Søknad om tillatelse til å bygge Hovda kraftverk i Åmot og Stor-Elvdal kommuner, Hedmark fylke

Norges vassdrags- og energidirektorat NVE KSK-notat 9/2012 - Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Blåfall AS/Hovda kraftverk Fylke/kommune: Hedmark/Amot o Stor-Elvdal Ansvarlig: Ø stein Grundt Sign.: Saksbehandler: Kirsten Marthinsen Sign.: Dato: 07 MAR2012 Vår ref.: 200806668-46 Sendes til: Søker o alle som har uttalt se til saken Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 nve@nve.no internett: www.nve.no Org. nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 0827 10 14156 Søknad om tillatelse til å bygge Hovda kraftverk i Åmot og Stor-Elvdal kommuner, Hedmark fylke Innhold Sammendrag 1 Søknad 3 Høring og distriktsbehandling 4 Søkers kommentar til høringsuttalelsene 21 Tilleggsopplysninger og kommentarer til disse 25 Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merknader 29 NVEs vurdering 34 NVEs konklusjon 42 Sammendrag Blåfall AS søker om konsesjon til å utnytte deler av fallet i elva Hovda i Amot og Stor-Elvdal kommuner i Hedmark. Kraftverket vil få en maksimal installert effekt på 5,4 MW og en årlig produksjon på ca. 20,5 GWh. Inntaket er planlagt etablert i elveløpet på kote 382, og herfra er det planlagt nedgravd rørgate til kraftstasjon på kote 249. Rørgata er planlagt på sørsida av elva ut fra inntaksdammen, og vil krysse elva i en betongkulvert om lag på kote 315. Kraftstasjonen vi I ligge på nordsida av elva. Det er skogsbilveier på begge sider av elva, men det vil måtte bygges om lag 700 meter vei til inntaket og 2-300 meter vei til kraftstasjonen. Kommunene er positive til tiltaket, mens de andre høringspartene er enten nøytrale eller negative i spørsmålet om det bør gis konsesjon. Fylkesmannen i Hedmark (FM), Naturvernforbundet i Hedmark og Forum for Natur og Friluftsliv i Hedmark går imot en konsesjon på grunn av tiltakets konsekvenser for de biologiske verdiene i bekkekløftsystemet i Hovda, et område som er gitt nasjonal verdi. FM og Naturvernforbundet mener også at kunnskapsgrunnlaget for fisk er for dårlig. Hedmark fylkeskommune mener undersøkelsesplikten etter kulturminneloven er oppfylt, men slutter seg, slik vi

Side 2 forstår det, til FM sin tilleggsuttalelse om at kunnskapsgrunnlaget for fisk er for dårlig. Norsk Ornitologisk Forening avd. 1ledmark er bekymret for tiltakets påvirkning på klippehekkende rovfugl. Eidsiva Nett AS uttaler at det er utfordringer knyttet til spenningskvaliteten i distribusjonsnettet på grunn av produksjonsoverskudd i lavlastperioder. Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten og Statens vegvesen Region øst har ingen merknader til tiltaket. Lokale privatpersoner som har engasjert seg er negative til tiltaket. De peker på områdets kvaliteter for friluftsliv og rekreasjon, fiske og turisme, samt den samlede belastningen på naturarealene i kommunen og fylket. NVE mener de negative konsekvensene i hovedsak er knyttet til vassdragets verdi for biologisk mangfold. Kløftemiljøet i Hovda er ansett som nasjonalt viktig og er ett av fem områder i fylket som er registrert med denne verdien. Utbyggingen vil berøre en svært viktig bekkekløftlokalitet med en fuktighetskrevende rødlisteart (trådragg, VU), samt deler av en større bekkekløftlokalitet som også er gitt verdien svært viktig. Kløftelandskapet og naturtypene i Hovda er særpregede i regional sammenheng. Søker foreslår å slippe minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring hele året. NVE legger vekt på kløftemiljøet som helhet og de verdiene og det potensialet som finnes der, samt de direkte konsekvensene for en svært viktig naturtype og en sårbar art. En utbygging vil etter NVEs syn påvirke disse verdiene sterkt negativt. Det er usikkert om ørret og harr fra Glomma har gyte- og oppvekstområder i elva. I så fall er tilgjengelig strekning svært lang. Vi har ikke vurdert nærmere om en utbygging av Hovda vil påvirke fiskeverdiene negativt, fordi vurderingene knyttet til naturtypen bekkekløft og rødlistearter uansett er avgjørende for vedtaket. Vi viser til OEDs retningslinjer for små kraftverk (juni 2007) hvor det går fram at inngrep som kommer i konflikt med biologisk mangfold av stor eller middels verdi må påregne pålegg om avbøtende tiltak som reduserer konflikten. Det står også at tiltak som kommer i konflikt med naturtyper Norge har et internasjonalt ansvar for ikke kan påregne å få konsesjon. Bekkekløfter er ifølge de samme retningslinjene en naturtype Norge har et internasjonalt ansvar for. NVE legger vekt på at bekkekløftområdet i Hovda er nasjonalt viktig og har regionalt sjeldne kvaliteter. Vi legger også vekt på at det er funnet truede, fuktighetskrevende arter i området og at potensialet for funn av flere sjeldne, fuktighetskrevende arter er vurdert som stort. Vi kan ikke se at de foreslåtte avbøtende tiltakene i tilstrekkelig grad og med stor nok sikkerhet vil ivareta de biologiske verdiene. Vi mener derfor tiltaket er i strid med retningslinjene. Selv om tiltaket vil gi positive virkninger gjennom noe økt kraftproduksjon og lokal verdiskapning, mener NVE at disse fordelene ikke oppveier de nevnte ulempene. NVE mener at konsekvensene ved bygging av kraftverket vil være store for biologisk mangfold og viktige naturtyper. Etter en helhetsvurdering av planene og de foreliggende uttalelsene mener NVE at fordelene ved tiltaket ikke overstiger ulempene for allmenne og private interesser. Ulempene står etter vårt syn ikke i forhold til kraftproduksjonen på ca. 20 GWh/år som kraftverket vil gi etter foreliggende planer, eller øvrige positive effekter av en utbygging. Kravet i vannressursloven 25 er dermed ikke oppfylt og konsesjon til Hovda kraftverk kan ikke gis.

Side 3 Søknad NVE har mottatt følgende søknad fra Blåfall AS, datert 22.11.2010: "Fallrettseierne langs Hovda onsker å utnytte vannfallet i Hovda mellom kote 382 og kote 249 i Åmot og Stor-Elvdal kommuner i Hedmark fidke. Fallrettseierne har gjennom avtale gitt Blåfall AS disposisjonsrett over fallrettene med det formål å søke konsesjon for bygging av Hovda kraftverk. Fallrettseierne og Blafall AS vil stifie et eget selskap, "Hovda kraftverk AS". Blafall AS søker herved om følgende tillatelser: 1. Etter vannressursloven, jf 8, om tillatelse til: å bygge Hovda kraftverk inkludert overforing av Bjørnemyrbekken og Mørkesmyrbekken, i samsvar med planene beskrevet i vedlagte saksdokumenter 2. Etter energiloven om tillatelse til: bygging og drift av Hovda kraftverk, med tilhørende koplingsanlegg som beskrevet i søknaden." og kraftlinjer TILSIG Hovda kraftverk, hoveddata Hovedalternativ Nedbørfelt km2 160 Årlig tilsig til inntaket mill.m3 140 Spesifikk avrenning 1/s/km2 27,7 Middelvannføring m3/s 4,43 Alminnelig lavvannføring Ils 288 5-persentil sommer (1/5-30/9) l/s 670 5-persentil vinter (1/10-30/4) 1/s 224 KRAFTVERK Inntak moh. 382 Avløp moh. 249 Lengde på berørt elvestrekning km 4,7 Brutto fallhøyde m 133 Midlere energiekvivalent kwh/m3 0,292 Slukeevne, maks m3/s 5,5 Slukeevne, min m3/s 0,69 Tilløpsrør, diameter mm 1500 Tilløpsrør/tunnel, lengde m 4200 Installert effekt, maks MW 5,4 Brukstid timer 3800 MAGASIN Magasinvolum HRV LRV mill. m3 moh. moh. PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10-30/4) GWh 7,3 Produksjon, sommer (1/5-30/9) GWh 15,2 Produksjon, årlig middel GWh 20,5 ØKONOMI

