LS luftnett fundamentering og mastereis

NR 5012 VER 2 / 2012 LS luftnett fundamentering og mastereis Formål Det skal utføres korrekt fundamentering av ulike type mastekonstruksjoner i ulike type grunnforhold. Innhold Referanser: 2 Retningslinje 2 1. Generelt 2 2. Fundamentering i jordsmonn - Enkel stolper 2 2.1. Generelle retningslinjer 2 2.2. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med oppgravd masse 5 2.3. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med stein 6 2.4. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med 8 2.5. Stolpe i jord - meget dårlig grunn med spuntkasse 9 3. Fundamentering på fjell - fjellgrop 10 3.1. Fundamentering på fjell fjellgrop/gropspregning 10 3.2. Fundamentering på fjell fjellgrop med overliggende jord. 12 4. Fundamentering på fjell - Enkel stolper 3 delt stag 13 5. Fundamentering på fjell Enkel stolpe - trykk stag 14 6. Mastereis for enkelt stolper 17 7. Fundamentering i jordsmonn - Strever/A-mast 18 7.1. Oppbygging av fundament under stolpens rotende 18 7.2. Dimensjoner på labanken (med 2 bolter) 20 7.3. Dimensjoner på enklere labank ved montering av strever på eksisterende mast. 21 8. Fundamentering på fjell - Strever/A-mast 22 9. Mastereis for A-mast eller strevermast 23 9.1. Sammensetning av mastekonstruksjonen. 23 9.2. Plassering av strever/a-mast 25 9.3. Montering av strever på eksisterende mast 25 10. VEDLEGG 1 26 10.1. Tilpasninger av stolperotenden mot fjell (3 delt stag) 26 10.2. Tilpasninger av stolperotenden mot fjell (Strever/A-mast) 28 NR 5012 VER 2 / 2012 Side 1 av 29

Referanser: 1. REF/REN hengeledningsanlegg. LS luftnett Fundamentering og mastereis 2. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg 2006 Retningslinjer uten henvisning er basert på praktiske erfaringer fra bransjen. Dette bladet inngår som en del av REN blad 5010 LS distribusjonsnett luft montasje. Retningslinje 1. Generelt Det skal anvendes impregnerende stoff der en borrer eller sager i stolpen. Festebolter for stag skal ettertrekkes etter 1 år. Dette kan tas i forbindelse med den årlige driftsbefaringen. Det henvises ellers til hovedbladet innen montasje, REN blad 5010 LS distribusjonsnett luft - montasje, samt REN blad 5030 som gir en oversikt over materiellpakker. 2. Fundamentering i jordsmonn - Enkel stolper Fundamentering av enkelt stolper skal prosjekteres og monteres på en korrekt måte. 2.1. Generelle retningslinjer Ved prosjektering: Bestemme hvilken fundamenteringstype som skal anvendes. Bestemme hvilke grunnforhold fundamentet skal monteres i. Vurdere om det skal bygges opp et eget fundament under stolpens rotende ved særlige store trykkpåkjenninger. Ved montasje: Vurdere forholdene på stedet etter valgt metode. o Ved tvil kan bør en konsultere prosjekterende enhet. Montere fundamentet etter de gitte beskrivelser. Innspenningsmomentet er regnet ut på grunnlag av stolpens diameter ved jordbåndet (2 meter fra rotende) og med tillatt bøyningsspenning for trevirke. Med andre ord: I REN metodene er nedgravningsdybden gjort uavhengig av stolpens høyde over terreng og er bare avhengig av jordbåndsdiameter og grunnforhold. Nødvendige gropdimensjoner ved fundamentering i jord er i første rekke bestemt av de hovedmomenter som er omtalt i punktene 1-3 nedenfor: 1. Grunnforhold, hvor det også er viktig å ta hensyn til telehivende og ikke telehivende jordarter. 2. Opptredende innspenningsmoment- stolpens jordbåndsdiameter. 3. Skoremassen som benyttes. Ved prosjektering og bygging av linjer med trestolper, vil det av praktiske og økonomiske grunner være lite aktuelt med nøyere geologiske undersøkelser av grunnforholdene på den NR 5012 VER 2 / 2012 Side 2 av 29

enkelte masteplass. Man må derfor basere bedømmelsen av grunnforhold på praktisk erfaring og bruk av enkle hjelpemidler som spade, hakke og spett. Grunnforhold og ikke telehivende/telehivende jordarter: Jorden gir fra seg varme når det blir kaldt og vannet som blir dannet fryser, hvis temperaturen går under null grader celsius. Jorden øker i volum pga. frosten og vi får telehiv. Frysingen medfører uttørring av jorda, og det blir trukket opp vann fra dypere lag. (Avhengig av hvor finkornet jorden er.) Det er derfor viktig å grave seg ned til telesikker dybde, å bruke masse som ikke er telefarlig. F. eks er sand eller grus ikke telehivende jordarter. Disse typene er såpass grov at de ikke trekker opp vann fra massene omkring, og er samtidig fin nok til å hindre inntrengning av fin masse. Ved stein og grov grus: Disse er ikke telefarlig, men her er det fare for inntrengning av finere masse. Det henvises til nedlastbart regneark i REN blad 6028 for å finne teledybden i området. Telehivende jordarter: Morene med forholdsvis stort innhold av finkornede materialer, leire og alle leirblandede materialer. Ikke telehivende jordarter: Grus, sand, torvmyr, morene med stort innhold av sand og grus. Jord som ligger i grunnvannet regnes også som ikke telehivende masse. Grunnforhold deles opp i følgende klasser: Gode grunnforhold: - Fast pakket steinblandet grus eller sand (morene). - Tørrskorpleire Metode: Graving med spade er meget vanskelig uten forarbeid med spett eller hake. Middels god grunnforhold: - Løs, lagret grus eller sand. - Middels god leire Metode: Kan graves med spade uten bruk av spett eller hake. Dårlige grunnforhold: - Vannsyk grunn bestående av fin sand, løs leire, alminnelig god torvmyr og lignende. Meget dårlige grunnforhold: - Meget bløt leire, silt, vannsyk og dårlig torvmyr og lignende. Metode: Siger nedi jorden med egen vekt. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 3 av 29

Skoremasse som benyttes: Oppgraving av groper skal utføres slik at alle fire veggene blir mest mulig loddrette fra bunn til topp. I særlig stor grad gjelder dette for sideveggene parallelle med linjeretningen. Gravemaskinen skal derfor i størst mulig utstrekning stilles opp med gravearmen i linjeretningen. God komprimering av skoremassen skal utføres, for å holde stolpenes varige (uelastiske) utbøyning på et akseptabelt nivå. Skoremassen må derfor stampes lagvis, slik at den får en fasthet som tilsvarer fastheten i gropens sidevegger. Det må videre sørges for at også nedre del av skoresjiktet får den foreskrevne minstetykkelse. Eventuell løsmasse fra gropveggene må derfor fjernes før gjenfyllingen begynner. TYKKELSEN AV STAMPELAGENE BØR IKKE VÆRE STØRRE ENN: Håndstamping: ca. 0,40 m Maskinstamping: ca. 0,60 m Pukkstørrelsen bør være godt fordelt innenfor området 20-50 mm. Dersom stedlige forhold gjør det ønskelig å bruke andre sorteringer, må det på forhånd undersøkes om massen er komprimerbar i samme grad som sortering 20-50 mm. Steinblandet grus må ha en alminnelig god kornfordeling. Steinene bør ikke være store enn ca. 80 mm. Vurdere om det skal bygges opp et eget fundament under stolpens rotende ved særlige store trykkpåkjenninger. Generelt: Bærestolper som skal stå i dårlig grunn må settes på en flat stein som er minst A = 0.36 m². Ved spesielle tilfeller: Ved en vinkel/endestolpe med bardun/strever kan påkjenningene bli mye større. (Trykk i bunn). Alternativ 1 eller 2 skal anvendes. Alternativ 1: Jordsmonn Jt, Jordtrykk (kn/ m 2.) Fast grus 500-800 Fast grov sand 400-600 Middels grov sand 250-400 Fin sand 120-250 Tørr, hard leire. 300-400 Middels god leirjord 120-200 Løs leire 50-100 Tabell nr. 1 viser jordtrykk for ulike typer jordsmonn. I slike tilfeller skal arealet under stolpen regnes som følger: A = Ft/ Jt. (m²) Der Ft er trykket i stolpen, Jt, tillatt jordtrykk får du fra tabell nr. 1. Eksempel: En mast med toppstrekk 20 kn og skrevvidde 1:5. Trykk under stolpe: 20 kn x 5 = 100 kn Areal på bunnplate med grunnforhold fin sand: (150 kn/m²) Areal: 100 / 150 = 0,67 m² Sideflater: 0,82 m. (0,82 x 0,82) NR 5012 VER 2 / 2012 Side 4 av 29

Alternativ 2: En annen måte å finne og finne korrekt areal er å anvende tabell nr. 2. Tabell nr. 2 Barduntverrsnitt (mm 2.) God-middels grunnforhold Dårlig grunnforhold Meget dårlig grunnforhold 50 Ingen 0.6 meter 1 meter 70 0.4 meter 0.8 meter 1.2 meter 95 0.5 meter 0.9 meter 1.4 meter Tabell nr. 2 viser størrelsen på sidekanten (s) til en kvadratisk flåte under en bardunert stolpe. s s 2.2. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med oppgravd masse I god og middels god grunn skal stolpene skores med oppgravd masse som lagvis stampes godt. Gropens tverrmål gjøres minst mulig. Skoremassen må heller ikke være av telehivende materiale og heller ikke være frossen. Se figur RT0200. I skråterreng må nedgravningsdybde være beregnet minst 0.8 meter fra senter hull. Ved god eller middels god grunn i bunnen av gropen, settes stolpene direkte på grunnen uten underlag. I dårlig grunn settes stolpene på en flat stein, tømmerflåte eller lignende med sidekanter ca. 0,60 x 0,60 m. tj må ikke være mindre enn teledybden på stedet. RT0200 Stolpefundament Skoring med oppgravd masse Skorelagets tykkelse b må ikke være mindre enn: God eller middels god grunn: 0,20 m Dårlig grunn: 0,25 m NR 5012 VER 2 / 2012 Side 5 av 29

Stolpe- klasse Gropdybde tj [m] God grunn Middels god grunn Tot. stolpelengde Tot. stolpelengde 7-9 10-12 7-9 10-12 2 1,6 1,7 1,8 1,95 3 1,7 1,8 1,95 2,05 Jordbåndsdiameter "dj" [cm] Større enn stolpeklasse 3 26 1,9 2,1 28 2 2,2 30 2,1 2,3 32 2,2 2,4 34 2,3 2,5 Tabell nr. 3 viser minimum nedgravningsdybder, tj. 2.3. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med stein RT0202 Stolpefundament skoring med stein NR 5012 VER 2 / 2012 Side 6 av 29

Det nyttes to kilesjikt med lett håndterlig skorestein. Steinene må være forholdsvis flate, og av varierende størrelse slik at det blir minst mulig hulrom. Steinene må kiles godt. Prøvebelastninger viser at dette er nødvendig, for å holde stolpenes varige (uelastiske) utbøyning på et akseptabelt nivå. Mellom kilesjiktene skal det brukes oppgravd masse, pukk eller grus som pakkes godt. Oppgravd masse må ikke være telehivende. I skråterreng må nedgravningsdybde være beregnet minst 0.8 meter fra senter hull. Se figur RT0202. Betingelsene er at massen ikke er telehivende og heller ikke frossen. Ved god eller middels god grunn i bunnen av gropen, settes stolpene direkte på grunnen uten underlag. I dårlig grunn settes stolpene på flat stein, tømmerflåte eller lignende med sidekanter ca. 0,60 x 0,60 m. Skorelagets tykkelse b må ikke være mindre enn: God eller middels god grunn: 0,20 m Dårlig grunn: 0,25 m I dårlig grunn kan det i stedet for stein og eventuelt oppgravd masse brukes steinblandet grus eller pukk. tj må ikke være mindre enn teledybden på stedet. Stolpe- Gropdybde tj [m] klasse God grunn Middels god grunn Dårlig grunn Tot. stolpelengde Tot. stolpelengde Tot. stolpelengde 7-9 10-12 7-9 10-12 7-9 10-12 2 1,4 1,5 1,6 1,7 2 2,2 3 1,5 1,6 1,7 1,8 2,2 2,3 Jordbåndsdiameter "dj" [cm] 26 1,7 Større enn stolpeklasse 3 1,9 2,4 28 1,7 2 2,6 30 1,8 2,1 2,7 32 1,9 2,2 2,8 34 2 2,3 2,9 Tabell nr. 4 viser minimum nedgravningsdybder, tj. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 7 av 29

2.4. Stolpe i jord - god/middels/dårlig grunn - skoring med RT0201- Stolpefundament - Skoring med pukk Pukken må stampes godt lagvis. Ved god og middels god grunn i bunnen av gropen, settes stolpene direkte på grunnen uten underlag. I dårlig grunn settes stolpene på en flat stein, tømmerflåte eller lignende med sideflater ca. 0,60 x 0,60 Skorelagets tykkelse b må ikke være mindre enn: God og middels god grunn: 0,15 m Dårlig grunn: 0,25 m I skråterreng må nedgravningsdybde være beregnet minst 0,8 meter fra senter hull. I dårlig grunn kan det i stedet for pukk brukes steinblandet grus. tj må ikke være mindre enn teledybden på stedet. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 8 av 29

Stolpe- klasse Gropdybde tj [m] God grunn Middels god grunn Dårlig grunn Tot. stolpelengde Tot. stolpelengde Tot. stolpelengde 7-9 10-12 7-9 10-12 7-9 10-12 2 1,4 1,5 1,6 1,7 2 2,2 3 1,5 1,6 1,7 1,8 2,2 2,3 Jordbåndsdiameter "dj" [cm] Større enn stolpeklasse 3 26 1,7 1,9 2,4 28 1,7 2 2,6 30 1,8 2,1 2,7 32 1,9 2,2 2,8 34 2 2,3 2,9 Tabell nr. 5 viser minimum nedgravningsdybder, tj. 2.5. Stolpe i jord - meget dårlig grunn med spuntkasse RT0203 Stolpefundament i meget dårlig grunn Spuntkasse kan være av trevirke, jernfat eller betongringer. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 9 av 29

Gropdybde tj [m] Stolpeklasse 7-9 10-12 Tot. stolpelengde 2 2 2,1 3 2,1 2,3 Jordbåndsdiameter Større enn "dj" [cm] stolpeklasse 3 26 2,4 28 2,6 30 2,7 32 2,9 34 3 Tabell nr. 6 viser minimum nedgravningsdybder, tj. 3. Fundamentering på fjell - fjellgrop 3.1. Fundamentering på fjell fjellgrop/gropspregning Det nyttes to kilesjikt med lett håndterlig skorestein. Steinene må være forholdsvis flate, og av varierende størrelse slik at det blir minst mulig hulrom. Steinene må kiles godt. Prøvebelastninger viser at dette er nødvendig, for å holde stolpenes varige (uelastiske) utbøyning på et akseptabelt nivå. Mellom kilesjiktene skal det brukes pukk eller grus som pakkes godt. Innspenningsmomentet er regnet ut på grunnlag av stolpens diameter ved jordbåndet og med tillatt bøyningsspenning for trevirke. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 10 av 29

RT2801 Stolpefundament fjellgrop i fjell Total stolpelengde Gropdybde tf [m] Total stolpelengde 7-9 [m] 10-12 [m] Stolpeklasse 2 0,9 0,9 3 1 1,1 Jordbånds- diameter Større enn stolpeklasse 3 "dj" [cm] Gropdybde tf [m] 26 1,1 28 1,2 30 1,3 32 1,4 34 1,5 Tabellen må kun brukes der dybde på fjellgrop er minst tf. Ved mindre fjelldybde må det velges alternativ tabell for jordfundament med hensyn til grunnforhold og omfyllingsmasse. Tabell 7 viser min. gropdybden NR 5012 VER 2 / 2012 Side 11 av 29

3.2. Fundamentering på fjell fjellgrop med overliggende jord. Utføres enten som rent fjellfundament eller som rent jordfundament, avhengig av jordlagets tykkelse. Figur RT2802 viser utførelse som rent fjellfundament. Skoring og gropdybde som i punkt 3.1 fjellgrop i fjell. ( t-fjell mindre enn t-jord, se punkt 2.3 i dette REN blad). t-jord mindre enn t-fjell, se punkt 3.1 i dette REN blad. Skoring og gropdybde som i punkt 2.3 i dette REN blad stolpe i jord skoring med stein. Figur RT 2803 viser utførelse som rent jordfundament NR 5012 VER 2 / 2012 Side 12 av 29

4. Fundamentering på fjell - Enkel stolper 3 delt stag Fundamentering på fjell ved bruk av 3-delt stag Retningslinjer for montasje: Eventuelle utvekster ved stolperoten kappes vekk, og endeflaten rundes av litt for at trykket skal bli sentrisk. Ved skråfjell skal rotende (anleggsflate) tilpasses best mulig måte mot fjell. Se vedlegg 1. Fotbolter plasseres som vist på Figur RT0421 som er stolpen sett i luft perspektiv ovenifra. Hvis dette av praktiske hensyn er vanskelig, er det viktig å ha lik vinkel mellom fotboltene. Det kan ofte være hensiktsmessig å montere 2 av boltene før stolpen reises. Fjellhullet bores med maks 5 mm større diameter enn bolten. I tilfellet ved dårlig fjell: I tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel. RT0421 Plassering av 3 fotbolter Siden stolpen ikke er utsatt for strekk kan fotboltene festes til stolpen med kramper. Øverste krampe skal plasseres helt opp under nakken på bolten. Se figur RT0421 RT 0410 Montering av fotbolter NR 5012 VER 2 / 2012 Side 13 av 29

I forhold til linjeretningen skal stagene plasseres som vist på fig. RT423 med 120 graders vinkel. Hvis dette av praktiske hensyn er vanskelig tilstrebes det å ha 120 grader vinkel mellom stagene. Stagene festes først til fjellet. Boltene må bores ned i nøyaktig rett dybde, slik at det blir passe med gjenger. Hullet bores med max 5 millimeter større diameter enn fjellbolt. I tilfellet ved dårlig fjell: I tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel. Stagene må ligge helt an mot fjellet. Evt. Jord, lyng og råttent fjell fjernes. Er jordlag over fjell større enn 0,5 m skal ikke stag benyttes. Det må da sprenges grop i fjellet. RT0423 Plassering Benyttes stag der det er av 3 stag jordlag mindre enn 0,5 meter må antall stag og fotbolter tilfredsstille det som er kravet for fundamentering med stag på fjell. Stag må festes i foreskrevet høyde fra rotende. En må være svært nøye med fundamentering av bolter, er en i tvil må disse gyses fast. Der grunnforhold kan gi fare for korrosjon på stag må disse ikke tildekkes med jord. Når alle stagene er festet nede, festes de med treskruer på stolpen. Fest treskruene slik at en oppnår strekk i stagene. Vær klar over at stagene er beregnet for å holde strekk, og i liten grad trykk. Dersom fjellformasjonene umuliggjør plassering som vist på figuren, bør det vurderes å bruke stag beregnet for trykk. Se neste punkt Trykkstag 5. Fundamentering på fjell Enkel stolpe - trykk stag Trykkstag er spesialstag som skal kunne oppta både trykk og strekk krefter. Dette har sine klare fordeler ved situasjoner hvor det er vanskelig å fordele de vanlige stagene rundt hele stolpen. F. eks hvis en har vei på den ene siden av stolpen, og fjellformen gjør det vanskelig å plassere vanlige stag. Retningslinjer for montasje: Eventuelle utvekster ved stolperoten kappes vekk, og endeflaten rundes av litt for at trykket skal bli sentrisk. Ved skråfjell skal rotende (anleggsflate) tilpasses best mulig måte mot fjell. Se vedlegg 1. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 14 av 29

Fotbolter plasseres som vist på figur RT542. Hvis dette av praktiske hensyn er vanskelig tilstrebes det å ha lik vinkel mellom boltene. Det kan ofte være hensiktsmessig å montere 2 av boltene før stolpen reises. Fjellhullet bores med max 5 millimeter større diameter enn bolten. I tilfellet ved dårlig fjeli: tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel ved. RT542 Materiellpakkene nedenfor finner en også i REN blad 5030. Ren nr. Ren542 Innhold Tegn.nr. 542 Ant. Pos. Trykkstag for lavspent Beskrivelse Fjellbolt 2 2 Ø 24 x 350 mm Fotbolt 2 3 Ø 22 x 600 mm m/hake Fotbolt 1 4 Ø 24 x 600 mm m/liten plate, Ø 26 Pinneskrue 2 5 M 20 x 300 mm m/skiver Pinneskrue 1 6 M 20 x 350 mm m/skiver Firkantskive 3 7 M 20 Bulldog 3 8 Ensidige 70 X 130 mm Krampe 5 9 For bolter 22-24 mm Kile 5 10 For bolter 22-24 mm Tabell nr. 7 Materiellpakke 542 Tabell nr. 7 viser Ren materiellpakke 542 som er en grunnpakke uten trykkstag. Det må i tillegg velges Ren 542A (tabell 8) eller Ren 542B (tabell 9) som inneholder forskjellige lengder på trykkstag. Dette bestemmes ut i fra terrengforhold og dimensjon på stolpe. Se eksempel 1 og 2 nedenfor. Ren nr. Ren 542A Innhold Tegn.nr. 542 Ant. Trykkstag for lavspent Pos. Beskrivelse Trykkstag 1 1 T-profil 60 x 60 x 7 Lengde 1700 mm Trykkstag 1 1 T-profil 70 x 70 x 8 Lengde 2000 mm Tabell nr. 8 Materiellpakke 542A NR 5012 VER 2 / 2012 Side 15 av 29

Ren nr. Ren 542B Innhold Tegn.nr. 542 Ant. Trykkstag for lavspent Pos. Beskrivelse Trykkstag 1 1 T-profil 70 x 70 x 8 Lengde 2400 mm Trykkstag 1 1 T-profil 70 x 70 x 8 Lengde 2600 mm Tabell nr. 9 Materiellpakke 542B Ren nr. Min høyde "t" [mm] *) Maks. jordbånddiameter [cm] Ren 542A 1000 22 (Kl. II)* Ren 542A 1300 24 Ren 542B 1750 26 Tabell nr. 10 *En Klasse II stolpe med lengde 12 m har jordbånddiameter på ca. 22 cm. *) Se Ren tegning 542. Dette vil være høyde i flatt fjellterreng som betyr lik høyde på rotende stolpe og fjellbolt for trykkstag. Det er en forutsetning at stagene monteres i en vertikalvinkel ca. 45. Der det er høydeforskjell mellom rotende stolpe og fjellfeste for trykkstag må dette korrigeres ved hjelp av tabell nr. 10. Dette vises i to eksempler nedenfor. Figur RT042C Eksempel nr. 1 Stolpe med jordbånddiameter 24 cm og stagene blir festet 300 mm lavere enn rotende må en velge Ren tabell 542B for å oppnå tilstrekkelig høyde "t" (min. 1300mm) Se figur RT042C Eksempel nr. 2: Stolpe med jordbånddiameter 26 cm og stagene blir festet 350 mm høyere enn rotende kan en velge Ren tabell 542A for å oppnå tilstrekkelig høyde «t». (min. 1750mm). Se figur RT042D Figur RT042D NR 5012 VER 2 / 2012 Side 16 av 29

Siden stolpen er utsatt for strekk skal 1 av fotboltene festes til stolpen med gjennomgående bolt. Ved de to andre fotboltene skal øverste krampe plasseres helt opp under nakken på bolten. Stagene tilpasses. De skal ha en stigning på ca. 45º, og lengde på stag justeres. Stagene skal festes til stolpen i forskjellige høyder, minste avstand mellom festeboltene er 200 millimeter. Se figur RT542 I forhold til linjeretningen skal stagene plasseres som vist på figur RT542 Stagene festes først til fjellet. Boltene må bores ned i nøyaktig rett dybde, slik at det blir passe med gjenger. Hullet bores med max 5 millimeter større diameter enn fjellbolt. I tilfellet ved dårlig fjell: tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel. Stagene må ligge helt an mot fjellet. Evt. Jord, lyng og råttent fjell fjernes. Når alle stagene er festet nede, merkes det for boring for gjennomgående bolter i stolpen. Sjekk at stolpen fortsatt er i lodd. Det skal monteres ensidig tømmerforbindelse på en mest mulig plan flate mellom stagplate og stolpe. For å oppnå dette må treverket skjæres tilstrekkelig bort. Dra til stagene jevnt. 6. Mastereis for enkelt stolper Generelt: Det er smart å montere mest mulig utstyr i masten før reising. Reis masten med høvelig utstyr: Eksempler på dette: o Gravemaskin med skuffe med hydraulisk klo. o Bilkran o Rå muskelkraft o Etc. Stolpen må loddes etter reising. Kontrollerer at den er plassert riktig i forhold til retningspluggen Krokede stolper i bæremaster må vris slik at den får buen i linjeretningen. Krokede stolper i mast med bardun plasseres slik at buen vendes fra linjeretningen. Stolpen blir dermed rett når bardunen monteres på. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 17 av 29

7. Fundamentering i jordsmonn - Strever/A-mast 7.1. Oppbygging av fundament under stolpens rotende Figur RT561 Mast med strever Figur RT561 viser krefter som oppstår i en mast med strever. Samme krefter vil oppstå i en A-mast, men her må det legges flåte under hvert mastebein. Som tabell nr.11 nedenfor viser er det store krefter en må ta hensyn til når masten skal forankres i fundamentet og særlig dette med trykkpåkjenning der det er dårlige grunnforhold. Masse under fundament må pakkes / vibreres godt. I bløtt terreng må masse skiftes ut med grov pukk. Materiale i flåte kan være steinhelle, støpt og armert plate, sammen monterte labanker eller tilsvarende. En svikt på 5 cm under stolperot vil gi en 10 m mast 25 cm ut av lodd. Påmonterte labanker vil kunne oppta en god del av trykket mot fundament, men kravet er at det må pakkes og kiles godt under disse. Følgende krav har en ved streverstigning 5:1 som er standard. Tabell nr. 11 Vannrett strekk Hs [kn] Antall Toppbolter Trykk/løft t/l [kn] God grunn s [mm] Størrelse på flåte Midd. grunn s [mm] Dårlig grunn s [mm] 5 beslag 25-320 700 10 2 50 320 450 1000 20 4 100 450 650 1400 30 6 150 550 750 1750 Flåte med sider s = 320 mm tilsvarer en stolpe med diameter ca. 360 mm. Dette kan også beregnes ved hjelp av tabell nr. 12. Tabell nr. 12 Jordsmonn Jt, Jordtrykk (kn/ m 2.) Fast grus 500-800 Fast grov sand 400-600 Middels grov sand 250-400 Fin sand 120-250 Tørr, hard leire. 300-400 Middels god leirjord 120-200 Løs leire 50-100 NR 5012 VER 2 / 2012 Side 18 av 29

Arealet under stolpen regnes ved følgende A = Ft/ Jt. (m 2 ) Der Ft er trykket i stolpen. l Figur RT551 viser dimensjonene på labanken. Mastebeina har en standardstigning på 5:1. Tabell nr. 13 og 14 viser nedgravningsdybden for labanken i forhold til grunnforholdene. Denne er uavhengig av stolpens høyde over terreng og er bare avhengig av tillatt toppstrekk og grunnforhold. Tabell 13 Lett utførelse Nedgravingsdybde Grunnforhold D [m] Grop med tørr God 1,8 grunn Middels 2,0 Grop med God 2,2 grunnvann Middels 2,4 Dårlig 2,4 Tabell 14 Tung utførelse Nedgravingsdybde Grunnforhold D [m] Grop med tørr God 2,2 grunn Middels 2,4 Grop med God 2,2 grunnvann Middels 2,7 Dårlig 2,7 NR 5012 VER 2 / 2012 Side 19 av 29

Tabell nr. 15 Mastehøyde Labanker Skrev [m] "L" [m] "S" [m] Skrevvidde 1:5 7 2,9 1,4 8 3,1 1,6 9 3,3 1,8 10 3,5 2 11 3,7 2,2 12 3,9 2,4 13 4,1 2,6 14 4,3 2,8 Tabell nr. 15 viser dimensjonene på selve labanken. 7.2. Dimensjoner på labanken (med 2 bolter) Figur RT555 viser dimensjon på labanken. Mastebeina har en standardstigning på 5:1. Tabell nr. 16 viser nedgravningsdybden for labanken i forhold til grunnforholdene. Denne er uavhengig av stolpens høyde over terreng og er bare avhengig av tillatt toppstrekk og grunnforhold. Tabell nr. 16 Nedgravingsdybde Grunnforh. "D" [m] God 2,0 Middels 2,4 Dårlig 2,8 NR 5012 VER 2 / 2012 Side 20 av 29

Mastehøyde Labanker Skrev Dim. [m] "L" [m] "S" [m] [mm] Skrevvidde 1:5 7 2,4 1,4 8 2,6 1,6 9 2,8 1,8 10 3,0 2,0 150x175 11 3,2 2,2 12 3,4 2,4 Tabell nr. 17 viser dimensjonene på selve labanken. 7.3. Dimensjoner på enklere labank ved montering av strever på eksisterende mast. Figur RT559 Ved montering av strever på eksisterende mast kan labank som vist i figur RT559 anvendes. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 21 av 29

8. Fundamentering på fjell - Strever/A-mast Det må foretas en nøyaktig utmåling av hvor mastebeina vil bli plassert. Fjellet renskes og høydeforskjell måles ut, fortrinnsvis med nivelleringskikkert. Avstanden mellom mastebeina (Se i figur RT559) er avhengig av høyden på stolpen. Tabell nr. 18 skal anvendes. Eventuelle utvekster ved stolperoten kappes vekk, og endeflaten rundes av litt og tilpasses i størst mulig grad fjellet. Se vedlegg 1. Tabell nr. 18 Mastehøyde Skrev [m] "S" [m] 7 1,4 8 1,6 9 1,8 10 2 11 2,2 12 2,4 Fotbolter plasseres som vist på figur RT0421 som er stolpen sett i luft perspektiv ovenifra. Hvis dette av praktiske hensyn er vanskelig, tilstrebes det å ha lik vinkel mellom fotboltene. Det kan ofte være hensiktsmessig å montere 2 av boltene før stolpen reises. Fjellhullet skal bores med maks 5 millimeter større diameter enn bolten. I tilfellet ved dårlig fjell: I tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel. Boltene må minst 250 millimeter ned i fast fjell, og nederste gjennomgående bolt i stolpe minst 200 millimeter fra stolpeende. (Se fig. RT410). Det monteres 3 fotbolter med liten labb i stolpebeinet som er utsatt for strekk, og tre fotbolter som er festet med kramper i mastebeinet som er utsatt for trykk. Hullet i fjellet bores med max 5 millimeter større diameter enn fjellbolt. Ved dårlig fjell: I tillegg til splitt og kile skal fotbolt gyses fast med ekspanderende mørtel. Det skal være montert ensidig tømmerforbindelse, i stolpen med gjennomgående bolter, mellom plate og stolpe. Stolpen skal planes mot platen. Stagene plasseres på tvers av masten. Stagene festes først til fjellet. Boltene må bores ned i nøyaktig rett dybde, slik at det blir passe med gjenger. Hullet bores med max 5 millimeter større diameter enn fjellbolt. I tilfellet ved dårlig fjell: tillegg til splitt og kile gyses bolten fast med ekspanderende mørtel ved. Stagene må ligge helt an mot fjellet. Evt. Jord, lyng og råttent fjell fjernes. Er jordlag over fjell større enn 0,5 m skal ikke stag benyttes. Det må da sprenges grop i fjellet. Benyttes stag der det er jordlag mindre enn 0,5 meter må antall stag og fotbolter tilfredsstille det som er kravet for fundamentering med stag på fjell. Stag må festes i foreskrevet høyde fra rotende. En må være svært RT0410 nøye med Montering fundamentering av fotbolter av bolter, er en i tvil må disse gyses fast. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 22 av 29

Der grunnforhold kan gi fare for korrosjon på stag må disse ikke tildekkes med jord. Når alle stagene er festet nede, festes stagene oppe med 2 treskruer for hvert stag i hvert stolpebein. Sjekk at stolpen fortsatt er i lodd. Bor hullene ca. 10 millimeter høyere opp enn merkingen. På den måten oppnår man strekk i stagene. Vær klar over at stagene er beregnet for å holde strekk, og i liten grad trykk. Dersom fjellformasjonene umuliggjør plassering som vist på figuren, skal det vurderes å bruke stag beregnet for trykk. 9. Mastereis for A-mast eller strevermast 9.1. Sammensetning av mastekonstruksjonen. Der det blir brukt mast med strever, må stolpene monteres før mastene kan settes opp. REN har standardisert skrevvidden til 1: 5. Nivået på toppstrekket i mastekonstruksjonen setter nivået for antall bolter som skal settes i sammenføyningen i toppen på konstruksjonen. Dette kan beregnes ved å bruke REN blad 5020 eller tilsvarende programmer. Figur RT550 og RT051 viser to og fire bolter i toppen, og anviser også avstander mellom boltene. RT569 Topp A-mast 2 bolter Ren nr. Tegn.nr. Benevning Ledningstype Ren 051 051 Toppboltesett(4) Innhold Ant. Pos. Beskrivelse Minium arbeidslast/bruddstyrke Amast bolter 1 1 M 20 x 300 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 2 M 20 x 350 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 3 M 20 x 400 mm m/firkantskiver Amast bolter 1 4 M 20 x 450 mm m/firkantskiver Bulldoger 4 5 Tosidig 70x130 mm for M 20 bolt Retningslinjer for sammensetning: Finn to stolper som passer sammen, siden det ofte er forskjell på diameteren i toppen av stolpene. Hvis den ene stolpen er slankere enn den andre så anvendes den mest solide som strever. For å finne riktige lengde anvendes det matematiske begrepet pytagoras dvs. hypotenusen i en rettvinklet trekant. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 23 av 29

Eksempel Lengde rettstolpe: 10 m Skrevvidde: 1 : 5 LS luftnett Fundamentering og mastereis 10 m Stolpeavstand i rotende er 2 m siden skrevvidden er 1:5. 2 Lengde på strever er da: 2 10 + 2 =10.2meter Stolpene i toppen skal ha plane flater mot hverandre. Anvend motorsag eller lignende verktøy. Skjær bort halvparten av diameteren helt i toppen på stolpen, og skrå utover i retning rotende. Bruk hullavstand som vist i figur RT550 og RT051. Det skal anvendes dobbeltsidige tømmerforbindere mellom alle sammenføyninger for å skape størst mulig friksjon i anleggsflatene. Trekk godt til mutterne i boltene vekselvis. 2 m Figur RT0720 NR 5012 VER 2 / 2012 Side 24 av 29

9.2. Plassering av strever/a-mast Retning på strevere og A-mast skal ved vinkelmast plasseres i sentrum av halveringsvinkel. Se figur RT0100 RT0100 Retning på strever/a-mast i vinkel Ved endemaster plasseres streverne i linjeretning. 9.3. Montering av strever på eksisterende mast RT558 REN-tegning nr. 558 viser metode som kan anvendes ved montasje av strever på eksisterende mast. Streverbeslag skal festes til stolpe med minimum 1 stk. 20 mm pinneskrue og tømmerforbinder. En må dog sikre seg at det ikke brukes i anlegg hvor horisontalstrekk er større enn 5,5 kn. Dette tilsvarer endestrekk <= EX 3 x 50 mm². I vinkelpunkt kan den brukes i vinkel inntil 60 grader for EX <= 3 x 50 mm² og EX 3 x 95 i vinkel inntil 25 grader. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 25 av 29

10. VEDLEGG 1 10.1. Tilpasninger av stolperotenden mot fjell (3 delt stag) Retningslinjer for montasje: Stolpen kan ha stor trykkpåkjenning mot underlag, som i dette tilfelle fjell. Ved ujevn eller skrå fjelloverflate må det gjøres tilpasninger slik at rotende får best mulig anleggsflate mot fjell. Dette kan utføres på følgende måter: 1. Er det løst fjell kan det være greit å pigge og tilpasse fjellet til rotende. 2. Et alternativ er å tilpasse dette med steinkiler som kiles mellom fjell og rotende. Er det mye skrått fjell kan det være vanskelig å få dette stabilt og det kan skli vekk. En må prøve å stenge dette mot fotbolter. Prøv å finne kiler med best mulig passform. Det kan være greit å tilpasse dette før stolpen settes på plass. 3. Rotenden kan også tilpasses ved å skråskjære og tilpasse den til fjelloverflate. 4. Ikke skjær mer enn nødvendig (se nedenfor). Her må enn ta hensyn til at det kan oppstå råteangrep. Det anbefales å bore inn 3 stk. Impel borstaver fordelt på snittflate der skjæring er foretatt. Se REN blad 2022. Normert trykklast i fiberretning [N/mm²] 32 Materillfaktor 1,6 Tillatt last [N/mm²] 20 Tabell 1 Tabell 2 Diam. I rot Stolpeareal Aksiallast i Aksiallast i Stolpeareal [mm] [mm²] stolpe [kn] stolpe [kn] [mm²] 240 45239 905 5 250 260 53093 1062 10 500 280 61575 1232 20 1000 300 70686 1414 40 2000 320 80425 1608 80 4000 340 90792 1816 120 6000 360 101788 2036 160 8000 380 113411 2268 200 10000 400 125664 2513 300 15000 Tabell 1 viser hvor stor aksialkraft stolpen kan ha ut i fra diameter i rotende Den viser også stolpens areal. Tabell 2 viser hvor stort areal stolpen må ha for å tåle aksialkraft. Med aksialkraft menes vertikallast overført fra ledninger og utstyr i masten En kan normalt regne med 5-10 kn aksialkraft i bæremaster NR 5012 VER 2 / 2012 Side 26 av 29

I bardunerte master vil trykket fra bardun komme i tillegg og vi må regne med opp mot 80 kn Master med strever eller A-master er det større krefter som blir påført aksialkraft i rotende, her må en regne med 120-300 kn. Sammenligner er tabell 1 og 2 må en stolpe med aksialkraft 300 kn kreve min. 15 000 mm² og det er 1/3 av arealet til stolpen med 240 mm diameter. Er stolpediameter 340 mm er det bare en 1/6 del av totalt areal. Disse beregninger viser at en er på sikre siden dersom en tilpasser ca. 1/3 del av stolpens diameter til fjellet, større laster gir større diameter og en er derfor på sikre siden. Legger en i tillegg en kileformet stein under er det ubetydelig som må skjæres vekk. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 27 av 29

10.2. Tilpasninger av stolperotenden mot fjell (Strever/A-mast) Retningslinjer for utførelse: Det foretas en nøyaktig utmåling av hvor mastebeina vil bli plassert. Fjellet renskes og høydeforskjell måles ut, fortrinnsvis med nivelleringskikkert. Ved dobbel A-mast kan det være hensiktsmessig å nivellere opp alle mastebeina samtidig, slik at dette kan bli tatt hensyn til ved beregning av stolpelengder. Stolpen kan ha stor trykkpåkjenning mot underlag, som i dette tilfelle fjell. Ved ujevn eller skrå fjelloverflate må det gjøres tilpasninger slik at rotende får best mulig anleggsflate mot fjell Dette kan utføres på følgende måter (se figur RT 0410): 1. Er det løst fjell kan det være greit å pigge og tilpasse fjellet til rotende. 2. Et alternativ er å tilpasse dette med steinkiler som kiles mellom fjell og rotende. Er det mye skrått fjell kan det være vanskelig å få dette stabilt og det kan skli vekk. En må prøve å stenge dette mot fotbolter. Prøv å finne kiler med best mulig passform. Det kan være greit å tilpasse dette før stolpen settes på plass. 3. Rotenden kan også tilpasses ved å skråskjære og tilpasse den til fjelloverflate. Ikke skjær mer enn nødvendig (se nedenfor). Her må enn ta hensyn til at det kan oppstå råteangrep. Det anbefales å bore inn 3 stk. Impel borstaver fordelt på snittflate der skjæring er foretatt. Se REN blad 2022. Normert trykklast i fiberretning [N/mm²] 32 Materillfaktor 1,6 Tillatt last [N/mm²] 20 Tabell 1 Tabell 2 Diam. I rot Stolpeareal Aksiallast i Aksiallast i Stolpeareal [mm] [mm²] stolpe [kn] stolpe [kn] [mm²] 240 45239 905 5 250 260 53093 1062 10 500 280 61575 1232 20 1000 300 70686 1414 40 2000 320 80425 1608 80 4000 340 90792 1816 120 6000 360 101788 2036 160 8000 380 113411 2268 200 10000 400 125664 2513 300 15000 Tabell 1 viser hvor stor aksialkraft stolpen kan ha ut i fra diameter i rotende Den viser også stolpens areal. Tabell 2 viser hvor stort areal stolpen må ha for å tåle aksialkraft. Med aksialkraft menes vertikallast overført fra ledninger og utstyr i masten. En kan normalt regne med 5-10 kn aksialkraft i bæremaster I bardunerte master vil trykket fra bardun komme i tillegg og vi må regne med opp mot 80 kn NR 5012 VER 2 / 2012 Side 28 av 29

Master med strever eller A-master er det større krefter som blir påført aksialkraft i rotende, her må en regne med 120-300 kn. Sammenligner er tabell 1 og 2 må en stolpe med aksialkraft 300 kn kreve min. 15 000 mm² og det er 1/3 av arealet til stolpen med 240 mm diameter. Er stolpediameter 340 mm er det bare en 1/6 del av totalt areal. Disse beregninger viser at en er på sikre siden dersom en tilpasser ca. 1/3 del av stolpens diameter til fjellet, større laster gir større diameter og en er derfor på sikre siden. Legger en i tillegg en kileformet stein under er det ubetydelig som må skjæres vekk. Stolpens trykkpåkjenning (aksialkraft) mot fjell varierer mye på de forskjellige mastetyper. Her det en A-mast med store trykk- og strekkrefter. I dette tilfellet brukes det fotbolter med gjennomgående pinneskruer i stolpe. Disse er dimensjonert for å oppta alle krefter og vil gi lite trykk i rotende mot fjell. En kan tillate en mindre anleggsflate mot fjell og derfor mindre skjæring i stolperot. Er stolpen uten gjennomgående pinneskruer må en følge de regler som er beskrevet for stolpe med fotbolter festet med kramper. NR 5012 VER 2 / 2012 Side 29 av 29