ANALYSE ENDELIG UTGAVE 3. SEPTEMBER Klæbu nr. 222 på totaltabellen nr. 305 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er litt bedre enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi Annonser Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 1 av 19
eringer totalt 2010-2016 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Totalplassering (rapportert) 224 20 47 80 75 147 222 Totalplassering (oppdatert/sammenliknbar) 33 38 47 41 155 221 222 Uten hensyn til økonomiske vilkår (oppdatert/sammenliknbar) 79 90 89 82 229 297 305 Rangering inntektsnivå 311 311 315 323 345 335 378 Sektorer 2010-2016 - sammenliknbar serie ering 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Grunnskole 171 76 89 102 184 205 154 Eldreomsorg 44 165 91 267 334 355 273 Barnevern 302 331 310 259 318 329 366 Barnehage 105 57 78 63 185 155 135 Helse 260 238 186 266 130 172 273 Sosial 7 123 205 44 69 225 128 Kultur 230 270 297 259 273 309 248 Økonomi 352 315 250 175 183 227 327 Kostnadsnivå 286 133 262 214 256 140 306 Miljø og ressurser 169 46 208 121 185 218 327 Saksbehandling 227 78 171 61 59 37 95 Vann, avløp og renovasjon 302 276 286 136 237 273 288 eringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2016-barometeret. eringene vil derfor AVVIKE fra det som ble rapportert for ett eller flere år siden. På den annen side er tidsserien så sammenliknbar som det er mulig å få den. Rapporterte plasseringer - ikke sammenliknbar ering 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Grunnskole 375 161 124 178 160 227 154 Eldreomsorg 304 132 129 360 340 336 273 Barnevern 251 237 273 248 288 337 366 Barnehage 37 75 109 162 143 139 135 Helse 201 152 118 224 273 Sosial 216 106 140 73 43 173 128 Kultur 120 261 180 250 289 248 Økonomi 349 275 179 129 134 216 327 Kostnadsnivå 129 257 244 139 144 306 Miljø og ressurser 102 170 172 39 246 327 Saksbehandling 57 30 79 37 95 Vann, avløp og renovasjon 334 298 105 189 288 Dette er plasseringene i de ulike sektorene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Denne serien er ikke sammenliknbar over tid. Vi tar med tallene slik at kommunene skal finne igjen de rapporterte plasseringene. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 2 av 19
Hovedanalyse - endelig utgave 2016 Klæbu er på 222. plass i Kommunebarometeret 2016 fra Kommunal Rapport. Kommunen havner omtrent på midten av totaltabellen. I totaltabellen - men bare der - justerer vi for økonomiske rammebetingelser. Målt mot resten av Kommune-Norge er profilen normal. Kommuner som havner i toppen av barometeret har generelt klart flere gode plasseringer enn andre, men det er ikke slik at enkelte kommuner er i toppen på alle områder, mens andre er helt i bunn. I snitt har en kommune like mange gode som svake plasseringer. Det er den totalt miksen som avgjør plasseringen. En kommune som får en svak plassering har ikke nødvendigvis dårlige tjenester og er ikke et dårlig sted å bo. Poenget er at kommunen sannsynligvis har noe å lære av liknende kommuner som ligger i toppen av den samme tabellen. Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Klæbu på en 305. plass. Nøkkeltallene er litt bedre enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi. Tabellen er oppdatert 3. september. landsgjennomsnittet. En god del barn mangler tiltaksplan/omsorgsplan. Også i barnehagene er bemanningen lav og klart under snittet. Andelen ansatte med relevant utdanning øker og er ganske god. 3 av 4 minoritetsspråklige barn går i barnehage, andelen er som landsgjennomsnittet. Korrigert netto driftsresultat var dårlig i fjor, en av få kommuner som endte i minus når tilfeldige inntekter blir holdt utenom. Disposisjonsfondet er ganske solid likevel. Har kommunestyret satt et mål for hvor stor bufferen skal være over tid? Netto renteeksponert gjeld er midt på treet. Få kommuner har et så stort oppsamlet premieavvik i balansen, det skal føres som driftsutgift i årene framover. Kostnadene i Klæbu økte betydelig i fjor, justert for lønnsog prisvekst og korrigert for utgiftsbehovet. Særlig ble pleie og omsorg langt dyrere enn året før, hva er årsaken? I barnehagene har kostnadsveksten vært på om lag 30 prosent på tre år, og det er altså utover lønns- og prisvekst. Slikt koster. Barnevernet har vært veldig rimelig, men også der var det en betydelig vekst i utgiftene i fjor. Kommunen har ingen direkte topplasseringer, men er inne på Topp 100-lista innen saksbehandling. Kommunen løftes også litt på totaltabellen ved hjelp av nøkkeltallene innen barnehage og sosialtjeneste. 20. august har vi rettet noen feil i helsebarometeret. For enkelte kommuner har det også medført betydelig endret plassering på totaltabellen. Nøkkeltallene som trekker mest ned er innen barnevern, økonomi, kostnadsnivå og miljø og ressurser. Noen hovedfunn i analysen: Avgangskarakterene på 10. trinn i Klæbu har vært en del under middels de siste årene. Prestasjonene på nasjonale prøver ligger ørlite over nivået elevene viser på 10. trinn. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt høyere enn i normalkommunen. Få kommuner har en så institusjonsbasert eldreomsorg, mer enn 4 av 10 gamle som får tjenester bor på sykehjem. Hvorfor er det slik? På sykehjem ble det langt mer tid med lege og fysioterapeut i fjor. Omfanget er fortsatt likevel lite. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Bemanningen i barnevernet er lav. 1 av 4 saker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det er svakere enn Kommunebarometeret i et nøtteskall En årlig rangering av alle kommuner, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Første rangering ble publisert i 2010. Årets barometer er det sjuende i rekken, og inkluderer 126 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier. Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting, vurderinger og eventuelle feil i framstillingene. Vi har forutsatt at kommunene har rapportert korrekt. I noen få tilfeller har vi fjernet data som har framstått som mistenkelige. I de tilfellene står kommunen uten data. Litt tabloid og forenklet kan vi si at vi måler Norges beste kommune. Hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge, med ambisjonen om å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon. Dette er ingen vurdering av om innbyggerne får gode nok tjenester, men om det ser ut til at kommunen har noe å lære. Det er viktig å huske på at det kan finnes gode forklaringer bak en svak tabellplassering, og at tilfeldigheter vil spille en rolle. Viktigere enn tabellplasseringen er om kommunen har fått bedre eller dårligere nøkkeltall det siste året. En enkel tese er at om hovedvekten av nøkkeltallene forbedres, leverer kommunen også samlet sett bedre enn før. Vil du lese mer om kildene til nøkkeltallene som er brukt og hvorfor Kommunal Rapport lager denne rangeringen? Gå til denne artikkelen: kommunal-rapport.no/kommunebarometeret/2016/metode Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 3 av 19
Har nøkkeltallene blitt bedre eller dårligere på ett år? 100 Forbedret Forverret Ingen endring 75 50 25 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Andelen av kommunens egne nøkkeltall som har blitt bedre eller dårligere det siste året. Nøkkeltall som ikke kan sammenliknes med året før regnes inn i "ingen endring". I en typisk kommune vil det være en litt høyere grønn enn rød søyle de tre siste årene, ettersom gjennomsnittet i Kommune-Norge er den største andelen av nøkkeltallene som endrer seg, blir bedre. Er utviklingen på linje med landet ellers? 75,0 Landet Kommunen 50,0 25,0 0,0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre i fjor? I denne grafikken måler vi bare de nøkkeltallene hvor det faktisk var endring; alt over 50 prosent indikerer at det var en større andel nøkkeltall som ble bedre, enn som ble dårligere. Fra 2012 og framover har en overvekt av nøkkeltallene blitt bedre. Andelen har aldri vært større enn nå - nær 59 prosent av nøkkeltallene i Kommune-Norge som endret seg i fjor, ble til det bedre. Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, slik at beregningen legger mer vekt på sentrale nøkkeltall. Ikke alle nøkkeltall kan forbedres, og noen nøkkeltall reflekterer en fast skala mellom kommunene (hvor noen får bedre resultat på bekostning av andre. Men i stor grad er det mulig å forberdre seg innen de indikatorene som er i bruk i Kommunebarometeret. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 4 av 19
Grunnskole 20 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (2,5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere og pedagogisk utdanning, 1.-10. trinn (12,5 %) 39,5 39,2 39,6 2,9 2,5 2,7 278 39,6 39,3 40,0 3,2 2,7 2,8 270 29 30 27 2,8 2,5 2,9 245 58,9 56,9 55,3 6,0 6,0 6,0 5 13 15 16 6,0 6,0 6,0 6 51,2 50,8 50,7 4,1 4,1 4,3 115 8 7 7 4,4 5,1 5,4 35 49,3 50,9 51,1 2,7 3,3 3,0 217 5 4 4 3,5 4,7 4,9 67 88 91 93 4,3 4,7 5,3 60 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 76 79 84 1,5 1,8 2,8 345 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 83 85 85 4,6 4,7 4,4 167 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 5.-7. trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 8.-10. trinn som har leksehjelp (2,5 %) 8,5 9,7 10,2 4,5 3,7 3,2 295 59 40 33 4,0 3,2 3,3 115 10 6 1,7 1,3 344 0 0 1,0 1,0 207 SFO: Antall elever i SFO per avtalt årsverk (7,5 %) 16 14 14 5,3 5,6 5,1 90 Nasjonalt fortsetter avgangskarakterene å øke. Statistisk sentralbyrå understreker at en forklaring på forbedringen det siste året er gode karakterer i valgfag som nå er en del av beregningen. Det er ikke gitt at det forklarer framgangen helt og fullt. En annen delforklaring er at elever med innvandrerbakgrunn får klart bedre karakter enn for noen år siden. Variasjonen i karakterer forklares delvis med sosial bakgrunn. Likevel: Det er lett å finne eksempler på gode resultater i kommuner hvor få foreldre har høy utdanning - to tilfeldige eksempler er Nes i Buskerud og Stordal. Langt færre på 1.-4. trinn får leksehjelp enn for et par år siden, det henger sammen med at ordningen ikke lenger gjelder spesielt for denne gruppa. Det er nå flere elever som får leksehjelp på 5.-7. trinn, og vi har nå med oversikt over leksetrinn også i ungdomsskolen, for å gi hele bildet. Etterspørselen finnes det ikke statistikk for. SFO målt mot avtalte årsverk. I snitt er det 19,9 elever per årsverk. Nasjonalt har bemanningen blitt marginalt dårligere hvert av de fire siste årene. Avgangskarakterene på 10. trinn i Klæbu har vært en del under middels de siste årene, målt mot resten av Skole- Norge. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er litt høyere enn i normalkommunen. Prestasjonene på nasjonale prøver ligger ørlite over nivået elevene viser på 10. trinn. Andelen elever som får spesialundervisning er på et normalnivå målt mot resten av Skole-Norge. Andelen er litt større enn for ett år siden. I småskolen er andelen som får leksehjelp midt på treet. På 5.-7. trinn er det få som får leksehjelp, målt mot resten av landet. På ungdomsskolen er leksehjelp lite prioritert. Andel elever som får spesialundervisning fortsetter å falle sakte landet sett under ett, og er nå på 7,9 prosent nasjonalt. Drøyt 87 prosent av lærerne har nå godkjent utdanning, det er en marginal økning fra 2014. Vi har med ett nøkkeltall fra SFO, som er antall elever i Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 5 av 19