Side 4 Utbyggingskostnad mill.kr 99,2 Utb in spris kr/kwh 4,84 Hovda kraftverk, elektriske anle GENERATOR Ytelse MVA 5,4 Spenning kv 6,6 TRANSFORMATOR Ytelse MVA 5,4 Omsetning kv/kv 6,6/22 NETTILKNYTNING (kraftlinbr/kabler Lengde km 0,4 Nominell spenning kv 22 Luftlinje el. brdkabel luftline Høring og distriktsbehandling NVE har mottatt følgende høringsuttalelser til søknaden: Åmot kommune har i kommunestyremøte den 11.5.2011 vedtatt følgende: "Utbygging av Hemla/Hovda-vassdraget mulige utbyggingsprosjekter i Åmot. er omtalt i samlet plan for vassdrag som et av flere Åmot kommunestyre har tidligere gått mot dette prosjektet hvor regulering av Storhovden og kanalisering av Svartbekken inngår i prosjektet. Det nå framlagte forslaget til utbygging av Hovda ligger nedenfor prosjektet som ble tatt inn i samlet plan og er et mindre og vesentlig mer skånsomt utbyggingsalternativ enn det som Åmot kommune tok stilling til i 1984 og 1987. Det utbyggingsalternativet som nå er fremmet er også utenfor nasjonalt villreinområde og dessuten i sin helhet utenfor Hemmeldalen Naturreservat. Naturverninteressene i området er ivaretatt gjennom etableringen av naturreservatet. Gjennom vernet av Åsta-vassdraget har Åtnot kommune et sammenhengende vernet vassdragssystem med en rekke av de samme kvalitetene som Hovda- Hemla- vassdraget. Åsta hadde et potensial for produksjon av 300 GWh vannkrafi. Kommunen har dermed bidratt vesentlig til å ivareta behovet for vassdragsvern. Ny fornybar energiproduksjon iform av mindre vannkrajtanlegg vil gi viktige bidrag til regjeringens klimapolitikk ved produksjon av ren energi. Dette kommer til uttrykk blant annet i avtalen om grønne sertifikater mellom Norge og Sverige. Både Hedmark fidke og ifinot kommune har som målsetting i sine plandokumenter å øke produksjonen av fornybar energi fra skog og vann. Det foreslåtte prosjektet framstår som positivt iforhold til den energipolitikken som nå føres nasjonalt, regionalt og lokalt. Åmot kommunestyre er derfor positiv til den foreslåtte utbyggingen av Hovda vassdrag. Kommunestyret kan ikke se at den foreslåtte utbyggingen medfører vesentlige negative konsekvenser for landskap, miljø, natur eller friluftsliv under forutsetning av at det gjennomføres avbøtende tiltak som foreslått i konsekvensutredningen."

Side 5 Fra saksutredningen refererer vi følgende: "Hovda er et vestlig sidevassdrag til Glomma. Nedbørfeltet på 195 km2har stor verdi i naturvernsammenheng. Feltet er meget viltrikt og er i vår- og sommerhalvåret et kjerneområde for villreinstammen i Rondane sør. Fiskeressursene består i hovedsak av ørret. Fossestryk i Hovdas øvre del hindrer oppvandringfra Glomma. Noe harr og ørekyteforekommer i tillegg i nedre del av Hovda. Hemmeldalen naturreservat utgjør vesentlige deler av nedbørfeltet som representerer et av defå gjenværende sammenhengende naturområdene i iimot somfortsatt er helt eller delvis inngrepsfrie. De store naturverdiene i dette nedbørfeltet var også grunnen til at både Stor- Elvdal og Åmot kommuner i 1985 gikk imot kraftutbygging i Hovda-Hemmelvassdraget iforbindelse med sine uttalelser til Samlet Planfor kraftutbygging. Kommunestyret i Åtnot gikk så langt som å vedta at "Hemmel/Hovda-vassdraget bør varig vernes ",jf KS 30. august 1984, sak 159. Iforbindelse med vedtak om ny kommuneplan i 1987 fulgte kommunestyret opp med å gå innfor varig vern. Samlet Plan- status i dag er at vassdragetfra Statens side er satt på venteposisjon i kategori I henhold til gjeldende kommuneplan er byggetiltak og vesentlige terrenginngrep innenfor 100- meterbeltet langs Hovda ikke tillatt. Hovda- Hemmelvassdragetforvaltes i kommuneplansammenheng på linje med Åstavassdraget og LNF- områder i kommunen som har særskilte natur-, kultur- ogfriluftsinteresser. Naturverninteressene knyttet til Hovda er nærmere definert i en bekkekløftregistreringfra 2007. Rapportenfølger konsesjonssøknaden som vedlegg. Her beskrives et bekkekloftsystem bestående av 4 lokaliteter som harfått en verdi på 5, dvs, at den har nasjonal verdi, der størrelse, variasjon, produktivitet og kløftas intaktepreg er tillagt stor vekt. I tillegg beskrives naturtypelokaliteten benevnt Syljubekkoia S som også harfått A-verdi (dvs, svært viktig naturtype) i henhold til det offisielle klassifiseringssystemetfor naturtyper i Norge. Nedre deler av den avgrensede bekkekløftlokaliteten i nærheten av inntaket samt hele den østre lokaliteten Syljubekkoia S vil altså bli direkte berørt av det planlagte tiltaket. Det er videreforetatt en særskilt kulturminneregistrering som er vedlagt konsesjonssøknaden. Automatisk fredede kulturminner som blir direkte berørt av det planlagte tiltaket er ikke påvist. På bakgrunn av at Stortinget i 2005 vedtok at vannkraftprosjekter med planlagt installasjon opp til 10 MW eller med en årsproduksjon opp til 50 GWh, erfritatt for behandling i Samlet Plan, fremmes det her en konsesjonssøknad direkte med hjemmel i Vannressurslovens kapittel 3. Hovedbegrunnelsenfor tiltaket er at det vil tilfore krafisystemet ca. 20,5 miljøvennlige GWh i gjennomsnitt pr år, som er nok til å dekke kraftbehovet til over 1000 husstander. Utbyggingen har en økonomisk ramme på over 100 mill. kroner med beregnet utbyggingspris på kr 4,84 pr. kwh. I anleggsfasen vil tiltaket kunne generere noe lokal sysselsetting og omsetning. I driftsperioden vilfalleier få økte inntekter, og skatteinntektene i Åmot kommune vil øke marginalt ifølge hva som opplyses i konsesjonssøknaden. Åmot kommune har vært i kontakt med LVK,for å be om en konkret beregning av eiendomsskattepotensialet for det planlagte prosjektet i Hovda, samt hvilkenfordeling som er aktuell mellom Åmot og Stor Elvdal kommuner. Svaret på denne henvendelsen var ikke kommet da denne saken ble sendt til trykking, men vil leggesfram, som vedlegg til saken, så snart svaret foreligger.

Side 6 Det planlagte kraftprosjektet er i sin helhet beliggende utenfor grensene for Hemmeldalen naturreservat og definert leveområde for villreinen. I konsekvensvurderingen som følger konsesjonssøknaden er selvfølgelig dette lagt til grunn, men rådmannen savner en sterkere vektlegging av at det omsøkte inngrepsområdet er del av en større helhet. Planlagt minstevannføring på den berørte elvestrekningen er 288 l/s hele året, så lenge tilsiget er tilstrekkelig. Planlagt rørgate er på ca. 4200 meter, elvestrekning med redusert vannføring blir noe lengre. En minstevannføring på 288 l/s blir av søker ansett som negativ for elvemiljøet, men anses likevel tilstrekkelig for at de biologiske forekomstene i all hovedsak skal være sikret. Elveløpet vil i ca. 1300 meter nedstrøms krafistasjonen fram til utløpet i Glomma ha upåvirket vannføring. I påvirket område ovenfor fra kraftstasjonen til inntaket for rørgata vil det være minstevannfaring det meste av året, dvs. ca 1:10 vannføringen som er vist på foto av Hovda på figur 29 s. 30 i rapporten for konsesjonssøknaden. Det er riktig som det står i rapporten at vannføringen vinterstid normalt er lav, men da er også naturen i elvemiljøet tilpasset dette. Det er derfor vanskelig å forstå det som står på s. 28 under pkt. 4 om avbøtende tiltak i konsesjonssøknadsrapporten, at minstevannføringen og uendret vannføring store deler av vinteren i stor grad vil sikre det biologiske mangfoldet i og langs elva. Dette fordi vannføringen vår, sommer og høst vil bli sterkt redusert, nettopp da den biologiske aktiviteten er størst. I konsesjonssøknaden er de sårbare bekkekløftene vurdert hver for seg som enkeltlokaliteter. Det er etter rådmannens syn ikke tilfredsstillende. Her er det tale om verneverdier av nasjonal betydning og hele bekkekløftområdet, herunder også naturtypelokaliteten Syljubekkoia S, må sees under ett som et forvaltningsområde. I vedlagte notat er Biofokus bedt om å kommentere saken på bakgrunn av at de har gjennomført bekkekløftkartlegginger i store deler av Sør-Norge, og således har høy kompetanse på feltet. De har i tillegg gjennomfort naturtypekartlegginger iflere kommuner i Hedmark de siste årene bl.a. Elverum, Våler, Grue, Åsnes osv., og kjenner derfor området godt med tanke på hva slags biologiske verdier som finnes/ikke finnes i regionen. Biofokus påpeker at Hovda- området er et av de områder med størst verdier iforhold til biologisk mangfold i Årnot kommune, og framhever at bekkekløftene i Hovda er en av få intakte i regionen og derfor har en særstilling i så måte. Foreliggende viltregistreringer er slik rådmannen ser det nedtonet i konsekvensutredningsrapporten. Det finnes for eksempelflere observasjoner av klippehekkende rovfugl og mange kjente hekkeplasser for fossekall og vintererle innenfor elvemiljøet, i tillegg til at det er et viktig leveområde for alle de fire rovdyrene og annet vilt. Oter bruker også vassdraget jevnlig. Slik rådmannen tolker de faglige vurderingene som er foretatt iforbindelse med bekkekløftregistreringene, er det klare negative effekter av å redusere vannstanden for arter i fossrøyksoner og langs kantene av elva. For å skåne de sårbare bekkekløftene foreslås det i konsesjonssøknaden å bygge terskler som avbøtende tiltak, uten at det er framlagt noen dokumentasjon på at dette vil ha tilstrekkelig effekt. Biofokus påpeker på sin side viktigheten av å opprettholde naturlig vannføring i elva for ivareta de registrerte naturverdiene, og understreker at redusert vannføring er meget risikofilt. Rådmannen mener det er lite tilfredsstillende å legge opp til eksperimentering med bruk av terskler som ledd i utbyggingen. I konsekvensvurderingen som følger konsesjonssøknaden beskrives landskapet som et landskapsrom med rolige og avflatede landformer og et som er preget av at elva har skåret seg dypt ned (bekkekløft). Videre at dette gir lite mangfold med begrenset opplevelsespotensiale.

