hrs magasinet informasjon FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS 02 0 7
2 3 Avdeling Narvik: Djupvik Miljøpark Djupvikveien 21 Postboks 119 8502 Narvik Telefon: 76 92 20 00 Telefaks: 76 92 20 09 E-post: post@hrs.no Internett: www.hrs.no Avdeling Harstad: Stangnes Miljøpark Skavdalsveien 6 Postboks 3177 9498 Harstad Telefon: 77 03 13 00 Telefaks: 77 03 13 10 Retura HRS AS Djupvikveien 21 Postboks 119 8502 Narvik Telefon: 76 92 20 70 Telefaks: 76 92 20 79 E-post: post@returahrs.no Retura HRS AS avdeling Harstad Skavdalsveien 6 Postboks 3177 9498 Harstad Telefon: 77 03 13 15 Telefaks: 77 03 13 10 HRS Maskin AS Skavdalsveien 6 Postboks 3094 9498 Harstad Telefon: 77 03 13 90 Telefaks: 77 03 13 91 E-post: firmapost@hrsmaskin.no Internett: www.hrsmaskin.no By og land. De fleste tror det er en lik renovasjonsordning i alle våre 12 eierkommuner. Det er ikke riktig. Fellesnevneren er at matavfall og brennbart avfall hentes annen hver uke hos abonnentene. Dette avleveres til HRS som fakturerer til kommunene i henhold til gjeldende prisliste etter innveid tonnasje. Også praksis ved returpunktene er i all hovedsak lik, selv om tilgjengeligheten i byene er større enn i distriktene. Ordningen med papirinnsamlingen praktiseres litt ulikt fra kommune til kommune Den største ulikheten ligger imidlertid i håndteringen av grovavfallet. Innbyggerne i Harstad og Narvik kan levere dette på alle virkedagene til anleggene på Stangnes og Djupvik, og betaler av egen lommebok ved hvert besøk. Innbyggerne i landkommunene har i hovedsak hatt en eller to årlige innsamlinger, i tillegg til lokale mottaksstasjoner. Denne ordningen er dekket av renovasjonsgebyret. Som følge av dette er renovasjonsgebyrene svært ulike fra kommune til kommune, selv om prisen på behandlingen av avfallet i HRS er den samme. Ulikhetene forsterkes ytterligere ved at kommunene har adgang til å legge til utgifter til administrasjon, innhenting og utgifter til drift av gamle kommunale deponi. periode før de kan bli kvitt det på rimelig vis, mens innbyggerne i byene kan kvitte seg med avfall når det måtte passe? Er det fornuftig at innbyggerne i byene skal betale hver gang de tar turen til Stangnes eller Djupvik etter ei loftsrydding, mens innbyggerne i distriktene betaler over gebyret? Vi synes ikke det. Derfor arbeider vi for å få til ei ordning hvor innbyggerne i distriktene får langt oftere tilgang til å kvitte seg med grovavfallet. Om ikke daglig, så i hvert fall minst en gang i måneden. Likeså bør innbyggerne i Harstad og Narvik kunne kjøre til Stangnes og Djupvik og levere sortert avfall etter helgas ryddesjau uten å betale direkte. Regningen bør komme over gebyret. Akkurat slik det gjøres i landkommunene, og i en rekke andre kommuner rundt om i landet. Gjennom en slik ordning kan vi etablere en felles standard for renovasjonstjenestene i eierkommunene og betale - tilnærmet - det samme uavhengig av bosted. Ved økt tilgjengelighet og betaling over renovasjonsgebyret er hovedgrunnen for å kaste avfallet på rasteplasser og i grøftekanter borte. Får vi dette til, legger vi grunnlaget for ryddigere og renere kommuner. Nødvendig redskap Fra tid til annen opplever vi at enkelte abonnenter mangler utstyret de skal ha for å kunne kildesortere riktig. Årsakene kan være mange; nyinnflyttede som ikke er blitt kjent med vår måte å sortere på, ødelagt utstyr som ikke er blitt erstattet, etc. Så for ordens skyld repeterer vi. Luftet bøtte og bioposer til matavfall. Røde miljøposer til farlig avfall. Inne skal alle ha en luftet bøtte og en rull bioposer til matavfallet, og røde miljøposer for farlig avfall. Utendørs skal alle ha en dunk for brennbart avfall og en dunk for matavfall. I landkommunene, bortsett fra Ballangen, skal alle også ha en dunk til papiravfall. Dunk til brennbart avfall. Til matavfallet brukes bioposene. Det brennbare avfallet kan legges i vanlige plastposer eller slippes direkte i dunken. Trenger du hjelp og tips til sorteringen kan en detaljert sorteringsguide enkelt lastes ned fra våre hjemmesider www. hrs.no. Tips for vinteren Dunk til matavfall. Når du begynner å gå tom for bioposer til matavfallet, knyter du fast en pose på dunken ute. Dette er et signal til renovatørene om at du begynner å gå fri. De legger da igjen en ny rull til deg. Bor du i blokk, borettslag eller lignende finnes det individuelle løsninger. Hør med leder/vaktmester om hvilken ordning som gjelder. Åpningstider: Djupvik, Narvik Man 07.30-18.00 Tirs - fre 07.30-15.30 Stangnes, Harstad Man 07.30-18.00 Tirs - fre 07.30-15.30 Ansvarlig redaktør: Jan P. Pettersen Produksjon: www.chiligroup.no Er dette ei god ordning for innbyggerne? Er det rimelig at beboerne i distriktene skal samle opp avfall over en lengre Jan P. Pettersen Direktør HRS Til vinteren kan det skje at bioposen fryser fast i bunnen av dunken utendørs. Problemet kan lett unngås. Legg et par aviser i bunnen av dunken. Avisene har god oppsugningsevne og tar opp eventuell fuktighet. Ved tømming følger både aviser og bioposer med i renovasjonsbilen. Opplag: 29.000 Trykket på resirkulert papir
4 5 Byttested for fritidsutstyr Livsfarlig sortering! I miljøparkene på Stangnes og på Djupvik kan du nå hente brukt fritidsutstyr - helt gratis. Tidligere denne måneden presenterte miljøparkene på Stangnes og Djupvik et helt nytt tilbud - en byttebod for brukt fritidsutstyr. - Vi håper - og tror - at folk skal bruke denne muligheten, istedenfor å kaste fullt brukbare ting, sier driftssjef Kenneth Hågensen ved Hålogaland Ressursselskap. - Vi opplever til stadighet at folk kvitter seg med fullgode sykler, ski og akebrett. Til nå har vi levert dette LEVÈR OG HENT: I nyskapningen Bruktbua på Stangnes og Djupvik kan du hente fullt brukbart fritidsutstyr, helt kostnadsfritt, sier driftssjef Kenneth Hågensen ved Hålogaland Ressursselskap. videre til gjenvinning. Heretter får folk sjansen til å sette slike ting fra seg her slik at andre kan dra nytte av det. Det koster ingenting å ta med seg utstyr herfra, sier Hågensen. I gjennomsnitt kaster hver og en av oss over 400 kg avfall i året. - Ved at folk blir mer bevisst på at andre muligens ser nytte i gjenstandene, selv om de er brukt, er Bruktbua sånn sett et lite bidrag til å redusere avfallsmengdene. Midt i september fikk Stangnes Miljøpark inn en konteiner med ikke brennbart avfall fra et av returpunktene i byen. Det vil si: konteineren var merket og beregnet på ikke brennbart avfall. Inne i den lå det derimot mengder av farlig avfall (malingsrester, spraybokser, kretskort, røykvarsler), glass- og metallemballasje, plast, trevirke og brennbart avfall. - Dette er avfallstyper som ikke hører hjemme i disse konteinerne, sier driftsleder Jan Arne Arntsen ved HRS IKS på Stangnes. Med en slik sammensetning kan det gå galt. Det gjorde det på Stangnes denne dagen. Det tok plutselig fyr i avfallet. Og som vi alle vet; spraybokser og maling egner seg dårlig til bålbrenning. - Nå ble brannen forholdsvis raskt slukket uten at noen større skade skjedde. Likevel, dette er et lite tankekors. Det kan ikke være nødvendig å sette andres liv og helse på spill i iveren etter å bli kvitt sitt eget avfall, sier Arntsen. - Alt det farlige avfallet kan jo dessuten leveres forsvarlig og gratis til miljøparkene. Derfor: I konteinerne merket Ikke brennbart avfall skal det kun legges avfall som ikke lar seg gjenvinne. Som for eksempel stekepanner, kasseroller, barberblad, keramikk, porselen, skruer, spiker etc. Her skal absolutt ikke forekomme noen former for farlig avfall, glass, hermetikkbokser, plast og papir. Er du i tvil, nøl ikke med å ta kontakt med oss. Slik så innholdet ut i konteineren som tok fyr på Stangnes. Driftsleder Jan Arne Arntsen ved HRS IKS håper på å slippe flere feilsorterte konteinere.
6 7 PCB gir færre guttebarn DEMONTERER: Morten Inge Osland og Sverre Ervik i sving med å demontere elektrisk og elektronisk avfall. Miljøreddende behandling Hvert år kjøper nordmenn mellom 10 og 12 millioner elektriske artikler. I mye av dette - belysning, ovner, gressklippere etc - finnes stoffer som er svært miljøfarlige. Elektrogjenvinning Nord-Norge sørger for at dette avfallet behandles riktig. - Årlig skiller vi ut om lag 1600 kg PCBholdige komponenter, 150 kg kvikksølv, like mange kg radioaktivt avfall og flere tonn tungmetaller fra elektrisk avfall, sier daglig leder John Skog ved Elektrogjenvinning Nord-Norge (EGNN). - Dette er avfall som ellers med stor sannsynlighet ville havnet i naturen, hevder Skog. - Og vi vet at en PCB-holdig kondensator på 120 gram er nok til å forurense et 10 cm tykt lag av hele Mjøsas overflate. Derfor er det svært viktig at vi får hånd om dette avfallet. Stor kapasitet Harstad-bedriften, for øvrig den eneste i sitt slag nord for Bodø, har kapasitet til å behandle ca 3000 tonn avfall i året. I skrivende stund er EGNN i ferd med å inngå kontrakt med EL-Kjeden i Sverige om miljøsanering og behandling av store hvitevarer fra Kiruna kommune. - EGNN er det første norske selskap som har oppnådd kontrakt med EL-Kjeden i Sverige. Vi regner med å ta i mot ca 300 tonn med svenske hvitevarer hvert år, sier Skog. Bedriften utfører også miljøsanering av bygninger og konstruksjoner før riving, og gir informasjon i spørsmål om håndtering, transport og behandling av elektrisk avfall. Høy gjenvinningsprosent EGNN er medlem av RENAS, en ideell organisasjon som på vegne av medlemsbedriftene administrerer en landsdekkende innsamlingsog behandlingsordning for næringselektroavfall. Alt innsamlet næringselektroavfall blir miljøsanert. De helse- og miljøskadelige stoffene blir tatt ut før de øvrige materialene gjenvinnes. 85-90 % av avfallet går til materialgjenvinning. Materialene brukes i nye produkter. 3-4 % av avfallet går til energigjenvinning. 10-12 % av avfallet er komponenter med miljøgifter, eller materialer som ikke kan brukes om igjen. Disse destrueres eller lagres på en trygg måte. Sjansen for å føde gutter reduseres kraftig når mødrene har vært utsatt for PCB-forurensning, skriver RENAS på sine hjemmesider. Undersøkelser viser at dersom innholdet av PCB i mødrenes blod overstiger 4 mikrogram pr liter fødes det bare halvparten så mange gutter som jenter. Undersøkelsen er gjort av det internasjonale forskningsprogrammet for Arktis - AMAP, der blant annet norske forskere deltar. Undersøkelsen er gjort i to ulike områder i Russland. Hvorfor det er slik vet man foreløpig ikke. Men epidemiolog og gynekolog Jon Øyvind Odland ved Universitetet i Tromsø antyder at det kan være en naturlig reaksjon på forurensningen. Til Teknisk Ukeblad sier han at det å føde flere jentebarn er naturens måte å redde seg selv på i perioder med krise. Vi har sett de samme tendensene i dyreriket tidligere. Blant dyr i Afrika har det ofte vært hungersnød, og når slekten er i ferd med å bukke under, svarer naturen med at det blir født langt flere hunner enn hanner. Dette er naturens måte å overleve på, fordi det i teorien kun behøves én mann for å befrukte mange kvinner, sier Odland. PCB har vært forbudt i ny bruk i Norge siden 1980. Men fortsatt finnes det blant annet mange lysarmaturer med PCB-holdig kondensator i bruk. Myndighetene har lagt ned forbud mot å ha slike i bruk. Kilder: www.renas.no www.tu.no
8 9 Gjesteskribenten: Bård Michalsen Ansvarlig redaktør i Harstad Tidende Den hele og fulle sannheten om søppel Søppel. Hva er å si om søppel, spør jeg hunden. Kanskje du skulle prøve med sannheten for en gangs skyld?? Du må si the truth, only the truth and nothing but the truth, belærer han, glippende med øynene og sterkt inspirert av de amerikanske spenningsfilmene han er besatt av, og det selv om jeg har hamret inn at han bare skal leie filmer som han er gammel nok til å se. Og sannheten om søppel, hva sier den? Si at det var bedre før, mye bedre, den gang vi bodde i et fritt land. Hunden fyller seks år omtrent på denne tiden, og har fått med seg søppelregimer i revolusjon. For lenge siden, for eksempel på 1990-tallet for å ta godt i, var det behagelig å være hjemmeværende søppelprodusent. Vi hadde bare én ting å gjøre: Putte alt i den store, svarte sekken. Ute av syne, ute av sinn. Men husker du den gang da du kastet et bilbatteri i søppelsekken, spør hunden. Hysj, ikke et ord om bilbatteriet, eller om malingsboksene, slikt var forbudt å kaste i søpla også den gang, svarer jeg mens hunden bare rister på hodet mens han mumler noe om stor i ord og liten på jord. Ja, og jeg husker hvordan det gikk med sofaen i stua som skulle skiftes ut, sier han så. Ja? Du prøvde å leke god gammeldags nordlending. Først kastet du sofaen ut på verandaen og sa det skulle være en utesofa. Så råtnet den, og du bar den ned på plena, mente den kunne være et glimrende fotballmål. Jojo. Og så? Ja, så brente jeg den vel i holla. I holla? Alle hadde ei holle på den tiden, i alle fall vi som har en flekk rundt huset, den var en praktisk måte å bli kvitt ting på. Du synes det ja. Hva tror du brent skai gjør med ozonlaget, den globale oppvarmingen og isen på Nordpolen? Én skaisofa gjør vel ingen sommer? Hunden er tøff i trynet. Jeg prøver å komme ovenpå, doserer og kåserer om at tidene skifter og det som ikke var farlig før, er det nå, at det er viktig å være miljøbevisst, at avgiftene vi betaler, ikke er mer enn rette og rimelige og at vi alle må ta et tak for miljøet. Men hva tror du skjer etter at vi har sortert til den store gullmedalje? Jeg vedder en kotelett på at alt bare sauses sammen i en eneste stor haug, parerer hunden. Vet du hva, akkurat det spørsmålet må du stille til HRS, det er de som må overbevise oss om søpla vår behandles miljøvennlig. Ikke vet jeg. Hva vet du egentlig? Hunden er like nebbete. Jeg føler et behov for å slå tilbake. Jeg vet i alle fall én ting, og nå må du følge med: Du tror at små, grønnkledte menn er hjemme hos oss om natta og tømmer papirkurvene og søppelbøttene mens vi selv sover. Sånn er det faktisk ikke. I alle hjem er det faktisk slik at vi må bære ut søpla selv. Kanskje du også kan være med og ta et tak? Jeg ser bort på hunden der han har kraumet seg ved ovnen. Taler jeg som vanlig for døve ører? Det gjør jeg ikke. Hunden sover nå.
10 11 Storkontrakt til Retura I åtte av de ti landkommunene i HRS-området vil Retura fra årsskiftet stå for henting av avfallet*). Etter en grundig anbudsrunde kom Retura opp med det klart beste økonomisk tilbudet for kommunene. - For oss er dette en kjempeviktig kontrakt, sier daglig leder Kenneth Hågensen i Retura HRS. - Den bidrar til at vi kan opprettholde vår aktivitet og sysselsetting i landkommunene. Kontrakten innebærer sysselsetting av åtte personer, og er en vesentlig del av vår totale aktivitet. Endring av tømmerutiner I Returas tilbud inngår nytt og bedre materiell. Blant annet settes to tokammerbiler i drift. Det medfører at matavfall og brennbart avfall etter hvert kommer til å bli hentet samme dag. Papirtømmingen skal etter planen skje som i dag. - For noen vil dette medføre endringer i tømmedager, men alt dette kommer vi tilbake med grundig informasjon om når omleggingen blir aktuell, sier Hågensen. Stordriftsfordeler - At vi valgte å gå ut med et samlet anbud for landkommunene har sine klare stordriftsfordeler, sier Line Dalhaug ved HRS. - Materiellet kan nå utnyttes på tvers av kommunegrensene. Det gir den klart rimeligste innsamlingen for alle parter. Iverksettelsen skjer med virkning fra 1. januar, og avtalen gjelder for fem år. *)Ballangen kommune har mulighet til å komme med i løpet av 2008. I Bjarkøy kommune fortsetter innsamlingen som i dag. Returas Geir Bakken og hjelpemann Erling Andersen står for renovasjonen i ETS-kommunene.
12 13 I 2006 kastet hver nordmann i snitt 414 kilo avfall. Av dette ble 208 kilo sortert ut for gjenvinning. Vi kaster en kilo avfall hver om dagen! Til sammen ble det samlet inn 1,9 millioner tonn husholdningsavfall i 2006. Av dette ble 972.000 tonn, rundt 50 prosent, sortert ut for gjenvinning. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Fra 2005 til 2006 økte vi vår produksjon av husholdningsavfall med 13 kilo. Mens økningen fra 2004 til 2005 var på hele 23 kilo. Nordlendingene kaster minst Folk på Sør-Østlandet topper statistikken, med 477 kilo husholdningsavfall hver i 2006, mens nordlendingene bare kastet 309 kilo. I de 12 HRS-kommunene kvittet hver innbygger seg i gjennomsnitt med 331 kg. Brutt ned i enkeltfraksjoner fordeler det seg slik pr innbygger: 202 kg matavfall og brennbart avfall, 37 kg papir og returkartong, 11 kg glass- og metallemballasje, 74 kg grovavfall og 7 kg farlig avfall og EEavfall. Øker mer enn vareforbruket Et interessant trekk ved statistikken er at avfallsmengden har økt mer en vareforbruket målt i kroner det siste året. Avfallsmengden økte med 5,2 prosent, mens vareforbruket i husholdningene økte med 4,3 prosent. Vi kvitter oss med enorme mengder avfall hvert år. Her stables brennbart avfall på Djupvik i påvente av transport til varmeverket i Kiruna.
14 15 Barnas side Ballkaster Martin: -Gaute er god til å kaste ball. Mor: - Jasså? Martin: Ja, han traff lillebroren sin i hodet fra fem meter. Årvåken -Mamma, mamma! Det er noen som har tatt bilen vår! - Så du hvem det var da? - Nei, men jeg tok nummeret Kryssord 1. Til å ta bort skjegget med 2. Løver lever der, men ikke tigre 3. Et annet ord for søppeltømming 4. Det motsatte av dag 5. Det som er igjen når bålet er sluknet 6. Mange har det på pannekaken 7. Sjøvann er det, men ikke ferskvann 8. Godt på varme sommerdager 9. Fornavnet på ei kjent and 10. Land som er kjent for sine pyramider Løsningene sendes til HRS, postboks 119, 8502 Narvik innen 15. november. Tre vinnere får en premie fra HRS i posten. Vinnere i siste nummer av HRS-Magasinet: Det ble trukket ut tre vinnere i hver konkurranse. Kryssord: Severin Lie Rudi Mellomveien 78, 9007 Tromsø Liv Rognan, 8543 Kjeldebotn Richard Solstrøm, 8270 Drag Spørrekonkurransen: Anna Synne Brattli Morildveien 12, 8520 Ankenesstrand Unni og Steinar Hansen Bolla, 9450 Hamnvik Thomas Fagerli Sørlavangen, 9440 Evenskjer Riktig stavemåte Damen: - Hva heter du da, gutten min Gutten: - Jan Jensen uten x Damen: - Men Jan Jensen staves ikke med x Gutten: - Det var jo det jeg sa. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Vet du det? 1. Hvor mange spisepinner brukes i Japan i året? 2. Hvor mange kg avfall kastet hver nordmann i snitt i 2006? 3. Hva kan du gjøre for å hindre at matavfallsposen fryser fast i dunken? 4. Hva heter selskapet som skal tømme dunkene i ni av ti landkommuner? 5. Hva kan du nå gjøre i stedenfor å kaste din gamle sykkel? Presis - Hvor mye er klokka? - Den er i hvert fall ikke fire ennå, for mamma sa at jeg skulle være hjemme klokka fire, og det er jeg jo ikke. Navn:... Adr.:... Postnr.:... Sted:... Sorteringsguide for husholdninger Matavfall Her legges rester av matavfall. Men her kan du også kaste teposer, kaffegrut, kaffefilter, blomster og blomsterjord. Knyt knute på bioposen og legg den direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at tobakk og snus, emballasje på matvarer og aske IKKE skal legges sammen med matavfallet. Brennbart avfall Her legges eksempelvis tekstiler, bleier, bind, hard og myk plastemballasje, støv-sugerposer, kluter, lær, gummi, oppvaskbørster, støvler, sko, bøker med permer, CD-plater og små mengder isopor. Det brennbare avfallet kan du legge i vanlige plastposer som legges direkte i dunken ute. Vær oppmerksom på at glass- og metallemballasje, keramikk, porselen og farlig avfall IKKE skal i det brennbare avfallet. Drikkekartong Melke-, juice-, fløte-, pudding- og drikke-youghurtkartonger. Skyll kartongene og la dem renne av. Alle kan vinne! Brett sammen kartongene, stapp dem inni hverandre, slik at man får en kubbe og skriv på navnet og tlf.nr. ditt, eller til en forening, skole, barnehage, idrettslag eller en annen person. Lever disse kartongene i konteiner for drikkekartong. Papir Aviser, ukeblad og reklame. Papiret må være rent og tørt. I tillegg kan du levere ren papiremballasje fra husholdingen som kartong for frysepizza, vaskepulver, frokostblandinger og lignende. Dette skal du levere til returpunkt i Narvik, Harstad og Ballangen, og i papirdunken i landkommunene. Glass-/Metallemballasje Glassemballasje er flasker og glass. Lever både farget og blankt glass i de utplasserte konteinerne. Skyll glasset før levering. Skru av lokk og korker. Metallokk og korker leveres også sammen med glasset. Metallemballasje er hermetikkbokser, kaviartuber, aluminiumsfolie, leverposteibokser, brusbokser, fakkelbokser. Skyll metallemballasjen før levering. Lever metallemballasjen i konteinerne. Ikke brennbart avfall Tomme lightere, stekepanner, kasseroller, barberblad, keramikk, porselen, kattesand, skrujern, skruer og spiker. OBS! OBS! I disse konteinerne skal det ikke kastes plast, elektronikk, isopor, hagemøbler, etc. Grovavfall Møbler, gulvtepper, rivningsmaterialer, jernskrap, nettinger, fiskegarn, sykler, ski, klær. Dvs. større gjenstander som ikke inngår i den ordinære innsamlingen og som ikke er farlig avfall eller deler av pantesystemer. Lever til våre anlegg i Harstad og Narvik, til gjenvinningsstasjonene samt grovavfallsordningen. Elektrisk og Elektronisk avfall (EE-avfall) Avfall som er avhengig av elektriske kretser for å fungere. For eksempel TV, datautstyr, komfyrer, vaskemaskiner (hvitevarer), kjølemøbler, belysning, verktøy, lysstoffrør, lyspærer, mobiltelefoner og leketøy. Lever dette til forhandler av samme varetype. Du trenger ikke kjøpe nytt. Avtal med forhandler hvor du kan plassere avfallet. HRS kan også ta imot slikt avfall. Farlig avfall Spillolje, oljefilter, maling, lim, løsemidler, bilbatterier, småbatterier, oppladbare batterier, mobiltelefonbatterier, termometre, spraybokser m.m. - Farlig avfall skal ikke behandles sammen med annet avfall. Lever farlig avfall i de røde Farlig avfalls - posene/kassene, som du har mottatt, til HRS-anlegg eller gjenvinningsstasjonene. Vær oppmerksom på at PCB er farlig avfall. Kan finnes i bygningsmaterialer fra 1965 1980. For eksempel maling, fugemasse, avretningspuss og isolerglass. - Trykkimpregnert og kreosotbehandlet trevirke er farlig avfall, og skal leveres separat til våre anlegg, gjenvinningsstasjoner og grovavfallsordninger. Risikoavfall Asbestholdig avfall som eksempelvis eternitt-plater/brannisolasjon må pakkes i plast før det leveres til våre mottak på Djupvik og Stangnes. Medisinrester og sprøyter fra husholdninger og privatpersoner. Medisinrester skal du levere tilbake til apotek. Sprøyter skal du behandle slik: - Tomme sprøyter uten spiss: Legges i dunken for brennbart avfall. - Tomme sprøyter med spiss og kun sprøytespisser: Pakkes godt(!) for eksempel i plastflasker som så legges i dunken for brennbart avfall. - Diabetespenner i plast: legges i dunken for brennbart avfall. - Sprøyter med medisin: leveres tilbake til apotek. For institusjoner, helsetjeneste etc. gjelder egen forskrift og regler for smittefarlig avfall. Sortering av innhalasjonsaerosol - innhallator med medisin leveres tilbake til apotek - innhallator uten medisin og gass legges i dunken for brennbart avfall. Metaller Metaller er gjenstander eller skrap av jern, aluminium, messing, kobber eller annen metallegering, eksempelvis motorer, eksosanlegg, jernstenger, armeringsjern, bolter, sykler m.m. Metaller må ikke leveres sammen med husholdningsavfallet eller sammen med annet avfall. Lever gratis til våre anlegg, gjenvinningsstasjoner eller via grovavfallsinnsamlingen. Gratis Følgende avfallstyper kan husholdinger levere gratis til våre anlegg på Stangnes og Djupvik: - Metaller - Trykkimpregnert trevirke - EE-avfall - Hageavfall (kun Djupvik) - Farlig avfall - Bølgepapp Har du spørsmål om kildesortering, ring HRS på 800 30 335. (Hvis du leter litt finner du svarene i dette bladet)
visste du at... I Japan planlegger en å samle inn alle de milliarder av engangsspisepinner som kastes hvert år, og produsere biobrennstoff av dem. Japanerne er storforbrukere av spisepinner i tre. Hver av landets 127 millioner innbyggere bruker i gjennomsnitt 200 sett engangsspisepinner i året. Det tilsvarer til sammen svimlende 50 800 000 000 spisepinner, eller 90 000 tonn trevirke om du vil. Nå satser japanerne på å gjenvinne spisepinnene og produsere biobrennstoff av dem, skriver ing.dk. Målet er å redusere landets avhengighet av olje fra Midt-Østen, redusere den globale oppvarmingen og bevisstgjøre befolkningen om miljøet vet å sette i gang et prosjekt om dagligdagse ting. Også i Kina arbeider miljøorganisasjoner for å gjenbruke treet i spisepinnene. Kineserne kvitter seg med 90 milliarder spisepinner hvert år hrs magasinet informasjon FRA HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS