Kort historikk Den 31. mars 1898 ble Høvik kirke innviét av biskopen i Oslo bispe dømme, Anton Bang. Den ble hovedkirke i det nye Østre Bærum kirke sokn, som var utskilt av Asker kirkesokn. Egentlig het kirken «Østre Bæ rum kirke», det står i gamle papirer og på den ene kirkeklokken. Men folk har alltid kalt den Høvik kirke. Det var nok meningen at kirken skulle ha vært innvidd i 1897, og det årstallet står utenpå kirken, men den ble ikke ferdig før året etter. Tegningen som den ble bygd etter, var laget av arkitekt H. Nissen og byggmesteren het Wagle. Bygningen kostet nesten 90 tusen kroner,' og hadde da plass til 700 mennesker. Senere er noen benker tatt bort,'slik at det nå er plass til omtrent 600. Kirketomten var en gave fra grosserer Plathe. De sju glassmaleriene (vinduene) bakerst i koret og alt glass ellers var gave fra Christiania Glas magasin (som hadde Høvik Glassverk). Privatpersoner hadde gitt sølvkar, døpefont, alterduk og tepper. Selve innvielsen begynte med at domorganist Cappelen fra Oslo spilte et forspill (preludium) på orgelet mens en prosesjon av prester og folk som hadde hatt med byggingen å gjøre, toget inn i kirken. Sist gikk biskopen, som etterpå prekte over dette bibelverset fra Johannes åpenbaring, kapittel 21, vers 3: «Se Guds bolig er hos menneskene!» Da Høvik kirke ble bygd, var Høvik langt ute på landet. Byen het Kris tiania, og veien derfrå til Drammen gikk ikke der den går nå. Biler var enda ikke kommet i bruk, og materialene til kirken kom med båt til Sarbu vollen. Derfrå måtte de kjøres med hest, men først måtte veien bygges om, for den gamle var helt übrukelig til slik trafikk. Kirken har vært pusset opp og malt flere ganger, sist i 1968. Da ble det også gjort noen forandringer. Prekestolen ble flyttet over fra høyre til venstre side, og det ble satt inn nytt orgel. Det er det tredje i Høvik kirke. Det første sto foran i kirken, på venstre side av koret, og musikken kom ut gjennom en åpning i korveggen. Det er nå murt igjen. De som bestemte hvordan Høvik kirke skulle være, hadde nok sett pa kirker i England, derfor ligner den nokså mye på kirkene der. Vi sier den er bygd i engelsk/gotisk stil. Den gotiske stilen kjenner vi best på at vin duene har buer som går sammen i en spiss øverst. Slike buer er det også andre steder i kirken. 2
kerommel er inn: rekene. Dd wm er innenjor de tynne av, Tallene viser; 1) alteret, 2) preke <neå knefallet. Kirkens inndeling og innredning tter gammel skikk lit. ligger kirken slik at lengderetningen går omtrent mot vest. Der kommer vi først inn i en folk hadde våpen med seg overalt, fikk de ken, men matte ha et sted å sette dem fra ik liten gang. og den kalte de våpenhuset. 3
Vi ser her bakre korvegg med alteret i forgrunnen og litt av alterringen. Slike vinduer som vi ser her, kalles glassmaleriet. Døpefonten, som star til høyre i koret, er ikke kommet med på bildet, og heller ikke prekestolen, som er utenfor koret pa venstre side. 4
Da Hovik kirke ble bygd, hadde jo folk for lenge siden sluttet å ha med seg våpen til kirken, men den lille gangen har vi, og den heter våpenhuset likevel, her som i alle andre norske kirker. Gutter og menn som har hode plagg pa seg, tar det av idet de går videre inn. Så kommer vi inn i selve kirken, eller kirkeskipet, som vi kaller det store rommet vi sitter i når vi er med i gudstjenesten. Midt i kirken, mellom benkene går midtgangen rett opp i koret, det lille rommet sova ligger litt hovere enn kirkeskipet. I riktng gamle kirker var det en stor dor eller portal mellom skipet og koret, og derfor heter den åpningen kordøren. Midt i koret, opp mot veggen i kukens ostre