ipark, Prof. O. Hanssensvei 7A, 421 Stavanger Postboks 834 Postterminalen, 468 Stavanger Tlf. 51 87 44 9 Fax. 51 87 43 81 www.smigruppen.no Org.nr. NO 992 152 265 Rapport Prosjektnr 1-364 Miljørapport Ipark Oppdragsgiver Ipark Kontaktperson oppdragsgiver Cecilie W. Melbye Utførende organisasjon: Postboks 834, 468 Stavanger Prof. O. Hanssensvei 7A, 421 Stavanger Tlf: 51 87 44 9 E-post: Webside: post@smigruppen.no www.smigruppen.no Prosjektansvarlig, utførende organisasjon Hege Aasbø Prosjektmedarbeidere Dato: 2.5.14 Prosjektleder Hege Aasbø () Kvalitetssikrer Unn Endresen, () Øistein Mathisen, () Utgave: Endelig Signert Signert S-112 Side 1 av 7 smi energi og miljø as
Innledning og bakgrunn Miljørapporten utarbeides på bakgrunn av tilgjengelig informasjon fra Ipark Eiendom og Ullandhaug Energi, samt smi energi & miljø sin kunnskap om, og erfaring med Ipark. Statusrapporten skal omhandle temaene informasjon / brukeradferd, miljøsertifisert virksomheter, energi, avfall, transport, elektromagnetisk stråling, vannforbruk, og innkjøp. Rapporten inneholder indikatorer for å rapportere og måle miljøytelsene i Ipark. Ipark rommer 13 firmaer med ca. 1 2 ansatte hvorav ca. 6 har sin daglige arbeidsplass her. Ipark består av åtte bygg på til sammen 35. m 2, i tillegg til ca. 5 m 2 parkeringsanlegg. bistår som faglig rådgiver. Miljøstatus oppsummering Tema Indikator/ Organisasjon og styringssystem Miljørapport og miljøplan lages, følges og revideres i følge et årshjul Brukerundersøkelse (Miljøundersøkelsen) ble gjennomført og har gitt verdifull kunnskap Antall miljøsertifiserte virksomheter måltall Kommentarer Miljøundersøkelsen ble gjennomført i starten av 214, men gir god informasjon om trender og utvikling. Undersøkelsen indikerer at andelen av syklister og kollektivbrukere er nedadgående. Andelen av bedrifter som har kun trådløse nettverk er økende. Informasjon / brukeradferd 1 % Andelen miljøsertifiserte virksomheter er relativt stabilt. Energi kwh per m 2 Se figur 2 EOS-systemet i Ipark er nå i full bruk, og gjør at kwh per ansatt 23 981 KWh / energibruken følges opp månedlig på alle bygg. ansatt Arbeidet med å optimalisere funksjonen i Ullandhaug Energi fortsetter. Målingene viser at forholdet mellom kjøpt energi og levert energi i form av varme og kjøling er i stadig forbedring. Avfall Kildesorteringsprosent 51 % Kildesorteringsprosenten er stabil i forhold til 212, så Kilo avfall per ansatt 176,6 kg / ansatt også total mengde avfall. Antallet avfallsfraksjoner sortert er også stabilt mellom tre og fire. Transport Transport til jobb: Kollektivt mer enn tre ganger i uken Sykler mer enn tre ganger i uken 1 % 16 % I følge tallene fra Miljøundersøkelsen, ser det ut til at det er en nedadgående trend i antall syklister og kollektivbrukere. Elektromagnetisk stråling Andel bedrifter med kablet nettverk som hovednett Andel bedrifter med kun trådløst nettverk 73 % 24 % Miljøundersøkelsen indikerer at 24 % av bedriftene har trådløst nettverk som sitt eneste nettverk. Dette er en økning på 45 % prosent fra 211. Vannforbruk Liter per m 2 354 l / m 2 Vannforbruket totalt har gått ned fra 212, til et nivå Liter per ansatt 2725/ ansatt som gjør det relativt stabilt i forhold til de foregående år. (212 kan slik vise seg å være et uvanlig år). Innkjøp Antall miljøsertifiserte leverandører Antall miljømerkede produkter Andel innkjøp av miljømerkede produkter i forhold til totale Ikke tallmateriale for Ikke systematiske miljøkrav i innkjøpspolicy. Potensial både for Ipark og for leietakerne må eventuelt utredes nærmere. innkjøp Side 2 av 7
