LOKALITET GARDSKRÅNESET

Rapport nr. 1421-2016 RESIPIENTGRANSKING B-gransking LOKALITET GARDSKRÅNESET Øygarden kommune Side 1

Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: 402 31 779 Epost: post@raas.no Internett: http://www.raas.no Lokalitetsnamn, nr.og biomasse Gardskråneset 11 667 2 340 TN Kommune Øygarden kommune Oppdragsgjevar Blom Fiskeoppdrett AS Oppdragsart B-gransking etter NS 9410:2016 Feltarbeidar Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse AS Båtmannskap ved feltarbeid Henrikas Pocius, Blom Fiskeoppdrett AS Dato, rapport 26.05.2016 Dato, felt 28.04.2016 Rapport nr. 1421 2016 Rapportsider 18 Miljøtilstand 2 Biomasse ved prøveuttak: 2 241 TN Dato for utsett av fisk: 04.2015 Side 2

Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: 402 31 779 Epost: post@raas.no Internett: http://www.raas.no Konklusjon: Botnen i lokaliteten består av sand, silt, skjelsand og grus. Truleg også fjell og / eller steinbotn ved 3 prøvestasjonar. Det blei ikkje påvist gassbobling i nokon av grabbprøvane. Det blei kun påvist sterk lukt av hydrogensulfid i ei av grabbprøvane. Det blei påvist gravande botndyr ved 7 prøvestasjonar. Sandskjelet Thyasira sp. som er opportunistisk, og som lever gravande nede i sediment, blei kun påvist i ei av grabbprøvane. Børstemarken Capitella capitata som er opportunistisk, og som lever gravande nede i sediment, blei påvist i alle dei 7 grabbprøvane med botndyr. Børstemarken Malacoceros fuliginosa som er opportunistisk, og kan leve oppå belasta sediment, blei påvist i 6 av grabbprøvane. Det blei ikkje påvist fôr rester i nokon av grabbprøvane. Fiskefekalier blei påvist i 5 av grabbprøvane. Denne B-granskinga viser at produksjonssona i lokaliteten, totalt sett, er noko belasta med tilførsel av organisk materiale frå oppdrettsanlegget. Samla sett er miljøtilstanden 2, god. Vurdering av miljøtilstand sidan sist B-gransking: Indeksverdien har kun endra seg frå 1,20 til 1,16 sidan sist B-gransking ved MOB (Maksimal Organisk Belastning). Indeksverdien etter sist brakklegging var 0,09. Miljøtilstanden er 2, god. Ved sist B-gransking ved MOB (Resipientanalyse, 1299-2015) fekk lokaliteten også miljøtilstand 2, god. Dette tyder på at miljøtilstanden har endra seg lite sidan sist B-gransking og at lokaliteten har ein tilfredstillande miljøtilstand ved MOB. Forslag til tiltak: Vi vil anbefale at det blir utført ei ny B-gransking før nytt utsett av ein ny generasjon fisk i lokaliteten, for å få ei ny kvalifisert vurdering av rehabiliteringsevna til lokaliteten. Dagleg leiar i Resipientanalyse AS Feltarbeidar og forfattar Frode Berge-Haveland Cand. Scient. Marin mikrobiolog Marinbiolog i Resipientanalyse AS Kontrollør Yngve Klungseth Johansen Master i marinbiologi Marin biodiversitet Side 3

INNHALD 1.0 Innleiing 5 2.0 Resipientbeskriving 6 Figur 2.1 Sjøkart (1: 50 000) over resipientområdet 7 Figur 2.2 Botnkart (1: 10 000) over lokalitetsområdet 8 Figur 2.3 Olex botnkart med prøvepunkt 9 3.0 Prøveuttak 10 Tabell 3.1 Prøve posisjonar 10 4.0 Metode 11 5.0 Resultat 12 Prøveskjema, B.1 12 Prøveskjema, B.2 13 5.1 Miljøtilstand i sediment, B-gransking 14 6.0 Referansar 15 7.0 Oversikt B-gransking 15 8.0 Vedlegg 16 8.1 Bilete av grabbprøvar før og etter siling igjennom 1 mm sil 16 8.2 Bilete av grabbprøvar før og etter siling igjennom 1 mm sil 17 8.3 Bilete av grabbprøvar før og etter siling igjennom 1 mm sil 18 Side 4