ende, star et bord som vi kaller alteret. Det er det fmeste i hele kirken, og skikken med å ha altere i Guds hus har vi arvet etter israelittene, som hadde flere altere i templet sitt. Korset som står på aleret i vår kirke, er til minne om at fesus dode pa et kors for vår skyld. Alteret er som regel fint pyntet, først og fremst med lys. Blomster pleier det også være der. Midt på alteret ligger de bokene som presten bruker til gudstjenesten, både bibel, salmebok og flere andre boker. Når det er nattverd, finner vi også altervin og nattverdbrød der. Foran alteret er alterringen. Når det er gudstjeneste, sitter vi nede i kirken og ser opp mot koret, hvor presten står det meste av tiden. Når han ber til Gud, ser han mot alte ret, men nar han leser hoyt i Bibelen eller sier noe til menigheten. snur han seg mot kirkeskipet. Når det er nattverd (altergang), går de som vil være med, opp til alterringen og kneler der. Presten gir dem brød og vin. (Hva nattverd er, får dere nok lære om på skolen). Ved alterringen kneler også konfirmantene når de blir konfirmert, og det samme gjor brudeparene når de vies. Presten står innenfor alterringen. Hvis vi ser oss litt om i Hovik kirke, ser vi at kirkeskipet er utvidet litt sideskip. Slik blir det plass til flere men- Hvis det enda blir for liten plass, kan en gå opp på galleriene, som sideskipene. På galleriet bak i kirken er orgelet, og der sitter orgai koret, utenfor alterringen, har vi døpefonten stående. På i er døpefatet, som kirketjeneren fyller med lunket vann når dåp. De småbarna som skal døpes, blir båret fram etter tur eller noen andre voksne, som kalles faddere. Bare en sjelden i \ åre kirker døpt voksne, som av en eller annen grunn ikke )m små. Det finnes andre slags menigheter, både her i lån er i andre land, som bare doper voksne. Men for alle gjelder har tritt befaling om. at alle som skal tilhøre ham, skal do pp tii å gjøre slik som han har lært oss. Fadderrie skal hjelpe a passe på at det blir gjort. 5
Ghssmakriene (SE OGSÅ s!de 4 OG 7 SIDE 4 OG 7) Jesus døpes. I mange kirker er det et stort bilde (altertavle) bak alteret. I Hovik kirke er det isteden vinduer av fargelagt glass på bakveggen i koret. De er satt sammen av større og mindre glass-stykker, slik at det blir blider (glassmalerier). Det er lalt sju av dem der, nederst en rad på fire med bilder av de mennene som skrev de fire evangeliene i det nye tes tamentet: Matteus, Markus, Lukas og Jo hannes. Det er av dem vi har fått vite det meste vi' vet om Jesus og de tolv som fulgte ham overalt (disipler). Når vi ser på de tre runde glassmale nene høyere oppe, så ser vi til høyre Abraham, som trodde han måtte ofre sin sønn Isak til Gud, men som i siste liten fikk beskjed av en enge! om at han ikke skulle gjøre det. Isteden fikk han en sau å ofre. Til venstre ser vi pro feten Moses som får de ti bud av Gud. Aller øverst ser vi engelen som nettopp har fortalt menneskene at en frelser er født, og synger: «Ære være Gud i det høyeste!» Rundt omkring i kirken finner vi mange flere glassmalerier enn de sju vr har nevnt. På hver side av hovedinngangen er det to som vi ser best når vi er på vei ut av kirken. Hvis vi ser først på det lengst til venstre for utgangen, og studerer de fire bildene i sammenheng, finner vi at de passer til en av de mest kjente lignelsene som Jesus har fortalt. Egentlig er det en fortelhng som handler om oss mennesker, som går bort fra Gud og vil greie oss seiv. Så går det galt, men Gud står alltid ferdig til å ta imot oss igjen. Kjenner du den lignelsen? Hvis vi nå går opp mot koret igjen, og bort i sideskipet til høyre, så har vi en rad på seks vinduer. Først ser vi engelen som kommer med bud til Maria at hun skal bli mor til Guds sønn. Deretter gjeterne på marken utenfor Betlehem julenatt. Videre de tre vismennene fra østen, og Josef og Mana med det nyfødte Jesusbarnet julenatten. Deretter ser vi Josef og Maria -- 6
som må flykte til Egypt for at ikke Jesus skal bli drept av mennene til Hero des. Til slutt er Jesus blitt tolv år og er i templet i Jerusalem. På den mot satte veggen, fra venstre, har vi et bilde av Jesus som blir døpt av døperen Johannes, og så blir han fnstet av djevelen. Deretter hopper vi over de to neste og kommer til de to siste, hvor vi ser at han stiller stormen. Helt til slutt er han sammen med noen barn. for han sa: «La de små barn komme til meg!» Høyt oppe til høyre i koret finner vi fire bilder fra Jesu lidelseshistorie, og på sidegalleriene er det noen store glassmaleriet fra den delen av bibelen som kalles Det gamle testamente, (Tiden før Johannes og Jesus var født). «La de sthå harr; komme til meg.» Parti fra galleriet. 7 -
Presteklær og utstyr I Den norske kirke, som vi tilhører, bruker presten tre slags drakter- H har en svart prestekjole, som han eier seiv. Til den hører en hvit kras Den svarte kjolen heter samarie. Når han står foran alteret, har han uten samarien en hvit bomullsdrakt, den heter messeskjorte. Når det skal væ nattverd, og ellers ved høytidelige anledninger, har han utenpå messeskjc ten en fin, brodert kappe. Den heter messehakel, og i Høvik kirke har flere stykker i forskjellige farger. Det en ser først på alteret i Høvik kirke, er vel korset, lysene og blomsten Men hvis en ser nøyere etter, kan det hende en ser flere ting av sølv i fe skjellig størrelse. Det er nattverdutstyret. Det største er et høyt beger som d er svak vin i. Det kalles en kalk. Dessuten er det et lite sølvfat som det alterbrød på. Alterbrødene er ganske små, og hver person får bare ett Vim far de i små begere som presten skjenker opp i fra kalken. Hvis du er kirken når det er nattverd, så legg merke til hva presten sier hver Par han deler ut brød og vin! Foran på prekestolen henger alltid et prekestolklede og på alteret likeda et alterklede. Det på alteret heter antependium. På begge disse er det figi rer som har en bestemt betydning, vi kaller dem symboler. Det viktigst symbolet i kirken er korset. Det finner vi for eksempel på ryggsiden av e messehakel. Fargene på alterkledet, prekestolkledet og messehakelen hi også en betydning, og derfor ser vi at det blir brukt forskjellige farge fra gang til gang. For eksempel er det hvitt til jul og påske, svart på lan fredag, til minne om Jesu korsfestelse, og rødt til pinse. Oler prekestolklede, lii høyre alteret med alterklede (antepen-
Det som presten sier og gjør foran alteret, går etter en oppskrift, som kal les liturgi. Den behøver ikke være h e 1 t Jik i alle kirker, og den skifter litt etter hvilken søndag eller høytidsdag det er, akkurat som fargene. Omtrent midt i gudstjenesten forlater presten alteret og kommer opp på prekestolen, hvor han taler (preker) om det han den dagen har lest fra Bibelen for me-" nigheten. Han kan også la andre gå opp på prekestolen og tale. Mer om Høvik kirke Tre steder i kirken er dei. satt opp tavler med tall på veggen. Det er to rader på hver side av en midtstrek. Dette er numre på alle salmene som synges ved en gudstjeneste. De som står på venstre side, synges før preke nen og de på høyre etter. nesker Folkigir menigheten ofte penger eller i kirken. et annet Det sted kani være Norgeforeller å hjelpe andrenødlidende land. til misjon men eller til noe som menigheten trenger. Til det bruk har vi i Høvik kirke flere bøsser, en stor som står på gulvet, enten oppe ved alteret eller nede ved ut gangen, og på veggen ved utgangene henger det noen mindre bøsser. Disse pengene bi ir hver søndag tatt ut og teltet opp og gitt til det de er bestemt for. Det har alltid vært slik at folk har gitt penger og andre ting til kirken. Jesus gav også penger i templet i Jerusalem, og han var glad for at andre gjorde det. Han sa: «Alt hva dere gjør for mine minste brødre (de menneskene som har det vondt og vanskelig), det har dere gjort for meg.» Oppe ved \ koret ser vi seks fine stoler. De er kledd med gyldenlær. Det er en kunst å lage slikt, og det er gjort av en dame i menigheten. De stolene brukes mest ved brylluper og andre festlige anledninger. har Høvik kirke et nesten nytt orgel. Det er satt sammen av piper. Orgelpiper er enslags fløyter av mange størrelser, helt nå, som gir en spinkel og høy tone, til de veldige, som brum og lager nesten jordskjelv i kirken. Lyden kommer når det blir ne, går luften til akkurat de riktige pipene. I det første orgelet som var cen, var det en luftpumpe (belg) som måtte pumpes med handkraft, belgtrederen, som han kaltes, glemte å pumpe, så ble det ingen musikk. (det lille rommet til høyre for koret) er for dåpsbarna og iom bærer dem, mens de venter på å få komme inn i kirken. Det kan. brukes til andre ting, f. eks. små møter. Det kan holdes andakter der, iet er et lite alter med et fint maleri over der inne. Det er et bilde av 9
Mane med Jesusbarnet, og den som har malt det, har kop et italiensk bilde som het «Madonna de la sedia» malt Rafael. Til venstre for koret er prestesakristiet, hvor presten, klokkeren c tjeneren gjør seg klare til gudstjenesten. På veggene henger bilder ter som har vært ansatt i Høvik menighet. Fra prestesakrisiet er det en dør ut til en gang. Derfrå kan en kol i nordre sideskip eller direkte ut. Fra den gangen er det også en trapp tårnet. Dit opp må kirketjeneren gå når han skal ringe med kirkeklol Det er én stor og én mindre klokke, og de henger slik at de svinger og tilbake når man drar i to tau. Klokkene er like gamle som kirken er laget (støpt) i Dresden i Tyskland. På den største står det: «Kom 'f er gjort ferdig!» og på den minste: «Gud være takk som gir oss seie Jesus Kristus!» Begge disse setningene står i Bibelen. Når det ringes sidig på de to klokkene, er toneforskjellen det vi i musikken kaller en ters. Den dypeste (den store) klinger h og den høyeste d. Har du lagt merke til hvor mange slag de slår på klokken etter gudsti ten? Hvis ikke, så teli neste gang du hører det!
HØVIK KIRKE 1898-1973 Veiledning for skolebarn som besøker kirken 5m726.5 H
12
Høvik kirke Bærum kirken a sm 726.5 H bibliotek Høvik kirke 1898-197 0 bhbv BÆRUM 19 02190062390019
Høvik kirkes tjenere gjennom 75 dr Det er ikke sikkert at dere barna er så interessert i hvem som har vært ester og klokkere, organister og kirketjenere i Høvik kirke, men noen av voksne, særlig de som er gamle og har bodd lenge i Østre Bærum, like å lese dette. Sokneprester har vært: Grøndahl, Rasmussen, Holsvik, Christie og Skolle jd. De fire siste ble alle proster i Asker og Bærum Prosti. Residerende kapellaner og kallskapellanen Ruud, Kinge, Christie (som iden ble sokneprest), Danbolt, Nygaard, Englund og Tronsen. Hjelpeprester: Storesund, Nygaard (siden kallskap.), Nilssen, Koren og nger. Klokkere: Jahr, Bærby. Jøssong, Fossum, Holo, T. Høyland, Imenes og Organister: Thore Veseth, Magnus Tveten, Ludvig Nielsen, Rolf Karlsen,.udvig Lindeman. Kirketjenere: Olsen, Jakobsen, fru Jakobsen, Bakken?vik kirke av: Prost Sverre Magelssen, Victor Meyer, klokker Hans Ekeberg,