Nr.32 2/1 991 11. ~rgang ' ISSN 0800-2347 MELDINGSBLAD FOR SANN IDAL HISTORIELAG SEEKING A NEW HOME Farvel til gamle Norge, velkommen til Amerika 1 1846 utvandret Tellej Olson if. 1781) og hans leone Helje Christiansdatter Olson if. 1777) til Amerika fra I/Jstre Hullerpya i Sannidal. Et av deres tippoldebarn, Cherie Stephenson, besl/jkte sammen med sin dauer, Karen Marie, Sannidal sommeren 1990. De var da noen dager gjester hos j amilien Ek. Da det viste seg atcherie Stcphensons mor, irsk-engelske Mary Dun/ava (1893-1989), hadde skrevet en bok om utvandringen j ra Sannidal i 1846, ble Historielaget og "Arven" Ieoplet inn. Vi har velvilligst jatt t;!sendt et eksemplnr all boka, som barer tittelen "Seeking A New Home" ("Pa ieiting etter nytt hjemsted"), og vi harjatt lov til a gjengi det vi vi(av den. Det skal vi gjl/jre i detle og de nesle nummerne av "Arven". Forfatteren, Mary Dunlnva, var gift med Clarence T. Tellejsen (1887-1930), oldebarn av TellejOlson. Siden boka er skrevetpa engelsk, har vi mdttet oversette den, og spraket barer noen steder preg av dette. Mellomtitlene er satt til av "Arven"s redaksjon. Koshkonong Valley Tellef Olson, f~t i 1781, utvandret med sine to yngste s~nner til USA i 1846. Tellefs eldste s~nn og to d~tre kom over med sine familier seinere. De s10 seg aile ned i Koshkonong Valley i Wisconsin hvor de fant muligheter for et sikkert utkomme. Det hadde de ikke hatt i landet de kom tra. Den vakre dalen der Koshkonongelva renner, var f~rst bosatt av indianerstammer. Deres h~vd ing var Black. Hawk. De kalte elva Koshkonong. et ord som betydde "ku" pa deres sprak. Indianeme var fom~yde og lylc.kelige inntil den hvite mann kom og bemektiget seg deres land. VAren 1836 kom William Murray Dennis til Koshkonong-dalen pa utkikk etter et passende sted A lokalise. re et nybyggersamfunn. Han kj~pte en del av omradetav myndighetene i Mil- Vdningshuset pd (Jstre Huller(Jya i dog
waukee, og gradvis ble omrmet tatt i bruk av de hvite europeeme. Byen som grodde opp her, fikk navnet Clinton. Hva val' det med beliggenheten av Clinton som tiltrakk seg de tidlige nybyggeme? Kanskje det var de gode mulighetene til AfA tak i vann og skaffe seg vannkraft. Livet i Sannidal i!f/jrste halvpart av 1800-tallet I 1836 bodde Tellef Olson og hans familie fremdeles i Norge, og livet del' var hardt. Befol1mingen hadde nesten fordoblet seg pa tretti AT. De fieste mennesker eide ikke egen jord, men jobbet som husmenn for sto~ndene. Den jorda de leide. val' ofte sa full av stein at den var vanskelig adyrke. De jordeiende b ndene hadde det ogsa v anskelig, idet de matte slass mot gjeldsbyrder og skatter. Det var ikke arbeid til unge mennesker og ikke noe sted del' de kunne fa seg en god start i livel Kragersz; var en havneby pa sz;stkysten av Norge innenfor Skagerrak. Tellef Olsons famille bodde pa Hullersz;ya (" Hulderoin") utenfor fastlandet nrer Kragersz;. (" Arven"s anmerkning: dette at Hu11e~ya Ii'l i skjrergarden utenfor Kragersz; var en misforstaelse fra forfatterens side. Cherle Stephenson ble mektig fotbauset da hun i fjor sommer fant ut at stedet Ia inne i landet). Hullersz;ya var et utkantstrsz;k som ingen hadde gjort krav pat og der hadde mange jordlsz;se familier slatt seg ned og bygd sine sma bus. Tellef og Helje hadde bodd mange AT pa stedel, og deres famille hadde vokst betraktelig, og noen av barna hadde ogsi'l giftet seg. Dr mmen om et bedre liv i The New Land Tenefs yngste ssz;nn, Tjostolf, var rergjerrig. Han hadde lyst til a dra til USA i hap om a fa et bedre liv og bygge seg et hjem del'. Han huskethistorien om de fsz;rste norske emigrantene som seute til Amerika. Baten de dro med, Restauration, forlot Stavanger i 1825 og ni'ldde det oye landet etter fjorten uker. De kom til New York havn 9. oktober 1825. Det var en strabasisz;s tur, og den lille haten deres varovedastet. Tjostolf og kjreresten hans, Maren, gikk fram og tilbake pa kaia i KrageIl'. Tjostofvar aldri lykkeligere enn oar han kunne se seubatene som satte av gatde ut i Skagerrak. Han hadde sett lengselsfullt ut over sjsz;en siden bamdommen. Sammen med b~rene hadde hanlaget sma b1ter og sluppet dem i havna slik at de lrunne selle av garde. Han drsz;mte om a seile av sted for Abes0ke fremmede land en dag. NAT han ble voksen, hapet han i'l seue til den nye verden langt vekk over sjsz;en. Han tilbrakte all fritida si pi! bryggene i KrageIl' der han snakket med sjsz;farende som hadde vren i dette landel De fortalte ham historier om hva de hadde sett i Amerik.a: t0mmer, fruktbar jord og store landomri'lder for alie som ville ha. De sa det v~ aibeid til alle flittige og store muligheter for villige hender. Tjostolf lengtet etter Adra. Tjostolfs far var Tellef Olson Hullell'ya. pg hans to eldre bi'lo'dre og to ssz;stre var gifte, men fant det vanskelig A tjene tillivets opphold. Tjostolf var mer foretaksom og dristig enn sine b~re og ssz;stre, men del var ingen muligheter for ham. Tjostolf og Maren sz;nsket i'l gifte seg og bygge et hjem pi'l egen hand, men han kunne ikke se for seg hvordan dette skulle lrunnela seg gjsz;re i Norge. Han tenkte athvis han dro til Amerika, kunne han finne seg aibeid og sette opp et hjem i dette mulighetenes land. sa kunne han dra tilbake og hente Maren seine,, -re. Da Tjostolf snakket med, Maren om planene sine, fsz;lte hun seg veldig stolt av bam,, men hun var redd for at han skulle drasa langt vekk, og hun ba ham om ikke A forlate henne. Han roet henne ned ved A si: "Jeg kjennermange sjsz;folksom har gjon turen mange ganger og har kommet trygt tilbake og fottalt om sine erfaringer." Det var en nydelig vardag i 1843 at Tjostolfs familie og Maren dro ned til havna for a si adjsz; tilham og 0nskeham lykke til pa reisen. 2 I tunet pd "stre Huller ya; <lag Forts. i oeste nummer.
