Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012



Like dokumenter
NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

NOT Varmforsinking AS

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

DNB ASA. Energi & klimaregnskap 2012

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.


Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2014

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Miljørapport JCDecaux Norge AS

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2016

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2015

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

Energi & klimaregnskap 2018

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2018

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

KLIMA- REGNSKAP 2017

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Energi- og klimaregnskap 2014 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

KLIMA- REGNSKAP 2016

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - GETEK AS

Miljø-, energi- og klimarapport 2015 Side 1

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Renholdssoner AS

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Klimaregnskapet for Vestfold fylkeskommune

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Miljørapport - Abakus AS

Energi- og klimaregnskap 2015 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Grimstad kommune 2017 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Ørsta vidaregåande skule

Transkript:

Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for a redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Rapporten omfatter årlig utslipp fra all daglig drift av konsernet. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne. Denne rapporten er utarbeidet av CO2focus AS. Ved: Naomi Sørsdahl Mason, rådgiver Kontrollert av: Per Otto Larsen, Faglig leder Dato: 28.06.2013

Energi og klimaregnskap Kategori Funksjon Forbruk Enhet Energi (MWh) Transport Utslipp (tco2e) Utslipp (fordeling) Diesel (B5) km-godtgjørelse 5 124 liter 50.8 13 0.6% Diesel (B5) Firmakjøretøy 165 987 liter 1 646.6 422.1 20% Bensin km-godtgjørelse 7 296.4 liter 66.6 16.9 0.8% Bensin Firmakjøretøy 28 824 liter 263.2 66.6 3.2% Stasjonær forbrenning Naturgass 576 122 m3 5 697.8 1 170.8 55.5% Scope 1 total 7 725 1 689.4 80.1% Elektrisitet Nordisk miks 2 261 350 KWh 2 261.4 253.3 12% Scope 2 total 2 261.4 253.3 12% Avfall EE-avfall,gjenvinning 12 740 kg - - - Glass,gjenvinning 430 kg - - - Industr.inert avfall,deponi 83 560 kg - 0.6 - Metal,gjenvinning 20 kg - - - Organisk,gjenvinning 29 160 kg - - - Papir,gjenvinning 32 250 kg - - - Plastikk,gjenvinning 10 400 kg - - - Treavfall 18 460 kg - - - Restavfall,forbrenning 55 510 kg - 15 0.7% Flyreiser Flyreiser 133.6 tco2-133.6 6.3% Materialer & tjenester Bensin Varetransport 7 403.3 liter 67.6 17.1 0.8% Scope 3 total 67.6 166.3 7.9% Total 10 054 2 109 100% Kommentarer Scope 1 Transport: Faktisk og estimert forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy (eiet, leiet, leaset), samt fra km-godtgjørelse som er rapportert. hadde 7 bensinbiler og 70 dieselbiler i 2012, 4 færre enn i 2011. Det er innført nye regler for personbiler til salgsavdelingen med premiering av miljøbiler (CO2 <120g/km). Telefon/videomøter benyttes der det er mulig. Salgsadministrasjonen møter på videokonferanse ca. hver 14 dag og markedsavdelingen avholdt 20 videokonferanser i 2012, totalt 40 møter. Stasjonær forbrenning: Årlig forbruk av naturgass i produksjonsanlegget. Det gjennomføres varmegjenvinning fra brenneriet, som fungerer som eneste varmekilde i pakkeriet når det er i gang. Prosessutslipp: Det var ingen direkte utslipp av klimagasser fra fysiske, kjemiske eller biologiske prosesser.

Scope 2 Elektrisitet: Faktiskforbruk av elektrisitet i egen-eide eller leide lokaler/bygg, inkludert andel av elektrisitetsforbruk til f.eks. oppvarming av fellesarealer. Fjernvarme/-kjøling: Det er ikke rapportert forbruk av fjernvarme/-kjøling. Scope 3 Fly og forretningsreiser: Rapportert utslipp fra gjennomførte flyreiser i 2012. Reiseinformasjon stammer fra reisebyrå eller flyselskap. I 2012 ble det gjennomført 1077 reiser i Norden, 160 i Europa og 41 interkontinentale reiser. brukte to reiseselskaper i 2012. Varetransport: Estimert drivstofforbruk til varetransport basert på transport fra dokk til og bulk-containere. Informasjonen er innhentet fra interne logistikkilder. Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfallsfraksjoner, samt behandlingmetode (resirkulert, energigjenvunnet, deponert). Informasjon innhentes fra avfallselskap eller interne kilder. Forbruk av produkter: Det er ikke rapportert innkjøp av ulike råmaterialer, forbruksmateriell eller produkter.

Årsrapport - klimagassutslipp (tco2e) Kategori Funksjon 2010 2011 2012 % endring fra forrige år Transport Diesel (B5) km-godtgjørelse 14.1 14.3 13-8.9% Diesel (B5) Firmakjøretøy 363.5 371.8 422.1 13.5% Bensin km-godtgjørelse 15.1 18.6 16.9-9.5% Bensin Firmakjøretøy 102.7 82.1 66.6-18.8% Stasjonær forbrenning Naturgass 1 200.3 1 134.7 1 170.8 3.2% Scope 1 Utslipp 1 695.6 1 621.5 1 689.4 4.2% Elektrisitet Nordisk 99 245.6-100% Elektrisitet Nordisk miks 293.1 253.3 100% Scope 2 Utslipp 293.1 245.6 253.3 3.1% Avfall EE-avfall,gjenvinning - - Glass,gjenvinning - - - - Industr.inert avfall,deponi 0.6 100% Metal,gjenvinning - - - - Organisk,gjenvinning - - - - Papir,gjenvinning - - - - Plastikk,gjenvinning - - - - Treavfall - - Restavfall,forbrenning 15.1 10.5 15 42.3% Flyreiser Flyreiser 165.7 97.6 133.6 36.9% Materialer & tjenester Bensin Varetransport 15 18.7 17.1-8.4% Scope 3 Utslipp 195.8 126.8 166.3 31.1% Total 2 184.5 1 994 2 109 5.8% Prosentvis endring -8.7% 5.8% Kommentarer Scope 1 Transport: Faktisk og estimert forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy (eiet, leiet, leaset), samt fra km-godtgjørelse som er rapportert. hadde 7 bensinbiler og 70 dieselbiler i 2012, 4 færre enn i 2011. Forbruket av diesel ble redusert med 17 %, mens bensinforbruket økte med over 12%. Det er innført nye regler for personbiler til salgsavdelingen med premiering av miljøbiler (CO2 <120g/km). Telefon/videomøter benyttes der det er mulig. Salgsadministrasjonen møter på videokonferanse ca. hver 14 dag og markedsavdelingen avholdt 20 videokonferanser i 2012, totalt 40 møter.

Stasjonær forbrenning: Årlig forbruk av naturgass i produksjonsanlegget. Det gjennomføres varmegjenvinning fra brenneriet, som fungerer som eneste varmekilde i pakkeriet når det er i gang. Forbruket av naturgass økte med om lag 3 % i 2012. På samme tid økte produksjonsvolumet med over 5 %. Scope 2 Elektrisitet: Faktisk forbruk av elektrisitet i egen-eide eller leide lokaler/bygg, inkludert andel av elektrisitetsforbruk til f.eks. oppvarming av fellesarealer. Faktoren for beregning av utslipp fra strøm er oppdatert i 2012, til 112 gram CO2/kWh, mot 99 gram CO2/kWh i 2011. Dette fører til en utslippsøkning på 3 %, til tross for at det faktiske strømforbruket ble redusert med nesten 9 %. Scope 3 Fly og forretningsreiser: Rapportert utslipp fra gjennomførte flyreiser i 2012. Reiseinformasjon stammer fra reisebyrå eller flyselskap. I 2012 ble det gjennomført 1077 reiser i Norden, 160 i Europa og 41 interkontinentale reiser. brukte to reiseselskaper i 2012. Utslippsøkningen skyldes i hovedsak vesentlig flere mellomdistansereiser i 2012. Varetransport: Estimert drivstofforbruk til varetransport basert på transport fra dokk til og bulk-containere. Informasjonen er innhentet fra interne logistikkilder. Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfallsfraksjoner, samt behandlingmetode (resirkulert, energigjenvunnet, deponert). Informasjon innhentes fra avfallselskap eller interne kilder. Fraksjonen pellets er nå flyttet fra restavfall til organisk avfall. Storsekk PET inngår i plastemballasje og der har det vært en økning som følge av overgang til bulk-container. I 2012 har man kastet en del utgåtte handelsvarer og har derfor hatt en liten økning i restavfall. 100 kg PCB holdige isolerglassruter er avhendet i 2012.

Nøkkeltall - Energi og klimaindikatorer Spesifiser 2010 2011 2012 % endring fra forrige år Totale utslipp(s1+s2+s3) (tco2e) 2 184.5 1 994 2 109 5.8% Totalt energiforbruk scope 1+2 (MWh) 10 824.9 9 946.9 9 986.4 0.4% Totale tco2e/årsverk tco2e/ ansatt 17.8 16.2 17.1 5.8% Total tco2e/omsetning tco2e/ mill. NOK 3.2 2.5 2.2-11% Total tco2e/produsert volum tco2e/ kg produsert kaffe - - - 0.6% Sum KWh/m2 740.2 620.3 565.3-8.9% Årlig energiforbruk(mwh) Scope 1 & 2 Årlige klimagassutslipp per scope 2010 2011 2012 2010 2011 2012

Metode og referanser GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er utført iht. A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition, én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK gasser. Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier). Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk femårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med. Referanser: The GHG Protocol; "A Corporate Accounting and Reporting Standard, Revised edition", 2004 DEFRA (2011), 2011 Guidelines to Defra/DECC s GHG Conversion Factor for Company Reporting, Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (Defra), 19.08.2011 IPCC; "IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change", 2007 (AR4) IEA Statistics; "Electricity Information 2011" IEA Statistics; "CO2 Emission from fuel combustion, Highlights", 2011 edition SimaPro; ver 7.3.3 with Ecoinvent ver 2.2 (2012) NTM (The Network for Transport and Environment), http://www.ntmcalc.org/index.html IMO (International maritime organisation); "Interim guidelines on the method of calculation of the energy efficiency design index for new ships", 2009 Opplysningskontoret for Veitrafikk (OFV), 2012 Statistiska centralbyrån; www.scb.se EcoTransit; http://www.ecotransit.org/