Side7 Det trekkesfram at enkelte små fosser finnes, men at de store inntrykkene mangler. Etter rådmannens oppfatning er ikke denne beskrivelsen dekkende, og anser elvelandskapet her tvert om som spesiell både i lokal og regional sammenheng. Særlig de dype bekkekløftene med "canyon"-preg er uvanlig lokalt. Selv omfossene i Hovda er relativt små, er det ikke mye igjen av slik lokal vassdragsnatur med villmarkspreg, og det er ingen tvil om at de gir naturopplevelse. At dalføret i Hovda anses som spesielt kan illustreres ved at bekkekløftene i Hovda ble plukket ut som et avflere befaringsobjekter etter innspillfra lokalbefolkningen på et seminar om biologisk mangfoldfor noen år siden. Dette underbygges i sterk grad også av vedlagte høringsuttalelser. Høringsuttalelsene viser også tydelig at Hovdadalføret ikke bare er viktigfor lokalbefolkningen, men også at den har næringsmessig betydningfor naturbasert turisme/reiseliv. Detframgår videre av konsekvensvurderingen at deftsiske landskapsinngrepene under anleggsarbeidet må betraktes som betydelige: Etablering av vannveien, plass til anleggsmaskiner og rydding av skogvegetasjon i et nokså bredt belte langs vannveien. Skogen blir ikke reetablert i vannveien,fordi trerøtter kan skade rørene, og vil derfor utgjøre et permanent og nytt synlig inngrep, selv om den planlegges lagt i områder der det allerede er skogsbilveger. Effekten av redusert vannføring vil også medføre at landskapsbildet endres. Defleste delene er av den berørte elvestrekningen er riktignok lite synlig fra skogsbilvegene, menfor de som driverfriluftsliv vil landskapsinngrepene likevel ha klar negativ effekt. Konklusjon Åmot kommune er allerede en betydelig kraftutbyggingskommune, ogflere av de store vassdragene i kommunen er regulert. I tillegg harforsvarsetableringene de senere årene medført at en stor del av Åmotnaturen er beslaglagt av militære anlegg og øvingsområder. Gjenværende naturområder, og ikke minst uberørt vassdragsnatur, har derfor relativt stor verdi. Selv om vannkraft i utgangspunktet er et miljøvennlig alternativ, må nye vassdragsreguleringer vurderes strengt mot opp mot natur-, kultur- ogfriluftslivshensyn. Effektivisering og modernisering av eksisterende kraftverk og overføringslinjer samt tilretteleggingfor annen fornybar energi, ikke minst bioenergi her i skogkommunen Åmo, bor prioriteres. Detfølger av vannressurslovens 25 at konsesjon bare kan gis dersomfordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemperfor allmenne og private interesser. Før det tas endelig stilling til nye kraftutbyggingsprosjekter i Åmot bør detforeligge en samlet oversikt som viser aktuelle utbyggingsprosjekter med tilhørende konsekvensvurderinger i forhold til miljø og samfunn. Blant annet har det tidligere vært sett på muligheterfor kraftutbygging både i Julussa og Glomstadfoss i Glomma. Med bakgrunn i gieldende kommuneplan kan rådmannen utfra en samlet vurdering ikke anbefale konsesjonssøknaden for bygging av kraftverk i Hovda slik den nåforeligger. Kommunen kan utfra dettefremme innsigelse til konsesjonssøknaden med hjemmel av vannressurslovens 24,jf plan- og bygningslovens 5-4. Alternativt kan det anmodes omforlenget høringsfrist slik at det blir mulig åforeta befaringer i området og gjøre nærmere samfunnsmessige analyser av dette aktuelle prosjektet iforhold til andre aktuelle kraftutbyggingsprosjekter i kommunen."

Side 8 Stor-Elvdal kommune har i kommunestyremøte den 16.2.2011 vedtatt følgende: Stor-Elvdal kommune er som det fremgår av kommuneplanens arealdel og energi- og klimaplan positive til utbygging av mindre vannkraftanlegg i kommunen. Rådmannen kan ikke se at den aktuelle utbyggingen i Hovda medfører større negative konsekvenser for landskap, natur, miljø eller friluftsliv og er positive til utbyggingen under forutsetning at det bygges terskler som avbøtende tiltak som foreslått i den biologiske konsekvensutredningen." Fra saksutredningen refererer vi følgende: "All kraftutbygging vil ha negative konsekvenser for landskap, miljø og friluftsliv. Dette må alltid veies opp mot de positive samfunnsmessige sidene det er ved å bygge ut og produsere klimavennlig "ren" vannkraft. I kommuneplanens arealdel står det følgende om kraftutbygging: Pkt 4.3 Kraftutbygging: Lokal kraftproduksjon er viktig for kommunens egenoppdekking av kraft. I de siste årene har det blitt utviklet utstyr og kunnskap om kraftutbygging i mindre vassdrag. Kommunen vil derfor stille seg positiv til kraftproduksjon i mindre vassdrag så sant det ikke virker ødeleggende på kulturlandskap og/eller etableres ifiomutsatte vassdrag jfr. flomsonekart. Vassdrag som skal åpnes for småkraftverk er merket på kartet som båndlagte områder for kraftproduksjon. I pkt 5.1 i kommuneplanens arealdel står det følgende: Kommunen har markert flere vassdrag hvor det er muligheter for mindre krafiutbygging. Kommunen viser med dette en positiv holdning til slik utbygging. Hovda ligger ikke inne som område for kraftutbygging i kommuneplanens arealdel. Slik rådmannen vurderer det betyr ikke dette at kommunen er negativ til utbygging. Iht. planen er kommunen generelt positive til vannkraftutbygging også i vassdrag som ikke er avsatt til dette, forutsatt at det ikke medfører storre negative konsekvenser for samfunn, landskap og miljø. Stor-Elvdal kommune har gjennom sin klima og energiplan en målsetning om å bli en netto eksportør av miljøvennlig energi og å redusere utslipp av klimagasser. Dette skal skje gjennom ENØK-tiltak, ved å erstatte fossilt brennstoff som varmekilde med bioenergi, og ved utbygging av klimanøytral energiproduksjon som vind og vannkrafi. Rådgivende Biologer A/S har utarbeidet en rapport over biologiske verdier i det aktuelle utbyggingsområdet, og virkninger og konsekvenser av tiltaket på disse. Det er registrert en rødlisteart, laven trådragg, i området. Rapporten konkluderer med at ved å bygge terskler i det aktuelle området for denne arten vil påvirkningen bli liten, og artens leveområde vil opprettholdes. Tiltaket vil ikke ha andre negative konsekvenser av større betydning. Det aktuelle området for utbygging er et område med relativt små friluftinteresser, selv om det er et turområde for befolkningen i nærområdet. Med en anbefalt minstevannføring mener en likevel dette ikke vil få betydelige negative konsekvenser. Området er et vinterbeiteområde for elg, men en kan ikke se at en kraftutbygging vil få negative konsekvenser for elgens vinterbeite. Når det gjelder fisk i Hovda er det en bestand av harr, ørret, steinsmett og ørekyt, som i de fleste vassdrag i kommunen. Fiskeforvalter Tore Qvenild ved fidkesmannens miljøvernavdeling mener det er bare liten utveksling av fisk mellom Glomma og Hovda, og at Hovda dermed ikke er å anse som en viktig gyteelv for storørretbestanden i Glomma. Imidlertid vil det alltid være slik at redusert vannbestand vil virke negativt på fiskebestanden på den aktuelle strekningen.

Side 9 Konklusjon Stor-Elvdal kommune er som det fremgår av kommuneplanens arealdel og energi- og klimaplan positive til utbygging av mindre vannkraftanlegg i kommunen. Kommunen kan ikke se at det den aktuelle utbyggingen medfører større negative konsekvenserfor landskap, natur, miljø eller friluftsliv og er positive til utbyggingen underforutsetning at det bygges terskler som avbøtende tiltak somforeslått i den biologiske konsekvensutredningen." Fylkesmannen i Hedmark uttalte i brev av 20.5.2011: "Fylkesmannen har merket seg at gjennomføring av det omsøkte tiltaket vil gi en gjennomsnittlig årlig produksjon på 20,5 GWh, som ifølge søknaden vil være tilstrekkelig til å forsyne 1.025 husstander med elektrisk kraft. I utbyggingsperioden, som ifølge opplysningerfra søker under befaring 11. mai 2011 vil bli inntil 2 år, vil tiltaket gi noe lokal sysselsetting. I driftsfasen vil tiltaket medføre en marginal økning i skatteinntektene for kommunene, men nær ingen sysselsetting da anlegget er planlagt helautomatisert. På den aktuelle utbyggingsstrekningen renner Hovda i relativtjevne strykpartier uten storefossefall. I øvre del er det bratt terreng nordfor elva og noe slakere terreng på sørsida. I midtre del er terrenget relativ slakt på begge sider, mens elva i nedre del renner glennom en ca. 1.300 m lang bekkekløft. Berggrunnen i området består i hovedsak av næringsfattig sandstein, mens det i nedre del av tiltaksområdet er næringsrik kalkstein og skifer. Løsmassedekket er glennomgående relativt tykt. Vegetasjonen omkring elva domineres av blåbær- og småbregnegranskog med innslag av lågurt- og høystaudegranskog, særlig langs vannveiene hvor det ogsåforekommer gråorheggeskog. Stedvis er det innslag av lauvtrær, både gråor, bjørk og rogn. Tiltaket berører verken INON-områder, verneområder etter naturmangfoldloven eller sikrede friluftslivsområder. Konsekvensvurderingen somfølger søknaden er basert på évidagsbesøk i området. Når det gjelder vegetasjon ogjlora bygger den ellers på opplysningerfra den omfattende bekkekløftregistreringen som ble gjennomført for få år siden. Hovdas bekkekløft er én avfem kløfter i Hedmark som i denne registreringen harfått nest høyeste verdi (5)på en skala fra 6 til 0, ingen kløfter i Hedmark harfått verdien 6. De nederste ca. 900 m av denne ca. 7 km lange kløfta berøres av tiltaket. I tillegg berøres ei markert bekkekløft på ca. 1.300 meter som er adskiltfra hovedklofta med et ca. 2 km langt relativt slakt skogparti. I denne siste kløfta er det blant annet registrert den sårbare (VU) lavarten trådragg (Ramalina thrausta) på grankvister. I Hedmark vokser denne sjeldne laven vanligvis på bergvegger,forekomst på grankvister indikererjevn og hoy luftfuktighet. I konsekvensutredningen er dettefeilaktigframstilt motsatt. Ovenfor den planlagte inntaksdammen er det registrertfragmenter av boreal regnskog i fosserøyksoner med blant annetforekomst av den sværtfuktighetskrevende og sterkt truede (EN)fossefiltlaven (Fuscopannaria confusa). På grunn av vanskelig tilgjengelighet og begrensetfeltregistrering er tiltaksområdet ikkefillstendig kartlagt med hensyn på fuktighetsavhengige ktyptogamer. For sopp og insekterforeligger det knapt noen opplysninger i det hele tatt. Den kunnskapen somforeligger, viser imidlertid at bekkekløftkompleksetfra Nedre Hemmeldalen til Syljubekkoia er av nasjonal verdi og en avfå lokaliteter i Hedmark som har potensial som leveområdefor en lang rekke fuktighetsavhengige arter. Betydelig reduksjon av vannføringen på deler av elvestrekningen i vekstsesongen antas både å kunne redusere de eksisterendeforekomstene av rødlistede arter og å redusere potensialet for slike arter i framtida.

Side 10 I Norsk rødliste for naturtyper 2011 er kontinentale skogsbekkeklofter (NT) i blant annet Hedmark med følgende begrunnelse: oppført som nær truet "Kontinentale skogsbekkekløfter er vurdert som en regional underenhet av landskapsdel skogsbekkekløfter, som i seg selv ikke rødlistes. Mot økt grad av oseanitet vestover, der klimaet er årsak til at andel areal med bekkekløftøkologi blir større, vil denne naturtypen i økende grad bli mindre forskjellig fra det omkringliggende landskap. Motsatt vil bekkekløfter mot mer kontinentale strøk i økende grad framtre som stadig sjeldnere øyer i landskapet og dermed også relativt sett være mer utsatt med hensyn til feks. utbygging av småkraftverk. Det er også flere bl.a. lavarter som er spesielt knyttet til de mest kontinentale bekkekløftene." I naturmangfoldlovens bestemmelser om bærekraftig bruk slås det i 4fast at "Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig." Ifølge søknaden vil gjennomføring av tiltaket "i liten grad berøre oppgang av fisk fra Glomma". Med henvisning til en rapport fra Samlet Plan-prosjektet opplyses det at det på den berørte strekningen er "mest aure, noe harr og forekomster av ørekyte og steinsmett". Etter det Fylkesmannen kjenner til, ble det iforbindelse med Samlet Plan-prosjektet ikke utført feltregistreringer. Det synes heller ikke å være gjort iforbindelse med konsekvensutredningen for dette tiltaket. Så vidt Fylkesmannen kjenner til, viser en upublisert rapport fra Høgskolen i Hedmark i 2005 at fallet ved Torespronget (ca. 1 km nedenfor samløpet med Hemla, og ovenfor det planlagte inntaket) er vanskelig, men ikke umulig å forsere for ørret. Rapporten konkluderer med at "... det er rimelig å anta at spesielt Ilovda, med så lang tilgjengelig elvestrekning kan være en betydelig bidragsyter til Glommaorreten". Dersom vandrende fiskearter i Glomma (harr og ørret) benytter de nedre delene av Hovda, burde det vært utredet hvorvidt opp- og nedvandringer av fisk kan sikres på en tilfredsstillende måte ved den omsøkte utbyggingen. Andre ferskvannsorganismer enn fisk foreligger det ingen opplysninger om i konsekvensutredningen for dette tiltaket. I søknaden anføres det at det "er planlagt en minstevannføring på 288 l/s i elven, en vannføring som i all hovedsak vil sikre de biologiske forekomstene av fisk og andre ferskvannsorganismer i elven. Oppvandring av fisk vil til en viss grad bli mer knyttet til perioder med overløp fra dammen, og kan således bli noe forskjøvet i tid, men trolig ikke i omfang." En lavvannsføring på 288 l/s er lite vann i et bredt og grunt elveløp. Sommerstid vil temperaturen kunne bli høy slik at dødelige nivåer lett vil bli nådd. Vinterstid vil lav vannføring kunne føre til bunnfrysing og betydelige isgangsproblemer, jf vinteren 2010-11. Etablering av terskler og graving av høler og kulper vil kunne avhjelpe dette noe, men forholdene for fisk og andre akvatiske organismer må vurderes som utilfredsstillende med så liten vannføring. I søknaden opplyses det at kraftverket i store deler av året ikke vil være i drift på grunn av lavt tilsig. Om det stilles krav om at tilsiget i vinterperioden skal gå som normalt på den foreslått utbygde strekningen, vil dette kunne bedre situasjonen, men hvis det i perioder slippes bare minstevannføring som foreslått, vil dette ikke ha noen funksjon. Betydelig redusert vannføring på en 4.700 m lang elvestrekning og på mer enn 3.000 m av Bjønnmyrbekken, ei nedgravd rørgate på 4.200 m, nye veier og ny kraftlinje vil være nye inngrep i en del av et skogbrukslandskap som har en del hogstflater, men ellers relativt beskjedent med tekniske inngrep. Med unntak av kraftlinja ligger imidlertid de planlagte inngrepene slik til i terrenget av den landskapsmessige virkningen vil bli relativt liten.

