Forslag til program for en 5-dagers tur til Roma

Forslag til program for en 5-dagers tur til Roma Balder Bok

1. dag: Marsmarken og omegn. Marsmarken (Campus Martius/Campo Marzio) kalles området som på den ene siden avgrenses av elva Tiberen og på den andre siden av Romas hovedgate Via del Corso. Under antikken lå denne bydelen utenfor murene, og ble brukt til militærøvelser, ballspill, gymnastikk og hesteveddeløp. I dag preges strøket av et mylder av smågater som går på kryss og tvers, noe som ofte gjør det vanskelig å orientere seg i området. Keiser Augustus mausoleum. Sannsynligvis er en slik grav en videreføring av en etruskisk tradisjon, men denne type graver kalles Mausoleum, etter et gravmonument over kong Mausolos, satrap i Karia i Lilleasia (død 353 f.kr.) i Halikarnassos. I Roma finnes det dessuten gravmæler over Caecilia Metellus ved Via Appia noen km utenfor byen, og over keiser Hadrian. Rekonstruksjon av Augustus gravmæle Slik ser det ut i dag Ara Pacis, fredsalteret, reist av Augustus (keiser 27. f.kr.- 14. e.kr.) til minne om at det etter en lang periode med borgerkirger var innført fred innen Romerriket. (Erobringskriger fortsatte imidlertid). Denne freden, Pax Romana, romerfreden, skulle komme til å vare i omlag 200 år. Det alteret vi besøker ved Tiberen er en rekonstruert utgave av det opprinnelige alteret, som ikke lå så langt unna, ved dagens Via del Corso. Ara Pacis inneholder flotte relieffer, slik som bildet til venstre, som viser medlemmer av Augustus i en ofringsprosesjon. Individene er markert med stor realisme og livaktighet. Alle personene er gjengitt med sitt individuelle preg. Alteret viser også en offringsscene utført av Aeneas, som romerne regent som sin stamfar - og i tillegg en skildring av en kvinne som symboliserer Tellus, Moder Jord, omgitt av mennesker og dyr som kan nyte fredens velsignelser. Til sammenligning: Et relieff fra Konstantinbuen 312-315. Keiser Konstantin står på talerstolen på Forum Romanum og taler til folket. Bildet er fra en helt annen tid. Det er preget av symmetri, og personene er stereotype. Her er altså ingen fremstilt med sitt personlige preg. Bildet er laget på en tid hvor gudekeiseren har avløst borgerkeiseren, filosofkeiseren og soldatkeiseren. 1

Hadrian, keiser 117-138 e. Kr. Rekonstruksjon av Hadrians gravmæle. Castel San Angelo og Pons Cestius 1: Castel Sant'Angelo (Engelsborg) ligger på den andre siden av Tiberen, litt øst for Peterskirken. Opprinnelig var Castel Sant' Angelo et gravmæle for keiser Hadrian og hans familie. Det ble bygd i år 139 e.kr., ett år etter hans død. Hadrians gravmæle fikk betydning som forsvarsverk allerede på 200 tallet. Foran Castel San' Angelo krysser Pons Aelius Tiberen. Denne brua ble bygd under keiser Hadrian (118-138 e.kr.), og de tre midtbuene står fremdeles igjen etter det opprinnelige byggverket. I 590 kom pave Gregor den store over Pons Aelius i spissen for en prosesjon på vei mot den daværende Peterskirken for å be Gud om å stanse en pest som hadde herjet skrekkelig i Roma i de dager. I et syn så Gregor da erkeengelen Michael høyt hevet over Hadrians gravmæle. Engelen var i ferd med å stikke sverdet i sliren, som tegn på at pesten var opphørt. Etter denne hendelsen er stedet blittt kalt Castel Sant' Angelo, og i dag står det en bronseskulptur fra 1752 av engelen. Festningen ble fra 800-tallet brukt som tilfluktssted for paven, da han ikke alltid følte seg trygg i Vatikanet under urolige tider. En overbygd bro fra Vatikanet til Castel Sant' Angelo ble oppført fra 1492 til 1503. Denne muren står fremdeles, og kom godt til nytte da keiser Karl 5. angrep Roma i 1527 i det som kalles Sacco di Roma, Romas plyndring. Castel Sant' Angelo ble forøvrig under rensessansen brukt som politisk fengsel, og det går mange redselshistorier om tortur og henrettelser som skal ha funnet sted her. I 1901 begynte restaureringsarbeider i Castel Sant' Angelo, og stedet ble åpnet som museum i 1933. I Puccinis opera Tosca legges siste akt til denne borgen, hvor Tosca til slutt tar livet av seg ved å kaste seg utfor murene etter at hennes elskede er blitt henrettet her. Domitian, keiser 82-96 e. Kr. Rekonstruksjon av Domitians sirkus Piazza Navona 2: Piazza Navona regnes av mange for en av Romas mest besøkte turistattraksjoner. Navnet er en forvanskning av Piazza d'agon, som går tilbake til keiser Domitians Circus Agonalis, en arena som bler bygd i siste del av det første århundre e.kr. (Agon, gresk: konkurranse.) Her ble det avviklet idrettskonkurranser, hesteveddeløp og oppvisninger. Dagens piazza strekker seg over det området som i antikken utgjorde Domitians stadion. Plassens nordre del avsluttes med en husrekke bygd i en halvsirkel, med den samme formen som antikkens tribuneanlegg hadde. Rester av disse tribunene er fortsatt bevart på baksiden av denne husrekken. Under keiser Domitian (81-96 e.kr.) ble stadion fylt med vann, og regulære sjøslag ble avviklet her. Senere ble det arrangert turneringer på plassen, og fra 1600-tallet moret adelen seg med å sette plassen delvis under vann, og drive kappkjøringer der så vannet sprutet - til folkemengdens store fornøyelse. Slik ble aktivitetene fra antikken ført videre på Piazza Navona. På 1600-tallet laget billedhoggeren Bernini en fontene midt på plassen, som skal forestille verdens fire viktigste elver: Donau, Ganges, Rio de la Plata og Nilen. Elvene er personifisert, slik det også var vanlig å gjøre i antikken. På samme tid ble barokk-kirken Sant' Agnese in Agone anlagt av arkitekten Borromini. På folkemunne heter det at det oppsto en rivalisering mellom Bernini og Borromini. Bernini har formet Rio de la Plata som en sammenkrøket person med armen i været. Det heter seg at det ble slik fordi Bernini uttrykte frykt for at kirken skulle rase sammen. Nilen har hodet sitt tildekket. Det skal symbolisere Nilens ukjente kilder, eller er det fordi han ikke orker synet av den forferdelige kjerka rett ved siden av? I alle fall - kirken ble visstnok bygd etter at Berninis skulpturer var ferdige. 2

