Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring

Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Jernbaneverket ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering av sikkerhetsstyringssystem for å ivareta dette ansvaret. Sikkerhetsstyring omfatter de systematiske tiltakene som iverksettes for å oppnå, opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivået i overensstemmelse med eksterne målsettinger, samt den sikkerhetspolitikken og sikkerhetsmålene Jernbaneverket har vedtatt. I Jernbaneverket skal sikkerhetsstyring være en integrert del av virksomhetsstyringen for øvrig. Sikkerhetsstyringssystemet består av flere delelementer som er nødvendige for å sikre at Jernbaneverket oppnår kontinuerlig forbedring og driver sin virksomhet i samsvar med myndighetskrav og vilkår som er fastsatt i Jernbaneverkets sikkerhetsgodkjenning. Hensikten med denne retningslinjen er å beskrive de krav til sikkerhetsstyring som er etablert for å sikre at Jernbaneverket når sine virksomhetsmål på en sikker måte. 2. Omfang Retningslinjen gjelder for hele Jernbaneverket og for Jernbaneverkets leverandører og underleverandører der disse utfører arbeid eller leverer tjenester med betydning for sikkerheten. Kravene skal vurderes og tilpasses arbeidet leverandørene utfører. Retningslinjen gjelder i alle levetidsfaser av Jernbaneverkets virksomhet, herunder prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen. 3. Referanse til overordnede krav Omfanget av Jernbaneverkets sikkerhetsstyring er gitt av Jernbaneloven og Jernbaneundersøkelsesloven med underliggende forskrifter: Jernbaneloven Jernbaneundersøkelsesloven Jernbaneforskriften Sikkerhetsstyringsforskriften Sikringsforskriften Jernbaneinfrastrukturforskriften Forskrift om en felles sikkerhetsmetode for risikoevaluering og vurdering Overvåkingsforskriften Varslings- og rapporteringsforskriften Opplæringsforskriften Førerforskriften Helsekravforskriften Museumsbaneforskriften Side 1 av 12

Videre skal følgende lover og forskrifter legges til grunn: Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). Forskrift om personellsikkerhet. Forskrift om sikkerhetsadministrasjon. Forskrift om informasjonssikkerhet. Forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser. NS 5832 Samfunnssikkerhet beskyttelse mot tilsiktede, uønskede hendelser. Videre ivaretar retningslinjen noen krav fra følgende interne kravdokumenter Mål- og innsatsområder 2014-2017 Handlingsprogrammet 2014-2023 Mål- og resultatavtale, Sikkerhet 4. Obligatorisk retningslinje for sikkerhetsstyring 4.1. Generelt Jernbaneverket skal kunne dokumentere at sikkerhetsstyringen er bygget opp slik at man lærer av erfarte hendelser, samtidig som endrede forutsetninger fanges opp og endret risiko kontrolleres slik at gjeldende sikkerhetsforpliktelsene til enhver tid overholdes. Sikkerhetsstyringssystemet skal være et verktøy for, og danne et strukturert grunnlag for å kontinuerlig identifisere farer, overvåke resultater, analysere data, håndtere og kontrollere risikoer forbundet med organisasjonens egen virksomhet og andre parters aktiviteter, med det formål å kontinuerlig forbedre sikkerhetsresultatene. For å sikre at sikkerhetsstyringssystemet er hensiktsmessig for Jernbaneverkets virksomhet og etterleves, skal det jevnlig vurderes i forhold til behov for korrigering og forbedring. Det er nødvendig å anvende sikkerhetsstyring på flere områder for å oppnå målsettingene. Gjennom prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen skal sikkerhetsstyring bidra til å redusere risiko for både storulykker og individuelle ulykker med skade på egne ansatte, reisende eller andre som oppholder seg i nærheten av jernbanen. Ved å ta hensyn til samspillet mellom menneske, teknikk og organisasjon, skal sikkerhetsstyringen bidra til å redusere risiko knyttet til menneskelige feilhandlinger. Ved å ivareta det dynamiske perspektivet, skal risiko forbundet med endringer i forutsetninger og rammebetingelser fanges opp, vurderes og kontrolleres. Både utilsiktede (sikkerhet/safety) og tilsiktede (sikring/security) handlinger skal inkluderes i sikkerhetsstyringen. Side 2 av 12

4.2. Elementer i sikkerhetsstyringen Jernbaneverkets sikkerhetsstyringssystem er bygget opp som en prosess for kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået. I kap 4.2.1 er elementene i denne prosessen beskrevet. I tillegg er det utarbeidet spesifikke retningslinjer for hovedelementene i sikkerhetsstyringen, ref. kap 4.2.2 til 4.2.6. 4.2.1. Sikkerhetsstyring generelt Ekstern og interne bestemmelser Sikkerhetsstyringssystemet (Styringsportalen) skal tilfredsstille relevante eksterne og interne bestemmelser og målsettinger. I tillegg skal sikkerhetsstyringssystemet være tilpasset den virksomheten som Jernbaneverket driver. Eksterne og interne bestemmelser som gjelder for sikkerhetsstyringen skal være kartlagt slik at det sikres at sikkerhetsstyringen tilfredsstiller etablerte krav. Jernbaneverket skal utarbeide en oversikt som dokumenterer at krav i relevante lover og forskrifter svares ut. Sikkerhetspolitikk, mål og risikoakseptkriterier Sikkerhetsstyringssystemet skal utarbeides og etterleves slik at arbeidet som utføres i Jernbaneverket bygger opp under vedtatt; sikkerhetspolitikk sikkerhetsmålsetting risikoakseptkriterier Sikkerhetspolitikken er beskrevet på nivå 1 i Styringsportalen. Sikkerhetsmålsettingen er beskrevet i gjeldende Mål- og resultatavtale, Sikkerhet. Risikoakseptkriteriene for bruk ved beslutninger som involverer sikkerhet og for bruk i forbindelse med risikovurderinger er beskrevet i Retningslinje risikostyring trafikksikkerhet. Ansvar og myndighet Organisatorisk ansvar og myndighet i forhold til sikkerhet og sikring skal være fordelt og dokumentert slik at det sikres at sikkerhetsstyringen gjennomføres som tiltenkt. Dette er videre beskrevet i Styringsdokument nr. 3. Risikokontroll Som en del av sikkerhetsstyringen har Jernbaneverket systemer for å kunne påvise og ha kontroll på risikoen som er forbundet med virksomheten og virksomhetens aktiviteter. Jernbaneverket skal ivareta sin del av ansvaret for risiko som oppstår i grensesnittet mot andre aktører, både knyttet til infrastruktur og driftsmessige forhold. Den totale risikoen skal vurderes på bakgrunn av både erfarte hendelser og farer som identifiseres i forbindelse med vurdering av endringer som kan ha sikkerhetsmessig betydning. Side 3 av 12

Risikostyringen skal inneholde trafikksikkerhet, sikring og samfunnssikkerhet. Beredskap Beredskapspolitikken er vedtatt av Jernbanedirektør: «Jernbaneverket skal ha en beredskap som bidrar til å ivareta mennesker, miljø og materielle verdier ved at nødsituasjoner ikke eskalerer, konsekvenser begrenses og normalisering foretas». Beredskapsplaner skal etableres for å beskrive hvordan Jernbaneverket er i stand til å håndtere situasjoner som kan innebære en fare for sikkerheten, samt å hindre at oppståtte faresituasjoner utvikler seg til en ulykke. Jernbaneverkets beredskap skal inkludere sikring. Jernbaneverket har som infrastrukturforvalter en koordinerende rolle overfor jernbaneforetakene i beredskapsarbeidet. Organisatorisk læring For å sikre organisatorisk læring har Jernbaneverket kontinuerlige systematiske oppfølgingsaktiviteter. Disse skal sikre at sikkerhetsstyringssystemet og risikokontrolltiltakene etterleves og er effektive man overvåker at virksomheten drives på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte krav om varsling og rapportering etterleves krav om kontinuerlig forbedring tilfredsstilles. Dette inkluderer sikkerhet, sikring og samfunnssikkerhet. Kompetansekrav og -styring Jernbaneverket har ansvar for at arbeidsoppgaver av betydning for sikkerheten er identifisert og beskrevet. Jernbaneverket stiller krav til kompetanse for alle ansatte og innleid personell, samt leverandører som utfører arbeid med sikkerhetsmessig betydning. Jernbaneverket skal ha et kompetansestyringssystem for å styre, dokumentere og følge opp at alt personell med ansvar, myndighet og oppgaver med sikkerhetsmessig betydning har tilstrekkelig og oppdatert kompetanse. Informasjon og kommunikasjon Jernbaneverket utarbeider og distribuerer ulike typer sikkerhetsinformasjon som er viktig for å opprettholde og forbedre sikkerhetsresultatene. Sikkerhetsinformasjon kan være driftskritisk som f.eks. informasjon om togbevegelser, midlertidig hastighetsbegrensning, eller i mindre grad driftskritisk som generell informasjon om sikkerhetsstyringssystemet, tilbakemelding om erfaringer, møtereferater, osv. Side 4 av 12

