OPSJONER PÅ EGENHÅND SELVSTUDIUM MED FASIT

OPSJONER PÅ EGENHÅND SELVSTUDIUM MED FASIT

INNHOLDSFORTEGNELSE Side KAPITTEL 1 Innledning... 4 Historisk bakgrunn... 4 Definisjon av begreper: spot, opsjon og termin... 5 Repetisjonsoppgaver... 7 KAPITTEL 2 Opsjoner og terminer et historisk perspektiv... 8 KAPITTEL 3 Forskjellige typer opsjoner... 1 Tegningsretter, OTC- og standariserte opsjoner... 1 Standariserte opsjoner og terminer notert på Oslo Børs... 11 Aksjeopsjoner... 11 OBX-opsjoner... 12 OBX-futures... 13 Noteringsregler for opsjoner... 14 Opsjonsserienes betegnelse... 16 Kursnotering av opsjoner... 17 Repetisjonsoppgaver... 19 KAPITTEL 4 Rettigheter og forpliktelser... 2 Innehaveren av en KJØPSopsjon... 2 Utstederen av en KJØPSopsjon... 2 Innehaveren av en SALGSopsjon... 21 Utstederen av en SALGSopsjon... 21 Repetisjonsoppgaver... 23 KAPITTEL 5 Grunnposisjoner... 24 Kjøp av aksjer... 24 Kjøp av terminer... 25 Short-salg av aksjer... 25 Salg av terminer... 26 Kjøp av KJØPSopsjoner... 26 Utstedelse av KJØPSopsjoner... 27 Kjøp av SALGSopsjoner... 28 Utstedelse av SALGSopsjoner... 28 Repetisjonsoppgaver... 3 KAPITTEL 6 Organiseringen av opsjonsmarkedet i Norge... 34 Markedsplassen... 35 Clearingsentralen... 35 Investoren... 36 Repetisjonsoppgaver... 37 KAPITTEL 7 Handlingsalternativer... 38 KJØPSopsjoner... 38 SALGSopsjoner... 38 Terminer (futures og forwards)... 39 Repetisjonsoppgaver... 41 KAPITTEL 8 Hvorfor handle med opsjoner?... 42 Hvorfor kjøpe og utstede KJØPSopsjoner... 42 Kjøp av KJØPSopsjoner... 42 2

Side Utstedelse av KJØPSopsjoner... 48 Kjøp av SALGSopsjoner... 5 Utstedelse av SALGSopsjoner... 52 Repetisjonsoppgaver... 54 KAPITTEL 9 Opsjonens verdi... 56 Realverdi... 56 Tidsverdi... 56 Hva påvirker opsjonens verdi?... 57 KJØPSopsjonens verdi... 57 SALGSopsjonens verdi... 58 Matematisk beregning av opsjonsverdi: Black&Scholes formel... 59 Repetisjonsoppgaver... 6 KAPITTEL 1 Strategier... 62 Opsjonsspekteret... 62 Positiv markedsforventning... 63 Bullspread med KJØPSopsjoner... 63 Oppfølging av en bullspread... 65 Bullspread med SALGSopsjoner... 66 Negativ markedsforventning... 67 Kjøp av beskyttende SALGSopsjon... 67 Bearspread... 68 Oppfølging av en bearspread... 71 Nøytral markedsforventning... 71 Covered call utstede KJØPSopsjoner mot aksjeinnehav... 71 Tidsspread... 72 Nøytral tidsspread... 73 Positiv tidsspread... 74 Utstedt straddle... 75 Utstedt strangle... 76 Kjøpt ratiospread med KJØPSopsjoner... 77 Kjøpt ratiospread med SALGSopsjoner... 78 Markedstro: stor endring... 78 Kjøpt straddle... 78 Repetisjonsoppgaver... 81 KAPITTEL 11 Risiko i aksjemarkedet... 86 Markedsrisiko og selskapsrisiko... 86 Opsjoner som risikofordelingsinstrument... 86 Ulike opsjoner for ulike risiki... 87 Futures som risikofordelingsinstrument... 87 Har opsjoner og terminer noen samfunnsøkonomisk nytte?... 88 Repeitsjonsoppgaver... 89 TILLEGG A Minileksikon... 9 TILLEGG B Litteraturliste... 95 TILLEGG C Fasit... 96 3