Tverrsnitt av Pantheon keiser Kr. Hadrian, 117-138 e. Pantheon betyr alle guders tempel eller templet for allguden. Opprinnelig var det et rektangulært tempel fra Augustus' regjeringstid, bygd under ledelse av keiserens svigersønn og gode venn Marcus Agrippa. Derfor er frisen på inngangsportalen smykket med innskriften M. AGRIPPA L. F. COS TERTIVM FECIT. Dette er delvis forkortet for MARCUS AGRIPPA LVCII FILIVS CONSVL TERTIVM FECIT: Marcus Agrippa, sønn av Lucius, konsul for tredje gang, bygde (dette). Men Pantheon, slik det står i dag, som ett av de best bevarte minnesmerker fra antikken overhodet, er sannsynlivis bygd under keiser Hadrian (117-138 e.kr.). Muligens var Hadrian personlig arkitekten for den store rundbygningen som er bygd bakpå det opprinnelige kvadratiske templet. Når den opprinnelige innskriften på fronten er bevart, tror vi det er fordi Hadrian ville vise respekt for den opprinnelige byggmesteren. Hadrian ville ikke la sitt eget navn stå på noen av de byggverk han lot reise (og de var ikke få!). Rundbygningen består av en over 6 meter tykk mur, en tambur, murkrans, som bærer den veldige kuppelen, laget av solid romersk betong. Selve kuppelen er 5,5 meter nederst, og smalner av oppover. Den er 1.5 meter på det smaleste. På toppen av kuppelen er det en rund åpning på 9 meter i diameter. Kuppelen har et spenn på 43 m, og er like høy som den er bred. Dersom det var blitt lagt en tilsvarende kuppel under den som nå eksisterer, ville det ha skapt en perfekt kuleform inne i Pantheon. Kuppelen er innvendig prydet med kassettformer. Muligens er kuppelen et symbol på himmelhvelvingen, og det finnes en teori om at hensikten har vært å framheve keiseren som universets hersker når han har ledet rettsmøter under Pantheons kuppel. Pantheon er et den bygning fra antikkens Roma som er best bevart, og templet er et strålende eksempel på hva romerne kunne utrette ved sin nyskapning innen arkitekturen, nemlig støpemassen. Eksempler som viser litt av kirkekuppelens utvikling: Hagia Sofia, ferdig 532 e. Kr., bygd i Konstantinopel under keiser Justitian. Etter at tyrkerne erobret byen i 1453 ble kirken omgjort til moske. Denne ble forsynt med de fire minaretene som bildet viser. Hovedkuppelen i Hagia Sofia bæres av en rekke spiler (som i en paraply). Den hviler på pendentiver (> latin: pendere: henge), det vil si feltene mellom kuppelen og de fire halvsirkelformene under kuppelen. Den bysantinske, gresk-ortodokse normalkirke har - i motsetning til Hagia Sofia - en tambur, en murkrans mellom kuppelen og taket. Kuppelen på Firenzedomen, konstruert av Brunelleschi på 1400-tallet. Også denne kuppelen blir båret av spiler, men her har arkitekten utnyttet den spennvidden som den gotiske buen kan gi. Kuppelen hviler her på en åttekantet tambur. Mange kupler er senere laget etter samme mønster, og spesielt i barokken på 1600-tallet. 3

2. dag: Forum Romanum, Palatinerhøyden og Colosseum. Forum Romanum. Det utgravningsområdet som kalles Forum Romanum inneholder arkeologiske rester fra en tidsepoke som strekker seg over tusen år. Det omfatter det egentlige Forum og bygningene sør for dette, og i tillegg Palatinerhøyden. Forum Romanum og Amphitheatrum Flavium, rekonstruksjon Rekonstruksjon av templene for Saturn, Vespasian og Concord. Søylen til venstre er Miliarum Aureum (se under). Forum Romanum, Via dei Fori Imperiali og Colosseum i dag Saturns tempel, opprinnelig bygd allerede på 400-tallet f. Kr., men ofte ombygd. Restene av det nåværende templet er fra 300-tallet e. Kr. Saturn var en gud fra en fjern mytisk fortid hvor man forestilte seg at det hersket paradisiske tilstander uten slaveri, privat eiendomsrett, kriminalitet eller krig. Mellom 17. og 23. desember ble Saturn feiret i en fest som ble kalt Saturnaliene. Ved disse festlighetene ble mye snudd på hodet. Slavene fikk spise og drikke med sine herrer. Alle skoler og domstoler var stengt, ingen fanger kunne straffes, og krig kunne ikke erklæres under Saturnaliene, som også ble feiret i hjemmene med blant annet utveksling av gaver. Mye av de skikkene vi kan spore fra disse festene er bevart i den kristne julefeiringen. Saturns tempel ble også brukt som skattkammer, aerarium, hvor statskassen ble oppbevart. Denne kassen ble ganske slunken på 200- tallet e. Kr. Rester av Vespasians tempel, bygd av sønnen Domitian i 81 e.kr. og viet til Vespasian og Titus. Foran disse to templene sto det en søyle som ble kalt Miliarum Aureum. Herfra ble alle avstander rundt om i Romerriket målt fra. Avstanden til de viktigste byene ble innskrevet på søylen. Concordiatemplet. Av dette er det nå bare en plattform igjen. Templet ble grunnlagt 367 f.kr. til minne om bileggelsen av striden mellom plebeiere og patrisiere. Rester av templene for Saturn, Vespasian, Concord og Miliarum Aureum (se under). Vespasian, keiser 69-79 Titus, keiser 79-81 Domitian, keiser 81-96 4

Rekonstruksjon av Basilica Julia Basilica Julia i dag. Basilica Julia. En basilika er en hvelvet hall, oftest med treloft, båreet av marmorkledte piller eller søyler. Mellom søylene holdt handelsmenn, pengevekslere og skrivere til, og i basilkaens halvsirkelformete buer, som avsluttet salene, ble rettsaker avviklet. Da kristendommen seiret i Romeriket, ble kirkene bygd som basilikaer. Templene kunne nemlig ikke romme særlig mange mennesker innendørs, men det kunne basilikaene. Basilica Julia ble innviet 46 f.kr. av Julius Caesar. Bygningen ble oppført i to etasjer, rundt et midtskip og to sideskip. Opprinnelig ble bygningen båret av en tredobbelt søylerekke, som seinere ble avløst av mursteinsblokker. I hallene var det butikker og kontorer for jurisisk administrasjon. D) Basilica Aemilia ble bygd i år 179 f.kr. Rekonstruksjon av antikkens Forum Romanum 1. Concordiatemplet 2. Vespasians tempel 3. Saturns tempel 4. Basilica Julia 5. Templet for Castor og Pollux 6. Vestalinnenes hus 7. Vestatemplet 8. Augustus triumfbue 9. Caesars tempel 10. Basilica Nova 11. Templet for Antoninus og Faustina 12. Basilica Aemilia 13. Curia 14, Septimius Severus triumfbue 15. Rostra Gaius Julius Caesar (100-44 f.kr,) Marcus Tullius Cicero (106-43 f. Kr.) 5

