forslag til høringssvar. Konklusjon/oppsummering: Rådmannen beklager at det ikke lot seg gjøre å fremme sak for kommunestyret tidligere, men håper kommunestyret likevel kan behandle saken. Vestvågøy kommune er en stor landbrukskommune, og bør avgi høringsuttalelse. Rådmannens innstilling: Det vises til høring ift endring konsesjonslov, jordlov og odelslov. Vestvågøy kommune sender følgende høringssvar: 1. Det tilrås at nåværende arealgrense for konsesjonsfrie erverv på bebygde landbrukseiendommer (ikke over 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord og ikke over 100 dekar totalt) beholdes.
2. Det tilrås at nåværende grense for odlingsjord (over 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord) beholdes. 3. Det tilrås at prisvurdering etter konsesjonsloven på ubebygde landbrukseiendommer unntas dersom arealet ikke overstiger 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. 4. Det tilrås at fradeling av tun på inntil 5 dekar, uavhengig av arealklasse, ikke trenger behandling etter jordloven eller konsesjonsloven dersom resten av eiendommen selges som tilleggsjord til gårdsbruk i aktiv drift. Det forutsettes da at den som får kjøpe tilleggsjorda enten grenser direkte til den eller har leid den i minst 5 år og at driftssenteret til kjøper ikke er mer enn 5 km unna tilleggsjorda målt langs vei. 5. Det tilrås ikke å unnta søknader om fradeling av tomter på landbrukseiendommer på inntil 2 dekar uten dyrka eller dyrkbar jord, fra delingsbestemmelsen i jordloven. 6. Det tilrås at dagens krav på jordleie på 10 år skriftlig avtale videreføres i områder som preges av husdyrhold. 19.09.2016 Kommunestyret Høringsfrist 26.09.16. Kommunestyret vedtok at gruppelederne møtes før fristen går ut og utarbeider en uttalelse med fullmakt fra kommunestyret. Gruppelederene møttes 23.09.16 for behandling av saken/utarbeide uttalelse: Jonny Finstad, H: Vestvågøy kommune viser til høringsforslaget om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven. Forslagene innebærer at: Arealgrensene for konsesjon, boplikt og odel heves fra 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord til 35 dekar. Det innføres hjemmel for forskrift om beløpsgrense ved priskontroll. Priskontrollen oppheves på rene skogeiendommer. For bebygde eiendommer som består av både jord og skog, skal det være priskontroll hvis eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. Det fastsettes på bestemte vilkår et unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jordloven og plikten til å søke konsesjon hvis ervervet gjelder jord eller skog som skal legges til en annen landbrukseiendom for å styrke driften av den. Det fastsettes på bestemte vilkår unntak fra plikten til å søke delingssamtykke etter jordloven og plikten til å søke konsesjon hvis ervervet gjelder tomt til bolighus, fritidshus eller naust. En rekke vilkår for å oppfylle driveplikten ved bortleie oppheves, bl.a. kravet om at leieavtalene må vare i minst 10 år. Endelig vedtak om tilbakebetaling av tilskudd blir tvangsgrunnlag for utlegg. Forslagene fører til færre konsesjonssøknader og delingssøknader. Det fører også til færre erverv enn i dag skal underlegges priskontroll, og færre vil få boplikt ved erverv av landbrukseiendom. Det innebærer i sum at private parter vil bruke mindre tid på søknader, og at det frigjøres ressurser i offentlig forvaltning. Vestvågøy støtter derfor regjeringens forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven. Magnus Ellingsen, Frp: Frp støtter regjeringens forslag til høring, med unntak av:
Ørjan Arntzen, SV: 1. Delingsbestemmelsene i Jordloven 12 bør fortsatt gjelde som i dag for: a. å hindre driftsulemper ved tilfeldig fradeling til bolig- og fritidsformål b. å oppnå best mulig driftsmessige løsninger ved deling/salg av tilleggsarealer. 1. Det bør fortsatt være krav om 10 års leiekontrakter, med unntak for arealer som nyttes til vekstskifte bl. annet i potetproduksjon (grønsakproduksjon). Dette for å imøtekomme/styrke arealkrav fra lånegivere ved bruksutbygging. Tillegg til rådmannens pkt. 6: Det tilrås at dagens krav på jordleie på 10 års skriftlig avtale videreføres. Det kan gjøres unntak for arealer med spesielt behov for vekstskifte. Votering: Det ble først stemt over Jonny Finstad, H, sitt forslag, dette falt mot 4 stemmer. Deretter ble det stemt over Magnus Ellingsen, Frp, forslaget falt mot 5 stemmer. Videre ble det stemt over Ørjan Arntzen, SV, sitt tilleggsforslag som ble vedtatt mot 2 stemmer. Til slutt ble det stemt over rådmannens innstilling med Ørjan Arntzen sitt tilleggsforslag til pkt. 6, dette ble vedtatt mot 2 stemmer. KS-080/16 Vedtak: Det vises til høring ift endring konsesjonslov, jordlov og odelslov. Vestvågøy kommune sender følgende høringssvar: 1. Det tilrås at nåværende arealgrense for konsesjonsfrie erverv på bebygde landbrukseiendommer (ikke over 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord og ikke over 100 dekar totalt) beholdes. 2. Det tilrås at nåværende grense for odlingsjord (over 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord) beholdes. 3. Det tilrås at prisvurdering etter konsesjonsloven på ubebygde landbrukseiendommer unntas dersom arealet ikke overstiger 25 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord. 4. Det tilrås at fradeling av tun på inntil 5 dekar, uavhengig av arealklasse, ikke trenger behandling etter jordloven eller konsesjonsloven dersom resten av eiendommen selges som tilleggsjord til gårdsbruk i aktiv drift. Det forutsettes da at den som får kjøpe tilleggsjorda enten grenser direkte til den eller har leid den i minst 5 år og at driftssenteret til kjøper ikke er mer enn 5 km unna tilleggsjorda målt langs vei. 5. Det tilrås ikke å unnta søknader om fradeling av tomter på landbrukseiendommer på inntil 2 dekar uten dyrka eller dyrkbar jord, fra delingsbestemmelsen i jordloven. 6. Det tilrås at dagens krav på jordleie på 10 år skriftlig avtale videreføres i områder som preges av husdyrhold. Det kan gjøres unntak for arealer med spesielt behov for vekstskifte.
Leknes, 15.09.2016