Guds minnesmerke. Tegnet på frihet, lojalitet og kjærlighet. Hvorfor gav Gud oss en hviledag?

Guds minnesmerke Tegnet på frihet, lojalitet og kjærlighet. Hvorfor gav Gud oss en hviledag? Av A. C. Berger Utgitt av Norsk Bibelinstitutt De la grunnlaget for Norges frihet, mennene på Eidsvoll. I dag står bygningen der som et minnesmerke over et gjennomgripende skifte i landets historie. Mennesker valfarter til verdens berømte minnesmerker. De lytter etter oldtidens hviskende stemmer ved foten av Egypts mektige pyramider, og forsøker å tyde Sfinksens mystiske smil. Eller de drar til India for å beundre det legendariske Taj Mahal. I dette vakre minnesmerke finner de uttrykt den ubeskrivelige kjærlighet middelalderens stormogul nærte for sin hustru. Noen stanser opp ved mer moderne minnesmerker over mennesker og hendelser som på dramatisk måte har endret menneskehetens utvikling og historiens gang. Gud har også sine minnesmerker. Nattverden ble gitt til minne om Jesu lidelse og død for oss. «Gjør dette til minne om meg,» sa Jesus til disiplene den kvelden de første gang feiret dette kjærlighetsmåltid. Dåpen er et annet av Guds minnesmerker. Den ble gitt til minne om Jcsu død og oppstandelse. «Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft.» Rom 6,4. Gud ønsker at vi skal huske grunnleggende sannheter og begivenheter i hans forhold til oss. Profeten Esekiel forteller om et annet meget viktig minnesmerke Herren har gitt menneskeheten: «Jeg gav dem også mine hviledager; de skulle være tegn på pakten mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er Herren som helliger dem» Esek 20,12. En gave til glede og fornyelse Det er maktpåliggende for Jesus å fortelle hvilke store velsignelser han ønsker å dele med oss gjennom himmelens gaver. Ved profeten sier han: «Jeg er Herren som helliger dem.» Hvem er denne «Herren» som helliger menneskene og gir dem en hviledag? Bibelen taler tydelig om hvem det er: «Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod» Heb 10,10; 13,20. Det er Jesus Kristus som er «Herren som helliger». Vi leste at Jesus har gitt oss noe som hører ham selv til: «Jeg gav dem også mine hviledager.» Det er Jesu egen hviledag. Fordi han elsker oss, ønsker han at vi skal få del i dens store velsignelser. Herren hadde en meget spesiell hensikt med å gi oss hviledagen. Han sier at den skulle være et tegn på pakten mellom ham og oss. «Slik skulle de vite at jeg er Herren som helliger dem.» Hviledagen ble gitt til menneskeheten som et minnesmerke over Guddommens

skapermakt. Den skulle være tegnet på pakten Gud ønsket å opprette med menneskene. Hviledagen er tegnet på Skaperens overenskomst med sine skapninger. Jesus Kristus som Skaperen Jesus var aktivt med i skapelsen av denne verden. Det finnes en forunderlig tekst i Johannes evangelium: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til» Joh 1,1-3. Hvem er dette «Ordet»? Svaret finner vi i v. 14: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» «Ordet» som ble menneske, er Faderens enbårne Sønn, Jesus Kristus. For det står i neste vers: «Johannes vitner om ham og roper ut: Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var til før meg.» Dette var døperen Johannes ord om Jesus, uttalt ved Jordan-elven. Det er ingen tvil. «Ordet» det tales om i Johannes evangelium er Jesus Kristus. Videre står det: «Han var i verden, og verden er blitt til ved ham» Joh 1,10. Dette er en forsterkning av hva han nettopp har uttalt. Johannes gjør det helt klart at Jesus Kristus var aktivt med i skapelsen av verden. Paulus uttaler seg meget tydelig i samme retning når han beskriver Jesus: «Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter alt er skapt ved ham og til ham» Kol 1,15.16. Når dagens kristenhet mer og mer setter et tvilens spørsmålstegn ved skapelsen, er det Jesus Kristus tvilen rettes mot. «Han talte, og det skjedde, han