Fokassøylen, reist i år 608 e. Kr. som takk til den bysantinske keiseren Phocas, fordi han hadde forært Pantheon til paven. Til høyre og litt bakenfor Fokassøylen er restene fra keisertidens Rostra. Rostra, slik den så ut i keisertiden, rekonstruksjon. Rostra, talerstolen. Ordet rostra betyr egentlig skipssnabler, som oldtidens krigsskip var forsynt med for å kunne bore seg inn i fiendens fartøyer. Etter at romerne hadde slått punerne i et sjøslag i den første puniske krig (tidlig 200-tall f.kr.) ble fiendens bronseprydete skipssnabler anbrakt på fotstykket til denne folkelig talerstolen. Rostra ble seinere sterkt utvidet og smykket med søyler og statuer. Fra dette podiet har Antonius holdt sin gravtale over Julius Caesar, Cicero gjort sine aggressive utfall nettopp mot Antonius, som til slutt fikk ham drept. Ciceros hode og hender ble naglet til denne talerstolen. Advokatene i de store rettsoppgjørene holdt her sine anklags- og forsvarstaler, og hver taler skulle bære en ren toga. Bare de yngste og uerfarne advokatene skulle bære en skinnende hvit toga, en toga candida. Herfra stammer navnet kandidat om den som ennå ikke har skapt seg et navn. Septimius Severusbuen Relieff fra Septimius Severusbuen Septimius Severus, keiser 193-211 e. Kr. Septimius Severus-buen har fire marmorsøyler på hver side, og tre gjennomganger, to mindre som omkranser en stor. Buen ble oppført i 203 e.kr. i anledningen av tiårsdagen for keiser Septimius Severus' tronbestigelse. Relieffene forteller om krigstoget mot parterne. For første gang ser vi at prinsippet om perspektivisk forkortning er blitt forlatt. Dette er et trekk innen kunsten som peker vekk fra den klassiske kunsten, og mot middelalderkunst. Curia, sentatshuset. (Senatet holdt for øvrig møter også mange andre steder). Det ble anlagt i 29 f.kr., men etter at den seinere ble ødelagt av brann ble den gjenoppført under keiser Diokletian 303 e. Kr. De mektige bronsedørene er dessverre ikke de originale. Disse er blitt flyttet til Laterankirken. 6

Lacus Curtius viser det stedet hvor den unge romerske ridderen Lucius Curtius skal ha vist en heltedåd av rang. Sagnet forteller at i byen Romas tidligste dager åpnet det seg et fryktinngytende hull i sumpen på dette stedet. Curtius styrtet seg med hesten ned i sumpen for å forsone seg med gudene, som åpenbart viste sin vrede på denne måten. Hullet lukket seg, og en liten sjø oppsto på det samme stedet. (Lacus betyr innsjø.) Det finnes også andre versjoner av dette sagnet. Caesars tempel og templet for Castor og Pollux, rekonstruksjon Caesars tempel og templet for Castor og Pollux i dag Gaius Julius Caesar, 100-44 f. Kr. Julius Caesars tempel ble innviet av Augustus i 29 f.kr. på det sted hvor Caesars lik ble brent den 19. mars 44. Templets sokkel danner en halvsirkel, hvor det står et alter der bålet var. Via Sacra, den hellige vei, går mellom triumfbuene til Titus og Septimius Severus. På denne brolagte veien har antikkens triumftog funnet sted når hærførere vant viktige seire over fienden. Castor og Pollux-templet viser tre slanke, korintiske søyler av de opprinnelige 22 som i Augustus' regjeringstid ble bygd i templet for dioskurene, Castor og Pollux, i følge sagnet sønnene som Leda fikk med Juppiter. Dioskurene skal ha kjepet på romernes side i kampen mot latinerne. Vestatemplet er Forum Romanums viktigste helligdom. I dette rundtemplet voktet vestalinnene over den hellige ilden til Vesta, gudinnen for husets arne. Ilden måtte holdes ved like, for den var symbolet på at staten besto. I 1930 ble en del av templet rekonstruert. Vestatemplet, Augustus triumfbue og templet for Castor og Pollux, rekonstruksjon Vestatemplet, Augustus triumfbue og templet for Castor og Pollux, i dag. Vestalinnenes hus var oppholdsog representasjonslokaler for vestalinnene. Langs den indre delen, atriet, var det oppstilt skulpturer av berømte vestalinner. Vestalinnenes hus, rekonstruksjon Vestalinnenes hus i dag 7

Templet for Antoninus Pius og Faustina. Antoninus Pius var keiser 138-161 e. Kr. Templet som ble reist til minne om ham og hans hustru er bevart med en vakkert utsmykket forhall med korintiske kapiteler. I tempelrommet ble det i middelalderen bygd en kirke, og fasaden ble utformet i barokktiden. Antoninus Pius og Faustina Templet for Antoninus Pius og Faustina og San Lorenzo in Miranda, bygd på 1600-tallet. Det antatte Romulustemplet er en rundbygning oppført i 309 e.kr. av keiser Maxentius til minne om sønnen Romulus, som døde i ung alder. Men det er ikke enighet om templets opprinnelige funksjon. Bronsedørene i templet er originale. Romulustemplet og Via Sacra, rekonstruksjon. Basilica Nova, rekonstruksjon Romulustemplet i dag. Basilica Nova, eller Maxentius' basilica ble påbegynt av Maxentius (keiser 306-312 e.kr.) og fullført av Konstantin den store i 330. Denne basilikaen ble ikke brukt som kirke, men beholdt sine verdslige funksjoner som handelssentrum og rettslokale. Bygningen representerer noe nytt i forhold til den type basilika vi har sett på tidligere. Dimensjonene er enorme. Taket i midtskipet er bygd med et krysshvelv, og kjempemessige buer i betong strakk seg mellom pillene som markerte avgrensningene mellom midtskip og sideskip. På taket ser vi rester av strebebuer, som bidrar til å avlaste trykket av murene. Basilica Nova i dag. Innvendig rekonstruksjon. Konstantin den store (keiser 306-337 e. Kr.) Maxentius (keiser 306312) 8 Diokletian (keiser 285-305 e. Kr.) inn-førte et styresett med to hovedkeisere og to underkeisere. Systemet fungerte bra så lenge Diokletian levde, men medførte etterpå borgerkriger og maktkamper. Konstantin seiret over Maxentius i 312 e. Kr.

