Sak 8, prinsipprogram. Innstilling frå redaksjonskomiteen

Like dokumenter
SAK 8. Naturvernforbundets prinsipprogram

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

PRINSIPPROGRAM Vedteke på Landsmøtet i Trondheim 1.september 2013

Naturvernforbundets prinsipprogram

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Arbeidsprogram for energi-, miljø- og klimaplan. Framlegg til arbeidsprogram

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

LANDSMØTE 2009 BERGEN, AUGUST SAK 7 NORGES NATURVERNFORBUNDS MILJØPOLITISKE PLATTFORM INNSTILLING FRA LANDSSTYRET

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde.

Naturvernforbundets prinsipprogram

PRINSIPPROGRAM Vedteke på Landsmøtet i Bergen august

Avfallshandtering - korleis bidra til eit betre miljø?

Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord KS sin haustkonferanse oktober 2017

Bergverksdrift i vår tid

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

billeg mat har ein høg pris

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Side 2 av 6 SAKLISTE Saker til handsaming på møtet Sak nr. Arkivsak Sakstittel Merknad 001/13 13/91 Faste saker 002/13 09/635 Utbygging ved Samnangerh

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

SAKSDOKUMENT. Framlegg til endring av vedtekter for ungdommens kommunestyre (UKS)

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Regional planstrategi Kva, kvifor og korleis?

Naturvernforbundets arbeidsprogram Redaksjonskomiteens innstilling

Sigdal kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktivitetar

PARTSBREV. Dykkar ref. Vår ref. Stad/Dato: 08/2487-4/K1-K00 - Natur- og miljøforvaltning - Felles Felles, K3-&30//RSK

NATURVERNFORBUNDET SITT PRINSIPPROGRAM

Regional plan og regionale forventningar. Fjerde samling, Samhandling for Grønt Skifte september.

FRAMLEGG Oppstart av planarbeid og forslag til planprogram. Angelica Talley Avdelingsingeniør PLAN FOR KLIMA OG ENERGI I GISKE KOMMUNE

Miljø, forbruk og klima

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komité for kultur, miljø og /15

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

Melding om vedtak. KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET Postboks 8112 DEP 0032 OSLO. 2017/ Sigrid Bjørgum

Klimaplan for Hordaland

Energisparing og meir fornybar kraft: løysing på klimaproblemet? Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB

Læreplan i klima- og miljøfag

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Søknadskjema Lokal Agenda 21-midlar, 2011

VURDERINGSKRITERIUM I MAT OG HELSE SÆBØ SKULE

Berekraftig forbruk i barnehagen

Gull, gråstein og grums

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Ingunn Hestnes Arkivsak: 2017/1414 Løpenr.: 8482/2017. Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/65 Ulstein formannskap

Statsråden. Vår ref 18/144-2

Kommentar frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 45/10 08/189 ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR BALESTRAND KOMMUNE, HØYRINGSUTKAST

Valprogram Aurland. Ei levande bygd

Verkemiddel i PBL og ureiningsforskrifta, planar og lokale forskrifter

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Nasjonal ramme for vindkraft på land - Lokale og regionale innspill

Sak 8 Arbeidsprogram Innstilling fra redaksjonskomiteen

Avfallspolitikk og miljøeffekter

FYLKESDELPLAN FOR KLIMA OG MILJØ

Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst

SETESDAL REGIONRÅD BEREKRAFTIG BYGGERI I SETESDAL LANSERINGSMØTE 20. JUNI 2018

Noreg som bærekraftig energinasjon

NATURVERNFORBUNDET I SØR-TRØNDELAG

Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

HARAM KOMMUNE Sakspapir

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

Kvam herad. Arkiv: N-211 Objekt:

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Kommunen skal vidare legge vekt på kunnskap som er basert på lokalkunnskap og erfaringar gjennom bruk av naturen.

Klimaplan for Hordaland v/magnar Bjerga Spesialrådgjevar klima

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet

BLI KJENT MED ALUMINIUM

Jordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra

Motsegn til reguleringsplan for Rv. 49 Vikøy Nordheimsund Vikøyevjo i Kvam Herad

Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

SMARTGEN GIS-BASERT RESSURS- OG NETT- MODELL

BLI KJENT MED ALUMINIUM

Velkomen til miljøpedagogisk samling. Bård Sandal, fylkesdirektør regional utvikling

Naturvernforbundets prinsipprogram

Oppgradering av 300 kv-kraftledning Mauranger Samnanger

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel

Det er sett krav til støvreduserande tiltak og rapportering kvar månad.