Informasjon / brukeratferd Store deler av potensialet for miljøforbedringer i Ipark ligger i leietakernes egne miljøprestasjoner, så som transportvaner, avfallshåndtering, innkjøp etc. Ipark har de tre siste årene gjennomført en brukerundersøkelse med hensyn på miljøindikatorer; Miljøundersøkelsen, som gir verdifull kunnskap om virksomhetene ved Ipark. I besvarte 83 av 13 leietakere undersøkelsen. Miljøundersøkelsen viser en noe nedadgående trend i andel av de ansatte som kjører kollektivt eller sykler til jobb i forhold til 212 og 211. Se under temaet Transport. Videre ser vi at 9,6 % av de bedriftene som svarte, var miljøsertifisert (ISO 141 / Miljøfyrtårn) Det er stabilt fra 212. Se Figur 1. Antallet både kablede og trådløse nettverk ser ut til å være nedadgående. Det kan tyde på at flere virksomhetene i større grad benytter bare trådløse løsninger, og at færre har både trådløse og kablede løsninger (tallmaterialet er relativt lite i forhold til å trekke klare konklusjoner). Prosentandel miljøsertifiserte virksomheter 16 14 12 1 8 6 4 2 Andel (%) miljømerkede bedrifter 9,6 % 211 212 Figur 1 Energi Energiløsningen på Ipark leveres av Ullandhaug Energi, og må betraktes todelt: På den ene siden kan man se på forbruket i de ulike byggene. Forbruket i de enkelte byggene beror på hvor effektive byggene er i forhold til energibruk samt hvilken virksomhet som utøves i byggene. Byggenes energieffektivitet kan blant annet påvirkes av solskjerming, isolasjonsevne o.l. På den andre siden er den totale energitilgangen inn i anlegget. I Ullandhaug Energi er denne lav. Dette skyldes den svært energieffektive gjenbruken av overskuddsvarme fra datasentralene plassert i i3, samt effektivt driftede kjølemaskiner og varmepumper med tilhørende tørrkjølere og energibrønner. Den totale tilførselen av elektrisitet og naturgass til Ullandhaug Energi vil altså være lavere enn det samlede målte forbruket på alle byggene, ettersom Ullandhaug Energi produserer energi selv. kwh per m 2 Se Figur 3 og 4 kwh per ansatt 23 981 kwh (temperatur-korrigert) Energimerker 3 : Bygg Energiklasse Oppvarmingsklasse i1 C Grønn i2 B Gul i3 D Grønn i6 D Grønn i7 C Grønn i8 C Grønn Videre ser vi på figur 2 at forholdet mellom kjøpt energi og levert energi i form av varme og kjøling 1 er i stadig forbedring. Det betyr at for hver kwh byggene på Ipark bruker, kjøpes det inn bare en,3 kwh. 1 I det totale energiforbruket kommer i tillegg elektrisitet til lys, PC-er etc. 3 Oppdatering av energimerkingen er påbegynt i, men ikke ferdigstilt. Side 3 av 7
4, 3,5 Produsert/ innkjøpt energi, Ullandhaug Energi: COP 12 Energibruk per m 2, temperaturkorrigert 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 2,64 3,23 3,35 1 8 kwh / m 2 6 29 21 211 212-211 212 4 Figur 2 I løpet av er alle byggene 2 fullt integrert i Ullandhaug Energi sin leveranse. Det målte forbruket, slik det framgår i figur 3, viser forbruket per m 2 i det enkelte bygg. Vi kan derfor nå se hvordan tiltak slår ut på energibehovet. I figur 3, ser vi forbruket for byggene i Ipark. Bygg i3 har høyt forbruk på grunn av datarommene i underetasjen. Også i i1 er det noen mindre datarom, som forklarer det høye forbruket i dette bygget. Dersom vi som i fig. 4 ser på energiforbruket i byggene unntatt datarommene, får vi et riktigere bilde av byggenes energiytelser. Gjennomsnittet i Norge for kontorbygg ligger rundt 25 kwh /m 2 per år. Normtallet fra ENOVA for kontorbygg er på 186 kwh / m 2 per år for bygg mellom 1987 og 1997. Dette normtallet angir hva energiforbruket bør være på etter at lønnsomme ENØK-tiltak er gjort. Det betyr at de rene kontorbyggene i Ipark (i1, i2, 13, i5 og i6) ligger godt under Enovas normtall. I7 og i8 har relativt høyt energiforbruk. Noe av forklaringen er at dette er spesialbygg, som inneholder kantine, laboratorier, forsøkshaller etc. Det som også påvirker energibruket i byggene, er aktiviteten i byggene; jo flere folk som bruker byggene, jo høyere energibruk. Dersom vi ikke måler energibruk per m 2, men per arbeidsplass, vil et godt utnyttet bygg være et positivt energitiltak, selv om energiforbruket går opp i det enkelte bygg. Det foregår nå et kontinuerlig arbeid med å justere og finstille varme, kjøling og bruk av energibrønnene, for å ta ut hele potensialet fra Ullandhaug Energi. Å systematisere energiledelsen av hele anlegget fortsetter kontinuerlig. Dette er et viktig redskap for å gjøre de beste valgene framover, for å få best mulig virkning av investeringene i energiløsninger og tiltak. Bl.a. er det fokus på å redusere returtemperaturen til varmeanlegget for å bedre virkningsgraden på varmepumpene Ipark fikk i innvilget et enøkporsjekt fra Enova, som innebærer tiltak over tre år, med oppstart i. Prosjektet er beregnet å gi en besparelse på mellom 6 og 7 kwh per år, og støttes av Enova med over 7 NOK. 2 Figur 3 3 25 2 kwh/m2 15 1 5 Figur 4 i 1 i2 i3 i5 i6 i7 i8 Energiforbruk per bygg (ikke inkluddert datasentraler) 212 i 1 i2 i3 i5 i6 i7 i8 2 i4 og i5 er ikke tilknyttet, ettersom disse byggene betraktes som midlertidige. Side 4 av 7
Tiltakene som ble gjennomført i, var: Oppgradere belysning og ventilasjon i i2 til behovsstyrt. Redusere trykkfall i filterinntak. Det planlegges nå bl.a. en større ombygging og renovering av i3, som vil bedre energiytelsen i dette bygget, samt gjennomføring av andre energitiltak, som også vil støttes av Enova. kwh 16 14 12 1 8 Totalt forbruk (temperaturkorrigert) 6 4 2-29 21 211 212 Figur 5 Avfall Kildesorteringen ved Ipark er svært godt utbygd. I underetasjen i i7 er det et avfallsrom med sortering av tre plastfraksjoner i tillegg til glass/metall, EEavfall, papp/papir, restavfall, samt et eget kjølerom for matavfall. Bak byggene i2 og i5 er det et mindre bygg hvor man kan sortere i sju fraksjoner (papp og papir, plast, EE-avfall, glass, isopor, trevirke (paller) og restavfall). Det er satt opp tydelig informasjon i begge avfallsrommene om hvilke fraksjoner som skal hvor. Det ligger svært godt til rette for å få opp kildesorteringsprosenten hos bedriftene i Ipark. Det springende punkt er å få motivert bedriftene til å gjøre den lille jobben det er å legge om avfallsrutinene sine. Miljøundersøkelsen viser at antall sorterte fraksjoner i de virksomhetene som har svart er stabilt de siste årene; 3-4 fraksjoner. Total avfallsmengde for Ipark i var 16 tonn. Dette er relativt stabilt i forhold til i foregående år. Avfallsmengden per person er også relativt stabil fra i fjor; ca. 177 kg per person (se figur 6), men med en synkende tendens, ettersom antallet kontorplasser i daglig bruk har gått noe opp de siste årene. Kildesorteringsprosenten på 51 % (se figur 7) er også stabil fra i fjor. Det er verdt å merke seg at det er store forskjeller mellom de to avfallsfasilitetene på Ipark; Kildesorteringsprosenten ligger gjennomgående høyere i avfallsboden bak i2 enn i avfallsrommet under Måltidets hus, til tross for at det i avfallsboden bak i2 ikke er beholdere for matavfall. Det indikerer ulike aktiviteter på de ulike byggene: Måltidets Hus har en mer differensiert aktivitet, mens de byggene som i hovedsak benytter avfallsboden bak i2 huser ordinær kontorvirksomhet. Kildesorteringsprosent Avfall per ansatte Figur 5 25, 2, 51 % 176,6 kg Avfallsmengder Papir/ papp 16 % Matavfall EE-avfall 15 % Andre 3 % sorterte fraksjoner 7 % Restavfall energigje nvinning 49 % Total mengde avfall per person Basert på observasjoner i smi energi & miljø sine kontorer, ville matavfallsmengden vært svært mye høyere dersom kontorene sorterte ut denne fraksjonen; I en virksomhet med kaffetrakter og fruktordning, utgjør matavfallet trolig opp mot 75 % av det daglige avfallet (men mye mindre andel av det totale avfallet fra Ipark). Det er altså fremdeles et stort potensiale her. Av det avfallet som kildesorteres går mye til materialgjenvinning. Det vil si at avfallet erstatter nye råvarer i produksjon. Plasten går til Folldal Gjenvinning Kg 15, 1, 5,, Figur 6 21 211 212 Side 5 av 7
og blir smeltet til plastgranulater som så blir råvarer til plastposer og andre plastprodukter. Papp og papir går til Peterson i Moss, der det blir til ulike emballasjeprodukter. Matavfallet går til IVAR sitt anlegg i Risavika, der både kloakk og matrester blir til biogass som er drivstoff i noen av bilene som henter avfallet her i Ipark. Restavfallet blir energigjenvunnet i Sverige, via Geminor AS. De har svært høy gjenvinningsgrad på restavfall, og til tross for transporten til Sverige, er det god miljønytte av dette, ettersom energigjenvinningsgraden er høyere enn i det lokal forbrenningsanlegget. Avfallsmengder og kildesorteringsprosent Kildesortert Restavfall 43 39 45 5 49 57 61 55 5 51 29 21 211 212 Figur 7 Transport Det er reservert fire innendørs p-plasser m/ladestasjoner til el-biler i bygg i8. Det er også etablert en utendørs p-plass m/ladestasjon. Innebygget Sykkelparkering med vaskestasjon og adgangskontroll sammen med flotte garderobefasiliteter med tørkerom ble ferdigstilt i 212. Det ligger nå godt til rette for ansatte som både vil trene på vei til jobb, og for transportsyklister. Miljøundersøkelsen viser at i kjører ca. 1 % kollektivt til jobb mer enn tre ganger ukentlig, og ca. 16 % sykler mer enn tre ganger ukentlig. Dette indikerer en noe nedadgående trend (tallmaterialet er relativt lite i forhold til å trekke klare konklusjoner). Kollektivt mer enn tre ganger i 1 % uken Sykler mer enn tre ganger i uken 16 % 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Andeler (%) kollektivtransport og sykling 211 212 Figur 8 Side 6 av 7
Vannforbruk Som det går fram av figur 1, er det stor variasjon i vannforbruket i de ulike byggene i Ipark, og fra år til år. Liter per m 2 354 l / m 2 Liter per ansatt 2 725 l / ansatt Noen av de store utslagene kan forklares med etablering av energibrønner i 211 i i6, en lekkasje i i4 og nettvannskjøling i i3 i 212. Det høye forbruket i i7 kommer antakelig av aktiviteter knyttet til kantine og laboratorier i bygget. I har vi ikke de store utslagene som vi har sett foregående år. I i1 og i2 er imidlertid forbruket høyere enn vanlig. Garderobeanlegget i i2 antas å være en medvirkende årsak til økningen i vannforbruket i dette bygget. Ettersom forbruket er så vidt varierende, og man ser at spesielle prosjekter fører til store variasjoner, kan man trekke den erfaring at i framtidige vannforbrukende prosjekter, bør man vurdere å måle vannforbruket isolert. 11 9 Vannforbruk per m2 5 29 21 211 212 Liter per ansatt 35 3 25 2 15 1 Figur 9 Vannforbruk per ansatt 29 21 211 212 7 Liter per m2 5 3 1-1 Figur 1 i 1 i2 i3 / i4 i5 i6 i7 i8 Innkjøp Ipark er på noen områder en relativt stor innkjøper på vegne av alle sine leietakere. Samtidig vil leietakerne samlet stå for store deler av andre innkjøp som blir gjort. Miljøkrav er per i dag ikke en del av Iparks innkjøpspolicy. Ikke tallmateriale i Antall miljøsertifiserte leverandører Antall miljømerkede produkter Andel innkjøp av miljømerkede produkter i forhold til totale innkjøp. Side 7 av 7