o ande90 ar 11. september fyller T. A. Tande 90 dr. Redaksjonskomiteen i "Arven" mener at dette nul markeres. Vi vet aile at Tande har gjort mye pd mange omrdder, Sannidal i de 60 drene det er siden han /com hit som sogneprest i 1931. Han var aktivt rned i avholdssaken, startet speiderarbeidet, som sogneprest var han rned i menighetsarbeidet, han var rned d starte historielaget og var en foregangsmann ndr det gjaldt bygdetunet.tande var swert politisk aktiv. Han var stortingsrepresentantior Venstre fra Telemark i hele 16 dr, satt tolv dr i Europarddet, en sesjon i FN og to dr i NATO. Pdforesp rselfra redaksjonskomiteen var det mange som (Jnsket d sende en hi/sen til Tande pd hans 90 drs-dag. AVHOWSSAKEN Torkell Arnold Tande kom 80m sogneprest til Sannidal i 1931. Han var en ung mann med mange og allsidige interesser. En av hans sterkeste interesser var avholdssaken og hans om8org, s:erlig for at ungdommen som vokste opp, ikke skulle komme ut pa skraplanet og bli liggende under for rusdrikk. Det var i tilknytning til Det Norske Totalavholdsselskap at han la ned del meste av sinarbeidskraft. Han var medlem av Kil Avholdslag, der han var form ann noen AT. Han ble ogsa medlem av fylkesstyret og en tid var han nestfonnann j D.N.T.s landsstyre. I sin forkynnelse og gjennom foredrag og k1serier holdt han fram at for afa et godt og lykkelig liv matte en ikke la rusdrikk slippe til i livet sitt. Dette hans engasjement har f rt til at mange kan takke ham for at de ikke er blitt dratt med i et liv 80m ville ha f rt til ulykke og n d. pa hans 90 Ars dag vii sannid0lingene takke ham ogsa for denne hans tjeneste for oss alle som var og er bosan i Sannidal. Einar Barland, Kj lebr nd. Tilegnet "presten" fra "speidrane" i 1. Sannidal tropp "... og nar siden vi bur gamle og er ferdig med A ramie, omkring i... (strofe fra en Ieirbalsang). I Arven nr. 3/1987 forteller Anund Haugen og Torkell Tande fra speiderarbeidets spede begynnelse i Sannidal og i fra mne som fulgte. Det var i 1934-35 at unnfangelsen fant sted ved at gutter fra Refsalen og Kil fikk lyst til A pr ve dette ukjente og spennende 80m de hadde h0rt om. God hjelp fikk de av ledere fra "byen" i starten. I Krager hadde speiderarbeidet da veert drevet i 16 AT alerede. TOrXell Tande 80m da var sogneprest i Sannidal sa verdien i at slike ungdomsaktiviteter kom i gang og hadde mye for seg og n lte ikke med A talederansvaret for det videre arbeidet. Dette var i 1936 - et arbeid som senere skulle vise seg A vare ved uten avbrudd i mange AT. 1. Sannidal tropp ble stiftet og tilsluttet Norsk Spei 3
Her er el bi/de som er tatt i 1939 40 ved Speiderhytta som ld i heia over forsamjingslolcalet "GimJe" ved Sannidal slasjon. Fra venstre set vi Edvard Enggrav, Kristoffer Lofthaug, Torkell A. Tand.e, Halvor St;yl. Lars Solum. Bj(Jrn Uberg. Asbj;rn Torsen. Eilev Solum. LeifJarandsen. KjellHolt. Knut Mindreb;, Lars (Lasse ) Uberg og Reinhardt Enggrav. Bildet liar vi jdlt ldne av Aron Lindquist. Heistad. derguttforbund 1. 2. 1938, sa det lok noe tid fra unnfangeise til registrert f~sel HeIr fra tida da guueflokken med speiderskjorte og knebukse var A se pa farten i Sannidal, tillangt ut pc\ femtitallet, var "presten og speideme" et kjent trekk i bygdebildet. Torkell Tan.de var ikke ukjent med "speidem" da han tok fau med delte arbeidet j Sannidal i 1936. Som ung gutt hadde han vrert med i 1. Sandefjord tropp i flere Ar. Vi som fikk gleden av c\ vrere med helt fra 11-12 Ars-alderen har mange opplevelser og gode minner a. tenke tilbake pa fra kameratskap i patrulje og tropp. og fra de mange forskjeuige turer og leirer. I egenskap av sin presteslilling n~t Tande b~velig respekt hos oss gutter. Han hadde en fast hand om ledelsen. For oss guuer; en ubegripeug ordenssans. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Alvor var alvor, lek var lek. Ingen av oss fillmen av a respektere voksne folk - snarere det motsatte. Men han var en av oss allikevel. Tok sin t~m ved grytene nar vi var paleir. Dirigerte skramleorkester og var med i lystig lag. Grep sjelden irm om det til tider kunne gel ganske livlig for seg, gutter seg imeilom. Han trivdes i naturen og med friluftslivet.han stortrivdes blant gutter. Foreldrene f~lte seg trygge ved at deres "hapefuue" var i trygg forvaring og de fillvrere med pa mange spennende opplevelser. Forholdet til heimene var saledes alltid det beste i Sannidal. I 1954 matte Torken Tande m~te pa stortinget i Neri Valens sted og der ble han som fast representant i 4 stortingsperioder. Blanl de mange andre gj~rema.i han hadde i heimbygda i ;\rene som fulgte etter 1954, rill han ogsa el gi en hand med i speidenroppen, og 4 det satte vi 80m drev arbeidet videre stor pris pa. Pelloftgangen i prestegarden malte Tande like etter at han hadde overtatt presteembetet i 1931 et stort bilde pa brannmuren, 80m viste bonden pc\ Mo 80m gar og pl~yer