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana

Møteinnkalling. Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: Tidspunkt: 09:00

Klimaplan for Hordaland Høyringsutkast

SAK OM INNFØRING AV TIDSDIFFERENSIERTE BOMPENGAR (KØPRISING) I BERGEN

2. Referat frå oppstartsmøte

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER I ØRSKOG

Program OSTERØY HØGRE

SKAL DU SEIE DI MEINING OM KOMMUNE- REFORMA!

Fjell kommune Arkiv: 460 Saksmappe: 2010/ /2010 Sakshandsamar: Espen Elstad Dato: SAKSDOKUMENT

Digitalisering i Austevoll kommune - strategi, utfordringar og føring. Onsdag 20.mars 2019 Arild Hofland

Søknad om oppstart av reguleringsplan

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

St.meld. nr. 10 ( )

Rådmannen si rolle i arbeidet med klimatilpassing Rådmann Ole John Østenstad Dato:

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

Valprogram Sel SV

Saksutgreiing til folkevalde organ

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

Transkript:

Sak 8, prinsipprogram. Innstilling frå redaksjonskomiteen Alle framleggsnumre refererer til sakspapir med endringsforslag omdelt og utsendt før landsmøtet. På nokre punkt har det komiteen nye framlegg til endringar i dei eksisterande framlegga, desse er presentert som framlegg 8.2.A (og B og C), 8.6 A, og så bortetter. Formatering i dokumentet: Understreka tekst: ny foreslått tekst Gjennomstreka tekst: tekst foreslått stroke Tekst i kursiv: tekst foreslått flytta Tekst utan formatering: tekst foreslått å la stå Framlegg 8.1 Side 2 Linje 15 Framlegg frå: Naturvernforbundet på Inderøy Erstatte punktet: Vi må ta vare på mangfaldet i naturen. Med: Vi må ta vare på artsmangfald og den typiske artssamansetjinga i naturtypane. Landsstyrets innstilling: avvisast Framlegg 8.2 Side: 2 Linje: 26 Framlegg frå: Landsstyret Tilleggsforslag: Dette krev, fordi jorda er avgrensa, at dei økonomisk rikaste gjev avkall på ein del av dagens forbruk. All samfunnsplanlegging må leggje til rette for lågare forbruk, mindre utslepp, betre folkehelse, funksjonelle økosystem og berekraftig artsmangfald Landsstyrets innstilling: Vedtas Redaksjonskomiteens innstilling: Avvisast til fordel for 8.2.C Framlegg 8.2.A

Side 2 Linje 26 Forslagsstiller: 68 Nils Tore Skogland Endring på tilleggsforslag: All samfunnsplanlegging må leggje til rette for lågare miljøskadeleg forbruk. Redaksjonskomiteens innstilling: Avvisast til fordel for 8.2.C Forslag 8.2.B Side Linje Forslagsstiller: Audun Johnson Erstatte: Bærekraftig artsmangfald Med: bevaring av artsmangfald til fordel for 8.2.C Forslag 8.2.C Side Linje Forslagsstiller: Redaksjonskomiteen Slår saman 8.2, 8.2.A og 8.2.B Dette krev, fordi jorda er avgrensa, at dei økonomisk rikaste gjev avkall på ein del av dagens forbruk. All samfunnsplanlegging må leggje til rette for lågare miljøskadeleg forbruk, mindre utslepp, betre folkehelse, funksjonelle økosystem og bevaring av artsmangfald. Redaksjonskomiteens innstilling: vedtas Framlegg 8.3 Side 3 Linje: 90 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Telemark ved Tormod Svartdal Tilleggsforslag, nytt avsnitt

Naturvernforbundet skal også skissere dei politiske løysingane på utfordringane og gå inn i den offentlige debatten og konfrontere motargumenta. Vi skal vere premissleverandør på korleis omsynet til natur og miljø skal vegast opp mot andre politiske mål, og ikkje overlate til partipolitikarane å gjere dette. Framlegg 8.5 Side 5 Linje 180 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Steinkjer Leggje til setning: Naturvernforbundet meiner den globale temperaturauken på lengre sikt må haldast under 1,5 grader Celsius. 1,5 grader C krev at CO2-mengda i atmosfæren held seg under 350 ppm. I dag er andelen ca 400 ppm og dette inneber at mykje CO2 må trekkjast ut av atmosfæren raskast mogleg. Da trengst det kraftige utsleppsreduksjonar både i industrilanda og i utviklingslanda. Framlegg 8.6 Side 6 Linje 233 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Sør- Trøndelag Nytt punkt: Det må bli forbod mot å sleppe avfall frå bergindustrien (gruver m.m.) ut i fjordane. Landsstyrets innstilling: vedtas til fordel for 8.6.A Framlegg 8.6.A Side 6 Linje 233 Framlegg frå: Redaksjonskomiteen Nytt punkt:

Det må bli forbod mot å sleppe avfall frå bergindustrien (gruver m.m.) ut i sjøen. Redaksjonskomiteens innstilling: vedtas Framlegg 8.7 Side 6 Linje 233 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Sør- Trøndelag Nytt punkt: Det må bli utvikla og teke i bruk gode metodar for å stanse skadeleg avrenning frå gamle gruver. Slik teknologi må på plass før oppstart av nye gruver med fare for avrenning. til fordel for 8.7.A Forslag 8.7.A Side 6 Linje 233 Forslagsstiller: Nr 53 Mads Løkeland Forslaget blir endret til: Det må bli utvikla og teke i bruk gode metodar for å stanse skadeleg avrenning frå gamle og nye gruver. Slik teknologi må på plass bli utvikla og allment tilgjengeleg før oppstart av nye gruver med fare for avrenning. Redaksjonskomiteens innstilling: vedtas Framlegg 8.8 Side 6 Linje 233 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Sør- Trøndelag Nytt punkt: Gruver utan avfall må bli eit nasjonalt mål. Gjennom pålegg, avgifter og tilskot må ein sikra driftsformer som gjev lite overskotsmasse, til dømes underjordsdrift i staden for dagbrot, og sikre at stadig meir av overskotsmassen blir brukt til nyttige føremål og tilbakefylling i gruvene i staden for å bli lagt i deponi som avfall.

til fordel for 8.8.A Forslag 8.8.A Side Linje 233 Forslagsstiller: Ingeborg Gjærum Nytt punkt: Gruver utan avfall må bli eit nasjonalt mål. Redaksjonskomiteens innstilling: vedtas Framlegg 8.9 Side 6 Linje 240 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Steinkjer Leggje til setning i byrjinga av avsnittet: Dagens matproduksjon er ikkje berekraftig. Landbruket får tilført 10 gonger meir energieiningar enn det som vert teke ut. Landbruket er basert på bruk av fossile ressursar og som må fasast ut Framlegg 8.10 Side 7 Linje 254 Framlegg frå: Naturvernforbundet på Inderøy Nytt punkt Fôr til fisk bør koma frå havet, sidan landbruksprodusert fôr aukar erosjonen av næringsemne frå land til hav. Importert fiskebasert fôr frå andre land, som til dømes Peru, må verta forbode. Men det må heller ikkje overfiskast på lodde og tobis her heime slik at det går ut over rov-villfisken.

Framlegg 8.11 Side 7 Linje 254 Framlegg frå: Naturvernforbundet på Inderøy Nytt punkt Kjøtproduksjonen frå svin og kylling bør ned i Noreg, sidan desse et mat vi menneske kan ete. Kjøt frå drøvtyggjarar som utnyttjar grasareal i fjellet og dyrkamark nordover og i fjellbygdene er meir berekraftig dersom desse ikkje et kraftfôr. Framlegg 8.12 Side 7 Linje 255 og 256 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Steinkjer Endre punkt: Andelen økologisk matproduksjon må aukast kraftig, og dei offentlege målsettingane når det gjeld offentlege anskaffingar av økologisk mat bør skjerpast. Ved å erstatte leddsetning med ny setning: Andelen økologisk matproduksjon må aukast kraftig, og dei offentlege målsettingane når det gjeld offentlege anskaffingar av økologisk mat bør skjerpast. Det er eit mål at matvarekjøp i offentlig regi i hovudsak er økologisk. Landsstyrets innstilling: vedtas til fordel for 8.12.C Forslag 8.12.A Side Linje Forslagsstiller: Audun Johnson Endring: «Matvarekjøp» endres til «mat som kjøpes» til fordel for 8.12.C

Forslag 8.12.B Side Linje 255 Forslagsstiller: 19 Silje Lundberg Endre forslag 8.12 til: «Det må være eit mål at matvareinnkjøp i offentlig regi i hovedsak er økologisk og kortreist» Redaksjonskomiteens innstilling: avvises til fordel for 8.12.C Forslag 8.12.C Side 7 Linje 255 og 256 Forslagsstiller: Redaksjonskomiteen (Slått saman 8.12, 8.12.A og 8.12.B) Andelen økologisk matproduksjon må aukast kraftig, og dei offentlege målsettingane når det gjeld offentlege anskaffingar av økologisk mat bør skjerpast. Det må være eit mål at mat kjøpt i offentlig regi i hovudsak er økologisk og kortreist. Redaksjonskomiteens innstilling: vedtas. Framlegg 8.13 Side 7 Linje 276 og 277 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Steinkjer Erstatte punkt: Tilskotsordningane i landbruket må tilpassast rovdyrforvaltninga slik at nødvendige leveområde for rovdyr vert tekne vare på. Med ny tekst: Tilskotsordningane i landbruket må verke til at fauna og flora vert mest mogleg mangfaldig. Framlegg 8.14 Side 7 Linje 289-291 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Sør-

Trøndelag, støttet av NOA Endre følgjande punkt: - Energien vi bruker, må i hovudsak vere fornybar. Den massive vasskraftutbygginga som har vore i Noreg, gjer at vi må vera restriktiv til vidare utbygging av vassdraga våre. Vi må i staden satse på dei nye fornybare energikjeldene. Til fordel for dette: - Energien vi brukar, må i hovudsak vere fornybar. Den massive vasskraftutbygginga som har vore Dei massive naturinngrepa frå vasskraftutbygginga i Noreg gjer at vi må vera restriktiv til vidare utbyggjing av vassdraga våre og til vindkraft på land. Vi må i staden i hovudsak satse på dei nye fornybare energikjeldene energisparing, energieffektivisering og fornyelege energikjelder med minimale naturinngrep. Framlegg 8.15 Side 8 Linje 303-306 Framlegg frå: Naturvernforbundet på Inderøy Støttet av NOA Stryke punktet Ny fornybar energi må verke til å redusere forbruket av fossil energi. Samstundes med energisparing, må Noreg satse på ny fornybar energi slik som bio- og solenergi, bølgje- og vindkraft. Ved all utbygging må det tas særskilt hensyn til naturmangfold, folkehelse og landskap. Til fordel for: - Ny fornyeleg energi må verke til å redusere forbruket av fossil energi. I tillegg til energisparing må Noreg innføre politiske verkemiddel som gjer all energi dyrare å misbruke. Privatiseringa av energimarknaden gjennom EØS-reglar om konkurranse er ikkje vegen å gå, fordi meir tilgjengeleg energi av alle slag saman gjer energien billegare. Framlegg 8.16 Side 8 Linje 303-306 Framlegg frå: Naturvernforbundet Sør-Trøndelag

Støttet av NOA Endre følgjande punkt: Ny fornybar energi må verke til å redusere forbruket av fossil energi. Samstundes med energisparing, må Noreg satse på ny fornybar energi slik som bio- og solenergi, bølgje- og vindkraft. Ved all utbygging må det tas særskilt hensyn til naturmangfold, folkehelse og landskap. Til fordel for dette: Frigjort og ny fornybar energi må verke til å fase ut fossil energi. Samstundes med energisparing I tillegg til energisparing og energieffektivisering, må Noreg satse på ny fornybar energi slik som geovarme, bio- og solenergi, bølgje- og havvindkraft. Ved all utbygging må det tas særskilt hensyn til naturmangfold takast særskilt omsyn til naturmangfald, folkehelse og landskap. til fordel for 8.17.A Framlegg 8.16 A Side 8 Linje 303-306 Framlegg frå: NOA Endre punkt Totalforbruket av energi i Norge må reduseres vesentlig. Frigjort og ny fornybar energi må verke til å fase ut fossil energi. Samstundes med energisparing I tillegg til energisparing og energieffektivisering, må Noreg satse på ny fornybar energi slik som geovarme, bio- og solenergi, bølgje- og havvindkraft. Ved all Utbygging må det takast særskilt omsyn til skal ikke skade naturmangfald, folkehelse og landskap. Har ikkje vert diskutert i landsstyret til fordel for 8.17.A Framlegg 8.17 Side 8 Linje 304 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Steinkjer Leggje til tekst: Ny fornybar energi må verke til å redusere forbruket av fossil energi. Samstundes med energisparing, må Noreg satse på ny fornybar energi slik som bio- og solenergi, bølgje- og vindkraft og geovarme. Ved all utbygging må det tas særskilt hensyn til naturmangfold, folkehelse og landskap.