1.0 Innleiing Resipientanalyse AS er eit kompetent organ med kvalifisert personell som er utdanna marinbiolog og med personell som har gjennomført kurs hjå Standard Norge, godkjent av Fiskeridirektoratet, for utføring av B-gransking. Denne resipientgranskinga er utført på oppdrag for kunde av Resipientanalyse AS for å kartlegge miljøtilstanden i lokaliteten og for å vurdere lokalitetens framtidige produksjonskapasitet og bæreevne etter krava stilt i 35. Miljøovervåking i akvakulturdriftsforskrifta (Fiskeri og Kystdepartementet, 2008) og NS 9410:2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Partikulære utslepp frå matfiskanlegg består av spillfôr og fekalier. Utsleppsmengda varierer mellom anlegg ut frå fôringsregimet, og utsleppa er størst mot slutten av produksjonssyklusen når det brukast mest fôr. Mengda spillfôr utgjær ofte til 5 % av utfôra mengde, medan mengda fekalier utgjær omkring 12,5 % av fôrmengda (Kap 7.2 Vurdering av utslipp i risikovurdering av norsk fiskeoppdrett, Havforskningsinstituttet 2016). Fôrpellet og fekalier har ulike fysiske eigenskaper, og det er i fyrste rekke djupne, vasstraum og søkjehastigheit som bestemmer partikkelspreiing og sedimentasjonsraten. Djupne og straumhastigheit varierer langs Norskekysten og fjordane, og straumforholda er også ulike inne i fjordane og ute på kysten. På grunn av de relativt høge søkjehastigheita til spillfõr og intakte fekalier vil lokalitetar med lave straumhastigheiter (< 5 cm/s) få deponert det meste av det organiske materialet under og i den umiddelbare nærleiken til anlegget. Ved lokalitetar med høge straumhastigheiter (> 10 cm/s) vil derimot partiklane bli spreidd over et større område, med relativt lite botnfelling rett under merdane. Sidan fjordlokalitetar kan ha god straum i merddjup, men ofte lite vassbevegelse i djupare vasslag, vil dei være meir utsatt for overbelastning, i motsetning til anlegg ute ved kysten som har straum i heile vassøyla (Kap 7.3 Vurdering av eksponering i risikovurdering av norsk fiskeoppdrett, Havforskningsinstituttet 2016). Side 5

2.0 Resipientbeskriving Lokaliteten Gardskråneset ligg rett nord for Gardskråneset på Blomøya i Øygarden kommune. Der er ingen fjordtersklar mellom lokalitetsområdet og Hjeltefjorden. Hjeltefjorden er rein og djup midtvaters. Langs fjordsidene er ein mengde sund og bukter dekket av uten foreliggende holmer, skjær og grunner. Straumen i søndre deler av Hjeltefjorden går som regel Nordover men kan unntaksvis under vedvarende sterk vind frå Nord gå den motsatte veien (Den Norske Los 3, 2006). Frå Hjeltefjorden strøymer vassmassane ut i Fedjeosen på over 500 meters djup og Fedjefjorden i nord på mellom 200 og 400 meters djup. Nord og vest for Fedje renn vassmassane ut i kyststraumen og vidare nord i Nordsjøen og Norskehavet. Lokaliteten ligg med andre ord i tilknyting til eit svært stort resipientområde. Resipientanalyse AS kjenner ikkje til om det er utført C-gransking ved lokaliteten. Straummålingar utfør i lokaliteten (Resipientanalyse, 459-2010) kan tyde på ein moderat gjennomsnittleg straum i vassutskiftingslaget, spreiing og botnlaget. Spreiingsstraum blei målt til 3,5 cm/s. Ein god gjennomsnittleg spreiingsstraum, er normalt mellom 5 og 10 cm/s, og vil under normale forhold, sikre at der ikkje blir sedimentert større mengder organisk materiale rett under oppdrettsanlegget. Vi vil anbefale at det blir utført nye straummålingar i spreiingslaget, då det er grunn til å tru at den reelle spreiingsstraumen er under dimensjonert ved sist straummåling. Dette fordi ein har brukt eldre propell straummålarar av typen SD6000 ved straumkartlegging i 2010. Side 6

Figur 2.1 Sjøkart (1: 50 000) over resipientområdet Side 7

Figur 2.2 Botnkart (1: 10 000) over lokalitetsområdet Side 8

5 0 15 330 345 30 315 4 45 3 300 60 2 285 75 1 270 0 90 255 240 225 210 195 180 135 150 165 105 120 Gjennomsnittleg spreiingsstraum, Mean velocity (cm/s) målt med eldre propell straummålarar (SD6000) ved ca. 50 meters djup i perioden 23.06 til 05.08.2010 (RA 459-2010). Figur 2.3 Olex botnkart med prøvepunkt Side 9

3.0 Prøveuttak Prøveuttak av sediment til denne B-granskinga er utført etter gjeldande krav i Norsk Standard (NS 9410:2016). Det blei tatt grabbprøvar frå 10 prøvepunkt av botnen. Alle med ein Van Veen Grabb med prøve areal 250 cm 2. ph og Eh blei målt i sedimentprøvane med WTW ph3310 analyseinstrument. ph elektroden blei kalibrert med ph buffer 4,01 og 7,00 i felt før prøvestart. Eh elektroden blei kontrollert i Eh buffer 475± 5 mv i felt før prøvestart. Både ph og Eh elektroden blei kontrollert før kvar nye måling i sedimenta ved kontrollmåling i friskt sjøvatn. Prøveposisjon er merka av i tabell 3.1. GPS posisjon til alle prøvepunkta blei registrert før prøvetaking med Olex. Båt ved prøvetaking: Blom Jr Vêrforhold ved prøvetaking: Sol og vindstille Tabell 3.1 Prøve nr. Prøve posisjon Djup (m) 1 N60 32 354 / E04 54 085 51,6 2 N60 32 359 / E04 54 145 56,6 3 N60 32 372 / E04 54 275 63,8 4 N60 32 378 / E04 54 341 85,4 5 N60 32 391 / E04 54 472 166,3 6 N60 32 410 / E04 54 400 147,3 7 N60 32 403 / E04 54 332 98,3 8 N60 32 396 / E04 54 268 82,6 9 N60 32 389 / E04 54 200 71,6 10 N60 32 383 / E04 54 138 66,2 Side 10

4.0 Metode Kvalitativ faunavurdering og sensorisk vurdering av botnsedimenta utgjer dei to hovudpunkta i ei B-gransking, ved sidan av måling av ph og redokspotensialet (Eh), etter Norsk Standard 9410:2016. Hydrogensulfid (H2S) blir danna ved reduksjon av sulfat (SO4), når det oppstår oksygensvikt i marinesediment. Hydrogensulfid blir påvist ved lavt redokspotensiale (Eh), svartfarga sediment og svovelhaldig lukt. Gassbobling av metan (CH4) og karbondioksid (CO2) oppstår også ved oksygensvikt i sedimenta etter ei tid. Karbondioksid og metan blir påvist ved gassbobling. Karbondioksid blir og påvist ved lav ph i sedimenta. Resultat og vurdering av desse parametrar er å finne i tabell B.1 og B.2. Hydrogensulfid er ein karakteristisk og giftig gass som blir danna av sulfatreduserande bakteriar i marine sediment ved reduksjon av sulfat. Denne prosessen oppstår naturlig i sjøvatn med lite vassutskifting og i innelukka pollar med brakkvatn. I sedimenta under oppdrettsanlegg med lite vassutskifting og sedimentering av organisk materiale finn ein denne prosessen igjen. Hydrogensulfid er ein vassløyselig gass, som oppløyser seg i sjøvatnet. Side 11

5.0 Resultat NS 9410:2016 Trendovervåking i anleggssona - B - gransking Prøveskjema B.1 Firma: Blom Fiskeoppdrett AS Dato for prøvetaking: 28.04.2016. Lokalitet: Gardskråneset Lokalitetsnummer: 11667 Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Botntype: B(blaut) eller H(hard) H B B H H B B B B B I Dyr Ja = 0, Nei = 1 1 0 0 1 1 0 0 0 0 0 ph verdi 7,6 7,2 7,6 7,2 6,4 7,4 7,5 Eh (mv) verdi -160-330 -218-341 -338-343 -344 Drift II +ref. verdi 57-113 -1-124 -121-126 -127 ph/eh fra figur 1 2 1 2 5 2 2 2,14 Tilstand, prøve - 1 2 - - 1 2 4 2 2 Tilstand gruppe II 3 Sedimenttemperatur - - 7,9 - - 7,9 8,2 8,6 8,6 8,4 Buffertemp: 11,3 Sjøvannstemp: 8,1 Referanseelekt.: 477 ph sjø: 8,2 Eh sjø: 133 Gassbobler Ja = 4 Nei = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Farge Lys/grå = 0 0 0 0 0 0 0 Brun/sort = 2 2 2 2 2 Lukt Ingen = 0 0 0 0 0 0 0 Noe = 2 2 2 2 Sterk = 4 4 Konsistens Fast = 0 0 0 0 0 III Myk = 2 2 2 2 2 2 Løs = 4 4 Grabb- <1/4 = 0 0 0 0 0 0 volum 1/4-3/4 = 1 1 1 1 1 1 v > 3/4 = 2 Tykkelse 0-2 cm = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 på 2-8 cm = 1 slamlag > 8 cm = 2 Sum 0 3 3 0 0 1 6 10 7 7 Korrigert sum (*0,22) 0,0 0,7 0,7 0,0 0,0 0,2 1,3 2,2 1,5 1,5 0,81 Tilstand prøve 1 1 1 1 1 1 2 3 2 2 Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II og III 0,0 0,8 1,3 0,0 0,0 0,6 1,7 3,6 1,8 1,8 1,16 Tilstand prøve 1 1 2 1 1 1 2 4 2 2 ph/eh Korr.sum Tilstand Indeks Middelverdi < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 LOKALITETSTILSTAND 2,1 - < 3,1 3 3,1 4 2 Side 12

NS 9410:2016 Trendovervåking i anleggssona - B - gransking Prøveskjema B.2 Firma: Blom Fiskeoppdrett AS Dato for prøvetaking: 28.04.2016. Lokalitet: Gardskråneset Lokalitetsnummer: 11667 Prøvepunkt (nr) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Djup (m) 52 57 64 85 166 147 98 83 72 66 Antall forsøk 2 1 1 2 2 1 2 2 2 1 Bobling (i prøve) Primær- Leire sediment Silt + + + Sand + + + + + Grus + + + + + Skjelsand + + + + + + Steinbotn +?? Fjellbotn?? Pigghuder, totalt antall Gravande kråkebolle Slangestjerne Krepsdyr, totalt antall Bladkreps Tanglus Tangloppe Skjel, totalt antall 1 Thyasira sp. 1 Skallus, leddsnegl Børstemakk, totalt antall 60 90 90 50 40 60 110 Kambørstemakk Capitella capitata 20 50 60 40 35 45 100 Malacoceros fuliginosa 1 5 5 1 2 3 Vigtorniella spp. Andre dyr (antall) Nematoder Beggiatoa (bakteriebelegg) Fôr, evt. antall pellets Fekalier + + + + + Lauv og kvist Makroalger Hydroider Blåskjel frå anlegg + + *Stående biomasse i anlegget 2 241 2012 2013 2014 2015 2016 *Produksjon og fôrforbruk for Fôrmengd 2655 1841 1950 2284 1101 inneværende år samt de tre foregående årene noteres i tonn Bruttoproduksjon 1729 1898 2131 2042 2905 * Produksjonsdata mottatt frå Blom Fiskeoppdrett AS BRAKKLEGGING: 01.2013 til 04.2013 / 09.2014 til 04.2015 Side 13

5.1 Miljøtilstand i sediment, B-gransking: Miljøtilstand: meget god god dårlig meget dårlig Lokalitetens tilstand ved B-gransking: Side 14

6.0 Referansar Den Norske Los 3, 2006. Farvannsbeskrivelse Jærens rev Stadt. Nærings- og fiskeridepartementet. FOR-2008-06-17-822: Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften). www.lovdata.no Havforskningsinstituttet, 2016. Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2016, kap 7- Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg. Fisken og havet, særnummer 2-2016. NS 9410:2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Resipientanalyse, 459-2010. Straummåling Gardskråneset BF. Sjøkart (1:50 000) og botnkart (1:10 000) henta frå http://kart.fiskeridir.no Olex botnkart utarbeid av Resipientanalyse AS 26.05.2016 7.0 Oversikt B-gransking Resipientanalyse, 1299-2015. MOM-B Gardskråneset BF 20.04.2015. Resipientanalyse, 1156-2014. MOM-B Gardskråneset BF 02.04.2012. Resipientanalyse, 837-2012. MOM-B Gardskråneset BF 21.08.2012. Resipientanalyse, 460-2010. MOM-B Gardskråneset BF. Resipientanalyse, 200-2008. MOM-B Gardskråneset BF. Resipientanalyse, 2005. Lokalitetsklassifisering og resipientgransking Gardskråneset Blom Fiskeoppdrett AS. Side 15

8.1 Bilder av grabbprøvene før og etter siling igjennom 1mm sil 1 2 3 4 (2 lukka tomme grabbar, truleg fjellbotn, ved prøvestasjon 4) Side 16

8.2 Bilder av grabbprøvene før og etter siling igjennom 1mm sil 5 (2 lukka tomme grabbar, truleg fjellbotn, ved prøvestasjon 5) 6 7 8 Side 17

8.3 Bilder av grabbprøvene før og etter siling igjennom 1mm sil 9 10 Side 18