Eldreomsorg 20 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) TILSYN: Andel på sykehjem med tilsyn av lege (5 %) TILSYN: Andel på sykehjem med tilsyn av tannhelsepersonell (5 %) DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (2,5 %) HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (7,5 %) TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (2,5 %) TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (2,5 %) TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 72 73 71 2,9 2,9 3,1 294 0,61 0,59 0,84 2,0 1,9 2,8 200 23 19 22 5,0 4,2 4,9 53 56 56 57 1,0 1,0 1,0 402 28 28 26 2,9 2,9 2,7 308 49 49 49 2,1 1,9 1,7 391 76 68 41 1,0 1,0 3,2 253 0 0 147 6,0 6,0 3,6 369 89 92 85 5,1 4,8 5,4 42 30,1 27,6 27,5 6,0 6,0 6,0 7 2,4 2,6 2,5 1,3 1,4 1,3 350 56 56 55 6,0 5,8 5,7 32 5 5 5 5,2 5,2 5,2 185 Vi ønsker i størst mulig grad å reflektere selve eldreomsorgen, definert som tilbudet til de over 80 år. Ikke alle nøkkeltall er skilt på alder, dessverre. Vi håper rapporteringen til SSB blir mer detaljert og bedre etter hvert.i de foreløpige tallene finnes ikke oppdaterte årsverktall. Dette vil først foreligge når det endelige barometeret publiseres i juni. Nå brukes nyeste tilgjengelige data. For Kommune-Norge samlet er 81 prosent av plassene på sykehjem nå moderne enerom, andelen er omtrent den samme som for ett år siden. Et opphold på en korttidsplass varer i snitt 19,5 dager, det er omtrent som de to foregående årene. Legg merke til at vi teller antallet opphold og ikke antallet personer, i kommuner hvor det er mange vedtak per person kan det gi et skjevt bilde. 71 prosent av alle over 80 som får tjenester i Norge, bor hjemme. Totalt er det år for år færre gamle som får tjenester. Det kan både indikere bedre helsetilstand og at lista for i det hele tatt å få tjenester øker noe. Hvor stor tilgang det er av lege på sykehjem er viktig. Nasjonalt har omfanget økt fra drøyt 29 til knapt 32 minutter det siste året. Sett over tid har tilbudet blitt betydelig større. Det har også blitt litt mer tid med fysioerapeut, men endringen over tid er mye mindre. Et nytt element i årets barometer er nøkkeltall for hvor stor andel av beboerne på sykehjem ved nyttår som i fjor fikk tilsyn av lege og tannhelsepersonell. 33 prosent hadde hatt tilsyn av tannhelsepersonell. 50 prosent hadde hatt tilsyn av lege, andelen økte klart. En feilkilde er at det bare er beboerne ved nyttår som er med i tallene. Indikatorene er tenkt å bidra til mer innsikt i tilbudet på sykehjem. 71 prosent av de ansatte har fagutdanning i Klæbu. Det er omtrent som i normalkommunen. Landsgjennomsnittet er på 73 prosent, ifølge oppdaterte tall. Andelen er litt lavere nå enn for ett år siden. Det ble langt mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem i fjor. Årsverk av geriatrisk sykepleier og ergoterapeut gir en indikasjon om tilbudet på sykehjem. I Klæbu er dekningen litt høyere enn i normalkommunen. En veldig høy andel av de over 80 som får tjenester, bor på sykehjem. Er det god omsorg, eller bare praktisk? I barometeret teller en slik profil negativt. Vi kjenner ikke til hvor mange av de over 67 år som får hjemmetjenester, som har stort omsorgsbehov. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Klæbu er 26 prosent av plassene ment for demente. Vi kjenner ikke til hvor mange av beboerne på sykehjem ved nyttår som hadde tilsyn av lege i fjor. Om noen av sykehjemsbeboerne ved årsskiftet hadde hatt tilsyn av tannhelsepersonell i fjor, vet vi ikke. Et opphold på en korttidsplass er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet i fjor var på 41 dager. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer langt over snittet (39 prosent). Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 6 av 19
Barnevern 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) 2,7 2,9 2,9 1,3 1,2 1,3 397 61 64 74 3,1 3,1 3,8 280 70 69 71 3,6 3,3 3,3 258 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) 73 62 55 3,6 2,5 1,0 382 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (10 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) 77 75 65 4,2 3,5 2,1 354 83 4,2 66 69 67 4,3 4,8 4,6 111 5 727 5 821 5 208 1,5 1,3 1,0 413 29 22 13 6,0 6,0 4,0 88 0 1 1 1,0 2,7 2,7 92 Nasjonalt er barnevernet kanskje den sektoren med størst endring de siste årene. Nøkkeltall som for fire-fem år siden ga gode plasseringer på tabellen, vil ikke være bra nok i dag. Vi har også fått bedre informasjon om innholdet i barnevernet og om saksbehandlingen. Målt mot hvor mange barn som har tiltak fra barnevernet, er det om lag to av tre tiltak som er i hjemmet. Det er ikke alltid mulig å ha tiltakene i hjemmet, noen ganger må barnet omplasseres. Likevel antar vi at det generelt vil være bra om tiltakene er i hjemmet - det har også vært en uttalt nasjonal ambisjon i mange år. 86 prosent av alle barn med tiltak i hjemmet nasjonalt har nå en tiltaksplan. Andelen er høyere enn noen gang og mer enn dobbelt så høy som for ti år siden. 83 prosent av barnevernssakene i Kommune-Norge ble behandlet innen 3 måneder i fjor. Aldri før har statistikken vært bedre. Forbedret statistikk i saksbehandlingen har kommet i kjølvannet av bedre bemanning. I fjor flatet veksten ut, snittet er nå 4,3 fagstillinger per 1.000 mindreårige innbyggere i Norge. prosent - det er bedre enn tidligere. Siden snittet er så høyt er det bare noen få kommuner som får dårlig karakter. Disse kommunene er det likevel interessant å identifisere. Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Klæbu er relativt lav. I 2015 var bemanningen om lag uendret. Andelen saker som tar mer enn 3 måneder å behandle er middels, kan kommunen bli bedre? Kommune-Norge har blitt bedre, snittet er nå 83 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken middels. Få barn med tiltak har en utarbeidet plan. Er det riktig, og hvorfor er det i tilfelle slik? Andelen av sakene som har tiltak i hjemmet er litt høyere enn i normalkommunen. I bare ett av de fire siste årene har kommunen oppgitt at den har spurt brukerne. Er det hyppig nok? Hvordan har den siste undersøkelsen ført til endring og forbedringer? Vi har i år tatt med nøkkeltallet for hvor mange barn som er omplassert ("under omsorg") som har en omsorgsplan. Dette skal barna ha. Oppdaterte tall viser at snittet er 92 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 7 av 19
