OPSJONER PÅ EGENHÅND SELVSTUDIUM MED FASIT

OPSJONER PÅ EGENHÅND SELVSTUDIUM MED FASIT

INNHOLDSFORTEGNELSE Side KAPITTEL 1 Innledning... 4 Historisk bakgrunn... 4 Definisjon av begreper: spot, opsjon og termin... 5 Repetisjonsoppgaver... 7 KAPITTEL 2 Opsjoner og terminer et historisk perspektiv... 8 KAPITTEL 3 Forskjellige typer opsjoner... 1 Tegningsretter, OTC- og standariserte opsjoner... 1 Standariserte opsjoner og terminer notert på Oslo Børs... 11 Aksjeopsjoner... 11 OBX-opsjoner... 12 OBX-futures... 13 Noteringsregler for opsjoner... 14 Opsjonsserienes betegnelse... 16 Kursnotering av opsjoner... 17 Repetisjonsoppgaver... 19 KAPITTEL 4 Rettigheter og forpliktelser... 2 Innehaveren av en KJØPSopsjon... 2 Utstederen av en KJØPSopsjon... 2 Innehaveren av en SALGSopsjon... 21 Utstederen av en SALGSopsjon... 21 Repetisjonsoppgaver... 23 KAPITTEL 5 Grunnposisjoner... 24 Kjøp av aksjer... 24 Kjøp av terminer... 25 Short-salg av aksjer... 25 Salg av terminer... 26 Kjøp av KJØPSopsjoner... 26 Utstedelse av KJØPSopsjoner... 27 Kjøp av SALGSopsjoner... 28 Utstedelse av SALGSopsjoner... 28 Repetisjonsoppgaver... 3 KAPITTEL 6 Organiseringen av opsjonsmarkedet i Norge... 34 Markedsplassen... 35 Clearingsentralen... 35 Investoren... 36 Repetisjonsoppgaver... 37 KAPITTEL 7 Handlingsalternativer... 38 KJØPSopsjoner... 38 SALGSopsjoner... 38 Terminer (futures og forwards)... 39 Repetisjonsoppgaver... 41 KAPITTEL 8 Hvorfor handle med opsjoner?... 42 Hvorfor kjøpe og utstede KJØPSopsjoner... 42 Kjøp av KJØPSopsjoner... 42 2

Side Utstedelse av KJØPSopsjoner... 48 Kjøp av SALGSopsjoner... 5 Utstedelse av SALGSopsjoner... 52 Repetisjonsoppgaver... 54 KAPITTEL 9 Opsjonens verdi... 56 Realverdi... 56 Tidsverdi... 56 Hva påvirker opsjonens verdi?... 57 KJØPSopsjonens verdi... 57 SALGSopsjonens verdi... 58 Matematisk beregning av opsjonsverdi: Black&Scholes formel... 59 Repetisjonsoppgaver... 6 KAPITTEL 1 Strategier... 62 Opsjonsspekteret... 62 Positiv markedsforventning... 63 Bullspread med KJØPSopsjoner... 63 Oppfølging av en bullspread... 65 Bullspread med SALGSopsjoner... 66 Negativ markedsforventning... 67 Kjøp av beskyttende SALGSopsjon... 67 Bearspread... 68 Oppfølging av en bearspread... 71 Nøytral markedsforventning... 71 Covered call utstede KJØPSopsjoner mot aksjeinnehav... 71 Tidsspread... 72 Nøytral tidsspread... 73 Positiv tidsspread... 74 Utstedt straddle... 75 Utstedt strangle... 76 Kjøpt ratiospread med KJØPSopsjoner... 77 Kjøpt ratiospread med SALGSopsjoner... 78 Markedstro: stor endring... 78 Kjøpt straddle... 78 Repetisjonsoppgaver... 81 KAPITTEL 11 Risiko i aksjemarkedet... 86 Markedsrisiko og selskapsrisiko... 86 Opsjoner som risikofordelingsinstrument... 86 Ulike opsjoner for ulike risiki... 87 Futures som risikofordelingsinstrument... 87 Har opsjoner og terminer noen samfunnsøkonomisk nytte?... 88 Repeitsjonsoppgaver... 89 TILLEGG A Minileksikon... 9 TILLEGG B Litteraturliste... 95 TILLEGG C Fasit... 96 3

KAPITTEL 1 INNLEDNING Mai 199 var oppstart for organisert handel med derivat instrumenter i Norge. Markedsplassen for omsetning av standardiserte opsjonskontrakter ble etablert i regi av Oslo Børs. Derivatinstrumenter er verdipapir som er avledet av (eng. derived from) andre finansielle instrumenter, og hvor kursutviklingen bestemmes av utviklingen i et eller flere underliggende instrumenter. Standardiserte derivatinstrumenter som handles i Norge er opsjoner og terminer. Felles for disse instrumentene er at de er velegnet både for private, såvel som for profesjonelle investorer. Opsjoner og terminer kan gi høy avkastning på begrenset innskutt kapital, men kan også være et instrument for å redusere risiko. Opsjoner og terminer er komplekse instrumenter som krever innsikt og kunnskap for å kunne behandles riktig. En opsjon kan raskt fordoble seg i verdi, men like raskt bli verdiløs. Dette selvstudieheftet gir deg den nødvendige teoretiske innsikt for å handle med opsjoner og terminer. Heftet beskriver i tillegg hvordan markedet organiseres og kontrolleres. HISTORISK BAKGRUNN Opsjons- og terminhandel med aksjer og obligasjoner som underliggende vare, ble først utviklet i USA. I dag finnes det en rekke børser over hele verden som noterer slike produkter. I Europa var markedene i Amsterdam og London først ute, og på 7- og 8-tallet utviklet det seg en omfattende industri rundt opsjoner og terminer. I Skandinavia var svenskene først ute med organisering av et marked for standardiserte opsjons- og terminprodukter. Markedet ble startet opp i 1985 av OM Stockholm AB. Konseptet ble en suksess, og opsjons- og terminmarkedet i Stockholm er i dag blant de mest likvide i Europa. I den oppgangsperioden vi hadde i aksjemarkedene på 8-tallet og senere på midten av 9-tallet, var det mange både private investorer såvel som profesjonelle porteføljeforvaltere som gjorde en pen gevinst på handel med opsjoner og terminer. Det skal lite til for å oppnå gevinst i et jevnt stigende marked over tid. Det karakteristiske ved f.eks. opsjonshandel er at man kan oppnå en mye større avkastning eller "gearing" på innskutt kapital i forhold til å kjøpe den underliggende aksjen direkte. I 199 ble organisert handel med derivater og da i første omgang opsjoner satt i gang i Norge. Dette markedet er organisert og tilrettelagt av NOS ASA (NOS), Oslo Børs og Verdipapirsentralen (VPS). Fordeling av arbeidsoppgaver og ansvar mellom de forskjellige organisasjonene er beskrevet i kapittel 6. I første omgang var det kun handel med opsjoner på aksjene Norsk Hydro, DnB, Bergesen d.y. og Hafslund Nycomed (senere fisjonert). Senere samme år, ble også opsjoner på OBX-indeksen tatt opp til notering. Etter hvert har produktspekteret blitt utvidet til også å omfatte futures-kontrakter på OBX- 4

indeksen. Antall derivater som noteres endres over tid. I 1997 var det mulig å handle opsjoner og terminer på over 4 aksjer samt de norske og svenske aksjeindeksene OBX og OMX. Karakteristisk for handel med opsjoner og terminer er at man kan oppnå høy avkastning på investert kapital. Da man vet at "there is no such thing as a free lunch" bør man også være klar over at risikoen for å tape på investeringen, kan være svært høy. Investor må derfor til en hver tid vite hvilken risiko han løper, samt hvilke handlingsalternativer han står overfor for å kunne redusere eller kontrollere risikoen. Man vil på denne måten kunne være i stand til å "velge risikonivå" etter prinsippet; Høy risiko kan gi høyere avkastning. Lav risiko gir lavere avkastning. I løpet av det siste året er det også blitt stadig mer populært med bruk av såkalte ikke standardiserte, ad-hoc- eller OTC-opsjoner (Over The Counter). Navnet tilsier at slike kontrakter selges "over disk", men reelt sett er det meglere, som på vegne av eiere av de underliggende aksjene, står for utstedelse og omsetning av slike kontrakter. OTC kontrakter er ikke standardiserte, dette innebærer at vilkårene er spesialtilpasset hver enkelt kjøper og utsteder. Dette reduserer omstendigheten av kontraktene betydelig. Motivet for å inngå slike kontrakter kan være at det ikke finnes standardiserte opsjoner på den aksjen man er interessert i. Spothandel: Avtale idag, med "umiddelbar" levering og betaling. Begge parter har rett og plikt til å gjennomføre handelen. DEFINISJON AV BEGREPENE: SPOT, OPSJON OG TERMIN Ved handel av en børsnotert aksje skjer det alltid et "umiddelbart" bytte av den aktuelle aksje mot penger mellom kjøper og selger. Prisen som avtales er aksjens aktuelle markedspris, børskursen. En slik handel som leder til "umiddelbart" oppgjør, kalles en spothandel. Eksempel Dersom du ønsker å kjøpe 1 aksjer i Norsk Hydro tar du kontakt med et fondsmeglerforetak. Megleren foretar da kjøp av de aktuelle aksjene på Oslo Børs til den prisen som gjelder i øyeblikket. Den 3. dagen (oppgjørsdag) etter at handelen er gjennomført, overføres aksjene fra selgers konto til din konto i VPS. Samtidig må du som kjøper sørge for betaling av det aktuelle kjøpsbeløp + meglerkurtasje til meglerens oppgjørskonto. Terminkontrakt: Avtale idag, med levering og betaling i fremtiden. Begge parter er forpliktet til å gjennomføre avtalen. Dersom du avtaler med selger (gjennom megler) at aksjen ikke skal leveres og betales før på en bestemt dag lenger frem i tid, har du inngått en terminkontrakt. Både kjøper og selger er bundet av kontrakten på en slik måte at de er pliktige til å gjennomføre handelen. Denne typen kontrakter er tradisjonelt mest vanlig i valutamarkedet der man eksempelvis kan inngå avtale om kjøp av et visst kvantum av en bestemt valuta om 6 måneder, til en kurs man blir enig om allerede i dag. På denne måten sikrer både kjøper og selger seg en fast kurs, og slipper derfor å bekymre seg om uforutsette svingninger i 5

Opsjonshandel: Avtale mellom to parter som gir kjøper rett til å kjøpe/selge og selger(utsteder) plikt til å selge/kjøpe et underliggende verdipapir eller vare, innen en bestemt tidsperiode til en på forhånd bestemt pris (innløsningskurs). KJØPSopsjon gir innehaveren rett til å kjøpe. SALGSopsjon gir innehaveren rett til å selge. valutakursene. En opsjonskontrakt har mange likhetstrekk med en terminkontrakt. På tilsvarende måte som ved terminer, inngår kjøper og selger en avtale som omfatter pris og levering. Forskjellen i forhold til en terminkontrakt, består i at det er kjøperen eller opsjonsinnehaveren som bestemmer om handelen skal gjennomføres eller ikke. For denne retten betaler kjøperen en pris eller en premie til opsjonsutstederen. Opsjonsutstederen (den som har solgt opsjonen) har da plikt til å gjennomføre avtalen dersom innehaveren (kjøperen) ønsker det. Som vi ser finnes det altså to parter i en opsjonshandel: Kjøperen: Den som har rett til å bestemme om handelen skal gjennomføres. Han kalles innehaver av opsjonen. Selgeren: Den som har plikt til å gjennomføre handelen dersom opsjonsinnehaveren ønsker det. Det er viktig å merke seg at han ikke kan gjennomføre handelen dersom innehaveren ikke ønsker det. Han kalles utsteder av opsjonen. Det er viktig å legge merke til at det finnes to slag opsjoner, KJØPS- og SALGSopsjoner. KJØPSopsjonen gir innehaveren rett til å kjøpe, mens SALGSopsjonen gir innehaveren rett til å selge. underliggende : den underliggende varen De betingelser som reguleres av en opsjonskontrakt er: innløsningskurs: pris som varen skal leveres til løpetid: den tid avtalen gjelder for Eksempel Ved å kjøpe en KJØPSopsjon på Norsk Hydro får du rett til å kjøpe et avtalt antall Norsk Hydro aksjer til en forutbestemt pris - innløsningskursen. For denne retten betaler du en opsjonspremie. Dersom børskursen på Norsk Hydro stiger og blir høyere enn innløsningskursen, benytter du opsjonen. Opsjonen Innehaver Betaler premie Utsteder Mottar premie KJØPSopsjon Har rett til å kjøpe Har plikt til å selge SALGSopsjon Har rett til å selge Har plikt til å kjøpe 6

REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 1 1 Hva kalles en handel hvor oppgjøret skjer "umiddelbart"? 2 Hva innebærer "umiddelbart" oppgjør? 3 Hva er forskjellen på en terminhandel og en opsjonshandel? 4 Har utstederen av en KJØPSopsjon en rett eller forpliktelse til å selge den underliggende varen? 5 Hva er forskjellen på en KJØPS- og en SALGSopsjon? 6 Hvem betaler premien for en opsjonskontrakt? 7

KAPITTEL 2 OPSJONER OG TERMINER ET HISTORISK PERSPEKTIV Det standardiserte opsjonsmarkedet er en forholdsvis ung industri som har utviklet seg gjennom de siste 2-3 årene. Opsjonen som avtaleform har imidlertid vært kjent lenge, og er faktisk beskrevet i Bibelen. Jakob hadde en avtale om å gifte seg med Labans datter Rakel. Hvis man formoder at Jakobs del av avtalen var en rett, og ikke en plikt, har vi her å gjøre med en opsjonskontrakt. Som vederlag for denne opsjonen opsjonspremien skulle Jakob arbeide for Laban i syv år, og giftemålet skulle først finne sted etter at disse syv årene var gått. Da Jakob var klar til å bli smidd i hymens lenker, gikk Laban tilbake på avtalen, og frembød isteden den andre datteren sin, Lea. I tillegg krevde Laban at Jakob skulle arbeide for ham i ytterligere syv år før kontrakten ble oppfylt. I etterpåklokskapens lys kan vi si at Jakob så bort ifra noe av det mest vesentlige ved handel med opsjoner, sikkerhet. Dersom Jakob hadde vært fremsynt nok, burde han latt Rakel "deponere" hos noen han stolte på i de syv årene opsjonen løp for å være sikker på at kontrakten kunne oppfylles. Den moderne opsjonshandelens historie er i stor grad en historie om utviklingen på de amerikanske råvarebørsene i det forrige århundre. Den bygger, i likhet med de moderne finansielle investorene, på behovet for større fleksibilitet og krav til risikostyring. I de fleste land er landbruksnæringen avhengig av bestemte værforhold. Været er uforutsigbart og varierer fra år til år. Det er alltid en viss sannsynlighet for at årets avling vil bli dårligere enn ønsket. I USA på slutten av det forrige århundre, resulterte denne usikkerheten i at bøndene begynte å utforme ulike typer termin- og opsjonskontrakter som skulle sikre en viss inntekt, uavhengig av utfallet på avlingen. Å utstede en KJØPSopsjon (forplikte seg til å selge) kunne være en måte å sikre en akseptabel pris. Om man heller ønsket å sikre seg muligheten til å selge et bestemt volum av avlingen, kunne man kjøpe en SALGSopsjon. På Wall Street i New York ble aksjeopsjoner et populært instrument i mellomkrigsårene. Kontraktene ble utformet av meglere og solgt "over disk" derav navnet Over The Counter = OTC. De ble tilpasset hver enkelt investors behov og kunne dermed ha forskjellige betingelser som antall, pris og leveringstid, selv om de var utstedt på den samme aksjen. Bruk av skreddersydde kontrakter medførte at det ikke alltid var så enkelt å selge kontraktene i annenhåndsmarkedet. En innehaver som ønsket å nøytralisere sin posisjon, måtte da isteden utstede en tilsvarende kontrakt til noen andre. På denne måten kunne det oppstå lange kjeder av kontrakter. Dersom f.eks. sistemann i kjeden ønsket å innløse sin kontrakt dvs. leveranse av den underliggende aksjen, utløste dette et sett med leveranse av aksjer frem og tilbake mellom de forskjellige kontraktspartene i kjeden. Et annet problem med denne typen kontrakter, var den store mengden av kontrakter med forskjellige betingelser. Hvem som helst kunne skreddersy 8

opsjonskontrakter og dette resulterte i liten likviditet for OTC-opsjoner. I 1973 startet Chicago Board Options Exchange (CBOE) handel med standardiserte aksjeopsjoner. Dette innebar to viktige forbedringer i forhold til OTC-markedet. Kontraktene ble standardisert og man eliminerte behovet for direkte avtaleforhold mellom innehaver og utsteder av kontraktene. Avtaleforholdet mellom innehaver og utsteder ble isteden erstattet med et avtaleforhold til en nøytral part, en clearingsentral. Dette ble begynnelsen på en ny industri og en rekke nye finansielle instrumenter. Opsjons- og terminbørser ble etablert over hele verden. I dag handles det derivatinstrumenter i alle verdensdeler. De handles på mange forskjellige underliggende varer som aksjer, aksjeindekser, pengemarkedsintrumenter, råvarer, olje, gull etc. 9

KAPITTEL 3 FORSKJELLIGE TYPER OPSJONER TEGNINGSRETTER, OTC- OG STANDARDISERTE OPSJONER Tegningsretter gir innehaveren rett til å tegne aksjer på en bestemt kurs i forbindelse med en fremtidig emisjon. Tegningsretten utstedes av det selskapet som retten gjelder for. For børsnoterte selskaper er tegningsrettene gjenstand for kursnotering og i en periode forut for emisjonen. OTC- eller ad-hoc opsjoner er kontrakter som skreddersys av et meglerforetak i henhold til kundens egne ønsker. Det finnes normalt små muligheter til å kunne omsette disse kontraktene i annenhåndsmarkedet. Motivet for å inngå slike kontrakter kan være at man ønsker å handle opsjoner på aksjer som ikke har standardiserte kontrakter. Standardiserte opsjoner er en forutsetning for et effektivt fungerende annenhåndsmarked. I motsetning til at kjøper og selger fritt kan forhandle om betingelsene i kontrakten, kan de velge mellom et mindre antall kontrakter med forskjellige innløsningskurser og løpetid. Standardiserte opsjoner har faste definerte vilkår. Standardiserte opsjoners vilkår: Underliggende Løpetid Kontraktstørrelse Innløsningskurs Underliggende Innebærer spesifikasjon av hvilket underliggende verdipapir eller hvilken underliggende vare som skal kjøpes eller selges i henhold til opsjonskontrakten. Kontraktstørrelse En opsjonskontrakt gjelder normalt for 1 underliggende aksjer. Minimumsantallet opsjonskontrakter som kan handles på Oslo Børs er 1 kontrakter dvs. 1. aksjer (1x1). Løpetid Angir tiden fra første noteringsdag for en opsjon, til og med opsjonens bortfallsdag. Løpetiden angir i hvilken periode opsjonen kan omsettes, og de rettigheter og forpliktelser som er tilknyttet opsjonen. En amerikansk opsjon kan innløses på et hvilket som helst tidspunkt i opsjonens løpetid. En europeisk opsjon kan kun innløses på bortfallsdagen for opsjonen. Opsjoner har ingen verdi dagen etter bortfallsdagen. For opsjoner av amerikansk type (f.eks. aksjeopsjoner), kan opsjonsinnehaveren benytte sin rett til å kjøpe eller selge den underliggende aksjen på et hvilket som helst tidspunkt i løpetiden. For opsjoner av europeisk type (f.eks. OBX indeksopsjoner), kan opsjonsinnehaveren kun benytte sin rett til å kjøpe eller selge underliggende aksje på opsjonens bortfallsdag. Opsjonenes løpetid kan variere. Dagen ettere bortfallsdagen opphører imidlertid alle rettigheter og forpliktelser knyttet til kontrakten. Opsjonsinnehaveren har etter denne dagen ingen mulighet til å benytte sine rettigheter. Tilsvarende har ikke opsjonsutstederen lenger noen plikt til å oppfylle kontraktens betingelser. Innløsningskurs Innløsningskursen angir den pris pr. enhet som innehaveren av opsjonen skal betale dersom han velger å benytte sin rett. Innløsningskursene bestemmes når opsjonsseriene opprettes og legges ut for notering. Det vil kontinuerlig bli lagt ut serier med flere forskjellige innløsningskurser etter angitte regler. 1

Standardiserte opsjonskontrakter Alle aktører har de samme kontraktsbetingelser å forholde seg til. Clearingsentralen går inn som motpart og garanterer oppfyllelse av kontraktene Sikrer et effektivt og vel fungerende annenhåndsmarked STANDARDISERTE OPSJONER OG TERMINER NOTERT PÅ OSLO BØRS Aksjeopsjoner og aksjeterminer Standardiserte opsjoner på aksjer har vært notert på Oslo Børs siden våren 199. En opsjonskontrakt gir innehaveren rett til å kjøpe eller selge 1 aksjer. Aksjeopsjoner er av amerikansk type, hvilket innebærer at de kan utøves når som helst i løpetiden. I 1997 ble det også bli mulig å handle terminer på de aksjer som det noteres opsjoner på (se kapittel 5 for en nærmere beskrivelse av terminer). Indeksopsjoner og -terminer Indeksopsjoner har vært tilgjengelig på Oslo Børs siden høsten 199. De handles på aksjeindeksen OBX, som er en indeks sammensatt av de 25 mest omsatte aksjene notert på Oslo Børs. OBX-opsjonene er av europeisk type og kan derfor kun innløses på bortfallsdagen. Oslo Børs har siden høsten 1992 notert terminer av typen futures på OBX-indeksen. I 1997 ble det også mulig å handle opsjoner og terminer på den svenske OMX-indeksen. Aksjeindeksen OMX består av de 3 mest omsatte aksjene på Stockholm Fondbørs, og i likhet med OBX-opsjonene er OMX-opsjonene av europeisk type. AKSJEOPSJONER En aksjeopsjon gir innehaveren en rett men ingen plikt, til å kjøpe eller selge 1 aksjer til en forhåndsbestemt pris innen eller på bortfallsdagen. KJØPSog SALGSopsjoner gir aktørene i markedet langt større frihet til å justere sitt risikonivå i forhold til å handle aksjer. I aksjemarkedet kan investoren kun tjene penger dersom kursen på aksjene stiger. Ved bruk av opsjoner derimot, kan investoren også tjene penger dersom kursen på aksjene faller eller ligger stille. AKSJEOPSJONENS BETINGELSER Underliggende Aksjeopsjonens underliggende er den aksjen som er gjenstand for kjøp eller salg ved utøvelse av opsjonen. I dag noteres det KJØPS- og SALGSopsjoner på noen av de største selskapene som noteres på Oslo Børs og Stockholms Fondbørs. Ved å kontakte din megler eller Oslo Børs, kan du få tilsendt en Noteringsliste med oversikt over alle underliggende aksjer eller du kan gå til www.opsjoner.com. Kontraktstørrelse En aksjeopsjon gjelder i utgangspunktet for 1 aksjer. (Ved emisjoner kan dette bli justert) 11

Løpetid En aksjeopsjon har i utgangspunktet en løpetid på seks måneder. Hver tredje måned noteres det nye aksjeopsjoner, slik at vi alltid har aksjeopsjoner med to forskjellige løpetider. Bortfallsdato er alltid tredje torsdag i bortfallsmåneden. Innløsningskurs Den pris som skal betales pr. aksje dersom innehaveren av aksjeopsjonen ønsker å utøve denne. Antall innløsningskurser er standardisert og fastsettes utfra bestemte regler (dette er beskrevet senere i dette kapittelet). Aksjeopsjon Underliggende: Kontraktstørrelse: Løpetid: Innløsningskurs: Aksje og -klasse 1 aksjer 3 og 6 måneder Pris pr. aksje OBX-OPSJONER Dersom det fantes en aksje som besto av alle aksjer på Oslo Børs, ville verdien på denne aksjen gjenspeile endringer i verdi på hele børsen sett under ett. En slik markedsaksje eksisterer ikke. I stedet måler vi endringer i verdien på hele børsen ved hjelp av en aksjeindeks. En aksjeindeks er en matematisk sammensetning av en mengde aksjer, hvor de enkelte aksjene påvirker indeksens verdi på bakgrunn av selskapets totale verdi og endring i kurs på den bestemte aksjen. En aksjeindeks kan gi oss et bilde av hvordan børsens totale verdi endrer seg. OBX er en kapitalveid indeks som er sammensatt av de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Fordi OBX-indeksen er sammensatt av aksjer fra mange forskjellige bransjer, gir den en god indikasjon på hvordan aksjemarkedet beveger seg som helhet. Stiger aksjemarkedet, så stiger også verdien på OBXindeksen. Likeledes faller verdien på OBX-indeksen om aksjemarkedet faller. OBX-opsjoner er opsjoner tilknyttet OBX-indeksen. Endringer i verdien på OBX-indeksen påvirker verdien på OBX-opsjonene. Dette gjør det mulig å ta posisjoner i markedet som helhet. Du kan eksempelvis tjene på en generell oppgang i markedet, eller sikre deg mot en nedgang. Da OBX-indeksen i seg selv ikke er et verdipapir, vil det ikke bli levering av aksjer ved innløsning. På opsjonens bortfallsdag blir det foretatt et kontantoppgjør, innehaver av opsjonen, som er blitt innløst, blir godskrevet verdien på opsjonen. OBX-OPSJONENS BETINGELSER Underliggende Aksjeindeksen OBX en sammensetning av de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs. Kontraktstørrelse For at det skal være mulig å noteres opsjoner på OBX-indeksen, må indeksen kunne regnes om til en kroneverdi. Dette gjøres ved at verdien på indeksen multipliseres med indeks-multiplikatoren. Indeks-multiplikatoren for OBXindeksen er på 1. Er OBX-indeksens verdi 6, blir kroneverdien som en opsjonskontrakt relateres til kr. 6.. Denne kroneverdien på kr. 6. 12

kaller vi for indeksbeløpet. Stiger markedet med 1%, slik at OBX-indeksen øker fra 6 til 66, så øker indeksbeløpet med kr. 6. til kr. 66.. Løpetid For KJØPS- og SALGSopsjoner på OBX-indeksen noteres det opsjoner med 3 måneders løpetid. Hver måned introduseres det en ny løpetid, slik at det til en hver tid er OBX-opsjoner med 1, 2 og 3 måneders løpetid. Bortfallsdagen for indeksopsjoner er som for aksjeopsjoner, tredje torsdag i bortfallsmåneden. Innløsningskurs For OBX-opsjoner bestemmer innløsningskursen hva opsjonen skal avregnes mot. Tilsvarende som for aksjeopsjoner, er antallet innløsningskurser standardisert og fastsettes utfra bestemte regler (dette er beskrevet senere i dette kapittelet.) OBX-opsjon Underliggende: OBX-indeksen Kontraktstørrelse: OBX-verdi * 1 Innløsningskurs: OBX-verdi OBX-FUTURES OBX-futuren har samme underliggende verdi som OBX-opsjonene. Verdiendring i OBX-futuren er knyttet til endring i OBX-indeksen. Som for OBX-opsjonene omregnes OBX-futuren til en kroneverdi. En futureskontrakt (en form for terminkontrakt; se nærmere beskrivelse i kapitel 5) har en særegen oppgjørsform der daglige markedsoppgjør foretas for differansen mellom futurens markedsverdi på slutten av dagen (fixing), og forrige fixing. I løpet av futurens løpetid foretas det derfor daglige markedsoppgjør mot investorens bankkonto (depotkonti). Resultatet av å investere i en termin og en future er akkurat det samme. Kjøper du en OBX-future eller termin til kurs 61, og avregningskursen på bortfallsdagen er 632, så har du tjent kr. 2.2 (632-61 = 22 * 1). Hadde du solgt den samme futuren eller terminen, ville det ha kostet deg et tilsvarende beløp. OBX-future Underliggende: OBX-indeksen Kontraktstørrelse: OBX-verdi * 1 Løpetid: 1, 2 og 3 måneder NOTERINGSREGLER FOR OPSJONER For å lette forståelsen av de regler som gjelder ved notering av opsjonsserier begynner vi med noen definisjoner: Opsjonsslag KJØPS- eller SALGSopsjoner Opsjonsklasse Alle opsjoner av samme opsjonsslag som gjelder samme underliggende 13

Opsjonsserie En spesifikk opsjon angitt med underliggende, opsjonsslag, bortfallstidspunkt og innløsningskurs. Eks. NHY5L35 som angir kjøpsopsjon på Norsk Hydro med innløsningskurs kr. 35 og bortfallsmåned desember 1995. Opsjonstype Amerikansk eller Europeisk opsjon Opsjonsgruppe Opsjoner med samme bortfallsmåned Første noteringsdag er den dagen da en ny opsjonsgruppe noteres. Den siste handelsdagen kalles bortfallsdag. Perioden fra første noteringsdag til bortfallsdag er opsjonens løpetid. Løpetid Første noteringsdag Figur 3.1 Opsjonens løpetid. Bortfallsdag Tid Innløsningskurser På første noteringsdag noteres det opsjonsserier med fem innløsningskurser (for de lange opsjonsseriene gjelder andre noteringsregler). Totalt noteres det derfor ti opsjonsserier (fem KJØPS- og fem SALGSopsjonsserier). Innløsningskursene velges utfra etterfølgende tabell. Innløsningsintervaller for aksjeopsjoner Innløsningskurs 2 2 5 5 1 1 2 2 5 5 Intervall (NOK) 2 3 5 1 2 3 Innløsningsintervaller for OBX-opsjoner Innløsningskurs 8 8 Intervall (NOK) 1 2 For aksjeopsjoner velges en innløsningskurs som er så nær kursen på den underliggende aksjen som mulig. I tillegg noteres de to nærmeste innløsningskursen over, og de to nærmeste under. Hvis kursen på underliggende aksje dagen før noteringsdagen er kr. 96, vil vi få KJØPS- og SALGSopsjoner med innløsningskurser 85, 9, 95, 1 og 11. 14

