Rapport fra Akustikk-måling Lørenskog kultursenter, Vasshjulet Lørenskog kommune i Akershus Akershus musikkråd, 16.11.2010 Lørenskog kultursenter er en del av Lørnskog Storsenter, og har i hovedsak tre saler, Storstua, Vasshjulet og en kinosal. Vasshjulet ble laget som en kombinasjonssal med flatt gulv og fleksibelt hovedbruksformål, sosiale sammenkomster, koraktivitet, dansevirksomhet, konferanse og møter med mer. Og fortsatt er dette salens bruksområde. Rommet har noe varierbar akustikk ved bruk av nedfellbare tepper. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0230-01 Dato for målingen 30.04.2010 Oppdragsgiver Lørenskog musikkråd Utarbeidet av Jon G. Olsen, Akershus musikråd Kontrollert av Sign Sign Godkjent av Bjørn Hansen Sign Kommune, fylke Lørenskog, Akershus Hus Lørenskog kultursenter Rom Vasshjulet Type Øving, intimkonserter Publikumskapasitet 160-200 Antall konserter sist år (ca) Sjanger Kor Hovedbruksformål Vasshjulet er en kombinert konferanse- og kultursal og brukes til møter, konferanser, teater for barn og kor. Volum 966 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 17,8 x 11,8 x 4,6 m Scene x x m Beskrivelse av lokalet Rektangulær sal, flatt gulv og tak. Litt skinner etc i tak som diffuserer lyden noe. Ingen scene. Overflate Gulv: Parkett på mur. Vegg: Mur., en kortvegg bygningsplater 8 stk 1,8x1,8 m faste absorbenter.tak. Mur med 1,2 m absorbenter langs veggene, 8 cm dype. Varierbar akustikk: 12 stk fleksible veggtepper son kan felles ned (motordrift), "rullgardinprinsipp. Etterklangstid, tom sal 1,35 sek Bassfaktor 1: 1,42 Bassfaktor 2: 0,93 Kommentar til etterklangstid Ujevn kurve med forskjeller på hele 0,9 sekunders etterklang i hovedområdet 125hz til 2000hz. Det er også stor forskjell på etterklangen om nedfellbare tepper står i stilling oppe, midt eller nede. Bakgrunnsstøy 37 dba Kommentar til bakgrunnsstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Målingene viser høy lavfrekvent brum i frekvensområdet under 100hz, helt opp til 60 db i det lavest målte frekvensområdet. Ingen spesielle. Ingen spesielle. Side 2 av 8 Akustikkrapport NMR0230-01
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Etterklangsmålingen viser en meget ujevn kurve med forskjeller på opptil 0,9 sekunders etterklang i hovedområdet mellom 125hz og 2000hz. Det er stor forskjell på etterklangen om nedfellbare tepper står i stilling oppe, midt eller nede. Men alle tre innstillinger gir forskjellig ujevne etterklangstid med store sprang mellom de forskjellige frekvensområdene. Måling av bakgrunnsstøy viser mye støy i lavfrekvent område. KONKLUSJON Rommet har en størrelse og form som gjør det egnet for lydsvake og lydsterke grupper. De nedfellbare teppene har god akustisk effekt og demper etterklangstiden bra. Den generelle etterklangstiden er passende for lydsvake grupper (kor), og noe lang for lydsterke grupper. Den ujevne etterklangstiden i frekvensområdet 800hz til 2000hz vil likevel gi et feilaktig lydbilde og er problematisk uansett sjanger. I bassområdet ved 63hz er etterklangstiden for høy for alle sjangere. Bakgrunnsstøyen er også uakseptabelt høy, spesielt i det laveste frekvensområdet. FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens (snitt av tre stillinger nedfellbare tepper) Akustikkrapport NMR0230-01 Side 3 av 8
Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Fig 1.3: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens (Nedfellbare tepper i stilling oppe) Side 4 av 8 Akustikkrapport NMR0230-01
Fig 1.4: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens (Nedfellbare tepper i stilling nede) Fig 1.5: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens (Nedfellbare tepper i normalstilling ) Akustikkrapport NMR0230-01 Side 5 av 8
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid med tepper i normalstilling. Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,92 1,62 1,26 1,13 1,33 1,41 1,52 1,56 1,51 1,44 1,48 1,46 1,19 1,03 1,24 1,34 1,29 1,18 1,00 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 44,51 42,42 43,27 35,13 33,95 33,02 28,58 25,05 21,57 28,04 27,39 26,20 25,27 25,00 23,93 22,30 21,25 20,16 18,74 Side 6 av 8 Akustikkrapport NMR0230-01
BILDER TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Akustikkrapport NMR0230-01 Side 7 av 8
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no