Landsstyrets innstilling: vedtas til fordel for 8.17.A Framlegg 8.17.A Side 8 Linje 303-306 Framlegg frå: Redaksjonskomiteen Leggje til tekst og redaksjonell endring: Ny fornybar energi må verke til å redusere forbruket av fossil energi. Samstundes med energisparing, må Noreg satse på ny fornybar energi slik som bio- og solenergi, bølgje- og vindkraft og geovarme. Ved all utbygging må det takast særskilt omsyn til naturmangfald, folkehelse og landskap. Redaksjonskomiteens innstilling: vedtas Framlegg 8.18 Side 8 Linje 307 Framlegg frå: Naturvernforbundet på Inderøy Stryke siste setninga i punktet All energi må brukast på mest mogleg effektiv måte, ved at høgverdig, elektrisk energi vert reservert til formål som krev høg energikvalitet. Elektrisitet må ikkje nyttast til oppvarming. Landsstyrets innstilling: vedtas Redaksjonskomiteens innstilling: vedtas Framlegg 8.19 Side 8 Linje 326 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Steinkjer Endre kapitteloverskrift: Fossilbasert transport

Framlegg 8.20 Side 8 Linje 338 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Steinkjer Leggje til ny setning: Det må også innførast transportreduserande verkemiddel, som avgrensingar i tal på parkeringsplassar og meir rettferdig prising av både person- og godstransport. CO2-avgifta må aukast i samsvar med prinsippet om «Forurensar betalar». I tillegg må det satsast på meir miljøvenleg teknologi i transportsektoren. Framlegg 8.21 Side 9 Linje 362 384 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Sør- Trøndelag Erstatte følgjande avsnitt: Avfall Målet er å gjere avfallsmengda minst mogleg og få til korte, lukka materialkrinslaup. Alt avfall må handsamast i samsvar med avfallshierarkiet. I prioritert rekkjefylgje vil det seie (1) minimering av avfallsmengda, (2) ombruk, (3) resirkulering/attvinning, (4) forbrenning med energiattvinning og (5) deponi/forbrenning utan energiattvinning. Naturvernforbundet meiner at: Avfallsmengda må reduserast. Produkt må vare lenger og i større grad kunne reparerast og nyttast fleire gonger. Det må brukast mindre emballasje, og den må være biologisk nedbrytbar og giftfri. Plastprodukt eller emballasje som ikkje kan vere biologisk nedbrytbar, må inkluderast i eit effektivt pantesystem. Både offentlege og private verksemder må stille strengare krav til miljø ved innkjøp. Det må stillast strengare krav til rett ressurs- og avfallshandtering ved bygge- og anleggsarbeid. Bruken av miljøskadelege stoff som ikkje kan brytast ned i naturen, må minimaliserast. Panteordningar bør nyttast for fleire produktgrupper for å auke innsamlinga. Produsentar og importørar må få eit større ansvar for ombruk og avfallshandtering. Det må byggast ut gode kjeldesorteringsordningar i heile landet. Det må bli forbod mot å forbrenne avfall som kan brukast om eller resirkulerast. Alt farleg avfall må samlast inn og handsamast på ein miljømessig forsvarleg måte. Forureinaren-skal-betale-prinsippet må utvidast slik at verksemder får ansvar for og forpliktingar knytte til skader årsaka av verksemda og produkta deira.