For OBX-opsjoner velges innløsningskurser på samme måte som for aksjeopsjoner. Dersom kursen på OBX-indeksen dagen før noteringsdag er 699, vil vi få KJØPS- og SALGSopsjoner med innløsningskurser 68, 69, 7, 71 og 72. Avhengig av hvordan kursen på underliggende vare beveger seg, blir det i opsjonsgruppens løpetid kontinuerlig notert nye opsjonsserier. Hvis kursen på underliggende en dag slutter høyere enn den nest-høyeste innløsningskursen, vil det fra neste dag automatisk noteres en ny opsjonsserie med en høyere innløsningskurs. Dersom kursen på underliggende slutter under den nest laveste innløsningskursen, blir det på samme måte notert en ny opsjonsserie med lavere innløsningskurs. Bortfallsmåneder I Noteringslisten, som du får fra din megler eller ved å kontakte Oslo Børs, fremgår det hvilke bortfallsmåneder som gjelder for de ulike opsjonene. Aksjeopsjoner har seks måneders løpetid. Dette betyr at i mars introduseres aksjeopsjoner med bortfall i september, i juni noteres opsjoner med bortfall i Mars opsjoner Juni opsjoner Mars opsjoner Juni opsjoner desember o.s.v. Sept. opsjoner J F M A M J J A S O N D Figur 3.2 Løpetider for aksjeopsjoner. Des. opsjoner OBX-opsjoner har en løpetid på tre måneder og noteres hver måned. Vi har således OBX-opsjoner med 1, 2 og 3 måneders løpetid tilgjengelig til en hver tid. April Aug Des Jan Mai Sept Jan Feb Juni Okt Feb Mars Juli Nov Mars J F M A M J J A S O N D Figur 3.3 Løpetider for OBX-opsjoner. Bortfallsdagen er tredje torsdag i bortfallsmåneden. Dette gjelder både aksjeog OBX-opsjoner. 15

OPSJONSSERIENES BETEGNELSE (TICKER KODE) For at vi enklere skal kunne identifisere de forskjellige opsjonsseriene er det utarbeidet en kode som gir hver enkelt opsjonsserie en entydig betegnelse. Betegnelsen av opsjonsserien angir underliggende vare, innløsningskurs, bortfallsdato og opsjonsslag (KJØPS- eller SALGSopsjon). Opsjonsseriens betegnelse: NHY 5L 35 Type og bortfallsmåned/år Underliggende aksje Innløsningskurs Betegnelsen på opsjonsseriene er bygget opp av bokstaver og tall etter følgende regler: 1.-3. karakter Angir underliggende aksje evt. indeks. Eksempler på dette er: AKE = Aker KVI = Kværner NHY = Norsk Hydro SAG = Saga Petroleum BEB = Bergesen d.y B aksjer OBX = OBX-aksjeindeks 4. karakter Angir året som opsjonen bortfaller 5. karakter Angir bortfallsmåned og opsjonens type (kjøps-eller salgsopsjon). Bokstavene A-L angir KJØPSopsjoner med bortfallsmåned januar-desember, og bokstavene M-X angir SALGSopsjoner med bortfallsmåned januar-desember. 6.-8. karakter Angir opsjonens innløsningskurs 7 = 7 kr 11 = 11 kr 35 = 35 kr Bortfallsmåned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember KJØPSopsjoner A B C D E F G H I J K L SALGSopsjoner M N O P Q R S T U V W X Bortfallsdagen for både aksje- og OBX-opsjonene er alltid 3. torsdag i den aktuelle bortfallsmåned. 16

Eksempel KVI5C25 angir en opsjon med følgende karakteristika: Underliggende aksje: KVI = Kværner Bortfallsmåned/år og type: 5C = KJØPSopsjon, bortfall i mars 1995 Innløsningskurs: 25 = 25 kr. OBX5P6 angir en opsjon med følgende karakteristika: Underliggende aksje: OBX= OBX-aksjeindeks Bortfallsmåned/år og type: 5P = SALGSopsjon, bortfall i april 1995 Innløsningskurs: 6 = 6 kr. KURSNOTERING AV OPSJONER Oslo Børs distribuerer informasjon om opsjonspriser og -omsetning på flere måter. Den enkleste måten å få informasjon om opsjoner på er gjennom avisene. Dagens Næringsliv og Finansavisen har begge oversikt over gårsdagens opsjonsomsetning. Ønsker du hyppigere informasjon enn det avisene gir, er tekst-tv et alternativ. På NRK finner du opsjonskursene fra side 625 og utover. Kursene oppdateres hvert 15. minutt. Tilsvarende kan du på Internett finne opsjonskurser på sidene til www.opsjoner.com og ose.no Vil du ha oppdateringen i realtid, må du abonnere på en elektronisk informasjonstjeneste som Falcon, Reuters eller Telerate. Dette er relativt dyrt, og krever i tillegg til datautstyr, faste telefonlinjer. Tabellen nedenfor viser kurslisten for aksjeopsjoner slik den publiseres i Finansavisen. Endring kjøper Angir endring i kjøpskurs fra forrige noteringsdag Kjøper Angir den sist noterte beste kjøpskurs i markedet Selger Angir den sist noterte beste salgskurs i markedet Høy Den høyeste kurs opsjonen var omsatt på for den aktuelle handelsdag. 17

Lav Den laveste kurs opsjonen var omsatt på for den aktuelle handelsdag. Siste Angir kurs på siste omsatte handel. Delta Et uttrykk for den teoretiske endringen i opsjonsprisen ved en kursendring på én kursenhet (1. kr) i underliggende instrument. For kjøpsopsjoner er delta positiv, og for salgsopsjoner er den negativ. Delta er størst på in-the-money opsjoner og lavest på out-of-the-money opsjoner. Antall omsatt Angir antall kontrakter som er omsatt den aktuelle handelsdag. Åpen balanse Tallet viser hvor mange opsjonskontrakter som er utstedt uten å være kjøpt tilbake, det vil si det antall kontrakter som totalt er utestående i markedet på det aktuelle tidspunkt. Tallene som publiseres i avisen angir derfor situasjonen slik den var før handelen startet opp den aktuelle handelsdagen. Forfall/innløsning Forfall angir tidspunktet for kontraktens bortfall, og dermed siste dato der det er mulig å benytte rettighetene som er tilknyttet opsjonen. Innløsning angir den pris som skal betales for den underliggende aksje dersom opsjonen innløses. 18

REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 3 1 Hvilke fordeler har en standardisert opsjon fremfor en OTC-opsjon? 2 Hva er forskjellen på en amerikansk og en europeisk opsjon? 3 Er OBX-opsjonene som noteres på Oslo Børs amerikanske opsjoner? 4 Hvordan finner jeg informasjon om hvilke aksjer det noteres opsjoner på? 5 Hvis du kjøper en KJØPSopsjon på Norsk Hydro, hvor mange Hydro aksjer gir denne opsjonen deg rett til å kjøpe? 6 Hvor ofte noteres det nye løpetider for OBX-opsjoner? 7 Hvor mange opsjonsserier blir tatt opp til notering når en ny løpetid introduseres for OBX opsjoner? 8 Hvilken betegnelse har en SALGSopsjon på Saga Petroleum med bortfall 18. september 1997 og en innløsningskurs på 12? 9 Hvilken betegnelse har en OBX-KJØPSopsjon med bortfall i mai og en innløsningskurs på 6? 1 Hva menes med Åpen balanse? 19

KAPITTEL 4 RETTIGHETER OG FORPLIKTELSER I dette kapittelet skal vi se på hvilke rettigheter og forpliktelser opsjonsinnehaveren og -utstederen har ved bortfall og innløsning. For enkelhets skyld benytter vi aksjeopsjoner, og i eksemplene ser vi bort fra alle transaksjonskostnader. I kapittel 7 vil vi komme nærmere inn på opsjonsinnehaver og -utsteders handlingsalternativer. INNEHAVEREN AV EN KJØPSOPSJON Dersom du er interessert i en aksje og tror at kursen kommer til å stige, kan du i stedet for å kjøpe aksjen kjøpe en KJØPSopsjon. I hele opsjonens løpetid har du en rett men ingen plikt til å kjøpe aksjene til en forutbestemt kurs; innløsningskurs. Du kommer til å utøve din rett dersom kursen på aksjen er høyere enn innløsningskursen. Er kursen lavere enn innløsningskursen kan du kjøpe aksjene billigere på børsen. Kjøperen av en KJØPSopsjon har rettigheten til å kjøpe den underliggende varen til innløsningskursen. For denne rettigheten betaler han en premie. For rettigheten til å kjøpe aksjene til en forutbestemt kurs innløsningskursen betaler du en premie. Du "kontrollerer" aksjene med en langt lavere investering enn om du hadde kjøpt aksjene. Skulle aksjekursen mot formodning falle, taper du aldri mer enn premien du har betalt. Eksempel Du tror at kursen på Saga kommer til å stige fra dagens nivå på kr. 11. I stedet for å kjøpe aksjen kjøper du en KJØPSopsjon med innløsningskurs kr. 11. KJØPSopsjonen gir deg rettigheten til å kjøpe 1 Saga aksjer for kr. 11 pr. aksje. For denne rettigheten betaler du en premie på kr. 1 pr. aksje. La oss anta at kursen på Saga stiger og på opsjonens bortfallsdag noteres Saga til kurs kr. 14. Du utøver din KJØPSopsjon og kjøper Saga aksjen for kr. 11 pr. stk. Ettersom du betalte kr. 1 i premie for opsjonen blir din fortjeneste kr. 2 pr. aksje. UTSTEDEREN AV EN KJØPSOPSJON Du eier aksjer i et børsnotert selskap, men har liten tro på at kursen på dine aksjer vil stige de nærmeste månedene. Du kan da utstede en KJØPSopsjon på aksjene. Utsteder du en KJØPSopsjon innebærer dette at du forplikter deg til når som helst i opsjonens løpetid å selge aksjene til kjøperen av opsjonen, til en forhåndsbestemt kurs innløsningskursen. Ved å påta deg denne forpliktelsen, mottar du en premie fra kjøperen av opsjonen. Kjøperen av KJØPSopsjonen har en annen oppfatning om hvordan kursen på den underliggende aksjen vil utvikle seg. Han tror at aksjekursen vil stige, og derfor er han villig til å betale deg en premie for rettigheten til å kjøpe dine aksjer. Utstederen av en KJØPSopsjon er forpliktet til å selge den underliggende varen til innløsningskursen. For denne forpliktelsen mottar han en premie. Den premien du mottar øker avkastningen på dine aksjer, og samtidig gir den deg en viss kompensasjon dersom aksjekursen skulle falle. Dersom aksjekursen stiger og opsjonen blir innløst, må du selge aksjene til en lavere kurs enn børskursen. Premien gir deg da en viss kompensasjon for kursgevinsten du går glipp av. 2

Eksempel Du eier 1 aksjer i Aker. Kursen på Aker i dag er kr. 19 og du har liten tro på at kursen vil stige de nærmeste månedene. Du utsteder en KJØPSopsjon med innløsningskurs kr. 2. Du forplikter deg dermed til å selge dine Aker aksjer til kr. 2 pr. stk, og for denne forpliktelsen mottar du en premie på kr. 7 pr. aksje. En opsjon gjelder for 1 aksjer, slik at du totalt mottar kr. 7 (kr. 7 * 1). La oss anta at kursen på Aker på opsjonens bortfallsdag er kr. 191. Det vil da være billigere for opsjonsinnehaveren (han som kjøpte opsjonen du utstedte) å kjøpe aksjene på børs, og derfor vil han ikke benytte seg av den rettigheten han har. Du får beholde både Aker aksjene og premien du mottok. Du har på denne måten økt avkastningen på dine aksjer med kr. 7 pr. stk, eventuelt redusert kurstapet med like mye. Hadde kursen på Aker i stedet vært kr. 21 på opsjonens bortfallsdag, ville opsjonsinnehaveren benyttet seg av sin rettighet og kjøpt aksjene av deg for kr. 2 pr. aksje. Du ville da ha gått glipp av en fortjeneste på kr. 3 pr. aksje (Innløsningskurs + opsjonspremien - aktuell aksjekurs). INNEHAVEREN AV EN SALGSOPSJON Kjøperen av en SALGSopsjon har rettigheten til å selge den underliggende varen til innløsningskursen. For denne rettigheten betaler han en premie. Dersom du tror at kursen på en aksje kommer til å falle kan du kjøpe en SALGSopsjon på aksjen. En SALGSopsjon gir deg en rett men ingen plikt til i opsjonens løpetid å selge den underliggende aksjen til en forutbestemt kurs; innløsningskursen. Dette betyr at du som innehaver av en SALGSopsjon kan, dersom aksjekursen faller under innløsningskursen, selge aksjene til en høyere kurs en børskursen. Stiger derimot kursen på aksjene slik at aksjekursen er høyere enn innløsningskursen, er du ikke forpliktet til å selge dine aksjer med en rabatt (til innløsningskurs). Du kan med andre ord sikre en minimumspris for aksjene, ved å kjøpe en SALGSopsjon. For dette betaler du en premie. Eksempel Du eier 1 Nycomed aksjer, og er redd for at kursen skal falle. Du vil ikke selge aksjene, men kjøper isteden en SALGSopsjon for å beskytte din investering. Kursen på Nycomed er i dag kr. 9, og du velger en SALGSopsjon med innløsningskurs kr. 9. Du må betale en premie på kr. 8 pr. aksje, totalt kr. 8 (kr. 8 * 1) På opsjonens bortfallsdag har kursen på Nycomed falt til kr. 75. Du benytter deg av rettigheten du har og selger aksjene dine for kr. 9 pr. stk., totalt kr. 9. (1 aksjer * kr. 9). Ettersom du har betalt kr. 8 i premie (totalt kr. 8) sitter du igjen med kr. 82 pr. aksje eller kr. 8.2 totalt. Dette er kr. 8 mindre enn hva du kunne ha fått i utgangspunktet, men kr. 7 mer enn om du hadde solgt aksjene på børs. UTSTEDEREN AV EN SALGSOPSJON Forventer du at kursen på en aksje skal ligge stille eller stige litt, kan du utstede en SALGSopsjon. Dersom kursutviklingen frem til opsjonens bortfallsdato blir som du forventer, vil ikke kjøperen av opsjonen - opsjonsinnehaveren benytte seg av sin rettighet. Du kan beholde premien du mottok da du utstedte opsjonen. 21

Utstederen av en SALGSopsjon er forpliktet til å kjøpe den underliggende varen til innløsningskursen. For denne forpliktelsen mottar han en premie. Faller derimot aksjekursen under opsjonens innløsningskurs, vil innehaveren av opsjonen benytte seg av sin rettighet, og du må kjøpe de underliggende aksjene til en kurs som er høyere en børskursen. Nettoprisen du har betalt for aksjene er innløsningskursen minus premien du mottok. Eksempel Du mener at kursen på Elkem har nådd bunnen, og at den vil begynne å stige, evt. holde seg på dagens nivå. Kursen på Elkem er i dag kr. 15, og du utsteder en SALGSopsjon med innløsningskurs kr. 15. Du forplikter deg med dette til å kjøpe Elkem aksjen til kurs kr. 15. For dette mottar du kr. 7 i premie pr. aksje, eller kr. 7 pr. opsjon (en opsjon gjelder for 1 aksjer) La oss anta at kursen på Elkem på opsjonens bortfallsdag har steget til kr. 152. Kjøperen av opsjonen du utstedte selger da heller sine Elkem aksjer på børs til kr. 152 pr. stk., enn til deg for kr. 15 pr. aksje. Opsjonen bortfaller og du beholder premien. 22

REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 4 1 Du kjøper en SALGSopsjon. Du har da men ingen til å den underliggende varen til. For dette du en premie. 2 Du utsteder en KJØPSopsjon. Du har da men ingen til å den underliggende varen til. For dette du en premie. 3 Du kjøper en KJØPSopsjon. Du har da men ingen til å den underliggende varen til. For dette du en premie. 4 Du utsteder en SALGSopsjon. Du har da men ingen til å den underliggende varen til. For dette du en premie. 5 Du eier 1 aksjer i Kværner. Bør du utstede en KJØPS- eller SALGSopsjon, hvis du tror kursen på Kværner skal ligge stille de neste månedene? 6 Hva kan du gjøre som et alternativ til å kjøpe aksjen, hvis du tror at aksjens kurs skal stige? 7 Du eier 1 Bergesen aksjer og er redd for at kursen på Bergesen kommer til å falle. Hva kan du gjøre som et alternativ til å selge aksjene? 8 Hva skjer om du utsteder en KJØPSopsjon på en aksje og kursen på aksjen er høyere enn innløsningskursen på opsjonens bortfallsdag? 23

KAPITTEL 5 GRUNNPOSISJON Vi vil på de påfølgende sider presentere avkastningskurver og utregninger for grunnposisjonene. Vi skal se på avkastningskurvene for kjøp og utstedelse av KJØPS- og SALGSopsjoner, samt avkastningskurvene for kjøp og salg av den underliggende vare (f.eks. en aksje). Det eksisterer fire grunnposisjoner for opsjoner, og to for den underliggende varen. I tillegg eksisterer det to grunnposisjoner for terminer på den underliggende varen. Grunnposisjoner Kjøp av KJØPSopsjon Utstedelse av KJØPSopsjon Kjøp av SALGSopsjon Utstedelse av SALGSopsjon Kjøp av den underliggende varen Short-salg av den underliggende varen Kjøp av termin Salg av termin De fire grunnposisjoner for opsjoner er de mest elementære opsjonsstrategiene. De kalles "nakne" eller udekkede posisjoner, fordi de ikke er kombinert med kjøp eller salg av en underliggende vare, eller med kjøp eller utstedelse av annen opsjon. Den grafiske fremstillingen av en kjøpt eller utstedt opsjon, blir referert til som opsjonens avkastningskurve. Avkastningskurven viser resultatet for en opsjonsinvestering ved forskjellige priser på den underliggende varen. Avkastningskurven vil variere i utseende, avhengig av når i opsjonens løpetid en ser på kurven. I dette kapittelet vil vi ta for oss avkastningskurven slik den ser ut ved opsjonens bortfall. I kapittel 9 skal vi se nærmere på avkastningskurver i opsjonens løpetid. Mye av forståelsen for risiko og potensiell fortjeneste relatert til opsjoner, ligger i forståelsen av avkastningskurven. KJØP AV AKSJER La oss si at du er positiv til kursutviklingen for en spesiell aksje, og du ønsker å kjøpe den. La oss videre anta at markedsprisen på den aktuelle aksjen er kr. 1, og at du kjøper 1 aksjer til denne prisen. Din totale investering blir følgelig kr. 1.. Hvis vi ser på avkastningskurven for posisjonen illustrert i figur 5.1 nedenfor, kan vi se at dersom aksjekursen øker med en krone, så tjener du en krone for hver aksje du har kjøpt. Likeledes taper du en krone pr. aksje, dersom kursen går ned med en krone. Legg merke til at du kan tape hele investeringen dersom aksjekursen faller til null. Med andre ord, denne investeringen medfører en risiko på kr. 1.. På den annen side har du et ubegrenset gevinstpotensiale, siden det teoretisk ikke er noen begrensning oppad for aksjenes verdi. Break-even for investeringen, det vil si kursen som gir null i resultat, er kjøpskursen på kr. 1. 24

GEVINST TAP 1 75 5 25-25 -5-75 AKSJEKURS Forutsetninger Aksjekurs: kr. 1 Forventning til aksjekursen: positiv Resultat Break-even kurs (kjøpskurs): kr. 1 Maks. fortjeneste: ubegrenset Maks. tap: kr. 1. -1 25 5 75 1 125 15 175 2 Figur 5.1 Avkastningskurve for en kjøpt aksje. KJØP AV TERMINER Kjøp av terminer er et alternativ til å kjøpe en vare eller aksje. Terminer skiller seg fra kjøp av varen ved at oppgjør av handelen skjer frem i tid. I sin enkelhet er en terminkontrakt en avtale om kjøp eller salg av en vare eller aksje, på et bestemt tidspunkt i fremtiden og til en forutbestemt pris. Råvarer som olje, sukker og soyabønner handles i stor grad på termin. I finansielle markeder er det ofte aksjeindekser o.l. som handles på termin. Terminer på en aksjeindeks medfører som regel ingen leveranse av den underliggende varen, men et kontant oppgjør på sluttdagen der den forhåndsbestemte terminprisen avregnes mot aksjeindeksen. Dette gjøres fordi dette er mer hensiktsmessig enn å levere en rekke aksjer som inngår i aksjeindeksen. Terminer kan ha to former: forwards og futures. En forwardkontrakt avregnes i sin helhet på bortfallsdagen. For en futurekontrakt derimot, foretas et daglig oppgjør på bakgrunn av endring i futurens sluttkurs. Dette betyr at om du har kjøpt en future på en aksjeindeks, og verdien på aksjeindeksen stiger i løpet av dagen, vil du ved dagens slutt få utbetalt et beløp tilsvarende stigningen i futurens verdi multiplisert med antallet enheter du har kjøpt av indeksen. Skulle aksjeindeksen derimot falle, må du med utgangspunkt i samme formel betale et beløp ved dagens slutt. Det har i flere år vært mulig å handle futures i derivatmarkedet på OBXindeksen. I tillegg til at det noteres forwards på den svenske OMX indeksen noteres det også forwards på de aksjene det noteres opsjoner på. Avkastningskurven for en kjøpt termin er den samme som for en kjøpt aksje. "SHORT-SALG" AV AKSJER "Short-salg" innebærer at du selger aksjer du ikke eier. "Short-salg" har tidligere ikke vært tillatt i Norge, men i verdipapirhandelloven som trådte i kraft 1. januar 1997, åpnet det for såkalt «dekket short salg». Når du selger "short", låner du aksjer av andre (f.eks. bank eller fondsmegler) og selger disse på børsen. Når du skal levere aksjene tilbake til utlåner, må du kjøpe disse tilbake på børsen. Hvis kursen har falt vil du tjene penger, ettersom aksjene kan kjøpes tilbake til en lavere kurs enn den du solgte til. Hvis kursen derimot har steget, taper du penger siden du da må kjøpe tilbake aksjene til en høyere kurs enn den du solgte til. Anta at en aksje kan selges på børsen for kr. 1. Du tror kursen på aksjen vil falle i fremtiden, og selger derfor "short" en post på 1 aksjer, i håp om at du kan kjøpe disse tilbake på en lavere kurs. Dersom dine forventninger innfris, vil du tjene kr. 1 for hver krone aksjen faller i kurs under kr. 1. Du kan maksimalt tjene kr. 1. (hvis aksjekursen faller helt til null). Om aksjen derimot stiger, kan tapet i teorien bli ubegrenset. 25

GEVINST TAP 1 75 5 25-25 -5-75 -1 AKSJEKURS 25 5 75 1 125 15 175 2 Figur 5.2 Avkastningskurve for "shortsalg" av aksje eller salg av termin. Avkastningskurven for short-salget er vist til venstre, og er identisk med avkastningskurven for salg av en termin. Forutsetninger Aksjekurs: kr. 1 Forventning til aksjekursen: negativ Resultat Break-even kurs: Maks. fortjeneste: Maks. tap: SALG AV TERMINER kr. 1 (salgsprisen) kr.1. ubegrenset Salg av en termin har samme avkastningskurve som salg av en aksje. Som nevnt tidligere så skiller en termin seg fra en aksje ved at oppgjøret skjer frem i tid. KJØP AV KJØPSOPSJONER Dersom du forventer at aksjekursen skal stige, og av forskjellige grunner ikke ønsker å kjøpe aksjen, kan du alternativt kjøpe en KJØPSopsjon på aksjen. Ved kjøp av en KJØPSopsjon tar du del i stigningen i kursen på den underliggende aksjen, uten noen forpliktelse til å kjøpe den. Eksempelet under viser resultatet for en KJØPSopsjon på en aksje, den underliggende varen kunne like gjerne ha vært gull, valuta, en aksjeindeks eller en obligasjon. La oss anta at en aksje har en markedsverdi på kr. 19. Som investor forventer du en verdiøkning, men du ønsker ikke å kjøpe aksjen. Du kjøper isteden en KJØPSopsjon med innløsningskurs kr. 2. Opsjonen gir deg retten til å kjøpe 1 aksjer til en pris av kr. 2 pr. aksje. For denne retten må du betale kr. 11 for hver aksje, dvs. totalt kr. 1.1. Du kan nå velge hvorvidt du ønsker å benytte deg av din KJØPSopsjon eller ikke. Det vil kun være aktuelt å benytte KJØPSopsjonen dersom denne gir deg mulighet til å kjøpe aksjen til en lavere pris enn markedsprisen. Hvis kursen på aksjen ved bortfallsdag er lavere enn innløsningskursen, vil du ikke benytte KJØPSopsjonen. Du kan da kjøpe aksjen til en lavere kurs i markedet. Opsjonen bortfaller uten verdi, og du har tapt hele investeringen på kr. 1.1. La oss sammenligne opsjonskjøpet med kjøp av aksjene. Ved kjøp av aksjene vil din investering være på 1 * kr. 19 = kr. 19.. Beløpet vil være den totale risikerte kapital (aksjene kan bli verdiløse). Dersom kursen på aksjen isteden overstiger innløsningskursen (kr. 2), vil det være attraktivt å benytte KJØPSopsjonen. Du kan ved å benytte opsjonen kjøpe aksjene for kr. 2 pr. stk, for så umiddelbart å selge dem i markedet til en høyere pris og således tjene på handelen. Hvis prisen på den underliggende aksjen er kr. 21, kan du som opsjonsinnehaver kjøpe aksjene til kr. 2 og selge dem i markedet for kr. 21. Dette vil gi en fortjeneste på 1 * (21-2) = kr. 1. for aksjehandelen. Vi må også ta hensyn til at opsjonen kostet deg kr. 1.1. Dette gir et totalt tap på kr. 1. - kr. 1.1 = kr. 1. Det er altså ikke tilstrekkelig at aksjekursen overstiger innløsningskursen på kr. 2 for at investeringen skal gi en netto fortjeneste. Kursen på aksjen må stige slik at du også tjener 26

inn den betalte premien, dvs. til kr. 211 (innløsningskurs + premie). Det er ingen begrensning for hvor mye du kan tjene på opsjonen, da det ikke er noen grense for hvor høyt kursen på den underliggende aksjen kan gå. GEVINST TAP 3 2 1-1 -2-3 AKSJEKURS 17 18 19 2 21 22 23 24 Figur 5.3 Avkastningskurve for en kjøpt KJØPSopsjon. Avkastningskurven for en kjøpt KJØPSopsjon vises i figur 5.3. Forutsetninger Premie KJØPSopsjon: kr. 1.1 Innløsningskurs KJØPSopsjon: kr. 2 Kurs underliggende aksje: kr. 19 Forventning: positiv Resultat Break-even kurs: kr. 211 Maks. fortjeneste: ubegrenset Maks. tap: kr. 1.1 (opsjonens premie) Legg merke til at selv om du risikerer en større pengesum ved kjøp av aksjen sammenlignet med kjøp av KJØPSopsjonen så har KJØPSopsjonen en begrenset levetid. Ved opsjonens bortfall pådrar du deg et ugjenkallelig tap dersom kursen på aksjen ikke har beveget seg i fordelaktig retning. Hvis du eier aksjen må du ikke realisere tapet, og det er fremdeles en sjanse for at kursen på aksjen vil stige. Det må understrekes at opsjonsinstrumentets kortvarige liv, og risikoen forbundet med dette, medfører at opsjoner alltid må handles på en dynamisk måte. Dette innebærer at posisjonene bør overvåkes nøye, og du må være klar til å gå inn i og ut av markedet når det er nødvendig. Det hører til sjeldenhetene at eier av en opsjon beholder sin posisjon helt til bortfallsdag. Årsaken til dette er diskutert i kapittel 9. UTSTEDELSE AV KJØPSOPSJONER Opsjonsinnehaverens (kjøper) motpart er opsjonsutstederen (selger). Utstederen av en KJØPSopsjon forventer et stabilt (nøytralt) til negativt marked. Utsteder mottar en premie som utgjør den maksimale fortjeneste. Premien kan beholdes i sin helhet, så lenge verdien på underliggende vare er lavere enn innløsningskursen. (Se kjøp av KJØPSopsjoner). Dersom verdien på underliggende aksje blir høyere enn innløsningskursen, blir det attraktivt for innehaveren av KJØPSopsjonen å utøve sin opsjon. Utsteder vil være pliktig til å selge de underliggende aksjene til en lavere kurs enn markedsprisen. Jo høyere pris på underliggende vare, desto større tap blir opsjonsutstederen påført. Teoretisk sett kan utsteder av en KJØPSopsjon lide et ubegrenset tap. La oss bruke det samme eksempelet som vi brukte for kjøp av KJØPSopsjoner. Dersom du utsteder opsjonen, mottar du en premie på kr. 1.1 (1 * kr. 11) som kompensasjon for forpliktelsen til å selge de underliggende aksjene til kurs kr. 2. Forutsetninger Premie på KJØPSopsjonen: kr.1.1 Innløsningskurs KJØPSopsjon kr. 2 Kurs underliggende aksje: kr. 19 Forventninger: nøytral til negativ 27

GEVINST TAP 3 2 1-1 -2-3 AKSJEKURS 17 18 19 2 21 22 23 24 Resultat Break-even kurs: kr. 211 Maks. fortjeneste kr. 1.1 (opsjonspremie) Maks. tap: ubegrenset Dersom aksjekursen på bortfallsdagen er lavere enn kr. 2, kan du beholde premien i sin helhet. Du er imidlertid forpliktet til å selge aksjene til kurs kr. 2 dersom kursen skulle overstige kr. 2. Vi ser på figur 5.4 at hvis kursen på aksjen er kr. 22, vil du få et totalt tap på kr. 9 (22-2 - 11 = 9 * 1). Figur 5.4 Avkastningskurve for en utstedt KJØPSopsjon. KJØP AV SALGSOPSJONER Når aksjekursene forventes å falle, kan et kjøp av en SALGSopsjon gi en god avkastning med en begrenset risikert kapital. Med salgsopsjoner kan man spekulere i et fall i prisene, på samme måte som man kan spekulere i stigende priser ved kjøp av KJØPSopsjoner. GEVINST TAP 3 2 1-1 -2 AKSJEKURS La oss anta at vi har den samme markedssituasjonen som i eksempelet med den kjøpte KJØPSopsjonen. Nå forventer du imidlertid et fall i prisen for den underliggende aksjen, og følgelig velger du å kjøpe en SALGSopsjon. Kursen på aksjen er kr. 19, og du kjøper en SALGSopsjon med en innløsningskurs kr. 2. Opsjonspremien pr. aksje er kr. 22, og siden SALGSopsjonen gjelder for 1 aksjer, må du betale totalt kr. 2.2. Forutsetninger Premie SALGSopsjon: kr. 2.2 Innløsningskurs SALGSopsjon kr. 2 Kurs underliggende aksje: kr. 19 Forventning: negativ -3 16 17 18 19 2 21 22 23 Figur 5.5 Avkastningskurve for en kjøpt SALGSopsjon. Resultat Break-even kurs: kr. 178 Maks. fortjeneste: kr. 17.8 Maks. tap kr. 2.2 (opsjonens premie) Ved å se på avkastningskurven for SALGSopsjonen på bortfallsdagen, fremgår det at du aldri kan tape mer enn det du har betalt for opsjonen. Tapet oppstår dersom kursen på aksjen ved bortfall er lik eller høyere enn innløsningskursen på kr. 2. I dette tilfelle vil du ikke gjøre bruk av din rett til å selge aksjene for kr. 2 pr. stk, når du kan få en bedre pris i markedet. Hvis kursen på aksjen var lavere enn kr. 2 ville du benyttet SALGSopsjonen. Dersom kursen på aksjen skulle falle til kr. 17, og du ikke eier aksjene, kan du kjøpe dem i markedet for kr. 17 * 1 = kr. 17., og selge dem umiddelbart for kr. 2 * 1 = kr. 2.. Du vil få en inntekt av aksjehandelen på kr. 3.. Ved å trekke fra investeringskostnadene på kr. 2.2, vil din totale fortjeneste på handelen være kr. 8. Med en opsjonspremie på kr. 22, oppnås break-even først hvis aksjekursen på bortfallsdagen har falt til kr. 178. Posisjonens maksimale gevinst oppnås hvis aksjen blir verdiløs. Du vil da tjene kr. 2-22 = kr. 178 pr. aksje, dvs. totalt kr. 17.8. UTSTEDELSE AV SALGSOPSJONER Den som utsteder SALGSopsjoner har selvfølgelig ikke den samme markedstro som den som kjøper SALGSopsjoner. Utsteder tror på et nøytralt til svakt stigende marked. Den mottatte opsjonspremien kan i et slikt marked gi en god avkasting. 28

Hvis du utsteder en SALGSopsjonen er du forpliktet til på oppfordring fra innehaveren å kjøpe den underliggende aksjen til opsjonens innløsningskurs. Har du f.eks. utstedt en SALGSopsjon på 1 aksjer med innløsningskurs kr. 2, vil ikke innehaveren av opsjonen benytte sin rettighet så lenge kursen på aksjen er høyere enn kr. 2 (se kjøp av SALGSopsjoner). Dette innebærer at du får beholde premien, som i dette tilfellet er kr. 2.2 (kr. 22 * 1). Hvis kursen på aksjen derimot faller under opsjonens innløsningskurs, blir det interessant for innehaveren å selge aksjen ved å benytte sin SALGSopsjon. Premien du mottok for opsjonen dekker et visst fall i aksjekurs. Du mottok kr. 22 pr. aksje for SALGSopsjonen, kursen på aksjen kan derved falle til kr. 178 pr. aksje (kr. 2-kr. 22) før du må realisere et tap. GEVINST TAP 3 2 1-1 -2 AKJSEKURS Det verste som kan skje er at aksjen blir verdiløs. Du må da kjøpe aksjene uten verdi for kr. 2. (kr. 2 * 1), og realisere et tap på totalt kr. 17.8 (kr. 2. - kr. 2.2). Forutsetninger Premie SALGSopsjon: kr. 2.2 Innløsningskurs SALGSopsjon kr. 2 Kurs underliggende aksje: kr. 19 Forventning: nøytral til svakt positiv -3 16 17 18 19 2 21 22 23 Figur 5.6 Avkastningskurve for en utstedt SALGSopsjon. Resultat Break-even kurs: kr. 178 Maks. fortjeneste: kr. 2.2 Maks. tap: kr. 17.8 29

REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 5 1 Sett navn på de respektive posisjonene: Gevinst Gevinst Aksjekurs Aksjekurs Tap Tap a) b) Gevinst Gevinst Aksjekurs Aksjekurs Tap Tap c) d) Gevinst Gevinst Aksjekurs Aksjekurs Tap Tap e) f) 2 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du kjøper en KJØPSopsjon? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 3

3 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du utsteder en KJØPSopsjon? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 4 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du kjøper en SALGSopsjon? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 5 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du utsteder en SALGSopsjon? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 6 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du selger en termin? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 7 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du kjøper en termin? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 8 Du kjøper en KJØPSopsjon med innløsningskurs 75, og betaler en premie på kr. 7. Aksjekursen er 8 kroner. Hvor mye må aksjekursen stige for at du på bortfallsdagen skal sitte igjen med gevinst? GEVINST TAP AKSJEKURS Svar: 31

9 Du utsteder en KJØPSopsjon med innløsningskurs 4. Aksjekursen står i 412, og du mottar kr. 2 i premie. Ved hvilke aksjekurs har du break-even? Hva er din maksimale gevinst, og hva er ditt maksimale tap? Break-even: GEVINST TAP AKSJEKURS Maks. gevinst: Maks. tap: 1 Du kjøper en SALGSopsjon. Innløsningskursen er kr. 15 og du betaler kr. 5 i premie. Kursen på den underliggende aksjen er kr. 16. a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med b) Tegn posisjonens avkastningskurve alternative utfall på opsjonens bortfallsdag ved forskjellige aksjekurser. AKJSEKURS 12 BETALT PREMIE -5 OPSJONENS VERDI 3 13-5 2 14-5 15-5 16-5 17-5 18-5 19-5 TAP 25 5 45 4 35 3 25 c) Ved hvilken kurs har posisjonen break-even? Hva er maksimal gevinst og maksimalt tap? Break-even: Maks. gevinst: Maks. tap: GEVINST TAP 2 15 1 5-5 -1 AKSJEKURS 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 11 Du utsteder en KJØPSopsjon. Innløsningskursen er kr. 12 og du mottar kr. 12 i premie. Underliggende aksjekurs er kr. 12. a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med b) Tegn posisjonens avkastningskurve alternative utfall på opsjonens bortfallsdag ved forskjellige aksjekurser. AKJSEKURS 9 MOTTATT PREMIE 12 1 12 11 12 12 12 13 12 14 12 OPSJONENS VERDI RESULTAT GEVINST TAP 15 1 5-5 -1 AKSJEKURS 15 12 16 12-15 1 15 11 115 12 125 13 14 145 c) Ved hvilken kurs har posisjonen break-even? Hva er maksimal gevinst og maksimalt tap? Break-even: Maks. gevinst: Maks. tap: 32

12 Du utsteder en SALGSopsjon når den underliggende aksjen står i 32. Innløsningskursen er 32 og du mottar kr. 22 i premie. a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med b) Tegn posisjonens avkastningskurve alternative utfall på opsjonens bortfallsdag ved forskjellige indeksverdier. INDEKSVERDI 27 MOTTATT PREMIE 22 28 22 29 22 3 22 31 22 32 22 33 22 34 22 OPSJONENS VERDI RESULTAT GEVINST TAP 4 3 2 1-1 -2-3 -4 AKSJEKURS 27 28 29 3 31 32 33 34 35 36 c) Ved hvilken kurs har posisjonen break-even? Hva er maksimal gevinst og maksimalt tap? Break-even: Maks. gevinst: Maks. tap: 33

KAPITTEL 6 ORGANISERING AV OPSJONSMARKEDET I NORGE Et fellestrekk for samtlige standardiserte opsjonsmarkeder rundt omkring i verden er at de består av en markedsplass (børs) og en clearingsentral. Børsens oppgave er å organisere den daglige handel med opsjoner. På børsen melder meglerselskapene inn sine kjøps- og salgsordrer på vegne av sine kunder eller seg selv. Når de forskjellige kjøperene og selgerene blir enige om en pris for opsjonene gjennomføres handelen. Clearingsentralens rolle er å garantere at rett oppgjør mellom partene blir foretatt til riktig tid. Oppgjøret omfatter både handelsbeløp (opsjonspremien) og avgifter til clearingsentral og børs. I tillegg garanterer clearingsentralen gjennomføring av de nødvendige transaksjonene ved innløsning av opsjonskontraktene og leveranse av verdipapirer eller penger. For å kunne ta på seg denne garantistrollen krever clearingsentralen at de enkelte partene i en handel stiller sikkerheter mot clearingsentralen. Oslo Børs OM Investorer Forvalterbanker Market Makere Meglere (verdipapirforetak) NOS VPS Figur 6.1 Organiseringen av opsjonsmarkedet. Depotbanker Norges Bank Rent organisatorisk kan disse funksjonene foretas av en og samme organisasjon (integrert handel og clearing), eller de kan som i Norge, deles mellom separate organisatoriske og juridiske selskaper. I det norske opsjonsmarkedet er de forskjellige oppgavene delt mellom Oslo Børs og NOS ASA (NOS). VPS har også en sentral rolle i forbindelse med registrering av alle opsjoner. Oslo Børs Forestår drift av markedsplassen, herunder også distribusjon av kursinformasjon til aviser og eksterne informasjonsdistributører som Reuters, Telerate, Falcon, Tekst TV etc. NOS ASA (NOS) Forestår clearing av opsjons- og futureskontraktene ved at NOS juridisk trer inn i hver kontrakt som kjøper overfor selger, og selger overfor kjøper og garanterer dermed for oppfyllelse av kontraktens betingelser. VPS Alle verdipapirhandler ved Oslo Børs, herunder også handel med opsjoner og futures skal registreres på investors konto i VPS. Depotbanker Sikkerhetskrav som dekkes inn ved hjelp av kontanter skal settes på en depotkonto opprettet i investorens eget navn i en godkjent depotbank. Bankene bekrefter daglig overfor clearingsentralen at tilstrekkelig beløp er satt inn på sikkerhetskontoen av hver enkelt investor. Depotbankene har også en vesentlig rolle i forbindelse med oppgjøret av futures. Norges Bank Foretar overføring av daglig netto oppgjørsbeløp mellom meglere for aksjer, obligasjoner og opsjoner. Fondsmeglere Godkjente fondsmeglerforetak kan også søke om godkjenning for å være opsjonshandlerforetak. Opsjonshandlerforetakene kan opptre som megler på vegne av sine kunder og som market maker i opsjons- og terminmarkedet. 34

Market makere Et selskap som er godkjent som opsjonshandlerforetak kan også godkjennes som market maker. Market makerens rolle er å stille forpliktende kjøps- og salgskurser på børsen. Dette bidrar til økt likviditet i markedet, og investor vil til enhver tid være sikret å få kjøpt eller solgt på børsen. MARKEDSPLASSEN Markedsplassens funksjoner er tillagt Oslo Børs og oppgavene som hører inn under dette ansvarsområdet kan i hovedsak oppsummeres på følgende måte: Markedsplassens funksjoner: Mottar kjøps- og salgsordre fra aktørene Rangerer innkomne ordre etter pris og tid Foretar slutning av handler Distribuerer kurs- og handelsinformasjon til markedet Ansvarlig for notering av nye opsjonsserier Overvåker den daglige handel Handelen med opsjoner og terminer skjer ved bruk av det elektroniske handelssystemet Click Exchange System. Dette systemet regnes for å være et av de beste handelssystemer i verden, og er utviklet av det svenske børsnoterte selskapet OM Gruppen AB. Meglerne og market makerene sitter på sine kontorer rundt om i landet og legger sine ordre direkte inn i systemet via egne PC er. Alternativt kan de også ringe til Oslo Børs eget meglerbord som kan legge inn ordre på vegne av meglere. Ved overlappende kjøps- og salgsinteresser vil det automatisk foretas slutninger mellom kjøper og selger. Systemet kan også ta hensyn til forskjellige kombinasjonsordre (samtidig kjøp/salg av flere opsjoner). CLEARINGSENTRALEN Kjøper (opsjonsinnehaver) Selger CLEARINGSENTRAL Kjøper Selger (opsjonsutsteder) Figur 6.2 Kontraktsforhold i en opsjonskontrakt. NOS Clearing ASA er tildelt rollen som clearingsentral. Clearingsentralens viktigste oppgave er å opptre som garantist for oppfyllelse av kontraktene. Dette gjøres ved at clearingsentralen juridisk trer inn som motpart i kontraktene,- som kjøper overfor selger og som selger overfor kjøper. På denne måten vil partene i en opsjonskontrakt være uavhengige av hverandre etter at kontrakten er inngått, og investor slipper å risikere at den andre parten ikke skal kunne oppfylle sine forpliktelser iht. kontrakten. Sikkerhetsstillelse Clearingsentralen vil hver dag foreta beregning av de sikkerheter som må stilles i henhold til prinsipper fastsatt i et eget regelverk. Regelverket fastsettes av Finansdepartementet og prinsippene går generelt ut på at utsteder skal stille tilstrekkelig sikkerhet for å kunne oppfylle forpliktelsene overfor NOS som er forbundet med utstedelsen. Man tar da hensyn til at ved et eventuelt mislighold fra utsteders side, vil NOS være tvunget til å stenge (kjøpe tilbake) posisjonen til markedspris. For å kunne gjennomføre denne stengningen vil NOS primært benytte de sikkerheter som er stillet i form av verdipapirer eller i form av kontanter. Ved bruk av verdipapirer som sikkerhet må disse 35

pantsettes på den samme kontoen i VPS som benyttes for registrering av opsjonskontraktene. Ved bruk av kontantsikkerhet må det aktuelle kontantbeløp deponeres på særskilt konto i en godkjent depotbank. Beskrivelse av prinsippene for beregning av sikkerhetsstillelse finnes i en egen manual som fås ved henvendelse til NOS. Oppgjør Hver dag etter handelens slutt beregner clearingsentralen oppgjørsbeløp og avgifter for den enkelte opsjonshandel. NOS instruerer meglerne om hvor mye hver enkelt skal netto betale eller motta etter dagens handel og hvor mye de skal betale i handels- og clearingavgifter. Innløsning Dersom innehaveren av en opsjon ønsker å benytte de rettigheter som er forbundet med opsjonen, kan han be om innløsning. Dette gjør han via sin megler. Ved innløsning av en opsjon blir det ved tilfeldig utvalg trukket ut en motpart som skal levere eller motta de underliggende aksjene. Formelt skal da aksjene leveres til clearingsentralen for viderebefordring til innløseren av opsjonen. I praksis blir dette utført ved at de aktuelle meglerforetakene mottar leveringsordre hhv. melding om aksjer som skal mottas, og foretar innmelding av dette over børsen og registrering i VPS. INVESTOREN En investor som ønsker å handle med opsjoner må benytte en autorisert megler som mellommann. Investor må inngå en såkalt representantavtale med megleren som gir megleren rett til å handle på vegne av investor på børsen. Dette er selvfølgelig ikke en blankofullmakt, og enhver transaksjon som megleren utfører må være basert på en forutgående eksplisitt ordre fra investor. Megleren vil opprette en opsjonskonto i Verdipapirsentralen i investors navn. Denne kontoen vil være pantsatt til fordel for clearingsentralen (NOS). Dette betyr at i en eventuell misligholdsituasjon, vil NOS ha mulighet for å realisere posisjonene på kontoen for å dekke inn sine sikkerhetskrav. Dersom en investor ønsker å utstede opsjoner, vil det oppstå et sikkerhetskrav tilknyttet de utstedte kontraktene. Dette sikkerhetskravet må investor dekke inn, enten ved å deponere verdipapirer på den aktuelle opsjonskonto i VPS, eller ved å stille kontanter som sikkerhet. Benyttes kontanter som sikkerhet, settes disse inn på en såkalt depotkonto i en bank som har avtale om depotbankfunksjon med NOS og det aktuelle meglerforetaket. Investor må da tegne en depotkontoavtale med den bank han ønsker å benytte. Opprettelse av de nødvendige avtaler og konti som må til før du kan handle med opsjoner, kalles en åpningshandling. Meglerapparatet vil kunne håndtere alle nødvendige papirer og transaksjoner i denne forbindelse på en enkel og rask måte. Handel med opsjoner Etter å ha gjort de nødvendige forberedelsene, kan investoren legge inn ordre til megleren. Når en handel er gjort, vil megler vanligvis bekrefte dette pr. telefon. Du får også tilsendt en sluttseddel fra megleren som viser hvilke 36

transaksjoner som er gjort, oversikt over premiebeløp, avgifter til megler (kurtasje), samt handelsavgift til Oslo Børs og clearingavgifter til NOS. Sluttseddelen angir også dato for gjennomføring av oppgjøret, 3. børsdag etter at transaksjonen er gjennomført. VPS vil også sende ut en endringsmelding som viser de aktuelle transaksjoner samt ny beholdning på din opsjonskonto i VPS. Dersom du ønsker å utstede opsjoner, vil megleren normalt kreve at nødvendig sikkerhet er på plass før ordren mottas. Som sikkerhet kan du benytte verdipapir, deponert på din opsjonskonto i VPS. Dersom du ønsker å benytte kontanter som sikkerhet, må disse være innbetalt på konto i depotbank slik at depotbank kan bekrefte saldo på kontoen overfor clearingsentralen innen kl. 11. dagen etter den aktuelle handelsdagen. REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 6 1 Hvilke funksjoner har Oslo Børs i opsjonsmarkedet? 2 Hva er NOS' oppgave? 3 Hva gjør en market maker i opsjonsmarkedet? 4 Hvem er den første du må kontakte dersom du vil handle med opsjoner? 37

KAPITTEL 7 HANDLINGSALTERNATIVER Etter å ha kjøpt eller solgt en opsjon eller en termin, har man flere handlingsalternativer. I dette kapittelet skal vi se på de forskjellige alternativene, og hvilke konsekvenser hvert enkelt av dem gir. KJØPSOPSJONER Innehaveren av en KJØPSopsjon kan gjøre ett av følgende: Innløse opsjonen og kjøpe den underliggende vare til innløsningskursen Stenge opsjonen, dvs. selge opsjonen i markedet La opsjonen løpe til bortfall Utstederen av en KJØPSopsjon kan gjøre ett av følgende: La opsjonen løpe til bortfall eller til den blir innløst Stenge opsjonen, dvs. kjøpe tilbake opsjonen i markedet SALGSOPSJONER Innehaveren av en SALGSopsjon kan gjøre ett av følgende: Innløse opsjonen og selge den underliggende vare til innløsningskursen Stenge opsjonen, dvs. selge opsjonen i markedet La opsjonen løpe til bortfall Utstederen av en SALGSopsjon kan gjøre ett av følgende: La opsjonen løpe til bortfall eller til den blir innløst Stenge opsjonen, dvs. kjøpe tilbake opsjonen i markedet Innløsning Innløsning av en opsjon innebærer at innehaveren av opsjonen velger å utøve sin rett. Eier du en KJØPSopsjon, betyr dette at du kjøper opsjonens underliggende vare av opsjonsutstederen til innløsningskursen. Er det en SALGSopsjon du eier, medfører innløsning at du selger opsjonens underliggende vare til utstederen av opsjonen. Opsjoner med aksjer som underliggende vare er av amerikansk type og kan innløses når som helst i opsjonens løpetid. OBX-opsjoner er av europeisk type og kan kun innløses på bortfallsdagen. Stengning Opsjonsinnehaver og -utsteder kan i opsjonens løpetid henholdsvis selge eller kjøpe tilbake opsjonen. Dette kalles å stenge posisjonen. Ved salg av en innehatt opsjon, blir din gevinst forskjellen mellom det du opprinnelig betalte for opsjonen og det du selger den for. Ved salg av en innehatt opsjon mister du selvfølgelig de rettigheter som opsjonen i utgangspunktet ga deg. I opsjonens løpetid vil det for opsjonsinnehaveren normalt være mer lønnsomt 38

å selge opsjonen i markedet enn å innløse den. En opsjonsposisjon kan stenges i markedet frem til børstidens slutt på bortfallsdagen. Dersom du har utstedt en opsjon, kan du stenge din posisjon ved å kjøpe opsjonen tilbake i markedet. Ved et tilbakekjøp opphører forpliktelsene du påtok deg i utgangspunktet. Dersom innehaveren allerede har innløst opsjonen, er det selvfølgelig for sent å kjøpe opsjonen tilbake. Bortfall Opsjonsinnehaverens tredje handlingsalternativ er å la opsjonen løpe til bortfallsdag. Hvis du som innehaver av en aksjeopsjon ikke stenger eller innløser posisjonen, vil alle opsjoner med realverdi automatisk innløses på bortfalls-dagen. Dog må realverdien minimum være 1% av innløsningskursen for at automatisk innløsning skal finne sted. Automatisk innløsning av aksjeopsjoner, hvis realverdien er minimum 1% av innløsningskurs. Automatisk innløsning av OBX-opsjoner ved positiv realverdi. Innløsning av en aksjeopsjon medfører overdragelse av aksjer. Innløsning av en OBX-opsjon medfører et kontantoppgjør. Automatisk innløsning av en aksjeopsjon innebærer kjøp eller salg av underliggende aksje til innløsningskurs. Opsjoner uten realverdi på bortfallsdag, bortfaller verdiløse og premien du i sin tid betalte for opsjonen er dermed tapt. Det er mulig å reservere seg mot automatisk innløsning. En KJØPSopsjon har en realverdi dersom kursen på underliggende vare er høyere enn opsjonens innløsningskurs. En SALGSopsjon har en realverdi dersom kursen på underliggende vare er lavere enn opsjonenes innløsningskurs. Ved innløsning av en aksjeopsjon vil du motta eller levere den underliggende aksjen. Innløsning av en OBX-opsjon skjer ved et kontantoppgjør. Utstederen av en OBX-opsjon med realverdi, må i kontantoppgjøret betale et beløp til innehaveren av opsjonen. Beløpet fastsettes utfra differansen mellom opsjonens innløsningskurs og OBX-indeksens volumveide verdi (fixingverdien) på bortfallsdagen. TERMINER (FUTURES OG FORWARDS) For terminer er handlingsalternativene for kjøper og selger de samme. Dette er en konsekvens av at begge er forpliktet til å gjennomføre handelen. Den som har kjøpt eller solgt en termin kan gjøre ett av følgende: La terminen løpe til bortfall Stenge terminen, dvs. kjøpe tilbake en solgt termin, eller selge en kjøpt termin Bortfall Dersom en kjøpt aksje-forward løper til bortfall, vil den underliggende aksjen bli levert. Har du solgt en aksje-forward, må du levere den underliggende aksjen. Kursen du betaler eller mottar for en kjøpt eller solgt forward, er forward-kursen. Har du kjøpt eller solgt en OBX-future, vil det ved bortfall bli foretatt et marked to market oppgjør omtrent på samme måte som i futurens løpetid. Forskjellen er at avregningskursen fastsettes ved å benytte den volumveide gjennomsnittskursen av OBX aksjene (fixingverdien). Stengning Dersom du har kjøpt eller solgt en termin kan du i hele løpetiden stenge terminen ved å henholdsvis selge eller kjøpe den tilbake. Ved å selge en kjøpt termin, eller kjøpe tilbake en solgt termin, opphører alle forpliktelser som opprinnelig var knyttet til terminen. 39

Beløpet du mottar eller må betale ved stengning av terminen, tilsvarer differansen mellom terminens verdi på siste marked to market og omsetningsverdien ved stengning. Du vil motta differansen i verdi minus avgifter til Oslo Børs og NOS dersom stengningshandelen er et tilbakekjøp og omsetningskursen er lavere enn siste marked to market kurs. Tabellen nedenfor gir en oversikt over alle mulige utfall ved stengning av en termin. Stengning ved tilbakekjøp Stengning ved salg Stengningskurs > siste marked to market Betale differanse i verdi + avgift Motta differanse i verdi - avgift Stengningskurs < siste marked to market Motta differanse i verdi - avgift Betale differanse i verdi + avgift Stengningskurs = siste marked to market Betale avgift Betale avgift Tabell 7.1 4

REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 7 1 Hvilke handlingsalternativer har du dersom du innehar en KJØPSopsjon på aksjer? 2 Hvilke handlingsalternativer har du dersom du har utstedt en SALGSopsjon på OBX-indeksen? 3 Du har utstedt en SALGSopsjon på Norsk Hydro. a) Hvordan kan du fri deg fra dine forpliktelser før opsjonens bortfall? b) Kan du stenge opsjonen helt frem til bortfall? 4 Du er innehaver av en OBX-KJØPSopsjon med innløsningskurs 6. På bortfallsdagen er det volumveide gjennomsnittet for OBX-indeksen beregnet til 611,43. Hvor mye mottar du ved innløsning av opsjonen (eks. avgifter)? 5 Har en KJØPSopsjon med innløsningskurs kr. 18 realverdi, dersom kursen på den underliggende varen på bortfallsdagen er kr. 175? 41

KAPITTEL 8 HVORFOR HANDLE MED OPSJONER? Investorer har ulike motiver for å handle med opsjoner. Felles for de alle er at opsjoner vurderes som et effektivt verktøy for å: oppnå en målsetting mer kostnadseffektivt enn ved kun å benytte aksjemarkedet. oppnå høyere avkastning samt lavere investering enn ved kun å benytte aksjemarkedet. forsikre aksjer mot kursfall, eller sikre et fremtidig kjøp mot kursoppgang, dvs. en oppgang i kursen på aksjen i perioden fra man bestemmer seg til å kjøpe aksjen til man har tilstrekkelige likvide midler til å foreta kjøpet. En viktig forutsetning for all verdipapirhandel, deriblant opsjonshandel, er aktørenes forskjellige forhold til risiko, deres ulike forventninger til kursutviklingen for den underliggende aksjen, deres forskjellige tilgang til kapital og deres likviditetsbehov i dag. Dersom alle hadde nøyaktig det samme utgangspunktet ville det bli adskillig mindre handel i både aksjer og opsjoner. Handelen oppstår fordi investorer har ulike oppfatninger om markedet og stadig endrede markedsforventninger. I perioder vil enkelte investorer ønske å øke sin eksponering i en aksje (eller markedet generelt) mens andre ønsker å redusere sin beholdning. Med opsjoner kan investorene på en effektiv måte få oppfylt sine ønsker uten at de trenger å kjøpe/selge underliggende aksjer. Forutsetninger for opsjonshandel: Aktørene har forskjellige krav til risikoprofil Aktørene har forskjellige forventninger til kursutvikling Aktørene har forskjellige likviditetshensyn Nå skal vi se litt nærmere på de vanligste motivene for å handle med opsjoner. HVORFOR KJØPE OG UTSTEDE KJØPSOPSJONER? KJØPSopsjoner gir deg en mengde muligheter og kan benyttes i såvel forsiktige som mer risikofylte strategier. Fellesnevneren er muligheten til å velge risikoprofil, til eks. naken utstedelse av kjøpsopsjoner (høyrisiko strategi) mot utstedelse på innehatt underliggende aksjer (risiko reduserende). KJØP AV KJØPSOPSJONER Kjøper du en KJØPSopsjon har du tro på at aksjekursen vil stige. Kursoppgangen på aksjene gjenspeiler seg i opsjonens verdi. En viktig faktor for opsjonsinnehaveren er at selv om realverdien i opsjonen øker, vil tidsverdien falle en prosess som går raskere desto nærmere bortfallsdagen en kommer (se nærmere beskrivelse i kapittel 9). Det er også viktig å huske at du som opsjonskjøper alltid løper en risiko for å tape 1% av det du har investert. 42

GEVINST TAP 3% 2% 1% % -1% KJØPSopsjon Aksje AKSJEKURS Figur 8.1 Forskjellen i prosentvis avkastning mellom kjøp av KJØPSopsjon og kjøp av den underliggende aksjen. De vanligste grunnene til å kjøpe en KJØPSopsjon er: Gearing-effekt Begrense innskutt kapital maks. tap Realiserbar gevinst Sikring av fremtidig aksjekurs Mangel på tilgjengelig kapital Gearing-effekten Investeringen ved kjøp av en opsjon på 1 aksjer er vesentlig lavere sammenlignet med kjøp av aksjene. En kursstigning på en aksje kan gjennom KJØPSopsjoner få en betydelig gearing-effekt, d.v.s. høyere avkastning på investert kapital. En liten kursstigning på den underliggende aksjen kan ha en betydelig større prosentvis effekt på opsjonens verdi. Figur 8.1 sammenligner avkastningen på sluttdagen for en kjøpt KJØPSopsjon med avkastningen på en kjøpt aksje. NB! Resultatet vises i prosent av investert kapital. Som det fremgår av figuren innebærer det større risiko å investere i en naken KJØPSopsjon sammenlignet med å investere samme beløp i den underliggende aksjen. Eksempel: Gearing-effekten Du tror på en kortsiktig kursoppgang i Norske Skog. Kursen på aksjen er 25. I stedet for å kjøpe 1 aksjer som medfører en total investering på kr. 25., kjøper du en KJØPSopsjon på NSG med innløsningskurs 25. La oss anta at opsjonspremien er kr. 25 pr. aksje, d.v.s. totalt kr. 2.5. Denne summen er din totale investering, og også din totale risiko. Opsjonen gir deg retten til å kjøpe 1 NSG for kr. 25 pr. aksje. Sammenligner vi alternativene ved ulike kurser på NSG noen dager senere, får vi følgende tabell. AKSJE Aksje Opsjon OPSJON Kurs Sum EndringKurs Sum Endring Kurs Sum Endring Kurs Sum Endring Kjøp 25 25 25 25 Kjøp 25 Salg1 25.26 26 +4% 34 25 34 +36% 2.5 Salg1 26 Salg2 24 24-4% 17 17-32% 26. + 4% 34 3.4 + 36% Tabell 8.1 Salg2 Avkastning aksje 24 I 24. det første tilfellet - har 4% aksjekursen økt 17 med kr. 1 1.7 og i det andre har - 32% den falt med kr. 1. Som det fremgår av tabellen ville den prosentvise avkastningen vært + 4% respektive - 4% dersom du hadde valgt aksjealternativet. Tilsvarende aksjekursutvikling ville resultert i en avkastning på + 36% respektive - 32% på investert kapital ved opsjonsalternativet. Investering aksje Avkastning opsjon Investering opsjon Figur 8.2 Gearing-effekten 43

Investering opsjon Investering aksje Aksje KJØPSopsjon AKSJEKURS Begrenset risiko Eksemplet over viser både mulighetene og risikoen ved kjøp av en KJØPSopsjon. Risikoen er alltid kjent, og er alltid begrenset til betalt premie. Ved kjøp av en aksje kan i prinsippet hele investeringen gå tapt, dersom selskapet går konkurs. I figur 8.3 sammenligner vi det maksimale tapet for én kjøpt KJØPSopsjon med det maksimale tapet for én kjøpt aksje. En god regel er ikke å benytte mer enn ca. 1% av sin kapital for direktekjøp av KJØPSopsjoner (9/1-regelen). Figur 8.3 Forskjellen i risikert kapital mellom innehav av én KJØPSopsjon og innehav av 1 enheter av den underliggende aksjen. 9/1-strategien Sannsynligheten for å tape hele KJØPSopsjonspremien er vesentlig større enn sannsynligheten for å tape hele aksjeinvesteringen. En tommelfingerregel kan være å ikke benytte mer enn 1 prosent av sin risikokapital til direkte kjøp av KJØPSopsjoner den såkalte 9/1-regelen. En investor som følger 9/1-regelen setter sammen en portefølje hvor 9 prosent av kapitalen plasseres i verdipapirer som gir risikofri avkastning og 1 prosent plasseres i opsjoner. På denne måten reduseres risikoen i porteføljen sammenlignet med et nakent kjøp av KJØPSopsjoner. Hvis den risikofrie renten f.eks. er 1% p.a. vil den totale risikerte kapitalen kun være ca. 11% av porteføljeverdien. 1 prosentpoeng utgjøres av den delen av kapitalen som plasseres i opsjoner, og ett prosentpoeng i uteblitt risikofri avkastning på risikokapitalen. Investoren har egentlig skapt to porteføljer. En stor portefølje der 9% av kapitalen er plassert med en sikker avkastning på 1% og en mindre portefølje med større risiko. Ved en kraftig oppgang i kursen på den underliggende varen for KJØPSopsjonene kan strategien gi en høy avkastning og strategien kan aldri gi store tap. Normalt blir både gevinst og tap beskjedne. Tapsrisikoen er begrenset til betalt premie for opsjonene, og den uteblitte risikofrie renten på 1% av kapitalen. Dersom opsjonens gjenværende løpetid ved inngåelse er 3 mnd. må opsjonsplasseringen gjentas fire ganger i året. Hvis opsjonsporteføljen skal utgjøre 1% av den risikerte kapitalen, kan således 2,5% av kapitalen plasseres i opsjoner ved hvert investeringstidspunkt. Andelen som plasseres til risikofri rente utgjør den første perioden ca. 97,5%. Eksempel: 9/1-strategien Forutsetninger: Verdi OBX: 6 Tilgjengelig kapital: kr. 1. Risikofri rente: 1% Premie OBX5E6: kr. 25 Du forventer en kraftig kursoppgang i markedet generelt, men ønsker ikke å risikere hele din tilgjengelige kapital. Du kjøper derfor en KJØPSopsjon på OBX-indeksen, OBX5E6 (innløsningskurs 6, bortfall i mai) for 2,5% av kapitalen (kr. 2.5), og plasserer resten (kr. 97.5) til risikofri rente. Avkastningen på den risikofrie plasseringen blir. kr. 2.437 i perioden. (Risikofri rente i tre mnd. er 3/12 * 1%. Den risikofrie avkastningen blir da kr. 97.5 * 3/12 *,1 = kr. 2.437). Hvis dine forventninger til markedet viste seg å være riktig, øker opsjonens verdi, og opsjonsdelen av strategien gir gevinst. Hvis kursene på OBX i stedet faller, vil opsjonen bortfalle verdiløs. Du får alltid den risikofrie avkastningen på 97,5% av kapitalen. Det aggregerte resultatet ved forskjellige kurser på 44

OBX-indeksen på sluttdagen vises i tabell 8.2. Kurs OBX Resultat opsjonen Risikofri avkastning Verdi på porteføljen Avkastning (årlig) 59-2.5 + 2.437 99.937 -,24% 6-2.5 + 2.437 99.937 -,24% 61-1.5 + 2.437 1.937 + 3,8% 62-5 + 2.437 11.937 + 7,98% 63 + 5 + 2.437 12.937 + 12,28% 64 + 1.5 + 2.437 13.937 + 16,7% Tabell 8.2 Hvis kursen på OBX-indeksen faller, bortfaller opsjonen verdiløs og tapet på denne blir den betalte premien, kr. 2.5. Det totale tapet i porteføljen er allikevel tilnærmet kr., takket være den risikofrie avkastningen. Break-even ligger på kurs litt over 6 for OBX-indeksen, og den potensielle gevinsten i strategien er ubegrenset. Begrenset investert kapital Dersom du på lengre sikt skal velge mellom å kjøpe aksjer for kr. 25. eller opsjoner for kr. 2.5, bør du også ta hensyn til alternativkostnader på differansen, kr. 22.5. Med et avkastningskrav på 1% blir kapitalkostnaden for kr. 22.5, kr. 1.125 under løpetiden på 6 måneder. Faller valget på opsjoner binder du mindre kapital og gevinstbeløpet behøver ikke bli så stort for å dekke kapitalkostnadene. Legg merke til at opsjonen alltid er verdiløs etter bortfallsdagen. Eksempel: Begrensning av investert kapital positiv kursutvikling Du avstår fra å kjøpe 1 PGS aksjer og investerer i stedet for deler av den tilgjengelige kapitalen din i KJØPSopsjoner. I juni kjøper du 1 KJØPSopsjonskontrakt med bortfall i desember, PGS5L34 (husk at én kontrakt er opsjoner på 1 aksjer) som vist i tabell 8.3. Forutsetninger: Aksjekurs PGS 338 Premie PGS5L34 kr. 41 På sluttdagen er aksjekursen 398. Resultatet ved kjøp av aksjer sammenlignet med opsjoner blir da (opsjonen selges straks før bortfall): Opsjon Kjøp av opsjon - 4.1 Salg av opsjon 5.8 Resultat 1.7 Aksje Kjøp av aksjer - 33.8 Salg av aksjer 39.8 Resultat 6. Renten på bundet kapital (1% pr. år) 4.1 * 1% *,5= - 25 Resultat 1.495 33.8 *,1 *,5= - 1.69 Resultat 4.31 Tabell 8.3 Avkastning overstigende avkastningskravet på 1%: 1495/4.1 = 36% 4.31/33.8 = 13% 45

Eksempel: Begrensning av investert kapital negativ kursutvikling Dersom kursen på PGS i ovennevnte eksempel skulle falle til 28, vil man få følgende resultat ved kjøp av en aksje kontra en opsjon (se tabell 8.4). Opsjon Kjøp av opsjon - 4.1 Salg av opsjon Resultat - 4.1 Aksje Kjøp av aksjer - 33.8 Salg av aksjer 28. Resultat - 5.8 Renten på bundet kapital (1% pr. år) 4.1 * 1% *,5= - 25 Resultat - 4.35 33.8 *,1 *,5= - 1.69 Resultat - 7.49 Tabell 8.4 Dette viser at den teoretiske risikoen begrenses til kr. 4.35. Dette er også det maksimale tapet på opsjonen. Aksjetapet kommer opp i kr. 7.49. Dette kan dessuten bli enda større, maks. kr. 35.49 (kr. 33.8 + kr. 1.69) dersom aksjene blir verdiløse. Realisering av gevinst En aksjeeiers dilemma er valget mellom å selge aksjen og realisere gevinsten eller å beholde aksjen i forventning om at aksjen skal stige, men samtidig risikere å tape den urealisert gevinsten hvis aksjen skulle falle i verdi. Ved å kombinere salg av aksjene og samtidig kjøpe en KJØPSopsjon, kan du for en begrenset kostnad både realisere noe av gevinsten og dra fordel av en fremtidig kursstigning. På grunn av opsjonens begrensede levetid er valget av tidspunkt mer betydningsfullt i opsjonsforretninger enn i aksjeforretninger. Eksempel 1: Realisering av gevinst Du har 1 aksjer i Norsk Hydro som du for to år siden kjøpte for kr. 3 pr. aksje. Børskursen i dag er 38 (juni). Du vil gjerne realisere gevinsten til tross for at du egentlig har et positivt syn på NHY's fortsatte kursutvikling. Med KJØPSopsjoner kan det gjøres på følgende måte: Selg 1 NHY-aksjer kr. + 38. Kjøpesum kr. - 3. Resultat kr. 8. Kjøp 1 NHY L38 (premie kr. 25. pr. aksje): kr. - 2.5 Realisert gevinst kr. 5.5 Hoveddelen av gevinsten er realisert samtidig som opsjonen gjør det mulig å dra fordel av fortsatt kursoppgang i 6 måneder. Den frigjorte kapitalen kan benyttes til andre investeringer. Innehaveren av en in-the-money opsjon kan enten kjøpe aksjene ved innløsning eller selge opsjonen, for på den måten å realisere gevinsten. Det siste gir normalt en større gevinst, i og med at den gjenstående tidsverdi forsvinner dersom opsjonen innløses før bortfallsdagen (se kapittel 9 for nærmere beskrivelse). Av denne grunn er det lite trolig at KJØPSopsjoner innløses før bortfallsdagen (utenom ved betaling av aksjeutbytte). 46

Nedenfor gis et eksempel som belyser de to alternativene. Eksempel 2 Realisering av gevinst Ved innløsning av en KJØPSopsjon går tidsverdien tapt samtidig som opsjonsinnehaveren får ekstrakostnader for aksjekjøpet. Et videresalg av KJØPSopsjonen kan derfor være lønnsomt. I juli kjøper du en KJØPSopsjonskontrakt på Nycomed A aksjen med bortfall i desember og innløsningskurs 1 (NYC5L1). I oktober vil du realisere gevinsten som vist i tabell 8.5: Tidspunkt Aksjekurs Premie Juli 18 16 Tabell 8.5 Oktober 123 26 Alternativ I: Innløsning Kjøp av opsjon kr. - 1.6 Innløsning av aksjer à 1 kr. - 1. Salg av aksjer à 123 kr. + 12.3 Resultat kr. + 7 Alternativ II: Videresalg av opsjonen Kjøp av opsjonen kr. - 1.6 Videresalg av opsjonen kr. + 2.6 Resultat kr. + 1. Likviditetsplanlegging og kurssikring Du kan mene at dagens børskurser er meget attraktive, og ønsker å investere i markedet. Imidlertid har du begrenset tilgang til kapital. Hvis du forventer å ha penger tilgjengelig i løpet av opsjonens løpetid, kan det være fornuftig å kjøpe aksjene via en opsjon. Du vil da sikre deg kjøpet til dagens kurs, samt spare renteutgifter på aksjeinvesteringen frem til innløsningsdagen. Eksempel: Likviditetsplanlegging og kurssikring Du bedømmer Saga-aksjen som en interessant plassering, men har låst din kapital i andre aksjer som du ikke ønsker å selge. Du kjøper derfor en Saga KJØPSopsjonskontrakt i midten av oktober. Ekstrakostnadene blir premien du betaler. Forutsetninger: Aksjekurs: 19 Opsjonspremie SAG5C12 kr. 7 Ved bortfall i mars har kursen på Saga steget til 141 og du innløser opsjonen ved hjelp av frigjort kapital. Kjøp av opsjon kr. 7 Innløsning av opsjon kr. 12. Sum investering kr. 12.7 Opsjonen ga deg mulighet til å kjøpe aksjene for totalt kr. 12.7 i stedet for kr. 14.1 47

UTSTEDELSE AV KJØPSOPSJONER En utsteder (selger) av en KJØPSopsjon forventer vanligvis et stillestående eller noe negativ kursutvikling på aksjen. Å utstede opsjoner på egne aksjer (covered call) gir høyere avkastning enn å bare eie aksjene hvis aksjekursen faller, forblir uforandret, eller stiger svakt. Utstedelse av opsjoner er en defensiv strategi så lenge utstederen er i besittelse av de underliggende aksjene. Man aksepterer en begrenset, men sikrere avkastning. Grunnen til at man ønsker å utstede en KJØPSopsjon på egne aksjer er oftest: Økt avkastning Kompensasjon for et eventuelt kursfall Fastsettelse av en tilfredsstillende salgskurs GEVINST TAP 3 2 1-1 -2-3 AKSJEKURS 7 8 9 1 12 11 13 14 God avkastning: Utstedelse av naken KJØPSopsjon Du tror kursen på den underliggende aksjen vil være stabil eller falle noe, og utsteder derfor en KJØPSopsjon. Hvis du har rett i dine forventninger til aksjen, vil KJØPSopsjonen bortfalle verdiløs og du kan beholde premien som gevinst. Naken utstedelse av KJØPSopsjoner, d.v.s. å utstede en KJØPSopsjon uten å inneha den underliggende varen, er en aggressiv og risikofylt strategi. Det er meget viktig å overvåke denne posisjonen nøye, da det potensielle tapet i prinsippet er ubegrenset. Figur 8.4 Utstedelse av naken KJØPSopsjon. Økt avkastning: Utstedelse av en dekket KJØPSopsjon Har du et nøytralt eller svakt negativt syn på en aksje du eier kan du med fordel utstede KJØPSopsjoner på disse aksjene. På denne måten kan du øke avkastningen på din portefølje, samtidig som man er noe kompensert ved et fall i aksjekursen. I figur 8.5 på neste side sammenlignes en ren aksjeinvestering med en aksjeinvestering kombinert med utstedelse av en KJØPSopsjon. Eksempel: Økt avkastning Kværner omsettes i september måned til kr. 3 på børsen. Du eier 1 aksjer, men er usikker på den kortsiktige kursutviklingen. GEVINST TAP 4 3 2 1-1 -2-3 Aksjeinnehav + utstedt KJØPSopsjon Rent aksjeinnehav AKSJEKURS KVI Ved å utstede en KJØPSopsjon på Kværner med innløsningskurs 3 og bortfall i desember (KVI5L3), med en premie på kr. 22, eller totalt kr. 2.2, oppnår du en økt avkastning på ca. 7% på aksjene dine. Dette i løpet av de tre månedene som er opsjonens gjenstående løpetid. Samtidig har du mistet evt. fortjeneste på alle kurssvingninger over 322 (innløsningskurs + oppnådd premie), og må være klar til å selge aksjene dersom kursen i desember overstiger 3. -4 26 27 28 29 3 31 32 33 34 Figur 8.5 Sammenligning av rent aksjeinnehav og aksjeinnehav kombinert med utstedt KJØPSopsjon. Hvis aksjekursen ved bortfall ligger over 3 har man 3 valg: I) La opsjonen gå til innløsning og selge aksjen II) Hvis man ønsker å beholde aksjen kan man kjøpe tilbake opsjonen rett før bortfall III) Rullere opsjonen ved å kjøpe tilbake den utstedte opsjonen og utstede en ny opsjon med lengre levetid Verdien av porteføljen vil ikke påvirkes av valget mellom I) og II), mens ved valg III) vil inngangsverdien på porteføljen til den nye posisjonen være lik de andre to alternativene: 48

Alternativ I: Innløsning (Aksjen i kurs 315) Salg av opsjonen (mottatt opsjonspremie) kr. + 2.2 Salg av 1 aksjer à 3 ved innløsning kr. + 3. Porteføljeverdi kr. + 32.2 Alternativ II: Tilbakekjøp av opsjonen Salg av opsjonen kr. + 22 Tilbakekjøp av opsjonen kr. - 1.5 Aksjeverdien ved bortfall kr. + 31.5 Porteføljeverdi kr. + 32.2 Kompensasjon for fryktet kursfall. Dersom aksjenes børskurs i eksemplet ovenfor skulle synke etter at du har utstedt opsjonen, har du oppnådd en viss kompensasjon for kursfallet, sammenlignet med utgangsposisjonen. I og med at aksjekursen var 3 ved salg av opsjonen, kan aksjekursen falle til 278 uten at du har et nettotap på aksjen, fordi du fikk betalt en premie for opsjonen på kr. 22 som nå er verdiløs. GEVINST TAP 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4 Aksjeinnehav + utstedt KJØPSopsjon Rent aksjeinnehav AKSJEKURS AKE Eksempel: Kompensasjon for kursfall Du eier 1 aksjer i Aker A og tror at kursen som nå er 176 kan falle noe. I stedet for å selge aksjen utsteder du en KJØPSopsjon med innløsningskurs 18. Premien på opsjonen er kr. 16. På bortfallsdagen er børskursen 146 og opsjonen er verdiløs. Resultatet med og uten KJØPSopsjon blir da: Kursnedgang Med KJØPSopsjon - 3. Uten KJØPSopsjon - 3. -5 15 16 17 18 19 2 21 22 Figur 8.6 Sammenligning av rent aksjeinnehav og aksjeinnehav kombinert med utstedt KJØPSopsjon som kompensasjon. Tabell 8.6 Utstedelse av KJØPSopsjonen Tap + 1.6-1.4-3. Effekten av kursfallet ble gjennom utstedelse av KJØPSopsjonen redusert til under det halve, d.v.s. kr. 1.4. Fastsettelse av tilfredsstillende salgskurs Ved utstedelse av KJØPSopsjoner kan du fastsette en ønsket salgskurs for aksjen. Du eier 1 Saga aksjer. I oktober måned er SAG notert til kurs 132 og du vurderer 145 som en tilfredsstillende salgskurs. Du utsteder derfor en opsjon: SAG5L14 (innløsningskurs 14 og bortfall i desember) til premie kr. 5. Du maksimerer dermed salgskursen til 145 (innløsningskurs + opsjonspremie) i to måneder. Dersom børskursen i perioden stiger over 14, kommer opsjonen til å bli innløst. Dermed har du nådd ditt investeringsmål. Dersom kursen faller eller forblir uforandret, beholder du dine Saga-aksjer. Ditt investeringsmål er ikke nådd, men du beholder den mottatte premien på kr. 5. Vil du være sikker på å få solgt aksjene skal du i stedet kjøpe en SALGSopsjon. 49

KJØP AV SALGSOPSJONER Kjøperen av en SALGSopsjon forventer normalt at kursen på den underliggende aksjen skal falle, og verdien på SALGSopsjonen stige. Vedkommende kan da benytte opsjonen, eller selge den i markedet. Kjøperen av SALGSopsjonen må avgjøre hvordan opsjonen passer i den totale investeringsstrategien. De vanligste grunnene til å kjøpe en SALGSopsjon: Beskytte en kursgevinst Oppnå avkastning i et nedadgående marked Redusere risiko Beskytte en kursgevinst Ved å utstede en KJØPSopsjon kan man oppnå en viss beskyttelse mot et kursfall. En mer fullstendig beskyttelse kan oppnås ved hjelp av en SALGSopsjon. Eksempel: Beskytte kursgevinst Du eier 1 aksjer i Elkem. De har hatt en vesentlig verdiøkning siden du kjøpte dem. I april blir aksjene notert til kurs 155 på børsen. Tradisjonelt er det en viss nedgang i aktivitetene på børsen om sommeren, og du ønsker å beskytte den kursgevinst du har oppnådd mot eventuelle fallende kurser. I begynnelsen av april kjøper du en SALGSopsjonskontrakt: ELK5U15 (innløsningskurs 15 og bortfall i september) for kr. 9,5 pr. aksje. Totalt betaler og risikerer du således kr. 95 (kr. 9,5 * 1). Opsjonen gir deg rett, men ingen plikt til å selge 1 aksjer i Elkem til kr. 15 pr. aksje, innen tredje torsdag i september. I begynnelsen av juli har kursen på Elkem falt til 125. Din opsjon har dermed steget i verdi og kan nå selges for kr. 25,5 (Husk at jo mer in-the-money opsjonen er, jo mindre tidsverdi vil den ha). Kurstapet på kr. 3 pr. aksje kompenseres i stor grad gjennom opsjonens verdiøkning. Dersom du velger å selge opsjonen reduserer du kurstapet med kr. 16, til kr. 14,. (Premie ved salg kr. 25,5, minus den premie du betalte når du kjøpte opsjonen: kr. 9,5). Du kan også velge å selge aksjene til innløsningskursen. Da reduserer du kurstapet med kr. 15,5 til kr. 14,5 (innløsningskursen minus børskursen minus premie du betalte når du kjøpte opsjonen 15-125 - 9,5). Kjøp av opsjon - 95 Kjøp av opsjon - 95 Kurstap aksje - 3. Kurstap aksje - 3. Salg av opsjon 2.55 Gevinst ved innløsning 2.5 Resultat - 1.4 Resultat - 1.45 Ved kjøp av en SALGSopsjon garanterer du en netto salgskurs for aksjen som er lik innløsningskursen - opsjonspremien, i dette tilfelle 15-9,5 = 14,5. Dersom aksjekursen hadde steget til 2 hadde din opsjon vært verdiløs. (På den annen side ville verdistigningen for aksjen ha kompensert for dette tapet). 5

Avkastning i et nedadgående marked Dersom du kjøper SALGSopsjoner kan du i et nedadgående aksjemarked få forholdsvis høy avkastning på den investerte kapitalen. Eksempel: Avkastning i et nedadgående marked Du er overbevist om at kursen på Aker vil falle kraftig den nærmeste tiden. Børskursen på AKE er i dag 2 og du kjøper en SALGSopsjon, AKE5O19. Opsjonen gir deg retten til innen tre måneder å selge 1 AKE for kr. 19 pr. aksje. Opsjonens premien er kr. 6. Etter to måneder har kursen på AKE falt til 175 og du har nå to handlingsalternativ: GEVINST TAP 3 2 1-1 -2-3 AKE5O19 AKSJEKURS AKE 17 18 19 2 21 22 23 24 Figur 8.7 Avkastningskurve for en kjøpt SALGSopsjon AKE5O19. Alternativ 1: Selge opsjonen (utligning). Med en realverdi på kr. 15 og en måned gjenstående løpetid vil opsjonen ha en premie på omkring kr. 17. Din kalkyle blir således: Kjøp av opsjonen: kr. - 6 Salg av opsjonen: kr. + 1.7 Resultat kr. + 1.1 Med en total risiko på kr. 6 oppnår du en gevinst på kr. 1.1. Alternativ 2: Kjøp og salg av aksjer Du kjøper 1 AKE aksjer og selger dem igjen gjennom å utøve SALGSopsjonen med følgende resultat: Kjøp av opsjonen kr. - 6 Kjøp av aksjer kr. - 17.5 Salg av aksjer kr.+ 19. Resultat kr. + 9 I dette tilfellet blir avkastningen lavere fordi opsjonen har en premie som overstiger realverdien. (Realverdi = 19-175 = 15). For at kjøp og salg av aksjer skal være mer lønnsomt enn utligningstransaksjonen, kreves det normalt en negativ tidsverdi. Dette oppnås når SALGSopsjonen har en høy realverdi. (Real- og tidsverdi diskuteres nærmere i kapittel 9) Redusert risiko Å kjøpe SALGSopsjoner når du har de underliggende aksjene kan sammenlignes med å kjøpe en forsikring. SALGSopsjonen forsikrer at aksjene aldri blir mindre verdt enn innløsningskursen på opsjonen. Strategien er defensiv. Målet er ikke å oppnå maksimal avkastning, men å unngå store tap. Eksempel: Redusert risiko I din portefølje inngår bl.a. 1 Norsk Hydro-aksjer som du tidligere har kjøpt for kr. 2 pr. stk. I dag er aksjekursen 32. Du mener at aksjen er overvurdert på kort sikt, men langsiktig har du tro på Norsk Hydro-aksjen. For å redusere risikoen i din portefølje, bestemmer du deg for å kjøpe en SALGSopsjonskontrakt NHY5X34 for kr. 26 pr. aksje, totalt kr. 2.6. Ved å kjøpe SALGSopsjoner er du garantert en salgskurs på 34 for dine aksjer. For dette betaler du kr. 26 pr. aksje i opsjonspremie. Du vil derved oppnå en minstepris på netto kr. 314 pr. aksje. Ved kjøp av en SALGSopsjon har du heller ikke gitt fra deg hele gevinstpotensialet hvis Norsk Hydro-aksjen skulle stige kraftig. Dersom aksjekursen faller kraftig, kan du enten selge opsjonen videre med gevinst som kompenserer for kursfallet, eller utøve 51

opsjonen, d.v.s. selge aksjene for kr. 34 pr. stk. og siden kjøpe dem tilbake til en lavere kurs. Salg av opsjonen for å kompensere for kursfallet er å foretrekke dersom du ønsker å beholde aksjene. Resultatet av forretningen ved ulike kurser på Norsk Hydro-aksjen, på sluttdagen, fremgår av tabellen nedenfor. Kurs NHY Kursgevinst NHY Kostnad NHY5X34 Realverdi NHY5X34 Resultat 28 + 8. - 2.6 6. + 11.4 29 + 9. - 2.6 5. + 11.4 3 + 1. - 2.6 4. + 11.4 31 + 11. - 2.6 3. + 11.4 32 + 12. - 2.6 2. + 11.4 33 + 13. - 2.6 1. + 11.4 34 + 14. - 2.6 + 11.4 35 + 15. - 2.6 + 12.4 36 + 16. - 2.6 + 13.4 37 + 17. - 2.6 + 14.4 Tabell 8.7 UTSTEDELSE AV SALGSOPSJONER En selger av en SALGSopsjon forventer vanligvis en stillestående, eller noe stigende kursutvikling på aksjen. Man håper dermed at kursen skal stige eller forbli uforandret slik at de utstedte opsjonene mister tidsverdi og ikke blir innløst. (OBS! Naken utstedelse av salgsopsjoner har samme teoretisk avkastningsprofil, d.v.s. samme risiko og avkastning, som utstedt kjøpsopsjon på innehatt aksje). Motivene for å utstede en SALGSopsjon: God avkastning i et stillestående marked Indirekte aksjekjøp God avkastning i et stillestående marked Å utstede en SALGSopsjon er en måte å oppnå god avkastning i et stillestående til svakt stigende marked. Eksempel: God avkastning i et stillestående marked Elkem noteres til kurs 16 på børsen. Du mener det er svært usannsynlig at kursen vil synke under dette nivået. Du utsteder derfor en SALGSopsjon, ELK5U16 (innløsningskurs 16 og bortfall i september), og mottar en premie på kr. 9,5 pr. aksje, totalt kr. 95. På opsjonens sluttdag, tre måneder senere, er aksjekursen 161 og opsjonen bortfaller verdiløs. Du har tjent kr. 95 på opsjonsforretningen. 52

Vær klar over at dersom kursen har falt til 159,5 eller lavere, hadde du vært nødt til å kjøpe aksjene for kr. 16, eller kjøpe tilbake SALGSopsjon med et potensielt tap. Ditt maksimale teoretisk tap inntreffer dersom aksjen skulle bli verdiløs. Ettersom du da må kjøpe 1 verdiløse aksjene til kr. 16 pr. stk., er ditt maksimale tap kr. 15,5 (16-9,5) pr. aksje, totalt kr. 15.5. Utstedelse av SALGSopsjoner er et alternativ til kjøp av aksjer og utstedelse av KJØPSopsjoner. Teoretisk skal begge alternativer ha lik avkastnings- og risikoprofil. Indirekte aksjekjøp Ved å utstede SALGSopsjoner kan du sette en kjøpskurs som du anser tilfredsstillende for de aksjer du er interessert i å kjøpe. Eksempel: Indirekte aksjekjøp Du er interessert i Kværner-aksjen. Dagens børskurs er 285, en kurs du mener er noe høy. En kjøpskurs på ca 27 ville være mer rimelig. Du utsteder en SALGSopsjon. La oss anta at en opsjon med innløsningskurs 3 i dag har en premie på kr. 29. Opsjonen gir deg plikten til, dersom opsjonsinnehaveren ønsker det, innen løpetiden å kjøpe 1 KVI for kr. 3 pr. stk. Dersom opsjonen utøves blir din virkelige pris for aksjene kr. 271 pr. aksje (3-29). Så lenge kursen på Kværner holder seg under 3 kommer opsjonen til å bli innløst. Du har da oppnådd ditt mål og kjøper aksjene til ca. kr. 27 pr. stk. Dersom kursen på KVI skulle overstige 3 vil opsjonen sannsynligvis ikke bli utøvet, og du får ikke kjøpt aksjene. Du får derimot beholde kompensasjonen den premien du har mottatt. Det er viktig å merke seg at risikoen ligger i at du har forpliktet deg til å kjøpe aksjene til kurs 3 hvis kjøperen av opsjonen utøver sine rettigheter, uavhengig av hvor lavt kursen på aksjen måtte være. 53

REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 8 1 Beskriv fem måter å benytte KJØPSopsjoner på. 2 Hva er forutsetningene for handel med opsjoner? 3 Forklar hvorfor den prosentvise avkastningen blir så mye større ved kjøp av KJØPSopsjoner enn ved kjøp av f.eks. aksjer. 4 Hvordan kan du øke avkastningen på din aksjeportefølje i et stillestående marked ved bruk av opsjoner? 5 Hvilken opsjonsstrategi bør du velge dersom du er overbevist om at det kommer en kraftig nedgang i markedet? 6 Hvorfor kan man sammenligne en kjøpt SALGSopsjon med en forsikring? 7 For to uker siden kjøpte du KJØPSopsjonen SAG5I13 (Saga A; bortfall i september; innløsningskurs 13). Aksjen ble på dette tidspunktet omsatt til kurs 133, og du betalte kr. 12 for opsjonen. I dag omsettes Saga A til kurs 145, og opsjonen kan du selge for kr. 21. Hvilken prosentvis avkastning har du hatt på opsjonen og hva hadde den prosentvise avkastningen vært dersom du hadde kjøpt Saga A-aksjer i stedet for SAG5I13 opsjoner? 54

8 Du eier 1. aksjer i Aker A. Aksjekursen på Aker er 21. Du frykter at aksjekursen kan falle. Du vil vente med å selge aksjene dine til etter at utbyttet er utbetalt om to måneder. Hva kan du gjøre for å beskytte Akeraksjene dine mot et eventuelt kursfall i mellomtiden? 9 La oss anta at du i eksemplet ovenfor over valgte å utstede KJØPSopsjoner (1 stk.) med innløsningskurs 2 og bortfall om to og en halv måned. Premien du fikk betalt var kr. 13. Hvilken risiko innebærer dette? 1 Utred forskjellen mellom utstedelse av KJØPSopsjoner og kjøp av SALGSopsjoner som beskyttelse mot kursnedgang. 55

KAPITTEL 9 OPSJONENS VERDI Opsjonens verdi er lik markedsverdien på opsjonen - premien. Opsjonens verdi er sammensatt av to elementer: realverdi og tidsverdi. Opsjonens verdi Realverdi + tidsverdi = premie REALVERDI REALVERDI En KJØPSopsjon med lavere innløsningskurs enn kursen på den underliggende varen har en realverdi. Jo høyere kursen på den underliggende varen er, desto høyere er realverdien og dermed verdien på KJØPSopsjonen. SALGSopsjoner vil tilsvarende ha en realverdi når innløsningskursen overstiger kursen på den underliggende varen. Desto større denne forskjellen er, desto høyere er realverdien og dermed opsjonens verdi. Innløsningskurs Figur 9.1 Realverdien på en KJØPSopsjon. REALVERDI Innløsningskurs Figur 9.2 Realverdien på en SALGSopsjon. KURS UNDERLIGGENDE KURS UNDERLIGGENDE Realverdien på en opsjon kan aldri være negativ. Dette gjelder både for KJØPS- og SALGSopsjoner. Hvis kursen på den underliggende varen er lavere enn innløsningskursen på en KJØPSopsjon er realverdien null. Er innløsningskursen på en SALGSopsjon lavere enn kursen på den underliggende varen er realverdien på SALGSopsjonen null. Realverdien på en opsjon er uavhengig av tid til bortfall (i motsetning til tidsverdi). In-the-money, out-of-the-money og at-the-money opsjoner En opsjon som har realverdi kalles en in-the-money opsjon (også kalt plussopsjon). KJØPSopsjoner er in-the-money dersom prisen på den underliggende varen er høyere enn innløsningskursen på opsjonen. Likeledes er en SALGSopsjon, som har en innløsningskurs som overstiger kursen på den underliggende varen, en in-the-money opsjon. En opsjon som ikke har realverdi kalles en out-of-the-money opsjon (også kalt minusopsjon). KJØPSopsjoner er out-of-the-money dersom opsjonens innløsnings-kurs overstiger prisen på den underliggende varen. Likeledes er en SALGSopsjon, som har en innløsningskurs som er lavere enn kursen på den underliggende varen, en out-of-the-money opsjon. En opsjon som har innløsningskurs lik prisen på den underliggende varen kalles en at-the-money opsjon (eller pariopsjon). I et standardisert opsjonsmarked brukes gjerne uttrykket at-the-money om den opsjonen som har innløsningskurs nærmest prisen på den underliggende varen. PREMIE TIDSVERDI REALVERDI TIDSVERDI Tidsverdien er forskjellen mellom opsjonens markedspris det vil si premien og realverdien. Tidsverdien reduseres med løpetiden, og på bortfallsdato er den alltid null. Tidsverdien er med andre ord størst når løpetiden på opsjonen er lang. Innløsningskurs KURS UNDERLIGGENDE Figur 9.3 Real- og tidsverdi i en KJØPSopsjon. Ettersom en out-of-the-money opsjon ikke har realverdi er verdien på denne lik opsjonens tidsverdi. 56

PREMIE Negativ tidsverdi Opsjonens tidsverdi reduseres med tiden, og mot slutten av løpetiden reduseres den raskere enn når løpetiden er lang. Dette gir særlig utslag for ATMopsjoner som vist i figur 9.5. HVA PÅVIRKER OPSJONENS VERDI? REALVERDI Innløsningskurs TIDSVERDI KURS UNDERLIGGENDE Figur 9.4 Real- og tidsverdi i en SALGSopsjon. Opsjonens verdi påvirkes hovedsakelig av: Den underliggende varens verdi Opsjonens innløsningskurs Gjenstående løpetid på opsjonen Den underliggende varens volatilitet Eventuelt utbytte på den underliggende varen Rentenivået i perioden TIDSVERDI 18 15 12 9 6 3 Dager til bortfall Figur 9.5 Reduksjon i opsjonens tidsverdi. I tillegg til de ovennevnte faktorene er det viktig å merke seg at forhold som blant annet forventninger til markedet, alternative investeringer, transaksjonskostnader, emisjoner og markedets rammevilkår påvirker prisdannelsen og dermed opsjonens verdi. Imidlertid er det på sin plass å minne om at prisen på en opsjon alltid bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet. Den teoretiske verdien kan beregnes på forskjellige måter, men til syvende og sist er det markedet som fastsetter prisen. KJØPSOPSJONENS VERDI Innløsningskurs og den underliggende varen I stor grad er det den underliggende varens markedsverdi som bestemmer KJØPSopsjonens verdi. Som regel stiger KJØPSopsjonens pris med aksjekursen. Eier du en KJØPSopsjon så gir den deg retten til å kjøpe den underliggende varen til en bestemt pris (innløsningskursen). Med en stigning i verdien på den underliggende varen kan du kjøpe noe mer verdifullt til samme pris som tidligere, noe som medfører at opsjonen du eier også blir mer verdifull. Gjenstående løpetid Generelt gjelder, forutsatt at alt annet er likt, at jo lenger løpetid som gjenstår til opsjonens bortfall, desto høyere tidsverdi, og derav markedsverdi på opsjonen. Tidsverdien reduseres suksessivt under løpetiden og er null på bortfallsdagen. Dette skyldes at sannsynligheten for at markedsverdien på den underliggende varen skal stige blir mindre jo kortere tid det er igjen til opsjonens bortfall. Den underliggende varens volatilitet Volatilitet er et mål på svingningene i den underliggende varens verdi i en tidsperiode. Jo mer den underliggende varens verdi fluktuerer svinger opp og ned desto større er sannsynligheten for at verdien på et eller annet tidspunkt i løpetiden overstiger innløsningskursen. Dette øker opsjonens verdi, dvs. jo høyere den forventede volatiliteten er jo høyere er opsjonsprisen (dette gjelder både KJØPS og SALGSopsjoner). Utbetaling av utbytte Opsjonsinnehaveren har ikke rett til utbyttet som utbetales på f.eks. de aksjer han/hun har rett til å kjøpe. Utbetalt utbytte i løpetiden reduserer derfor opsjonens verdi. Aksjekursen synker normalt med et beløp likt med utbyttet som utbetales når aksjen noteres eksklusivt utbytte. 57

Rentenivået Sammenlignet med å kjøpe den underliggende varen direkte, krever opsjonsinvesteringen betydelig mindre kapitalbinding. Ved hjelp av opsjonen utsettes derfor mye av investeringen. Investor får derved en mulighet til å investere differansen mellom opsjonsinvesteringen og verdien på den underliggende varen i pengemarkedet, og å få renter i løpetiden. Er denne alternativrenten høy, øker rentebesparelsen ved opsjonsinvesteringen. Dette igjen, øker opsjonens verdi. SALGSOPSJONENS VERDI Innløsningskurs og den underliggende varen Verdien på en SALGSopsjon synker dersom verdien på den underliggende varen øker. Er du innehaver av en SALGSopsjon har du en rett til å selge den underliggende varen til en fast pris (innløsningskursen). Har du f.eks. kjøpt en SALGSopsjon på aksjer du eier, vil du med en økning i aksjens kurs fortsatt få betalt det samme for aksjene om du utøver opsjonen. Verdien på SALGSopsjonen er dermed lavere en tidligere, fordi du nå får bedre betalt for aksjen om du selger den i markedet uten å utøve opsjonen. Gjenstående løpetid Generelt gjelder, forutsatt at alt annet er likt, at jo lenger løpetid som gjenstår til opsjonens bortfall, desto høyere tidsverdi, og derav markedsverdi på opsjonen. Tidsverdien reduseres suksessivt under løpetiden og er null på bortfallsdagen, fordi sannsynligheten for at markedsverdien på den underliggende varen skal falle, minker jo kortere tid det er igjen til opsjonens bortfall. Unntatt fra denne regelen er europeiske SALGSopsjoner (opsjoner med innløsning kun på bortfallsdagen f.eks. OBX-opsjoner) med høy realverdi. Disse vil øke i verdi jo nærmere man kommer bortfallsdagen. Dette innebærer at de har negativ tidsverdi. Det er viktig å merke seg at dette kun gjelder europeiske SALGSopsjoner (se figur 9.4). Amerikanske salgsopsjoner (tidlig innløsning tillatt) kan aldri ha negativ tidsverdi. Den underliggende varens volatilitet Volatiliteten påvirker SALGSopsjoner på samme måte som den påvirker KJØPSopsjoner. Høyere volatilitet gir høyere verdi. Dette fordi at om volatiliteten er høy, d.v.s om det forventes store fluktuasjoner i den underliggende varens verdi, er sannsynligheten større for at verdien på underliggende vare skal bli svært lav. Utbetaling av utbytte SALGSopsjonens verdi øker med utbetaling av utbytte på den underliggende varen. Det henger sammen med at verdien på f.eks. en aksje normalt reduseres med et beløp likt utbyttet den dagen aksjen noteres, eksklusive utbytte. Utstederen av en SALGSopsjon kommer derfor til å kreve en høyere premie for en opsjon der den underliggende aksjen i løpetiden gir et høyt utbytte, enn i det tilfelle der aksjen ikke gir noe utbytte. Rentenivået Kjøp av en SALGSopsjon kan sees som en måte å selge aksjer på. En aksjeeier kan gjennom et kjøp av en SALGSopsjon sikre seg retten til å selge en aksje i fremtiden til en bestemt pris. Frem til dette tidspunktet er kapital bundet i aksjer, og jo høyere rentenivå, desto lavere blir den relative avkastningen på aksjebeholdningen. Høyt rentenivå reduserer således normalt SALGSopsjonens verdi. 58

MATEMATISK BEREGNING AV OPSJONSVERDI: BLACK & SCHOLES FORMEL En opsjons teoretiske verdi kan beregnes matematisk. Den vanligste metoden for dette er å benytte Black & Scholes formel. I 1973 (USA) presenterte Myron Scholes og Fischer Black sin formel for å beregne den teoretiske verdien på en europeisk KJØPSopsjon. Den ble raskt annerkjent som en praktisk anvendelig formel. Andre formler er senere introdusert, mange som variasjoner av Black & Scholes opprinnelige formel, for også å kunne prise amerikanske opsjoner. Det unike med Black & Scholes formel er at den har vist seg å fungere bra i praksis, og derfor benyttes i stor utstrekning. Populariteten skyldes formelens enkelhet. Formelen krever kun 5 inputparametre, hvorav 4 er kjente verdier, og en er usikker (basert på forventning). Black & Scholes formel: P = SN(x) - Ke -rt N(x - Ω t) hvor x = (ln(s/k) + rt + Ω 2 t/2) / Ω t P = KJØPSopsjonens verdi S = Den underliggende varens aktuelle verdi. K = Opsjonens innløsningskurs. r = Effektiv risikofri rente. t = Gjenværende løpetid målt i år (f.eks. gir 3 måneder t =.25) Ω = Standardavviket for den underliggende varens forventede relative svingning i kurs. (d.v.s. årlig standardavvik målt i prosent) N(x) = Sannsynligheten for at en standardisert stokastisk normalfordelt variabel er mindre enn eller lik x. Det eneste som er ukjent i formelen er volatiliteten. Problemet med å finne en korrekt verdi for Ω er at det er den forventede volatilitet på den underliggende varen frem til bortfallsdato som skal benyttes. Og som en vis mann engang sa: "Det er vanskelig å spå. Spesielt om fremtiden". 59

REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 9 KJØPSOPSJONER Ticker Innl. dato Innl. kurs Endr. k.kurs Kjøpskurs Salgskurs Høy oms. Lav oms. Sist oms. Volum Åpen balanse Saga A-aksjer Sist omsatt 148. SAG5L12 SAG5L13 SAG5L14 SAG5L15 SAG5L16 161293 161293 161293 161293 161293 12 13 14 15 16 2. 2. 2.5.5.75 29. 2. 14. 9. 5.25 33. 24. 16. 9.5 6. 21. 15. 9. 5.25 21. 14.5 9. 4.75 21. 15. 9. 5.25 1 25 1 25 7 76 137 331 159 Totalt antall kontrakter: 61 SALGSOPSJONER Ticker Innl. dato Innl. kurs Endr. k.kurs Kjøpskurs Salgskurs Høy oms. Lav oms. Sist oms. Volum Åpen balanse Saga A-aksjer Sist omsatt 148. SAG5X12 SAG5X13 SAG5X14 SAG5X15 SAG5X16 161293 161293 161293 161293 161293 12 13 14 15 16.. -.75-1. -1. 1. 2. 5. 8.5 15. 2.5 3.5 6.75 11.5 17.5 3.5 8.75 3.5 8.75 3.5 8.75 2 11 23 85 72 3 Totalt antall kontrakter: 13 1 Løs oppgavene ved hjelp av kurslisten over. Husk at Saga A var sist omsatt til kurs 148. a) Hvilke KJØPSopsjoner er in-the-money? b) Hvilke SALGSopsjoner er out-of-the-money? c) Hvilke KJØPS- og SALGSopsjoner ville du valgt å kalle at-the-money opsjoner? d) Hvor stor er realverdien og tidsverdien for KJØPSopsjonen SAG5L14? (Benytt kjøpskursen). e) Hvor stor er realverdien og tidsverdien for SALGSopsjonen SAG5X16? (Benytt kjøpskursen). 6

2 Nedenfor finner du en tabell med KJØPS- og SALGSopsjoner. Regn ut tids- og realverdi for opsjonene og angi om det er in-, out-of- eller at-the-money opsjoner. Aksjeindeksen OBX står i 69. OBX5K67 26 OBX5K68 18 OBX5K69 12 OBX5K7 7 Premie Realverdi Tidsverdi In-, out- ofeller at-the-money OBX5W67 5 OBX5W68 8 OBX5W69 11 OBX5W7 16 3 Hva skjer med verdien på en KJØPSopsjon og en SALGSopsjon dersom følgende skjer (og alle andre påvirkningsfaktorer forblir uendret). Verdi KJØPSopsjon (opp/ned) Verdi SALGSopsjon (opp/ned) Markedsrenten går opp med ett prosentpoeng Underliggende vare øker i verdi med kr 4 Prisen på under-liggende begynner å fluktuere og den forventede volatiliteten stiger kraftig. 61

KAPITTEL 1 STRATEGIER Med strategi mener vi investors handlemåte for å oppnå et finansielt mål med sin finansielle plassering. En strategi bygges ut fra følgende fire elementer: Investors forventning til den fremtidige aksjeutvikling Investors behov, mål og risikovilje Investors valg av posisjon spot, opsjon eller kombinasjoner av disse Overvåking og oppfølging hvordan investors handlingsalternativ forandres i løpetiden For å lykkes med en opsjonsstrategi må man i tillegg til å ha en god oppfatning om den underliggende varens kursbevegelse, også ha en formening om når en kursendring skal skje. Dette er fordi opsjonen, i motsetning til den underliggende aksjen, har en relativ kort levetid. Nedenfor beskrives en del av de mange muligheter opsjonshandelen gir en investor som vil modifisere sin risiko og forandre sitt avkastningsbilde. I eksemplene som vises i dette kapittelet har vi utelatt alle effekter av transaksjonskostnader, skatter og avgifter, for på best mulig måte å illustrere opsjonenes egenskaper. Det er viktig at du tar hensyn til disse elementene i en virkelig situasjon. Grunnposisjonene som er behandlet i eget kapittel er de enkleste strategiene. Før du går løs på dette kapittelet bør du derfor beherske disse og ha en god forståelse for hvordan avkastningsdiagrammene for opsjonsposisjoner fungerer. OPSJONSSPEKTERET Bull Nøytral Utstedt straddle Utstedt strangle Bear Opsjonsspekteret gir en oversikt over strategier som er vanlige på opsjonsmarkedet. Spekteret er inndelt i tre felter som viser strategier som er aktuelle ved forskjellig forventning til markedet. Feltet til høyre viser hvilke strategier som passer i en situasjon der man forventer et negativt marked, også kalt et Bear-marked. Feltet i midten viser hvilke strategier som passer hvis man har en nøytral markedsforventning. Er man positiv til markedsutviklingen (Bullmarked) velger man gjerne strategier som ligger i det venstre feltet. Kjøpt KJØPSopsjon Positiv prisspread (Bullspread) Kjøpt aksje pluss utstedt KJØPSopsjon (Covered call) Negativ prisspread (Bearspread) Utstedt KJØPSopsjon Kjøpt beskyttende SALGSopsjon Kjøpt SALGSopsjon Hvis en aksjeportefølje er satt sammen av mange forskjellige aksjer fra ulike bransjer, sier vi gjerne at porteføljen er diversifisert. I aksjemarkedet er det vanlig å anta at en diversifisert aksjeportefølje er normalfordelt. Normalfordelingskurven som opsjonsspekteret illustrerer viser sannsynligheten for kursutviklingen i markedet. Mest sannsynlig er det at markedet er nøytralt (midterste felt i spekteret). Avvik i positiv eller negativ retning er mindre sannsynlige. Figur 1.1 Opsjonsspekteret. 62

Bull Nøytral Bear POSITIV MARKEDSFORVENTNING Utstedt straddle Utstedt strangle Dersom en investor er positiv til markedsutviklingen kan han velge forskjellige strategier, avhengig av om han har tro på en kraftig eller svak oppgang. Tror han på en kraftig oppgang kan vi ut i fra opsjonsspekteret se at han bør velge å kjøpe KJØPSopsjoner. Dette er beskrevet i kapittelet Grunnposisjoner. Tror investoren derimot at markedet skal stige svakt kan han gjøre en bullspread (positiv prisspread). Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan denne strategien kan settes sammen, samt hvilke mulige resultater en slik strategi gir. Kjøpt KJØPSopsjon Positiv prisspread (Bullspread) Kjøpt aksje pluss utstedt KJØPSopsjon (Covered call) Negativ prisspread (Bearspread) Utstedt KJØPSopsjon Kjøpt beskyttende SALGSopsjon Kjøpt SALGSopsjon Figur 1.2 Opsjonsspekteret Bull marked. GEVINST TAP Solgt KJØPSopsjon BULLSPREAD Kjøpt KJØPSopsjon AKSJEKURS BULLSPREAD MED KJØPSOPSJONER Tror du på en begrenset kursoppgang kan du gjøre en bullspread. Du frafaller deltagelse i en større kursoppgang mot en begrensning av investeringen. En bullspread består vanligvis av en kjøpt KJØPSopsjon med en lavere innløsningskurs og en utstedt KJØPSopsjon med høyere innløsningskurs og samme bortfallsdato. Premien på KJØPSopsjonen med lavere innløsningskurs forandres mer ved en forandring i kursen på underliggende enn premien på KJØPSopsjonen med høyere innløsningskurs. Ved stigende kurs på den underliggende aksjen øker premien på den innehatte KJØPSopsjonen med lavere innløsningskurs derfor raskere i verdi enn hva gjenkjøpsprisen for den utstedte KJØPSopsjonen med høyere innløsningskurs gjør. På denne måten øker spreadens verdi. Figur 1.3 Bullspread med KJØPSopsjoner. På bortfallsdagen gjelder følgende: Aksjekurs Opsjon med lavere innløsningskurs Opsjon med høyere innløsningskurs Spread Under laveste innløsningskurs Verdiløs Verdiløs Verdiløs Mellom innløsningskursene Realverdi 1 Verdiløs Realverdi 1 Over høyeste innløsningskurs Realverdi 1 Realverdi 2 Forskjellen i realverdi Realverdi 1 = Aksjekurs - innløsningskurs kjøpt KJØPSopsjon Realverdi 2 = Aksjekurs - innløsningskurs utstedt KJØPSopsjon Tabell 1.1 63

Med hensyn til de premieutgifter som er betalt, gjelder følgende for en bullspread med KJØPSopsjoner: For en bullspread med KJØPSopsjoner gjelder: Investering = (premie for opsjonen med lavest innløsningskurs) - (premie for opsjonen med høyest innløsningskurs) Maksimalt tap = investering Break-even-kurs = laveste innløsningskurs + investering Maksimal gevinst = høyeste innløsningskurs - laveste innløsningskurs - investering Tabell 1.2 Eksempel: Bullspread med KJØPSopsjoner Du tror på en positiv kursutvikling for Elkem og ønsker å ta del i denne samtidig vil du redusere risikoen ved å redusere investeringen ved å gi fra deg avkastning som følge av en stor kursstigning. Du velger derfor å inngå en bullspread. Forutsetninger: Aksjekurs Aker A: kr. 21 Premie AKE5I2 kr. 2 Premie AKE5I22 kr. 1 Du kjøper 1 KJØPSopsjonskontrakt med innløsningskurs 2 og utsteder 1 KJØPSopsjonskontrakt med innløsningskurs 22, begge med bortfall i september. Din nettoinvestering blir kr. 1 (2-1), totalt kr. 1. Denne nettoinvestering er spreadens risiko. Avhengig av kursen på AKE på bortfallsdagen, utvikles din bullspread seg som følger: Kurs AKE Innehatt AKE5I2 Utstedt AKE5I22 Nettoresultat 19-2 1. - 1. 2-2 1. - 1. 21-1 1. 22 1. 1. 23 1 1. 24 2-1. 1. GEVINST TAP 3 2 1-1 -2-3 AKE5I22 AKE5I2 AKSJEKURS AKE 18 19 2 21 22 23 24 25 Figur 1.4 Bullspread kjøpt AKE5I2 og utstedt AKE5I22. Tabell 1.3 Resultatet er illustrert i figuren 1.4. Gjennom en bullspread har du således begrenset din totale risiko til kr. 1., og du har også redusert din maksimale gevinst til kr. 1.. Spreadens breakeven-punkt og den maksimale gevinst beregnes som følger: Break-even kurs = 2 + 1 = 21 For å nå break-even i denne spreaden må aksjekursen nå 21 d.v.s. man trenger ingen oppgang. Maksimal gevinst = 22-2 - 1 = kr. 1 pr. aksje. 64

Et oppfølgingstiltak som er passende dersom aksjekursen stiger i god tid før bortfallsdagen er å "rullere" prisspreaden. Anta at du har en bullspread. Det kan da være lønnsomt å rullere spreaden opp til et høyere nivå på innløsningskursene. Litt lengre fremme skal vi se hvordan dette kan gjøres, men først skal vi se på et eksempel til. ELK5L18 Kjøpt for -17 Solgt for 22 Gevinst 5 Tabell 1.4 ELK5L2 Solgt for 8 Kjøpt for 8 Gevinst Eksempel: Bullspread med KJØPSopsjoner Du tror på en positiv kursutvikling for Elkem og ønsker å ta del i denne samtidig vil du redusere risikoen ved å redusere investeringen ved å gi fra deg avkastning som følge av en stor kursstigning. Du velger derfor å inngå en bullspread. Forutsetninger: Primo oktober Aksjekurs ELK kr. 186 Premie ELK5L18 kr. 17 Premie ELK5L2 kr. 8 Du kjøper 1 KJØPSopsjonskontrakt med innløsningskurs 18 og utsteder 1 KJØPSopsjonskontrakt med innløsningskurs 2. Din nettoinvestering blir (17-8) x 1, totalt kr. 9. En måned senere er kursen på Elkem 2. For bullspreaden gjelder da: Primo november Aksjekurs ELK kr. 2 Premie ELK5L18 kr. 22 Premie ELK5L2 kr. 8 Tabell 1.4 viser utfallet dersom du velger å ta gevinsten ved salg av 18 opsjonen, samt tilbakekjøp av 2 opsjonen. Det kan virke rart at premien på ELK5L2 ikke har øket til tross for oppgangen i ELK. Årsaken er at tapet i tidsverdi i dette tilfellet nøyaktig motregnes premieøkningen som følge av aksjens kursstigning (se kapittel 9 for en forklaring av tidsverdi). Nettoresultatet på (5 + ) x 1, totalt kr. 5, på de investerte kr. 9 gir en avkastning på 55%. Til sammenligning kan vi se at om du kun hadde kjøpt KJØPSopsjonen ELK5L18, ville den prosentvise avkastningen blitt 29%. OPPFØLGING AV EN BULLSPREAD Anta at du i det ovenstående eksempelet beholdt bullspreaden til slutten av november da Elkem aksjen har steget ytterligere og noteres på 21 kroner. Anta videre at du tror oppgangen i aksjen vil fortsette og du bestemmer deg for å rullere bullspreaden for å oppnå ytterligere avkastning. Utgang november Aksjekurs ELK kr. 21 Premie ELK5L18 kr. 31 Premie ELK5L2 kr. 13,5 Premie ELK5L22 kr. 7 Du kjøper tilbake den utstedte ELK5L2 og utsteder en ELK5L22, nettokostnaden blir da (13,5-7) x 1, totalt kr. 65. Du har med dette øket din risiko med kr. 65 i håp om å øke avkastningen med kr. 1.35 (intervallet mellom innløsningskursene - kostnaden, dvs. (2-6,5) x 1 = kr. 1.35). 65

Vi antar at aksjen ved bortfall i desember har nådd kr. 23 og resultatet har blitt som følger: Opsjon Kjøpt Solgt Bortfall Sum ELK5L18-17 + 5 + 33 ELK5L2-13.5 + 8-5.5 ELK5L22 + 7-1 - 3 Resultat + 24.5 Tabell 1.5 Til sammenligning hadde resultatet av å beholde den opprinnelige spreaden vært som følger: Opsjon Kjøpt Solgt Bortfall Sum ELK5L18-17 + 5 + 33 ELK5L22 + 8-3 - 22 Resultat + 11 Tabell 1.6 BULLSPREAD MED SALGSOPSJONER Det finnes normalt flere måter å konstruere de fleste strategier på, gjennom ulike sammensetninger av aksjer, terminer og KJØPS- og SALGSopsjoner og hvor avkastningene teoretisk sett skal være identiske uavhengig av konstruksjonsmåten (til eks. sammenlign utstedt SALGSopsjon med Covered Call). En bullspread kan også settes sammen av SALGSopsjoner. En slik prisspread består vanligvis av en kjøpt at-the-money SALGSopsjon og en utstedt in-the-money SALGSopsjon. Forskjellen fra en bullspread med KJØPSopsjoner er at du mottar penger for selve bullspreaden, men må stille sikkerhet for posisjonen hos clearingsentralen, men avkastningen skal være identisk uansett sammensetningen. GEVINST TAP Kjøpt SALGSopsjon Figur 1.5 Bullspread med SALGSopsjoner. Solgt SALGSopsjon BULLSPREAD AKSJEKURS For en bullspread med SALGSopsjoner gjelder: Inntekt = premie for utstedt opsjon - premie for kjøpt opsjon Maksimalt gevinst = inntekt Break-even-kurs = høyeste innløsningskurs - inntekt Maksimal tap = høyeste innløsningskurs - laveste innløsningskurs - inntekt Tabell 1.7 Når du handler med opsjoner av amerikansk type (som aksjeopsjonene på Oslo Børs) kan det være hensiktsmessig å gjøre bullspreader av KJØPSopsjoner, for å unngå innløsning av den solgte opsjonen før spreaden blir lønnsom. Bullspreaden med SALGSopsjoner inneholder ofte en in-the-money opsjon som kan bli innløst før bortfall, selv om dette er lite sannsynlig. 66

Bull Nøytral Bear NEGATIV MARKEDSFORVENTNING Utstedt straddle Utstedt strangle Tror du på en kraftig nedgang i markedet kan du ut i fra opsjonsspekteret se at du skal kjøpe SALGSopsjoner. Eier du aksjer og samtidig frykter et fall i markedet kan du, i stedet for å selge aksjene, kjøpe SALGSopsjoner som beskyttelse. SALGSopsjonene fungerer da som en forsikring av verdiene i din aksjeportefølje. Kjøpt KJØPSopsjon Positiv prisspread (Bullspread) Kjøpt aksje pluss utstedt KJØPSopsjon (Covered call) Negativ prisspread (Bearspread) Utstedt KJØPSopsjon Kjøpt beskyttende SALGSopsjon Kjøpt SALGSopsjon Figur 1.6 Opsjonsspekteret Bear marked. GEVINST TAP RESULTAT Eide aksjer AKSJEKURS Kjøpt SALGSopsjon Figur 1.7 Kjøpt SALGSopsjon på underliggende aksjer. Tror du i stedet på et svakt fallende marked, kan man investere i en bearspread (negativ prisspread). De to sistnevnte strategiene er beskrevet nedenfor. Et nakent kjøp av SALGSopsjoner er beskrevet i kapittelet Grunnposisjoner. KJØP AV BESKYTTENDE SALGSOPSJONER Å kjøpe SALGSopsjoner for å beskytte en aksjeportefølje kan ses på som kjøp av en forsikring. Ved å kjøpe en SALGSopsjon på aksjene du allerede eier, innehar du jo rettigheten til når som helst under løpetiden (aksjeopsjoner er av amerikansk type) å selge dine aksjer til opsjonens innløsningskurs. Strategien kan utformes litt forskjellig, avhengig av hvilken type forsikring du ønsker. Du kan enten kjøpe SALGSopsjoner på hele aksjebeholdningen, eller på deler av den, avhengig av om du ønsker fullverdiforsikring eller delforsikring. Den ønskede grad av sikring vil påvirke valg av innløsningskurs. Jo høyere innløsningskurs som velges for SALGSopsjonen, jo høyere blir graden av sikringen. Det må imidlertid påpekes at en høyere grad av sikring går på bekostning av avkastningen dersom aksjen skulle stige i verdi. For SALGSopsjoner som beskyttelse av en aksjeinvestering gjelder: Investering = premie for SALGSopsjon Maksimalt tap = investering + aksjekurs - innløsningskurs Tabell 1.8 Eksempel: SALGSopsjoner som beskyttelse av aksjeinnehav La oss anta at du eier 1. Nycomed-aksjer. Du ønsker å forsikre din investering. Du velger en opsjon som er at-the-money slik at premien du har betalt er den eneste kostnaden du har dersom aksjen skulle falle. Forutsetninger: Aksjekurs NYC kr. 14 Premie NYC5X14 kr. 7 Kjøp av SALGSopsjon med innløsningskurs kr. 14 og bortfall i desember (NYC5X14) på 1 Nycomed-aksjer koster kr. 7 pr aksje (husk at en opsjonskontrakt er opsjoner på 1 aksjer) dvs. for opsjoner på 1. aksjer må du betale kr. 7. (7 * 1 * 1). Dette utgjør totalt risikert kapital i strategien. Resultat: Ved fall i aksjekurs koster strategien i dette tilfellet aldri mer enn premien du har betalt. Aksjekursen for Nycomed er i dag 14, og du har rett til å selge aksjene til kurs 14. Avhengig av aksjekursen på bortfallsdato i desember, vises resultatet for strategien i tabell 1.9. Resultatet av SALGSopsjonen som beskyttelse av aksjebeholdning vises i figur 1.8. 67

GEVINST TAP 2 15 1 5-5 -1-15 RESULTAT NYC aksjer AKSJEKURS NYC KJØPT NYC5X14 Kurs NYC 12 13 14 15 Resultat NYC - 2. - 1. 1. Resultat NYC5X14 13. 3. - 7. - 7. Nettoresultat - 7. - 7. - 7. 3. -2 13 14 15 16 16 2. - 7. 13. Figur 1.8 NYC5X14 som beskyttelse av Nycomed-aksjer. 17 Tabell 1.9 3. - 7. 23. Kjøp av SALGSopsjoner som beskyttelse av en aksjebeholdning kan kun sees på som en forsikring. Det gir ingen økt avkastning. Hva hadde resultatet vært om du hadde valgt NYC5X15 istedenfor NYC5X14? Svaret finner du i tabell 1.1. Aksjekurs NYC kr. 14 Premie NYC5X15 kr. 13 Kurs NYC Resultat NYC Resultat NYC5X15 Nettoresultat 3 25 12 13-2. - 1. 17. 7. - 3. - 3. GEVINST TAP 2 15 1 5-5 NYC5X14 NYC5X15 AKSJEKURS NYC 14 15 16 17 1. 2. 3. - 3. - 13. - 13. - 13. - 3. - 3. 7. 17. -1 12 13 14 15 16 17 Tabell 1.1 Figur 1.9 Utfallet av kjøp av beskyttende salgsopsjoner ved valg av forskjellige innløsningskurser. Resultatet av valget av NYC5X15 er at ved fall i aksjekursen blir tapet mindre, samtidig som inntjening ved oppgang i aksjekursen er redusert, se Figur 1.9. BEARSPREAD GEVINST TAP 3 25 2 15 1 5-5 -1 12 13 Figur 1.1 Bearspread med SALGSopsjoner. NYC5X14 NYC5X15 AKSJEKURS NYC 14 15 16 17 I et nedadgående marked kan du med lav risiko og lav investert kapital, sammenlignet med nakent kjøpt SALGSopsjon, allikevel få en betydelig avkastning ved å gjøre en bearspread. En bearspread består vanligvis av en kjøpt SALGSopsjon med høyere innløsningskurs og en utstedt SALGSopsjon med lavere innløsningskurs og samme bortfallsdato. Premien på SALGSopsjonen med høyest innløsningskurs forandres mer ved en forandring i kursen på underliggende enn premien på SALGSopsjonen med lavere innløsningskurs. Ved fallende kurs på den underliggende aksjen øker premien på den innehatte 68

SALGSopsjonen, med høyere innløsningskurs, derfor raskere i verdi enn hva gjenkjøpsprisen for den utstedte SALGSopsjonen med lavere innløsningskurs gjør. På denne måten øker spreadens verdi. Tabell 1.11 viser utfallet på bortfall. I tabell 1.12 vises premieutgifter m.m. for en bearspread med SALGSopsjoner: Aksjekurs Opsjon med høyere innløsningskurs Opsjon med lavere innløsningskurs Spread Over høyeste innløsningskurs Verdiløs Verdiløs Verdiløs Mellom innløsningskursene Realverdi 1 Verdiløs Realverdi 1 Under laveste innløsningskurs Realverdi 1 Realverdi 2 Forskjellen i realverdi Realverdi 1 = Innløsningskurs kjøpt SALGSopsjon - aksjekurs Realverdi 2 = Innløsningskurs utstedt SALGSopsjon - aksjekurs Tabell 1.11 Med hensyn til de premieutgifter som er betalt, gjelder følgende for en bearspread med SALGSopsjoner: For en bearspread med SALGSopsjoner gjelder: Investering = (premie for opsjonen med høyest innløsningskurs) - (premie for opsjonen med lavest innløsningskurs) Maksimalt tap = investering Maksimal gevinst = høyeste innløsningskurs - laveste innløsningskurs - investering Break-even = høyeste innløsningskurs - investering Tabell 1.12 Eksempel: Bearspread med SALGSopsjoner Du tror på en negativ kursutvikling for Norske Skog. Du ønsker lavere risiko enn en SALGSopsjon gir, og velger en bearspread. Forutsetninger: Aksjekurs NSG 219 Premie NSG5O2 kr. 8 Premie NSG5O22 kr. 18 Du kjøper nå en mars 22 SALGSopsjon for kr. 18 (totalt kr. 1.8) og utsteder en 2 SALGSopsjon med en premie på kr. 8, og mottar kr. 8. Du oppnår med dette en nettokostnad på kr. 1.. I slutten av januar har kursen på NSG gått ned til 194 og opsjonenes premie er: Premie NSG5O2 Premie Aksjekurs 14 NSG5O2 NSG5O2214 19432 Aksjekurs 194 194 Tabell 1.13 69

Resultatet av salget av 22 opsjonen, og tilbakekjøpet av 2 opsjonen blir da pr. aksje: NSG5O2 Solgt for 8 Kjøpt for - 14 Tap - 6 NSG5O22 Kjøpt for - 18 Solgt for 32 Gevinst + 14 Tabell 1.14 Dette gir et nettoresultat på (14-6) x 1, totalt kr. 8. Fordelen med en spread er at tapsmulighetene er begrenset og ved å begrense gevinstmulighetene på forhånd er kostnaden og derved mulig tap ved spreaden lavere enn ved kjøp av en SALGSopsjon. I eksempelet ovenfor er: Maksimalt tap pr. aksje = 18-8 = kr. 1 Maksimal gevinst pr. aksje = 22-2 - 1 = kr. 1 Break-even-kurs = 22-1 = 21 Dette illustreres av tabell 1.15 for tenkelige utfall på bortfallsdagen. GEVINST TAP 3 2 1-1 -2-3 NSG5O2 AKSJEKURS NSG NSG5O22 18 19 2 21 22 23 24 25 Figur 1.11 Bearspread - kjøpt NSG5O22 og utstedt NSG5O2. Aksjekurs 18 19 2 21 22 23 Tabell 1.15 Innehatt NSG5O22 nettoresultat 2.2 1.2 2-8 - 1.8-1.8 Resultatet av bearspreaden er vist i figur 1.11. Utstedt NSG5O2 nettoresultat - 1.2-2 8 8 8 8 Nettoresultat, spread 1. 1. 1. - 1. - 1. En tommelfingerregel ved valg av spreader er at den maksimale gevinsten bør være minst like stor som det maksimale tapet. En bearspread kan også gjøres med KJØPSopsjoner. I en bearspread med KJØPSopsjoner kjøper du vanligvis en KJØPSopsjon med høyere innløsningskurs, og utsteder en KJØPSopsjon med lavere innløsningskurs. Når markedet faller vil premien på den utstedte KJØPSopsjonen med lavere innløsningskurs falle raskere enn premien på den innehatte KJØPSopsjonen med høyere inn-løsningskurs. Dette betyr at ved å gjøre utligningstransaksjoner sitter man igjen med en fortjeneste. Merk at hvis innløsningskursene er identiske skal avkastningen på bearspreaden være identisk om man benytter KJØPS eller SALGSopsjoner. Hvis dette ikke var tilfelle ville det oppstå en arbitrasje som profesjonelle markedsaktører ville benytte seg av. 7

OPPFØLGING AV EN BEARSPREAD Hva gjør man om man får en raskere og større nedgang en ventet? På tilsvarende måte som eksempelet om bullspread finnes det oppfølgingsstrategier, til eksempel «rullering» av spreaden ved å kjøpe tilbake NSG5O2 og utstede en SALGSopsjon med lavere innløsningskurs, til eksempel NSG5O18. Bull Nøytral Utstedt straddle Utstedt strangle Bear NØYTRAL MARKEDSFORVENTNING Opsjonsspekteret viser at om du har tro på et nøytralt, eller relativt stillestående marked, kan du utstede KJØPSopsjoner mot eide aksjer, d.v.s gjøre en covered call. Du kan også gjøre en tidsspread, utstede en straddle eller en strangle, eller også kjøpe en ratio spread. COVERED CALL UTSTEDE KJØPSOPSJONER MOT AKSJEINNEHAV Kjøpt KJØPSopsjon Positiv prisspread (Bullspread) Kjøpt aksje pluss utstedt KJØPSopsjon (Covered call) Negativ prisspread (Bearspread) Figur 1.12 Opsjonsspekteret. GEVINST TAP Solgt KJØPSopsjon Kjøpt aksje Figur 1.13 Covered call. Utstedt KJØPSopsjon Kjøpt beskyttende SALGSopsjon Kjøpt SALGSopsjon COVERED CALL AKSJEKURS Har du tro på et nøytralt til svakt stigende marked, kan du gjøre en covered call. Strategien innebærer at du utsteder KJØPSopsjoner mot aksjer du allerede eier, eller kjøper aksjer og utsteder KJØPSopsjoner samtidig. Om du f.eks. eier 1 aksjer kan du utstede en KJØPSopsjon (en kontrakt gjelder for 1 aksjer). For den utstedte KJØPSopsjonen mottar du en opsjonspremie som gir deg en økt avkastning på din aksjeinvestering, dersom aksjekursen beveger seg lite. Dessuten gir premien en begrenset beskyttelse mot et kursfall i aksjen. Stiger derimot aksjekursen kraftig, vil du ikke ta del i hele kursoppgangen, fordi du vil bli innløst på opsjonene du utstedte, og dermed må selge aksjene til innløsningskurs. Figur 1.13 viser avkastningskurven for en covered call. Den vanligste måten å gjøre en covered call på er å utstede en at-the-money eller out-of-the-money opsjon. Ved utstedelse av en out-of-the-money opsjon mottar du en lavere premie, men du er samtidig med på en større del av kursoppgangen. Utstedelse av en at-the-money opsjon gir høyere premie, og derved høyere økt avkastning dersom kursen på aksjen beveger seg lite. For en covered call gjelder følgende: Inntekt = premie for utstedt opsjon Maksimalt tap = aksjekurs - inntekt Maksimal gevinst = innløsningskurs - aksjekurs + inntekt Break-even = ved aksjekurs - premie inntekt Tabell 1.16 Eksempel: Covered call Du eier 1. Nycomed aksjer og forventer at aksjekursen på Nycomed skal ligge stille. For å øke avkastningen på aksjene dine utsteder du KJØPSopsjoner. Du velger opsjoner med innløsningskurs 8 og bortfall i desember. Du må utstede 1 stk NYC5L8. Forutsetninger: Aksjekurs NYC 75 Premie NYC5L8 kr. 5 Resultat: Avhengig av kursen på Nycomed på bortfallsdagen ser resultatet på din covered call slik ut: 71

Aksjekurs Nettoresultat Nycomed aksjen Nettoresultat utstedt NYC5L8 Nettoresultat, Covered call 6-15. 5. - 1. 65-1. 5. - 5. 7-5. 5. 75 5. 5. 8 5. 5. 1. GEVINST TAP 25 2 15 1 5-5 -1-15 NYC5L8 NYC aksjer AKSJEKURS NYC 7 8 9 1 Figur 1.14 Covered call med Nycomed aksjer og NYC5L8. 85 9 Tabell 1.17 1. 15. Resultatet av covered call strategien illustreres i figuren til venstre. Inntekt = 5 * 1 * 1 = kr. 5. Maksimalt tap = (75-5) * 1 * 1 = kr. 7. Maksimal gevinst = (8-75 + 5) * 1 * 1 = kr. 1. Break-even kurs = 75-5 = 7 Det maksimale tapet på kr. 7. oppstår om Nycomed går konkurs. Om du ikke hadde utstedt KJØPSopsjonen hadde tapet blitt kr. 75.. Vi ser også at i og med at du har mottatt en premie på kr. 5, er break-even for totalinvesteringen senket fra kurs 75 til kurs 7. Aksjekursen kan stige med kr. 1 før det hadde vært lønnsomt å la være å utstede opsjonene. Stiger kursen på Nycomed over 85 sitter du allikevel igjen med en avkastning på 13% på din investering. Er aksjekursen på bortfallsdagen den samme som i dag, 75, har du fått en avkastning på 7,5% uten at kursen til Nycomed har beveget seg. - 5. 1. 1. Valget av innløsningskurs i denne strategien bestemmes av troen på den fremtidige aksjeutviklingen, jo høyere innløsningskurs som velges jo høyere inntjening du vil få ved en stor oppgang i aksjen samtidig som inntjening eller beskyttelsen er mindre ved et stillestående eller fallende marked. TIDSSPREAD En tidsspread (horisontal spread, kalender-spread) innebærer utstedelse og kjøp av KJØPS- eller SALGSopsjoner med samme innløsningskurs, men med ulike bortfallsmåneder. Når det gjelder en tidsspread kan vi se på følgende generelle sammenheng: Forutsatt at børskursen er uforandret, øker prisforskjellen ("spreaden") mellom to opsjoner med ulike bortfallsdatoer ettersom tiden går. Dette fordi tidsverdien i opsjoner med kort gjenstående løpetid reduseres raskere enn tidsverdien i opsjoner med lengre gjenstående løpetid. Forskjellen mellom disse opsjonene øker således. Dette fenomenet gjør seg særlig gjeldende for opsjoner med innløsningskurs nær dagens aksjekurs, såkalte at-the-money opsjoner. I figuren nedenfor ser vi hvordan tidsverdien, d.v.s. opsjonspremien avtar for en at-the-money opsjon over tid. Også prisdifferansen mellom de to at-the-money opsjonene, med forskjellig gjenstående løpetid (dvs. avstanden mellom de to kurvene) øker med tiden. Når du går inn i posisjonen kjøper du opsjonen med lang løpetid og utsteder opsjonen med kort. Din nettoutgift og nettoinntekt 72

Kostnad Første bortfall Inntekt Andre bortfall Figur 1.15 Kurvene illustrerer det økende fallet i tidsverdi mot bortfallsdagen. Tid vises i figuren. Et vilkår er at opsjonene forblir at-the-money opsjoner, dvs. at kursen på den underliggende varen ikke forandres. Forholdet mellom innløsningskurs og børskurs påvirker prisforskjellen mellom to opsjoner. For en at-the-money opsjon er tidsverdien større enn for en in-the-money, eller en out-of-the-money opsjon, og når det er stor forskjell mellom innløsningskurs og børskurs blir tidsverdien liten. Derfor er forskjellen mellom opsjoner med forskjellig bortfallsdato størst når børskursen ligger nær innløsningskursen. Kjøper du en tidsspread drar du således nytte av en økende prisforskjell mellom to opsjoner. Du forsøker å plassere opsjonene slik at forskjellen er så liten som mulig i utgangspunktet, og så stor som mulig når det er på tide å utligne spreaden. Vi har tre forskjellige varianter av tidsspreader nøytrale, positive og negative tidsspreader. Avhengig av hvilken variant man ønsker, velges at-the-money-, in-the-money- eller out-of-the-money-opsjoner i spreaden. GEVINST TAP Innløsningskurs Figur 1.16 Nøytral tidsspread. AKSJEKURS NØYTRAL TIDSSPREAD Kjøper du en tidsspread med at-the-money opsjoner, venter du at aksjen ikke vil bevege seg nevneverdig. Du er nøytral i din forventning til kursutviklingen, og gjør nøytral tidsspread. Figur 1.16 illustrerer en nøytral tidsspread avkastningskurve på bortfallsdagen for opsjonen med kortest løpetid. Når strategien etableres er opsjonenes innløsningskurser nær aksjens/indeksens verdi, og du tror at markedet vil holde seg der. I så fall oppnår du maksimal gevinst på din strategi. Om verdien øker, eller faller, vil avkastningen bli dårligere enn om markedet blir liggende i ro. For en nøytral tidsspread gjelder følgende: Investering = premie for kjøpt opsjon med lengre løpetid - premie for utstedt opsjon med kortere løpetid Maksimalt tap = investering Maksimal gevinst = den kjøpte opsjonens verdi på den utstedte opsjonens bortfallsdag med en aksjekurs lik innløsningskurs - investeringen for den etablerte posisjonen Tabell 1.18 Eksempel: Nøytral tidsspread Du tror at kursutviklingen for Saga A (SAG) vil bevege seg svært lite i den nærmeste fremtiden og velger å kjøpe en tidsspread med at-the-money opsjoner. I begynnelsen av november gjelder følgende: Forutsetninger: Aksjekurs SAG kr. 13 Premie SAG5L13 kr. 6,5 Premie SAG5C13 kr. 1 Du benytter teorien, og regner med at spreaden vil øke med tiden og kjøper en marsopsjon med en premie på kr. 1 og utsteder en desemberopsjon med en premie på kr. 6,5 begge med innløsningskurs 13. Du kjøper en spread for nettopris kr. 3,5 x 1, totalt kr. 35. I slutten av desember bortfaller desemberopsjonen verdiløs, og du selger marsopsjonen. 73

SAG5L13 Solgt for 6.5 Kjøpt for Gevinst 6.5 Tabell 1.19 SAG5C13 Kjøpt for - 1 Solgt for 8 Gevinst - 2 Bortfall i desember: Aksjekurs SAG kr. 13 Premie SAG5L13 kr. Premie SAG5C13 kr. 8 Resultatet blir da som vist i tabellen til venstre. Nettoresultatet blir da kr. 4,5 (6,5-2) pr. opsjon, totalt kr. 45. Avkastningen på investert kapital 45/35 = 129%. Investering = (1-6,5) * 1 = kr. 35 Maksimalt tap = investering; kr. 35 Maksimal gevinst = (8-3,5) * 1 = kr. 45 Man kan også "rullere" en tidsspread over flere perioder. For å gjøre dette kreves det at det samtidig finnes tre opsjoner med ulik løpetid. Du etablerer da tidsspreaden ved å utstede en opsjon med den korteste løpetiden og kjøper samtidig opsjonen med den lengste løpetiden. Når den utstedte opsjonen er bortimot verdiløs kjøpes denne tilbake, og en ny opsjon med en middelslang løpetid utstedes. Aksjeopsjoner finnes bare med to løpetider, maksimalt tre og seks måneder. Indeksopsjoner har derimot tre løpetider en, to og tre måneder. POSITIV TIDSSPREAD Tror du på oppgang for aksjen velger du en positiv tidsspread med out-of-themoney KJØPSopsjoner. Dette i håp om at opsjonene er at-the-money ved bortfall for opsjonen med kortest løpetid. Da har prisforskjellen økt kraftig, og du kan oppnå en gevinst. OBX5J65 Solgt for 85 Forfalt Gevinst 85 Tabell 1.2 OBX5K65 Kjøpt for 1.35 Solgt for 1.5 Gevinst 15 Eksempel: Positiv prisspread Du tror markedet vil stige den nærmeste måneden og velger out-of-the-money KJØPSopsjoner. For OBX-indeksen gjelder følgende i slutten av september: Forutsetninger: Indeksverdi OBX 63 Premie OBX5J65 kr. 8,5 Premie OBX5K65 kr. 13,5 Du tror spreaden vil øke over tid, og kjøper 1 opsjonskontrakter mot november, med innløsningskurs 65 og en premie på kr. 13,5 og utsteder 1 opsjonskontrakter mot oktober med samme innløsningskurs, og en premie på kr. 8,5. Du kjøper da spreaden for kr. 5, eller kr. 5. totalt. For OBX-opsjoner gjelder en opsjonskontrakt for 1 kroner pr. indeks punkt. I slutten av oktober har indeksen steget til 649 og oktoberopsjonen bortfaller verdiløs. Du selger novemberopsjonen. Kursbildet ser da slik ut: Indeksverdi OBX 649 Verdi OBX5J65 kr. Premie OBX5K65 kr. 15 Resultatet blir da som vist i tabell 1.2. Nettoresultatet blir kr. 1 (85 + 15) pr. opsjonskontrakt d.v.s. kr. 1. for 1 kontrakter. Avkastningen på investert kapital 1./5. = 2%. Investering = 1. - 5. = kr. 5. Maksimalt tap = kr. 5. 74

Maksimal gevinst = 15.5-5. = kr. 1.5 Om indeksen hadde gått til 65 på bortfallsdagen, ville OBX5K65 hatt en verdi på kr. 15,5. Dette ville gitt en bedring i resultatet på kr. 5. GEVINST TAP Utstedt KJØPSopsjon UTSTEDT STRADDLE Utstedt SALGSopsjon AKSJEKURS UTSTEDT STRADDLE En utstedt straddle gir god avkastning når aksjekursen står stille. Strategien konstrueres av en utstedt KJØPSopsjon, og en utstedt SALGSopsjon, begge med samme innløsningskurs og bortfallsdag. Ved utstedelse av en straddle bør du velge en innløsningskurs som ligger nært dagens kurs for det underliggende verdipapiret. Da har både KJØPS- og SALGSopsjonen liten eller ingen realverdi, samtidig som tidsverdien for begge opsjonene er ganske høy. Det er viktig å merke seg at tapsrisikoen er ubegrenset ved kursoppgang, og kun begrenset til innløsningskursen, minus totalt oppnådd premie ved kursfall. Posisjonen er svært risikabel og må overvåkes nøye. Figur 1.17 Utstedt straddle. For en utstedt straddle gjelder følgende: Inntekt = premie utstedt SALGSopsjon + premie utstedt KJØPSopsjon Maksimal gevinst = inntekt Maksimalt tap = ubegrenset Break-even nedside = innløsningskurs - inntekt Break-even oppside = innløsningskurs + inntekt Tabell 1.21 Eksempel: Utstedt straddle. Du forventer at markedet vil holde seg på omtrent samme nivå i den neste måneden, og bestemmer deg for å utstede en straddle på OBX-indeksen. Forutsetninger: Indeksverdi OBX 67 Premie OBX5K67 kr. 17,5 Premie OBX5W67 kr. 15,5 GEVINST TAP 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4-5 -6 Utstedt OBX5K67 Utstedt OBX5W67 AKSJEKURS 61 63 65 67 69 71 73 Figur 1.18 Utstedt straddle utstedt OBX5K67 og utstedt OBX5W67. Du utsteder 1 KJØPSopsjoner og 1 SALGSopsjoner med bortfall i november og innløsningskurs 67. Du mottar kr. 33, eller totalt kr. 33. for 1 pluss 1 kontrakter. Resultatet illustreres i figur 1.18 og tabell 1.22. Indeks verdi 61 63 65 67 Utstedt OBX5K67 17.5 17.5 17.5 17.5 Utstedt OBX5W34-44.5-24.5-4.5 15.5 Nettoresultat - 27. - 7. 13. 33. 69-2.5 15.5 13. 71-22.5 15.5-7. Tabell 1.22 73-42.5 15.5-27. 75

Å utstede en straddle er, som det fremgår, forbundet med stor risiko. Sannsynligheten for å få beholde oppnådd premie i sin helhet må betraktes som liten, ettersom det kreves at den underliggende aksjens kurs på bortfallsdagen eksakt overensstemmer med innløsningskursen. Av eksempelet ser du at det er relativt lett å få en utstedt straddle til å gå med gevinst. Du bør imidlertid være forberedt på raskt å gå ut av posisjonen dersom aksjekursen beveger seg mye for ikke å måtte realisere store tap. UTSTEDT STRANGLE GEVINST TAP Utstedt KJØPSopsjon UTSTEDT STRANGLE Figur 1.19 Utstedt strangle. Utstedt SALGSopsjon AKSJEKURS Et alternativ til å utstede en straddle kan være å utstede en strangle. En strangle er lik en straddle ved at denne også konstrueres ved utstedelse av en KJØPSopsjon og utstedelse av en SALGSopsjon med samme bortfallsdato. Forskjellen ligger i at innløsningskursene for opsjonene er forskjellige. KJØPSopsjonen som utstedes har en høyere innløsningskurs enn SALGSopsjonen som utstedes. Velger du å utstede en strangle fremfor en straddle, er du gjerne ikke like sikker på at kursen på underliggende vil ligge i ro. Utstedelse av en strangle gir en lavere inntekt, men samtidig tåler strategien at kursen til underliggende svinger mer frem mot bortfall. Figuren til venstre viser hvordan en utstedt strangle er satt sammen. Eksempel: Utstedt strangle Som i eksempelet ovenfor forventer du at OBX-indeksen vil ligge relativ rolig den neste måneden. Du er imidlertid ikke like sterk i troen, og velger derfor å utstede en strangle fremfor en straddle. Forutsetninger: Indeksverdi OBX 67 Premie OBX5K69 kr. 11 Premie OBX5W65 kr. 1 Du utsteder 1 KJØPSopsjoner med innløsningskurs 69 og 1 SALGSopsjoner med innløsningskurs 65, begge med bortfall i november. Du mottar totalt kr. 21, eller kr. 21. for 1 pluss 1 kontrakter. Resultatet illustreres i figur 1.2 og tabell 1.23. GEVINST TAP 3 2 1-1 -2 Utstedt OBK5K69 Utstedt OBX5W65 AKSJEKURS Indeks verdi 61 63 65 67 Utstedt OBX5K69 11. 11. 11. 11. Utstedt OBX5W65-3. - 1. 1. 1. Nettoresultat - 19. 1. 21. 21. -3 61 63 65 67 69 71 73 69 11. 1. 21. Figur 1.2 Utstedt strangle utstedt OBX5K69 og utstedt OBX5W65. 71 73-9. - 29. 1. 1. 1. - 19. Tabell 1.23 76

GEVINST TAP 3 2 1-1 -2 AKSJEKURS Å utstede en strangle er, som det fremgår, forbundet med lavere risiko enn å utstede en straddle. Sannsynligheten for å få beholde oppnådd premie i sin helhet er vesentlig større ettersom kursen på OBX-indeksen på bortfallsdagen kan variere fra 32 til 36. Det er imidlertid viktig å merke seg at om markedet skulle bevege seg mye er også tapspotesialet for en strangle stort. Figur 1.21 viser en sammenligning mellom de to foregående strategienes avkastning. -3 61 63 65 67 69 71 73 Figur 1.21 Utfallet av en utstedt straddle sammenlignet med en strangle. KJØPT RATIOSPREAD MED KJØPSOPSJONER En kjøpt ratiospread med KJØPSopsjoner settes sammen ved at du kjøper en KJØPSopsjon med lavere innløsningskurs, samtidig som du utsteder to eller flere KJØPSopsjoner med høyere innløsningskurs. Se figur 1.22. GEVINST TAP Utstedt 2 KJØPSopsjoner Innehatt 1 KJØPSopsjon AKSJEKURS I likhet med en tidsspread kan denne strategien være enten nøytral eller positiv, avhengig av hvilken innløsningsserier som velges. Uansett gjelder det at man forventer at markedet skal slutte i nærheten av den solgte KJØPSopsjonen. En ratiospread med KJØPSopsjoner inngås vanligvis til en ganske lav nettopris (noen ganger er det mulig å få positiv netto), avhengig av forholdet mellom innløsningskursene og den underliggende aksjen. Figur 1.22 Kjøpt ratio med KJØPSopsjoner. Nøytral forventning: Utstedt KJØPSopsjon er at-the-money Positiv forventning: Utstedt KJØPSopsjon er out-of-the-money. For en ratiospread med KJØPSopsjoner gjelder følgende: Investering = premie laveste innløsningskurs - 2 x (premie høyeste innløsningskurs) Maksimal gevinst = høyeste innløsningskurs - laveste innløsningskurs - investering Maksimalt tap = Ubegrenset på oppsiden, begrenset til nettoinvesteringen på nedsiden Break-even nedside = laveste innløsningskurs + investering Break-even oppside = høyeste innløsningskurs + differansen mellom innløsningskursene - investering Tabell 1.21 GEVINST TAP 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4-5 -6 PGS Ratiospread med Kjøpsopsjonene Innehatt 1 PGS5L34 Utstedt 2 PGS5L36 AKSJEKURS 32 33 34 35 36 37 38 39 Figur 1.23 Kjøpt ratiospread med KJØPSopsjoner. Eksempel: Kjøpt ratio med KJØPSopsjoner Du mener at PGS vil holde seg flat eller bevege seg svakt oppover og bestemmer deg for å investere i en kjøpt ratiospread med KJØPSopsjoner. PGS ligger for tiden på kurs 341. Du kjøper 1 KJØPSopsjonskontrakter med innløsningskurs 34 (PGS5L34), samtidig som du utsteder 2 KJØPSopsjonskontrakter med innløsningskurs 36 (PGS5L36). Nettoinvesteringen er 9,5 - (2 * 4,5) = kr.,5 per opsjon, eller totalt kr. 5 (,5 * 1) for 1 mot 2 kontrakter. Forutsetninger: Kurs PGS 341 Kjøpskurs PGS5L34 9,5 Salgskurs PGS5L36 4,5 Resultat illustreres i figur 1.23 og tabell 1.25 (neste side). Investering = (9,5-2 * (4,5)) * 1 * 1 = kr. 5 Maksimal gevinst = (36-34 -,5) * 1 * 1 = kr. 19.5 Maksimalt tap = Ubegrenset på oppsiden, kr. 5 på nedsiden Break-even nedside = 34 +,5 = kurs 34,5 Break-even oppside = 36 + 2 -,5 = kurs 379,5 77

Aksje kurs Innehatt 1*PGS5L34 Utstedt 2*PGS5L36 Nettoresultat 32-9.5 9. - 5 33-9.5 9. - 5 34-9.5 9. - 5 35 + 5 9. 9.5 36 1.5 9. 19.5 37 2.5-11. 9.5 38 3.5-31. - 5 39 4.5-51. - 1.5 Tabell 1.25 Det som gjør en kjøpt ratio så interessant er at man med lav investering kan tjene på både retning og tidsverdi. KJØPT RATIOSPREAD MED SALGSOPSJONER GEVINST TAP Figur 1.24 Kjøpt ratio med SALGSopsjoner. Utstedt 2 SALGSopsjoner AKSJEKURS Innehatt 1 SALGSopsjon En kjøpt ratio kan også gjøres med SALGSopsjoner og gjenspeiler da en tro på en svakt synkende marked. En kjøpt ratio spread med SALGSopsjoner settes sammen ved at du kjøper en SALGSopsjon med høyere innløsningskurs, samtidig som du utsteder to eller flere SALGSopsjoner med lavere innløsningskurs. Se figur 1.24. For en ratiospread med SALGSopsjoner gjelder følgende: Investering = premie høyeste innløsningskurs - 2 x (premie laveste innløsningskurs) Maksimal gevinst = høyeste innløsningskurs - laveste innløsningskurs - investering Maksimalt tap = Ubegrenset på nedsiden, begrenset til nettoinvesteringen på oppsiden Break-even oppside = høyeste innløsningskurs - investering Break-even nedside = laveste innløsningskurs - differansen mellom innløsningskursene + investering Tabell 1.26 MARKEDSTRO: STOR ENDRING GEVINST TAP Kjøpt KJØPSopsjon KJØPT STRADDLE Figur 1.25 Kjøpt straddle. AKJSEKURS Kjøpt SALGSopsjon Det er en strategi som gir muligheten til stor avkastning dersom du forventer at kursen på en aksje skal bevege seg mye, men du ikke er sikker på i hvilken retning. Strategien er kjøp av straddle. KJØPT STRADDLE En kjøpt straddle er det motsatte av en utstedt straddle, og innebærer et samtidig kjøp av en KJØPSopsjon og en SALGSopsjon, med samme innløsningskurs og samme bortfallsdag. Innløsningskursen som velges bør være i nærheten av den aktuelle aksjekursen. 78

Risikoen er hele tiden begrenset til betalt premie. Den potensielle gevinsten er imidlertid i prinsippet ubegrenset. Eksempel: Kjøpt straddle Du tror at det er stor sannsynlighet for at aksjekursutviklingen i Kværner vil være enten en stor bevegelse oppover eller en stor bevegelse nedover. Du regner det som lite sannsynlig at aksjen blir sittende på sin nåværende nivå. Du bestemmer deg for å kjøpe en straddle i juniopsjonene. Forutsetninger: Aksjekurs KVI kr. 22 Premie KVI5F22 kr. 16 Premie KVI5R22 kr. 11 Du kjøper straddlen ved å kjøpe 1 kontrakter KVI5F22 og 1 kontrakter KVI5R22. KJØPSopsjonene har en premie på kr. 16, og SALGSopsjonene har en premie på kr. 11. Totalt betaler du kr. 27. ((11 + 16) * 1 * 1). Strategien kommer til å gi en gevinst dersom aksjen beveger seg kraftig. Dersom aksjen faller vil du få et tap på KJØPSopsjonen, men en gevinst på SALGSopsjonen og vice versa. Resultatet dersom posisjonen beholdes til bortfallsdagen fremgår av nedenforstående tabell, og figur 1.26. Kurs KVI Innehatt KVI5F22 Innehatt KVI5R22 Nettoresultat 4 3 16 18-16. - 16. 49. 29. 33. 13. GEVINST TAP 2 1-1 -2-3 Kjøpt KVI5F22 AKSJEKURS KVI Kjøpt KVI5R22 2 22 24 26-16. - 16. 4. 24. 9. - 11. - 11. - 11. - 7. - 27. - 7. 13. -4 18 19 2 21 22 23 24 25 26 27 28 44. - 11. 33. Figur 1.26 Kjøpt straddle kjøpt KVI5F22 og kjøpt KVI5R22. Tabell 1.27 Investering = 16 + 11 = 27; 1. * 27 = kr. 27. Maksimal gevinst = i prinsippet ubegrenset Break-even nedover = 22-27 = Aksjekurs 193 Break-even oppover = 22 + 27 = Aksjekurs 247 Dersom sluttkursen overstiger innløsningskursen vil den innehatte KJØPSopsjonen ha en realverdi, mens SALGSopsjonen bortfaller verdiløs. En lavere sluttkurs enn innløsningskursen innebærer at den kjøpte SALGSopsjonen har en realverdi, mens KJØPSopsjonen bortfaller verdiløs. Strategiens maksimale gevinst er ubegrenset ved kursoppgang og begrenset til innløsningsbeløpet, minus totalt betalt premie, ved kursfall. Det maksimale tapet blir summen av betalt premie. Dette oppstår når sluttkursen er lik innløsnings-kursen. Opsjonsstrategier må ikke sees på som statiske posisjoner. Du bør derfor alltid overvåke dine opsjonsstrategier og tilpasse disse etterhvert som forutsetningene og markedet endres. For å illustrere dette med et eksempel kan vi anta at vi har kjøpt en straddle ut i fra troen om en sterk kursbevegelse enten oppover eller nedover. Etterhvert, når markedet har inntatt en retning, kan du selge 79

opsjonen som taper seg i verdi (f.eks. SALGSopsjonen dersom kursstigning). På denne måten får du uttelling for den gjenværende tidsverdien i den utlignede opsjonen. Viser det seg at aksjekursen ikke beveger seg nevneverdig, bør posisjonen stenges snarest slik at tidsverdien ikke tapes. Eksempel: Oppfølging kjøpt straddle Anta at Kværner taper rettssaken og aksjekursen begynner å rase. Først selger du din KJØPSopsjon. Aksjen synker raskt og kursen stabiliserer seg på 175. Det er da riktig å selge din SALGSopsjon, som bør gi en inntekt på kr. 45.. Din nettogevinst blir kr. 18. pluss det du fikk for KJØPSopsjonen. 8

REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 1 1 Utstedt KJØPSopsjon I slutten av juni ligger OBX-indeksen på 696, og du forventer at markedet skal ligge stille i sommerferien. Du utsteder derfor 1 KJØPSopsjoner på OBX-indeksen med bortfall i slutten av juli. Opsjonen har innløsningskurs 71, og du mottar kr. 1 i premie. a) Fyll ut resultattabellen nedenfor b) Tegn avkastningskurven for posisjonen med opsjonens realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige OBX-verdier. OBXverdi Premie 68 1 69 1 7 1 71 1 72 1 Opsjonens verdi Resultat GEVINST TAP OBX-VERDI 73 1 74 1 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Break-even: Maks. gevinst: Maks. tap: 2 Nøytral tidsspread Du gjør en nøytral tidsspread med KJØPSopsjoner på Saga A aksjen. Saga A noteres til kurs 128 i slutten av september. Du utsteder en desember-opsjon SAG5L13 og mottar kr. 8 i premie, og kjøper en mars-opsjon SAG6C13 og betaler kr. 13 i premie. I tabellen nedenfor er kursene for opsjonene dagen før bortfallsdagen i desember oppført. Beregn resultatet for den nøytrale tidsspreaden ved forskjellige kurser for Saga A. SAGkurs Kurs SAG5L 13 Kurs SAG6C 13 Kostnad gjennkjøp SAG5L13 Verdi salg SAG6C13 Resultat nøytral tids-spread 1,4 11 12 13 14 15 16,5 1 2 3 1,6 4,4 8,2 16,2 24,4 33,6 3 Hva menes med et bull-marked? 81

4 Bullspread med KJØPSopsjoner Du gjør en bullspread på Aker A aksjer (kurs: 19) og benytter KJØPSopsjonene AKE5C18 (1 kontrakter, premie: kr. 17) og AKE5C2 (1 kontrakter, premie: kr. 9). a) Fyll ut resultattabellen nedenfor b) Tegn avkastningskurven for posisjonen med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige kurser på AKE. AKEkurs 16 17 18 19 Premie AKE5C 18-17 -17-17 -17 Premie AKE5C 2 9 9 9 9 Realverdi AKE5C18 Realverdi AKE5C2 Resultat GEVINST TAP AKSJEKURS AKE 2-17 9 21 22-17 -17 9 9 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Break-even: Maks. gevinst: Maks. tap: 5 Bearspread med SALGSopsjoner Du gjør en bearspread på Saga (kurs: 131) og benytter SALGSopsjonene SAG5O13 (1 kontrakter, premie: kr. 11) og SAG5O12 (1 kontrakter, premie: kr. 7). a) Fyll ut resultattabellen nedenfor b) Tegn avkastningskurven for posisjonen med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige kurser på SAG. SAGkurs 1 11 12 13 Premie SAG5O 13-11 -11-11 -11 Premie SAG5O 12 7 7 7 7 Realverdi SAG5O13 Realverdi SAG5O12 Resultat GEVINST TAP AKSJEKURS SAG 14-11 7 15 16-11 -11 7 7 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Break-even: Maks. gevinst: Maks. tap: 82

6 Covered call Du gjør en covered call på Aker A. Du kjøper 1. aksjer på kurs 143, og utsteder 1 KJØPSopsjoner AKE5L15 (premie: kr. 8). a) Fyll ut resultattabellen nedenfor b) Tegn avkastningskurven for posisjonen med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen, resultat av aksjeinvesteringen og posisjonenes resultat ved forskjellige kurser på AKE. 11 Premie AKE5L15 8 12 8 13 8 14 8 15 8 Realverdi AKE5L15 Resultat AKE AKEkurs Totalresultat GEVINST TAP AKSJEKURS AKE 16 8 17 8 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Break-even: Maks. gevinst: Maks. tap: d) På hvilken kurs for Aker A aksjen ville det gitt bedre avkastning å bare ha kjøpt aksjer fremfor å gjøre en covered call? 7 Utstedt straddle Du utsteder en straddle på OBX-indeksen. Indeksverdien er 677.42, og du benytter SALGSopsjonen OBX5K68 (1 kontrakter, premie: kr. 15,5) og KJØPSopsjonen OBX5W68 (1 kontrakter, premie: kr. 16). a) Fyll ut resultattabellen nedenfor b) Tegn avkastningskurven for posisjonen med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat med forskjellige verdier på OBX-indeksen. Verdi OBX 62 64 66 68 Premie OBX5K 68 155 155 155 155 Premie OBX5W 68 16 16 16 16 Realverdi OBX5K68 Realverdi OBX5W68 Resultat GEVINST TAP VERDI OBX 7 155 16 72 74 155 155 16 16 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Break-even: Maks. gevinst: Maks. tap: og: 83

8 Utstedt strangle Du utsteder en strangle på Elkem. Kursen er 27, og du benytter KJØPSopsjonen ELK5F22 (1 kontrakter, premie: kr. 7) og Salgsopsjonen ELK5R19 (1 kontrakter, premie: kr. 3,5). a) Fyll ut resultattabellen nedenfor b) Tegn avkastningskurven for posisjonen med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige kurser på AKE. Kurs ELK Premie ELK5F 22 Premie ELK5R 19 Realverdi ELK5F22 Realverdi ELK5R19 Resultat 16 7 35 17 18 19 2 21 22 7 7 7 7 7 7 35 35 35 35 35 35 GEVINST TAP AKSJEKURS ELK 23 7 35 24 7 35 25 7 35 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Break-even: Maks. gevinst: Maks. tap: og: 9 Kjøpt ratio med KJØPSopsjoner Du kjøper en ratio på OBX-indeksen. Verdien på OBX-indeksen er 664,33, og du kjøper 1 stk. OBX5B66 (premie: kr. 18), og utsteder 2 stk. OBX5B68 (premie: kr. 8,5). a) Fyll ut resultattabellen nedenfor b) Tegn avkastningskurven for posisjonen med opsjonens realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige verdier på OBX-indeksen. OBX Verdi Premie OBX5B 66 Premie OBX5B 68 Realverdi OBX5B66 Realverdi OBX5B68 Resultat 64-18 17 65 66 67 68 69 7-18 -18-18 -18-18 -18 17 17 17 17 17 17 GEVINST TAP VERDI OBX 71-18 17 72-18 17 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Break-even: Maks. gevinst: Maks. tap: og: 84

1 Kjøpt straddle I USA skal senatet stemme over en lov som forbyr tankskip som er eldre enn 15 år å gå inn til amerikansk havn. Utfallet er høyst usikkert, og kursen på Bergesen aksjen har i påvente av avstemmingen fallet fra ca. 16 til ca. 14. Du tror at dersom loven blir vedtatt vil kursen falle ytterligere, men dersom loven ikke blir vedtatt vil kursen stige. Du kjøper en straddle på Bergesen. Kursen er 141, og du benytter KJØPSopsjonen BEC5F14 (1 kontrakter, premie: kr. 8,5) og SALGSopsjonen BEB5R14 (1 kontrakter, premie: kr. 6,5). a) Fyll ut resultattabellen nedenfor b) Tegn avkastningskurven for posisjonen med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige kurser for Bergesen. Kurs BEB Premie BEB5F 14 Premie BEB5R 14 Realverdi BEB5F14 Realverdi BEB5R14 Resultat 1-85 -65 11 12 13 14 15 16-85 -85-85 -85-85 -85-65 -65-65 -65-65 -65 GEVINST TAP AKSJEKURS BEB 17-85 -65 18-85 -65 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Break-even: Maks. gevinst: Maks. tap: og: d) Loven blir ikke vedtatt av senatet i USA, og kursen på Bergesen begynner å stige. Hva er det første du bør gjøre med din posisjon? e) Hva bør du gjøre med din posisjon dersom behandlingen av lovforslaget blir utsatt? 85

KAPITTEL 11 RISIKO I AKSJEMARKEDET MARKEDSRISIKO OG SELSKAPSRISIKO En aksjeeier utsetter seg for risiko. Risikoen består bl.a. i at aksjekursen kan falle og aksjeeierens investering dermed taper seg i verdi. Den risiko en aksjeeier utsetter seg for deles gjerne opp i to komponenter, markedsrisiko og selskapsrisiko. Markedsrisiko, også beskrevet som systematisk risiko, er den risiko som alle aksjer er utsatt for. Markedsrisikoen påvirkes av forandringer i rentestrukturen, inflasjonsforventninger, beskatning, allmenne konjunkturforventninger, politisk klima m.m. Slike faktorer påvirker normalt alle aksjeselskap, uansett virksomhet. Selskapsrisiko, eller usystematisk risiko, er den risiko som er forbundet med et bestemt aksjeselskap, dvs. risikoen for at aksjeselskapets resultat i løpet av en tidsperiode utvikler seg dårligere (eller bedre) enn aksjemarkedet som helhet. Selskapsrisiko kommer an på faktorer som er spesielle for det enkelte aksjeselskap, eller aksjeselskapets evne til å nå og å opprettholde god lønnsomhet. En investor kan gjennom å diversifisere sin aksjeportefølje, d.v.s. kjøpe aksjer i flere forskjellige selskap spre sin risiko; redusere eller helt eliminere selskapsrisikoen. Markedsrisikoen kan imidlertid ikke diversifiseres bort det ligger i begrepets natur. OPSJONER SOM RISIKOFORDELINGSINSTRUMENT Opsjonen har den egenskap at den muliggjør fordelingen av risiko mellom ulike aktører. Fordelingen innebærer at risikoen i et aksjeselskap gis dem som er villige til å ta risikoen, samtidig som de mer forsiktige aktører gjennom dette reduserer sin risiko. UTSTEDT KJØPSOPSJON En aksjeeier kan, til en viss grad redusere den risiko som er forbundet med en aksjeinvestering gjennom å utstede en KJØPSopsjon på sine aksjer. Risikoen reduseres ettersom aksjeeieren får en viss avkastning gjennom opsjonens premie. Utsteder kompenseres for et kursfall tilsvarende premiens størrelse. Til gjengjeld tvinges utsteder til å avstå fra kursgevinst når prisen på aksjene går over innløsningskursen. KJØPT KJØPSOPSJON Kjøperen av KJØPSopsjonen overtar den risiko som utsteder avlastes når han betaler premien. Til gjengjeld får han den mulige avkastning som er forbundet med innehavet av opsjonen. KJØPT SALGSOPSJON Opsjonens risikofordelende funksjon er enda tydeligere med SALGSopsjoner. En kjøper av en SALGSopsjon sikrer seg muligheten til å kunne selge aksjene til en på forhånd bestemt pris. Risikoen for tap i aksjene overføres således til den som har utstedt opsjonen. 86

UTSTEDT SALGSOPSJON Utstederen av SALGSopsjonen mottar en premie i bytte mot at han overtar den risiko som kjøperen avlastes. Forventningen til aksjekursen ved utstedelsen av en SALGSopsjon er en stillestående, eller noe stigende, slik at opsjonen bortfaller verdiløs. ULIKE OPSJONER FOR ULIKE RISIKI Opsjoner for enkelte aksjer muliggjør en fordeling av markeds- og selskapsrisikoen i disse aksjene, men har en begrensning i at de behandler de to risikokomponentene som en sammenslått risiko. Om man bruker aksjeopsjoner for å beskytte en veldiversifisert aksjeportefølje får man beskyttelse både mot markedsrisiko og selskapsrisiko for innehavet i den enkelte aksjen opsjonen gjelder. Det er i dette tilfellet unødvendig, ettersom selskapsrisikoen allerede er diversifisert bort. Å beskytte en veldiversifisert aksjeportefølje med aksjeopsjoner blir derfor unødvendig kostbart. I tillegg til at metoden er omstendelig, er det dessuten ikke sikkert at alle aksjer i porteføljen kan beskyttes ettersom aksjeopsjoner bare noteres på et begrenset antall aksjer. Med opsjoner relatert til en bred indeks, som følger hele aksjemarkedets bevegelser, finnes dog muligheten for å avlaste markedsrisiko. OBX-opsjoner er slike opsjoner og finnes både som KJØPS- og SALGSopsjoner. OBXopsjonenes verdiforandringer følger forandringene i OBX-indeksen, og dermed hele aksjemarkedet. På denne måten gis investorene mulighet til å beskytte seg mot forandringene i aksjemarkedet i sin helhet markedsrisikoen. Den som i dette tilfellet tar risikoen, markedsrisikoen, kan tjene på generelle bevegelser i hele aksjemarkedet. TERMINER SOM RISIKOFORDELINGSINSTRUMENT Futureskontrakter er, som opsjoner, instrumenter som fordeler risikoen for prisforandringer i den underliggende vare. Med indeks-futures utvides og kompletteres investorens muligheter til å beskytte diversifiserte aksjeporteføljer mot markedsrisiko. Formålet med futurekontrakten er å eliminere fremtidig usikkerhet om betalingsstrømmen. Gjennom å selge et aksjeinnehav på termin kan man låse inn urealiserte gevinster/tap. Det er en måte å fryse avkastningen på aksjeinnehavet på et visst prisnivå. Før en usikker periode, eller i løpet av en periode når porteføljen ikke kan overvåkes, er dette et alternativ til f.eks. kjøp av SALGSopsjoner. Futuresalternativet har den fordelen at det er billigere, ingen premie betales, men til gjengjeld sier aksjeeieren fra seg alle fremtidige mulige kursgevinster på porteføljen utover de som realiseres ved salg av futures. Den som har en veldiversifisert aksjebeholdning kan tilpasse kursrisikoen i porteføljen etter egne ønsker, gjennom å kjøpe eller selge OBX-futures. Kursrisikoen reduseres dersom man selger OBX-futures. Gjennom å selge futures tilsvarende porteføljens totale verdi kan kursrisikoen stort sett elimineres. På tilsvarende måte kan man øke porteføljens kursfølsomhet gjennom å kjøpe OBX-futures. 87

HAR OPSJONER OG TERMINER NOEN SAMFUNNSØKONOMISK NYTTE? Det er vesentlig å notere at den risiko som fordeles mellom de ulike aktører er virkelig økonomisk risiko som oppstår som følge av de forhold som påvirker de aktuelle aksjeselskapene (selskapsrisiko) og overgripende faktorer, som f.eks. konjunkturutvikling (markedsrisiko). Disse risiki kan ikke nøytraliseres, kun omplasseres mellom ulike aktører. Ved at en slik fordeling er mulig, øker ikke bare valgmulighetene for aktørene, men også effektiviteten på aksjemarkedet. Såvel institusjonelle som et stort antall private investorer har i opsjonen funnet et instrument for effektivt å tilpasse sine investeringer etter egne forutsetninger og ønskemål. Gjennom å bidra til en økt effektivitet og flere mulige risiko-/avkastnings-alternativer på aksjemarkedet, konkurrerer ikke opsjonsmarkedet med aksjemarkedet, men er i stedet et supplement til dette som kan øke tilstrømningen av risikovillig kapital til aksjemarkedet, og dermed norsk industri. Empiri viser at likviditeten i den underliggende aksjen forbedres når det noteres opsjoner på denne. Behovet for å fordele risiki gjelder naturligvis ikke bare for aksjemarkedet, men også for pengemarkedet, handel med valuta, råvarer m.m. 88

REPETISJONSOPPGAVER KAPITTEL 11 1 Hva er markedsrisiko? 2 Hva er selskapsrisiko? 3 Hvordan kan du sikre deg mot markedsrisiko? 4 Hvordan kan du eliminere selskapsrisikoen i din portefølje uten å bruke opsjoner? 89

TILLEGG A MINILEKSIKON Aksjeindeks Aksjeindeksopsjon Aksjeindeksfuture Amerikansk opsjon At-the-money Avkastningskurve Avregning Bearish Bearspread Bid/ask spread Volum- eller kapitalveiet sammensetning av en gitt gruppe aksjer (se OBX). Opsjon hvor underliggende instrument er en aksjeindeks og hvor avregning/ oppgjør foretas på grunnlag av endringer i indeksverdien for en gruppe aksjer (se opsjon). Avtale hvor underliggende verdi er en aksjeindeks og hvor daglige avregninger/ oppgjør foretas på grunnlag av endringer i indeksverdien for en gruppe aksjer (se future). Opsjonen kan innløses når som helst i hele perioden, frem til og med bortfallsdagen. Opsjonens innløsningskurs er tilnærmet lik underliggende markedspris. Opsjonens realverdi er tilnærmet lik null. Figur som viser en posisjons gevinst og tap som en funksjon av aksjekurs, også kalt avkastningsprofil eller pay-off kurve. Forskjellen mellom opsjonens innløsningskurs og markedsverdien på underliggende instrument ved innløsning av opsjonen. Investor tror på nedgang i markedet. Spekulativ opsjonsstrategi hvor investor foretar samtidig salg av salgsopsjon med lavere innløsningskurs og kjøp av salgsopsjon med høyere innløsningskurs. Denne kombinasjonen er den motsatte av bullspread og vil gi gevinst ved kursnedgang i markedet. Kan også gjøres med kjøpssopsjoner. Forskjellen mellom kjøps- og salgskurs. Black & Scholes modellen Modell for utregning av en opsjons teoretiske pris. Myron Scholes ble i 1997 tildelt Nobelsprisen i økonomi for utviklingen av modellen som i dag benyttes aktivt av investorer i finansmarkedet. Modellen er en videreføring av binominalmodellen foretatt av Fisher Black og Myron Scholes i 1973. Den opprinnelige modellen fastsetter prisen på europeiske kjøpsopsjons ved å bruke parametere som rente, volatilitet og underliggende aksjekurs, men er senere forbedret til å ta i betraktning bl.a. utbytte. Bortfall Bortfallsdag Bortfallsmåned Bullish Bullspread Call Clearing Tidspunkt for opphør av rettigheter og plikter som følge av at rettighetene etter en opsjon ikke utnyttes eller pliktene opphører for futures. Den dag en fastsatt opsjonsserie eller futuresserie opphører. Den måned en fastsatt opsjonsserie eller futuresserie opphører. Investor tror på oppgang i markedet. Spekulativ opsjonsstrategi hvor investor foretar samtidig salg av kjøpsopsjon med høy innløsningskurs og kjøp av kjøpsopsjon med lav innløsningskurs. Denne kombinasjonen er den motsatte av bearspread og vil gi gevinst ved oppgang i markedet. Kan også gjøres med salgsopsjoner. Kjøpsopsjon (se opsjon). Oppgjør mellom partene i en handel. Clearinghuset trer inn som mellomledd i handelen med de rettsvirkninger som følger av lov og forskrifter og sørger for at handelen blir gjort opp. 9

Clearinghus Delta Depotkonto Derivatinstrument Europeisk opsjon Finansielle instrumenter Forwards Futures Gearing-effekt Hedging Implisitt volatilitet Indeksfuture Indeksopsjon In-the-money Foretak som er ansvarlig for oppgjør og avregning av alle handler. Foretaket går inn som motpart i alle handler og fungerer således som mellommann og garantist for markedsaktørene. For utstedere av opsjoner kreves derfor sikkerhetsstillelse i form av motopsjoner, statsobligasjoner, aksjer og/eller kontanter på depotkonto i depotbank. Investorer i futures må ha dekning for margin på depotkonto. Sensitivitetsvariabel som uttrykker den forventede endringen i opsjonsprisen ved en markedskursendring på èn kursenhet i underliggende instrument. For calls er delta positiv og for puts er den negativ. Delta er størst på in-the-money opsjoner og minst på out-of-the-money opsjoner. Konto i depotbank hvor investor setter inn kontanter som sikkerhet for handel med opsjoner og futures. Verdipapir som er utledet av andre finansielle instrumenter og hvor kursutviklingen bestemmes av utviklingen i et eller flere underliggende instrumenter. Eksempler er opsjoner og futures. Opsjonen kan kun innløses på bortfallsdagen. Verdipapir med en målbar pris eller en annen målbar størrelse. Opsjoner og futures er i seg selv finansielle instrumenter med finansielle instrumenter som underliggende instrument. Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden. Oppgjøret finner sted på bortfallsdagen. Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt i fremtiden. Det foretas daglige markedsoppgjør. Refererer til avkastningen på opsjoner i forhold til aksjer. For et relativt lite beløp kan en opsjonsinvestor få en avkastning som i vesentlig grad overgår tilsvarende aksjeinvestering. Engelsk uttrykk som betyr å sikre investeringer mot tap. Investorer benytter seg flittig av de unike mulighetene opsjons- og futuresmarkedene gir til å sikre investeringer mot kursendringer på aksjer, valuta og varer samt renteendringer. Prosentvis størrelse for markedets forventning til fremtidig bevegelse i underliggende verdi målt på årlig basis. Ved lav implisitt volatilitet er det mindre sannsynlig at opsjonen vil gå in-the-money eller mer in-the-money. Opsjonen er av den grunn "billigere". Det motsatte gjelder ved høy implisitt volatilitet. Implisitt volatilitet beregnes ved å bruke markedets opsjonskurser som input i teoretiske opsjonsprisingsmodeller. Future på en underliggende indeks, dvs. avtale hvor daglige oppgjør mellom partene skjer på grunnlag av endringer i en angitt indeksverdi for en bestemt gruppe verdipapirer. Opsjon på en underliggende indeks, dvs. avtale hvor oppgjør mellom partene skjer til fastsatt tid på grunnlag av endringer i en angitt indeksverdi for en bestemt gruppe av verdipapirer. En opsjon med realverdi. Dvs. at en kjøpsopsjons innløsningskurs er lavere enn markedskursen på underliggende verdi, og at en salgsopsjons innløsningskurs er høyere enn markedskursen på underliggende verdi. 91

Innehatt opsjon Innløsning Innløsningskurs Kjøpsopsjon Kombinasjon Kontrakt Leveranse Likviditet Lukke en posisjon Marginmanual Markedsoppgjør Market maker Nakne opsjoner NOS OBX OBX-opsjoner Opsjon Opsjonsinnehaver Opsjonsslag Opsjonsklasse Opsjonspremie Opsjonssentral Kjøpt opsjon. Utnyttelse av retten til å kjøpe eller selge de underliggende aksjene. Prisen innehaver av kjøpsopsjoner skal betale for det underliggende verdipapir eller prisen en innehaver av salgsopsjoner skal selge det underliggende verdi papir dersom opsjonen innløses. Se opsjon. Handelsstrategi hvor investor foretar samtidig kjøp og/eller salg av flere opsjoner eller futures. Opsjons- eller futuresavtale. 1 kontrakt utgjør 1 underliggende aksjer. Ved innløsning av opsjonen har utsteder (selger) plikt til å levere eller gi fra seg underliggende verdi i henhold til avtalens innløsningskurs. Mottakeren får eller mister da eiendomsretten til underliggende verdi. Et marked er likvid når forskjellen mellom kjøps- og salgskursene er liten og det omsettes store mengder med begrenset innvirkning på kursene. Se stengning. Brosjyre utarbeidet av NOS som beskriver av sikkerhetsberegning (se SPAN). Daglig oppgjør mellom kjøper og selger av futures på bakgrunn av endringer i sluttkurs fra dagen før. Markedsoppgjøret gjennomføres ved saldering av investors bankkonti (depotkonti). Foretak eller privatperson som mot lavere transaksjonskostnader har forpliktet seg til å stille både kjøps- og salgskurs i angitte opsjons- eller futuresserier med en maksimal forskjell mellom kjøps- og salgskurs. En market maker handler alltid for egen regning. Opsjoner som ikke er sikret mot kursendringer. Også kalt rene opsjoner eller en åpen posisjon (se hedging). Forkortelse for NOS ASA som står for clearing av alle handler med opsjoner og futures på Oslo Børs. Kapitalveiet indeks ved Oslo Børs bestående av de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs i de foregående 6 månedene. Sammensetningen blir vurdert og eventuelt endret hver 6. måned, dvs. 1/6 og 1/12. OBX er konstruert for å følge utviklingen i Oslo Børs totalindeks. Såkalte indeksopsjoner hvor underliggende verdi er OBX indeksen. Avtale mellom to parter som gir kjøper retten til å kjøpe (selge) og selger (utsteder) plikt til å selge (kjøpe) et underliggende verdipapir innen en bestemt tidsperiode til en på forhånd bestemt pris eller innløsningskurs. En kjøpsopsjon gir retten til å kjøpe og en salgsopsjon gir retten til å selge underliggende verdi. Kjøper av en opsjon. Kjøps- eller salgsopsjon. Alle opsjoner av samme opsjonsslag som gjelder samme underliggende. Se premie. Se Clearinghus eller NOS. 92

Opsjonsserie Opsjonstype Opsjonsutsteder Oslo SPAN Out-of-the-money Premie Put Realverdi Salgsopsjon Short salg Sikkerhetskrav SPAN Stengning Straddle Strangle Syntetisk aksje En spesifikk opsjon angitt med underliggende, opsjonsslag, bortfallstidspunkt og innløsningskurs. Amerikansk eller Europeisk opsjon. Selger av en opsjon. NOS marginberegningssystem (se SPAN). En opsjon uten realverdi. Dvs. at en kjøpsopsjons innløsningskurs er høyere enn markedskursen på underliggende verdi, og at en salgsopsjons innløsningskurs er lavere enn markedskursen på underliggende verdi. Prisen på opsjonen dvs. det beløp kjøper av en opsjon må betale til utsteder for å oppnå opsjonens rettigheter. Premien betales når opsjonen kjøpes, eller mottas når den utstedes. Oppgjør skjer ved stengning av posisjonen. Salgsopsjon (se opsjon). En kjøpsopsjon med lavere innløsningskurs enn kursen på den underliggende varen har en realverdi. Salgsopsjoner vil tilsvarende ha en realverdi når innløsningskursen overstiger kursen på den underliggende varen. Se opsjon. Salg av lånte aksjer, dvs. såkalt borrowing and lending. Låneren forplikter seg til å levere tilbake aksjene til utlåneren innen et visst tidsrom. Opsjonssentralens krav til sikkerhetsstillelse ved salg (utstedelse) av opsjoner, samt kjøp og salg av forwards og futures. Sikkerhetskravet kan oppfylles i form av aksjer, statsobligasjoner og kontanter. Kravet bergnes ved bruk av marginberegningssystemet Oslo SPAN. SPAN står for «Standard Portfolio Analysis of Risk», og er et marginsystem utviklet av den amerikanske derivatbørsen Chicago Mercantile Exchange. Systemet som har vært i bruk siden 1988, benyttes av over 3 børser og clearinghus over hele verden. En stengningshandel foretas ved at man kjøper tilbake en opsjon eller future hvis man har solgt, eller ved at man selger en opsjon eller future hvis man har kjøpt. Den opprinnelige posisjonen vil dermed oppveies. Også kalt lukking og utligning. Opsjonsstrategi hvor investor foretar samtidig kjøp eller salg av kjøps- og salgsopsjoner med samme innløsningskurs og bortfall. En kjøper av en slik kombinasjon tror markedet vil bevege seg opp eller ned og har bestemte forventninger til den fremtidige volatilitet. Opsjonsstrategi hvor investor foretar samtidig kjøp eller salg av kjøps- og salgsopsjoner med forskjellig innløsningskurs, men med samme bortfall. En kjøper av en slik kombinasjon tror markedet vil bevege seg mye opp eller ned og har bestemte forventninger til den fremtidige volatilitet. Opsjonsstrategi hvor investor foretar samtidig kjøp (salg) av kjøpsopsjoner og salg (kjøp) av salgsopsjoner. Avkastningskurven på en slik kombinasjon vil være identisk med en vanlig aksje eller termin. Investor vil innta en slik posisjon hvis opsjons- og aksjemarkedet opererer med ulike priser på samme aksje. Hvis man kan kjøpe aksjen syntetisk i opsjonsmarkedet (kjøpe kjøpsopsjon, selge salgsopsjon) til en lavere pris enn i aksjemarkedet og man tar i betraktning rente og transaksjonskostnader, kan det være mulig å låse inn en risikofri gevinst. Også kalt syntetisk termin. 93

Syntetisk posisjon Termin Underliggende instrument Volatilitet VPS Åpen balanse Dannelse av en kunstig posisjon ved å sammensette to eller flere grunnstrategier. En avtale vedrørende handel på et fremtidig tidspunkt av en spesifisert mengde av et angitt underliggende til en på forhånd avtalt pris (innløsningskurs). Terminer er en fellesbetegnelse på forwards og futures. Forwards er den enkleste form for terminkontrakt der oppgjøret finner sted på kontraktens bortfallsdag. For futureskontrakter foretas det et såkalt daglig markedsoppgjør mellom kjøper og selger på bakgrunn av endringer i sluttkursene fra dagen før. På slutten av hver handelsdag overføres det derfor penger mellom kjøper og selger av futures ettersom investoren har tjent eller tapt. Verdipapir eller gruppe av verdipapir (indeks) som opsjonen eller futuren omfatter. Den underliggende verdien kan være renter, aksjer, indekser, kornpriser, oljepriser og ellers alt som er mulig å kvantifisere. Det underliggende instrument for en opsjon er det verdipapir som innehaveren har rett til å kjøpe eller selge hvis han/hun innløser opsjonen. Det underliggende instrument for en future er det verdipapir som kjøper har forpliktet seg til å kjøpe og selger til å selge. En future kan være underliggende instrument for en opsjon. Også kalt underliggende verdi. Kursbevegelser i underliggende verdipapir uttrykt i prosent. Høy volatilitet øker sjansene for at opsjonen skal gå in-the-money noe som øker verdien på opsjonen. Volatiliteten kan være estimert, historisk eller implisitt. Verdipapirsentralen hvor alle verdipapirhandler registreres på den enkelte investors konto. Antall kontrakter hvor stengning ennå ikke er foretatt. 94

TILLEGG B LITTERATUR GRUNNLEGGENDE Bittman, James Options for the Stock Investor Probus, 1996 McMillan, Lawrence G. Options as a Strategic Investment New York Institute of Finance, 3rd Ed. 1993 The Options Institute (editor) Options: Essential Concepts and Trading Strategies Business One Irwin, 199 VIDEREGÅENDE Bookstaber, Richard M. Option Pricing and Investment Strategies Probus Publishing Company, 3rd Ed. 199 Kolb, Robert W. Options: The Investor s Complete Toolkit New York Institute of Finance, 1991 Natenberg, Sheldon Option Volatility and Pricing Strategies Irwin Professional Publishing, 2nd Ed. 1994 AVANSERTE Cox, John C.; Rubenstein, Mark Option Markets Prentice Hall, 1985 Hull, John C. Options, Futures and Other Derivatives Securities Prentice Hall, 2nd Ed. 1993 INTERNETT http://www.global-investor.com http://www.opsjoner.com http://www.ose.no 95

TILLEGG C FASIT KAPITTEL 1 INNLEDNING 1.1 Hva kalles en handel hvor et oppgjør skjer "umiddelbart"? En spot-handel. 1.2 Hva innebærer "umiddelbart" oppgjør? At varen byttes mot penger "umiddelbart". For aksjer vil dette si tre dager etter at handelen har funnet sted. 1.3 Hva er forskjellen på en terminhandel og en opsjonshandel? En termin forplikter begge parter. En opsjon forplikter bare utstederen. 1.4 Har utstederen av en KJØPSopsjon en rett eller forpliktelse til å selge den underliggende varen? En forpliktelse. 1.5 Hva er forskjellen på en KJØPS- og en SALGSopsjon? En KJØPSopsjon gir innehaveren en rett til å kjøpe den underliggende varen. En SALGSopsjon gir innehaveren en rett til å selge den underliggende varen. 1.6 Hvem betaler premien for en opsjonskontrakt? Kjøperen (innehaveren) av opsjonen. KAPITTEL 3 FORSKJELLIGE TYPER OPSJONER 3.1 Hvilke fordeler har en standardisert opsjon fremfor en OTC-opsjon? Den kan lettere omsettes i annenhåndsmarkedet fordi det finnes mange opsjoner med eksakt de samme betingelsene. 3.2 Hva er forskjellen på en amerikansk- og en europeisk opsjon? En amerikansk opsjon kan innløses i hele opsjonens løpetid. En europeisk opsjon kan kun innløses på bortfallsdagen. 3.3 Er OBX-opsjonene som noteres på Oslo Børs amerikanske opsjoner? Nei! 3.4 Hvordan finner jeg informasjon om hvilke aksjer det noteres opsjoner på? Fremgår av Børsens Noteringsliste (ring 813665 for å be om et oppdatert eksemplar eller besøk Oslo Børs internettside). 3.5 Hvis du kjøper en KJØPSopsjon på Norsk Hydro, hvor mange Hydroaksjer gir denne opsjonen deg rett til å kjøpe? 1 Hydro aksjer. 3.6 Hvor ofte noteres det nye løpetider for OBX-opsjoner? Hver måned. 3.7 Hvor mange opsjonsserier blir tatt opp til notering når en ny løpetid introduseres for OBX opsjoner? 1; 5 KJØPSopsjoner og 5 SALGSopsjoner. 96

3.8 Hvilken betegnelse har en SALGSopsjon på Saga Petroleum med bortfall 18. september 1997 og en innløsningskurs på 12? SAG7U12 3.9 Hvilken betegnelse har en OBX-KJØPSopsjon med bortfall i mai og en innløsningskurs på 6? OBX7E6 3.1 Hva menes med Åpen balanse? Antall kontrakter hvor stengningshandel ennå ikke er foretatt. KAPITTEL 4 RETTIGHETER OG FORPLIKTELSER 4.1 Du kjøper en SALGSopsjon. Du har da en rett men ingen plikt til å selge den underliggende varen til innløsningskursen. For dette betaler du en premie. 4.2 Du utsteder en KJØPSopsjon. Du har da en plikt men ingen rett til å selge den underliggende varen til innløsningskursen. For dette mottar du en premie. 4.3 Du kjøper en KJØPSopsjon. Du har da en rett men ingen plikt til å kjøpe den underliggende varen til innløsningskursen. For dette betaler du en premie. 4.4 Du utsteder en SALGSopsjon. Du har da en plikt men ingen rett til å kjøpe den underliggende varen til innløsningskursen. For dette mottar du en premie. 4.5 Du eier 1 aksjer i Kværner. Dersom du tror kursen på Kværner skal ligge stille de neste månedene, bør du da utstede en KJØPS- eller SALGSopsjon? En KJØPSopsjon. 4.6 Hva kan du gjøre som et alternativ til å kjøpe aksjen, hvis du tror at aksjens kurs skal stige? Kjøpe en KJØPSopsjon. 4.7 Du eier 1 Bergesen-aksjer og er redd for at kursen på Bergesen kommer til å falle. Hva kan du gjøre som et alternativ til å selge aksjene? Kjøpe en SALGSopsjon. 4.8 Hva skjer om du utsteder en KJØPSopsjon på en aksje og kursen på aksjen er høyere enn innløsningskursen på opsjonens bortfallsdag? Opsjonen blir innløst, og som utsteder må du selge aksjene til innløsningskursen. 97

KAPITTEL 5 GRUNNPOSISJONER 5.1 Sett navn på de respektive posisjonene: Gevinst Gevinst Aksjekurs Aksjekurs Tap Tap a) Kjøpt KJØPSopsjon b) Utstedt KJØPSopsjon Gevinst Gevinst Aksjekurs Aksjekurs Tap Tap c) Kjøpt SALGSopsjon d) Utstedt SALGSopsjon Gevinst Gevinst Aksjekurs Aksjekurs Tap Tap e) Kjøpt aksje/termin f) Solgt aksje/termin 5.2 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du kjøper en KJØPSopsjon? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 5.3 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du utsteder en KJØPSopsjon? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 98

5.4 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du kjøper en SALGSopsjon? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 5.5 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du utsteder en SALGSopsjon? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 5.6 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du selger en termin? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 5.7 Hvilke forventninger har du til kursen på den underliggende varen dersom du kjøper en termin? Kraftig Svak Stille- Svak Kraftig oppgang oppgang stående nedgang nedgang 5.8 Du kjøper en KJØPSopsjon med innløsningskurs 75, og betaler en premie på kr. 7. Aksjekursen er 8 kroner. Hvor mye må aksjekursen stige for at du på bortfallsdagen skal sitte igjen med gevinst? GEVINST TAP 2 15 1 5-5 -1 AKSJEKURS Svar: Med minst kr. 2 til kurs 82. -15-2 55 6 65 7 75 8 85 9 95 1 5.9 Du utsteder en KJØPSopsjon med innløsningskurs 4. Aksjekursen står i 412, og du mottar kr. 2 i premie. Ved hvilke aksjekurs har du breakeven? Hva er din maksimale gevinst, og hva er ditt maksimale tap? GEVINST TAP 2 15 1 5-5 -1-15 AKSJEKURS Break-even: 42 Maks. gevinst: 2 Maks. tap: Ubegrenset -2 36 37 38 39 4 41 42 43 44 45 99

5.1 Du kjøper en SALGSopsjon. Innløsningskursen er 15 og du betaler kr. 5 i premie. Kursen på den underliggende aksjen er 16. a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med alternative utfall på opsjonens bortfallsdag ved forskjellige aksjekurser. AKJSEKURS BETALT PREMIE OPSJONENS VERDI TAP 12-5 3 25 13-5 2 15 14-5 15-5 16-5 17-5 18-5 19-5 1 5-5 -5-5 -5-5 b) Tegn posisjonens avkastningskurve GEVINST TAP 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5-5 -1 AKSJEKURS 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 c) Ved hvilken kurs har posisjonen break-even? Hva er maksimal gevinst og tap? Break-even: 145 Maks. gevinst: 14.5 Maks. tap: 5 5.11 Du utsteder en KJØPSopsjon. Innløsningskursen er 12 og du mottar kr. 12 i premie. Underliggende aksjekurs er 12. a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med alternative utfall på opsjonens bortfallsdag ved forskjellige aksjekurser. AKJSEKURS 9 MOTTATT PREMIE 12 OPSJONENS VERDI RESULTAT 12 1 12 11 12 12 12 13 12 14 12 15 12 16 12 12 12 12-1 2-2 -8-3 -18-4 -28 1

b) Tegn posisjonens avkastningskurve 15 GEVINST TAP 1 5-5 -1 AKSJEKURS -15 1 15 11 115 12 125 13 14 145 c) Ved hvilken kurs har posisjonen break-even? Hva er maksimal gevinst og maksimal tap? Break-even: 132 Maks. gevinst: 12 Maks. tap: Ubegrenset 5.12 Du utsteder en SALGSopsjon når den underliggende aksjen står i 32. Innløsningskursen er 32 og du mottar kr. 22 i premie. a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med alternative utfall på opsjonens bortfallsdag ved forskjellige aksjekurser. INDEKSVERDI MOTTATT PREMIE OPSJONENS VERDI RESULTAT 27 22-5 -28 28 22 29 22 3 22 31 22 32 22 33 22 34 22-4 -3-2 -1-18 -8 2 12 22 22 22 b) Tegn posisjonens avkastningskurve 4 3 GEVINST TAP 2 1-1 -2-3 AKJSEKURS -4 27 28 29 3 31 32 33 34 35 36 c) Ved hvilken kurs har posisjonen break-even? Hva er maksimal gevinst og tap? Break-even: 298 Maks. gevinst: 22 Maks. tap: 298 11

KAPITTEL 6 ORGANISERINGEN AV OPSJONS-MARKEDET I NORGE 6.1 Hvilke funksjoner har Oslo Børs i opsjonsmarkedet? Mottar kjøps- og salgs ordrer; Rangerer ordrer; Foretar slutning av handler; Distribuerer kurs- og handelsinformasjon; Noterer nye opsjonsserier; Overvåker den daglige handel. 6.2 Hva er NOS' oppgaver? Å opptre som garantist for oppfyllelse av alle opsjons- og futureskontrakter; Beregne og innkreve sikkerhet; Besørge oppgjør og innkreving av avgifter, samt sørge for riktig leveranse av aksjer og obligasjoner. 6.3 Hva gjør en market-maker i opsjonsmarkedet? Market-maker stiller forpliktende kjøps- og salgskurser, og sikrer derved at en investor alltid kan få kjøpt eller solgt på børsen. 6.4 Hvem er den første du må kontakte dersom du vil handle opsjoner? En fondsmegler. KAPITTEL 7 HANDLINGSALTERNATIVER 7.1 Hvilke handlingsalternativer har du dersom du innehar en KJØPSopsjon på aksjer? Innløse opsjonen. Stenge opsjonen ved å utstede en kjøpsopsjon. La opsjonen løpe til bortfall. 7.2 Hvilke handlingsalternativer har du dersom du har en utstedt SALGSopsjon på OBX-indeksen? Stenge opsjonen ved å kjøpe en tilsvarende salgsopsjon. La opsjonen løpe til bortfall. 7.3 Du har utstedt en SALGSopsjon på Norsk Hydro. a) Hvordan kan du fri deg fra dine forpliktelser før opsjonens bortfall? Ved stengning (kjøpe opsjonen tilbake i markedet). b) Kan du stenge opsjonen helt frem til bortfall? Ja 7.4 Du er innehaver av en OBX-KJØPSopsjon med innløsningskurs 6. På bortfallsdagen er det volumveide gjennomsnittet for OBX-indeksen beregnet til 611,43. Hvor mye mottar du ved innløsning av opsjonen (eks. avgifter)? (611,43-6) * kr. 1 = kr. 1.143 7.5 Har en KJØPSopsjon med innløsningskurs 18 realverdi dersom kursen på den underliggende varen på sluttdagen er 175? Nei! KAPITTEL 8 HVORFOR HANDLE MED OPSJONER? 8.1 Beskriv fem måter å benytte KJØPSopsjoner på. For å: oppnå gearing-effekt; begrense investert kapital; realisere gevinst på aksjer, øke avkastning på aksjeinnehav samt tilegne seg kapital. 12

8.2 Hva er forutsetningene for handel med opsjoner? At aktørene har forskjellige krav til risikoprofil og at aktørene har forskjellige forventninger til kursutviklingen. 8.3 Forklar hvorfor den prosentuelle avkastningen blir så mye større ved kjøp av KJØPSopsjoner enn ved kjøp av f.eks. aksjer. Ved å kjøpe en opsjon investerer du et langt lavere beløp for å få retten til å kjøpe f.eks. 1 aksjer enn om du kjøper de 1 aksjene. 8.4 Hvordan kan du øke avkastningen på din aksjeportefølje i et stillestående marked ved bruk av opsjoner? Ved å utstede KJØPSopsjoner. 8.5 Hvilken opsjonsstrategi bør du velge dersom du er overbevist om at det kommer en kraftig nedgang i markedet? Kjøpe en SALGSopsjon. 8.6 Hvorfor kan man sammenligne en kjøpt SALGSopsjon med en forsikring? Fordi den garanterer en minstepris for aksjene, og for denne garantien betaler man en premie. 8.7 For to uker siden kjøpte du KJØPSopsjonen SAG5I13 (Saga A; bortfall i september; innløsningskurs 13). Aksjen ble på dette tidspunktet omsatt til kurs 133, og du betalte kr. 12 for opsjonen. I dag omsettes Saga A til kurs 145, og opsjonen kan du selge for kr. 21. Hvilken prosentuell avkastning har du hatt på opsjonen og hva hadde den prosentuelle avkastningen vært dersom du hadde kjøpt Saga A- aksjer i stedet for SAG5I13 opsjoner? Opsjon: (21-12) / 12 = 75 % Aksje: (145-133) / 133 = 9% 8.8 Du eier 1. aksjer i Aker A. Aksjekursen er 21. Du frykter at aksjekursen kan falle. Du ønsker å beholde aksjene, men vil gjerne sikre deg mot et kortsiktig kursfall. Hva kan du gjøre for beskytte Aker-aksjene dine mot et eventuelt kursfall i mellomtiden? Ved å kjøpe 1 SALGSopsjoner eller utstede 1 KJØPSopsjoner. 8.9 La oss anta at du i eksemplet over valgte å utstede KJØPSopsjoner (1 stk.) med innløsningskurs 2 og bortfall om to og en halv måned. Premien du fikk betalt var kr. 13. Hvilken risiko innebærer dette? De utstedte KJØPSopsjonene dekker kun tapet ved et kursfall ned til aksjekursen - premien (2-13 = kurs 187). Du fraskriver deg avkastning på aksjene ved kurs over innløsningskursen + premien. 8.1 Utred forskjellen mellom utstedelse av KJØPSopsjoner og kjøp av SALGSopsjoner som beskyttelse mot kursnedgang. En KJØPSopsjon gir en begrenset beskyttelse mot et kursfall, men kan samtidig gi en økt avkastning på aksjeinvesteringen. En SALGSopsjon gir full beskyttelse mot et kursfall, men den gir en redusert avkastning på aksjeinvesteringen. 13

KAPITTEL 9 OPSJONENS VERDI KJØPSOPSJONER Ticker Innl. dato Innl. kurs Endr. k.kurs Kjøpskurs Salgskurs Høy oms. Lav oms. Sist oms. Volum Åpen balanse Saga A-aksjer Sist omsatt 148. SAG5L12 SAG5L13 SAG5L14 SAG5L15 SAG5L16 161293 161293 161293 161293 161293 12 13 14 15 16 2. 2. 2.5.5.75 29. 2. 14. 9. 5.25 33. 24. 16. 9.5 6. 21. 15. 9. 5.25 21. 14.5 9. 4.75 21. 15. 9. 5.25 1 25 1 25 7 76 137 331 159 Totalt antall kontrakter: 61 SALGSOPSJONER Ticker Innl. dato Innl. kurs Endr. k.kurs Kjøpskurs Salgskurs Høy oms. Lav oms. Sist oms. Volum Åpen balanse Saga A-aksjer Sist omsatt 148. SAG5X12 SAG5X13 SAG5X14 SAG5X15 SAG5X16 161293 161293 161293 161293 161293 12 13 14 15 16.. -.75-1. -1. 1. 2. 5. 8.5 15. 2.5 3.5 6.75 11.5 17.5 3.5 8.75 3.5 8.75 3.5 8.75 2 11 23 85 72 3 Totalt antall kontrakter: 13 9.1 Løs oppgavene ved hjelp av kurslisten over. Husk at Saga A var sist omsatt til kurs 148. a) Hvilke KJØPSopsjoner er in-the-money? SAG5L12, SAG5L13 og SAG5L14 b) Hvilke SALGSopsjoner er out-of-the-money? SAG5X12, SAG5X13 og SAG5X14 c) Hvilke KJØPS- og SALGSopsjoner ville du valgt å kalle at-the-money opsjoner? SAG5L15 og SAG5X15 d) Hvor stor er tidsverdien for KJØPSopsjonen SAG5L14? (Benytt kjøpskursen.) Realverdi: (148-14) = kr. 8 Tidsverdi: 14 - (8) = kr. 6 e) Hvor stor er realverdien og tidsverdien for SALGSopsjonen SAG5X16? (Benytt kjøpskursen.) Realverdi: 16-148 = kr. 12 Tidsverdi: 15-12 = kr. 3 14

9.2 Nedenfor finner du en tabell med KJØPS- og SALGSopsjoner. Regn ut tids- og realverdi for opsjonene og angi om det er in-, out-of- eller at-the-money opsjoner. Aksjeindeksen OBX står i 69. Premie Realverdi Tidsverdi In-, out- ofeller at-the-money OBX5K67 26 OBX5K68 18 OBX5K69 12 OBX5K7 7 2 6 In-the-money 1 8 In-the-money 12 In-the-money 7 5 Out-ofthe-money 8 Out-ofthe-money 11 In-the-money Out-ofthe-money OBX5W67 5 OBX5W68 8 OBX5W69 11 OBX5W7 16 1 6 In-the-money 9.3 Hva skjer med verdien på en KJØPSopsjon og en SALGSopsjon dersom følgende skjer (og alle andre påvirkningsfaktorer forblir uendret). Verdi KJØPSopsjon (opp/ned) Verdi SALGSopsjon (opp/ned) Markedsrenten går opp med ett prosentpoeng OPP NED Underliggende vare øker i verdi med kr 4 OPP NED Prisen på under-liggende begynner å fluktuere og den forventede volatiliteten stiger kraftig. OPP OPP KAPITTEL 1 STRATEGIER 1.1 Utstedt KJØPSopsjon I slutten av juni ligger OBX-indeksen på 696 og du forventer at markedet skal ligge stille i sommerferien. Du utsteder derfor 1 KJØPSopsjoner på OBX-indeksen med bortfall i slutten av juli. Opsjonen har innløsningskurs 71, og du mottar kr. 1 i premie. a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med opsjonens realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige OBX-verdier. OBXverdi 68 Premie 1 Opsjonens verdi Resultat 1 69 1 7 1 71 1 72 1 73 1 74 1 1 1 1-1 -2-1 -3-2 15

b) Tegn avkastningskurven for posisjonen. 3 GEVINST TAP 2 1-1 -2 OBX-VERDI -3 66 67 68 69 7 71 72 73 74 75 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Maksimal gevinst: 1. Maksimalt tap: Ubegrenset Break-even: 72 1.2 Nøytral tidsspread Du gjør en nøytral tidsspread med KJØPSopsjoner på Saga A-aksjen. Saga A noteres til kurs 128 i slutten av september. Du utsteder en desember-opsjon SAG5L13 og mottar kr. 8 i premie, og kjøper en mars-opsjon SAG6C13 og betaler kr. 13 i premie. I tabellen nedenfor er kursene for opsjonene dagen før bortfallsdagen i desember oppført. Beregn resultatet for den nøytrale tidsspreaden ved forskjellige kurser for Saga A. SAGkurs Kurs SAG5L 13 Kurs SAG6C 13 Kostnad gjenkjøp SAG5L13 Verdi salg SAG6C13 Resultat nøytral tids-spread 1,4 4-46 11 1,6 16-34 12 4,4 44-6 13,5 8,2-5 82 27 14 1 16,2-1 162 12 15 2 24,4-2 244-6 16 3 33,6-3 336-14 1.3 Hva menes med et bull-marked? Et bull-marked er et marked hvor aktørene er positive og kursene stiger. 1.4 Bullspread med KJØPSopsjoner Du gjør en bullspread på Aker A aksjer (kurs: 19) og benytter KJØPSopsjonene AKE5C18 (1 kontrakter, premie: kr. 17) og AKE5C2 (1 kontrakter, premie: kr. 9) a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige kurser på AKE. AKEkurs Premie AKE5C 18 Premie AKE5C 2 Realverdi AKE5C18 Realverdi AKE5C2 Resultat 16-17 9-8 17-17 9-8 18-17 9-8 19-17 9 1 2 2-17 9 2 12 21-17 9 3-1 12 22-17 9 4-2 12 16

b) Tegn avkastningskurven for posisjonen. 3 GEVINST TAP 2 1-1 -2 AKSJEKURS AKE -3 14 15 16 17 18 19 2 21 22 23 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Maksimal gevinst: 12. Maksimalt tap: 8. Break-even: 188 1.5 Bearspread med SALGSopsjoner Du gjør en bearspread på Saga (kurs: 131) og benytter SALGSopsjonene SAG5O13 (1 kontrakter, premie: kr. 11) og SAG5O12 (1 kontrakter, premie: kr. 7) a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige kurser på SAG. SAGkurs Premie SAG5O 13 Premie SAG5O 12 Realverdi SAG5O13 Realverdi SAG5O12 Resultat 1-11 7 3-2 6 11-11 7 2-1 6 12-11 7 1 6 13-11 7-4 14-11 7-4 15-11 7-4 16-11 7-4 b) Tegn avkastningskurven for posisjonen. 15 GEVINST TAP 1 5-5 -1 AKSJEKURS SAG -15 1 11 12 13 14 15 16 17 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Maksimal gevinst: 6. Maksimalt tap: 4. Break-even: 126 17

1.6 Covered call Du gjør en covered call på Aker A. Du kjøper 1. aksjer på kurs 143, og utsteder 1 KJØPSopsjoner AKE5L15 (premie: kr. 8). a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen, resultat av aksjeinvesteringen og posisjonenes resultat ved forskjellige kurser på AKE. Premie AKE5L15 Realverdi AKE5L15 Resultat AKE AKEkurs Totalresultat 11 8-33 -25 12 8-23 -15 13 8-13 -5 14 8-3 5 15 8 7 15 16 8-1 17 15 17 8-2 27 15 b) Tegn avkastningskurven for posisjonen. GEVINST TAP 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4 AKSJEKURS AKE -5-6 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Maksimal gevinst: 15. Maksimalt tap: (143-8)x1 = 135. Break-even: 135 d) På hvilke kurs for Aker A-aksjen, ville det gitt bedre avkastning å bare ha kjøpt aksjer fremfor å gjøre en covered call? 158 1.7 Utstedt straddle Du utsteder en straddle på OBX-indeksen. Indeksverdien er 677,42, og du benytter KJØPSopsjonen OBX5K68 (1 kontrakter, premie: kr. 15,5) og SALGSopsjonen OBX5W68 (1 kontrakter, premie: kr. 16) a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat med forskjellige verdier på OBX-indeksen. Verdi OBX 62 Premie OBX5K 68 155 Premie OBX5W 68 16 Realverdi OBX5K68 Realverdi OBX5W68-6 Resultat -285 64 155 16-4 -85 66 155 16-2 115 68 155 16 315 7 155 16-2 115 72 155 16-4 -85 74 155 16-6 -28 18

b) Tegn avkastningskurven for posisjonen. GEVINST TAP 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4 Utstedt Straddle Utstedt OBX5K68 Utstedt OBX5W68 AKSJEKURS -5-6 62 64 66 68 7 72 74 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Maksimal gevinst: 31.5 Maksimalt tap: Ubegrenset Break-even: 648,5 og 711,5 1.8 Utstedt strangle Du utsteder en strangle på Elkem. Kursen er 27, og du benytter KJØPSopsjonen ELK5F22 (1 kontrakter, premie: kr. 7) og SALGSopsjonen ELK5R19 (1 kontrakter, premie: kr. 3,5) a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige kurser for Elkem. Kurs ELK Premie ELK5F 22 Premie ELK5R 19 Realverdi ELK5F22 Realverdi ELK5R19 Resultat 16 7 35-3 -195 17 7 35-2 -95 18 7 35-1 5 19 7 35 15 2 7 35 15 21 7 35 15 22 7 35 15 23 7 35-1 5 24 7 35-2 -95 25 7 35-3 -195 b) Tegn avkastningskurven for posisjonen. 3 2 GEVINST TAP 1-1 -2 AKSJEKURS -3 16 17 18 19 2 21 22 23 24 25 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Maksimal gevinst: 1.5 Maksimalt tap: Ubegrenset Break-even: 179,5 og 23,5 19

1.9 Kjøpt ratio med KJØPSopsjoner Du kjøper en ratio på OBX-indeksen. Verdien på OBX-indeksen er 664,33, og du kjøper 1 stk. OBX5B66 (premie: kr. 18), og utsteder 2 stk. OBX5B68 (premie: kr. 8,5). a) Fyll ut resultattabellen nedenfor med opsjonenes realverdi på bortfallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige verdier på OBX-indeksen. OBX Verdi Premie OBX5B 66 Premie OBX5B 68 Realverdi OBX5B66 Realverdi OBX5B68 Resultat 64-18 17-1 65-18 17-1 66-18 17-1 67-18 17 1 9 68-18 17 2 19 69-18 17 3-2 9 7-18 17 4-4 -1 71-18 17 5-6 -11 72-18 17 6-8 -21 b) Tegn avkastningskurven for posisjonen. GEVINST TAP 6 5 4 3 2 1-1 -2-3 -4 AKSJEKURS -5-6 64 65 66 67 68 69 7 71 72 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Maksimal gevinst: 19. Maksimalt tap: -1. ved kursfall, ubegrenset ved stor kursoppgang Break-even: 661 og 699 1.1 Kjøpt straddle I USA skal senatet stemme over en lov som forbyr tankskip som er eldre enn 15 år å gå inn til amerikansk havn. Utfallet er høyst usikkert, og kursen på Bergesen aksjen har i påvente av avstemmingen fallet fra ca. 16 til ca. 14. Du tror at dersom loven blir vedtatt vil kursen falle ytterligere, men dersom loven ikke blir vedtatt vil kursen stige. Du kjøper en straddle på Bergesen. Kursen er 141, og du benytter KJØPSopsjonen BEC5F14 (1 kontrakter, premie: kr. 8,5) og SALGSopsjonen BEB5R14 (1 kontrakter, premie: kr. 6,5) a) Fyll ut resultattabellen på neste side med opsjonenes realverdi på bort fallsdagen og posisjonenes resultat ved forskjellige kurser for Bergesen. 11

Kurs BEB Premie BEB5F 14 Premie BEB5R 14 Realverdi BEB5F14 Realverdi BEB5R14 Resultat 1-85 -65 4 25 11-85 -65 3 15 12-85 -65 2 5 13-85 -65 1-5 14-85 -65-15 15-85 -65 1-5 16-85 -65 2 5 17-85 -65 3 15 18-85 -65 4 25 b) Tegn avkastningskurven for posisjonen. 3 GEVINST TAP 2 1-1 -2 AKJSEKURS -3 1 11 12 13 14 15 16 17 18 c) Beregn nøkkeltallene for posisjonen Maksimal gevinst: Ubegrenset Maksimalt tap: 15. Break-even: 125 og 155 d) Loven blir ikke vedtatt av senatet i USA, og kursen på Bergesen begynner å stige. Hva er det første du bør gjøre med din posisjon? Selge SALGSopsjonen. e) Hva bør du gjøre med din posisjon dersom behandlingen av lovforslaget blir utsatt? Stenge posisjonen for å unngå tap av tidsverdi. KAPITTEL 11 RISIKO I AKSJEMARKEDET 11.1 Hva er markedsrisiko? Markedsrisiko er den risiko som alle aksjer er utsatt for. Den påvirkes av forandringer i rentestrukturen, inflasjonsforventninger, beskatning, allmenne konjunkturforventninger, politisk klima m.m. 11.2 Hva er selskapsrisiko? Selskapsrisiko er den risiko som er forbundet med et bestemt aksjeselskap, dvs. risikoen for at aksjeselskapet utvikler seg dårligere (eller bedre) enn aksjemarkedet som helhet. Selskapsrisiko kommer an på faktorer som er spesielle for det enkelte aksjeselskap. 11.3 Hvordan kan du sikre deg mot markedsrisiko? Markedsrisiko kan jeg i stor grad sikre meg mot ved å benytte aksjeindeksopsjoner og -futures. (F.eks. på OBX-indeksen). 11.4 Hvordan kan du eliminere selskapsrisikoen i din portefølje uten å bruke opsjoner? Ved å diversifisere min aksjeportefølje. 111

WWW.OPSJONER.COM NOS Clearing ASA Telefon (47) 23 25 93 Telefax (47) 22 72 99 62 E-mail: nosmail@nos.no www.nos.no Organisasjonsnr. 981 119 487 Oslo Børs Telefon (47) 22 34 17 Telefax (47) 22 34 19 75 E-mail: derivater@ose.no www.ose.no