Involvering av ansatte Jernbaneverket skal sikre involvering av ansatte på relevante nivåer og innen relevante områder for å sikre at brukererfaring og riktig og dekkende kunnskap om driften legges til grunn ved utarbeidelse av interne bestemmelser og ved gjennomføring av risikovurderinger og analyse. Dette vil også bidra til engasjement og forståelse for sikkerhetsstyring og sikkerhetskultur. Leverandørstyring Jernbaneverket skal ha samme grad av styring og kontroll på risiko relatert til arbeid og leveranser som settes ut til leverandører, som på arbeid utført av Jernbaneverkets egen organisasjon. For å sikre at det planlegges og avtales en tilfredsstillende kontroll og overvåking av leverandører, skal Jernbaneverket ved utarbeidelse av anskaffelsesstrategi, dokumentere vurdering av om arbeidet som settes ut har sikkerhetsmessig betydning. Dersom det konkluderes at leveransen har sikkerhetsmessig betydning, skal det gjennomføres en vurdering av risiko, samt stilles konkrete krav til leverandørens sikkerhetsstyring i anskaffelsesprosessen. Jernbaneverket skal derfor benytte sikkerhetsfaglig og jernbanefaglig kompetanse i anskaffelsesprosessen. Følgende forhold skal som et minimum gjennomgås og innarbeides i kontrakter som gjelder arbeid og leveranser som har sikkerhetsmessig betydning: Leverandørstyring- Sikkerhetspolitikk og sikkerhetsmål: Jernbaneverkets sikkerhetspolitikk og sikkerhetsmål skal gjøres kjent for leverandørene og deres ansatte, slik at leverandørens arbeid bygger opp under den etablerte målsettingen. Leverandørstyring- Risikovurderinger: Jernbaneverket stiller krav til at leverandører skal vurdere sikkerhetsrelaterte endringer, samt gjennomføre risikovurderinger opp mot Jernbaneverkets risikoakseptkriterier der dette er relevant. Ved vesentlige endringer skal felles sikkerhetsmetode for risikovurdering (CSM-RA) benyttes. Jernbaneverket skal stille nødvendig underlagsdokumentasjon til rådighet for leverandør for gjennomføring av risikovurderinger. Leverandørstyring- Rett til innsyn og gjennomføring av leverandørrevisjoner/tilsyn: Som en del av overvåkingen av virksomheten, skal Jernbaneverket gjennomføre leverandørrevisjoner for å inspisere, kontrollere og verifisere relevant dokumentasjon og etterlevelse hos leverandører. Leverandørrevisjonene skal gjennomføres ved behov, samt i henhold til en etablert plan. Leverandørenes forpliktelse til å godta og å delta i kontroller, inspeksjoner og revisjoner, skal sikres gjennom kontrakt. Jernbaneverket skal sikre at man har relevante sanksjonsmuligheter mot leverandører for å sikre at forebyggende eller korrigerende tiltak blir gjennomført etter kontroller, inspeksjoner og revisjoner. Leverandørstyring- Sikkerhetsrelaterte opplysninger: Side 5 av 12

For at både Jernbaneverket og leverandørene skal kunne opprettholde og forbedre sikkerhetsresultatene, skal det etableres systemer og fordeles ansvar som sikrer at korrekt sikkerhetsinformasjon blir utvekslet kontrollert og effektivt. Sikkerhetsinformasjon inkluderer f.eks.: driftskritisk informasjon relatert til togbevegelser, bremseoppgaver, togtabeller, osv. kommunikasjon ved gjennomføring av tester, driftsrelatert informasjon relatert til sikkerhetsinformasjon eller -dokumentasjon generell informasjon relatert til sikkerhetsstyring, erfaringer, rapportering eller møtereferater. Type dokumentasjon og informasjon som skal utveksles, vurderes i forhold til den enkelte kontrakt. Leverandørstyring- Rapportering- og oppfølging av uønskede hendelser: Rapportering fra leverandører om uønskede hendelser er en del av overvåkingen av virksomhetens sikkerhetsnivå, og utveksling av sikkerhetsrelaterte opplysninger, som nevnt over. Jernbaneverket skal rapportere alle relevante uønskede hendelser i Synergi for å bruke dette som underlag for å opprettholde og forbedring av sikkerhetsresultatene. I tillegg skal uønskede hendelser rapporteres for å tilfredsstille kravene i varslings- og rapporteringsforskriften. Leverandørstyring- Kompetansekrav og krav til kompetansestyringssystem: Jernbaneverket skal stille tilsvarende kompetansekrav til sine leverandører som til eget personale som utfører oppgaver med betydning for sikkerheten. Ved behov for avvik fra kompetansekrav hos leverandører, må dette behandles individuelt i forhold til hvilket regelverk det er avvik fra. Leverandører av tjenester eller varer av betydning for sikkerheten, skal ha et dokumentert og oppdatert system for kompetansestyring slik at relevant personell hos leverandørene til en hver tid sikres opplæring, og der det er krav om det, også tilfredsstiller krav til helse gitt i helsekravforskriften. Leverandørstyring- Dokumentstyring: Jernbaneverkets leverandører skal ha et dokumentstyringssystem der relevant sikkerhetsinformasjon er dokumentert og styrt. Dokumenter som skal være underlagt dokumentstyring er eksempelvis prosedyrer i sikkerhetsstyringssystemet, eksterne og interne krav, sikkerhetsrapporter, revisjons- og overvåkingsresultater, dokumenter relatert til korrigerende/ forebyggende tiltak, teknisk dokumentasjon, kontrollrapporter, kompetansestyring etc. Det skal være etablert retningslinjer for hvordan endringer i relevant dokumentasjon skal godkjennes og informeres om mellom Jernbaneverket og leverandører. Leverandørstyring- Leverandørers bruk av underleverandører: Jernbaneverket skal godkjenne leverandørers bruk av underleverandører, herunder også endring av underleverandør. Det er leverandørens ansvar at relevante krav fra Jernbaneverket videreføres til underleverandører. Dette inkluderer også Jernbaneverkets rett til å gjennomføre tilsyn og revisjoner. Side 6 av 12

4.2.2. Risikostyring trafikksikkerhet Krav som gjelder for vurdering av risiko innenfor trafikksikkerhetsområdet og oppfølging av risikoreduserende tiltak, er videre beskrevet i spesifikk Retningslinje for risikostyring trafikksikkerhet. 4.2.3. Beredskap Beredskapsplaner er etablert for å beskrive hvordan Jernbaneverket håndterer uønskede hendelser og uønskede tilsiktede handlinger som kan innebære en fare for sikkerheten, samt hindre at oppståtte faresituasjoner utvikler seg til en ulykke. Krav til Jernbaneverkets beredskap er videre beskrevet i spesifikk Retningslinje for beredskap. 4.2.4. Organisatorisk læring Hvordan Jernbaneverket skal gjennomføre arbeidet for kontinuerlig forbedring er beskrevet i spesifikk Retningslinje for organisatorisk læring. 4.2.5. Sikring Krav for risikovurdering med hensyn på sikring i forhold til tilsiktede uønskede hendelser er beskrevet i spesifikk Retningslinje for sikring. 4.2.6. Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet handler om å unngå store uønskede hendelser som medfører skader på personer, miljø eller materiell, samt å sikre pålitelighet og framkommelighet i normalsituasjon og under påkjenninger. Videre omfatter det hvordan vi sørger for å minske følgende av slike hendelser. Samfunnssikkerhet omfatter således forebygging mot og beredskap ved de største konsekvensene innen trafikksikkerhet, sikring og driftssikkerhet. Kravene som stilles til samfunnssikkerhet er videre beskrevet i spesifikk Retningslinje for samfunnssikkerhet. 5. Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring 5.1. Referanse til overordnede krav for beredskap Organisasjonens beredskapsarbeid har utgangspunkt i beredskapspolitikk og funksjonskrav til beredskapen. 5.2. Obligatorisk retningslinje for beredskap Funksjonskrav Jernbaneverket har funksjonskrav til den operative beredskapen som er basert på beredskapspolitikken. Funksjonskravene knyttes til beredskapsfasene og inngår i beredskapsanalysen. Funksjonskrav legges til grunn for dimensjonering av beredskap. Følgende funksjonskrav gjelder for faresituasjoner som kan utvikles til nødsituasjoner: Tabell 1: OPERATIV BEREDSKAP Side 7 av 12

Beredskapsfaser Jernbaneverket Jernbaneforetak Nødetater Deteksjon FUNKSJONSKRAV: For identifiserte faresituasjoner med høy risiko, skal detekteringstiltak vurderes, for å unngå at faresituasjoner utvikles til nødsituasjon. Tiltak vurderes etter gjeldende ALARP-prinsipp. Følgende funksjonskrav gjelder for nødsituasjoner: Tabell 2: OPERATIV BEREDSKAP Beredskapsfaser Jernbaneverket Jernbaneforetak Nødetater Deteksjon Varsling FUNKSJONSKRAV: Oppståtte nødsituasjoner skal kunne oppdages slik at varsling kan iverksettes. FUNKSJONSKRAV: En oppstått nødsituasjon skal kunne varsles. Beskrivelse: Varsling til en av nødetatene. Varsler togleder om hendelse. Foretar trippelvarsling. Bekjempelse og redning FUNKSJONSKRAV: Spor skal kunne sikres for adkomst for nødetater. Beskrivelse: Jernbaneverket har etter egen oppfatning ingen krav på seg til transport utover å sikre spor for adkomst. Jernbaneverket vil likevel vurdere å tilby å transportere hjelp og utstyr inn i, og passasjerer ut av, områder uten alternative transportmuligheter. Banesjef setter ytelsesmål for dette. Ivareta passasjerer, togpersonell, togmateriell og gods. Anmoder om assistanse for transport til et hendelsessted. Jorde for brannetat før slukking Koordinering med jernbaneforetak Ombordansvarlig er leder på skadested til nødetatene ankommer. Der de har kompetanse og utstyr foretar de jording. Politiet er innsatsleder på skadestedet. Side 8 av 12

Tabell 2: OPERATIV BEREDSKAP Beredskapsfaser Jernbaneverket Jernbaneforetak Nødetater Fagleder jernbane koordinerer mellom ombordansvarlig/ lokfører, togleder og nødetatene. Ombordansvarlig/ lokfører koordinerer med fagleder jernbane. Brannetaten foretar bekjempelse og redning. Politiet er innsatsleder og koordinerer arbeidet på skadestedet. Selvevakuering FUNKSJONSKRAV: Ny infrastruktur skal legge til rette for selvevakuering. Beskrivelse: Selvevakuering for funksjonsfriske. Eksisterende infrastruktur analyseres og tiltak iverksettes i henhold til ALARP-kriterium. Ny infrastruktur bygges etter gjeldende regelverk. Ombordansvarlig vurderer behov for og koordinerer evakuering av passasjerer. - Normalisering FUNKSJONSKRAV: Sporet skal ryddes og repareres. 5.3. Etterlevelse av retningslinje for beredskap Beredskap inngår som en integrert del av Jernbaneverkets sikkerhetsstyring. Beredskapsarbeidet baserer seg på elementene som vist i figur nedenfor. Beredskapen er dimensjonert på grunnlag av risikoanalyser og beredskapsanalyser, og er beskrevet i beredskapsplaner. Beredskapen øves for å sikre at den fungerer etter sin hensikt. Side 9 av 12

Samordning av beredskapen: Beredskapen er samordnet med relevante offentlige myndigheter. Infrastrukturforvalter har ansvaret for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til andre jernbaneforetak som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet er koordinert. Roller og ansvar i grensesnitt ADMINISTRATIV BEREDSKAP Jernbaneverket Jernbaneforetak Nødetater Beredskapsanalyse Utarbeider og oppdaterer beredskapsanalyser for den enkelte strekning. Inviteres til analysemøter. Resultat av deres analyser tas med til Jernbaneverkets beredskapsanalyser. Inviteres til analysemøter. Oppfølging av beredskapsanalyser Tiltak besluttes i linjen. Prinsippbeslutninger og resultater presenteres i Samarbeidsutvalg sikkerhet (SUS). Resultat fra egne analyser presenteres i SUS. Tiltak hos andre aktører eller med avhengighet og grensesnitt mot andre aktører følges opp mot disse. Beredskapsplaner Lede SUS hvor beredskapsplaner Deltar i SUS. Side 10 av 12

Roller og ansvar i grensesnitt ADMINISTRATIV BEREDSKAP Jernbaneverket Jernbaneforetak Nødetater koordineres. Oppdaterer beredskapsplaner. Gis tilgang til Jernbaneverkets beredskapsplaner. Gis tilgang til Jernbaneverkets beredskapsplaner. Øvelser Utarbeide øvelsesplan, delta på eksterne øvelser. Utarbeide øvelsesplan, delta på eksterne øvelser. Invitere jernbanesektoren til øvelser. Koordinere øvelsesplaner i SUS. Koordinere øvelsesplaner i SUS. Innenfor beredskap stilles det krav til utførelse av: Beredskapsanalyse Beredskapsanalyser gjennomføres for å identifisere beredskapsbehov, beredskapstiltak og dimensjonering ut i fra beredskapsscenario og funksjonskrav. Beredskapsanalysene er grunnlag for utarbeidelse og oppdatering av beredskapsplanverk. Beredskapsanalyser gjennomføres på grunnlag av risikovurderinger. Beredskapsplanverk Beredskapsplanverket tydeliggjør aktiviteter, roller og ansvarsforhold i alle beredskapsfasene i beredskapsorganisasjonen, (sentral kriseledelse, kriseledelse i områdene og øvrige beredskapsfunksjoner) og mot andre relevante virksomheter som har beredskapsressurser. Jernbaneverkets beredskapsplanverk består blant annet av beredskapsplaner med tilhørende beredskapskort, tiltakskort og aksjonskort. I tråd med NATOs beredskapssystem har jernbanen også en Jernbanens beredskapsplan (JBP) med tiltak ved sikkerhetspolitiske kriser, krig, terror og sabotasje. Jernbanens beredskapsplan er skjermingsverdig informasjon underlagt sikkerhetsloven, gradert BEGRENSET og det stilles krav til lagring. Beredskapsøvelse Det øves for å kontrollere om beredskapen fungerer etter sin hensikt, forberede organisasjonen på å håndtere en beredskapssituasjon og avdekke eventuelle feil eller mangler i beredskapsplanene og kompetansen. Erfaringer fra øvelser og reelle hendelser legges til grunn for forbedring. Det er utarbeidet en øvelsesplan for Jernbaneverket som inneholder alle øvelser Jernbaneverket er delaktig i. Organisering av kriseledelse Det er utarbeidet retningslinjer for organisering av kriseledelse for å sikre en hensiktsmessig håndtering av uønskede hendelser og tilsiktede uønskede handlinger. Kriseledelsen har opplæring for å kunne ivareta og utføre de aktuelle oppgaver. Det er etablert beredskapsrom som er utformet for utøvelse av de oppgaver som vil måtte håndteres. Side 11 av 12

Opplæring av fagleder jernbane Fagleder jernbane har opplæring for å kunne ivareta og utføre de aktuelle oppgaver. Mandat for samarbeidsutvalg sikkerhet Samarbeidsutvalg sikkerhet (SUS) arbeider for felles strategisk tilnærming til sikkerhet, herunder sikring og beredskap, for jernbanen i Norge. Utvalget samarbeider om felles sikkerhetsrelaterte produkter og aktiviteter, så som analyser, planer og øvelser, samt erfaringsutveksling. Mandatet for SUS finnes i styringssystemet, STY-604125 «Mandat for samarbeidsutvalg sikkerhet». 5.4. Relaterte temaer innenfor beredskap Samfunnssikkerhet og sikring og risikostyring for trafikksikkerhet er aktuelle temaer som har direkte sammenheng med beredskap. Side 12 av 12