KAPITTEL 1 INNLEDNING Mai 199 var oppstart for organisert handel med derivat instrumenter i Norge. Markedsplassen for omsetning av standardiserte opsjonskontrakter ble etablert i regi av Oslo Børs. Derivatinstrumenter er verdipapir som er avledet av (eng. derived from) andre finansielle instrumenter, og hvor kursutviklingen bestemmes av utviklingen i et eller flere underliggende instrumenter. Standardiserte derivatinstrumenter som handles i Norge er opsjoner og terminer. Felles for disse instrumentene er at de er velegnet både for private, såvel som for profesjonelle investorer. Opsjoner og terminer kan gi høy avkastning på begrenset innskutt kapital, men kan også være et instrument for å redusere risiko. Opsjoner og terminer er komplekse instrumenter som krever innsikt og kunnskap for å kunne behandles riktig. En opsjon kan raskt fordoble seg i verdi, men like raskt bli verdiløs. Dette selvstudieheftet gir deg den nødvendige teoretiske innsikt for å handle med opsjoner og terminer. Heftet beskriver i tillegg hvordan markedet organiseres og kontrolleres. HISTORISK BAKGRUNN Opsjons- og terminhandel med aksjer og obligasjoner som underliggende vare, ble først utviklet i USA. I dag finnes det en rekke børser over hele verden som noterer slike produkter. I Europa var markedene i Amsterdam og London først ute, og på 7- og 8-tallet utviklet det seg en omfattende industri rundt opsjoner og terminer. I Skandinavia var svenskene først ute med organisering av et marked for standardiserte opsjons- og terminprodukter. Markedet ble startet opp i 1985 av OM Stockholm AB. Konseptet ble en suksess, og opsjons- og terminmarkedet i Stockholm er i dag blant de mest likvide i Europa. I den oppgangsperioden vi hadde i aksjemarkedene på 8-tallet og senere på midten av 9-tallet, var det mange både private investorer såvel som profesjonelle porteføljeforvaltere som gjorde en pen gevinst på handel med opsjoner og terminer. Det skal lite til for å oppnå gevinst i et jevnt stigende marked over tid. Det karakteristiske ved f.eks. opsjonshandel er at man kan oppnå en mye større avkastning eller "gearing" på innskutt kapital i forhold til å kjøpe den underliggende aksjen direkte. I 199 ble organisert handel med derivater og da i første omgang opsjoner satt i gang i Norge. Dette markedet er organisert og tilrettelagt av NOS ASA (NOS), Oslo Børs og Verdipapirsentralen (VPS). Fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar mellom de forskjellige organisasjonene er beskrevet i kapittel 6. I første omgang var det kun handel med opsjoner på aksjene Norsk Hydro, DnB, Bergesen d.y. og Hafslund Nycomed (senere fisjonert). Senere samme år, ble også opsjoner på OBX-indeksen tatt opp til notering. Etter hvert har produktspekteret blitt utvidet til også å omfatte futures-kontrakter på OBX- 4

indeksen. Antall derivater som noteres endres over tid. I 1997 var det mulig å handle opsjoner og terminer på over 4 aksjer samt de norske og svenske aksjeindeksene OBX og OMX. Karakteristisk for handel med opsjoner og terminer er at man kan oppnå høy avkastning på investert kapital. Da man vet at "there is no such thing as a free lunch" bør man også være klar over at risikoen for å tape på investeringen, kan være svært høy. Investor må derfor til en hver tid vite hvilken risiko han løper, samt hvilke handlingsalternativer han står overfor for å kunne redusere eller kontrollere risikoen. Man vil på denne måten kunne være i stand til å "velge risikonivå" etter prinsippet; Høy risiko kan gi høyere avkastning. Lav risiko gir lavere avkastning. I løpet av det siste året er det også blitt stadig mer populært med bruk av såkalte ikke standardiserte, ad-hoc- eller OTC-opsjoner (Over The Counter). Navnet tilsier at slike kontrakter selges "over disk", men reelt sett er det meglere, som på vegne av eiere av de underliggende aksjene, står for utstedelse og omsetning av slike kontrakter. OTC kontrakter er ikke standardiserte, dette innebærer at vilkårene er spesialtilpasset hver enkelt kjøper og utsteder. Dette reduserer omstendigheten av kontraktene betydelig. Motivet for å inngå slike kontrakter kan være at det ikke finnes standardiserte opsjoner på den aksjen man er interessert i. Spothandel: Avtale idag, med "umiddelbar" levering og betaling. Begge parter har rett og plikt til å gjennomføre handelen. DEFINISJON AV BEGREPENE: SPOT, OPSJON OG TERMIN Ved handel av en børsnotert aksje skjer det alltid et "umiddelbart" bytte av den aktuelle aksje mot penger mellom kjøper og selger. Prisen som avtales er aksjens aktuelle markedspris, børskursen. En slik handel som leder til "umiddelbart" oppgjør, kalles en spothandel. Eksempel Dersom du ønsker å kjøpe 1 aksjer i Norsk Hydro tar du kontakt med et fondsmeglerforetak. Megleren foretar da kjøp av de aktuelle aksjene på Oslo Børs til den prisen som gjelder i øyeblikket. Den 3. dagen (oppgjørsdag) etter at handelen er gjennomført, overføres aksjene fra selgers konto til din konto i VPS. Samtidig må du som kjøper sørge for betaling av det aktuelle kjøpsbeløp + meglerkurtasje til meglerens oppgjørskonto. Terminkontrakt: Avtale idag, med levering og betaling i fremtiden. Begge parter er forpliktet til å gjennomføre avtalen. Dersom du avtaler med selger (gjennom megler) at aksjen ikke skal leveres og betales før på en bestemt dag lenger frem i tid, har du inngått en terminkontrakt. Både kjøper og selger er bundet av kontrakten på en slik måte at de er pliktige til å gjennomføre handelen. Denne typen kontrakter er tradisjonelt mest vanlig i valutamarkedet der man eksempelvis kan inngå avtale om kjøp av et visst kvantum av en bestemt valuta om 6 måneder, til en kurs man blir enig om allerede i dag. På denne måten sikrer både kjøper og selger seg en fast kurs, og slipper derfor å bekymre seg om uforutsette svingninger i 5

