Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schotky logikk)

Like dokumenter
Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk)

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning

ENKLE LOGISKE KRETSER

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

«OPERASJONSFORSTERKERE»

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

LAB 7: Operasjonsforsterkere

«OPERASJONSFORSTERKERE»

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565

Analog til digital omforming

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

UNIVERSITETET I OSLO.

Analog til digital omforming

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK

UNIVERSITETET I OSLO.

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård

Studere en Phase Locked Loop IC - NE565

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005

«KLOKKEGENERATOR (OSCILLATOR) OG TELLERKRETSER»

«OPERASJONSFORSTERKERE»

I oppgave 1 skal det prøves ut en binærteller i en integrert krets (IC). Telleren som skal brukes er SN74HC393N, hvor

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

Forslag til løsning på eksamen i FY Forslag til løsning på eksamen i F -IN 204 og FY108 våren 2003.

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8

FYS Forslag til løsning på eksamen våren 2014

UNIVERSITETET I OSLO.

Datakonvertering. analog til digital og digital til analog

Figur 1. 1e) Uten tilkopling på inngangene A og B - Hva er spenningen på katoden til dioden D1? 1,4 volt

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 4

Lab 7 Operasjonsforsterkere

Vi måler på LC - resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (BW) og Q-faktor

INF1411 Oblig nr. 3 - Veiledning

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

UNIVERSITETET I OSLO.

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 V-2007 ( rev.2 )

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren Oppgave 1

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017

Datakonvertering. analog til digital og digital til analog

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2004

INF1411 Oblig nr. 2 - Veiledning

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

Rev. Lindem 25.feb..2014

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Den analoge verden blir digitalisert

UNIVERSITETET I OSLO.

Labbutstyr i B102 (B104) Oscilloskop Funksjonsgenerator Måleprober Kontakter/plugger

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb Løsningsforslag

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Termination circuit board. Figur 2: Termineringer (Ott: Noise reduction in electronic systems, second edition, s 58, 59).

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 2

UNIVERSITETET I OSLO

Introduksjon til oppgave 1: Transistorkarakteristikken til BC-547

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

UNIVERSITETET I OSLO.

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4 FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE

Vi måler på LC - resonanskretser, serie og parallell. Båndbredde (BW) og Q-faktor

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 6 Endre i transistormodell, DCsvip, AC-svip, impedans 2004

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

DIODER OG LIKERETTERER

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

UNIVERSITETET I OSLO.

Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO.

g m = I C / V T = 60 ms r π = β / g m = 3k3

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

UNIVERSITETET I OSLO.

Instruksjonsmanual til lab-utstyr

Løsningsforslag til eksamen FY108 høsten 2003

UNIVERSITETET I OSLO

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010

Transistorforsterker

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

303d Signalmodellering: Gated sinus a) Finn tidsfunksjonen y(t) b) Utfør en Laplace transformasjon og finn Y(s)

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander.

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.

Lab 4. Dioder og diode kretser

Prosjektoppgave i Ingeniørfaglig yrkesutøving og arbeidsmetoder - orientering om prosjektet

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS4E. FREKVENS OG SPRANGRESPONSANALYSE Med ELVIS

Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer

Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer. Felteffekt-transistorer

INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

Transkript:

Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: Omhandler: LABORATORIEOPPGAVE NR 5 Revidert 11. mars 2014 T.Lindem Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schotky logikk) Utført dato: Utført av: Navn: email: Navn: email: Godkjent:dato: Godkjent av: Kommentar fra veileder: 1

FYS 1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Laboratoieoppgave 5 Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schotky logikk) Rev. 30. januar 2014 T. Lindem Mål: Denne laboppgaven skal gi en kort innføring i de elektriske egenskapene til digitale kretser. Læreboka av Paynter dekker ikke dette stoffet men du finner et kompendium Digitale kretser og systemer på kursets nettside. Vi skal se at digitale systemer er bygget opp av diskrete komponenter som dioder og transistorer. Det er de elektriske egenskapene til disse enkeltkomponentene som i sum bestemmer operasjonshastighet og ytelse for de sammensatte, digitale systemene. Dette blir også en øvelse i bruk av signalgenerator og oscilloskop - spesielt vil vi i denne oppgaven legge vekt på bruk av Cursor- funksjonen til oscilloskopet. Med utgangspunkt i en ferdig bygget diode-transistor NAND-krets (DTL-krets) skal du: Undersøke kretsens logiske og elektriske egenskaper se på virkningen av en Schottky-diode når denne koples mellom Kollektor og Base på en switch transistor. Undersøke egenskapene til en integrert NAND-krets SN74LS00 (Low Power Schottky) 1. Innledning Logiske kretser kan behandles ved hjelp av symbolske ligninger. Emnet ble studert og beskrevet allerede i 1847 av G. Boole, - og ble i 1930-årene tatt i bruk for å beskrive koblingsnettverk for telefonsentraler, - og senere for datamaskiner. Et logisk signal kan være 1 eller 0 høy eller lav. Logisk 1 Logisk 0 Sant Ikke sant Signalnivå "1" Signalnivå "0" De elektriske signalnivåene må være entydig definert. Som regel blir den høyeste spenningen definert som logisk 1. (Positiv logikk). (Se kompendium Digitale kretser og systemer på kursets nettside) 2

1.1 AND og NAND Logiske kretser AND - Dette er en krets der utgangen er i tilstand høy hvis alle inngangene er i tilstand høy. For en AND-krets med to inngangssignaler A og B, kan utgangssignalet Y symbolsk skrives som Y = A B. NAND - En AND-operasjonen med invertering av signalet. (AND - NOT -operasjon). NAND-kretsern er kretsteknisk enklere å realiser enn AND AND og NAND B NAND A AND 0 0 0 1 0 1 0 1 1 0 0 1 1 1 1 0 Figur 1: Kretssymboler og Funksjonstabell for AND og NAND. 2 Oppgavene Vi bruker et ferdig bygget kretskort. (Bilde) Kortet inneholder en 2 input NAND-port - bygget opp med 4 dioder en og transistor (DTL) og en integrert krets - 74LS00 som inneholder 4 NAND-porter. 3

Koblingsskjema for kretskortet Et potmeter på 1 kω. er koplet til A vha. dette kan du variere spenningen på A. (Måles med voltmeter i TP1) B ligger normalt høy, - men kan legges til 0 med en trykk-knapp. Forsøk med forskjellige kombinasjonene av +5 og 0 volt på inngangene A og B, og verifiser funksjonstabellen. Med strap S2 på plass - vil lysdioden D6 vise om utgangen er høy eller lav. NB! - Fjern «strap» S2 og S1 før du går til de neste oppgavene. 2.1 La B være høy ( ikke trykk på knappen ) Hvilken spenning må vi ha på A før utgangen (Vut) går lav? (Fra 1 til 0 ) 2.2 Tegn opp sammenhengen mellom V(A) og Vut. Bruk voltmeter og Excel eller Matlab. Få med noen verdier i overgangen fra høy til lav. 4

På de neste oppgavene bruker vi funksjonsgeneratoren TG550 som signalkilde. Følg anvisningene under når du kopler generatoren sammen med oscilloskopet. Funksjonsgeneratoren TG550 kan levere frekvenser opp til 5 MHz. Signaltype og frekvensområde velges vha. trykk-knappene. Pass på signalamplituden hold deg under +5 volt i denne oppgaven. ( Bruker du utgangen merket AUX OUT får du automatisk 5 volt TTL pulser ) Pass på at begge kanalene på oscilloskopet er DC koplet. Det er viktig når du skal måle signalnivåer. Sett en BNC-T -kopling på funksjonsgeneratorens MAIN OUT. Det gir 2 utganger med samme signal. Den ene signalledningen går til en av inngangene på DTL- kretsen den andre direkte til skopet. Bruk Phono-kabler mellom koplingsbrett, signalgenerator og oscilloskop. 5

Begynn med en tilkopling mellom signalgenerator og oscilloskop. ( CH 1) Sett frekvensen på generatoren til 1 khz. Velg kurveform sinus. Sett amplituden til ca 5 Vpp. Signalamplituden avleses i vinduet på signalgeneratoren. Pass på at ATENUATOR ikke demper signalet. (Knappene øverst til høyre -40dB -20dB ) Du lar oscilloskopet synkronisere på dette signalet. ( Bruk TRIG MENUE velg Type Edge, Source CH1, Slope Rising, Coupling DC ) CH2 på skopet koples til utgangen på DTL-kretsen. Aktiver CURSOR-funksjonen se beskrivelse på slutten av denne oppgaveteksten side 7.. Flytt litt rundt på de to cursor-linjene bli fortrolig med operasjonen av disse. Oppgave 2.3 A settes til 5 volt. (måles i TP1) Bruk oscilloskopet og sammenlign inngangssignal og utgangssignal når inngangssignalet til B er en sinusspenning med frekvens 1 khz og du varier signalamplituden (Vpp) fra 2 til 6 volt.(vpp) Beskriv hva som skjer med utgangssignalet. ( Hva er betingelsene for å få utgangen på kretsen til å endre nivå? ) Ta en utskrift fra skopet som viser signalet inn (CH1) og ut fra DTL-kretsen (CH2) når A = 5volt og signalamplituden fra generatoren er 4 Vpp. Bruk en sweephastighet på skopet slik at du får med ca. 3 perioder av signalet. 6

Oppgave 2.4 Signalforsinkelse Flytt BNC-T leddet fra MAIN OUT til utgangen merket AUX OUT / TTL/CMOS på signalgeneratoren. Funksjonsgeneratoren sender her ut et firkantsignal ( TTL-signal ) som skifter mellom 0 volt og 5 volt. Begynn med 1 khz. - Øk frekvensen se på utgangen - hva blir høysete frekvens DTL - kretsen klarer å gjengi? ( pulsene på utgangen må overstige 2,5 volt ) ( NB! - Høyeste frekvens til DTL-kretsen vil variere fra kretskort til kretskort ) Gå tilbake til frekvensen 100 KHz. (- eller en lavere frekvens hvis 100kHz blir for høyt ) Hva blir forsinkelsen ( i nanosek) fra inngangssignalet går fra 1 til 0 til utgangen skifter fra 0 til 1 - og hva er forsinkelsen fra inngangssignalet går fra 0 til 1 til utgangen skifter fra 1 til 0? (Bruk Cursor-funksjonen se beskrivelsen på slutten av denne oppgaveteksten) Ta utskrift fra skopet la CH1 vise signal inn og CH2 vise signal ut. Velg tidsaksen slik at disse forsinkelsene tydelig vises. Skriv en forklarende figurtekst Signal inn 100 khz Signal ut Oppgave 2.5 Schottky-diode Øk frekvensen til maksimal verdi kretsen klarte å gjengi. (fra 2.3) Kople til Schottky-dioden (BAT-86) mellom basis og kollektor på BC546. Bruk strap S1 Ta et skjermbilde av pulsformen ut fra DTL- kretsen før og etter dioden er tilkoplet. Hva blir nå høyeste frekvens kretsen kan levere? Gi en kort forklaring på fenomenet. 7

Integrert NAND--krets. ( TTL- low power - Schottky) På kretskortet finner du en ferdig koplet TTL-krets Den integrerte kretsen SN 74LS00 inneholder 4 uavhengige NAND-kretser med to innganger. Koblingsskjema for en av NAND -kretsene er vist i fig. 4. Skjema for tilkobling av hele pakken er vist i fig. 5. Dette er en LS-krets dvs. det ligger en Schottky-diode mellom basis og kollektor på alle kritiske transistorer. Det forhindrer at disse transistorene går i metning (saturation). Dette reduserer forsinkelsen i overgang on off. Koplingsskjema for NAND -kretsen SN74LS00 Figur 5 Skjema for tilkopling av 74LS00 ( Sett ovenfra ) Oppgave 2.6 Mål følgende karakteristikker for en av kretsene i 74LS00 (se fig. 6 ). 1. Utgangsspenning som funksjon av inngangsspenning. (Plot i Excel) 2. Inngangsstrøm som funksjon av inngangsspenning. (Plot i Excel) Figur 6: Koblinger for oppgave 2.6 8

Figuren til venstre viser problemene som oppstår når vi nærmer oss grense- frekvensen til generatoren. Ingen av signalene kan betegnes som fine firkantpulser. Dette skyldes flere forhold men signalkablene vi bruker sammen med lange løse ledninger tilfører målekretsen både induktive og kapasitive komponenter. Blir frekvensene høyere enn 1MHz vil derfor forsinkelsen vi måler bli vesentlig større enn det produsenten oppgir for 74LS00. ( se datablad på side 8 ) Den øverste kurven merket Signal inn er fra generatoren (2 MHz). Kurven merket Signal ut kommer fra utgangen til en NAND-port på 74LS00. Jeg har brukt CURSOR- funksjonen til oscilloskopet for å måle forsinkelsen. Den venstre vertikale linjen (cursor 1) har jeg satt på den fallende flanken på input signalet. Den høyre vertikale linjen (cursor 2) har jeg på tilsvarende vis satt på startpunktet for den stigende flanken til ut-signalet. Forsinkelsen fra input til output måler skopet til ca. 50ns (20MHz) Dette vil være halve periodetiden (T/2) til fmax. Det betyr at fmax til min krets er ca. 10MHZ. (Forsinkelsen motsatt vei - fra lav til høy er ubetydelig i forhold til denne forsinkelsen. Sluttbemerkning Tidsmålinger på slike dårlige pulser vil være usikre det blir en subjektiv vurdering hvor du setter cursorene.. men størrelsesorden på signalfrekvensen burde bli riktig ) Forsøk å måle/beregne maksimal operativ frekvens (fmax) for din 74LS00. Sett inn et skjermbilde som viser plassering av de 2 cursorene 9

Bruksanvisning: Cursor Kople signalgeneratoren til skopet. Sett frekvensen til 1 KHz. Trykk Cursor-knappen - velg Type = Time. Knappene for POSITION av CH1 og CH2 flytter cursor-linjene på skjermen. Tidene regnes ut relativt til triggerens posisjon - T Trig d. Skopet regner ut tidsavstanden mellom de to cursor-linjene se bilde til venstre. Cursor 1-740us Cursor 2 250us Delta = 490 us 2,041 khz Skopet regner ut hvilken frekvens dette representerer hvis dette hadde vært en periodetid. ( f=1/t ) 10