Helsefagskolen i Kompetanseløftet 2015 Måloppnåelse hittil og veien videre Bergen, 5. mars 2014
orfor satse på fagskoleutdanning? skoleutdanning er viktig for å ke kompetansen edusere avgangen fra sektoren idra til rekrutteringen til helse og osialfag i videregående skole erioden 2007 2010 tas det sikte på å gi koleutdanning til 6 000 personer». et vil si 1500 per år
satte i brukerrettet pleie og sorgstjeneste 173 000 sysselsatte i 2012 90000 59000 5000 Fagbrev/yrkeskomp. helse Vg. opplæring helse Annen vg. opplæring Andre 19000
bygning for personer med helsefag or personer med relevant videregående opplæring fagskoleloven) orstått som fagbrev/yrkeskompetanse eller tilsvarende ealkompetanse (kvalitetsforskriften) Helse og sosialfag for 9 av 10 i helsefagskolen gså en arena for faglig reorientering? Vid fortolkning av «relevant videregående opplæring» Helsefag ikke omfattet av prøveordning
denter fordelt på aldersgrupper (2012) lt <18 18 20 21 25 26 30 31 35 36 50 51< Totalt e, sosial og tsfag 1 (0%) fagfelt 16 (0%) 9 (0%) 2011 (13%) 220 (9%) 5190 (33%) 253 (11%) 2661 (17%) 300 (13%) 1739 (11%) 1235 (51%) 3483 (22%) 387 (16%) 665 (4%) 2406 (100%) 15766 (100%)
isskompetanse på 11 fagområder sjonale planer)
dentenes valg 2100 studenter i 2012 Eldreomsorg 27% 14% 10% Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid 10% 39% Rehabilitering Andre
ordan velger studentene? erelt for fagskoleutdanning også for helse og sosialfag tudentene følger sine interesser rbeidsgiver tillegges relativt liten vekt etydningen av kommunenes kompetanseplaner? mmunene i Vestfold har utarbeidet en egen KKK Rapport petanse Kvalitet og Kapasitet) Imidlertid gjenspeiler ikke ressen og søkningen blant studentene de samme mrådene» (Vestfold fylkeskommune 2014).
gskoleutdanning som karrierevei ns og stillingsavansement oen får økt lønn, men ingen automatikk 20 000 kr og fri til praksis i Bergen kommune oen blir teamledere og boledere oen får veileder og oppfølgingsansvar overfor kolleger og ærlinger av egen gruppe oen kommuner har regler, andre ikke
rrierevei Helsefag i forhold til andre fag rsmål til studentene (NIFU 2012): ar utdanningen et ledd i en karriereplan? rene: 2 % svarte ja for fagskolene samlet Litt flere menn (76 %) enn kvinner (67 %) svarte ja 7 prosent svarte ja for helse og sosialfag (laveste andel)
gskoleutdanning og rekruttering fra vgs. enne lærlingen var en av få som hadde sett muligheten i skolen, og som så at det kunne være en mulig utdanningsvei for valifisere bredere enn selve fagbrevet gjør (NIFU studie av pplæringen, 2013:36) n: Mange med planer om sykepleierutdanning
or mange blir utdannet? ål: Gi fagskoleutdanning til 000 personer i perioden 007 2010 esultat: 2900 personer kke fastsatt måltall etter 010 ikter mot samme nivå 1500 per år esultat: Om lag halvparten
ografisk spredning er med høy utdanningsaktivitet ogaland 284 uskerud 237 ordland 223 er med lav utdanningsaktivitet ust Agder 26 innmark 29 roms 30 bsolutte tall Fylke Studenttall 2012 Akershus 173 Aust Agder 26 Buskerud 237 Finnmark 29 Hedmark 77 Hordaland 155 Møre og Romsdal 51 Nordland 223 Nord Trøndelag 48 Oppland 123 Oslo 123 Rogaland 284 Sogn og Fjordane 35 Sør Trøndelag 132 Telemark 104 Troms 30 Vest Agder 45 Vestfold 101 Østfold 143 Sum 2 132
ere fagutvikling Nasjonale planer evrologiske lidelser Planarbeidet påbegynt perasjon (sykehusenes operasjonsavdeling) Revisjon av spesialrenholdsplan ppvekst Første plan foreligger (Barn med særskilte behov, april 2013) Har foreløpig ikke finansiering (inngår ikke i Kompetanseløftet 2015) elferdsteknologi Ekspertgruppe etablert
gskoleutdanning og velferdsteknologi erdsteknologi er satt på dagsordenen t nytt område for de kommunale helse og omsorgstjenestene Lokal utprøving har pågått en stund Nå et nasjonalt program i Norge, med økonomiske midler Mål: Velferdsteknologi skal være en integrert del av omsorgstjenestene i 2020 tort behov for opplæring Velferdsteknologiens ABC er under utvikling (kurs) Utnytte fagskolenes fortrinn!
lsefagskolen etter 2015 Avgått regjering ilskuddet til helsefagskolen overført til fylkeskommunen, jf. orvaltningsreformen 2010, øremerket i en avgrenset periode. idspunkt for eventuell innlemming av midlene ses i ammenheng med Omsorgsplan 2015 (Ot. prp. nr. 10 (2008 009)). nnlemming av midlene ville bety fortsatt finansiering, men over ammetilskuddet til fylkeskommunene, som for tekniske agskoler
gskolen etter 2015 Ny regjering olitisk plattform (s. 58) Styrke de tekniske fagskolene Gjeninnføre statlig finansiering av fagskolene mandatet til fagskoleutvalget: tvalget skal vurdere dagens finansieringsordning for fagskoler trede alternative modeller for gjeninnføring av statlig nsiering av fagskolene. Minst ett av utvalgets forslag til modell l baseres på uendret ressursbruk. Forslag til endringer i nsieringssystemet skal fremme effektiv forvaltning.
der apportering knyttet til tilskuddsordning (Helsedirektoratet) ilstandsrapporter om fagskolene (KD 2011, 2012) Statistikk om fagskolene, tilbudene, studentene mv. DBH Fagskole http://dbh.nsd.uib.no/fagskole/ andidatundersøkelse (NIFU 2012) Studentenes vurdering av utdanning og utbytte apport om arbeidsgivers utbytte (UiO 2013)