Brannproblematikk i fleretasjes trebygg. Harald Landrø TreSenteret/NTNU

Like dokumenter
Brannproblematikk i fleretasjes trebygg. Harald Landrø TreSenteret/NTNU

Brannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser?

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Hvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S. ANDERSEN NKF

Hvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S. ANDERSEN

Brannsikkerhet og prosjektering. Knut Erik Ree, Gardermoen

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport

Dimensjonering av fleretasjes trehus. Harald Landrø, Tresenteret

Nye produkter for brannsikker lufting. Eivind Elnan, Securo AS

Byggteknisk forskrift (TEK17)

FOKUS på tre. Tre og brann

Kontroll for knekkings- og vippingseffekter (instabilitet) på bjelker og søyler

FOKUS på tre. Tre og brann

Nye forskrifter, strengere krav?

Bærende og skillende bygningsdeler

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler

4.2 Brannbeskyttelse

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

Urbane trebygg Systemer og løsninger Jarle Aarstad, Treteknisk

Etterutdanningskurs i prosjektering av moderne trekonstruksjoner

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

4.2 Brannbeskyttelse

1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.

11-7. Brannseksjoner

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

11-7. Brannseksjoner

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.

Håndbok. - bygge med. Massivtreelementer. Hefte 4 Brann

TEK 10 kapittel Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet

Bruk av tre i store bygg og konstruksjoner

Brannfysikk og brannkjemi

på brannseksjoner presentasjonen

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

Branntekniske løsninger Passiv brannsikring

(6) Detaljprosjektering

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

(7) Detaljprosjektering

Oppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.

Definisjon. Stort fagområde som inneholder elementer fra mange andre disipliner.

Beskrivelse av oppdraget:

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

Emne: 18/ Høringssvar fra RIF på Forslag til endringer i veiledningen til. byggteknisk forskrift 11-9 m.fl

Dokumentasjon av brannegenskaper

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

FB Takfotventil. Produktfakta. Takfotventil med brannmotstand Versjon 1.0. Størrelse:

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

TEK 10 - Brannsikkerhet

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Glassrådgiver

Forfatter Per Arne Hansen

1. INNLEDNING. NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK PÅ HØRING

Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as.

Stål og hulldekker i boligblokker

TEK Dokumentasjon for oppfyllelse av funksjonskrav. Underlag for detaljprosjektering

DIMENSJONERING AV FLERETASJES TREHUS. Sigurd Eide, Splitkon AS

Mur og betong innen bygningsmessig brannvern

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

1/3. Det ble utført en befaring den av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

Bruk av massivtre i Norge

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD

BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu

RÅDGIVENDE INGENIØR BYGG (YT-RIB)

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Tiltak bør derfor planlegges utfra at brannspredning skal håndteres iht TEK ledd.

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

NS Eksempler på poster - Passiv brannsikring. 2 Branntetting Brannfuging... 1

Nærmere om materialer og konstruksjoner

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen , januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Renovasjonselskapet Farsund og Lyngdal Bygg Farlig avfall - Skjolnes Brannteknisk konsept TEK 10

Eurokode 5. Konstruksjonskurs Eurokode 5 Generelt om Eurokode. Treteknisk Sigurd Eide Onsdag 9. april 2014 NS-EN :2004/NA:2010/A1:2013

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Krav til produktdokumentasjon

Hva skal kontrolleres?

EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS)

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

GLASS-/ FASADE- RÅDGIVER 2019 OPPGRADERING; Brann

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

FB Hulromsventil. takutstikk, da får man en fortløpende luftespalte som ligner på tidligere luftespalter med fluenetting.

En praktikers jordnære tilnærming.

Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kvalitativ analyse når og hvorfor?

SJEKKLISTE - FRAVIKSANALYSE

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk

Toppsvill 48x98 mm MATERIALSPESIFIKASJON. Trestendere. 48x98 mm. Utvendig kledning. 15 mm trepanel eller 12 mm sponplate. Plastfolie.

BRANNTEKNISK NOTAT - INNGLASSING AV BALKONGER AGMUND BOLTS VEI 5

Transkript:

Brannproblematikk i fleretasjes trebygg Harald Landrø TreSenteret/NTNU

Brann som ulykkeshendelse Termisk last medfører konsekvenser; - for mennesker for eiendom for miljø LAST RESPONS

TEK Bæreevne og stabilitet ved brann Generelle krav: Byggverk skal utføres slik at de har tilstrekkelig stabilitet i tilfelle brann og slik at de enkelte deler av byggverket har tilstrekkelig evne til å oppfylle de krav til stabilitet og bæreevne som er angitt i dette kapittel.

Dokumentasjon av brannsikkerhet Ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende Det er FUNKSJONSKRAVENE I TEK som skal tilfredsstilles.

Hindrer myndighetene bruk av TRE? Der det er liten kompetanse JA Der det finnes kompetanse og forståelse for å gjøre bruk av mulighetene NEI

Prinsipielt grunnlag for økt bruk av tre Funksjonsbaserte forskrifter Kunnskap Verktøy og modeller Analyser Risikoanalyse/ Brannanalyse/ Konseptevaluering Referansetiltak

Brannteknisk dimensjonering Dimensjonering av konstruksjoner mhp. brannmotstand inkluderer termiske og mekaniske laster.

Sikkerhetsnivået skal bibeholdes Bærende trekonstruksjoner kan gjøres like brannsikre som enhver annen bærekonstruksjon.

Tre og brann Tre er et meget bra materiale også brannteknisk. Tre brenner, men vi vet hvordan og kan treffe de nødvendige tiltak. Tre har god brannmotstand; - med lav innbrenningshastighet (0,7-0,8 mm pr. min.) og gode restegenskaper. Tre som kledning og overflate; gode egenskaper i seg selv brannimpregnert trevirke kombinasjon med sprinkler

Orientering I NS 3470-2 er det gitt en metode for brannteknisk dimensjonering, mens det i pren 1995-1-2:2002 også angis andre metoder. Brannteknisk dimensjonering kan også baseres direkte på prøving etter NS 3904 eller på prøving etter NS 3904 kombinert med beregning. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven og kravene i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven anses for oppfylt dersom det benyttes metoder i samsvar med Norsk Standard.

Bærende konstruksjoner Tverrsnittdimensjon Beskyttelse

Atskillende konstruksjoner Massivtreelement Tre bindingsverk med platekledning og isolasjon

Viktige momenter som dekkes av standarden Dimensjonering Beskyttelse Forbindelser Påvisning av brannskillende funksjon

Omfang En fullstendig analytisk prosedyre for brannteknisk dimensjonering skal ta hensyn til konstruksjoners oppførsel under høye temperaturer, alle potensielle varmepåvirkninger og virkningene av brannsikringssystemer, med tilhørende usikkerheter.

Bæreevne For den aktuelle brannpåvirkningen skal det påvises at: der S fi,f R fi,d S fi,f er den dimensjonerende lastvirkningen under brannpåvirkning; R fi,d er den dimensjonerende kapasiteten under brannpåvirkning Forenklet metode Dersom lastvirkningene ikke bestemmes spesielt for brannsituasjonen, kan disse beregnes fra lastvirkningene ved normaltemperatur multiplisert med faktoren, ŋ fi = 0,65.

Bæreevne forts. Termisk ekspansjon av trevirke kan neglisjeres Merknad: Termisk ekspansjon av andre materialer i konstruksjonen kan føre til store lastvirkninger, også i stor avstand fra brannstedet. Disse må i så fall tas med i beregningene. Grensebetingelsene ved opplegg kan normalt antas å være konstante over tid.

Forkulling (1) Det skal tas hensyn til forkulling av alle overflater som er direkte utsatt for brann, og av beskyttede overflater der forkulling av tre vil forekomme under den forutsatte branneksponeringstiden. (4) Forkullingsgrensen kan antas å være identisk med 300- gradersisotermen. (5) Det skal tas hensyn til at forkullingshastigheten er forskjellig for ulike situasjoner som - ubeskyttede flater - beskyttede flater før beskyttelsesmaterialet bryter sammen; - flater som direkte er utsatt for brannpåvirkning etter at beskyttelsesmaterialet er brutt sammen.

Tabell 2 - utdrag

NS 3470-2 6.3.1 Generelt Der en overflate er beskyttet av et materiale (f.eks. en kledning) eller av en annen konstruktiv komponent, skal det tas hensyn til at: - Forkullingen av en beskyttet komponent kan starte før beskyttelsen bryter sammen, ved tidspunktet t char, med redusert forkullingshastighet k 2 β n (se figur). - Beskyttelsen vil i mange tilfeller hindre forkullingen i å starte før beskyttelsen bryter sammen og sammenbruddet blir derfor sammenfallende med det tidspunktet som forkullingen starter, t char = t f. - Forkullingshastigheten vil øke til k 3 β n når beskyttelsen bryter sammen ved tidspunktet t f (se figur). - Den økte forkullingshastigheten k 3 β n vil vedvare inntil t a, tidspunktet forkullingsdybden tilsvarer den som en ubeskyttede komponent ville ha hatt, dog ikke med en dypere forkullingsdybde enn 25 mm.

Sentrale publikasjoner Fleretasjes trehus, Hefte 1-6 Håndbok 51 Byggforsk 2003 Brandsäkra trähus, Nordisk vägledning Trätek 2002 Håndbok- bygge med Massivtreelementer Treteknisk 2006 Håndbok Mekaniske treforbindelsesmidler Treteknisk 2007 Limtreboka Moelven 2002 Fleretasjes trehus Fokus på tre 32, mai 2004 Boendesprinkler räddar liv Trätek 2002

Spennende trebruk påp bakgrunn av økt kompetanse Fleretasjes trehus P-hus Tett trehusbebyggelse Massivtre Broer og andre konstruksjoner i tre, - med tilhørende knutepunktsløsninger Prosjekterings- og dimensjoneringsverktøy

BRANN Gir grunnlag / argumenter for å bruke: MASSIVTRE

Trefasader Et viktig moment er brannsikkerhet Brannkrav har tidligere vært en beskrankning for bruk av tre i bygg. I og med reviderte forskrifter til Plan- og bygningsloven (TEK97) har tre fått en mye bedre arena mhp økt anvendelse. Det er viktig å kunne dokumentere tilfredsstillende brannsikkerhet. Viktige egenskaper her er antennelse, flammespredning og brannspredning til omgivelsene.

Fasader i TRE Sprinkling muliggjør trefasader Nye muligheter for trefasader er utviklet i Nordic Wood-prosjektet Brandsäkra trähus

TREFASADER Andre tiltak for trefasader Brannbeskyttet trepanel Brannklassifiserte vinduer Automatisk vinduslukking Flammeskjerm over vindu Avbrudd i trepanel Vindusløse fasader

Tre i kombinasjon med andre materialer Fasader bygges ofte med kombinasjoner av flere materialer, og i den sammenheng er glass og stål og stål og betong nærmest for begreper å regne. I en hovedoppgave er fokus satt på kombinasjonsmuligheter mellom tre og andre materialer. Dette er gjort gjennom forslag til løsninger. Kilder som lærebøker og rapporter for bruk av tre i kombinasjon med andre materialer er begrenset når det settes fokus mot tekniske egenskaper. I framtiden vil det være en utfordring å sette sammen eksisterende kunnskap om de tekniske egenskapene til de forskjellige fasadematerialene slik at kombinasjonsmulighetene gjøres bedre synlig. Det dreier seg om å utnytte positive egenskaper til alle materialer.

Tre i kombinasjon med andre materialer Gardermoen Røros Lillehammer kunstmuseum

Fordeler med trebygg Trehus gir Nord-Amerikanere verdens beste bostandard. Noen av grunnene er (iflg. Canadian Wood Council): Lett å bygge Gode oppnådde resultater Det gir en utmerket verdi Stor styrke i forhold til vekt Energieffekt Et av de sikreste byggesystemene for ekstremforhold, slik som jordskjelv Fornybar ressurs

Formel Sitat fra Hovedoppgave ved NTNU: Massivtre + sprinkler + deteksjon + holdninger = Brannsikre trehus

Sammendrag Med nye rammebetingelser gitt av internasjonale og nasjonale regelverk, forskrifter og tilhørende veiledninger; - bedre forståelse av de fysiske fenomen, både på last- og responssiden - og ikke minst bedre verktøy, er brannteknisk prosjektering og dimensjonering - også med bruk av TRE, gitt et mye bedre grunnlag.

Avsluttende kommentarer TEK 97 gitt helt andre muligheter Utnytt disse! Riktig utnyttelse krever - Opplæring - Utdannelse - Forståelse