Side II Området antas i begrenset grad å bli brukt tilfriluftsliv av lokalbefolkningen. Det er ingen merkede stier eller løyper i området, men området antas i noen grad å bli brukt til bærplukking, jakt ogfiske uten at detfbreligger konkrete opplysninger om dette. Verken oppstrøms det planlagte inntaket i Hovda eller oppstrøms overføringsstedet i de to bekkene er det kjentforurensende utslipp av noen betydning. Slike utslipp er heller ikke kjent på de elve- og bekkestrekningene somfår sterkt redusert vannføring. Vannkvaliteten i elva og bekkene synes derfor ikke å ville bli negativt påvirket i vesentlig grad. Tiltaksområdet ligger i et aktivt skogbruksdistrikt og eventuell gjennomføring av tiltaket vil medføre et noe redusert skogareal somfølge av inntaksdam og veger, men samtidig noe bedrede adkomstforholdfor skogsdrift langs de planlagte vegene. Det er ønskelig å legge til rettefor ulikeformer for tilleggsnæringer, herunder kraftproduksjon, på landbrukseiendommer for å sikre drifi og bosetting. Næringsinteressene må i slike tilfeller veies opp mot andre viktige samfunnsinteresser. Fylkesmannens vurdering iforhold til naturmangfoldloven Ifølge naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Nedenforfølger Fylkesmannens vurdering av disse prinsippene i denne saken idet enforutsetter at Norges vassdrags- og energidirektorat foretar en tilsvarende vurdering ved sin avgjørelse av saken. Kunnska s runnla et Naturmangfoldlovens 8 slårfast at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. I dette tilfellet anser Fylkesmannen kunnskapsgrunnlagetfor å være mangelfullt i denforstand at det knapt foreligger noen opplysninger om store organismegrupper som sopp, insekter og akvatiske organismer, og mangelfulle opplysninger omfisk, jf det som er skrevet ovenfor. Utfra de opplysningene som er kjent om kryptogame indikatorarter ogfisk, synes imidlertid kunnskapsgrunnlaget å være tilstrekkelig til å kunnefastslå at deler av det berørte bekkekløftsystemet er av nasjonal verdi som levestedfor fuktighetsavhengige arter som vilfå leveforholdeneforringet ved gjennomføring av tiltaket og atforholdene for fisk vil bli utilfredsstillende. Kunnskapen er også tilstrekkelig til åfastslå at Hovdas bekkekløfisystem er rødlistet på nasjonal basis og at det er ett avfem bekkekløftsystemer i Hedmark som harfått verdien 5 (på en skalafra 6 til 0)for biologisk mangfold. Føre-var- rinsi et Når det treffes en beslutning uten at detforeligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan hafor naturmiljøet, skal det ifølge 9 i naturmangfoldloven tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Det er relativt god dokumentasjon av de økologiske kravene til en rekkefuktighetskrevende kryptogamer. Etter det Fylkesmannen kjenner til foreligger det derimot begrenset dokumentasjon på effekten av redusert vannføring i elver og bekker hvor slike arterfinnes, selv om det er sannsynlig at disse artene vil kunneforsvinne som følge av vannføringsendringen. Fylkesmannen vil understreke behovetfor at denne effekten på fuktighetsavhengige arter i langt større grad enn det som er tilfelle hittil blir dokumentert. Inntil detforeligger sikrere dokumentasjon av virkningen av redusert vannføring på de fuktighetsavhengige kryptogamene innenfor det aktuelle tiltaksområdet, mener Fylkesmannen at det ikke bør gis tillatelse til gjennomføring av tiltaket i et økosystem som er blant Hedmarks viktigstefor biologisk mangfold. Heller ikkefor fisk kan Fylkesmannen se at konsekvensene ved

Side 12 gjennomføring av det omsøkte tiltaket er klarlagt; også av denne grunn bør tillatelse til gjennomføring ikke gis. Økos stemtilnærmin o samlet belastnin Naturmangfoldlovens 10 slår fast at en påvirkning av et økosystem skal vurderes utfra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Glommavassdraget er i Hedmark allerede relativt sterkt utbygd for kraftproduksjon med Rendalsoverføringen, flere kraftverk i hovedløpet nedstrøms Rena og kraftverk med reguleringer i Osa og Rena. I den senere tid er det bygd/gitt konsesjon til flere småkraftverk i Glommavassdraget (Kiva, Hanestadnea, Søkkunda, Glesåa, Syversætre i Flisa). I tillegg til 7 mindre vassdrag er Atna, Mistra, Imsa og Åsta vernet mot kraftutbygging. På bakgrunn av en samlet vurdering av de belastningene Glomma allerede er utsatt for, mener Fylkesmannen at det ikke bør gis tillatelse til kraftutbygging i de sidevassdragene til Glomma som har høyest verdi for biologisk mangfold og som inneholder rødlistede kontinentale skogsbekkekløfter, herunder Hovda. Fylkesmannen viser i denne sammenheng til sin uttalelse av 8. november 2010 til søknaden om tillatelse til å bygge Kverninga kraftverk i Rendalen. I denne bekken er det en liten forekomst av trådragg. Fylkesmannen frarådde at konsesjonssøknaden ble innvilget, men anførte subsidiært: "Under henvisning til det nasjonale målet om å stanse tapet av biologisk mangfold, vil en eventuell konsesjon som kan sette populasjonene av skoddelav ved Sandbekken og trådragg ved Kverninga ifare, øke verdien av de få populasjonene av disse to artene i/ved andre bekkekløfter iftlket." Fragmenteringen av vandringsmulighetene for fisk som de ulike kraftutbyggingene har ført til i Glommavassdraget bør ikke forsterkes ytterligere. Ulike tiltak for å redusere de negative effektene er kostbare og langt fra optimale for å opprettholde fiskens frie gang i vassdraget. Kostnadene ved mil ø orrin else skal bæres av tiltakshaver Naturmangfoldlovens I I pålegger tiltakshaveren å dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder dersom det ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Det er i søknaden skissert avbøtende tiltak iform av minstevannføring på 288 l/sek og mulighet for bygging av terskler i den nedre elvekløfta. Minstevannføringen, sammen med flomvannføring og vannføring fra restnedbørfeltet kan bidra til at vannlevende organismer i noen grad vil kunne overleve utbyggingen. Når det gjelder avbøtende tiltak for fisk, vises det til det som er skrevet ovenfor. Hvis strekningen som berøres er av betydning for oppvandrende fisk fra Glomma, må det også vurderes tiltak for å sikre oppog nedvandring forbi den planlagt utbygde strekningen. Bygging av terskler vil gi et lokalt bedre landskapsbilde, men Fylkesmannen kan ikke se at det er dokumentert at terskler som sikrer et relativt stillestående vannspeil vil ha vesentlig betydning for kryptogamer som er avhengige av høy luftfuktighet. Det antas at det er den vanlige sommervannføringen over de eksisterende strykene som gir turbulens i vannet og som sikrer så høy luftfuktighet i den nedre kløfta at fuktighetskrevende arter finner livsvilkårene sine oppfth der. Mil'o orsvarli e teknikker o dri tsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det ifølge naturmangfoldlovens 12 tas utgangspunkt i slike drifismetoder og slik teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultatene. Det omsøkte kraftverket er oppgitt i et normalår å ville produsere strøm til forsyning av 1.025 boliger. Det burde vært utredet om tilsvarende strømforsyning kan sikres ved andre kraftkilder U:eks. biovarme), ved utskifting av

Side 13 installasjoner i eksisterende kraftverk i regionen, ved endring av manøvreringen av eksisterende vassdragsreguleringer eller ved utbygging av andre vassdrag med mindre biologiske verdier. Konklusjon Kunnskapsgrunnlaget er i denne saken mangelfullt på flere punkter, både når det gjelder hvilke biologiske verdier som vil bli påvirket av tiltaket, konsekvensene av disse påvirkningene og alternative måter åframskaffe den aktuelle energimengden på. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid tilstrekkelig til åfastslå at Hovdas bekkekløftsystem er en rødlistet naturtype og at det er ett av fem bekkekløftsystemer i Hedmark med verdien 5 på en nasjonal skala fra 6 til 0 når det gjelder biologisk mangfold. De foreslåtte avbøtende tiltakene synes bare i liten grad å kunne redusere tiltakets negative effekter på det biologiske mangfoldet. Etter Fylkesmannens syn er de biologiske verdiene som er knyttet til Hovdas bekkekloftsystem vesentlig større enn den samfunnsmessige nytten ved produksjon av 20,5 GWh, en marginal skatteinngang til de berørte kommunene og knapt noen varig sysselsettingseffekt. Fylkesmannen frarår derfor at søknaden om tillatelse til å bygge Hovda kraftverk i Stor-Elvdal og Åmot kommuner innvilges." Hedmark fylkeskommune uttalte i brev av 9.2.2011: "(...) Undersøkelsespliktenjf kulturminneloven 9 er oppftlt for tiltaket. Det ble ikke funnet automatiskfredete kulturminner som er til hinder for tiltaket. Fylkesdirektøren har ingen ytterligere kulturvernfaglige merknader. Forholdet til laks- og innlandsfiskeloven vil bli kommentert i en felles uttalelse med ftlkesmannen, etter gjennomført befaring på barmark." Statens vegvesen Region øst uttalte i brev av 31.1.2011: Kraftverket skal bygges på nordsiden av elva Hovda, vest for Rv. 3. Atkomsten til kraftstasjonen skal skje via skogsbilvei fra etablert avkjørsel fra Rv. 3. Det legges opp til nettilknytning via luftlinje til nærmeste tilknytningspunkt på østsiden av Glomma. Statens vegvesen har ingen innvendinger til tiltaket." Eidsiva Nett AS uttalte via webskjema den 8.2.2011: "I det aktuelle distribusjonsnettet er det flere kraftverk i drift og under planlegging som medfører at det i snøsmeltingsperioden og nedbørrike perioder i lavlastperioden er et betydelig produksjonsoverskudd, noe som medfører driftsmessige utfordringer knyttet til sikring av spenningskvaliteten. For planlegging og dimensjonering av nettilknytningen er det nødvendig å ha en pålitelig effektverdi for dimensjonerende innmating. I søknaden datert 22.11.2010 er det oppgitt en effekt på 5,4 MW (også oppgitt med verdien 5,4 MVA), slukeevne 5,5 m3/s og årsproduksjon 20,5 GWh. I NVEs følgebrev datert tre uker senere er effekt og slukeevne hevet til 7,1 MW og 7,0 In3/s. Imidlertid er årsproduksjonen uforandret. Det er ikke kommentert i NVEs høringsbrev at det har vært dialog mellom søker og NVE i denne korte perioden som har ført til noen endringer, noe som ville ha vært naturlig for en så betydelig endring av konsesjonen. Imidlertid framkommer en ny verdi for årsproduksjonen på 23,2 GWh på NVEs internettoversikt over konsesjonssaker på høring. Her er effekten oppgitt til 7,7 MW Vi er ut ifra dette svært forvirret over hvilken effekt som gjelder for dette prosjektet.