Barnehage 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 % vekt i sektoren) FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med godkjent utdanning (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel ansatte i kommunale barnehager med relevant utdanning (20 %) 12 185 12 542 12 130 1,5 1,0 1,4 372 91 100 100 4,9 6,0 6,0 1 43 43 51 4,9 4,5 4,9 59 AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 9,2 8,0 6,7 4,5 3,4 2,3 171 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 7 7 10 3,7 3,5 4,1 70 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, siste år (15 %) 63 76 74 2,8 3,6 3,5 217 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 %) 65 69 69 2,3 2,7 2,5 277 Fortsatt er det relativt stor forskjell på hvor mange barn med norske foreldre som går i barnehage, og andre barn. Over tid har andelen økt, men den falt marginalt i fjor til 74 prosent (samlet går 90 prosent av alle 1-5-åringer i barnehage). Alle kommuner som har rapportert flere minoritetsspråklige barn i barnehagen enn det er i kommunen, har blitt korrigert til 100 % av Kommunal Rapport. Aldri før har det vært en så stor andel menn som jobber i barnehage. Oppdaterte data viser at andelen økte til 8,8 prosent i fjor, riktignok en helt marginal vekst. Dessverre skiller ikke statistikken på kommunale og private barnehager. Leke- og oppholdsarealet er ett av svært få publiserte nøkkeltall om barnehagene som ikke går på bemanning. Det måler bare innendørs areal, og er derfor ikke ideelt. Arealet henger ganske tett sammen med kommunestørrelse; store kommuner har lite areal og omvendt. På dette punktet er det altså relativt stor forskjell på gjennomsnittet (5,8 kvm) og normalkommunen (8,4 kvm). "Normalkommunen" betegner den som ligger midt mellom de beste og dårligste kommunene. Siden dette nøkkeltallet har så voldsomme forskjeller blir det svært mange kommuner som får dårlig karakter her. vært høyere. Bemanningen ble litt lavere i fjor samlet sett. I snitt var det 11.419 oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i Norge, en marginal økning fra 2014. Bemanningen i barnehagene i Klæbu er lav målt mot de som har best tall her. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er 11.419 timer per årsverk. Ifølge data for oppholdstimer per årsverk var bemanningen omtrent uendret i Klæbu i fjor. Alle styrere og ledere har godkjent utdanning, i likhet med i mange andre kommuner. 51 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Det er bra. Landsgjennomsnittet er 43 prosent. 74 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 74 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Over tid er statistikken ikke spesielt god målt mot resultatene ellers i Barnehage-Norge. I Kommune-Norge samlet har 93 prosent av styrere og ledere godkjent barnehagelærerutdanning, andelen har økt fra 91 prosent. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning øker også nasjonalt, fra 39 til 43 prosent. Aldri har andelen ledere og ansatte med pedagogisk utdanning Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 8 av 19
Helse 7,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (10 % vekt innen sektoren) HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (5 %) PSYKISK HELSEARBEID: Antall psykiatriske sykepleiere per 10.000 innbyggere (10 %) 10,4 10,3 10,5 1,9 1,9 1,9 293 79 62 67 3,4 2,8 2,8 271 3 2 2 1,9 1,6 1,5 361 JORDMOR: Antall årsverk per 10.000 fødsler (10 %) 64 54 55 1,8 1,7 1,7 179 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 %) 212,2 205,8 195,3 5,8 6,0 5,9 32 100 100 75 6,0 6,0 3,2 358 100 89 99 6,0 5,0 5,9 169 HELSESTASJON: Timer åpent i uka (5 %) 2,0 2,0 2,0 1,4 1,5 1,4 137 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Medisinbruk samlet per 10.000 innb. (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år (10 %) 24 25 26 4,7 4,5 4,5 130 136 141 148 4,1 3,7 3,2 250 679 678 678 2,1 2,2 2,1 298 80 95 93 1,8 1,9 1,9 280 Vi har oppdatert helsetabellen 20. august på grunn av feil. For noen få kommuner har dette vesentlig effekt på plasseringen både innen helse og totalt. Vi beklager feilen. I sektoren har vi lagt til flere data om årsverk. Det leder gjerne naturlig til at store kommuner kommer litt dårligere ut fordi årsverkene måles mot innbyggere. Området har flere indikatorer som det kan være vanskelig å gjøre noe med på kort sikt. Hvordan få ned medisinbruken er ikke noe kommunestyret kan vedta. Likevel - det er interessant hvis det i en ellers sunn befolkning er høy eller lav medisinbruk. En ny indikator i år er åpningstider ved helsestasjon for ungdom per uke. Her er vi litt usikre på kvaliteten, en del kommuner oppgir at de ikke har helsestasjon i det hele tatt, hvilket virker rart. 83 prosent av alle nyfødte i Kommune-Norge hadde i fjor hjemmebesøk innen to uker, andelen er den høyeste i nyere tid. En del kommuner overrapporterer, de er satt til 100 prosent i barometeret. Hele 96 prosent av alle barn i Norge har nå en helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn, opp fra 94 prosent fra 2014. For noen år siden manglet 10 prosent av barna slik undersøkelse. Siden statistikken nå er nesten perfekt, vil antakelig nøkkeltallet ikke bli med videre i barometeret, ettersom det i veldig liten grad skiller mellom kommunene. En del overrapporterer også her, og er satt til 100 prosent av oss. Nytt av året er at vi har med data om jordmødre. En viktig feilkilde her er at noen kommuner, særlig mindre, leier inn denne tjenesten fra andre - og det framkommer ikke nødvendigvis i statistikkene. Nøkkeltallet "psykiatrisk sykepleier" er tatt inn igjen ettersom SSB ikke har publisert data for antall personer med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Legedekningen blir bedre over tid nasjonalt - den har økt fra 9,1 leger per 10.000 innbyggere for ti år siden, til 10,5 leger nå. Dette er også en indikator hvor innbyggertall spiller en rolle. To av tre kommuner har bedre legedekning enn gjennomsnittet. Innleggelser på sykehus er en indikator som kan være vanskelig å påvirke direkte, men som likevel er viktig styringsinformasjon og hvor praksis varierer langt utover det som kan forklares av folks helsetilstand. Legedekningen i Klæbu som landsgjennomsnittet. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet; småkommuner har bedre legedekning målt per innbygger enn store kommuner. Det er litt lav dekning av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen. Ganske få kommuner har såpass få psykiatriske sykepleiere som Klæbu. Er det tilfeldig eller resultat av nedprioritering? Nøkkeltallet er endret fra foreløpig til endelig versjon. Nytt i årets barometer er at vi måler jordmordekningen i kommunen, slik den er oppgitt i Kostra. Klæbu har 2 jordmødre per 10.000 fødte barn. Noen kommuner kommer leier tjenesten fra andre, det fanges ikke opp her. Tre av fire elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Snittet er 96 prosent. Nesten alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. Landsgjennomsnittet er på 83 prosent. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 9 av 19
Sosial 7,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 måneder på sosialhjelp (10 %) 2,9 3,4 3,2 4,5 3,9 4,3 113 3,6 3,9 4,0 3,9 3,7 3,7 181 15 22 25 5,5 4,1 3,9 160 40 38 40 3,6 3,8 4,0 139 7 11 1,2 1,4 180 ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere av sosialhjelp (5 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (10 %) KRISESENTER: Totale kostnader til krisesenter, per innbygger (10 %) 265 167 53 3,8 2,2 1,4 159 100 42 100 6,0 1,5 6,0 1 6,7 1,4 3 446 2 919 3 079 3,2 2,5 2,5 212 295 243 6,0 6,0 7 39 39 39 2,4 1,7 1,3 382 Ytre faktorer spiller en rolle. Hvis en bedrift med mange ansatte legges ned, er det ikke sikkert det er lett å finne ny jobb - og andelen som går lenge på sosialhjelp kan øke. Samtidig skal sosialhjelp være et kortvarig tilbud på vei over til andre faser, og barometeret legger vekt på kort stønadstid. Nasjonalt har 48 prosent av de som får sosialhjelp, den som hovedinntekt. Andelen har økt sakte fra 44 prosent i 2011, og er nå tilbake på nivået i 2006. 36 prosent nasjonalt får sosialhjelpen i mer enn 6 måneder. Andelen har vært stabil de siste 10 årene. SSB oppgir dessverre ikke nasjonale snitt for stønadslengde. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe folk videre til jobb. Det kan bare gis en gang per bruker. Målt mot hvor mange som går lenge på stønad - en hovedmålgruppe for programmet - er det knapt 20 prosent totalt som fikk kvalifiseringsstønad i fjor, omtrent som året før. Andelen har vært stabil de fire siste årene. Unge mottakere går litt kortere tid på sosialhjelp i Klæbu enn i normalkommunen. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Stønadstiden for de unge var omtrent uendret i fjor. For de over 25 år er stønadstiden omtrent som i normalkommunen. Voksne går omtrent like lenge på stønad nå som for ett år siden. 25 prosent går på sosialhjelp i mer enn 6 måneder - det er en noe lavere andel enn snittet (36 %). Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er litt under normalen. I barometeret er det positivt at få har sosialhjelp som hovedinntekt. De som går lenge på stønad er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Målt mot denne gruppa er det 11 prosent som har gått på programmet i fjor. Det er mulig i sosialtjenesten å lage individuelle planer. Den naturlige målgruppa er de som går lenge på stønad. Målt mot denne gruppa har knapt 10 prosent en individuell plan, andelen er ganske stabil over tid. Svært mange kommuner rapporterer ikke på dette punktet, eller dataene blir hemmeligholdt. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 10 av 19
Kultur 2,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutgifter (15 % vekt innen sektoren) 3,7 3,8 4,0 3,3 3,2 3,5 121 IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) 307 294 431 1,9 1,8 2,3 252 BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) 1 012 709 611 2,8 2,3 2,1 233 226 237 243 1,6 1,6 1,6 314 4,2 4,0 3,6 2,6 2,5 2,3 256 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 1,7 1,7 1,4 1,4 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per 1.000 innbyggere 6-20 år (5 %) FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 2,7 3,2 3,3 1,5 1,8 1,9 273 13 11 16 2,6 2,5 3,7 103 34 25 28 3,5 2,7 3,2 151 1265 1880 2057 1,4 1,6 1,7 162 200 150 244 1,2 1,1 1,2 248 Nasjonalt bruker kommunene 3,8 prosent av alle netto driftsutgifter til kultur. Andelen har vært stabil de siste fire årene, etter et klart fall fra 2010 til 2011. Netto utgifter til aktiviteter for barn og unge er i Kommune- Norge samlet på drøyt 1.200 kroner per innbygger. Nivået er veldig stabilt. Hva gjelder idrett inkluderer vi nå også driftsutgiftene til anlegg, som er en langt større post enn bare rene idrettstilskudd. Nasjonalt har besøket i biblioteket tatt seg opp igjen etter et lite fall, og er nå tilbake på 2011-nivå for landet totalt - 4,4 besøk i året per innbygger. Utlånet fortsetter derimot å falle, nå til 4,4 utlån per innbygger. Det er første gang noensinne at besøket er på nivå med utlånet. Så bibliotekene brukes, men ikke i like stor grad som før til sin opprinnelige funksjon, nemlig å låne ut bøker og annet. Kommunene bruker stadig mindre penger på bibliotek, selv når vi inkluderer lønns- og prisvekst. I inntektssystemet er det ingen kompensasjon for lønns- og prisvekst på kulturtilbud, hvilket nok bidrar til å forklare at kommunene bruker like mye per innbygger i 2015 som i 2012. I samme periode er kommunal lønns- og prisvekst ("deflator") anslått til 10 prosent. Reelt har derfor kuttet i netto utgifter til kommunale bibliotek vært tilsvarende, målt per innbygger. Klæbu brukte i fjor 4 prosent av totale netto utgifter på kulturfeltet. Det er mer enn landsgjennomsnittet på 3,8 prosent. Besøket har vi ikke oppdaterte data for. Utlånet fra biblioteket er litt lavere enn i normalkommunen. I fjor gikk utlånet litt ned, målt per innbygger. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Klæbu er sysselsettingen ganske lav målt mot folketallet. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikkog kulturskole er omtrent som normalen i Kommune- Norge. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser over hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. tallene er beheftet med usikkerhet. I Klæbu får elevene middels antall timer med undervisning. Telemarksforsking har laget Norsk kulturindeks, hvorfra vi har hentet to statistikker: kulturarbeidere per 1.000 innbyggere og antall timer undervisning hver elev faktisk har i kulturskolen. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 11 av 19
Økonomi 10 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (15 %) 1,7 0,7-0,7 3,6 4,0 1,1 403 0,9 0,9 0,7 3,6 4,0 3,1 209 DRIFTSRESULTAT: Brutto driftsresultat (10 %) 3,3 3,6 2,0 4,1 5,0 3,6 223 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 9,4 10,5 10,3 3,5 3,6 3,4 129 23 36 34 3,7 3,3 3,3 207 GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (10 %) -2 14-1 4,6 2,3 3,9 178 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 2,1 1,9 2,0 1,5 1,6 1,4 371 9,6 12,4 13,4 4,6 3,8 3,7 269 78 57 61 1,8 3,1 2,9 184 14,4 13,4 14,2 1,0 1,0 1,0 421 Netto driftsresultat korrigeres for et par viktige, tilfeldige elementer: Netto reduserte/økte utgifter som følge av premieavvik på pensjon og netto avsetning til bundne fond - penger kommunestyret ikke kan disponere som det selv ønsker og som derfor heller ikke kan dekke inn et underskudd eller settes på disposisjonsfond. Siden korrigeringen i praksis består av å ta bort kunstige inntekter, blir korrigert resultat nærmest alltid dårligere enn netto driftsresultat. I fjor var korrigert netto driftsresultat for hele Kommune- Norge 3,2 prosent av brutto driftsinntekter, mot bare 0,1 prosent i 2014. Det er første gang på ti år at sektoren har en driftsmargin som er bedre enn det Teknisk beregningsutvalg vurderer som nødvendig for å ha en sunn økonomi. Netto finans viser hvor dyr all gjeld er å håndtere. Snittet ligger på 0,6 prosent av brutto inntekter og har vært stabil de siste årene på grunn av kombinasjonen økt gjeld og stadig lavere rente. Premieavviket i balansen skal etter hvert i nesten alle kommuner bli til en driftsutgift. Det er derfor relevant fordi summen må dekkes inn et annet sted, enten ved å redusere utgiftene eller bruke disposisjonsfond. I fjor falt premieavviket litt og utgjør i snitt for Kommune-Norge 6,5 prosent av brutto driftsinntekter. Disposisjonsfondet er penger politikerne kan bruke til akkurat hva de selv lyster, med mindre kommunen går på et driftsunderskudd som må dekkes inn. Denne bufferen er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene øker i kommunene samlet og er nå på nesten 8 prosent av brutto driftsinntekter. Reservene har økt betydelig det siste året. For første gang på mange år er dermed disposisjonsfondet større enn det oppsamlete premieavviket. Netto renteeksponert gjeld erstatter nå den gamle indikatoren netto lånegjeld. Her regnes inn penger kommunen selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert. Gjennomsnittet er knapt 34 prosent av brutto driftsinntekter. Drøyt 60 kommuner har ingen netto renteeksponert gjeld - omløpsmidler og fordringer utgjør en større sum. Korrigert netto driftsresultat var litt i minus i fjor. Det er ikke bra. Resultatet var en god del dårligere enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driften såvidt gått i pluss. Egentlig bør marginen vært litt bedre enn dette. Kommunen har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer. Fondet har blitt ørlite mindre det siste året, målt mot brutto driftsinntekter. Netto renteeksponert gjeld er på nivå med landsgjennomsnittet (34 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Det siste året har gjeldsgraden vært omtrent uendret. Klæbu har netto utgifter til finans, før avdrag, på 2 prosent av inntektene. Investeringsnivået har vært omtrent middels i Klæbu de fire siste årene. Klæbu har et veldig stort oppsamlet premieavvik i balansen. Det vil bli ført som driftsutgift i årene framover og legge press på økonomien. Oppsamlet premieavvik er faktisk større enn disposisjonsfondet. Satt på spissen er altså fondene brukt opp - de må gå med til å dekke framtidig premieavvik, med mindre kommunen klarer å drive med stor nok driftsmargin til å dekke utgiftsføringen av det som faktisk er gamle pensjonsregninger. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 12 av 19
Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 13 av 19
Korrigert netto driftsresultat i kommunen 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunen -1,6 0,5 0,2 0,9 1,7 0,7-0,7 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 3,2 Anbefalt nivå (TBU) 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå (TBU) Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i #I/T også #I/T for momskompensasjon #I/T #I/T for investeringer, #I/T #I/T som til #I/T og kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. #I/T med #I/T 2013 også #I/T havnet i driftsregnskapet. #I/T #I/T #I/T #I/T Netto driftsresultat forteller imidlertid ikke alltid hvordan #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T den reelle, langsiktige driftsmarginen er, fordi det er #I/T Grafen #I/T viser utviklingen #I/T #I/T i korrigert #I/T netto driftsresultat #I/T #I/T for #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T enkeltinntekter og utgifter som forstyrrer bildet. kommunen som konsern. Anbefalt nivå er Teknisk #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T beregningsutvalgs generelle anbefaling for #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T I realiteten har netto driftsresultat vært for høyt de siste #I/T kommunesektoren #I/T #I/T (1,75#I/T % etter at #I/T momskompensasjon #I/T #I/T årene. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto #I/T forsvant #I/T ut av #I/T driftsregnskapet). #I/T #I/T #I/T #I/T driftsresultat for to faktorer: netto premieavvik (f170/f171)#i/t #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T og netto avsetninger til bundne fond. Tidligere justerte vi #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T #I/T Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 14 av 19
Kostnadsnivå 5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl SFO), per innbygger (30 %) 11 160 12 140 12 740 5,5 4,9 4,4 187 PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, per innbygger (35 %) 18 570 15 960 18 350 2,1 4,2 2,6 356 BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter til barnehage, per innbygger (15 %) 7 870 8 420 8 750 3,8 4,1 3,0 340 BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter i barnevernet, per innbygger (5 %) 1 080 980 1 550 5,4 5,9 4,8 115 SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per til sosialtjenesten, per innbygger (5 %) 1 640 2 020 2 260 4,7 4,4 4,0 221 KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter på området helse, per innbygger (5 %) 2 220 2 290 2 500 4,3 4,5 4,2 244 ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter til administrasjon, per innbygger (5 %) 2 960 3 450 3 590 5,5 5,1 4,6 154 Kostnaden er beregnet ut fra netto utgifter i tjenesten i fjor / utgiftsbehovet slik det framkommer for tjenesten i statsbudsjettet 2016. Dermed skal vi fange opp ulikheter som går på størrelse, sammensetning osv - og gitt at inntektssystemet perfekt korrigerer for forskjellene skal alle kommunene kunne sammenliknes med hverandre. I denne sektoren korrigerer vi også den historiske kostnaden for kommunal lønns- og prisvekst. Hensikten med å presentere kostnaden i faste 2015-priser er å vise om tjenesten reelt blir billigere eller dyrere. Vi har brukt kostnadsnøklene fra statsbudsjettet 2016. Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Klæbu ligger litt lavere enn normalnivået. Det er forskjell på landsgjennomsnitt og normalen (kostnaden midt mellom de dyreste og billigste). I Klæbu ligger kostnaden 400 kroner per innbygger over landsgjennomsnittet. Det er altså etter at vi har korrigert for ulikheter kommunene imellom. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene litt høyere enn normalen. Målt per innbygger er den korrigerte kostnaden 2450 kroner over landsgjennomsnittet. Barnehagekostnadene ligger midt på treet. Korrigert kostnad til barnehage per innbygger er om lag 900 kroner over landsgjennomsnittet. Innen administrasjon ligger Klæbu 20 kroner over landsgjennomsnittet, målt per innbygger. Målet med kommunen er ikke å drive billigst mulig, men å ha riktig kostnad ut fra hvordan tilbudet er prioritert og befolkningen sammensatt. En høyt prioritert tjeneste bør ha en høyere kostnad enn en som er lavt prioritert, målt mot resten av landet. I Skole-Norge øker gjennomsnittlig kostnad ørlite mer enn lønns- og prisvekst. Det motsatte er tilfellet i pleie og omsorg, hvor en kraftig vekst i 2014 er erstattet av et marginalt kutt i 2015. Kostnaden er nå 15.900 kroner per innbygger. Barnehagene har nasjonalt blitt marginalt billigere per innbygger etter et betydelig hopp i 2014. I barnevernet fortsetter kostnaden å stige, den er nå på 1.810 kroner per innbygger - en vekst på 34 prosent utover lønns- og prisvekst siden 2010. Både sosialtjenesten og helse øker i kostnad Kommune- Norge sett under ett, mens utgiftene til administrasjon har gått ned - til 3.570 kroner per innbygger. Målt på denne måten bruker Kommune-Norge mindre til administrasjon nå enn i 2011. Barnevernet koster 260 kroner mindre enn landsgjennomsnittet, målt per innbygger. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 15 av 19
Har kommunen potensial for å kutte kostnadene? Tabellen viser hva som er kommunens korrigerte kostnad per innbygger, målt mot gjennomsnittet i landet, i eget fylke, egen kommunegruppe, den 100. rimeligste kommunen i landet, de 10 % rimeligste i henholdsvis fylket og kommunegruppa. NB: De 10 største kommunene har vi samlet i gruppe 14, ellers følger gruppeinndelingen SSB. Netto utgifter er korrigert for kostnadsnøklene i statsbudsjettet for 2016, for å være mest mulig oppdaterte. Komm. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 100 Topp fylke Topp gruppe Grunnskole 12 740 12 340 12 430 12 840 12 000 12 020 11 592 Pleie og omsorg 18 350 15 900 14 860 15 890 14 470 12 960 13 974 Barnehage 8 750 7 850 7 940 7 900 7 460 7 090 7 214 Barnevern 1 550 1 810 1 890 1 960 1 480 1 114 1 390 Sosialtjeneste 2 260 2 220 2 140 2 520 1 780 502 1 592 Kommunehelse 2 500 2 580 2 490 2 400 2 110 1 722 1 728 Administrasjon 3 590 3 570 3 720 3 570 3 380 3 330 2 834 Tallene er oppgitt i kroner per innbygger Tabellen under viser hvor stor prosentvis forskjell det er fra kommunens eget kostnadsnivå og opp eller ned til de ulike målestokkene. Minus: Kommunen er billigere enn målestokken. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 100 Topp fylke Grunnskole 3 2-1 6 6 10 Pleie og omsorg 15 23 15 27 42 31 Barnehage 11 10 11 17 23 21 Barnevern -14-18 -21 5 39 12 Sosialtjeneste 2 6-10 27 350 42 Kommunehelse -3 0 4 18 45 45 Administrasjon 1-3 1 6 8 27 Teoretisk skal forskjellene mellom kommunene være utjevnet ved at vi korrigerer for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet. Topp gruppe Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 16 av 19
Miljø og ressurser 2,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen sektoren) RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (15 %) 111 138 3,7 2,4 342 5,3 5,2 5,0 5,1 149 SØPPEL: Kilo per innbygger (15 %) 382 375 349 4,8 4,8 5,4 62 GJENVINNING: Andel husholdningsavfall lever til materialgjenvinning og biologisk behandling (15 %) 33 29 32 3,0 2,3 2,9 267 KLIMA: Plan med fokus på klima (10 %) 1 1 0 6,0 6,0 1,0 85 MILJØ: Andel innbyggere tilknyttet anlegg hvor rensekrav er oppfylt (10 %) 99 3 6,0 1,1 252 MILJØ: Biler per 1.000 innbyggere (5 %) 523 522 538 3,2 3,4 3,1 189 VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg (5 %) REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innb. (5 %) 94 122 2,7 3,4 78 146 151 143 2,6 2,5 2,4 154 Sektoren er en slags samlepott av litt ulike indikatorer som på forskjellig vis handler om miljø- og ressursforvaltning. Størrelse på egne bygg, kostnadene ved å varme dem opp og ved å vedlikeholde dem er sentrale nøkkeltall. Det er over tid mye mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig å bygge relativt lite og vedlikeholde godt. Det finnes bare én kommunestatistikk knyttet til klima, etter det vi har klart å oppdrive, og den er med i mangel av noe bedre. De sentrale byggene (rådhus, skoler, sykehjem osv.) er regnet med. I snitt er arealet nasjonalt på 4,7 kvadratmeter per innbygger. Dette er typisk en indikator hvor store kommuner kommer bedre ut enn små. Utgiftene til vedlikehold økte litt videre i fjor, fra 92 til 96 kroner per kvadratmeter, viser oppdaterte tall. Energikostnadene var omtrent uendret ifølge nye data - kostnaden per kvadratmeter er nå 100 kroner - ned fra toppen på 135 kroner i 2010. Alt er målt i løpende priser. Energikostnadene for bygg i Klæbu er litt høyere enn hva som er normalt i Kommune-Norge. Snittet er 100 kr per kvadratmeter. Kommunen ser ut til å bygge relativt effektivt - det er ganske få kvadratmeter bygg målt mot innbyggertallet. Innbyggerne produserer ganske lite søppel målt mot resten av landet. Andelen av avfallet som går til materialgjenvinning og biologisk behandling ligger litt under normalen. Kommunen er midt på treet hva gjelder pengebruk til vedlikehold. Høy pengebruk er positivt; det skal i utgangspunktet forlenge byggets levetid. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 17 av 19
Saksbehandling 2,5 % vekt i barometeret Rapporterte nøkkeltall FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 % vekt innen sektoren) 8 6 1 5,0 5,2 5,7 109 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 3 ukers frist (20 %) 11 12 13 5,2 5,1 4,5 119 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 12 ukers frist (20 %) 23 22 36 4,9 5,1 3,9 204 EIERSEKSJONERING: Behandlingstid (20 %) 14 8 21 5,1 5,8 4,1 229 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 %) 125 125 5,0 5,3 61 OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) 20 21 20 5,5 5,5 5,5 40 Fortsatt er det veldig få gode indikatorer for saksbehandling, og alle er innen byggesak/teknisk. Vi skulle gjerne sett at det fantes data for andre saksbehandlingstider, det er synd at ikke Kommune-Norge måler dette bedre. I tillegg er det mange kommuner som ikke leverer data på dette området, noe som selvsagt øker usikkerheten om kvaliteten på nøkkeltallene. Vi har prøvd å få med et spekter av ulike tjenester, men det er liten tvil om at byggesakene med klare frister har fått mest vekt. Derfor er andel saker der kommunen har overskredet fristene en viktig indikator. SSB har ikke publisert landsgjennomsnittet ennå, tidligere har det vært på 8 prosent - og andelen har økt over tid. derimot litt, viser oppdaterte data. I snitt tar det 39 dager å behandle slike saker, én dag lenger enn året før. Mange kommuner rapporterer ikke hva gjelder saksbehandligstiden, noe som er beklagelig. Klæbu er bedre enn veldig mange andre hva gjelder å overholde byggesaksfristene. Det er bra - kan kommunen komme helt i toppsjiktet her? Prosessen for søknader med 3 ukers behandlingsfrist er litt raskere enn normalen. Byggesaker med 12 ukers frist behandles i normalt tempo målt mot andre kommuner. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid nasjonalt for en sak som har tre ukers frist er så vidt innenfor selve fristen; 18 dager. Saksbehandlingstiden er veldig stabil over tid. Saksbehandlingstiden for saker med 12 ukers frist økte Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig utgave 2016 - skrevet 3. september Av Ole Petter Pedersen (c)2016: Kommunal Rapport side 18 av 19