Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Like dokumenter
NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

NOT Varmforsinking AS

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2013

DNB ASA. Energi & klimaregnskap 2012

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014


Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2016

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2015

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Energi & klimaregnskap 2018

ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2018

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

KLIMA- REGNSKAP 2017

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Energi- og klimaregnskap 2014 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Miljørapport - Abakus AS

KLIMA- REGNSKAP 2016

Miljørapport - GETEK AS

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Energi- og klimaregnskap 2015 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Miljørapport - Renholdssoner AS

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Sunndal vidaregåande skole

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Grimstad kommune 2017 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Ørsta vidaregåande skule

Miljø-, energi- og klimarapport 2015 Side 1

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Transkript:

Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for a redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne. Denne rapporten er utarbeidet av CO2focus AS. Ved: Naomi Sørsdahl Mason, seniorrådgiver Kontrollert av: Per Otto Larsen, Faglig leder Dato: 28.01.2013

Energi og klimaregnskap Kategori Funksjon Forbruk Enhet Energi (MWh) transport Utslipp (tco2e) Utslipp (fordeling) Diesel (B5) km-godtgjørelse 12 749.3 liter 126.5 32.4 2.4% Bensin km-godtgjørelse 18 154.5 liter 165.8 42 3.1% Scope 1 total 292.2 74.4 5.6% Elektrisitet Nordisk miks 4 739 740 KWh 4 739.7 530.9 39.7% Fjernvarme Lysaker 3 183 831 KWh 3 183.8 95.5 7.1% Scope 2 total 7 923.6 626.4 46.9% Flyreiser Flyreiser 618.5 tco2-618.5 46.3% Avfall Glass,gjenvinning 6 330 kg - 0.3 - Metal,gjenvinning 380 kg - - - Organisk avfall,gjenvinning 79 950 kg - - - Papir,gjenvinning 50 200 kg - - - Plastikk,gjenvinning 1 745 kg - - - Spesialavfall Annet avfall 670 kg - - - Restavfall,forbrenning 64 020 kg - 17.3 1.3% Scope 3 total - 636 47.6% Total 8 215.8 1 336.8 100% Kommentarer Scope 1 Transport: Beregnet forbruk av fossilt drivstoff, basert på innrapportert km-godtgjørelse. Klimaregnskapet viser en nedgang i utslipp fra godtgjorte kjørte kilometer på 17 %.. Scope 2 Elektrisitet: Faktisk forbruk av elektrisitet i egeneide eller leide lokaler/bygg, inkludert andel av elektrisitetsforbruk til f.eks. oppvarming av fellesarealer. Strømforbruket ble redusert med 3 % i 2012. Utslippsfaktoren for elektrisitet ble oppdatert fra 99 gco2/kwh for 2011 til 112 gco2/kwh for 2012, en økning på 13 %. Klimaregnskapet viser dermed en økning på omlag 10% Fjernvarme: Innrapportert årlig forbruk av fjernvarme på Lysaker. Det ble rapportert en nedgang i fjernvarme-forbruk på 5 % i 2012. Leverandør av fjernvarme er Fortum og utslippsfaktoren er holdt stabil fra 2011 til 2012. Scope 3 Fly og forretningsreiser: Innrapportert utslipp fra årlig flyreisevirksomhet. Ansatte i Storebrand tilbakela 4 107 274 km i 2012, en økning på 2 % fra foregående år. Grunnet varierende og lengre distanser på visse flygninger, gir dette en utslippsøkning på kun 1 %. Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfallsfraksjoner, samt behandlingmetode (resirkulert, energigjenvunnet, deponert). Informasjon er innhentet fra avfallselskap eller interne kilder.

Årsrapport - klimagassutslipp (tco2e) Kategori Funksjon 2010 2011 2012 % endring fra forrige år transport Diesel (B5) km-godtgjørelse 38.6 38.7 32.4-16.3% Bensin km-godtgjørelse 50.3 50.5 42-16.9% Scope 1 Utslipp 89 89.2 74.4-16.6% Electricity Nordic 100 483.6-100% Elektrisitet Nordisk miks 469.3 530.9 100% Fjernvarme Lysaker 183.7 100.9 95.5-5.3% Scope 2 Utslipp 653 584.5 626.4 7.2% Flyreiser Flyreiser 628.4 612.3 618.5 1% Avfall Glass,gjenvinning 0.1 0.1 0.3 125.9% Metal,gjenvinning - - Organisk avfall,gjenvinning - - - - Papir,gjenvinning - - - - Plastikk,gjenvinning - - - Spesialavfall Annet avfall - - - Restavfall,forbrenning 23.6 22.1 17.3-21.7% Scope 3 Utslipp 652.1 634.5 636.1 0.2% Total 1 394 1 308.2 1 336.8 2.2% Prosentvis endring -6.2% 2.2%

Nøkkeltall - Energi og klimaindikatorer Spesifiser 2010 2011 2012 % endring fra forrige år tco2e/ansatt 0.5 0.5 0.5 1.6% tco2e/forvaltet kapital tco2e/ mrd NOK 1.9 1.6 1.6-2.6% Sum kwh/m2 283.9 215.5 207.1-3.9% Årlig energiforbruk(mwh) Scope 1 & 2 Årlige klimagassutslipp per scope 2010 2011 2012 2010 2011 2012

Metode og referanser GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er utført iht. A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition, én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK gasser. Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier). Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk femårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med. Referanser: The GHG Protocol; "A Corporate Accounting and Reporting Standard, Revised edition", 2004 DEFRA (2011), 2011 Guidelines to Defra/DECC s GHG Conversion Factor for Company Reporting, Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (Defra), 19.08.2011 IPCC; "IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change", 2007 (AR4) IEA Statistics; "Electricity Information 2011" IEA Statistics; "CO2 Emission from fuel combustion, Highlights", 2011 edition SimaPro; ver 7.3.3 with Ecoinvent ver 2.2 (2012) NTM (The Network for Transport and Environment), http://www.ntmcalc.org/index.html IMO (International maritime organisation); "Interim guidelines on the method of calculation of the energy efficiency design index for new ships", 2009 Opplysningskontoret for Veitrafikk (OFV), 2012 Statistiska centralbyrån; www.scb.se EcoTransit; http://www.ecotransit.org/