Side 14 Det er tidligere skissert to alternativer for å knytte det planlagte kraftverket til bestående nett. Alternativet med å bygge en forbindelse på vestsiden av Glomma sørover i ca. 5 km fram til bestående nett på Hovdmoen industriområde vil måtte vurderes." Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten uttalte i e-post den 3.3.2011: "Vi har vurdert saken iforhold til villreininteresser, og har ingen spesielle merknader." Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark uttalte i brev den 22.1.2011: "(..) Vi i NOF, avd. Hedmark ser med bekymring på disse planene. Det aktuelle utbyggingsområdet utgjør en helt unik elvedal med bratte bergvegger fra samløpet med Hemla og videre nedover. Dalen har så langt vært preget av få inngrep og forstyrrelser. Det går riktignok skogsbilveier på begge sider av dalen, men disse er lite brukt, og dessuten skjermer skogen mot elva. Denne canyonliknende dalen utgjør en sjelden landskapstype som det ikke finnes maken til i Åmot, og den er også svært sjelden i regional sammenheng. De bratte bergveggene langs med elva har en utforming som gjør at de er spesielt attraktive for klippehekkende rovfugl. Dette skyldes både at de vender mot sør, men også at det finnes egnede hyller, hvor selv arter som bygger svært store reir kan få plass. I søknaden er det vist til undersøkelser som er glort når det gjelder flora og fauna. Etter vår vurdering må disse undersøkelsene ha vært nokså overfladiske. Det hekker flere rovfuglarter i området som etter vår vurdering vil bli negativt berørt ved en eventuell utbygging. Dette gjelder både i anleggsfasen, men også senere ved at anlegget må sees til og vedlikeholdes, noe som vil medføre glentagne forstyrrelser. Dette er snakk om arter med tradisjonelle hekkeplasser, og som er avhengig av nettopp slike bergvegger som det finnes ved Hovda for å kunne hekke. I tillegg vil arter som fossekall og vintererle bli negativt berørt ved at vannforingen i elva vil bli redusert og sannsynligvis til tider tilnærmet torrlagt. Slik viforstår det tilsendte planforslaget, skal elva legges i rør over en strekning på hele 5 kilometer. Rørgata skal dessuten på et sted legges under selve elveløpet. Det må i tillegg bygges en ny vei ned til inntaksdammen. Dette vil totalt endre hele denne unike elvedalen, og virker på oss som et uforholdsmessig stort inngrep i et fra før relativt uberørt område, med tanke på den beskjedne kraftproduksjonen en oppnår. Det er snakk om et varig og uopprettelig inngrep, og vi håper derfor det ikke blir gitt konsesjon til dette kraftverket." Åmot Jakt og Fiskeforening (ÅJFF) uttalte i brev av20.2.2011: Slik vi har forstått saken, så har både Åmot kommune og Fylkesmannen i Hedmark søkt om en utsettelse av høringsfristen for å ha en mulighet for å kunne foreta en barmarksbefaring av området. De undersøkelser som er foretatt i utbyggingsområdet, og den rapport/konsekvensvurdering som er laget omkring temaet biologisk mangfold av firmaet Rådgivende Biologer AS er mildest talt slett arbeid. Det er ikke mulig åfå sett de aktuelle utbyggingspartier nå, i en snødekt og vinterlig tilstand. Somfylkesmannen også har bedt om, ber ilmot JFF om at horingsfristenforlenges slik at det er mulig åfå tatt en befaring i aktuelt område. En utbygging av et slikt omfang som det søkes på, krever åfå en redelig høring. Da kan vi også få vist fram hvilke verdier elva og naturen langs den har. Og det er langt mer enn at det streifer

Side 15 ei gaupe forbi av og Hvordan vil det forresten gå med livet i elva på den strekningen elva blir fort i rør?" Naturvernforbundet i Hedmark uttalte i e-post av 4.1.2011, og Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Hedmark uttalte i et likelydende brev av 11.2.2011: Det foreligger ingen samlet oversikt og plan for småkraftutbygging i Hedmark. Naturvernforbundet/FNF ser at dette faktum bidrar til en bit-for-bit utbygging i ikke vernede vassdrag i vårt fylke. Omfanget av småkraftutbygging er stort og uoversiktlig både på lands- og.ffikesnivå. Det eksisterer i dag ingen fullstendig oversikt over de totale natur- og tniljokonsekvensene disse prosjektene kan medføre. Resultatene av den intense småkraftutbyggingen kan medføre forringelse av naturmangfoldet som gir irreversibel skade. Naturvernforbundet i Hedmark ser dessuten med uro på at NVE har dokumentert at småkraftverk ofte drives ulovlig mht minstevannforinger. Vi viser for øvrig til uttalelse fra Norges Naturvernforbund til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet ultimo september 2010. Vassdrag av nasjonal verdi Elva Hovda og dette naturområdet inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkeklofter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette var første ledd i systematiske biologiske undersokelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skoglyper i Norge. Arbeidsgrenser for undersokelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet grovt sett hele Hovda og Hemlas bekkekløfter. Totalt sett ble Hovda vurdert til en bekkekløft av nasjonal verdi (5), der størrelse, variasjon, produktivitet og kløftas intakte preg er tillagt stor vekt. Innslag av velutviklet fosserøyksamfunn er også swert positivt. Etter det Naturvernbundet er kjent med er det kun 6 elver i Hedmark som har så høy naturverdi, altså gradering 5 nasjonal verdi. Generelt er det er få andre naturtyper enn bekkekløfter som kan oppvise en tilsvarende artsrikdom per arealenhet, og som inneholder så mange sjeldne arter. Det er derfor viktig å bevare de norske bekkekløftene som dokumenter for framtiden, både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Biologisk undersøkelse og kartlegging At konsulent fra firmaet Rådgivende Biologer som gjør biologisk kartlegging får oppdraget fra utbygger selv, og er en (1) dag på befaring bidrar ikke til kartleggingens grundighet. Desto mer overfladisk biologisk kartlegging, desto mindre grunner til at utbyggingen bor stoppes. Dette er positivt for utbygger, men negativt for naturen. Rødlistearter Når prosjektet har negative konsekvenser for truede arter, bør det i seg selv føre til at utbyggingen stoppes. Om en rodlistet art rammes kan det gi irreversibel effekt. Poenget med at en art er rodlistet, er at den ikke skal forstyrres. Det bør tas spesielt hensyn til VU truede artsforekomster som trådragg.