Opsjonshandel: Avtale mellom to parter som gir kjøper rett til å kjøpe/selge og selger(utsteder) plikt til å selge/kjøpe et underliggende verdipapir eller vare, innen en bestemt tidsperiode til en på forhånd bestemt pris (innløsningskurs). KJØPSopsjon gir innehaveren rett til å kjøpe. SALGSopsjon gir innehaveren rett til å selge. valutakursene. En opsjonskontrakt har mange likhetstrekk med en terminkontrakt. På tilsvarende måte som ved terminer, inngår kjøper og selger en avtale som omfatter pris og levering. Forskjellen i forhold til en terminkontrakt, består i at det er kjøperen eller opsjonsinnehaveren som bestemmer om handelen skal gjennomføres eller ikke. For denne retten betaler kjøperen en pris eller en premie til opsjonsutstederen. Opsjonsutstederen (den som har solgt opsjonen) har da plikt til å gjennomføre avtalen dersom innehaveren (kjøperen) ønsker det. Som vi ser finnes det altså to parter i en opsjonshandel: Kjøperen: Den som har rett til å bestemme om handelen skal gjennomføres. Han kalles innehaver av opsjonen. Selgeren: Den som har plikt til å gjennomføre handelen dersom opsjonsinnehaveren ønsker det. Det er viktig å merke seg at han ikke kan gjennomføre handelen dersom innehaveren ikke ønsker det. Han kalles utsteder av opsjonen. Det er viktig å legge merke til at det finnes to slag opsjoner, KJØPS- og SALGSopsjoner. KJØPSopsjonen gir innehaveren rett til å kjøpe, mens SALGSopsjonen gir innehaveren rett til å selge. underliggende : den underliggende varen De betingelser som reguleres av en opsjonskontrakt er: innløsningskurs: pris som varen skal leveres til løpetid: den tid avtalen gjelder for Eksempel Ved å kjøpe en KJØPSopsjon på Norsk Hydro får du rett til å kjøpe et avtalt antall Norsk Hydro aksjer til en forutbestemt pris - innløsningskursen. For denne retten betaler du en opsjonspremie. Dersom børskursen på Norsk Hydro stiger og blir høyere enn innløsningskursen, benytter du opsjonen. Opsjonen Innehaver Betaler premie Utsteder Mottar premie KJØPSopsjon Har rett til å kjøpe Har plikt til å selge SALGSopsjon Har rett til å selge Har plikt til å kjøpe 6

REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 1 1 Hva kalles en handel hvor oppgjøret skjer "umiddelbart"? 2 Hva innebærer "umiddelbart" oppgjør? 3 Hva er forskjellen på en terminhandel og en opsjonshandel? 4 Har utstederen av en KJØPSopsjon en rett eller forpliktelse til å selge den underliggende varen? 5 Hva er forskjellen på en KJØPS- og en SALGSopsjon? 6 Hvem betaler premien for en opsjonskontrakt? 7

KAPITTEL 2 OPSJONER OG TERMINER ET HISTORISK PERSPEKTIV Det standardiserte opsjonsmarkedet er en forholdsvis ung industri som har utviklet seg gjennom de siste 2-3 årene. Opsjonen som avtaleform har imidlertid vært kjent lenge, og er faktisk beskrevet i Bibelen. Jakob hadde en avtale om å gifte seg med Labans datter Rakel. Hvis man formoder at Jakobs del av avtalen var en rett, og ikke en plikt, har vi her å gjøre med en opsjonskontrakt. Som vederlag for denne opsjonen opsjonspremien skulle Jakob arbeide for Laban i syv år, og giftemålet skulle først finne sted etter at disse syv årene var gått. Da Jakob var klar til å bli smidd i hymens lenker, gikk Laban tilbake på avtalen, og frembød isteden den andre datteren sin, Lea. I tillegg krevde Laban at Jakob skulle arbeide for ham i ytterligere syv år før kontrakten ble oppfylt. I etterpåklokskapens lys kan vi si at Jakob så bort ifra noe av det mest vesentlige ved handel med opsjoner, sikkerhet. Dersom Jakob hadde vært fremsynt nok, burde han latt Rakel "deponere" hos noen han stolte på i de syv årene opsjonen løp for å være sikker på at kontrakten kunne oppfylles. Den moderne opsjonshandelens historie er i stor grad en historie om utviklingen på de amerikanske råvarebørsene i det forrige århundre. Den bygger, i likhet med de moderne finansielle investorene, på behovet for større fleksibilitet og krav til risikostyring. I de fleste land er landbruksnæringen avhengig av bestemte værforhold. Været er uforutsigbart og varierer fra år til år. Det er alltid en viss sannsynlighet for at årets avling vil bli dårligere enn ønsket. I USA på slutten av det forrige århundre, resulterte denne usikkerheten i at bøndene begynte å utforme ulike typer termin- og opsjonskontrakter som skulle sikre en viss inntekt, uavhengig av utfallet på avlingen. Å utstede en KJØPSopsjon (forplikte seg til å selge) kunne være en måte å sikre en akseptabel pris. Om man heller ønsket å sikre seg muligheten til å selge et bestemt volum av avlingen, kunne man kjøpe en SALGSopsjon. På Wall Street i New York ble aksjeopsjoner et populært instrument i mellomkrigsårene. Kontraktene ble utformet av meglere og solgt "over disk" derav navnet Over The Counter = OTC. De ble tilpasset hver enkelt investors behov og kunne dermed ha forskjellige betingelser som antall, pris og leveringstid, selv om de var utstedt på den samme aksjen. Bruk av skreddersydde kontrakter medførte at det ikke alltid var så enkelt å selge kontraktene i annenhåndsmarkedet. En innehaver som ønsket å nøytralisere sin posisjon, måtte da isteden utstede en tilsvarende kontrakt til noen andre. På denne måten kunne det oppstå lange kjeder av kontrakter. Dersom f.eks. sistemann i kjeden ønsket å innløse sin kontrakt dvs. leveranse av den underliggende aksjen, utløste dette et sett med leveranse av aksjer frem og tilbake mellom de forskjellige kontraktspartene i kjeden. Et annet problem med denne typen kontrakter, var den store mengden av kontrakter med forskjellige betingelser. Hvem som helst kunne skreddersy 8

opsjonskontrakter og dette resulterte i liten likviditet for OTC-opsjoner. I 1973 startet Chicago Board Options Exchange (CBOE) handel med standardiserte aksjeopsjoner. Dette innebar to viktige forbedringer i forhold til OTC-markedet. Kontraktene ble standardisert og man eliminerte behovet for direkte avtaleforhold mellom innehaver og utsteder av kontraktene. Avtaleforholdet mellom innehaver og utsteder ble isteden erstattet med et avtaleforhold til en nøytral part, en clearingsentral. Dette ble begynnelsen på en ny industri og en rekke nye finansielle instrumenter. Opsjons- og terminbørser ble etablert over hele verden. I dag handles det derivatinstrumenter i alle verdensdeler. De handles på mange forskjellige underliggende varer som aksjer, aksjeindekser, pengemarkedsintrumenter, råvarer, olje, gull etc. 9

KAPITTEL 3 FORSKJELLIGE TYPER OPSJONER TEGNINGSRETTER, OTC- OG STANDARDISERTE OPSJONER Tegningsretter gir innehaveren rett til å tegne aksjer på en bestemt kurs i forbindelse med en fremtidig emisjon. Tegningsretten utstedes av det selskapet som retten gjelder for. For børsnoterte selskaper er tegningsrettene gjenstand for kursnotering og i en periode forut for emisjonen. OTC- eller ad-hoc opsjoner er kontrakter som skreddersys av et meglerforetak i henhold til kundens egne ønsker. Det finnes normalt små muligheter til å kunne omsette disse kontraktene i annenhåndsmarkedet. Motivet for å inngå slike kontrakter kan være at man ønsker å handle opsjoner på aksjer som ikke har standardiserte kontrakter. Standardiserte opsjoner er en forutsetning for et effektivt fungerende annenhåndsmarked. I motsetning til at kjøper og selger fritt kan forhandle om betingelsene i kontrakten, kan de velge mellom et mindre antall kontrakter med forskjellige innløsningskurser og løpetid. Standardiserte opsjoner har faste definerte vilkår. Standardiserte opsjoners vilkår: Underliggende Løpetid Kontraktstørrelse Innløsningskurs Underliggende Innebærer spesifikasjon av hvilket underliggende verdipapir eller hvilken underliggende vare som skal kjøpes eller selges i henhold til opsjonskontrakten. Kontraktstørrelse En opsjonskontrakt gjelder normalt for 1 underliggende aksjer. Minimumsantallet opsjonskontrakter som kan handles på Oslo Børs er 1 kontrakter dvs. 1. aksjer (1x1). Løpetid Angir tiden fra første noteringsdag for en opsjon, til og med opsjonens bortfallsdag. Løpetiden angir i hvilken periode opsjonen kan omsettes, og de rettigheter og forpliktelser som er tilknyttet opsjonen. En amerikansk opsjon kan innløses på et hvilket som helst tidspunkt i opsjonens løpetid. En europeisk opsjon kan kun innløses på bortfallsdagen for opsjonen. Opsjoner har ingen verdi dagen etter bortfallsdagen. For opsjoner av amerikansk type (f.eks. aksjeopsjoner), kan opsjonsinnehaveren benytte sin rett til å kjøpe eller selge den underliggende aksjen på et hvilket som helst tidspunkt i løpetiden. For opsjoner av europeisk type (f.eks. OBX indeksopsjoner), kan opsjonsinnehaveren kun benytte sin rett til å kjøpe eller selge underliggende aksje på opsjonens bortfallsdag. Opsjonenes løpetid kan variere. Dagen ettere bortfallsdagen opphører imidlertid alle rettigheter og forpliktelser knyttet til kontrakten. Opsjonsinnehaveren har etter denne dagen ingen mulighet til å benytte sine rettigheter. Tilsvarende har ikke opsjonsutstederen lenger noen plikt til å oppfylle kontraktens betingelser. Innløsningskurs Innløsningskursen angir den pris pr. enhet som innehaveren av opsjonen skal betale dersom han velger å benytte sin rett. Innløsningskursene bestemmes når opsjonsseriene opprettes og legges ut for notering. Det vil kontinuerlig bli lagt ut serier med flere forskjellige innløsningskurser etter angitte regler. 1

Standardiserte opsjonskontrakter Alle aktører har de samme kontraktsbetingelser å forholde seg til. Clearingsentralen går inn som motpart og garanterer oppfyllelse av kontraktene Sikrer et effektivt og vel fungerende annenhåndsmarked STANDARDISERTE OPSJONER OG TERMINER NOTERT PÅ OSLO BØRS Aksjeopsjoner og aksjeterminer Standardiserte opsjoner på aksjer har vært notert på Oslo Børs siden våren 199. En opsjonskontrakt gir innehaveren rett til å kjøpe eller selge 1 aksjer. Aksjeopsjoner er av amerikansk type, hvilket innebærer at de kan utøves når som helst i løpetiden. I 1997 ble det også bli mulig å handle terminer på de aksjer som det noteres opsjoner på (se kapittel 5 for en nærmere beskrivelse av terminer). Indeksopsjoner og -terminer Indeksopsjoner har vært tilgjengelig på Oslo Børs siden høsten 199. De handles på aksjeindeksen OBX, som er en indeks sammensatt av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs. OBX-opsjonene er av europeisk type og kan derfor kun innløses på bortfallsdagen. Oslo Børs har siden høsten 1992 notert terminer av typen futures på OBX-indeksen. I 1997 ble det også mulig å handle opsjoner og terminer på den svenske OMX-indeksen. Aksjeindeksen OMX består av de 3 mest omsatte aksjene på Stockholm Fondbørs, og i likhet med OBX-opsjonene er OMX-opsjonene av europeisk type. AKSJEOPSJONER En aksjeopsjon gir innehaveren en rett men ingen plikt, til å kjøpe eller selge 1 aksjer til en forhåndsbestemt pris innen eller på bortfallsdagen. KJØPSog SALGSopsjoner gir aktørene i markedet langt større frihet til å justere sitt risikonivå i forhold til å handle aksjer. I aksjemarkedet kan investoren kun tjene penger dersom kursen på aksjene stiger. Ved bruk av opsjoner derimot, kan investoren også tjene penger dersom kursen på aksjene faller eller ligger stille. AKSJEOPSJONENS BETINGELSER Underliggende Aksjeopsjonens underliggende er den aksjen som er gjenstand for kjøp eller salg ved utøvelse av opsjonen. I dag noteres det KJØPS- og SALGSopsjoner på noen av de største selskapene som noteres på Oslo Børs og Stockholms Fondbørs. Ved å kontakte din megler eller Oslo Børs, kan du få tilsendt en Noteringsliste med oversikt over alle underliggende aksjer eller du kan gå til www.opsjoner.com. Kontraktstørrelse En aksjeopsjon gjelder i utgangspunktet for 1 aksjer. (Ved emisjoner kan dette bli justert) 11

Løpetid En aksjeopsjon har i utgangspunktet en løpetid på seks måneder. Hver tredje måned noteres det nye aksjeopsjoner, slik at vi alltid har aksjeopsjoner med to forskjellige løpetider. Bortfallsdato er alltid tredje torsdag i bortfallsmåneden. Innløsningskurs Den pris som skal betales pr. aksje dersom innehaveren av aksjeopsjonen ønsker å utøve denne. Antall innløsningskurser er standardisert og fastsettes utfra bestemte regler (dette er beskrevet senere i dette kapittelet). Aksjeopsjon Underliggende: Kontraktstørrelse: Løpetid: Innløsningskurs: Aksje og -klasse 1 aksjer 3 og 6 måneder Pris pr. aksje OBX-OPSJONER Dersom det fantes en aksje som besto av alle aksjer på Oslo Børs, ville verdien på denne aksjen gjenspeile endringer i verdi på hele børsen sett under ett. En slik markedsaksje eksisterer ikke. I stedet måler vi endringer i verdien på hele børsen ved hjelp av en aksjeindeks. En aksjeindeks er en matematisk sammensetning av en mengde aksjer, hvor de enkelte aksjene påvirker indeksens verdi på bakgrunn av selskapets totale verdi og endring i kurs på den bestemte aksjen. En aksjeindeks kan gi oss et bilde av hvordan børsens totale verdi endrer seg. OBX er en kapitalveid indeks som er sammensatt av de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Fordi OBX-indeksen er sammensatt av aksjer fra mange forskjellige bransjer, gir den en god indikasjon på hvordan aksjemarkedet beveger seg som helhet. Stiger aksjemarkedet, så stiger også verdien på OBXindeksen. Likeledes faller verdien på OBX-indeksen om aksjemarkedet faller. OBX-opsjoner er opsjoner tilknyttet OBX-indeksen. Endringer i verdien på OBX-indeksen påvirker verdien på OBX-opsjonene. Dette gjør det mulig å ta posisjoner i markedet som helhet. Du kan eksempelvis tjene på en generell oppgang i markedet, eller sikre deg mot en nedgang. Da OBX-indeksen i seg selv ikke er et verdipapir, vil det ikke bli levering av aksjer ved innløsning. På opsjonens bortfallsdag blir det foretatt et kontantoppgjør, innehaver av opsjonen, som er blitt innløst, blir godskrevet verdien på opsjonen. OBX-OPSJONENS BETINGELSER Underliggende Aksjeindeksen OBX en sammensetning av de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Kontraktstørrelse For at det skal være mulig å noteres opsjoner på OBX-indeksen, må indeksen kunne regnes om til en kroneverdi. Dette gjøres ved at verdien på indeksen multipliseres med indeks-multiplikatoren. Indeks-multiplikatoren for OBXindeksen er på 1. Er OBX-indeksens verdi 6, blir kroneverdien som en opsjonskontrakt relateres til kr. 6.. Denne kroneverdien på kr. 6. 12

kaller vi for indeksbeløpet. Stiger markedet med 1%, slik at OBX-indeksen øker fra 6 til 66, så øker indeksbeløpet med kr. 6. til kr. 66.. Løpetid For KJØPS- og SALGSopsjoner på OBX-indeksen noteres det opsjoner med 3 måneders løpetid. Hver måned introduseres det en ny løpetid, slik at det til en hver tid er OBX-opsjoner med 1, 2 og 3 måneders løpetid. Bortfallsdagen for indeksopsjoner er som for aksjeopsjoner, tredje torsdag i bortfallsmåneden. Innløsningskurs For OBX-opsjoner bestemmer innløsningskursen hva opsjonen skal avregnes mot. Tilsvarende som for aksjeopsjoner, er antallet innløsningskurser standardisert og fastsettes utfra bestemte regler (dette er beskrevet senere i dette kapittelet.) OBX-opsjon Underliggende: OBX-indeksen Kontraktstørrelse: OBX-verdi * 1 Innløsningskurs: OBX-verdi OBX-FUTURES OBX-futuren har samme underliggende verdi som OBX-opsjonene. Verdiendring i OBX-futuren er knyttet til endring i OBX-indeksen. Som for OBX-opsjonene omregnes OBX-futuren til en kroneverdi. En futureskontrakt (en form for terminkontrakt; se nærmere beskrivelse i kapitel 5) har en særegen oppgjørsform der daglige markedsoppgjør foretas for differansen mellom futurens markedsverdi på slutten av dagen (fixing), og forrige fixing. I løpet av futurens løpetid foretas det derfor daglige markedsoppgjør mot investorens bankkonto (depotkonti). Resultatet av å investere i en termin og en future er akkurat det samme. Kjøper du en OBX-future eller termin til kurs 61, og avregningskursen på bortfallsdagen er 632, så har du tjent kr. 2.2 (632-61 = 22 * 1). Hadde du solgt den samme futuren eller terminen, ville det ha kostet deg et tilsvarende beløp. OBX-future Underliggende: OBX-indeksen Kontraktstørrelse: OBX-verdi * 1 Løpetid: 1, 2 og 3 måneder NOTERINGSREGLER FOR OPSJONER For å lette forståelsen av de regler som gjelder ved notering av opsjonsserier begynner vi med noen definisjoner: Opsjonsslag KJØPS- eller SALGSopsjoner Opsjonsklasse Alle opsjoner av samme opsjonsslag som gjelder samme underliggende 13

Opsjonsserie En spesifikk opsjon angitt med underliggende, opsjonsslag, bortfallstidspunkt og innløsningskurs. Eks. NHY5L35 som angir kjøpsopsjon på Norsk Hydro med innløsningskurs kr. 35 og bortfallsmåned desember 1995. Opsjonstype Amerikansk eller Europeisk opsjon Opsjonsgruppe Opsjoner med samme bortfallsmåned Første noteringsdag er den dagen da en ny opsjonsgruppe noteres. Den siste handelsdagen kalles bortfallsdag. Perioden fra første noteringsdag til bortfallsdag er opsjonens løpetid. Løpetid Første noteringsdag Figur 3.1 Opsjonens løpetid. Bortfallsdag Tid Innløsningskurser På første noteringsdag noteres det opsjonsserier med fem innløsningskurser (for de lange opsjonsseriene gjelder andre noteringsregler). Totalt noteres det derfor ti opsjonsserier (fem KJØPS- og fem SALGSopsjonsserier). Innløsningskursene velges utfra etterfølgende tabell. Innløsningsintervaller for aksjeopsjoner Innløsningskurs 2 2 5 5 1 1 2 2 5 5 Intervall (NOK) 2 3 5 1 2 3 Innløsningsintervaller for OBX-opsjoner Innløsningskurs 8 8 Intervall (NOK) 1 2 For aksjeopsjoner velges en innløsningskurs som er så nær kursen på den underliggende aksjen som mulig. I tillegg noteres de to nærmeste innløsningskursen over, og de to nærmeste under. Hvis kursen på underliggende aksje dagen før noteringsdagen er kr. 96, vil vi få KJØPS- og SALGSopsjoner med innløsningskurser 85, 9, 95, 1 og 11. 14

For OBX-opsjoner velges innløsningskurser på samme måte som for aksjeopsjoner. Dersom kursen på OBX-indeksen dagen før noteringsdag er 699, vil vi få KJØPS- og SALGSopsjoner med innløsningskurser 68, 69, 7, 71 og 72. Avhengig av hvordan kursen på underliggende vare beveger seg, blir det i opsjonsgruppens løpetid kontinuerlig notert nye opsjonsserier. Hvis kursen på underliggende en dag slutter høyere enn den nest-høyeste innløsningskursen, vil det fra neste dag automatisk noteres en ny opsjonsserie med en høyere innløsningskurs. Dersom kursen på underliggende slutter under den nest laveste innløsningskursen, blir det på samme måte notert en ny opsjonsserie med lavere innløsningskurs. Bortfallsmåneder I Noteringslisten, som du får fra din megler eller ved å kontakte Oslo Børs, fremgår det hvilke bortfallsmåneder som gjelder for de ulike opsjonene. Aksjeopsjoner har seks måneders løpetid. Dette betyr at i mars introduseres aksjeopsjoner med bortfall i september, i juni noteres opsjoner med bortfall i Mars opsjoner Juni opsjoner Mars opsjoner Juni opsjoner desember o.s.v. Sept. opsjoner J F M A M J J A S O N D Figur 3.2 Løpetider for aksjeopsjoner. Des. opsjoner OBX-opsjoner har en løpetid på tre måneder og noteres hver måned. Vi har således OBX-opsjoner med 1, 2 og 3 måneders løpetid tilgjengelig til en hver tid. April Aug Des Jan Mai Sept Jan Feb Juni Okt Feb Mars Juli Nov Mars J F M A M J J A S O N D Figur 3.3 Løpetider for OBX-opsjoner. Bortfallsdagen er tredje torsdag i bortfallsmåneden. Dette gjelder både aksjeog OBX-opsjoner. 15

OPSJONSSERIENES BETEGNELSE (TICKER KODE) For at vi enklere skal kunne identifisere de forskjellige opsjonsseriene er det utarbeidet en kode som gir hver enkelt opsjonsserie en entydig betegnelse. Betegnelsen av opsjonsserien angir underliggende vare, innløsningskurs, bortfallsdato og opsjonsslag (KJØPS- eller SALGSopsjon). Opsjonsseriens betegnelse: NHY 5L 35 Type og bortfallsmåned/år Underliggende aksje Innløsningskurs Betegnelsen på opsjonsseriene er bygget opp av bokstaver og tall etter følgende regler: 1.-3. karakter Angir underliggende aksje evt. indeks. Eksempler på dette er: AKE = Aker KVI = Kværner NHY = Norsk Hydro SAG = Saga Petroleum BEB = Bergesen d.y B aksjer OBX = OBX-aksjeindeks 4. karakter Angir året som opsjonen bortfaller 5. karakter Angir bortfallsmåned og opsjonens type (kjøps-eller salgsopsjon). Bokstavene A-L angir KJØPSopsjoner med bortfallsmåned januar-desember, og bokstavene M-X angir SALGSopsjoner med bortfallsmåned januar-desember. 6.-8. karakter Angir opsjonens innløsningskurs 7 = 7 kr 11 = 11 kr 35 = 35 kr Bortfallsmåned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember KJØPSopsjoner A B C D E F G H I J K L SALGSopsjoner M N O P Q R S T U V W X Bortfallsdagen for både aksje- og OBX-opsjonene er alltid 3. torsdag i den aktuelle bortfallsmåned. 16

Eksempel KVI5C25 angir en opsjon med følgende karakteristika: Underliggende aksje: KVI = Kværner Bortfallsmåned/år og type: 5C = KJØPSopsjon, bortfall i mars 1995 Innløsningskurs: 25 = 25 kr. OBX5P6 angir en opsjon med følgende karakteristika: Underliggende aksje: OBX= OBX-aksjeindeks Bortfallsmåned/år og type: 5P = SALGSopsjon, bortfall i april 1995 Innløsningskurs: 6 = 6 kr. KURSNOTERING AV OPSJONER Oslo Børs distribuerer informasjon om opsjonspriser og -omsetning på flere måter. Den enkleste måten å få informasjon om opsjoner på er gjennom avisene. Dagens Næringsliv og Finansavisen har begge oversikt over gårsdagens opsjonsomsetning. Ønsker du hyppigere informasjon enn det avisene gir, er tekst-tv et alternativ. På NRK finner du opsjonskursene fra side 625 og utover. Kursene oppdateres hvert 15. minutt. Tilsvarende kan du på Internett finne opsjonskurser på sidene til www.opsjoner.com og ose.no Vil du ha oppdateringen i realtid, må du abonnere på en elektronisk informasjonstjeneste som Falcon, Reuters eller Telerate. Dette er relativt dyrt, og krever i tillegg til datautstyr, faste telefonlinjer. Tabellen nedenfor viser kurslisten for aksjeopsjoner slik den publiseres i Finansavisen. Endring kjøper Angir endring i kjøpskurs fra forrige noteringsdag Kjøper Angir den sist noterte beste kjøpskurs i markedet Selger Angir den sist noterte beste salgskurs i markedet Høy Den høyeste kurs opsjonen var omsatt på for den aktuelle handelsdag. 17

Lav Den laveste kurs opsjonen var omsatt på for den aktuelle handelsdag. Siste Angir kurs på siste omsatte handel. Delta Et uttrykk for den teoretiske endringen i opsjonsprisen ved en kursendring på én kursenhet (1. kr) i underliggende instrument. For kjøpsopsjoner er delta positiv, og for salgsopsjoner er den negativ. Delta er størst på in-the-money opsjoner og lavest på out-of-the-money opsjoner. Antall omsatt Angir antall kontrakter som er omsatt den aktuelle handelsdag. Åpen balanse Tallet viser hvor mange opsjonskontrakter som er utstedt uten å være kjøpt tilbake, det vil si det antall kontrakter som totalt er utestående i markedet på det aktuelle tidspunkt. Tallene som publiseres i avisen angir derfor situasjonen slik den var før handelen startet opp den aktuelle handelsdagen. Forfall/innløsning Forfall angir tidspunktet for kontraktens bortfall, og dermed siste dato der det er mulig å benytte rettighetene som er tilknyttet opsjonen. Innløsning angir den pris som skal betales for den underliggende aksje dersom opsjonen innløses. 18

REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 3 1 Hvilke fordeler har en standardisert opsjon fremfor en OTC-opsjon? 2 Hva er forskjellen på en amerikansk og en europeisk opsjon? 3 Er OBX-opsjonene som noteres på Oslo Børs amerikanske opsjoner? 4 Hvordan finner jeg informasjon om hvilke aksjer det noteres opsjoner på? 5 Hvis du kjøper en KJØPSopsjon på Norsk Hydro, hvor mange Hydro aksjer gir denne opsjonen deg rett til å kjøpe? 6 Hvor ofte noteres det nye løpetider for OBX-opsjoner? 7 Hvor mange opsjonsserier blir tatt opp til notering når en ny løpetid introduseres for OBX opsjoner? 8 Hvilken betegnelse har en SALGSopsjon på Saga Petroleum med bortfall 18. september 1997 og en innløsningskurs på 12? 9 Hvilken betegnelse har en OBX-KJØPSopsjon med bortfall i mai og en innløsningskurs på 6? 1 Hva menes med Åpen balanse? 19

KAPITTEL 4 RETTIGHETER OG FORPLIKTELSER I dette kapittelet skal vi se på hvilke rettigheter og forpliktelser opsjonsinnehaveren og -utstederen har ved bortfall og innløsning. For enkelhets skyld benytter vi aksjeopsjoner, og i eksemplene ser vi bort fra alle transaksjonskostnader. I kapittel 7 vil vi komme nærmere inn på opsjonsinnehaver og -utsteders handlingsalternativer. INNEHAVEREN AV EN KJØPSOPSJON Dersom du er interessert i en aksje og tror at kursen kommer til å stige, kan du i stedet for å kjøpe aksjen kjøpe en KJØPSopsjon. I hele opsjonens løpetid har du en rett men ingen plikt til å kjøpe aksjene til en forutbestemt kurs; innløsningskurs. Du kommer til å utøve din rett dersom kursen på aksjen er høyere enn innløsningskursen. Er kursen lavere enn innløsningskursen kan du kjøpe aksjene billigere på børsen. Kjøperen av en KJØPSopsjon har rettigheten til å kjøpe den underliggende varen til innløsningskursen. For denne rettigheten betaler han en premie. For rettigheten til å kjøpe aksjene til en forutbestemt kurs innløsningskursen betaler du en premie. Du "kontrollerer" aksjene med en langt lavere investering enn om du hadde kjøpt aksjene. Skulle aksjekursen mot formodning falle, taper du aldri mer enn premien du har betalt. Eksempel Du tror at kursen på Saga kommer til å stige fra dagens nivå på kr. 11. I stedet for å kjøpe aksjen kjøper du en KJØPSopsjon med innløsningskurs kr. 11. KJØPSopsjonen gir deg rettigheten til å kjøpe 1 Saga aksjer for kr. 11 pr. aksje. For denne rettigheten betaler du en premie på kr. 1 pr. aksje. La oss anta at kursen på Saga stiger og på opsjonens bortfallsdag noteres Saga til kurs kr. 14. Du utøver din KJØPSopsjon og kjøper Saga aksjen for kr. 11 pr. stk. Ettersom du betalte kr. 1 i premie for opsjonen blir din fortjeneste kr. 2 pr. aksje. UTSTEDEREN AV EN KJØPSOPSJON Du eier aksjer i et børsnotert selskap, men har liten tro på at kursen på dine aksjer vil stige de nærmeste månedene. Du kan da utstede en KJØPSopsjon på aksjene. Utsteder du en KJØPSopsjon innebærer dette at du forplikter deg til når som helst i opsjonens løpetid å selge aksjene til kjøperen av opsjonen, til en forhåndsbestemt kurs innløsningskursen. Ved å påta deg denne forpliktelsen, mottar du en premie fra kjøperen av opsjonen. Kjøperen av KJØPSopsjonen har en annen oppfatning om hvordan kursen på den underliggende aksjen vil utvikle seg. Han tror at aksjekursen vil stige, og derfor er han villig til å betale deg en premie for rettigheten til å kjøpe dine aksjer. Utstederen av en KJØPSopsjon er forpliktet til å selge den underliggende varen til innløsningskursen. For denne forpliktelsen mottar han en premie. Den premien du mottar øker avkastningen på dine aksjer, og samtidig gir den deg en viss kompensasjon dersom aksjekursen skulle falle. Dersom aksjekursen stiger og opsjonen blir innløst, må du selge aksjene til en lavere kurs enn børskursen. Premien gir deg da en viss kompensasjon for kursgevinsten du går glipp av. 2