Titus, keiser 79-81 Titusbuen i dag Relieff som viser Titus triumftog Titusbuen ble reist av keiser Domitian i 81 e.kr. etter keiser Titus' død. Monumenetet er den eldste triumfbue vi har bevart fra Roma. Den består av en enkel sokkel med glatte og riflete korintiske søyler ved siden av rundbuen. Inne i buen er det relieffer som skildrer Titus' triumftog etter seiren over jødene og erobringen av Jerusalem i år 70 e. Kr. Templet for Venus og Roma, rekonstruksjon Templet for Venus og Roma i dag. Templet for Venus og Roma, planlagt av keiser Hadrian og vigslet i 136 e.kr. Venus var mor til Aeneas, som regnes som romernes stamfar. Derfor mente romerne at de var av guddommelig opphav, og at gudene hadde utpekt dem til å være herskere over hele verden, dvs. - i deres øyne - Middelhavsområdet. Derfor var det naturlig for dem å reise et tempel til ære både for Venus og Roma. Venus ble dyrket i den ene delen, Roma i den andre. Templet hadde en dobbelt rad med frittstående søyler som gikk rundt hele bygningen. Her er et eksempel på et romersk tempel bygd etter klassiske gresk forbilder. Vi ser da bort fra absidene, som er et typisk romersk fenomen. Palatinerhøyden, rekonstruksjon Oversikt over Palatinerhøyden i dag Palatinerhøyden. Navnet kan være avledet av en rot pa-, som betyr "beskytte", "nære". Mons Palatinus var en av Romas sju høyder. (På vei opp mot Palatinerhøyden kan man finne akantusplanter i rikt monn. Akantus er en mangefliket plante som vokser i Middelhavsområdet. Denne planten er forbildet for det korintiske kapitelet (søylehodet), skapt i Athen på 400-tallet f.kr., men mest brukt av romerne. Akantus har senere gått sin seiersgang som motiv i europeisk kunsthistorie. Vi finner det også i Norge, blant annet i treskjærerkunst og rosemaling.) På Palatinerhøyden finnes rester av runde hytter fra meget tidlig bosetning på stedet. I republikansk tid var Palatinerhøyden et sted der alle fornemme romere skulle bo. Augustus' hustru Livia bygde et hus her oppe, og det ble trolig også keiserens bolig for en tid. Dette huset er det godt bevarte rester av. Augustus' etterfølger på tronen, Tiberius, bygget en ny keiserbolig på denne høyden. Domitian (keiser 81-96 e.kr.) foretok enda mer 9

omfattende byggearbeid, slik at han fikk utbygd nesten hele høydedraget med. Derfor har det opprinnelige navnet på høyden - Palatium - gitt navnet til begrepet palace (engelsk), palais (fransk), palacio (spansk), palazzo (italiensk) og palass (norsk). Domitian bygde også et stor stadion, som formodentlig var et svært hageanlegg anlagt som et stadion. Fra Palatinerhøyden kan vi se ned til Circus Maximus. Romerne hadde en stor lidenskap for hesteveddeløp, og Circus Maximus var den største banen. Den ble utvidet og ombygd mange manger, og rommet flere hundre tusen mennesker på sitt største. Selve banen var over 1000 meter lang. I buegangene i tribunene utenfor selve anlegget var det butikker og kneiper. Veddeløpene foregikk stort sett med to- eller firspann. Her foregikk også triumftog når seirrike soldater vendte tilbake fra felttog de hadde vunnet. I dag er bare litt av tribunene bevart. En graskledd liten kam finner vi der hvor den lange muren, eller spina, har vært. Den gikk på langs midt på banen. Her vokser det i dag også sypresser. Hele området kan brukes av publikum. Colosseum, opprinnelig kalt Amphitheatrum Flavium, fordi det ble bygd av de flaviske keiserne Vespasian og Titus mellom 72 og 80 e.kr. Et amfiteater er arkitektonisk to teaterbygninger som er satt mot hverandre, slik at man får en ovalformet arena omgitt av tribuner på alle kanter. Her foregikk typisk romerske folkeforlystelser som gladiator- og dyrekamper. Anlegget rommet mer enn 50 000 tilskuere. Colosseum er senere er blitt betraktelig redusert, fordi anlegget ble brukt som steinbrudd for andre bygninger opp gjennom historien. Likevel er Colosseum den dag i dag Romas kanskje mest berømte ruin fra antikken. Amfiteatrene er også interessante fordi de er forløpere til tribunene på moderne stadioner. I Spania og deler av Frankrike lever amfiteatret videre i form av tyrefekterarenaer. Den virksomheten som finner sted her, må vel sies å være et eksempel på at gladiatorånden ikke er død. 10

Colosseum innvendig i dag Colosseum innvendig rekonstruksjon Colosseum utenfor rekonstruksjon Colosseum utenfor i dag Titus (keiser 79-81) Konstantinbuen, reist 312-315 e. Kr. av keiser Konstantin til minne om seieren over sin medkeiser Maxentius i slaget ved Pons Milvius i 312. I følge legenden skal Konstantin i en drøm dagen før slaget ha sett tegnet X (for Khreistos) og P (for pisics: fisk, et Kristussymbol) på himmelen over en innskrift som sa: IN HOC SIGNO VINCES: I dette tegn skal du seire. Etter triumfen ved Pons Milvius besluttet Konstantin å tillate kristendommen i Romerriket. Det skjedde ved ediktet i Milano 313, og betydde kristendommens gjennombrudd. Det er mye som tyder på at Konstantin selv ikke var personlig kristen, men at han ble påvirket av sin mor Helena, som var kristen. Selv lot Konstantin seg døpe først ved dødsleiet. Triumfbueformen er senere blitt mye etterlignet i kirkebygg som et symbol på kristendommens triumf. Konstatinbuen i dag Konstatin, keiser 306-337 e. Kr. 11 Maxentius, keiser 306-312 e. Kr.

3. dag: Santa Maria di Minerva, San Ignazio, il Gesù, Kapitolhøyden, keiserforaene. Santa Maria Sopra Minerva Santa Maria sopra Minerva. Denne kirken ble grunnlagt på 700-tallet e.kr. på det stedet hvor det tidligere lå et tempel for Minerva. Kirken fikk sin nåværende utforming seint på 1200-tallet, men har også seinere gjennomgått enkelte restaureringsarbeider. Santa Maria sopra Minerva er Romas eneste kirke fra middelalderen som er preget av gotisk stil. Men bortsett fra de spisse buene bærer kirken likevel preg av å være utviklet fra den romerske basilikaen, med solide vegger som den viktiste bærende kraft. I likhet med andre kirker i Italia fra denne perioden var det vanlig å bruke virkemidler fra den gotiske arkitektur, slik som spissbuen, uten å oppføre hele kirkebygget i en gjennomført gotisk ånd med tynne, himmelstrebende vegger, slik vi finner det i Frankrike, Tyskland og England (delvis), og sist, men ikke minst - i Nidarosdomen! Men i Italia var arven fra antikken så sterk at den gotiske stilen aldri fikk skikkelig gjennomslagskraft. (Likevel finnes det en mer typisk gotisk kirke i Roma i nærheten av Justispalasset, men her er det snakk om et nygotisk bygg fra 1800-tallet.) Santa Maria sopra Minerva har en meget enkel fasade fra renessansen. Kirken er berømt fordi det var her den italienske vitenskapsmannen Galileo Galileii 1633 foran en forsamling av høye geistlige måtte avsverge sin tro på at jorden beveger seg. På vei ut av kirken skal Galilei ha sagt: "Men den beveger seg likevel." (Det siste er imidlertid bare en legende.) Berninis elefant På plassen foran Santa Maria sopra Minerva står det en merkelig skulptur av Berninini fra 1600-tallet. Figuren framstiller en elefant som bærer en liten obelisk, en egyptisk steinsøyle med firkantet tverrsnitt, og som på toppen har en pyramideform. Det har vært mange spekulasjoner om hva Bernini har ment med å lage en slik statue. En inskripsjon på fotstykket forklarer at elefanten er valgt for å symbolisere nødvendigheten av en sterk ånd for å understøtte solid visdom. San Ignazio. Dette er en barokkirke fra 1600-tallet, og er bygd til ære for jesuitterordenens grunnlegger Ignazio Loyola, som ble helgen i 1622. I taket på kirken har maleren P. A. Pozzi laget en berømt fresko av San Ignazios himmelfart. Kunstneren har laget perspektiver som gir helt spesielle virkninger. Fra et spesielt punkt i midtskipet vil vi vanskelig kunne skille malt arkitektur fra virkelige konstruksjoner. Kirken inneholder også en falsk kuppel. Il Gesù er en annen berømt jesuitterkirke i Roma. Den ble bygd mellom 1568 og 1575, og regnes som den første virkelige barokkirke. På fasaden finner vi et preg av overordning og underordning av de forskjellige arkitektoniske virkemidlene. En rekke trekantgavler er innebygd i hverandre, etter mønster fra kirker i Venezia fra midten av 1500-tallet. Typisk for kirken er bruk av sidevolutter, en arv fra den joniske søyleformen fra antikkens Hellas. Innvendig er kirken overdådig utsmykket i beste barokktradsisjon. Kirken inneholder graven til Ignazio Loyola (1491-1556). 12

