ISTRUZIONI PER L INSTALLAZIONE E L USO INSTALLASJONS- OG BRUKSANVISNING STUFA CAMINO / KAMINOVN FIAMMETTA - ASIA - GIORGIA Complimenti per aver acquistato una stufa-camino a legna LA NORDICA! Gratulerer! Du er nå eier av en La Nordica vedovn! Sentirsi bene e allo stesso tempo risparmiare energia con i prodotti LA NORDICA diventa possibile! Føle seg bra og samtidig spare energi er nå mulig med produktene LA NORDICA! NORME DI SICUREZZA SUGLI APPARECCHI SIKKERHETSFORESKRIFTER PÅ PRODUKTENE Secondo le norme di sicurezza sugli apparecchi l acquirente e l esercente sono obbligati ad informarsi sul corretto funzionamento in base alle istruzioni per l uso. Ifølge sikkerhetsforeskrifter for produkter må både kjøper og selger informere seg om riktig virkemåte ut i fra bruksanvisningen.
INDICE IT I. DATI TECNICI... 2 II. DESCRIZIONE TECNICA... 3 III. NORME PER L INSTALLAZIONE... 3 IV. SICUREZZA ANTINCENDIO... 4 V. COLLEGAMENTO AL CAMINO / ARIA PER LA COMBUSTIONE... 4 VI. COMBUSTIBILI AMMESSI / NON AMMESSI... 4 VII. AFFLUSSO D ARIA NEL LUOGO D INSTALLAZIONE DURANTE LA COMBUSTIONE... 5 VIII. ACCENSIONE... 5 IX. FUNZIONAMENTO NORMALE... 6 X. FUNZIONAMENTO NEI PERIODI DI TRANSIZIONE... 7 XI. USO DEL FORNO (dove presente)... 7 XII. MANUTENZIONE E CURA... 7 XIII. FERMO ESTIVO... 8 XIV. POSIZIONAMENTO DEI DEFLETTORI... 9 INNHOLDSFORTEGNELSE N I. TEKNISKE DATA...11 II. TEKNISK BESKRIVELSE...12 III. INSTALLASJONSFORESKRIFTER...12 IV. BRANNFORESKRIFTER...13 V. KOBLING TIL SKORSTEIN... 13 VI. TILLATT/IKKE TILLATT BRENSEL...13 VII. LUFTSTRØM I INSTALLASJONSROMMET UNDER FYRING...13 VIII. OPPTENNING... 14 IX. NORMAL FUNKSJON...15 X. FUNKSJON I OVERGANGSPERIODER...15 XI. BRUK AV BAKEROVN (hvis det medfølger)...15 XII. RENGJØRING OG VEDLIKEHOLD...16 XIII. SOMMERPAUSE...16 XIV. PLASSERING AV REFLEKTOR...17 1
Definizione: Stufa-camino secondo DIN 18891 I. DATI TECNICI Fiammetta Asia Giorgia Sistema costruttivo* 1* 1* 1* Potenza nominale in kw 6 6 6 Diametro tubo in mm 120 120 120 Quantità max combustibile legna in kg 2 2 2 Quantità max combustibile bricchi di carbone in kg 1,7 1,7 1,7 Pressione a rendimento calorifico nominale in mbar/pa legna 0,1/10 0,1/10 0,1/10 Pressione a rendimento calorifico nominale in mbar/pa bricchi di carbone 0,1/10 0,1/10 0,1/10 Emissione gas di scarico in g/s legna 5,6 5,6 5,6 Emissione gas di scarico in g/s bricchi di carbone 6,9 6,9 6,9 Temperatura gas di scarico nel mezzo in C - legna 380 380 380 Temperatura gas di scarico nel mezzo in C - bricchi di carbone 340 340 340 Dimensioni apertura focolare in m² 0,05 0,05 0,05 Dimensioni corpo focolare / testata focolare in m² 0,07 0,07 0,07 Tipo di griglia Griglia piana, girevole dall esterno Altezza stufa in m 0,940 0,930 0,930 Larghezza stufa in m 0,480 0,440 0,415 Profondità stufa (con maniglie) in m 0,470 0,470 0,470 *la porta del focolare è a chiusura automatica Il volume di riscaldamento delle stufe secondo DIN 18893, per edifici il cui isolamento termico non corrisponde alle disposizioni sulla protezione del calore, è: - tipo di costruzione favorevole: > 165 m³ - tipo di costruzione meno favorevole: 95 m³ - tipo di costruzione sfavorevole: 65 m³ Con un isolamento termico adeguato alle disposizioni sulla protezione del calore il volume di riscaldamento è maggiore. 2
II. DESCRIZIONE TECNICA Le stufe camino de La Nordica si addicono a riscaldare spazi abitativi per alcuni periodi, o a sostenere un riscaldamento centralizzato insufficiente. Esse sono ideali per appartamenti di vacanza e case del fine settimana oppure come riscaldamento ausiliario durante tutto l anno. Come combustibili vengono utilizzati ceppi di legna o bricchi di carbone marrone. La stufa-camino è costruita con lamiere d acciaio zincato, ghisa smaltata e, a seconda delle versioni, ceramica termoradiante o piastre di pietra ollare. Il focolare è internamente rivestito da lastre di ghisa; la parte posteriore è estraibile. Grazie a dei fori calibrati, praticati su quest ultima, viene garantito un apporto di aria pre-riscaldata all interno del focolare, ottenendo così una post-combustione che aumenta il rendimento e riduce le emissioni dei gas incombusti. Al suo interno si trova una griglia girevole estraibile. Il stufa è dotata di una porta panoramica con vetro ceramico (resistente fino a 700 C). Questo consente un affascinante vista delle fiamme ardenti ed impedisce ogni possibile fuoriuscita di scintille e fumo. Il riscaldamento dell ambiente avviene: a) per convezione (circa 70%): il passaggio dell aria attraverso il doppio mantello della stufa rilascia calore nell ambiente. b) per irraggiamento (circa 30%): attraverso il vetro panoramico e le superfici esterne calde della stufa viene irraggiato calore nell ambiente. La stufa-camino è dotata di registri d aria primaria e secondaria, con i quali viene regolata l aria di combustione. Registro d aria primaria (A) Con il registro d aria posto in basso sulla porta del focolare viene regolato il passaggio d aria attraverso il cassetto cenere e la griglia in direzione del combustibile. L aria primaria è necessaria per il processo di combustione. Il cassetto cenere deve essere svuotato regolarmente, in modo che la cenere non possa ostacolare l entrata d aria primaria per la combustione. Attraverso l aria primaria viene anche mantenuto vivo il fuoco. Durante la combustione di legna, questo registro deve essere aperto solo un poco, poiché altrimenti la legna arde velocemente e la stufa si può surriscaldare. Per la combustione dei bricchi di carbone marrone l afflusso d aria primaria è assolutamente necessario. Registro d aria secondaria (B) Sopra la porta del focolare si trova il registro d aria secondaria. Questa valvola deve essere aperta (quindi spostata verso destra) in particolare per la combustione di legna, cosicché il carbonio incombusto può subire una post-combustione. Vedi paragrafo IX. B A III. NORME PER L INSTALLAZIONE Il Vostro abituale spazzacamino di zona deve essere informato sull installazione della stufa, affinché possa verificare il regolare collegamento della stufa al camino. Prima dell installazione, verificate se il Vostro pavimento può sopportare il peso della stufa-camino. La stufa-camino è dotata di una porta a chiusura automatica, che si trova davanti alla camera di combustione (tipo di costruzione 1). Non è concesso il collegamento di più stufe allo stesso camino. Vi consigliamo di far verificare dal Vostro abituale spazzacamino di zona sia il collegamento al camino sia il sufficiente afflusso d aria per la combustione nel luogo d installazione. 3
Il diametro dell apertura per il collegamento al camino deve corrispondere per lo meno al diametro del tubo fumo. L apertura dovrebbe essere dotata di una connessione a muro per l inserimento del tubo di scarico e di un rosone. IV. SICUREZZA ANTINCENDIO Nell installazione della stufa devono essere osservate le seguenti misure di sicurezza: a) la distanza minima da oggetti infiammabili e sensibili al calore (mobili, rivestimenti di legno, stoffe ecc.) e da materiali con struttura infiammabile deve essere di 20 cm sia da dietro che da ciascuno dei lati; b) davanti alla stufa-camino non deve esserci alcun oggetto o materiale di costruzione infiammabile e sensibile al calore a meno di 80 cm di distanza; c) qualora la stufa-camino dovesse essere installata su un pavimento non completamente refrattario, bisogna prevedere un sottofondo ignifugo, per esempio una pedana d'acciaio (dimensioni secondo l ordinamento regionale). La stufa-camino deve funzionare esclusivamente con il cassetto cenere inserito. I residui solidi della combustione (ceneri) devono essere raccolti in un contenitore ermetico e resistente al fuoco. La stufa non deve mai essere accesa in presenza di emissioni gassose o vapori (per esempio colla per linoleum, benzina ecc.). Non depositate materiali infiammabili nelle vicinanze della stufa. V. COLLEGAMENTO AL CAMINO / ARIA PER LA COMBUSTIONE Per motivi di sicurezza la porta del focolare può essere aperta solo durante il caricamento di combustibile. Il focolare deve rimanere chiuso durante il funzionamento ed i periodi di non-utilizzo. La stufa-camino è dotata di scarico fumi superiore. Il tubo di congiunzione per il collegamento al camino deve essere più corto possibile ed i punti d unione dei singoli tubi devono essere ermetici. Il collegamento al camino deve essere eseguito con tubi stabili e robusti (Vi consigliamo uno spessore di 2 mm). Il tubo di scarico fumi deve essere fissato ermeticamente al camino. Il diametro interno del tubo di collegamento deve corrispondere al diametro esterno del tronchetto di scarico fumi della stufa. Ciò viene garantito dai tubi secondo DIN 1298. Per un buon funzionamento dell apparecchio è essenziale che nel luogo d installazione venga immessa sufficiente aria per la combustione. Ciò significa che, attraverso apposite aperture (presa d aria), deve poter circolare aria per la combustione anche a porte e finestre chiuse. La depressione al camino dovrebbe essere di 10-12 Pa (=1,0-1,2 mm di colonna d acqua). La misurazione deve essere fatta sempre ad apparecchio caldo (resa calorifica nominale). Quando la depressione supera i 17 PA (1,7 mm di colonna d acqua) è necessario ridurre la stessa con l installazione di un regolatore di tiraggio supplementare (falsa valvola d aria) sul tubo di scarico o nel camino. VI. COMBUSTIBILI AMMESSI / NON AMMESSI I combustibili ammessi sono ceppi di legna e bricchi di carbone marrone della lunghezza di 7 pollici. Si devono utilizzare esclusivamente ceppi di legna secca (contenuto d acqua max 20%). Si dovrebbero caricare al massimo 2 ceppi di legna, ovvero uno strato di bricchi di legna o di carbone marrone (da 4 a 5 pezzi) per volta. I pezzi di legna dovrebbero avere una lunghezza di ca. 20/30 cm ed una circonferenza di massimo 30-35 cm. La legna usata come combustibile deve avere un contenuto d umidità inferiore al 20% e deve essere deposta in luogo asciutto. La legna umida rende l accensione più difficile, poiché è necessaria una maggiore quantità d energia per far evaporare l acqua presente. Il contenuto umido ha inoltre lo svantaggio che, con l abbassarsi della temperatura, l acqua si condensa prima nel focolare e quindi nel 4
camino. La legna fresca contiene circa il 60% di H 2 O, perciò non è adatta ad essere bruciata. Bisogna collocare tale legna in luogo asciutto e ventilato (per esempio sotto una tettoia) per almeno due anni prima dell utilizzo. Tra gli altri non possono essere bruciati: resti di carbone, ritagli, cascami di corteccia e pannelli, legna umida o trattata con vernici, materiali di plastica; in tal caso decade la garanzia sull apparecchio. Carta e cartone devono essere utilizzati solo per l accensione. La combustione di rifiuti è vietata e danneggerebbe inoltre la stufa ed il camino. VII. AFFLUSSO D ARIA NEL LUOGO D INSTALLAZIONE DURANTE LA COMBUSTIONE L entrata d aria per la combustione nel luogo d installazione non deve essere ostruita durante il funzionamento della stufa. E assolutamente necessario che negli ambienti, in cui vengono fatte funzionare stufe con un tiraggio naturale del camino, venga immessa tanta aria quanta ne è necessaria per la combustione, ossia fino a 25 m³/ora. Il naturale riciclo d aria deve essere garantito da alcune aperture fisse sull esterno. La grandezza delle necessarie aperture per l aria è fissata dalle relative prescrizioni. Chiedete informazioni al Vostro spazzacamino di fiducia. Le aperture dovrebbero essere protette con delle griglie e non dovrebbero mai essere otturate. Una cappa di estrazione (aspirante) installata nella stessa stanza od in una confinante provoca depressione nell ambiente con eventuali fuoriuscite di fumo dall apparecchio stesso. OPTIONAL Per un miglior benessere e relativa ossigenazione dell ambiente stesso, l aria di combustione della stufa può essere prelevata direttamente all esterno. Per far questo la stufa può essere collegata alla presa d aria esterna tramite un raccordo opzionale (C) ( Kit Ø120 ). C VIII. ACCENSIONE Per effettuare una corretta prima accensione dei prodotti trattati con vernici per alte temperature, occorre sapere quanto segue: i materiali di costruzione dei prodotti in questione non sono omogenei, infatti coesistono parti in ghisa, in acciaio, in refrattario e in maiolica; la temperatura alla quale il corpo del prodotto è sottoposto non è omogenea: da zona a zona si registrano temperature variabili dai 300 C ai 500 C; durante la sua vita, il prodotto è sottoposto a cicli alternati di accensioni e di spegnimento durante la stessa giornata e a cicli di intenso utilizzo o di assoluto riposo al variare delle stagioni; la stufa nuova, prima di potersi definire stagionata, dovrà essere sottoposta a diversi cicli di avviamento per poter consentire a tutti i materiali ed alla vernice di completare le varie sollecitazioni elastiche; in particolare inizialmente si potrà notare l emissione di odori tipici dei metalli sottoposti a grande sollecitazione termica e di vernice ancora fresca. Tale vernice, sebbene in fase di costruzione venga cotta a 250 C per qualche ora, dovrà superare più volte e per una certa durata la temperatura di 350 C, prima di incorporarsi perfettamente con le superfici metalliche. Diventa quindi importante seguire questi piccoli accorgimenti in fase di accensione: 1. Assicuratevi che sia garantito un forte ricambio d'aria nel luogo dove è installato l'apparecchio. 5
2. Nelle prime accensioni, caricare non eccessivamente la camera di combustione (circa metà della quantità indicata nel manuale d'istruzioni) e tenere il prodotto acceso per almeno 6-10 ore di continuo, con i registri meno aperti di quanto indicato nel manuale d'istruzioni. 3. Ripetere questa operazione per almeno 4-5 o più volte, secondo la Vostra disponibilità. 4. Successivamente caricare sempre più ( seguendo comunque quanto descritto sul libretto di istruzione relativamente al massimo carico) e tenere possibilmente lunghi i periodi di accensione evitando, almeno in questa fase iniziale, cicli di accensione-spegnimento di breve durata. 5. Durante le prime accessioni nessun oggetto dovrebbe essere appoggiato sulla stufa ed in particolare sulle superfici laccate. Le superfici laccate non devono essere toccate durante il riscaldamento. 6. Una volta superato il «rodaggio» si potrà utilizzare il Vostro prodotto come il motore di un auto, evitando bruschi riscaldamenti con eccessivi carichi. Per accendere il fuoco consigliamo di usare piccoli listelli di legno con carta oppure altri mezzi di accensione in commercio, escluse tutte le sostanze liquide come per es. alcool, benzina, petrolio e simili. Le aperture per l aria (primaria e secondaria) devono essere aperte contemporaneamente solo un po' (si deve aprire anche l eventuale valvola a farfalla posta sul tubo di scarico fumi). Quando la legna comincia ad ardere si possono caricare altri combustibili e regolare l aria per la combustione secondo le indicazioni del paragrafo IX. Mai sovraccaricare la stufa (confrontate la tabella tecnica quantità max. di combustibile caricabile). Troppo combustibile e troppa aria per la combustione possono causare surriscaldamento e quindi danneggiare la stufa. La garanzia non copre i danni dovuti al surriscaldamento dell apparecchio. IX. FUNZIONAMENTO NORMALE Con i registri posti sulla facciata della stufa-camino viene regolata l emissione di calore della stufa. Essi devono essere aperti secondo il bisogno calorifico. La migliore combustione (con emissioni minime) viene raggiunta quando, caricando legna, la maggior parte dell aria per la combustione passa attraverso il registro d aria secondaria e, al contrario caricando bricchi di carbone, essa passa per lo più attraverso il registro d aria primaria. La regolazione dei registri necessaria per l ottenimento della resa calorifica nominale con una depressione al camino di 10 Pa (= 1 mm di colonna d acqua) è la seguente: Fiammetta Asia Giorgia Combustibile Aria Primaria (A) Aria Secondaria (B) Legna Chiuso Aperto Bricchi di carbone Aperto Chiuso Oltre che dalla regolazione dell aria per la combustione, l intensità della combustione e quindi la resa calorifica della Vostra stufa è influenzata dal camino. Un buon tiraggio del camino richiede una regolazione più ridotta dell aria per la combustione, mentre uno scarso tiraggio necessita maggiormente di un esatta regolazione dell aria per la combustione. Per verificare la buona combustione della stufa, controllate se il fumo che esce dal camino è trasparente. Se è bianco significa che la stufa non è regolata correttamente o la legna è troppo bagnata; se invece il fumo è grigio o nero è segno che la combustione non è completa (è necessaria una maggior quantità di aria secondaria). 6
X. FUNZIONAMENTO NEI PERIODI DI TRANSIZIONE Con una temperatura esterna sopra i 15 C circa o con brutto tempo, e con una resa calorifica ridotta, può verificarsi un danneggiamento all imbocco del camino. I gas di scarico non fuoriescono più completamente (odore intenso di gas). In tal caso scuotete più frequentemente la griglia e aumentate l aria per la combustione. Caricate in seguito una quantità ridotta di combustibile. Controllate quindi che tutte le aperture per la pulizia e i collegamenti al camino siano ermetici. XI. USO DEL FORNO (dove presente) Grazie all apporto d aria per la combustione la temperatura del forno può essere sensibilmente influenzata. Un sufficiente tiraggio al camino e dei canali ben puliti per il flusso dei fumi roventi attorno al forno sono fondamentali per un buon risultato di cottura. La padella forno può essere collocata su diversi piani. Torte spesse e arrosti grandi sono da inserire al livello più basso. Torte piatte e biscotti vanno al livello medio. Il livello superiore può essere utilizzato per riscaldare o rosolare. XII. MANUTENZIONE E CURA Durante il normale utilizzo la stufa-camino non si danneggia in alcun modo. L apparecchio dovrebbe essere pulito completamente almeno una volta l anno. La pulizia deve essere eseguita esclusivamente a stufa fredda. Questa operazione dovrebbe essere svolta da uno spazzacamino, che può contemporaneamente fare un ispezione. Durante la pulizia bisogna togliere dalla stufa il cassetto cenere ed il tubo fumi. Il vano di raccolta fumi può essere pulito dal focolare e, dopo aver tolto il tubo fumi, anche dal tronchetto di scarico con l aiuto di una spazzola e di un aspiratore. Tramite uno specifico ingresso dell aria secondaria la formazione di deposito di sporco, sul vetro della porta, viene efficacemente rallentata. Non può comunque mai essere evitata con l utilizzo dei combustibili solidi (es. legna umida ) e questo non è da considerarsi come un difetto dell apparecchio. La corretta procedura di accensione, l utilizzo di quantità e tipi di combustibili idonei, il corretto posizionamento del registro dell aria secondaria, il sufficiente tiraggio del camino e la presenza d aria comburente sono indispensabili per il funzionamento ottimale dell apparecchio. IMPORTANTE: la pulizia del vetro panoramico deve essere eseguita solo ed esclusivamente a stufa è fredda per evitare l esplosione dello stesso. Tutte le stufe camino de La Nordica hanno una griglia focolare ed un cassetto cenere per la raccolta della ceneri. Vi consigliamo di svuotare periodicamente il cassetto cenere e di evitarne il riempimento totale, per non surriscaldare la griglia. Inoltre Vi consigliamo di lasciare sempre 3-4 cm di cenere nel focolare. ATTENZIONE: nelle ceneri potrebbero trovarsi alcune braci ardenti, perciò il cassetto cenere non deve essere appoggiato su superfici infiammabili. Il camino della stufa deve essere regolarmente ramazzato dallo spazzacamino. Fate controllare dal Vostro spazzacamino responsabile di zona la regolare installazione della stufa, il collegamento al camino e l aerazione. LE MAIOLICHE Le maioliche La Nordica sono prodotti di alta fattura artigianale e come tali possono presentare micropuntinature, cavillature ed imperfezioni cromatiche. Queste caratteristiche ne testimoniano la pregiata natura. Smalto e maiolica, per il loro diverso coefficiente di dilatazione, producono microscrepolature (cavillatura) che ne dimostrano l effettiva autenticità. 7
Per la pulizia delle maioliche si consiglia di usare un panno morbido ed asciutto; se si usa un qualsiasi detergente o liquido, quest ultimo potrebbe penetrare all interno dei cavilli evidenziando gli stessi. XIII. FERMO ESTIVO Dopo aver effettuato la pulizia del focolare, del camino e della canna fumaria, provvedendo all eliminazione totale della cenere ed altri eventuali residui e chiudere tutte le porte del focolare ed i relativi registri. nel caso in cui l apparecchio venga disconnesso dal camino, è necessario chiudere l'apertura dello stesso, in modo che eventuali altri apparecchi collegati alla stessa canna fumaria possano continuare a funzionare. L operazione di pulizia della canna fumaria è consigliabile effettuarla almeno una volta all anno; verificare nel frattempo l effettivo stato delle guarnizioni che se non perfettamente integre - cioè non più aderenti alla stufa - non garantiscono il buon funzionamento dell apparecchio! E quindi necessaria la sostituzione delle stesse. In caso di umidità del locale dove è posto l apparecchio, sistemare dei sali assorbenti all interno del focolare. Proteggere le parti in ghisa interne alla stufa, se si vuole mantenere inalterato nel tempo l aspetto estetico, con della vaselina neutra. 8
XIV. POSIZIONAMENTO DEI DEFLETTORI Per ulteriori informazioni Vi preghiamo cortesemente di rivolgervi al Vostro rivenditore di fiducia. 9
Definisjon: Kaminovn i følge DIN 18891 I. TEKNISKE DATA Fiammetta Asia Giorgia Nominell varmeeffekt i Kw 6 6 6 Røykrøruttak Ø mm. 120 120 120 Maks mengde brensel - ved i kg 2 2 2 Maks mengde brensel- kullbriketter i kg 1,7 1,7 1,7 Undertrykk ved nominell effekt i mbar/pa ved 0,1/10 0,1/10 0,1/10 Undertrykk ved nominell effekt i mbar/pa kull 0,1/10 0,1/10 0,1/10 Utslipp røykgass i g/s - ved 5,6 5,6 5,6 Utslipp røykgass i g/s - karbonbriketter 6,9 6,9 6,9 Røykgasstemperatur C - ved 380 380 380 Røykgasstemperatur C - kull 340 340 340 Type rist Flat rist, kan rengjøres fra utsiden Høyde ovn i cm 94 93 93 Bredde ovn i cm 48 44 41,5 Dybde ovn (inkludert håndtak) i cm 47 47 47 10
II. TEKNISK BESKRIVELSE Ovnene fra La Nordica er bygget med stålplater, emaljert støpejern og i noen modeller finnes de med varmestrålende keramikk eller med plater i kleberstein. Inni er ovnen helt dekket av støpejernplater; den øvre delen er uttrekkbar. På grunn av hull som er laget i disse platene, garanteres en strøm av oppvarmet luft inni ovnen slik at man oppnår en etterbrenning som øker utbytte og minker utslipp av brennbare gasser. Ovnen er utstyrt med en dør med keramisk glass (som tåler inntil 700 C). Dette gir et fassinerende syn av de brennende flammene og hindrer at gnister og røyk kommer ut. Oppvarming av rommet. a) ved konveksjon (ca 70%): varmeforflytning av luften gjennom ovnens doble kåpe gir varme til rommet. b) ved varmestråling: (ca 30%): gjennom glassdøren og de varme overflatene kommer det varme inn i rommet. Ovnen er utstyrt med hovedspjeld og sekundærspjeld, og med disse reguleres forbrenningen. Hovedspjeld (A) Med hovedspjeldet som befinner seg nede på døren til ovnen, reguleres luftstrømmen som går gjennom askeskuffen og risten mot veden. Denne luften er nødvendig for forbrenningsprosessen. Askeskuffen må tømmes regelmessig slik at asken ikke hindrer tilførsel av luft i forbrenningsprosessen. Denne luftstrømmen holder også ovnen i gang. B Ved forbrenning av ved, må dette spjeldet ha bare en liten åpning, ellers vil veden brenne opp fortere og ovnen kan oppvarmes. Ved forbrenning av kull er det helt nødvendig med luftstrømmen fra hovedspjeldet. Sekundærspjeld (B) Over ovnens dør er spjeldet for sekundærluften. Denne ventilen må være åpen (dvs. mot høyre) særlig ved forbrenning av ved slik at de ubrente gassene kan gjennomgå en etterforbrenning. III. INSTALLASJONSFORESKRIFTER A Feievesenet må informeres om installasjon av ovnen, slik at de kan kontrollere at ovnen er riktig tilkoblet skorsteinen. Før installasjon, kontroller at gulvet hvor ovnen skal stå tåler vekten av ovnen. Ovnen er utstyrt med en dør med automatisk lukking, og denne befinner seg foran brennkammeret. Vi anbefaler at Feievesenet kontrollerer tilkoblingen til skorsteinen og at det er tilstrekkelig luftstrøm for forbrenning i installasjonsrommet. Åpningens diameter for kobling til skorsteinen må tilsvare røykrørets diameter. Åpningen må være utstyrt med en overgang til mur/ prefabrikkert skorstein for å sette i røykrør. 11
IV. BRANNSIKKERHET Ved installasjon av ovnen må følgende sikkerhetsforeskrifter følges: a) minste avstand til brennbart materiale (møbler, trekledning, kledning osv.) og fra materialer med brennbar struktur må være minst 20 cm både bak og på sidene; b) foran ovnen må det ikke være noen objekter eller brennbart og varmesensible byggmateriale i en avstand av minst 80 cm; c) dersom ovnen skal monteres på et gulv med brennbart materiale, må man beskytte det med en plate av ikke brennbart materiale, for eksempel en stålplate (størrelse i henhold til lokale forskrifter). Askeskuffen må alltid være i når ovnen er i bruk. Asken må samles i en hermetisk og brannsikker boks. Tenn ikke i ovnen dersom det finnes utslipp av gasser eller damp (for eksempel linoleumslim, bensin etc.). Oppbevar aldri brennbart materiale i nærheten av ovnen. V. TILKOBLING TIL SKORSTEIN/ LUFT TIL FORBRENNING Av sikkerhetsmessige grunner kan ovnens dør kun åpnes når man skal legge på brensel. Ildestedet må forbli lukket når det er påtent og i løpet av periodene den ikke er i funksjon. Ovnen er utstyrt med røykuttak på toppen. Røykrøret til skorsteinen må være så kort som mulig og de enkelte rørs samlepunkter må være tette. Tilkoblingen til skorsteinen må utføres med godkjente røykrør. Røret for røykuttak må festes hermetisk til skorsteinen. Røykrørets indre diameter må tilsvare den ytre diameter på ovnens røykuttak. Det er viktig med god lufttilførsel til rommet ovnen er plassert i for å få full glede av produktet. Det betyr at ved hjelp av åpninger (luftventiler), kan luft sirkulere selv om dører og vinduer er lukket. Undertrykket til skorsteinen bør være 10-12 Pa (=1,0-1,2 mm på vannsøylen). Målingen må utføres med varm ovn (nominell varmeeffekt). Når undertrykket overstiger 17 Pa (1,7 med mer på vannsøylen) må man redusere dette ved å installere en ekstra trekkregulator (falskluft ventil) på røykrøret eller på skorsteinen. VI. TILATT BRENSEL/ IKKE TILLATT BRENSEL Tillatt brensel er trekubber og brunkullbriketter som er inntil 18 cm. lange. Man må bruke tørr ved (fuktighet på maks 20 %). Man bør legge i maks 2 vedkubber, og det tilsvarer et lag med trebriketter eller brunkarbon (4 til 5 biter). Trekubbene bør være ca 20-30 cm lange og med en omkrets på maks 30-35 cm. Veden som brukes som brensel må ha en fuktighet på under 20% og bør oppbevares på et tørt sted. Fuktig ved gjør opptenningen vanskeligere og en stor del av varmen brukes til å fordampe fuktigheten (vannet) i veden. Tørr ved krever mindre lufttilførsel og avgir langt mindre røykgass enn rå ved. Rå ved inneholder ca. 60% H 2 O, og er derfor ikke egnet som brensel. Man bør legge veden på et tørt og luftig sted (f eks under et tak) og oppbevare den i ca. 2 år før bruk. Man kan ikke brenne: kullrester, bark og panelrester, fuktig eller malingsbelagt ved, plastikk; dersom dette brukes vil garantien ikke være gyldig. Papir og papp skal kun brukes til opptenning. Bruk av avfall som brensel er forbudt og vil også skade ovnen og skorsteinen. VII. LUFTSTRØM I INSTALLASJONSROMMET UNDER FYRING Tilførsel av luft for fyring i installasjonsrommet må ikke hindres under fyring. Det er helt nødvendig at i rom hvor man har ovner med naturlig trekk fra skorsteinen blir innført like mye luft som det som trengs til fyring, dvs inntil 25 m³/timen. Den naturlige resirkuleringen av luft må sikres av åpninger på utsiden. Størrelsen på åpningene bestemmes av lokale forskrifter. Ta kontakt med Feievesenet for informasjon. Åpningene må sikres med rist og må aldri tildekkes. En uttrekksvifte som er installert i samme rom eller like ved, vil føre til undertrykk i rommet med eventuelle røykutslipp fra apparatet. 12
TILLEGGSUTSTYR For et bedre inneklima, kan ovnens forbrenningsluft hentes direkte utenifra. Til dette kan ovnen tilknyttes et luftuttak ved hjelp av et forbindingsstykke (C) ( Kit Ø120 ). C VIII. OPPTENNING For å utføre en riktig førstegangsopptenning av produkter som er malingsbehandlet ved høye temperaturer, er det nyttig å vite: Konstruksjonsmaterialet til disse produktene er ikke like, det finnes flere materialer i samme produkt som f eks i støpejern, i stål, ildfast og i majolika; Temperaturen som disse materialene utsettes for er ikke like. Fra et område til et annet registreres temperaturforskjeller fra 300 C til 500 C; Produktet gjennomgår forskjellige opptenningssykluser både på en og samme dag og forskjellige styrker i henhold til årstiden Når ovnen er ny, vil den trenge flere opptenningssykluser før den er innkjørt. I begynnelsen kan man oppdage metall- og malingslukter. Selv om denne malingen blir utsatt for varme opp til 250 C i flere timer når ovnen bygges, må den brukes noen ganger før denne lukten forsvinner helt. Det er derfor viktig å følge disse rådene i opptenningsfasen: Kontroller at det er god lufting i rommet hvor ovnen er installert. De første gangene ovnen opptennes, bruk ikke for mye brensel (ca. halvparten av det som er indikert i brukerveiledingen), og hold ovnen i gang i ca 6-10 timer i strekk uten at den slokkes. I tillegg ha spjeldene mindre åpen enn det som er indikert i brukerveiledingen. Repeter dette 4-5 ganger (eller mer) dersom dere har mulighet for dette. Deretter kan dere legge mer og mer brensel i ovnen (følg instruksene om maks brensel som beskrevet i brukerveiledingen), og prøv og la ovnen være i funksjon for lengre perioder om gangen. Unngå (dette gjelder i begynnelsen) korte perioder med opptenning og slukking av ovnen. I løpet av de første gangene ovnen er i bruk, må ingen gjenstander være borti ovnen. Dette gjelder spesielt de lakkerte overflatene. De lakkerte overflatene må ikke tas på under oppvarming. Når denne innkjøringsperioden er over kan dere bruke ovnen som man bruker en bilmotor; unngå hurtig oppvarming med for mye last. Til opptenning bruk papir og småved eller andre opptenningsprodukter. Unngå bruk av flytende stoffer som f eks tennvæske, bensin og olje. Åpningene for lufttilførsel (hoved og sekundær), må være åpen samtidig bare en liten stund (man åpner den eventuelle sommerfuglformede ventilen på uttaksrøret). Når veden begynner å brenne kan man legge i mer ved og regulere luftingen ut i fra indikasjonene i avsnitt IX. Legg aldri for mye brensel i ovnen (se tabellen tekniske data - maks brensel). For mye brensel og for mye lufting kan føre til overvarme og dermed skade ovnen. Garantien dekker ikke skader som følge av overoppvarming av ovnen. 13
IX. NORMAL FUNKSJON Med spjeldene som befinner seg på fremsiden av ovnens dør, reguleres ovnens varmeuttak. Disse må være åpen ut i fra hvor mye varme som trengs. Den beste forbrenning (med minst uttak) oppnås når man fyrer med ved og det meste av forbrenningsluften går gjennom spjeldet for sekundærluft. Motsatt er det med forbrenning av karbonbriketter, her går luften først og fremst gjennom hovedspjeldet. Reguleringen av spjeldet er nødvendig for å oppnå det beste resultatet med et undertrykk på 10 Pa (=1 mm på vannsøylen) er som følgende: Fiammetta Asia Giorgia Brensel Hovedluft (A) Sekundærluft (B) Ved Lukket Åpen Kullbriketter Åpen Lukket I tillegg til regulering av lufttrekken til forbrenningsprosessen, er styrken og virkningsgraden påvirket av skorsteinen. En skorstein med god trekk har mindre behov for luftregulering til forbrenningen, mens dårlig trekk fra skorsteinen betyr at man har bruk for en mer eksakt regulering av luften til forbrenningen. For å kontrollere at ovnen har en god forbrenning, se om røyken som kommer ut skorsteinen er gjennomsiktig. Dersom den er hvit betyr det at ovnen ikke er riktig regulert eller at veden er for våt; hvis røyken er grå eller svart betyr det at forbrenningen ikke er fullstendig (det trengs mer sekundærluft). XI. BRUK AV BAKEROVN (hvor det medfølger) Pga innførsel av luft til forbrenning kan temperaturen reguleres. Et godt trekk i skorsteinspipen og godt rengjorte røykrør er viktig for en god funksjon av bakerovnen. Stekebrettet kan settes på forskjellige hyller. Høye kaker og store steker settes nederst, flate kaker og kjeks settes i midten. Den øverste hyllen kan brukes til oppvarming.. XII. RENGJØRING OG VEDLIKEHOLD Ved vanlig bruk, vil ikke ovnen skades på noen måte. Den bør totalrengjøres i hvert fall en gang i året. Rengjøringen utføres kun når ovnen er kald. Dette bør gjøres av en kyndig person. Røykkammeret kan gjøres rent via ovnen og gjennom feieluka på røykrøret. Tilførsel av sekundærluft vil hindre at store deler av soten festes på ovndørens vindu. Men det er ikke mulig å hindre ved bruk av fast brensel (eks. fuktig ved) og det betyr ikke at det er en feil med ovnen. Ved riktig opptenning, bruk av riktig type og mengde brensel, riktig innstilling av spjeldene, riktig trekk i skorsteinen og at det er tilstrekkelig lufttilførsel er viktig for en riktig funksjon av ovnen. 14
VIKTIG: rengjøring av glasset i ovnens dør må utføres kun når ovnen er kald. Dette for å hindre at glasset sprekker. Alle La Nordica ovner er utstyrt med ildstedsrist og en askeskuff for oppsamling av aske. Vi anbefaler å tømme askeskuffen regelmessig og unngå at den fylles helt. Dette for ikke å overbelaste risten. Vi anbefaler også å la det være ca. 3-4 cm med aske i ildstedet. VÆR OPPMERKSOM: I asken kan det være noen varme glør, så sett ikke askeskuffen på brennbare overflater. Skorsteinen må feies regelmessig av en feier. La feiervesenet kontrollere installering, tilkobling til skorsteinen og lufting. MAJOLIKA La Nordica majolika er håndlagede produkter og kan inneholde små prikker, sprekker og enkelte fargeavvik. Siden lakk og majolika har forskjellig utvidelseskoeffisient, dannes det små sprekker som beviser at de er autentiske. Til rengjøring av majolika anbefales en myk og tørr klut; dersom man bruker rengjøringsmiddel, vil dette kunne trenge inn i sprekkene og gjøre dem mer tydelige. XIII. SOMMERSTANS Etter å ha rengjort ovnen, skorsteinen og røykrøret ved å fjerne all aske og lukke igjen alle ovnens dører og spjeld. Dersom ovnen skal fjernes fra skorsteinen, må man lukke denne åpningen, slik at andre apparat som bruker den samme pipen fortsatt kan være i bruk. Det anbefales å gjøre rent røykrøret minst en gang i året, kontroller også dørpakningene. Dersom de ikke er helt perfekte, dvs. at de ikke sitter helt fast på ovnen, hindrer dette at ovnen funger hundre prosent! Det er derfor nødvendig å skifte disse. Dersom det er fuktighet i rommet hvor ovnen befinner seg, legg absorberende salt inn i ovnen. Dersom man vil at ovnen skal holde seg fin innvendig, smør den inn med vaselin. 15
XIV. PLASSERING AV REFLEKTOR Ta kontakt med din lokale forhandler for mer informasjon. 16
Dati e modelli non sono impegnativi: la ditta si riserva di apportare modifiche e migliorie senza alcun preavviso. Data og modeller er ikke forpliktende: firmaet kan gjøre forandringer og forbedrelser uten forhåndsvarsel. La NORDICA S.p.A. Via Summano, 66/A 36030 Montecchio Precalcino VICENZA ITALIA Tel: +39 0445 804000 Fax: +39 0445 804040 email: info@lanordica.com - www.lanordica.com 17 7196601 Rev.01 08/2005