bød, og det stod der» Gud arbeidet sammen med og gjennom Jesus i skapelsen av verden. Slik lyder de første ord i Bibelen: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.... Da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys» 1 Mos 1,1.3. David beskriver denne begivenheten slik: «Himmelen ble skapt ved Herrens ord, hele dens hær ved et pust fra hans munn.... Han talte, og det skjedde, han bød, og det stod der» Sal 33,6.9. Johannes forteller at «Ordet» var Gud. Her møter vi Ordet, Jesus Kristus, i arbeid med å skape denne verden. I løpet av seks vanlige dager skapte Gud himmelen og jorden. Han skapte hav og jord, vegetasjon, fugler og fisker og dyr. Han frembrakte alt som rører seg i vann og på land. På den sjette dagen sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!» 1 Mos 1,26. Det var et samarbeid mellom Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. På denne måten skapte Gud mennesket som kronen på sitt verk. Han gav mennesket herredømme over jorden og alt levende på den. Etter at det hele er fullført, leser vi: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag» (v. 31). Gud hadde fullført sitt mektige skaperverk, og skapelsesuken var nesten slutt. På seks dager hadde han skapt alt dette han nå gledet seg over å betrakte. Men Gud hadde forberedt noe enda bedre for sine skapninger. Allerede denne første uken gav han dem den sjuende dagen. Den ble gitt «for menneskets skyld».

Den sjuende dagen i uken Det er 365 ¼ dager i et år, fordi det er den tiden jorden trenger for å bevege seg rundt solen. Det er ca. tretti dager i en måned, fordi det er den tiden det tar for månen å bevege seg rundt jorden. Dagen er på tjuefire timer, fordi det er den tiden jorden bruker på å dreie omkring sin egen akse. Men hvorfor har vi en ukeinndeling på sju dager? Det finnes ingen astronomisk eller annen naturlig grunn til det. Men det finnes en bibelsk grunn. I begynnelsen bestemte Gud at skapelsesuken skulle være på sju dager. I neste vers fortelles det hva Gud gjorde med den sjuende ukedagen: «Slik ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. Den sjuende dagen hadde Gud fullført sitt verk. Og Gud hvilte på den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte. Dette er fortellingen om hvordan himmelen og jorden ble skapt» 1 Mos 2,1-4. På seks vanlige dager hadde Gud skapt den materielle verden lys, luft, alt som gror, solen og månen til å fastsette dager og år, insekter, fisk og dyr, og til slutt mennesket. Men ennå var det noe Gud ønsket å gjøre denne første uken i jordens historie. Han ville gi mennesket sitt eget minnesmerke. Han hadde skapt alt det materielle, men skaperverket hadde også et åndelig innhold. Han ønsket å gi menneskene et tegn som skulle hjelpe dem til alltid å huske hvem de tilhørte, hvem som hadde skapt dem. Derfor gav han dem hviledagen. Det er tre uttrykk i denne teksten som viser hvor viktig det er for oss å helligholde ukens sjuende dag: «Og Gud hvilte den sjuende dagen.» Gjennom dette satte han et tydelig eksempel for oss. Et annet punkt: «Gud velsignet den sjuende dagen.» Dette blir ikke sagt om noen annen dag. Den sjuende dagen var den eneste han på en spesiell måte «velsignet». Og dernest: «lyste den hellig.» Grunntekstens ord for å «lyse hellig» har to betydninger: «å sette til side til hellig bruk» og «å erklære for hellig». Gud utropte denne sjuende ukedagen til en hellig dag og satte den til side for mennesket til hellig bruk. Til minne om Guds skapermakt Slik skapte Gud seg et minnesmerke. Han kalte det en hviledag. I Esek 20,12 bruker flere bibel-oversettelser uttrykket «sabbat» om den sjuende dagen. På de fleste steder i Bibelen forekommer dette navnet i stedet for uttrykket «hviledag». Årsaken er ganske enkelt at «sabbat» betyr «opphøre med arbeid, hvile». Jesus tok del i skapelsen, og han var også med og innstiftet sabbaten. Da han kom til denne jorden som menneske, sa han: «Sabbaten ble til for menneskets skyld» Mark 2,27. Johannes sier om Jesus: «Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til» Joh 1,3. Det var altså Jesus som gav oss sabbaten, hviledagen. Vi fikk den som et tegn på hans mektige skaperkraft. Dermed forstår vi bedre teksten vi leste til å begynne med: «Jeg gav dem også mine hviledager; de skulle være tegn på pakten mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er Herren som helliger dem» Esek 20,12. Da Gud stadfestet tibudsloven på Sinai, sa han: Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. For på

seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig. Dette er hviledagsbudet slik du kan lese det i 2 Mos 20,8-11. Profeten Nehemja forteller at den samme Herre som var med ved skapelsen, også var med ved Sinai-fjellet (se Neh 9,6-13). Skaperen, lovgiveren og frelseren er en og samme person. Jesus som gav oss sabbaten, stadfestet den ved å skrive den med sin egen finger på steintavlene på Sinai. Han ville at sabbaten, den sjuende dagen, skulle være et evig minnesmerke. Sabbaten har vært den samme ukedagen i alle tidsaldrer. Jesus brukte uttrykkene «sabbat» og «den sjuende dagen» om hverandre. Det samme finner vi i mange av verdens språk. På spansk heter lørdagen «sábado». Slik er det i over hundre av verdens språk. På tysk finnes et annet bevis for ukedagenes riktige rekkefølge. Onsdag heter nemlig «Mittwoch» midt i uken. Tre dager bakover til søndag, ukens første dag, og tre dager fremover til lørdag, sabbaten, den sjuende dag. Slik har uken alltid vært regnet: fra søndag til lørdag. Det var først fra 1973 at man i forretnings- og næringslivet i vårt land har fått gjennomført at kalendere skal trykkes med mandag som ukens første dag. Dette menneskepåbud forandrer likevel ikke Bibelens oppfatning av ukens første og sjuende dag. I Bibelen har de fleste ukedagene ikke noe navn, bare nummer. Men fredag har fått navnet «beredelsesdagen», dagen man skal gjøre seg rede for sabbaten. Og den sjuende dagen kalles sabbat. Sabbatshelligholdelse før loven ble gitt på Sinai Det er ingen tvil om hvilken dag som ble holdt hellig fra begynnelsen av. Dagene i den første uken hadde den rekkefølge Gud ønsket, med den sjuende dagen som hviledag. Men hva skjedde i årene som fulgte? Var det Guds mening at den sjuende dagen for alltid skulle være menneskehetens hviledag? Hadde Guds folk kjennskap til hviledagen før de fikk den kunngjort ved Sinai? Bibelen forteller at da Israel etter utgangen av Egypt vandret i ørkenen, begynte de å klage over forholdene de måtte leve under. Særlig var de misfornøyd med maten. Og det fortelles at Gud gav dem manna fra himmelen. Hver dag lot han dette «himmelbrødet» regne ned over ørkensanden. Når duggen forsvant om morgenen, ble det et fint, kornet lag tilbake som fint rim. Gud sa at de skulle sanke nok av dette til dagens behov. De skulle ikke samle for mye, for det ville ikke holde seg natten over. De første dagene samlet de altså nok til hver enkelt dag. Det nyttet ikke å sanke for to dager. Slik holdt de på til den sjette dagen, beredelsesdagen. Den morgenen kom Israels høvdinger til Moses og sa at det hadde vært så mye manna på marken at alle hadde samlet dobbelt så mye som vanlig. Moses svarte: «Dette er det Herren har sagt. I morgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren. Bak nå det dere vil, og kok det dere vil! Men alt det som blir til overs, skal dere legge bort og gjemme til i morgen. Så la de det bort til om morgenen, som Moses hadde befalt. Da luktet det ikke vondt, og det kom ikke makk i det» 2 Mos 16,23.24. Men ikke alle var innstilt på å gjøre som Gud hadde sagt. «Den sjuende dagen var det likevel noen som gikk ut for å sanke; men fant ingenting. Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og lover? Husk at Herren har gitt dere sabbaten!» (v. 28.29).

Dette skjedde en hel måned før Israel kom til Sinai og fikk lovtavlene. Jesus helligholdt sabbaten Vi kan gå ut fra at han som har skapt alle ting, og som har velsignet og helliget sabbatsdagen, også visste hvilken dag det var. Vi leser om Jesus: «Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen som han pleide» Luk 4,16. Dette var en vane for Jesus. Han gikk til Guds hus på sabbaten. Det samme ønsker han at hans etterfølgere skal gjøre. Når Jesus taler om de vanskelighetene disiplene ville møte førti år senere da Jerusalem ble ødelagt, sa han: «Be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten» Matt 24,20. Han oppmuntret dem til å be om at de ikke måtte komme i en slik situasjon at de ble tvunget til å flykte på sabbaten. I førti år skulle de be om dette. Jesus kom ikke for å oppheve sin egen lov, men for å oppfylle den (Matt 5,17.18). Hvilken ukedag var sabbat på Jesu tid? Jesus ble korsfestet på en fredag, og han døde samme ettermiddag. Pilatus fikk da besøk av Josef fra Arimatea og Nikodemus, som bad om å få Jesu legeme, slik at de kunne legge det i en grav. Bibelen sier: «Det var helgaften, like før sabbaten begynte.» Den tidligere bibeloversettelsen sier: «Det var beredelsesdagen, og sabbaten stundet til» Luk 23,54. Det var den dagen i påskeuken vi kaller «langfredag». Budet sier: «Den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud.» Selv etter at Jesus var død, kjente ikke hans etterfølgere til noen forandring. Derfor leser vi: «Sabbaten over holdt de seg i ro, som loven krevde.» v. 55. Neste vers forteller hva de gjorde etter at sabbaten var forbi: «Ved daggry den første dag i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var veltet bort fra graven» Luk 24,1. De fant graven tom, steinen var veltet bort. Frelseren var der ikke. Han hadde stått opp fra de døde. Denne dagen i påskeuken kaller vi første påskedag eller påskesøndag. Det var ikke vanskelig for Jesu samtidige å finne ut hvilken dag som var sabbat i denne påskeuken. Det var den dagen som kom mellom korsfestelsesdagen og oppstandelsesdagen. Det var dagen mellom «langfredag» og den første dag i uken, «påskesøndag». Det var altså lørdag. Apostlene helligholdt ukens sjuende dag Etter oppstandelsen var Jesus førti dager sammen med disiplene. Deretter for han opp til himmelen. Var det meningen at hans etterfølgere skulle holde en annen hviledag? I Apostlenes gjerninger fortelles det at Paulus og hans medarbeidere kom til Tessalonika. Der fant de en synagoge, «og Paulus gikk dit som han pleide. Tre sabbater på rad talte han med dem ut fra skriftene» Apg 17,2. Han hadde den samme «sedvane» som Jesus hadde. Han gikk i sin Herres fotspor og gjorde nøyaktig det samme som Jesus gjorde på sabbatsdagen: Han gikk til gudstjeneste. Under Paulus første misjonsreise i Lilleasia kom de til Antiokia, «hvor de gikk inn og satte seg i synagogen på sabbaten» Apg 13,14. Etter at den vanlige lesning fra Skriften var forbi, sendte synagogeforstanderen bud ned i salen til Paulus og spurte om han hadde et ord til menigheten. Paulus fulgte oppfordringen og stod frem og talte. Han fortalte hvordan Jesu liv og død hadde forandret mange ting i menneskenes forhold til Gud. Men like interessant som det er å lese hva Paulus talte om, er det å se hva han ikke sa. Med glede forkynte han at

Gud oppreiste Jesus fra de døde som en oppfyllelse av sitt løfte om en frelser. Men han nevner ikke et eneste ord om at den første dag i uken skulle holdes hellig til minne om Jesu oppstandelse. Her hadde han en gyllen anledning til å fortelle at helligdagen var forandret. Etterpå «ble de oppfordret til å tale om dette neste sabbat. Og da folket gikk fra hverandre, var det mange som fulgte dem, både jøder og hedninger som hadde sluttet seg til jødenes tro» Apg 13,42.43. «Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Guds ord» (v. 44). Bibelen gjengir også hvordan Paulus og hans venner fikk kallet om å dra over til Grekenland og forkynne evangeliet. Dit reiste de, og nå var de virkelig kommet langt bort fra all jødisk innflytelse. De havnet i en by som het Filippi. Her var det ikke engang en synagoge. Hva gjør Paulus og hans følgesvenner? «På sabbatsdagen gikk vi utenfor byporten, ned til en elv hvor vi mente det var et bønnested» Apg 16,13. Den sjuende ukedagen er et minnesmerke over Guds store skapermakt og hans pakt med menneskene. Den er helliget og velsignet av Jesus. Derfor brukte også Paulus og hans følgesvenner denne dagen til gudstjeneste, slik enhver kristen bør gjøre. Dette var Paulus sedvane. Det samme mønster har alle Guds trofaste tilhengere gjennom hele Bibelens historie fulgt. Det finnes ikke et ord i Bibelen om en forandring av hviledagen fra den sjuende til den første dag i uken. Kalenderforandringer Hva med kalenderforandringer? spør noen. Er ikke ukedagenes rekkefølge blitt forandret? Det har vært flere kalenderforandringer, men de har ikke hatt noen innflytelse på ukedagenes rekkefølge. I 1582 ble det foretatt en slik kalenderforandring. Astronomiske beregninger viste at kalenderens datoer hadde kommet ut av takt med Guds store klokke. Man ville gjerne komme tilbake til å ha årstidene på de riktige datoer, slik som tidligere. Det var for eksempel ønskelig å ha vintersolhverv den 21. desember. På grunn av ufullkommenheter i den kalenderen man brukte, hadde man kommet ti datoer ut av rute. Hva gjorde man så? Jo, folk gikk til sengs torsdag kveld den 4. oktober 1582, og stod opp igjen fredag morgen den 15. oktober. De hadde hoppet over ti datoer i kalenderen, men ukedagenes rekkefølge var uforandret. Jesus sa: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten» Mark 2,27. Sabbaten ble ikke gitt til et enkelt, avgrenset folk. Den ble ikke gitt til jødene alene, men til menneskene. Jesus gav oss denne hviledagen for at den skulle være til velsignelse for oss. Det er en dag til fornyelse og gudstjeneste. Den er ikke til byrde, men til hellig glede. Det er Jesu egen dag, Herrens dag. Jesus er herre over denne hellige dagen, og det er uante muligheter til velsignelse og helligelse for hver den som i tro og tillit holder dagen hellig. Det er en dag til hvile og avkobling for menneskene. Særlig i vår rastløse og hektiske tid er det viktig å benytte seg av dette tilbud. Jesus ønsker at vi skal få del i den hellighet og velsignelse han i begynnelsen fylte denne dagen med. Derfor bør hvert menneske holde den sjuende ukedagen hellig. Det er Gud som har innstiftet den. Den er Guds minnesmerke over hans skapermakt og gjenskapermakt, og et tegn på vår kjærlighet og lojalitet.