En orientering til helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS I Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAK) kan vi lett forestille oss fortvilelsen etter å ha kommet hjem til Norge med f.eks. en sykepleiereksamen fra et vestlig land, i trygg forvissning om at varme hender og kloke hoder blitt mottatt med glede, for så å få utdanningen underkjent av norske myndigheter. Flere års pugging og dyre studielån oppfattes som mer eller mindre bortkastet. SAKs oppgave er å vurdere utdanningens innhold og relevans for å kunne gi norsk autorisasjon. Spillereglene SAK arbeider etter er hjemlet i lov eller forskrift. SAK kan ha stor forståelse for den skuffelsen det er å ikke oppnå ønsket autorisasjon, men det vil og kan ikke påvirke resultatet. Før du vurderer å studere helsefag i et land utenfor EU/EØS er det viktig å sjekke at studiet holder mål, og at det vil resultere i en utdanning som er jevngod med norsk utdanning til yrket. Lån fra Statens lånekasse er ingen garanti for autorisasjon Innvilgelse av lån fra Statens lånekasse vurderes ikke ut fra om utdanningen du tar er jevngod med en norsk utdanning. Autorisasjon, derimot, gis ut fra en jevngodhetsvurdering. Derfor er det ingen garanti for at du vil få autorisasjon i Norge, selv om du får lån fra Lånekassen til å gjennomføre studiet. Fakta: Autorisasjonssøknader fra norske studenter utdannet i Australia pr. 21.11.14: 21 har søkt autorisasjon siden 01.01.13. Av disse er det 9 som har fått autorisasjon i Norge. Samtlige av disse 9 har det fellestrekk at deler av utdanningen er fullført i Norge. De øvrige 12 søkerne har fått avslag. Kriterium for autorisasjon i Norge: Norge krever at sykepleierutdanning fra utlandet skal være jevngod med den norske. o o o Norsk sykepleierutdanning løper over minimum 3 år Skal oppnå 180 studiepoeng. (1 studiepoeng tilsvarer 25-30 timer). Norge er gjennom EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv forpliktet til å følge EUs minstekrav på 4.600 timer.
Eksempel på en vurdering: Søker har dokumentert fra sitt universitet totalt 1.239 timer. EU s minstekrav er 4.600 timer. Avviket i forhold til norsk utdanning blir da 2.861 arbeidstimer. SAK ser at disse søkerne ofte har et stort antall timer selvstudier uten veiledning, samt at de har mindre praksis enn studenter ved en norsk sykepleierhøgskole. SAK godkjenner maks 30% av dokumentert selvstudium kan legges til for å beregne en studiebelastning. 30% selvstudium er nesten ett helt år av en tre-årig utdanning. I dette tilfellet oppnås det totalt 2.260 timer. Differansen er da på minimum 2.240 timer og oppfyller fortsatt kun halvparten av minstekravet. Klageorganet, Statens helsepersonellnemnd, har uttalt at det ikke er tilstrekkelig fordypning innenfor den teoretiske utdanningen når antallet teoritimer er så lavt. Søknaden kan ikke godkjennes. I avslag beskriver SAK det rettslige grunnlaget etter helsepersonelloven, det faktiske grunnlaget, en vurdering opp mot den norske rammeplanen og en konklusjon hvor vi beskriver avstanden til den norske utdanningen. SAK peker også på alternativer (kompensasjon med praksis eller søke opptak ved lærested som vurderer evt. fritak etter opptak) og klagemuligheten. Hvordan SAK vurderer: Når SAK vurderer en utdanning fra land utenfor EU/EØS, så vurderes ikke om universitetet er «godt» eller «dårlig», eller om karakterene er spesielt gode dersom en har bestått eksamen. Det som vurderes er jevngodhet i forhold til norsk utdanning. Helsevesenet i de forskjellige landene kan fungere svært forskjellig, og en sykepleier i ett land kan ha ganske andre oppgaver enn det som er tilfelle i Norge. Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning beskriver hva alle som har fullført en utdanning skal ha lært. Det er lærestedene som beskriver hva en kandidat har lært ved lærestedet. SAK legger lærestedets beskrivelse til grunn i sine jevngodhetsvurderinger. I tilfeller hvor lærestedet beskriver læringsutbyttet, vektlegges også dette, og alt blir vurdert opp mot norsk rammeplan. Opplysningene i utdanningsdokumentasjonen fra de utenlandske lærestedene blir avgjørende for om SAK teller timer som forelesningstimer og ikke som total studiebelastning.
Slik er det i våre naboland: Sverige: Svenske myndigheter ser først på om lengde, nivå og innhold i utdanningen (utenfor EU/EØS) er på nivå med den svenske sykepleierutdanningen. Er det samsvar, må søkerne bestå en språktest og deretter en kunnskapsprøve. Dersom søker oppnår godkjent karakter på kunnskapsprøven, må søker melde seg på kurs om samfunns- og forvaltningskunnskap. Dette kan gjennomføres pr. brevkurs. Blir også den bestått, skal søker hospitere innenfor primærhelsetjenesten i to uker, før det blir ordinær praksistjeneste i 3 til 5 måneder. Går alt bra kan kandidaten søke autorisasjon. Danmark: I den danske ordningen kan klageorganet overprøve autorisasjonsmyndighetens vedtak, med unntak av Sundhedsstyrelsens "sundhedsfaglige" vurderinger. Det er altså kun rettsanvendelsen som kan påklages. I Danmark er det mulig å få en ikke-bindende forhåndsvurdering. Vurderingen gir uttrykk for hvorvidt søker, på søknadstidspunktet, ville oppnådd autorisasjon med denne utdanningen. Den tar ikke høyde for evt. praksisendringer eller endringer i lov og forskrift. Søker kan derfor ende med å få avslag til tross for en godkjent forhåndsvurdering. Nye ordninger vurderes Det er ikke tvil om at søkere som har gjennomført en sykepleierutdanning, også fra land utenfor EU/EØS, kan besitte kunnskap som vil være verdifull for det norske helsevesenet. SAK har lenge ønsket, og jobbet for, en ordning som gir søkerne muligheten til å komplettere sine utenlandske utdanninger med enkeltfag ved en norsk høgskole. Med en slik ordning vil den utenlandske utdanningen ikke være bortkastet. Som følge av SAKs arbeid, er både helse- og utdanningsmyndighetene allerede i gang med å se på nye ordninger innen dette området. Er og er ikke like I flere av tilfellene hvor påstanden om lik utdanning fremsettes så er det likevel forskjeller. F.eks er det forskjell på dem som har tatt deler av utdanningen i Norge og resten i f.eks i Australia, og dem som har tatt hele utdanningen sin utenfor EU/EØS. Det er også slik at SAK tilbake i tid innstilte på at manglene i utdanningen kunne repareres med en viss praksis. Statens Helsepersonellnemnd har kommet til at det ikke er godt nok og SAK har justert sin praksis etter dette. Det kan være en forklaring på at evt. like utdanninger ender med ulikt resultat. Her vil det gå et tidsskille før og etter nemndsbeslutningen (I 2012 hvor nemnda la til grunn av norsk sykepleierutdanning består av 5400 timer, og august 2013 hvor HOD presiserte at den består av 4600 timer som er EUs minimumskrav). Dette gir beklageligvis uforutsigbarhet for søkerne.