Med: Produksjon, forbruk og avfall Målet er å gjere avfallsmengda minst mogleg, og få til korte lukka materialkrinslaup. Alt avfall må handsamast i samsvar med avfallshierarkiet. For forbrukarane vil det i prioritert rekkjefylgje seie (1) minimering av avfallsmengda, (2) ombruk, (3) resirkulering/attvinning, (4) forbrenning med energiattvinning og (5) deponi/forbrenning utan energiattvinning. Energi- og ressursforbruk ved produksjon må bli redusert, samtidig som produkta får maksimal levetid og gode garanti- og serviceordningar. Reklame og marknadsføring må få ein miljøstandard. Naturvernforbundet meiner at: Avfallsmengda må reduserast. Produkt må vare lenger, og i større grad kunne bli reparert og nytta fleire gongar. Det bør bli utforma reglar/garanti som reduserer bruken av planlagt forelding for produkt. Det må brukast mindre emballasje, og den må vera biologisk nedbrytbar og giftfri. Bruken av miljøskadelege stoff som ikkje kan brytast ned i naturen, må bli redusert til eit minimum. Forureinaren-skal-betale-prinsippet må utvidast slik at verksemder får ansvar for og forpliktingar knytte til skadar årsaka av verksemda og produkta deira. Ein må innføre reguleringar som sikrar minst mogleg energi- og ressursbruk og dei beste miljøvennlige metodane ved produksjon av varar, også importvarar. Gruver utan avfall må bli eit nasjonalt mål. Gjennom pålegg, avgifter og tilskot må ein sikra driftsformer med lite overskotsmasse, til dømes underjordsdrift i staden for dagbrot, og sikre at stadig meire av overskotssmassen blir brukt til nyttige formål og tilbakefylling i gruvene i staden for å bli lagt i deponi som avfall. Det må stillast strengare krav til rett ressurs- og avfallshandtering ved byggje- og anleggsarbeid. Både offentlege og private verksemder må stille strengare krav til miljø ved innkjøp. Svanemerket bør bli utvida til også å inkludere det økologiske fotavtrykket til eit produkt, i tillegg til klima- og miljø(gifter). Matvarar bør også få ei tilsvarande miljømerking. Produkt frå verksemd som krev store naturinngrep, som skogs- og gruvedrift, bør ha eigne, detaljerte ordningar for miljøsertifisering som er spesifikke for verksemda. Innføre miljøsertifisering eller krav om miljøinformasjon ved produktreklame og marknadsføring. «Nudging» eller tilsvarande kan hjelpe forbrukarane til å ta miljøvennlege val. Plastprodukt eller emballasje som ikkje er biologisk nedbrytbart, må inkluderast i eit effektivt attvinnings- og pantesystem. Panteordningar bør nyttast for fleire produktgrupper, for å auke innsamlinga.

Produsentar og importørar må få større ansvar for ombruk og avfallshandtering. Det må byggjast ut gode kjeldesorteringsordningar i heile landet. Forbrenning av avfall skal aldri skje dersom miljøregnskapet blir betre ved gjenbruk eller resirkulering. Alt farleg avfall må bli samla inn og handsama på miljømessig forsvarleg vis. Det må bli sett av meir middel til forsking på «urban mining», som må få større plass i gjenvinningsindustrien. Våtorganisk avfall må bli sortert ut og samla inn for produksjon av biogass som kan erstatte fossilgass. Biorestar må utnyttast som gjødning. med unntak av endringsforslaget i andre kulepunkt, som vedtas til fordel for 8.21.A (same som landsstyret) Framlegg 8.21.A Side 9 Linje 377 Framlegg frå: Redaksjonskomiteen Endre følgande kulepunkt: Bruken av miljøskadelege stoff som ikkje kan brytast ned i naturen, må minimaliserast. Til fordel for: Bruken av miljøskadelege stoff som ikkje kan brytast ned i naturen, må bli redusert til eit minimum. Redaksjonskomiteens innstilling: vedtas Framlegg 8.22 Side 9 Linje 364 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Møre og Romsdal v/øystein Folden Bytte ut første setning i teksten: Avfall Målet er å gjere avfallsmengda minst mogleg, og få til korte lukka materialkrinslaup Avfall som omgrep er ei misforståing. Avfall består av ressursar som skal utnyttast. Alt avfall skal difor bli råvarar. Alt avfall må handsamast i samsvar med avfallshierarkiet. I prioritert

rekkjefylgje vil det seie (1) minimering av avfallsmengda, (2) ombruk, (3) resirkulering/attvinning, (4) forbrenning med Landsstyrets innstilling: vedtas Forslag 8.22.A Side Linje 364 Forslagsstiller: 19 Silje Lundberg Endre framlegg 8.22 til: Målet er å gjere avfallsmengda minst mogleg og få til korte lukka materialkrinslaup. Avfall består av ressursar som skal utnyttast (resten av punktet skal stå som det står) Framlegg 8.23 Side 9 Linje 370 Framlegg frå: Naturvernforbundet i Møre og Romsdal v/øystein Folden Bytte ut første setning i første kulepunkt: Naturvernforbundet meiner at: Avfallsmengda må reduserast. Avfall må avskaffast. Forslag 8. Side 11 Linje 347 Forslagsstiller: Arild Jansen, 104 fra Naturvernforbundet i Nytt punkt tillegges etter 348: Spesielt viktig å få mest mulig av godstrafikken over på jernbane. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvisast