Julepreken 2016 på gudstjeneste for barn og litt større folk Tenk om alt bare hadde gått som planlagt! Josef grudde seg til jul selv om han ikke visste at det var jul han visste bare at han var på vei til Betlehem, og det hadde aldri vært planen hans. Han ville ikke at barnet skulle bli født i Betlehem, men i Nasaret der han hadde hus og familie og kunne ta seg godt av Maria. Men så gikk ingenting etter planen og han ble nødt til å ta med seg Maria hele veien til Betlehem. Han hadde håpet å få husrom hos slektninger, men alle steder han banket på, var det allerede fullt. Ingenting gikk etter planen. Dette kom til å bli en forferdelig jul. Kanskje tenkte Josef slike tanker mens han gruet seg for fødselen som snart skulle skje. Josef var et helt vanlig menneske, akkurat som oss. Han drømte han om trygghet og glede for den lille familien sin. Men akkurat som oss, opplevde han at livet iblant oppfører seg helt bakvendt, og ting som ikke skal skje og som ikke er planlagt, skjer likevel. Julen er en sånn tid da vi ønsker oss at alt skal være bare fint og alle skal være glade og alle skal få være sammen med de er glade i. Men akkurat i jula, er det som om det som ikke er så fint
2 i familien eller i livet, blir litte grann verre. Det er fordi vi har så fine drømmer, og så blir virkeligheten annerledes enn vi håper på. Hvordan skulle vi klart oss uten familie og venner og de vi er glad i når jula kommer? Kanskje har dere sett på Barne Tvkalenderen om Selma og bestefaren hennes, Julius, og Snøfall og Verden Utenfor? Jeg har. Den er spennende og litt skummel og fin. Selma mangler en familie. I alle fall tror hun det. Hun bor hos Ruth som ikke er hennes egentlige mor, for både mor og far er døde. Det Selma ønsker seg mest av alt, er en familie. Det skriver hun om i et brev til julenissen. Hun skriver omtrent slik: Jeg ønsker meg en familie, ikke mor eller far, for de er døde, «men kanskje en kusine eller en bestefar eller en vimsete grandtante.» Brevet hennes kommer faktisk fram til julenissen, og ikke lenge etter er Selma kommet til Snøfall og får hilse på julenissen, som jo viser seg å være hennes egen bestefar. Ønsket hennes gikk i oppfyllelse: Da hun fikk en bestefar, hadde hun fått den familien hun drømte om. Men dessverre går ikke alt så bra, for ikke alle i Snøfall er snille, og noen vil ødelegge alt.
3 Historien om Selma er jo et eventyr, men eventyr kan også fortelle det som er sant, og det som er sant er at ting ofte ikke blir så bra som man håper. Hos oss, i Verden Utenfor, i VU som de kaller det i Snøfall, lever vi våre helt vanlige og kanskje litt grå liv. Og enten vi har en familie som er liten eller stor, så kan jula være en litt vanskelig tid, fordi vanlige mennesker som oss ikke er så perfekte som en skulle ønske. Og noen ganger skjer bare ting som slett ikke er planlagt. Jesus ble født inn i en slik familie. Maria og Josef hadde planlagt å gifte seg, men så ble ting helt annerledes fordi en baby plutselig var på vei (og det skjer jo i de beste familier!), og selv om Josef strevde for å gjøre alt så godt som mulig, endte det med at Maria måtte føde babyen på et jordgulv i en kald grotte hvor de måtte varme seg på geitene. Den eneste sengen babyen kunne få, var en krybbe med høy. Men selv om alle fine planer hadde skåret seg, så gjorde det plutselig ingenting, for det lille barnet var så nydelig, slik nyfødte barn er, og Josef og Maria følte at de hadde fått verdens beste gave.
4 Og det er dette som gjør at det blir jul, selv om ikke alt er så fint og perfekt, og selv om ting skjer som vi ikke har planlagt. For jul, det er at vi også har fått verdens beste gave. Jesusbarnet som var så nydelig og nyfødt, var Guds gave til oss. For Gud kommer til alle slags familier og til alle slags mennesker, små og store, fattige og rike, snille og slemme, og Gud vil ha oss som sin familie. Han velger seg ikke ut det perfekte. Han velger oss i stedet. Og da er det jo bare én ting å gjøre: Når det lille barnet strekker ut sine lubne armer mot oss, får vi ta og løfte ham opp av krybben og holde ham i armene våre. Han vil gjøre det samme for oss, for når vi rekker våre armer mot Gud, da vil han løfte oss opp til seg og bære oss i sine armer hele veien hjem. La oss derfor stå opp og bekjenne vår hellige, livgivende og håpefulle tro: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,
5 som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen. En krybbe var vuggen