pa "StorAker", kjerka vises i bakgrunnen. Under hudet skrev Tande: "Har haand du lagt pa Herrens plog, da se dig ei tilbake". NAr Tande skulle ta fatt pel sitt nye kall var det en styrke a. V JERE BEREDT pa nye oppgaver 80m ventet pa ham, men ban 13 nok enda dypere tanker i motivet og i disse orda. For A broke det samme bildet har vi lov til ved et 90 Ars-jubileum A vende blikket bakover A takke for den store innsatsen, ikke minst med speider-arbeidet Tande er paskj~nnet med "Den hvite bederslilje", av Norsk SpeiderforbW1d for stor innsats for speidersaken. Vi skulle gjeme ha&itt Hilda Tande et hedersbevis. Hun 80m i alle AI slod bak og sl~ttet opp og pa sin hjertelige og lune mate gjorde sa mye for oss. Vi slutter oss sa gjeme til aile dem som grawlerer med den 11. september. Aslak Lofthaug. Presten Tande Det Afortene om Tande som prest i Sannidal er LETf og V ANSKELIG. Lett fordi der er meget og mange AT a. forlene fra, vanskelig fordi en kanskje glemmer noe vesentlig. Mange av de som var medarbeidere i menigheten er borle. Vi tar med noe vi minnes. Tande kom 80m nyutdannet teolog til Sannidal i 1931. Han kom med ungt pagangsmot, han fikk bruk
for del., eventuelle vanskeligheter taklet han nensomt. I hans tid som prest ble kirken restaurert, bi. a. nye vinduer. Kirkeg1rden ble stykke for stykke jevnet og sc1dd til. Dugnad av kirkevrerge og andre sannid~ler. gj~r at vi idag bar eo vakker kirkegard. Tande hadde sikkert en hand med i dette. Menighetsbladet startet tidlig i hans prestetid og bolder pa enda. Mange har minner fra konfinnasjonsfestene i presteg1rden 3. juledag. Utflyttede sannid~ler holdt han god kontakt med. Det var Sannidalslag i Sandefjord og Oslo. Konfinnantene hadde i mange Ar Oslo-tui' med Sannidals-laget som vetter. Tande var prest i Sannidal i 40 Ar. Han hadde vikarprester eodel AT, men han var likevel flere maneder i Aret i Sannidal. I disse 40 Ar er foranoongene store. Bl. a veiene. Skulle han pa sykebe~k eller i sognebud i utkantene, var det ofte ski vinterstid, eller A g4 p4 barmark.. Hest og slede var vanlig der det var veier til del. Bil kunne bare brukes pa gode veier sommertid. Han hadde mange gudstjenester i Bedehusene i utkantene. Alle gravferder gikk dengang fra hjemmene, mange steder var det ikke veier. Prammer, stier og isen vinterstid ble brukt. Ofte var han med pa minnesamvrerene i bjemmene enerp4. Det var et ganske strabasi~st. liv den gang. Likevel var han ' svtertofte med pifesterog basareri Bedebusene. Det var mange av dem ogs4. (Fra en basar i Kj~leb~nd kom ban bjem med penger i buksebrenen). Det var ogs4 vanlig den gang at pres ten med frue var med i brylluper. Mange har gode minner om del Det hendte jo at det ble dissens i enkelte ting i Sannidal. Da var Tande den sam ikke gikk av veien for a. be om undskyldning og fa. ordnet opp. Tande har fatt som nadegave a. tale (og skrive). Det TANDE SOM LlERER 11931132 Vi liar her et bilde som viser Torkell Tande som Iarer vedfortsettelsesskolen pa Rinde i skolearer 1931/32. Skolen bie holdl i 2. etasje i vaningshusetpij den garden som Thorvald Kristensen i dag driver. Den gangen ble gdrden drevet av Martin Bufje/l. Det var JuJ Undheim som startet med f ortsettelsesskolen og hadde deflestefagene. Tande var la!rer i religion og samfunnsjag. Karen Dobbe hadde htlndarbeide medjentene. Av navner pd de som gikk pd skolen har vi fdtt tak i ft/jlgende: Hildur H t/jgmo, Aslaug Jensen, Lilla Solli, Ingebjt/Jrg Umoen, Asia Eikehaug, Esther Moe, lngerid L vds, Signe Breivang, Gjertrud Isaksen, Tyra Bosvik, Inga Holtane, Solveig Tveilereid, Margot Stensland, Lars Eikenes, Aage Solli, Einar Grana, Gudmund Pedersen, Aslak Eikehaug, Finn Gundersen, /var Breivang, Fredrik Mostad, Klaus Nilsen. Haugen 0 g Knul L nne. Ved a ringe til noen av dem som er medpa bi/del har vifait tak i disse navnene og LArs Eikenes kunne huske aile. 5
virker sa klart og lett for oss andre. Fra Kallarberg "Stevnets f~rste Ar minnes folk hans tale i Arevis. Han fikk nade til A formidle Qudskapet slik at de da ble hensatt til Genesaretsj(l}en pa Jesu tid. Utrolig mange i Sannidal harogsa kunnet glede seg over orev og hilsner til ArmAlsdager. OgsA i Arene etter han sluttet som sogneprest. Hans interesse for hele mennesket. Fortid: ~tter, natid: "En sunn sjel i et sunt legeme", og hans forkynnelse om en fremtid, det kristne hap, gikk hand i hand og gay oss i menigheten trygghet og takknemlighet. Hans mange venner i menigheten ~nsker lys og glede over 90 Ars dagen og dagene videre. Og en hjertelig takk, Tande. E. S.,Menighetslem. Tande og Historielaget I Arven nr. 2/81 1. Argang hadde vi en omtale av Tande ved hans 80 Ars dag og en oppsurnmering av hva han hadde v rert for Historielaget Dengangen var vi for sent ute med gratulasjonen, men ved 90 Arsdagen vil vi f~~ke Akomme ham i forkj~pet. Datoen er som kjent 11. september. Vi i Historielaget gratulerer hjerteligst med dagen og takker for alt han har gjort for laget gjennom 50 Ar. Historielaget ble stiftet i 1942 og kan feire sitt 50 Ars jubileum i 1992. Tande var en av stifteme i laget og var dets f~rste sekretrer. Seinere ble han formann og var dette i en Arrekke. I tillegg til de sakene Tande arbeidet med i de f~rste Arene i laget. fortsatte han og de ~vrige i styret og samie de bygningene vi har idag. Sannidalsfilmen ble ogsa ferdig f~rst i 50-Arene pa Tandes initiativ. Han ko'mmenterer ogsa filmen. Neste store oppgave Tartde hadde for Historielaget var A fa til et skriftom krigsarene i Sannidal1940-45. Tande ble spurt og han fikk med seg Aslak Eikehaug og Kristoffer Einertsen. De to siste varomddesjef og vapensjef i heimevernet. Tande var bygdas o rdf~rer ved krigsutbruddet i 1940 og han hadde koniakt med Heimefronten ogsa utenfor bygda. Tande matte rjijmme fra prestegarden og var i lengre tid i "dekning; pa garden Strat. Han samlet da stoff som senere kom til nytte i arbeidet med heftet "Sannidal i krigs Arene 1940-45". I det hele har Tande i alle Ar vrert interessert i alt som skjer i Sannidal. Han har levert mye stoff til Arven og har sikkert mer A komme med i tiden framover. Historielaget jijnsker ham hjertelig tillykke med 90 Arsdagen 11. september og jijnsker ham mange gode dager i fremtiden. Fr. Th. 6 Berg - Krager~. Museum En korrigering av Carsten Hopstock I Arven nr. 31.januar 1991 hartommy 0stland et innlegg om Berg - Krage~ Museum, som dessverre inneholder etparfeil 80m jeg tillatermeg a. korrigere. Henriette Homanns gave var av sa stor betyd ning for kommunen, at den pa mange vis lean sidestilles med Jens Lauersens legal av 1763. og vii pa sikt fa tilsvarende betydning. Derfor ~r omtale av hennes gave vrere korrekt. Henriette Homann (1866-1943) var en velstaende dame da bun satte opp sitt testamente 24. oletober 1927, men pa. grunn av skjebnens tilskikkelse vardet gatt tilbake med hennes formue ved hennes df1k1 i 1943, da testamentet skujle etterff'tlges. Henriette Homann testamenterte ikke all hun eiet til Ska.t~y kommune alene, men til de to kommuner Kragell't og SkA~y i forening "eller en av disse. hvis nogen av dem ikke vii modtage Gaven. for at derved kan dannes et Grundlag og Begyndelse til en Samling eller et Museum..." - 80m punkt 2. skjenket hun samtidig hele sin gard Berg i SkAt~y leommune til samme museum, en eiendom pa 1lIDT 600 mm skogog dyrket mark, ogbebyggelse bestaende av to vaningshus og uthus. Eiendommen ligger midt i distriktet med bilvei og lang strandlinje, og med en fin park. NATjeg nevner dette er det fordi det rommer atskillig mer av interesse for almenheten enn at gaven "bestod av flere bus og mange gamie gjenstander". Det var en fantastisk gave! Innboet til Henriette Homann pa Berg var usedvanlig rikholdig og omfattet meget verdifulle samlinger av mf'tbler, malerier og porttetter, glass, Sf'tlv. porselen, lintf'ty og delle t~y m. v., 80m det knapt var maken til i miles omkrets. Det meste av dette hadde Henriette Homann arvet fra sine dylctige og rike forfedre Homann og Bif/Sm. I tillegg hadde hun kjf/spt en del eldre saker pa auksjoner i distriktet PA grunn av en viss tilbakegang i Henriette Romanns jijkonomi pa slutten av hennes levetid, og det faktum at den tyske okkupasjonsmakt konfiskerte eiendommen straks etter hennes df1k1 i 1943, og behandlet bade innboet og garden meget slen, fottonet gaven seg ikke sa fiott som den fortjente. Detvar vel noe av grunnen til at SkAt~y kommune takket nei, og Kragell' matte ovena alene. - Museets f~rste styrefonnann, brukseier Tellef D. Schweigaard (1877 1952) tok et kj empel~ft ogsa. ~konomisk, blant annet ved abidra privat med store bel~p for A fa det hele pa. fote. Oslo, den 21. 2. 1991. Carsten Hopstoek f~rstekonservator.
Gaver til Bygdetunet i 1990 I ~beretningen for historielagel 1990, offentliggjon i det forrige nummeret av "Arven", hadde dessverre tre av gavene til bygdetunet falt ut Dette var: - innholdsoversikt for "Vestmar" 1887, gitt av Hakon Finstad, - pengeskap f ra Sannidal kommune, gitt av Kil Vel, - vapencontainer ITa 1945, gin av staten, ved Forsvaret o VAPENCONTAINER Denne ble overlevert Sannidal Bygdetun i juli i fjor av Hakon B~sj~ og Gunnar Grwmsund. Containeren stammer fra et engelsk tlyslipp 20. februar 1945 over Kroken. To fly stapp denne natta til sammen 32 containere inneholdende ammunisjon og vapen, som seinere pa vinteren ble brukt til sabotasjehandlinger i Kragell/J- og DrangedalsomrMet Ti mann ITa Krage~ og Drangedaltok imot forsendel containeme for sin viktige im1hold og sen, t~mte senket de tomme containeme i MAvann i Kroken. I tjor sommer stilte sa tjue mann opp pa "dugnad" og hentet containeme opp ITa vannet igjen, spylte dem reine og gjorde dem kiar tillagring for ettertida. Forsvarsmuseet pa Akershus fikk de fleste, men Berg - Krage~ Museum tok imotto ogdrangedalog Sarulidal Bygdetun en hver. Sarulidal Bygdetun mangler gjenstander fra krigstida. Derfor var dette en meget viktig tilv~kst til yare samlinger. RG. Containeren i apen (t.h. ) og lukket (under) dlstand. 'i~,..,., 't o ", ~;-~1., &<, ~~ if.!'~: ',~ :~:: ;-::,~ "\""..,,,,,, ~ \~ 'v~ ~:i,,, -,,:,,.;r'.'. 7
8
Kil Bedehus er 100 ar 25. olctober 1891 ble del holdt innvielsesfest for det nye bedehuset i Kil. Etter en velc.k.eisesperiooe i 1880-Arene kom behovet for et eget hus i K.il krets. Grunnen ble gitt av Asborg Menstad. Sveinung Johnsen bygde huset og sto som lantager, med at Holt, Jens N. Farsj~ og Lars Lindheim som garantister. BUdet, pa. motsta.ende side, er tall utenfor K.il bedehus i 1901-02, i forbindelse med en vekkelse som kom etter at en ung predikant kom hjem fra Amerika. Han het Jakob Olsen og var utdannet BaptiStpresl De. f rste m tene ble holdt pa. Solum fordi bedehuset var stengt for andre menigheter. Men pagangen ble sa. stor at de matte ta bedehuset i bruk. Det bar ikke vren mulig a. tl tak i navnene pa. aue pa bildet, men noen har vi. Det er i fjljrste rekke fra venstre: nr. 2 Tomine Stj1jen, nt. lopauline Stj1jeo, 11 Jobanne Rinde, 15 Johanne Hurnlestad. 2. rekke fra venstre: nr. ) Johanne Menstad, 3 Ingeborg Johnsen, 5 Lovise Torsdal, 8 Vina Rinde, 9 Maren Vik, lo Ingeborg Torsen.l1 Anne Haralsen. 3. rekke fra venstre: 7 Johanne Lofthaug, 8 Maren Kristiansen, 9 Marcn Johnsen, 11 Maren Menstad, 13 Trine Brattj1jy, 14 Anne Johnsen, 15 Kristiane Svang, 16 Gina Svensen, 17 Asborg Menstad, 18 Jngeborg Klungland. 4. relc.k.e fra venstre: lo Jakob Olsen (predikanten),11 JonSveinungsen, 12 Gunnar Sveinungsen, 16 Jens St~n, 17 Mathilde Malmhaug, 21 Asta Dobbedal, 22 Ole St~n. 5. rekke fra venstre: 3 Jjljrgen Rinde, 5 Torstein Torsdal, 6 Sveinung Johnsen. 8 Halvor Fjelstad, 9 Knut Jjljrgensen, 11 Ole Hegna, 12 Gustav Kristiansen, 13 Tor Aasulfsen og 15 Tarald Litangen. Br det noen som har flere opplysninger om bildet vil vi gjeme hjljre del Sannidal i gamle brev (4) 1 Statsarklvet I Oslo. Bratsberg len og amt (15.56-1844). Pakke Dr. 278 "Brev fra lensmennene 1809". Brev ciat. FarsJ.. 713-1809 rra lensmann Niels HaivoTSeD FarsJ.. til amtmannen I Bratsberg. Om skyssrol'slfmmelser I SannldaI. Transkrtbert 27/31989 av HAkon FInstad. S.T. Hr. Amtmand og KammeIjunker de L venskiold til Fossum Efter Oeres H0ivelbaarenheds ordre til mig at 4de dennes har ieg at Knud Dobbe, Knud Skarvang og 10rgen 0defield bekomet f lgende Forldaring: Knud Skarvang sagde at hans Hrest ikke lamgere kunde gaae fjljre Lresset, formedelst en skade i det Eene Been, som han fomen i Vinter havde faaet og da blev saa ilde igien saa han siden den Tid ei bar kunet kome atstalden, delle rerklrerer Knud Dobbe at vrere rigtig sandt. Knud Dobbe siger at da han allerede var tilsagt at ki0re gods meste Onsdag fra Humlestad til Brrecha som han giorde, saa kunde hans Hrest ei udholde det; og ligesaa Iidet Tiden tilst.rrekke for ham at komme hiem og forrette den 2den Trandsportskyds, og da de havde kijljrt saa langt ind i Bamble syntes de ei at Bamlingeme kunde ganske frietages for at ogsaa ki~re kornel I~rgen 0defield, der 100 sin Dreng skydse, sagde at han ei viste anden Aasag end at drengen saa de andre lregge at og ikke beller kunde den lille Hrest gaa saa lang Vei med saa stort Lress. Dette er deres Egen trovrerdige undskylrlning; den stjljrste Aarsag til denne uorden, er at de i Bamble ei yare med at skydse og derfore ooede de som skydsede at de ikke burde lamgere. Angaaende de paaklagedes Forfatning da er Knud Dobbes saavidt Velstaaendes, Knud Skarvang lidt mindre; men lejlrendingen!jljrgen0defield eri meget usle omstrendigheder og helseljljs. Saasnan ieg modtog Deres Hjljivelbaarenheds ordre at 22 f.m. fik ieg ordre af Lensmanden i Bamble at skaffe paa 0degaarden hver Mandag og Torsdag 54 Hrester, og da han ikke siger hvomen skal skydses, og ingen af Bamble komer med, troedes del at det skolde skiftes Skyds i Bamble, og da Sannickedahl ei alleene kunde bestride denne Skyds saa bad ieg Lensmanden i Drangedahl om hielp at hans Sogo hvilket ogsaa kom den 24de febr., same dagmed Ses sionen i K.iil til mig ordre fra Liutenant Hanson at 9
skaffe hver S~nd ag og Onsdag fra Humlestad 52. Hrester til Brrecha. Saa var det at Hr Foged Plesner beordrede mig og Peder: Marcusen at see dene paa beste maade opfyldt. Og f~rst til den 5te Marts fik ieg vide at der skulde skyds""es fra Humlestad til Stathelle, og da begirerede at Lensmand Evensen det halve Antal Hreste hvoraf kuns fremkom 13. Nu er Kornskydsen for saavidt fomie, og det kan vist ikke meere have hindret Dranged~lle me, end mange i Girerestad og Bamble der liger lige saa langt fra Postveien og i Landet som en stoer deel af Drangedahl. og da der i same Uge har gaaet 2de Komtransporter og 2de Fangetransporter, foruden megen anden skyds, saa at Reisende har medtaget Hreste ira Gierestad Sogn og til Bamble og igien fra dette og til...., hvilket ieg bar seet da ieg hvertransportdag har vreret paa Humlestad og 0degaarden for at hielpe til befordringen - og de af Drangd bar derfore skydset med os og ikke for os. - At del uden disses hielp baade til Kom- og Fangeskydsen havde vreret umulig at befordre, ligemed at vestre og ~stre Sogner der har langt st~rre antall Brester, del tilstaaer B~ndeme at Drangedahl selv. Farsi~ den 7de Marts 1809 Underdanigst N. Halvorsen (paskrift pll brevets f~rste side: "Til Pastor Schytte den 8 April"). AFSKEDSSANG til min Broder i Anledning hans Vdvandring til Amerika Slden vi denne gangen starter en serle om utvandrlng tll Amerika, har vi valgt lit et av Peder Jacob Thomassens chkt $Om handler om nettopp dttte: En Mskedssang skal Iyde, Hvad jeg i Tanken bar, Da du Farvel man byde, Jeg her beskrevet har. Jeg ~nsker dig tillykke Udi dit Fremtids Haab, At den dit Liv maa smykke, Det er mil Hjertes Raab. Farvel da kjrere Broder! Farvel fra elsket Hjem! Jeg ~nsker Held og Goder F~r'dig paa Reisen frem. Skj~nt Munden monne tie, Den dag du Afsked tog, Jeg Reisens Held dig vied, Mens Hjertet stille slog. Trofast Gud beskjrerme Dig i det fjeme Land! Ulykken dig kan nrerme Saavel paa Land som Vand; Men bar du Gud i Tanker, Hvorhen du end mon gaa, Tbi mange er de Banker Vort Livsskib st~er paa. Gid du et Hjem maa finde, Som dig behage kan; Men Slregrskabsbaand vii binde Dig til dit F~land. Vist kan du ikke glemme Din Fader og din Mo'r, Blandt hvem din f~rste Stemme Udtalte sig i Ord. Nei Slregtskabsbaand ei brister, Om du bortfjernet er, Du ei det bort kan vidske, Fra Slregt og Venner kjrer. Det vist i Tanken bindes, Naar man er reist afsted, Hvor man paa Jorden findes, Det vi] dog yare ved. Didhen, hvor du vii drage, V ellangt bortfjemet er, Og Reisens mange Dage Kan bringe mangt Besvrer, Naar den med Held er siret, Og du er naaet frem, Fortrel det paa Papiret Og send det til os bjem. Velkommen Gjest du bliver Hos S~ster og hos Bror, Naar Hilsens Haandtag lyder Med Gjensyns Glrede stor. Naar Slregtninge sig skiller, Saa fjemt paa vide Jord, Ai Glrede 0iet triller Ved M~ets f~ste Ord. Den Dag du Afsked loge, Pra Hjemmet drog Aisted, I min Erindring stode, Hvad forhen og er sked, Da yore ~kend' Hte Ud paa den samme Sti, Det Haab hos mig da tvilte, At Gud vii staa dem bi. Udsprede sig paa Jorden, For at ops~ge Br~, Beskikket det er vorden, Og saa Guds Stemme I~, Men lydes Herrens Vilje Aios i Troens Aand, Vort liv den svage Lilje Staar trygt i Herrens Haand 10
REFERAT fra hsmfftet i bistorielaget 21. februar 1991. "Jeg er imponert over at vi klarer 1 samle s1 mange, mer 100 mennesker i disse influensatider" slo formannen fast da historielaget avvildet sin1rsm!1lte i Samfunnshuset. Hanl1lnsketvelkommenogorienterteom kveldens program. Han fortalte ogsa. litt om atbeidet i laget. Arldvet er n1 kommet inn i nytt rom og na gjenst1r arbeidet med sortering og fa. salt alle gamle protokoller fra Sannidal kommune pa plass og i system. Laget arbeider ogsa. med dataregistrering av historiske ldlder. samt flere store arrangementer. sa. ble i\rsberetningen lest opp og godtatl Regnskapene for historielaget, bygdetunet og "Arven" ble lest opp. En kommentar fra medlemmene om assuransen pa. bygdetunet ble tan opp og forklart. Regnskapene ble deretter godtatt. Valget gikk strykende. Ingen tillitskrise. Formann. kasserer og styremedlemmer, sto pa. valg. Alle stilte til gjenvalg. En lang. god kaffe- og pratepause var innlagt, serveringener f!1lrsteklasses. Loddsalget gikkogsa. godt Tre blomsteroverrekkelser for god innsats i laget ble tildelt. Olaug Nerdahl, Sigrid Tveitereid. og Gero Holt (se budet under). G~ni\sen viste lysbuder fra bygdetun-dagene i 1988 og 1990. Gunnar Aab!1le viste eksempler pa. datamaskinens bruk. i <ettegransking. Den letter jo arbeidet fantastisk. Det er kunsten a. mate maskinen sa. en kan lese resultater. Trekningen ble foretatt og fonnannen takket for framm!1ltet og man sang Sannidals-sangen til avslutniog. Sekr. VALGET Stryret i Sannidal Histor;elag: Ragnar A. G~n1sen (fonnann), Per Aabflje (kasserer), Reidun HeIdal (nestfonnann). Signe Torsdal (sekretrer), Betzy Halvorsen (styremedlem). Vararepresentanter: Olav Dalen, Knut Asbjl1lm Skaryang. Ingebj!1lrg Lindheim og Olav Tveitereid. Redaksjonskomiteen for "Arven": Oddvar Tobiassen. Ragnar A. G~nAsen. Frithjof Thorbj!1lmsen. Liv Gf!1In&;en (kasserer). Bygdetunkomiteen: Ole Wast!1l1 (formann), Kjellfrid Enggrav, Karl Nyland, Asmund Mostad. Lars Moen, Sigurd Eikehaug, Alf Bakken. Jan Torsen og Petter W. Baann gar ut. F estkomiteen. Ingfrid Dalen (formano). Eli Hegland, Kai Oddaker. Hakon Fuglestveit. Asborg Farsj!1l. Lisbeth L!1Inne. Kristi Karlberg og Karl Olsen. Varamenn: ELfrid Fjellheim, Torois Eikeland. Isak Wa.sj!1l og Age Johnsen. Grendemenn: Helle: Ingeborg Jensen, Refsalen: Toniis Bosvik, Vadfos/Kammerfoss: Nils Eikehaug, Kil: Ama Holte/Gero Holt, Holtane: Isak wa.sjl1l/asmund Mostad. Kj!1lleb~nd: Olaf Skarvang, Farsjfl}: Gerd Moe, Mo: Ingvald Halvorsen. Revisorer: K1re Barland og Knut Asbjfl}m Skarvang. Valgkomiteen: Arvid Hegland, Nils Wastl1l1, Asmund Mostad. T;]...1...,;~...,,~r"~~"v; 11
"Ga til Ryes Brigade"! Lrererik rusletur med Historielaget langs Postveien fra Fossen til 0ygarden En hard og sjenerende vind til tross stilte rundt 80 personer i fin sol til "rusletur" 2. pinsedag. Ruta gikk fra Farsj~ stasjon, eller Vestre Fossen som det het i gamie dager, over Fossebrua, forbi 0stre Fossen og Damkjerr via Fossebakken til0degard (0ygArden). der Ella og Firm AurAen tok hjertelig imot hele f~lget til rast i tunet. Guide pa. turen var Olav Tveitereid, 80m innledningsvis fortalte om Postveiens historie. Postvesenet ble opprettet i ] 647, og Postveien anlagt som kj~revei i 1689. Da fulgte den traseen A~en-0ygArden Lands verk-haugholt-tveitereid-holtane gjennom de ~stlige delene av Sannidal. Men p.g.a. den lange ferjestrekningen over til Tveitereid ble veien ca. 1820 lagt om slik: 0ygArden-Fossen-Holtane. Den f~rste brua over ved Fossen mente Tveitereid var bygd rundt 1840. og hanhadde en meget interessant historie a. fortelle om mannen som var mester for de fine brukarene, som manenda lett kan se. Mannen var offiseren Olaf Rye, opprinnelig fra B~ i Tetemarie Rye deltok i krigen mot svefiskene sommeren 1814, men etter irmgaelsen av unionen med Sverige samme h~st. neklet ban A avlegge ed til svenskekongen og forlot Norge for a. ga. i dansk tjeneste. Der uttnerket han seg flere ganger, siste gang i 1849 da han gjennomf~rte historiens f~rste nattangrep ved Fredericia og pa den maten jaget opp~reme i den slesvig-holstenske lcrig ut av Danmark. Under denne kampen fall han. I Fredericia er det reist to mirmesmerker over Olaf Rye, og han feires ved en seremoni i byen hvert AI'. Danskene har laget utuykket "GA TIT... RYES BRIGADE!" etter bam. Del brukes 80m uttrykk for a. falle i tapper kamp. Denne mannen var del som rundt 1840 stod 80m ansvarlig for byggingen av brukarene til Fossebrua. Turdeltakerne ved Fossebrua. Et av de gamle brukarene sees i bakgrunnen. 12
Turf lget er kommet fram til (?Jdegard. Ryes bror, Johan Mathias, vat veiingeni~r, og han ten; R~kv~rk. er ikke anbragt hvor Veien gaar ved bar antagelig gin Olaf dette arbeidet som "sommer Afgrundsdyb eller ved Sjf/t og Kj~r osv. Veien er saa jobb"! slet som muligt".. PA veien fomi 0stre Fossen fortalte Tveitereid om Vi kan ogsa nevne at da Krager~ Eidsvoldsrepre Farsj~bygda i n~r fortid,med butikker, skole, leven sentant reiste av garde i april 1814, brukte han hele de gardsbruk og krafistasjon. Alt dette ~rget for en fem(!) dager-bare til Holmestrand, "formedelst F(3 mengde lokale arbeidsplasser, som fordet aller meste rets Slethed". er berte i dag. ForedragshoJderen satte et stort sp0rs Som avslutning pa toren oven-akte foemannen en malstegn ved del hensiktsmessige i denne utviklin gave til Olav Tveitereid for innholdsrik orientering gen. og til ekteparet Aurllen for gjestfri mottagelse. Begge fikk "Rugga", fonngitt omkring 1900 av Teodor Langs Postveien stod fra 1850-Arene telegrafstol Kittelsen og Krage~ nyeste, originale souvenir. pene tett i tett. En direkte telegraflinje fra Kristiania til Krage~ ble 11pnet i 1855. Vi sa pa et meget godt Turdeltakeme begav seg deretter p11 tilbaketur; den bevart fundament for en slik stolpe ved A ta en titen yngste var en Ar, den eldste over 751 avstikker fra veien. R.G. Etter en god matpause utenfor del praktful Ie vaningshuset p11 0ygArden, fonaite Tveitereid lin om stedsnavn i distriktet. Han avsluttet med A oppfornre jaktlagene i bygda til A notere ned gamle stedsnavn og pa den maten bjelpe Historielaget med et sv~rt viktig arbeid! Med p11 turen var ogsa Birger Aase fra TelemarK Veikontor, og han kunne fortelle at det var litepenger til restaurering av gamle veiminner, men noe ble gjorthvert Ar, og turen ville ogsa komme til Sannidal en gang. Og ener sikkert: dene er et uhyre viktig kulturhistorisk arbeid. Hvordan var det egentlig 11 ferdes pa den gamle veien? Vi vii her ganske kort sitere biskop i Kristiansands stift, J. Storm Munch, som i 1825 skrev: "Man opdager at Alfarveien eren elendig B ygdevei. Den er Gjestgiverskiltetfra 1824 somfremdeles henger belagt med Kampesten og gjennemfuret av dype pd (?Jdegard. Kom det 0PP i forbindelse med at Hjulspor, G~fteme ved Siden er opfyldt, Bakkeme veien ble lagt om Fossen? og Kleveme er uden Fyld, med dybe Render i Mid- 13
Skytterbilde jra ca. 1920 Bildet pa side 15 har vifatt ldne av AlfBakken og er rekke fra venstre: 5 Ole Liane, 6 Peder Tellefsdai og sikkert tatt iforbindelse ved et skytterstevne pa Rin der d som var Sannidal Skytterlags bane pa den Theodor Bratane. tiden. Noen av de som er med pa bildet har vi Jiitt navn pa, og del er: i f rsle rek.ke fra venstre nr. 2 Oskar Fostveit, 4 Tor Dalane, 5 Ola Lille-ft}sterholt, 9 Olaves Dalane og 11 Ragnvald Fuglestvedl. 12. GAVER TIL "" I tiden fra 1/2-91 Lil i 25/8 erdet kommetinn f~lgende gayer lil"arven": S. M., Kongsberg 50,-. A: L., Heistad l 00,-.s. R G., Krager!/) 100. C. E., Krager!/) 50,-. N. T., Krager!/) 100,-. O. L., Krager!/) 50,-. N. J. L., Larvik 100,-. T. L., Helle 50,-. E. B., Helle 100.-.1. T., Sannidall00, F. L., Krager!/) 100,-. L. E., Krager!/) 100,-. N. K. T., Stathelle 100,-. T. M. Helle 50,-. K. H. Sannidal 50,-. A. M. SannidallOO,-. K. E., Vennesla 100,-. J. A" KrageIl'J 100,-. E. S. KrageIl'J 100,-. A. I., Krage Il'J 100,-. B. S., Skien 50,-. K. M., Stavanger 100,-. J. I. Helle 100.-, Hog A. S., Helle 100.-. O. B., KrageIl'J 100,-. L. E. t KrageIl'J 100,-. I. P., Sannidal 75,-. M. ogrk.. Sannidall00,-. A. N.,Sannidal l00,-. N. H., Sannidal 50,-. I. K., Kongsberg 100,-. R Aa., Oslo 100,-. A. S., 0deg. Verk 50,-. O. D. Sannidall00,. K. Aa., Sannidal 50,-. I. T., KrageT!/) 50,-. M. S., Krager 50,-. J. N., Drangedal 50,-. M. og J. S., SannidalI50,-. K. H., Sannidal 50.-. T. Aa., Sannidal 100,-. R. M., Sundebru 100,-. H. S., Krage r~ 100,-. H. J. R -, Sannidal l00,-. A. E.(1), SannidallOO,-. E. M., Sannidal 100,-. M. G., Jomfruland 50,-L. R. t Nodeland 100,-. E. L., Nodeland 100,-. Statens Vegvesen, Telemark, Skien 200.-. A. S., KrageIl'J 100,-. K. L., Sannidal 150,-. T. D. KrageIl'J 100. Sannidal Husmorgruppe 500,-. P. L., Helle 50,-. Krager!/) Sparebank 2.000,-. T. W., Krager!/) 50,-. E. N., Sannidal 50,-. J. L., Krager 50,-. H. N. H., Gj!/)vik 50,-. A. F., Canada 200,-. K. B., Sannidal50, R S;, KrageIl'J 100,-. B. H., Krager!/) 30,-. K. L., Canada 100,-. O. J. T., Helle 50,-. S., Sannidall00, D. H., Stabbestad 100,-. R K., 0 deg. Verk. 100,-. E. D. 1., Arendal 100,-. H. M., Krager!/) 100,-. I. A., Kr.sand S. 100,-. T. T., Bostrak 100,-.1. B., Stabbestad 200,-. A. L., J~nkj~ping 100,-. K. K., Sannidal 100,-. H. G., Sannidal l00,-. E. H. S., Sannidal l00, S. W., Fosser 100,-. (Vi har fulgt postnummer ved oppgivelse av stedsnavn). Vi sier tusen takk for gavene! 14 I bind III av Bygdebok jor SaMidal og SkJt y pd sidene 448-453, stdr det om skytterr rsla i distriktet. Vi gjenngir her hva det sulr om Sannikedal Skytterlag. Den 3.juni 1912 ble det pd nytt stiftetet slcytterlag medknuteikehaug somformann ogmed52 medlemmer. I 1913 ble John Aab e formann. Lager tilh rte Aust-Agder skyttersamlag og a"angerte det dretfylkesstevne med ca. 200 deltagere. Stevnet gilck over to dager. Lager hadde bane pa Rinder~ og betalle 40 kronerpro ori leie. Det var oppsatt 4 skiver pd hvert hold, 600.300,200 og 100 meter. Telefon var lagt opp. 11915 ble John Aab e samlagsmester i Aust-Agder under samlagsstevnet pa D lemoen, Vegdrshei. Laget hadde mange gode skyttere. I dag, i 1991 har vi ogsa et aktivt og godt skytterlag i Sannidai som ogsd har fdtt en samlagsmester i Grenlandskyttersamlag. Deter (Jyvind Enggrav. Og pa Landsskytterstevnet i ar ble Isak Melby fra Sannidal vinner av klassen veteran-a. Sett av tid til Historielagets hlfstfest fredag 27. september i Samfunnshuset. F~rstekonservator Carsten Hopstock, velkjent for aile sannid~ler, holderlysbildeforedrag over emnet: "Dagligliv i Rome"iketlRom pd Jesu tid". Dette er noe Ase fram til! Dessuten blir del en mark..ering av T. A. Tandes 90 Arsdag. Bevertningen blir som vanlig f!/)rsteklasses. Alie er hjertelig velk~mmen! FRA STYRET! Vi minnerom atheftet"sannidali krigsm'ene 1940 til 1945" utgiu av Sannidal Historielag mai 1985, fort san er tilsalgs hos historielaget. Heftel er pa 65 sider og koster kr. 50,- + eventuell porto. "" utgis BV Sannidal Historielag Redaksjonskomit~: FriilijofThorbj~~en,tlf.990286 Ragnar GIl'JnAsen, tlf. 9922 16 Oddvar Tobiassen, tlf. 99 2120 Kasserer: Liv Gr!/)nllsen, tlf. 99 22 16 "Arven"'s postgirokontonr.: 5347729
, 15
Glimt fra Sannidal Bygdetun (17) MEL0SE Pd veggen i gang en i Heg/andshuset har der i en god del dr hengt en litt uanselig gjensrarul, som vi kanskje har en tendens til d gd forb; i vdr "jakt" pd mer i ynefallende ting. Denne gjenstanden er imidlertid meget vakken ut/ormet, og vi burde absolutt ta oss tid til d studere den narmere. Dette er el se skdret ut i ett stykke bjerk. Som man ser, er den laget i parefonn. Foran har den en dpning elier "tut" til d helle melet over i en skinnsekk e. I. Hdndtaket ser ut til a were formet som en I ve. Bunnen pd sa erflat, og det er skaret inn et b/adverk og bokstavene S L. Mel sa ble gitt som gave til Bygdetunet av Nils Lervik i Kammerfoss for mange ar siden. R. G. ~ ~ 1®cro 2lksidcnstrykkrri 21.s * ~ STINES BAKKE 4-3770 KRAGER0. TELEFON: 03 981238 * * Trykksaker Stempel Kontorm~bler Vi kopierer Deres sanger og hje/per med d sette dem OPP pd vdrt moderne dataan/egg. KragClll Abidcnmykkeri A.,