Side 16 Hemmeldalen naturreservat Utbyggingen ligger i nærområdet til det vernede faste kalvingslandet for villreinen i Rondane Sør, villreinen i Dovre-Rondane-regionen utgjør de eneste gjenværende stammene av den opprinnelige ville fiellreinen i Skandinavia. Man vet at også arealer utenfor det sentrale kalvingslandet er viktige bruksområder sommerstid, derfor representerer ytterligere faste varige inngrep en trussel mot villreinens arealbruk. Omfanget av villremens bruk av skogsarealer er lite dokumentert, men velkjent i Rondane Sør og for Hovdedalen. Selv om tiltaket ligger utenfor vernegrensene er denne informasjonen svært relevant, ffr. Naturmangfoldsloven 49 (utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde). Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. For annen virksomhet gjelder aktsomhetsplikten etter 6. Det er derfor viktig at grunneiere, kommuner og andre offentlige og private instanser forvalter tilgrensende områder på en slik måte at ikke verneverdiene vert forringet. Kommunen har et selvstendig ansvar i randsonen, bl.a. med bruk av virkemidler i plan- og bygningsloven. På bakgrunn av dette må tiltaket vurderes som en uheldig lokalisering iforhold til verneområdet opprettet på bakgrunn av særlig sårbart kalvingsområde for villreinen. Det må underliggende tas i betraktning at det allerede i tilgrensende på vernet areal er et aggressivt utbyggingspress på fritidsboliger. Tiltaket må også ses i lys av den kommende Fylkesdelplan for Rondane og Sølnkletten hvor Miljøverndepartementets bestilling er å "komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for forvaltningen av prioriterte fiellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge". Vannmiljø Det er overhengende sannsynlig tryggere oppvekstmiljø for rogn/småfisk i små sideelver som Hovdavassdraget enn i de store hovedelvene, det kan få negative konsekvenser for utveksling av fisk mellom disse elvene. Flere utbygginger innen et avgrenset område kan medføre at det biologiske mangfoldet lokalt eller regionalt blir betydelig negativt påvirket jfr. Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget). Til slutt må vi ikke glemme at Hovda også er ei god sportsfiskeelv, og det vil selvfølgelig ikke bli like attraktivt å besøke den etter ei eventuell regulering. Fisket og opplevelsen blir nødvendigvis sterkt negativt påvirket. Fugleliv og andre livsformer Fossekall (Cinclus cinclus) er blant fugler som sannsynlig lever i vassdraget, blir minstevannføringen for lav kan dette levestedet forsvinne, fravær av lyd fra fosser og stryk som normalt skal overdøve tiggeropene fra reiret, vil øke sjansen for at reiret blir røvet. Tilgangen på bunndyr er også selvsagt avgjørende. Reiseliv Til mer uberørt det er og tilflere intakte fosser og elvestrenger som finnes, til større tiltrekningskraft har det for de besøkende. Dette gjelder ikke bare de mest spektakulære og dominerende vassdragene i det åpne landskapsrom, men og de mer bortglemte som Hovda. Avslutningsvis Det er vanskelig for iimot og Stor-Elvdal kommune å se de lokale naturverdiene i en større og nasjonal sammenheng, det viser summen av de naturområdene som kommunene nå har tapt til andre formål. Flere utbygginger innen et avgrenset område kan medføre en utilsiktet

Side 17 nedbygging av visse naturtyper og leveområder for planter og dyr slik at det biologiske mangfoldet lokalt eller regionalt blir betydelig negativt påvirket ffr. Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget). Naturvernforbundet i Hedmark/FNF fraråder at Hovda kraftverk bygges, og vil samtidig peke på at det er opplagt uheldig å gi utbyggingstillatelser innenfor kartfestede naturtyper som er vurdert som nasjonalt viktig." Thomas S. Nilsen uttalte via webskjema den 26.12.2011: Innledning Som nabo til elven Hovda og aktiv bruker av hele det planlagt berørte området ønsker undertegnede med ektefelle å komme med en høringsuttalelse til planene om utbygging av Hovda Kraftverk. Rekreasjon ogfriluftsliv Undertegnede kjøpte og flyttet til gården Hovdnesset rundt årsskiftet 1999-2000. En av de viktigste grunnene for åflytte til nettopp Hovdnesset var den usjenerte beliggenheten og den enkle adkomsten til relativt lite berørt natur, da hovedsakelig vest for Glomma og vest for RV3. Etter hvert har Hovda og bekkekløften som denne renner igjennom fått stor betydning for utøvelsen av vårt friluftsliv. De høye og bratte fjellsidene langs elva, som er lite berørt av tømmerdrift, gir området et villmarkspreg som er av de sjeldne i Norge. Dette forsterkes også av at det langs det meste av elven nedenfor samløpet av bekkene Hovda og Hemla ikke finnes skogsbilveier som er synlige fi-a bekkekløften. Vi mener at en utbygging slik det er beskrevet i konsesjonssøknaden sterkt vil forringe områdets opplevelsesverdi som en type uberørt landskap som blir stadig mer sjeldent i Norge. Dette gjelder både med hensyn til de tekniske installasjonene (kraftverk og inntak med tilhørende terskel/dam) og den reduserte vannføringen. Vi mener i motsetning til søker at den visuelle effekten av redusert vannføring vil bli meget stor for alle som utøver friluftsliv i dette området. Vi mener videre at den samlede effekten av småkraftutbygging i Norge er dårlig kartlagt og at mulighetene for opplevelser og rekreasjon i denne typen natur/biotoper derfor kan være truet. Begrunnelsefor etablering Undertegnede vil ikke påberope seg noen stor kompetanse innen kraftproduksjon og distribusjon, men stiller spørsmålstegn ved begrunnelsen for utbyggingen. I planen gis inntrykk av at det i vinterhalvåret ikke skal produseres nevneverdige mengder kraft. Det er i vinterhalvåret at kraftunderskuddet i Norge er størst og det vil således være i denne perioden at behovet for å importere kraft produsert fra ikke fornybare kilder er størst. I sommerhalvåret da produksjonen i Hovda kraftverk vil være størst er det normalt et kraftoverskudd i Norge og kraften fra Hovda vil således ikke komme norske forbrukere direkte til gode iform av "ren" energi. Samtidig vil lønnsomheten ved produksjon og salg av elektrisk kraft om vinteren være langt større enn om sommeren. Med undersøkelser som viser lignende småkraftverk sin manglende oppfidlelse av krav til minstevannstand og manglende offentlig tilsyn som bakteppe, mener undertegnede å ha en berettiget grunn til åfiykte for den lokale ørretstammens overlevelse i de delene av elven som ligger mellom inntaket og kraftstasjonen. Et område som også sammenfaller med det viktigste leveområdet får denne fisken.

Side 18 Lokale isforhold Isleggingen i Hovda starter normalt i en periode da vannstanden ligger godt over naturlig minstevannføring (november til desember). Dette gjør at isen har dannet en isolerende kappe over elven når naturlig minstevannstand inntreffer (normalt iførste halvdel av januar). Dersom minimumsnivået, på grunn av kraftproduksjon, inntreffer før isen rekker å legge seg og det derfor ikke danner seg en slik isolerende kappe over vannstrømmen vil mulighetene for bunnfrysing og dermed store endringer i elveløp og vannstrømmer kunne bli større. Dette vil igjen kunne føre til stor negativ påvirkning på den lokale fiskestammen og fiskens næringsdyr og således utgjøre enda en trussel mot stammens overlevelse i det aktuelle området. Med bakgrunn i naturmangfoldslovens føre var prinsipp og krav om ivaretakelse av stedegne arter mener undertegnede at en mer omfattende utredning av lokale isforhold bør gjøres før eventuelt konsesjon gis. Slik undertegnede leser konsesjonssøknaden med vedlegg er det heller ikke gjort undersøkelser av fiskens vandringsmønster. Det er ikke beskrevet planer for å sikre fiskens eventuelle naturlige vandringer forbi terskelen ved inntaket, noe det stilles krav om i det europeiske "vanndirektivet" som Norge er forpliktet av. Turisme og reiseliv Undertegnede driver, sammen med ektefelle, en lønnsom utmarksbasert reiselivsbedrift med tilhold på Rena som i dag sysselsetter ca 2,5 årsverk. På grunn av forsvarsetablering, hytteutbygging, tidligere kraftutbygginger samt en lang rekke andre varige naturinngrep har relativt uberørte naturområder blitt en sjeldenhet og en mangelvare i Åmot kommune. I motsetning til Rådgivende Biologer AS, vurderer vi Hovda med bekkekløfien som en absolutt perle i iimot med stort potensial for reisende som ønsker å oppleve estetisk vakker og "villmarkspreget" natur. Dette må oppleves fra nede i selve bekkekløften og ikke fra omkringliggende veier slik Rådgivende Biologer AS skriver i sin rapport. Noe som i dag er mulig både sommer og vinter. Vi mener at de økonomiske argumentene for en utbygging av Hovda på langt nær oppveier de opplevelsesverdiene som dette området representerer. For vår virksomhet blir det stadig vanskeligere å finne områder som tilfredsstiller reisendes forventninger om inngrepsfri natur i Åmot kommune. En etablering av et småkraftverk i Hovda vil ytterligere forsterke denne situasjonen. Undertegnede vilpå bakgrunn av det ovenfor nevnte fraråde at Hovda Kraftverk realiseres, også med bakgrunn i at det beskrevne området har fått høyeste verdi (5) i en kartlegging av bekkekløfter som er utført på vegne av Direktoratet for naturforvaltning og NVE. Noe som betyr at området er vurdert til å være av nasjonal verdi." Pål Kristian Rodsdalen uttalte i e-post av 15.5.2011: "Bakgrunn: Årnot kommune har gjennomgått en betydelig miljøpåvirkning i løpet av få år. I løpet av snaut 15 år har ulike utbyggingsprosjekter lagt beslag på store arealer i kommunen. Av kommunens samlede areal på 1339 km2, er omlag 300 km2 blitt lagt beslag på siden midten av 90-tallet. Forsvarets etableringer på Rødsmoen, i Renaelva og i Gråfiellet har hatt stor innvirkning på arealene i kommunen og igjen på det biologiske mangfoldet. I tillegg til disse omfattende utbyggingene har det i samme periode blitt bygd ut flere hyttefelt i kommunen med infrastruktur og annet for å tilfredsstille dagens krav. Dette er eksempler på inngrep som i stor grad gjør at arealene i Åmot samlet sett er under press.

Side 19 Hovdavassdraget: Med bakgrunn i ovennevnte er det viktig at intakte naturtyper og økosystemer i kommunen blir ivaretatt. Hovda er et unikt vassdrag, og er kategorisert som ei bekkekløft av nasjonal verdi. At et intakt, nasjonalt verdifullt elve-økosystem som dette fra snaufjellet til utløpet i Glomma ønskes utbygd, er alarmerende. I dette økosystemetfinnes flere rodlistearter, og elvas ville preg er atypiskfor vassdragene ellers i regionen. Enfragmentering av økosystemer som dette er med på å gjøre at Norge som nasjon ikke klarer å nå målet om å stoppe tapet av biologisk mangfold. Jeg mener at en utbygging i dette unike vassdraget vil være i konflikt med naturmangfoldlovens paragrafer 6, 8, 9 og 49. Det er etter min mening gjort for lite utredninger av det biologiske mangfoldet i det aktuelle området. Det er vesentlig at en slik utredning er systematisk, og at den blir gjort over lengre tid, slik at en kanfå et godt dokumentert resultat. I dette tilfellet er det kun gjennomført en dags befaring (Rådgivende Biologer). Et slikt grunnlag erfor tynt i en så alvorlig sak. Videre er det viktig å være klar over at Hovdavassdraget ligger i områdetfor Rondane sør villreinstamme. Det er klent at villrein i perioder beveger seg nedover mot Glommadalføret (særlig sommerstid) altså i det aktuelle utbyggingsområdet. Som kjent har Norge et internasjonalt ansvarfor å ivareta villreinen dette er siste rest av den opprinnelige villreinbestanden i Europa! Rondane-bestanden er også en av defå ekte villreinbestandene i Norge (ikke krysset med tamrein). Det er derfor svært konfliktfilt å tillate utbygging i dette viktige naturområdet. Villreinen er som kjent svært følsom for menneskelige inngrep og aktiviteter, og det er allerede stort press fra menneskelig aktivitet når det gjelder denne villreinstammen (omfattende hytteutbygging mm). Videre er det verdt å nevne at Hovdavassdraget ligger nært Hemmeldalen naturreservat. Med bakgrunn i konflikt iforhold til villrein (nevnt over) og konflikt med tanke på reduksjon av gyteog oppvekstområderfor fisk, konflikt iforhold til bestand av oter, menerjeg at en utbygging her vil være i konflikt med naturmangfoldlovens 49. På bakgrunn av dette, viljeg derforfra etforvaltningssynspunkt fraråde en utbygging i dette vassdraget." Dag-Eirik Stromstad uttalte i e-post den 19.5.2011: "(---) Enfiskehemmelighet er at Hovda ikke bare huser små svarte kjøer (ørreter), men også store. I denflotte canyonen harjeg dratt mye pen fisk, uten å skryte ellerfortelle hvorjeg harfått fisken. Den offisielle versjonen var atfisken var tatt i Rena. Nå velgerjeg å avsløre hemmeligheten min, siden alt er ifare for å bli ødelagt. Den størstefisken somjeg vet er tatt er på 3 kilo, men den ble tatt så høyt oppe som i Hemmeloset (den Hemla renner i). Jeg tror ikke det er muligfor fisk å passere Torestronget, så det er nok ikke gytefiskfra Glomma. Likevel viljeg påstå at en del ørret vandrer opp i Hovda og sidebekkerfor å gyte. Vi vetfra før at utbyggingen av Løpet, Osa og Storsjødammen har ødelagtfisket i Åmot, såjeg håper at ikke Åsta blir den eneste urørte elva i kommunen. Jeg ber om at dere bevarer vassdragetfor fisken sin skyld ogfor oteren som bor der. De utallige elg-gnagde ospene i vasskanten ser ut som bansaitrær. (...)"

Side 20 Tore Hauge uttalte i e-post den 8.8.2011: "Det minker på uberørt natur i Åmot kommune, men dette ser ikke ut til å bekymre politikerne nevneverdig, for nye naturinngrep planlegges i stort omfang. Fra før har vi forsvaret som har lagt beslag på ca 25% av kommunen sine fineste naturområder. Videre ligger kommunen på topp i hytteutbygging og nye hyttefelt planlegges til og med i områder som kan virke negativt på villreinstammen. Ordføreren sier at dette er ei utbygging som ligger helt i ytterkanten av villreinens område, og av den grunn ikke vil ha noen stor innvirkning på reinens levesett. De samme uttalelsene har mange andre ordførere kommet med, mens i ettertid viser det seg at summen av alle såkalte "skånsomme" hytte- og veiutbygginger er den største trusselen mot villreinstammen. Som ordfører så forsvarer du deg med at hytteutbygging i området mot Åmot vestfiell bare i liten grad vil berøre villreinen, men husk da at det legges ut tilsvarende prosjekter i andre kommuner og at disse utbygningene til sammen hittil har redusert villreinens vinterbeiteområder med 50 % de siste 50 årene. Videre har vi et nett med skogsbilveger som stadig utvides og som igjen medfører at naturområder definert som villmark stadig blir mindre. Dere elsker å profilere Åtnot som en del av "Villmarksriket Hedmark", men definisjonen på villmark er at det skal være minst 5 km fra vei og andre tekniske installasjoner. Slike områder har vi ikke lenger i Åmot, og knapt nok i hele "Villmarksriket Hedmark"! Er det ikke snart på tide å endre på dagens populistiske politikk?! Tette bånd mellom forvaltningsmyndighet og utbygger er i dag den største trusselen mot artsmangfoldet og uberørt natur. Nordøst i Åmot har vi et uberørt naturområde rundt Rakskifte som også berører både Elverum og Trysil kommuner. Der finner vi frodige dalsøkker med tett granskog, små idylliske tjern og bekker, myrområder og tynnskogede lier opp mot de høyeste åsene på henholdsvis 808 og 809 m over havet. Det er en helt utrolig utsikt fra disse skogglisne åsene og naturen i området er etter min mening det fineste vi har i iimot. Men nå planlegges det en vindmolleutbygging der som vil bestå av 43 moller med en høyde på over 100 m spredd utover et kjempestort område. Hele dette praktfulle området vil i tilfelle bli helt ødelagt om prosjektet blir godkjent. Det vil da bli bygd ut et stort og naturødeleggende veisystem for å få fraktet fram de kjempestore delene til vindmøllene. Et svært forsyningsnett for fremførelse av strøm må etableres og det blir mest trolig løst med bygging av H-spentmaster. Vei- og strømforsyning vil alene forandre hele området og så kommer alle vindmøllene i tillegg. (..-) Arealbruk utgjør den verste trusselen mot naturmangfoldet. 85 % av artene på rødlisten er truet av vår arealbruk. Vi har et europeisk ansvar for å ta vare på restene av sammenhengende natur, og da må all utbygging av uberørt natur stoppes! Nordvest i Åmot renner elvene Hemla og Hovda og der ser nå grådige grunneiere muligheter til kraftutbygginger og økonomisk vinst. Om dette er vassdrag som tidligere ble vurdert som vernevassdrag pga sin unike naturkvalitet, betyr ingen ting! Igjen vil tette bånd mellom myndighet og utbygger medføre at søknaden blir godkjent og mere naturødeleggene strøm vil bli solgt ut av landet. Vi ser av konsesjonssøknaden at det planlegges å legge Hovda i rør i 4,2 km. På samme strekning vil det gjennom hele året være en minstevannføring på 288 liter/sek som skal gå i dagens elveløp. Dette er ikke mer vann enn det går i en liten bekk, og det vil medføre at fisk og andre livsformer vil få store problemer med å overleve. På kalde vintre vil en så liten vannføring føre til at Hovda bunnfryser og på sommeren vil vifå gjengroing og orretstammen vil være utsatt for ulike predatorer. Videre er det fastsatt en høringsfrist som går ut 11.2.2011, og det er etter min mening en alt for kort tidsfrist. Innspill til konsesjonssøknaden