Capitol sett sørfra, rekonstruksjon. Midt i bildet er templet for Jupiter, mot høyre sees Juno Monetatemplet, hvor kirken Santa Maria in Aracoeli ligger i dag. Skrenten til venstre i bildet er etter all sannsynlighet Den tarpeiske klippe. Capitol i dag, luftfoto sett vestfra. Bildet viser plassen som Michelangelo konstruerte, med Capitolmuseet og Santa Maria in Aracoeli til venstre, Rådhuset (Senatorpalasset) bakerst og Konservatoriemuseet til høyre Capitolhøyden. Mons Capitolinus var en av Romas sju høyder. Navnet er oppstått av caput Oli, Olus' hode, fordi man fant hodet til sagnkongen Olus på denne høyden. I tidlige tider var Roma en bystat. Byens borg, Arx (tilsvarende Akropolis i Athen) lå da på Capitol. I dag ligger kirken Santa Maria in Aracoeli på det sted hvor borgen har ligget. Det moderne navnet på Capitol er Campidoglio, avledet av campi d'olio, oljemarkene. En bred trapp fører opp til høyden. Øverst hvor trappen ender, står på hver side statuer av Castor og Pollux. Nær ved er det en skulptur av keiser Konstantin og hans sønn, begge er verker fra seinantikken. Vi står nå på en plass som er omgitt av tre bygninger fra renessansen. Plassen er konstruert av Michelalgelo. I fronten finnere vi Senatorpalasset (Palazzo Senatorio), som er byen Romas rådhus. De to sidepalassene (Palazzo Nuovo og Palazzo Conservatorio) rommer Kapitolmusseet, og de er plassert slik at plassen virker større enn den egentlig er. Midt på plassen sto opprinnelig rytterstatuen av Marcus Aurelius. Hans interesse for filisosfi markeres ved at keisen har anlagt skjegg. Hesten er et symbol på staten og de krefter den representerer. Keiseren styrer hesten uten bissel og tømmer, men med sin stoiske ro og sin åndelige autoritet. Etter en lang restaureringsperiode er statuen nå anbrakt i en glassmonter i gården inne i Palazzo Nuovo. Den døende galler, hellenistisk skulptur (200-tallet f.kr.), en heroisk framstilling av en gallisk kriger som blør i hjel på skoldet sitt under angrep på de hellenistiske bosetninger i Lilleasia. Idealistisk framstilling av Aleksander den store (bare hodet). Han stirrer opp mot sola, for å markere at han er guddommelig. Da han erobret Perserriket, måtte han markere at han var guddomelig, ellers ville han ikke oppnå respekt i områder der folket var vant med å tilbe herskeren som en gud. 13

Amor og Psykhe Den kapitolinske Venus, en romersk kopi av den greske originalen fra hellenistisk tid I Kapitolmuseet finner vi diverse portretter av kjente romerske statsmenn og keisere, og av framtredende kvinneskikkelser. En vandring blant disse skulpturene kan gi oss et innblikk i forskjellige faser av romersk historie. Statuene kan også gi oss et inntrykk av de moteretninger som var rådende til forskjellige tider vedrørende frisyre og ansiktspleie fra republikansk tid til 300-tallet e.kr. Fram til ca. 200 e. Kr. er portrettene preget av idealisering og harmoni etter klassisk greske forbilder. Fra Hadrians til Marcus Aurelius' tid (117-180 e.kr.) markeres interessen for gresk filosofi ved at keiserne har anlagt skjegg. Portrettene av soldatkeiserne på 200-tallet e.kr., som viser delvis nervøse, delvis grusomme og hensynsløse ansiktstrekk, markerer at Romerriket er inne i en turbulent periode preget av borgerkriger og oppløsningstendenser. Romerske keisere fra Augustus til Konstantin den store Borgerkeisere Augustus 27f.Kf. -14 e. Kr. Tiberius 14-37 e. Kr. Caligula 37-41 e. Kr. Claudius 41-54 Nero 54-68 e. Kr. Galba 68-69 e. Kr. Otho 69 e. Kr. Vitellius 69 e. Kr. Vespasian 69-79 e. Kr. Titus 79-81 e. Kr. Domitian 81-96 e. Kr. Nerva 96-98 e. Kr. Trajan 98-117 e. Kr. Hadrian 117-138 e. Kr. Antoninus Pius 138-161 e. Kr. Marcus Aurelius 161-180 e. Kr. Commodus 180-192 e. Kr. 14

Septimius Severus 193-211 Caracalla 211-217 Macrinus 218 Elagabal 218-222 Alexander Severus 222-235 Maximinus Trax 235-238 Gordian I 238 Balbinus 238 Gordian III 238-244 Philippus Arabs 244249 Decius 249-251 Trebianus Gallus 251-253 Aemilianus 253 Gallienus 253-268 Claudius II Gothicus 268-270 Quintilius 270 Aurelianus 270-275 Tacitus 275-276 Florianus 276 Probus 276-282 Carus 282-283 Carinus 283-285 Diokletian (285-305) Bildet viser Diokletian sammen med sin underkeiser Maximian. Fryktelige ytre og indre kriger hadde kastet imperiet ut i kaos, men Diokletian bragte stabiliteten i riket tilbake. Han innførte dominatet (eneveldet) som den nye Jupiter på jorden, som Dominus et Deus, herre og gud. Systemet ble basert på tetrarkiet, firemannsveldet, og det innebar at riket ble delt mellom to augusti, hovedkeisere, og to caesares, underkeisere. Hvis en augustus falt fra, var det meningen at hans caesar skulle overta hans plass. Systemet fungerte så lenge Diokletian selv levde, men etter hans død utartet det hele i nye borgerkriger og maktkamp. Kolossalstatuen av keiser Konstantin den store (Konservatoriemuseet) fra 300tallet viser en helt ny måte å forme statuene på. I stedet for et virkelighetstro portrett av keiseren er Konstantin skildret med store, stirrende øyne (for å markere fjernhet), med et stivnet, men rolig ansiktsuttrykk. Portrettet gir et inntrykk av den nye keiserrollen, som en eneveldig hersker av Guds nåde og Guds stedfortreder på jorda, som den person som klarer å gjenopprette stabile forhold i Romerriket 15

Inndeling av romerske keisere fra Augustus til delingen av riket 395 e. Kr.: Prinsipatet (27. f. Kr. -285 e. Kr.) (I navnet skulle keiseren utnevnes av senatet. I praksis var det ikke alltid slik.) Den claudisk-juliske ætt: Augustus 27.f.Kr.-14. e.kr. Tiberius 14-37 Caligula 37-41 Claudius 41-54 Nero 54-68 Trekeiserne Galba 68-69 Otho 69 Vitellius 69 Den flaviske ætt: Vespasian 69-79 Titus 79-81 Domitian 81-96 Adoptivkeisere: Nerva 96-98 Trajan 98-117 Hadrian 117-138 Antoninus Pius 138-161 Marcus Aurelius 161-180 sammen med Lucius Verus 161-169 Commodus 177-180 Commodus 180-192 (Pertinax 193) (Didius Julianus 193) Den severiske ætt: Septimius Severus 193-211 sammen med Caracalla 198-211 Geta 209-211 Clodius Albinus 195-197 Caracalla 211-217 sammen med Geta 211-212 (Marcinus 217-218 sammen med Diadumenianus 218) Heliogabal (Elagabal) 218-222 Alexander Severus 222-235 Soldatkeisere: Maximinus Trax 235-238 Gordian I 238 sammen med Gordian II 238 Balbinus 238 sammen med Pupenius 238 Gordian III 238-244 Philippus Arabs 244-249 sammen med Philippus 247-249 Jotapianus 248 Pacatianus 248-249 Decius 249-251 sammen med Herennius 251 Licianus 251 Trebonius Gallus 251-253 sammen med Hostilianus 251 Volusianus 251-253 16

Aemilianus 253 Valerian 253-259 sammen med Gallienus 253-259 Gallienus 259-268 Claudius II Gothicus 268-270 Quintilius 270 Aurelian 270-275 Tacitus 275-276 Florianus 276 Probus 276-282 Carus 282-283 Carinus 283-285 sammen med Numerian 283-284 Dominatet 285-395 (Eneveldet) Tetrarker (firekeisere) Diokletian 284-305 sammen med Maximian 286-305 Carausius 287-294 Allectus 294-296 Galerius 305-311 sammen med Constantius 1 305-306 Severus 306-307 og Licinius 308-324 Konstantin den store 306-324 Maxentius 306-312 Maximian 307-310 Maximinus Daia 310-313 Det andre flaviske dynastiet: Konstantin den store 324-337 (enekeiser) Constantius II 337-361 sammen med Constans I 337-350 Konstantin II 337-340 Julian 360-363 Valentian I 364-375 sammen med Valens 364-378 Gratian 367-378 Gratian 375-383 sammen med Valentian II 375-383 Theodosius den store 379-383 Theodosius den store 383-395 sammen med Valentian II 383-392 Arcadius 383-395 Honorius 393-394 Romerriket deles i Øst- og Vestromerriket i 395. Trajans markedshaller, et imponernede supermarked fra antikken. Bildene viser Trajans marked og forum, en rekonstruksjon og slik de er i dag 17

Augustus' forum, ble vigslet av keiser Augustus år 2 f.kr. til Mars Ultor, hevneren Mars. Rundt podiumstemplet for denne guden anla han en rettvinklet plass omgitt av søylehaller, slik det var vanlig at romerne gjorde. Fra denne plassen er det også bevart to flotte, halvsirkelformete utbygg i denne søylehalle Caesars forum, ble anlagt av Gaius Julius Caesar. Sentrum for torget var templet for Venus Genetrix, Venus som stammor for romerfolket. Caesars slekt regnet seg selv som direkte etterkommere av Aeneas. (I romersk mytologi var Aeneas sønn av Venus og grunnlegger av Romerriket.) 4.dag: Vatikanet og Peterskirken. Vatikanpalasset, som inneholder blant annet det Sixtinske kapellet og Vatikanmuseets samlinger, ble i store trekk oppført mellom 1400 og 1600. Fra den delen som vender ut mot Petersplassen taler paven til folkemengden ved spesielle anledninger. Vatikanmuseet er en av verdens største og mest omfattende museer. Samlingene er meget omfattende. Vi skal konsentrere oss om romerske skulpturer, Rafaels stanzer og det sixtinske kapell. Spydbæreren. Dette er en romersk kopi av Polyklets statue fra ca. 450 f.kr.) Statuen viser en atlet i avslappet stilling, muligens i avslappet konsentrasjon før kastet. Skulpturen viser det som samtiden oppfattet som et perfekt forhold mellom de enkelte kroppsdelene. Skraperen av Lysippos, romersk kopi av originalstatue fra ca. 350 f.kr., atlet som skraper av seg olje og sand etter kampen. Skulpturen er formet etter noen av de samme idealer som Spydbæreren og Diskoskasteren, men bærer mer preg av å skildre en idrettsmann slik han i virkeligheten er i stedet for å lage et idealbilde. Augustus ved Prima Porta, fra 1. århundre e. Kr. Dette er et idealisert og propagandistisk portrett av Augustus i feltunderform. Likevel kommer portrettlikheten godt fram. Keiseren framstilles som en myndig, men samtidig landsfaderlig og mild hersker. Hans guddommelig herkomst understrekes ved den lille Amorfiguren nederst ved hans høyre side. Ved dette understrekes det at keiseren fører en politikk som er i samsvar med gudenes vilje. 18

Diskoskasteren, også en romersk kopi av en gresk statue fra samme periode, laget av Myron. Her legges det også vekt på å framstille en perfekt utgave av en atlet, og på harmonisk likevekt og konsentrasjon. Portretter av politikere, diktere og filosofer fra 400-tallets Athen (Perikles, Sokrates, Platon m.fl. (Vatikanmuseet og Kapitolmuseet). Apollo Belvedere, romersk kopi av athensk statue fra ca. 330 f.kr., viser en berømt statue av guden Apollon. Laokoongruppen, hellenistisk skulpturgruppe (100-tallet f.kr.). Den framstiller den trojanske presten Laokoon og hans to sønner i deres dødskamp i det to grusomme slanger snor seg rundt kroppene deres. Gudinnen Athene sendte disse slangene på Laokoon som hevn fordi han prøvde å hindre at trojanerne mottok den berømte trehesten fra grekerne. Skulpturen er et godt eksempel på hvorledes hellenistisk kunst kan uttrykke smerte, lidelse og disharmoni. Rafaels stanzer er fire rom i Vatikanpalasset. Den berømte maleren Rafael har her på 1500-tallet laget noen berømte malerier, hvor det mest kjente vel er Skolen i Athen, som viser de mest kjente filosofer og vitenskapsmenn fra det gamle Hellas som omkranser Platon og Aristoteles midt på bildet. Rammen om det hele er den uferdige Peterskirken, og fresken er ment å være en hyldest til de gamle filosofers betydning for kirken og kristendommen i renessansen. Rafaels stanzer: Peters befrielse. I midten ligger Peter sovende i Carcer Mamertinus, til høyre blir han befridd av en engel. Til venstre ser vi vaktene som kryper sammen av redsel. Bildet er oppsiktsvekkende på grunn av clairobscure-effekten som er oppnådd til tross for maleriets vanskelige form, da det er plassert over et vindu. 19

Rafaels stanzer: Detalj fra Brannen i Borgo (området rundt Vatikanet). Bildet viser en brann på 1500-tallet i dette området. Når paven viser seg i vinduet blir brannen slukket. Vi ser ellers mennesker som flykter ut av den brennende bygningen. Detaljen som er vist her viser portrett av flyktende personer med dobbel betydning: Samtidig skal det også markere Aeneas som flykter fra det brennende Troja, bærende på sin forkrøplete far (symbol på det gammelromerske Patria Potestas) og ved sin side sønnen Askanios eller Iulus, stamfar for den juliske slekten. Rafaels stanzer: Slaget ved Pons Milvius 312 e. Kr., fullført av Rafaels assistenter. I dette slaget seiret Konstantin den store over sin medkeiser Maxentius, og året etter kunngjorde han ediktet i Milano som medførte at kristendommen skulle bli tolerert i Romerriket. Sagnet beretter at Konstantin i en drøm natten før slaget så Kristustegnet på himmelen ledsaget av en tekst som oversatt betyr: I dette tegn skal du seire. Oversiktsbilde over det sixtinske kapell, som ble bygd av pave Sixtius IV på 1400-tallet. Veggene er dekorert av kjente kunstnere fra 1400- og 1500-tallet, mens taket og fondveggen er malt av Michelangelo. Taket malte han i perioden 1508 til 1512, og det fortelles at han malte alt selv uten hjelp fra assistenter. Han lå på ryggen på et stilas med malingen dryppende ned i øynene. Fondveggen fullførte Michelangelo i 1541 Taket i det sixtinske kapellet, malt av Michelangelo på 1500-tallet. Motivene er verdens skapelse, skapelsen av Adam og Eva, syndefallet, utdrivelsen av Paradiset, Noahs offer, syndloden, Noahs beruselse, alt laget i en ramme av nakne unge menn, profeter og sibyller (spåkvinner). Alt sammen inngår i en nyplatonisk, helhetlig plan fra kunstnerens side. På kapellets fondvegg har Michelangelo malt sin versjon av Dommens dag. Dette bildet viser hvorledes også renessansemennsekenes syn på himmel og helvete var farget av både den hedenske antikke mytolologien og kristendommen. På Dommens dag vekkes alle de døde opp av sine graver, drevet fram av basunspillende engler. Midt på bildet ser vi Maria og Kristus, som driver de rettferdige over på sin høyre side, de som skal få frelse i Himmelen. De som drives ned til venstre blir dømt til evig fortapelse, til Helvete, som nesten blir identisk med antikkens Hades, dødsriket. Skildringen av Helvete bringer tankene til Dantes skildringer av Inferno. 20

Petersplassen, konstruert av den berømte billedhoggeren og arkitekten Bernini. På plassen foran kirken skapte han på hver side en oval søylegang med fire søylerekker. De er plassert slik at man fra et visst punkt kan se bare de fremste søylene, som derved dekker de andre. Søylegangene krones av 140 helgenststuer. (Bernini har forøvrig laget mange andre berømte statuer og fontener rundt omkring i Roma.) Midt på plassen står en obelisk som ble flyttet dit i 1586. På 1600-tallet ble det bygd to fontener rundt obelisken. Bernini har også på andre måter preget Peterskirken, som i sin helhet bærer mer preg av å være en kirke fra barokken enn fra renessansen. Peterskirken ble bygd i løpet av 1500-tallet og utviklet på 1600-tallet, som en erstatning for keiser Konstantins basilika fra 300-tallet e.kr. Kirken er reist over St. Peters grav, innvendig gjenspeiler den en ren renessansearkitektur, inspirert av den romerske trangen til å erobre det indre rom, med veldige buer og hvelv. I dag er bygget kristenhetens største kirke. Kuppelen er skapt av Michelangelo, etter mønster av kuppelen på domkirken i Firenze fra 1400-tallet. Det dreier seg her om en åttekantet kuppel med spisse buer. Kuppelen hviler på en murkrans, en tambur. (Samme type kuppel finner vi i Invalidedomen i Paris, St. Paul's Cathedral i London, Capitol Hill i Warsington, og mange andre steder.) Inne i kirken finner vi Pietà, laget av Michelangelo. Det viser Maria sørgende over sin døde sønn, som hun holder på fanget. Maria virker svært ung til å være mor til en person på over 30 år. Men hennes ungdom skal være et tegn på hennes jomfruelighet, samtidig som det var et ledd i den manieristiske tendensen på denne tiden. Manierismen var et forsøk på å framstille merkelige og vanskelige ting på en måte slik at det syntest enkelt. Et annet manieristisk trekk ved statuen er at det egentlig er usannsynlig at en slik vever kvinne skal ha klart å løfte den døde kroppen opp på fanget. Kirkens indre er forøvrig sterkt preget av kunstverk fra barokken. Billedhoggeren Bernini er mester for mange av skulpturene i kirken. Han har for øvrig preget kirkens utseende svært mye, for eksempel fasaden. Peterskirken har derfor fått mye preg av en kirke fra barokken på 1600- tallet. 21

6 dag: Fra Piazza della Repubblica til Cloaca Maxima. (På folkemunne: Fra Parnasset til dasset.) Santa Maria dei Angeli. Denne kirken var tidligere tepidariet, lunkentvannsbadet, og sentralhall i Diokletians termeanlegg. (Dette anlegget står fremdeles, og har rommet et flott museum som inneholder mange kjente skulpturer fra antikken. Museet har nå vært stengt i flere år på grunn av restaureringsarbeider, men har nå åpnet igjen.) Michelangelo har restaurert Santa Maria dei Angeli. Taket har kryssvelv som følger de samme linjer som de hadde i tepidariet i Diokletians termer. Piazza delle Repubblica er også en del av Diokletians termer. I antikken hadde disse termene exedra, en halvsirkelformet utbygning av muren. Her var det idrettsplass hvor man kunne forberede seg til badet i termene. Denne exedraen tilsvarer i dag nøyaktig avrundingen av Piazza della Repubblica mot Via Nazionale. På den ene siden av restene av Diokletians termer har vi bevart en flott hall formet som et Planetarium, med hvelvet tak. Her finner vi blant annet en staue av en hellenistisk bokser som hviler ut mellom slagene. I hellenismen (etter 323 f. Kr.) finner vi mye av den idealismen som preget den greske klassiske perioden (ca. 480-323 f. Kr.). Men hellenismen åpner også for nye retninger innen kunsten, blant annet når det gjelder hensynsløs og utilsløret realisme. Mens man i den klassiske perioden la vekt på å idealisere atleten, finner vi her en bokser som ikke akkurat strutter av sunnhet og harmoni. Santa Maria Maggiore, grunnlagt på 350-tallet e. Kr. av en biskop som drømte at det skulle snø i august, og der hvor snøen falt skulle kirken ligge. Drømmen gikk i oppfyllelse, og kirken ble bygd på Esquilinerhøyden. En del av kirken inneholder deler bygd på 400- tallet, og selv om kirken er ombygd mange ganger, så bærer den sitt opprinnelige preg. Når vi går inn i kirken fornemmer vi hvorledes det må ha vært i en romersk torgbasilika. Taket skal være prydet med det første gullet som kom fra Amerika. Utvendig har Santa Maria Maggiore fått en barokkfasade. Under vindusrekkene er det mosaikker som viser scener fra Det Gamle og Det Nye Testamentet. Disse verkene er fra 400-tallet e. Kr. (Det var vanlig å utsmykke de første kirkene på denne måten. Nord for Alpene ble romanske og gotiske kirker utstyrt med de samme typer av motiver, men i stedet for mosaikker ble det laget glassmalerier i vinduene.) 22

San Pietro in Vincoli er en kirke som opprinnelig ble bygd på 400-tallet e.kr. Den er blitt ombygd og påbygd en rekke ganger i løpet av historien. Kirken inneholder de lenker som Peter skal ha vært bundet med under sitt fangenskap i Jerusalem. Mest berømt er kanskje likevel Michelangelos statue av Moses. Denne skulpturen var en 42, som skulle lages som gravkammer til den kunstglade paven Julius II. Prosjektet ble imidlertid aldri fullført. Mosesstatuen skulle ha stått i Peterskirken, men ble altså i stedet plassert i San Pietro in Vincoli. Statuen var laget som en del av den kunstglade pave Julius 2.s påtenkte gravmæle. Men paven ombestemte seg og annulerte disse planene, til Michelangelos store skuffelse. Moses er framstilt i det han mottar Guds lovtavler. I pannen har han fått horn, noe som sannsynligvis skyldes en mistolkning av bibelen, der ordene "med en stråleglans" er blitt tolket som "med horn." Statuen viser også en del av det temperamentet som må ha preget kunstneren selv. Carcer Mamertinus var et fangehull hvor kong Jugurta og Vercingetorix skal ha sittet. Den mest berømte fangen her er vel likevel Peter. Marcellusteatret ble oppført under keiser Augustus i år 11 f.kr. Det var et imponerende anlegg som rommet 20000 tilskuere, og er et godt eksempel på et typisk romersk teater. Bare 12 av de opprinnelige 41 buene er bevart. Teatret ble brukt som festning i middelalderen, og på 1500-tallet delvis ombygd til palass. (I Hellas bygde de i klassisk tid (400-300-tallet f.kr.) teatrer i bakkeskråninger der det lå til rette for det fra naturens side. Romerne kunne derimot bygge teatre på flat mark, ettersom de hadde oppfunnet støpemassen. Mange av deres store teatre var dessuten lukket med en vegg foran, noe som ikke var tilfelle i gresk klassisk tid.) Tre korintiske søyler er alt som gjenstår fra Apollontemplet rett nord for Marcellusteatret. Marcellusteatret, rekonstruksjon, sett fra vest og Marcellusteatret i dag, sett fra sørøst. Restene av det gamle teatret er innebygd i en renessansebygning. Til høyre restene av Apollons tempel. Den tarpeiske klippe ligger på Capitol. Det er uvisst akkurat hvor det har vært. I følge sagnet har klippen fått sitt navn etter en ung kvinne, Tarpeia, som forrådte borgen til sabinerne. Fra denne klippen pleide man i eldre tid å styrte ned folk som hadde begått grove forbrytelser. Herav har vi fått uttrykket "Det er ikke langt fra Capitol til den tarpeiske klippe," dvs fra den høyeste makt og ære til den dypeste fornedrelse. 23

Janusbuen, med tre bueganger på langs og en på tvers, ble grunnlagt på 300-tallet. Forum Boarium, oksetorget, var romernes kvegmarked i den første tida etter at Roma var grunnlagt. Området ble snart tildekket av templer og offentlige bygninger. Templet for Portunus, er også fra den samme perioden som rundttemplet. Dette templet er et godt bevart podiumstempel, bygd i jonisk stil. På utsiden av cellaen er det halvsøyler. Rundtemplet ved Tiberen, ofte kalt Vestatemplet. Dette templet fra republikansk tid er bygd i korintisk stil. Det har noenlunde samme form som det opprinnelige Vestatemplet på Forum Romanum, som det feilaktig er oppkalt etter. Santa Maria in Cosmedin er en meget gammel kirke, opprinnelig grunnlagt på 500-tallet e.kr. Kirken ble utvidet på 700-tallet og overlatt til den greske menigheten i byen. (Cosmedin er avledet for det greske ordet for ornament.) Restaureringsarbeidet har brakt deler av det opprinnelige bygget fram i dagen. Søylene er opprinnelig fra antikken. Sakristiet har rester fra 700-talls mosaikk. I forhallen tl kirken ser vi Bocca della Verità, sannhetens munn. Dette er opprinnelig et kumlokk fra romersk tid. I følge en legende skulle alle som stakk hånden inn i den og sverget falskt få hånden bitt av. Isola Tiberina, Tiberøya, er i antikken forbundet med legevitenskap og helbredelse. Her lå det et tempel for Aesculap, legevitenskapens gud. Tiberøya har forbindelser til begge bredder med to gamle bruer, Pons Cestius og Pons Fabricius, begge fra romersk republikansk tid. Den siste brua er godt bevart i sin opprinnelige form fra 62. f.kr. Ponte Rotta, eller Pons Aemilius er restene fra en annen bru fra republikansk tid. Cloaca Maxima ble anlagt på 500-tallet f. Kr. Den gang tjente den som dreneringssystem for området ved Forum Romanum. Den dag i dag er Cloaca Maxima i drift som kloakk for Roma. 24

Oversikt over Roma på keiser Augustus tid. (Tegningen viser også hvor den serviske bymuren fra 500-tallet f. Kr. gikk) Romas sju høyder: Qurinalhøyden Viminalhøyden Esquilinerhøyden (Collis Oppius regnes som en del av denne) Mons Caelius Palatinerhøyden Aventinerhøyden Capitol Kort oversikt over epoker i det antikke Romas historie: Roma grunnlegges 754 f. Kr. (?) Kongetid (til 509 f. Kr.) Republikk (509-27 f. Kr.) Keiserdømme (27 f. Kr.- 476 e. Kr.) (Øst- og Vestromerriket delt i 395 e. Kr.) 25

Kart over dagens Roma innenfor den aurelianske bymuren (Bygd av keiser Aurelianus (270-275) 26