Rapport fra Akustikk-måling Quality Hotel Alexandra, Bar Alex Molde kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd 28.10.2011 Bar Alex er et utested sentralt i Molde og er en klubb scene som arrangerer jazzkonserter og livekonserter i de fleste sjangere. Stedet har fast PA, men scenen blir også benyttet til helt akustiske konserter. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1502_02 Dato for målingen 24.08.2011 Oppdragsgiver Bar Alex v/ Torgrim Johnsen, Quality Hotell Alexandra Utarbeidet av Joachim Orvik og Jonas Høgseth Sign Kontrollert av Godkjent av Kommune, fylke Høyttaler type Mikrofon type Hus Rom Type Publikumskapasitet Antall konserter sist år (ca) Sjanger Hovedbruksformål Volum L x B x H: Jon G. Olsen Else Marie Outzen Arne- Dag Gjerde Sign Sign Sign Molde, Møre og Romsdal NORSONIC Nor 250 Egen basshøytaler? m/forsterker Nor 280 BSWA 201 Quality Hotel Alexandra Bar Alex konsert 430 ståplasser, 150 sitteplasser Høy aktivitet Alle Bar og konsertlokale 415,5m3 17,1 x 8,1 x 3,0 Scene: Ja X 5,1 x 4,7 x 2,7 Nei Beskrivelse av lokalet Scenen er trapesformet og 40cm høy. 5 meter foran scenen er det en 40 cm opphøyning til resten av publikumsarealet. Lokalet har to døråpninger som fører ut til barområde og sitteplasser. I bakdelen av lokalet finnes det en trapphylle med inngang til hotellet. Bakre del har vinduer i gateplan. Rommet er vanligvis Side 2 av 9
benyttet med stoler og sofaer som vist på bilder. Tak over scenen er av type systemhimling med løse gipsplater (8mm). Resten av taket er i betong med 3 bærebjelker fordelt ut i rommet. Mellom hver bærebjelke er det hengt moduler på ca.8cm (gips-lekt-gips). Overflate Scenen er hul og bygd høyst sannsynlig med gulvspon og overflaten kledd med dansematte. Gulvet foran scenen er i parkett, resten av publikumsarealet er oppbygd til platå og er hult. Gulv antas å være spon, med vegg til vegg teppe på. Veggene er av gips med unntak av scenerommet som er betong hvor det er hengt molton foran. Venstre vegg har en veldig tynn/gjennomsiktig tyllgardin. Etterklangstid, tom sal 0,78 Bassfaktor 1: 0,95 Bassfaktor 2: 0,99 Gjennomsnittlig er etterklangstiden ganske flat og ligger på Kommentar til etterklangstid rundt 0.8 sekund frem til 1000Hz, med en liten peak på 0,84 ved 1300Hz. Derfra avtar kurven. Etterklangstiden oppleves veldig forskjellig i lokalet i bassregisteret. Bakgrunnstøy 38,5 dba Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Litt ventilasjonsstøy og svak sus fra PA som vanligvis står på. Noe støy fra trafikk og kjøleskap i baren. Lokalet ble målt med ryddet scene, men ellers normalt oppsett med stoler, bord og sofagrupper (se bilde). I samtale med lydteknikere, musikere og publikummere er det en gjennomgående respons på at lokalet har en hard lyd. SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Bakgrunnsstøyen fra hovedgaten er tidvis høy og viser gjennomsnittlig støynivå på 38,5 dba. Etterklangstiden er i gjennomsnitt relativt jevn i hele spekteret og ligger på rundt 0.8 sekund (+/- 0.5 sekund) med en topp på 0.84s/1000hZ. De individuelle målekurvene viser at etterklangstiden fra 63 200hZ varierer mye fra 0,3 sekund til 1,2 sekund. KONKLUSJON I henhold til NMR sine normer og anbefalinger egner Bar Alex sin konsertsal seg til forsterket musikk utfra gjennomsnittlig etterklangstid, derimot er det en del problemer i bassregisteret som gjør at lydopplevelsen blir veldig forskjellig i lokalet. Dette er noe som kan og bør utbedres. Lokalets utforming byr på litt utfordringer ettersom det har en del parallelle flater med lite diffusjon. Takets tverrbjelker og gulvforhøyning i lokalet, oppleves å stoppe lyden fra PA/scene noe som mulig kan løses ved å bruke Delaysystem (ved bjelke nr.2 fra scene). Side 3 av 9
Side 4 av 9
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 5 av 9
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 0,78 0,79 0,76 0,73 0,77 0,77 0,82 0,79 0,78 0,77 0,78 0,76 0,78 0,84 0,76 0,72 0,70 0,71 0,67 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 41 35 35 32 35 35 35 36 34 29 30 30 27 25 25 23 21 21 18 Side 6 av 9
BILDER Side 7 av 9
SKISSE Angivelse av målepunkt. Tr = Etterklangmåling Br = Målepunkt for bakgrunnstøy H1 = Høyttaler posisjon Side 8 av 9
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no