Fremgangsmåte for lindring av bivirkninger av retinsyreterapi og/eller forbedring av effekten uten å hindre effekten

1 Fremgangsmåte for lindring av bivirkninger av retinsyreterapi og/eller forbedring av effekten uten å hindre effekten OPPFINNELSENS OMRÅDE Oppfinnelsen vedrører anvendelsen av nikotinsyrealkylestere for å lindre bivirkninger som skyldes retinsyreterapi, og/eller forbedring av effekt uten å hindre effekten av retinsyreterapi som angitt i patentkravene. Nærmere bestemt lindrer nikotinsyrealkylestere, så som rettkjedede nikotinsyrealkylestere, særlig myristylnikotinat, bivirkninger fra retinsyreterapi som angitt i patentkravene, og i tillegg stramhet/tørrhet, stikking, brenning og prikking som drøftet infra. Forbedringen av hudcelledifferensiering ved å øke ekspresjon av kaspase-14 og filaggrin. 1 BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN 2 3 Retinoider, de naturlige metabolittene og syntetiske analogene av vitamin A (retinol), er viktige regulatorer av hudfunksjon. Fisher, et al., Faseb J 1996; : 02 13. All-trans-retinsyre (vitamin A-syre), den viktigste naturlig forekommende biologisk aktive retinoiden har vært gjenstand for forskning for mulig anvendelse i topisk behandling av solskadet hud. I 1986 ble det rapportert at retinsyre kunne gi glattere, mindre rynket og mindre pigmentert hud etter et par måneders behandling. Kligman et al., J Am Acad Dermatol 1986; 1: 836 9. Eksponering av huden for sollys over lang tid fører til en serie progressive endringer som går fra tap av hudstruktur og -farge til forminsking av overhuden og stratum corneum (Gilchrest, Br J Dermatol 1996; 13: 867 7), utflating av basalmembranen (Benedetto, Clin Dermatol 1998; 16: 129 39), utvikling av områder med hyperpigmentering (Gilchrest, supra), rynker, og opphopning av keratinocytter med atypisk morfologi som er sannsynlige forløpere til aktiniske keratoser og non-melanom hudkreft (Cho, et al., J Am Acad Dermatol 0; 3: 769 74; Lober, et al., J Am Acad Dermatol 00; 43: 881 2). Solskade forekommer både i overhuds- og lærhudslagene, hvor retinoider har vist seg å ha prominente farmakologiske effekter. Gendimenico, et al., Skin Pharmacol

2 1 1993; 6 tillegg 1: 24 34; Varani, et al., J Invest Dermatol 00; 114: 480 6; Cho, et al., supra. I overhuden av solskadet hud resulterer langsiktig, topisk retinoidterapi i doseavhengige økninger i tykkelsen av overhudslag og kornlag, fortetting av stratum corneum, redusert melanininnhold og forbedring av atypi i overhuden. Fisher et al., supra; Cho, et al., supra; Olsen, et al., J Am Acad Dermatol 1992; 26: 21 24; Machtinger, et al., Br J Dermatol 04; 11: 124 2. I keratinocytter induserer retinoider proliferasjon, antakelig mediert av aktivering av epidermisk vekstfaktorreseptor, noe som resulterer i overhudshyperplasi. Rittie, et al., J Invest Dermatol 06; 126: 732 9. Retinsyre induserte ekspresjon av keratinene K6, K16 og K17, som allment uttrykkes i hyperproliferative overhudsceller, indikerer at retinoider øker celleproliferasjon i de basale og/eller nedre torncellelagene av Eichner, et al., Br J Dermatol 1996; 13: 687 9. Retinoider kan også lysne hyperpigmentert hud, redusere tyrosinaseaktivitet i dyrkede melanocyttceller (Hoal, et al., Cancer Res 1982; 42: 191 ; Kang, et al., Am J Clin Dermatol 0; 6: 24 3), hemmer proliferasjon og lipidsyntese, og forandrer keratinekspresjon i dyrkede sebocytter fra mennesker. Zouboulis, et al., J Invest Dermatol 1991; 96: 792 7. I lærhuden inkluderer effekter økt fibroblastproliferasjon (Varani, et al., supra), økt kollagenproduksjon (Griffiths, et al., N Engl J Med 1993; 329: ), og reduserte nedbryting av ekstracellulær matriks (Fisher og Voorhees, supra). 2 Nedbrytningen av kollagen i lærhuden er en viktig faktor i dannelsen av rynker i huden. Forlenget anvendelse av retinsyre øker kollagenmatriksavsetting i dermale reparasjonsområder signifikant, og denne effekten synes å være ansvarlig for rynkereduksjonen som medfølger retinsyreterapi av solskadet hud. (Cho, et al., supra; Kang, et al., supra). 3 Selv om retinsyre tilveiebringer flere fordeler for solskadet hud (Kang, et al., supra), er den ofte medfulgt av betydelig hudirritasjon som begrenser forenlighet med terapi. Lowe, et al., J Cosmet Laser Ther 04; 6: 79 8. De mest allment rapporterte retinsyrebehandlingsrelaterte bivirkningene er irritasjon, tørrhet, avskalling, erytem og en brennende følelse i huden. Lowe, et al., supra. Disse bivirkningene resulterer ofte i avbrudd av terapien. Derfor er det behov for en måte å minske eller eliminere bivirkningene assosiert med reinsyrebehandling på.

3 1 Mekanismene som fører til retinoidbivirkninger er fortsatt ikke fullt forstått, men retinsyreterapi er kjent for å svekke stratum-corneum-barrierefunksjon som vurdert ved TEWL-målinger (transepidermal water loss). Tagami, et al., Br J Dermatol 1992; 127: 470. Barrieresvekkelse har vært tilskrevet retinoidindusert overhudshyperplasi (Varani, et al., Arch Dermatol Res 03; 29: 2 62) og forandring av det terminale differensieringsprogrammet (Fisher, et al., supra). Erytem, som gjenspeiler produksjonen av overhudscytokiner så som IL-1 kan skyldes retinoidstimulert keratinocyttproliferasjon direkte eller som en konsekvens av svekket overhudsbarriere. Wood, et al., J Invest Dermatol 1996; 6: 397 403; Blanton, et al., Proc Natl Acad Sci USA 1989; 86: 1273 7. Retinoid-indusert fortetting av stratum corneum (Olsen, et al., supra; Machtinger, et al., supra) er sannsynligvis knyttet til barrieresvekkelse ettersom tykkelsen av stratum corneum er en av de viktigste avgjørende faktorene for barrierefunksjon (Ya-Xian, et al., Arch Dermatol Res 1999; 291: 9; de Jongh, et al., Br J Dermatol 06; 14: 61 7). 2 Nikotinsyrederivater er utviklet for optimal topisk levering av nikotinsyre til huden (Jacobson, et al., Developing Topical Prodrugs for Skin Cancer Prevention. I: Fundamentals of Cancer Prevention (Alberts DS, Hess, Lisa M., ed). Berlin Heidelberg: Springer-Verlag, 0: 139 60) og har vist seg å øke overhudsdifferensiering i solskadet hud, noe som resulterer i økt tykkelse av stratum corneum og overhud og forsterket hudbarrierefunksjon som vurdert ved reduserte TEWL-hastigheter. Jacobson, et al., Experimental Dermatology, in press. Nikotinsyrederivater er også beskrevet i US patentnr. 6,337,06, 6,677,361, 6,70,234 and 6,924,299. Et slikt nikotinsyrederivat er myristylnikotinat, som ble utviklet for optimal topisk levering av nikotinsyre til huden. Myristylnikotinat har vist seg å øke overhudsdifferensiering i solskadet hud, noe som resulterer i økt tykkelse av stratum corneum og overhud og forsterket hudbarrierefunksjon som vurdert ved reduserte TEWL-hastigheter. Jacobson, et al., Experimental Dermatology, in press. 3 Tashtoush Bassam M et al. "Analysis and stability study of myristil nicotinate in dermatological preparations by high-performance liquid chromatography" i Journal of pharmaceutical and biomedical analysis, bind 43 n. 3, 16. oktober

4 06 på side 893 899, XP00870889, ISSN: 0731 708 beskriver at myristylnikotinat er en esterprodrug under utvikling for å dempe svekkelsen av hudbarrieren som skyldes retinoidterapi, og eller for å dempe bivirkningene av dagens terapier som svekker barrierefunksjonen. Jacobson M K et al. "Enhancement of human skin barrier integrity by nicotinic acid derivatives" i Journal of investigative dermatology, bind 122, n. 3. mars 04 (04-03) side 8A beskriver at myristylnikotinat dramatisk øker cellelagene i stratum corneum og at levering av nikotinsyre tilveiebringer klinisk nytte for hudtilstander kjennetegnet som at de har en delvis kompromittert hudbarriere. 1 Derfor er det et formål med den foreliggende oppfinnelsen å behandle bivirkningene forårsaket av retinsyreterapi ifølge patentkravene med nikotinsyrealkylestere. Et ytterligere aspekt ved beskrivelsen er forbedringen av hudcelledifferensiering gjennom anvendelse av disse nikotinsyrealkylesterene. DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER EKSEMPEL 1 2 En klinisk studie ble utført for å undersøke anvendelsen av myristylnikotinat (MN) forut for og samtidig med retinsyreterapi. MN er et lipofilt derivat av nikotinsyre som forsterker hudbarrierefunksjon hos individer med mild til moderat solskade i ansiktet. Alle individene som ble utvalgt for studien var kvinner, i alderen mellom og 60 år, med en skår fra I til IV ifølge Fitzpatricks hudklassifisering, mild til moderat solskadet hud som definert ved en modifisert Glogau-klassifisering fra I til II, og med tilstedeværelse av dyskromi i ansiktet som bestemt ved visuell skanning med Wood-lampe. 3 Individene ble tilfeldig tilordnet én av tre grupper på individer hver. Én måned forut for initiering av retinsyreterapi, begynte én av gruppene (gruppe 3) å påføre hele ansiktet, både morgen og kveld, en formulering inneholdende % myristylnikotinat. Gruppe 1 og 2 påførte på samme måte en placeboformulering

der myristylmyristat erstattet myristylnikotinat. Etter initiering av retinsyreterapi (baseline), fortsatte gruppe 1 (placebo/placebo+ra) å anvende placeboformuleringen som ovenfor, gruppe 2 (placebo/mn+ra) initierte anvendelse av -% myristylnikotinatformuleringen, og gruppe 3 (MN/MN+RA) fortsette å anvende -% myristylnikotinatformuleringen. Behandlingen av gruppe 1 og 2 er ikke en del av oppfinnelsen, men representerer bakgrunnsteknikk som er nyttig for å forstå opprinnelsen som definert i patentkravene. Retinsyreterapi innebar at en 0,02-% konsentrasjon av legemiddelet ble påført om kvelden, umiddelbart etter påføring av placeboet eller myristylnikotinat-inneholdende formuleringer. Denne retinsyrestyrken ble valgt for denne studien ettersom individene hadde mild til moderat solskade. 1 2 Individene ble også forsynt med milde rensevæsker og solkrem som skulle anvendes for ansiktsrens og solbeskyttelse under hele studiens forløp. Individene påførte de tilordnede testfuktighetskremene [myristylnikotinat ( %) eller et placebo som inneholdt myristylmyristrat som erstattet myristylnikotinat] på hele ansiktet to ganger daglig etter rensing. Under behandlingsfasen av studien påførte individene retinsyreformuleringen (0,02 %) på ansiktene sine etter påføring av testfuktighetskrem én gang daglig om kvelden. Effektene av -% myristylnikotinatformuleringen på surrogatmarkører av hudbarrierefunksjon, klinisk og sensorisk irritasjon, og klinisk effekt assosiert med anvendelse av retinsyre, ble evaluert. Periorbitale hudbiopsiprøver ble evaluert for tykkelse av stratum corneum og hastigheter av transepidermalt vanntap (transepidermal water loss, TEWL) ble bestemt som surrogatmålinger av barrierefunksjon, tolerabilitet ble evaluert ved klinisk gradering, og effekt ble vurdert ved klinisk gradering, pasientens egenvurdering og analyse av biopsiprøver for overhudstykkelse. 3 Fortetting av stratum corneum medfølger typisk retinsyreterapi, og studier som knytter økt barrierefunksjon til en økt tykkelse av stratum corneum (Ya-Xian, et al., supra; de Jongh, et al., supra) øker muligheten for at fortetting av stratum corneum er én faktor som er involvert i barrieresvekkelsen assosiert med retinsyreterapi. Følgelig ble periorbitale biopsiprøver oppnådd fra individer i studien, evaluert for tykkelse av stratum corneum. En sertifisert dermatolog innhentet en 2 mm

6 stansebiopsi fra den høyre eller venstre siden av ansiktet som bestemt ved et randomiseringsdesign på 7 utvalgte individer fra hver gruppe, ved baseline og etter 12 ukers behandling. Stansebiopsiene ble formalinfiksert, lagt ned i parafin, kuttet i µm tverrsnitt, montert på objektglass, og farget med hematoksylineosin (H&E). 1 2 Histologiske bilder ble tatt av de H&E-fargede tverrsnittene med et invertert mikroskop fra Olympus ved hjelp av et X/0,4 Apochromat-objektiv og et digitalt CCD-kamera fra Nikon. Bildeanalyseprogrammet ImageJ (NIH) ble anvendt for å undersøke bildene og utføre målinger. Suprapapillær overhudstykkelse (som målt fra toppen av dermalpapillen til toppen av kornlaget), og tykkelse av stratum corneum (som målt fra toppen av kornlaget til toppen av stratum corneum), ble målt. For hvert prøveeksemplar ble fem ulike steder målt og gjennomsnittet ble beregnet. Ved baseline var placebo/mn+ra-gruppens gjennomsnittlige stratum-corneumtykkelsesverdi litt høyere enn placebo/placebo+ra-gruppen, skjønt forskjellen ikke var statistisk signifikant. Gjennomsnittstykkelsen av stratum corneum for MN/MN+RA-gruppen, som hadde blitt behandlet med % myristylnikotinat i én måned, var høyere enn de to andre gruppene, skjønt forskjellen ikke nådde statistisk signifikans ved p < 0,0. Tidligere studier har imidlertid vist at behandling av solskadet hud med % myristylnikotinat i 3 måneder resulterer i en økning i tykkelsen av stratum corneum på mer enn 0 %. Således stemmer MN/MN+RA-gruppens tilnærmet 11 % høyere gjennomsnittsverdi sammenlignet med de andre gruppenes gjennomsnittsverdi, med den kjente effekten av myristylnikotinat. 3 I løpet av de 12 ukene med retinsyreterapi opplevde placebo/placebo+ragruppen en reduksjon i tykkelsen av stratum corneum på tilnærmet 24 % (p = 0,006 vs baseline), mens samtidig anvendelse av myristylnikotinat og retinsyre ikke resulterte i en reduksjon i tykkelsen av stratum corneum. Forskjellen i gjennomsnittlig tykkelse av stratum corneum mellom placebo/placebo+ra- og placebo/mn+ra-gruppen ved 12 ukers terapi var svært statistisk signifikant (p = 0,00). Forskjellen mellom MN/MN+RA-gruppen og placebo/placebo+ra-gruppen ved 12 uker var også svært statistisk signifikant (p = 0,003). Disse resultatene viser at samtidig eller tidligere og samtidig

7 anvendelse av myristylnikotinat demper fortetting av stratum corneum assosiert med retinsyreterapi. 1 Bestemmelse av TEWL-hastigheter tilveiebringer en ikke-invasiv vurdering av relativ hudbarrierefunksjon. Derfor ble TEWL-målinger tatt av ansiktene til individene i studien og anvendt som en surrogatmarkør for barrierefunksjon for å sammenligne placebo- og myristylnikotinatbehandlede grupper. For TEWLmålingene krevde instrumentene et bestemt temperatur- og fuktighetsområde for optimal funksjon; individene måtte således stabiliseres ved romtemperaturbetingelser i minst min forut for målinger. Temperaturen ble opprettholdt mellom 66 og 72 F, og relativ fuktighet opprettholdt mellom 1 og %. Et datamaskinforbundet Dermalab-instrument ble anvendt for å måle TEWL ved to punkter over hudoverflaten på høyre av individene i studien og vanntapshastigheten ble beregnet. Det ble beregnet gjennomsnitt av hver TEWLmåling over en ettminutts måleperiode. TEWL-hastighetene økte i placebo/placebo+ra-gruppen med i løpet av 12- ukersperioden tilnærmet 4 %, en verdi som var svært statistisk signifikant (p < 0,0001). De gjennomsnittlige TEWL-hastighetene økte også i placebo/mn+ra- og MN/MN+RA-gruppen, skjønt endringene fra baseline ikke var statistisk signifikante for disse gruppene. Forskjellen mellom placebo/placebo+ra- og MN/MN+RA-gruppen ved 12 uker (p = 0,06) demonstrerte en sterk tendens mot statistisk signifikans. 2 Disse resultatene indikerer at samtidig anvendelse av myristylnikotinat demper barrieresvekkelse og at tidligere anvendelse pluss samtidig anvendelse tilveiebringer større barrierebeskyttelse en samtidig anvendelse alene. Klinisk gradering 3 For å vurdere både tolerabiliteten og effekten av retinsyreterapien, ble individer også klinisk gradert på den høyre og/eller venstre siden av ansiktet for effekt/ytelsesparametre og irritasjon/sikkerhetsparametre ved baseline og ved uke 2, 4, 8 og 12. De mest alvorlige parametrene for tolerabilitet så som avskalling/flassing og grad av erytem ble gradert på en 3-punkts, klinisk skala ved uke 2, 4, 8 og 12,

8 og gjennomsnittsverdier ble bestemt. Hyppigheten av mindre alvorlige tolerabilitetsparametre som er typiske for retinsyreterapi (inkludert stramhet/tørrhet, stikking, brenning og prikking), ble også evaluert. Graden av avskalling/flassing var svært lav i alle gruppene, og graden av erytem var også relativt lav, noe som indikerer en samlet høy grad av toleranse for 0,02-% konsentrasjonen av retinsyre og/eller regelmessig anvendelse av en fuktighetskrem to ganger daglig forut for og under terapi. Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom placebo- og myristylnikotinatgruppene i noen av parametrene, skjønt graderingen av erytem var gjennomgående litt høyere hos myristylnikotinatbehandlede individer. 1 På tross av de lave nivåene av avskalling/flassing eller erytem, ble en signifikant hyppighet av mindre alvorlige, men allment påtrufne bivirkninger av retinsyre, observert i studien. For disse tolerabilitetsparametrene ble det observert et konsekvent mønster ettersom samtidig anvendelse av myristylnikotinat reduserte hyppigheten av stramhet/tørrhet, stikking og brenning, og tidligere og samtidig anvendelse av myristylnikotinat reduserte hyppigheten av hver av disse parametrene ytterligere. Selv om den rapporterte hyppigheten av prikking var ganske lav (2 %), ble omfanget av denne bivirkningen redusert null for MN/MN+RA-gruppen. 2 I tillegg til den kliniske graderingen, fylte individene i studien ut spørreskjemaer for egenvurdering som ba om informasjon knyttet til tolerabilitet av terapien. Disse egenvurderingene sammenfalt med den kliniske graderingen i alle tilfeller hvor den samme parameteren ble vurdert. Totalt viser resultatene at anvendelse av myristylnikotinat forut for og samtidig med retinsyreterapi, forbedret tolerabiliteten av retinsyreterapi. Klinisk gradering ved ekspert, egenvurdering ved pasient og analyse av biopsiprøver for overhudstykkelse ble også anvendt for å undersøke effekten av myristylnikotinat på effekten av retinsyreterapi. 3 Klinisk gradering innebar evaluering av dyskromi, fine linjer, overfladiske rynker, taktil ruhet og slapphet ved tinningen som en funksjon av behandlingstid (ved uke 2, 4, 8 og 12). På tross av noen forskjeller mellom gruppene i graden av opprinnelig solskade, ble lignende forbedringstall observert for dyskromi, fine

9 linjer og overfladiske rynker, for alle de tre gruppene. Dette ble også observert for taktil ruhet, selv om skårer for MN/MN+RA-gruppen konsekvent viste større forbedring fra uke 4 til 12. Gradering av slapphet ved tinningen viste en statistisk signifikant større forbedring (p = 0,02) ved 12 uker i MN/MN+RAgruppen sammenlignet med placebo/placebo+ra,og det ble observert en tendens til større forbedring for placebo/mn+ra sammenlignet med placebo/placebo+ra som ikke nådde statistisk signifikans ved p < 0,0. 1 2 3 Individene i studien fylte også ut et spørreskjema for egenvurdering ved avslutning av studien, som var knyttet til deres vurdering av effekt. Spørreskjemaet ba individene i studien om å besvare spørsmål med ett av valg (svært enig, enig, verken enig eller uenig, uenig, svært uenig). Det var ingen tilfeller hvor individer i gruppene som anvendte myristylnikotinat, vurderte effekten lavere enn individer i placebo/placebo+ra-gruppen, og i fire av de fem spørsmålene var det en større prosentandel av de individene i studien som anvendte myristylnikotinat, som merket forbedret effekt, sammenlignet med placebogruppen. Disse resultatene indikerer at tidligere og samtidig anvendelse av myristylnikotinat med retinsyreterapi ikke forstyrret retinsyrens effekt og, etter noen parametre, resulterte i forbedret effekt. Siden langsiktig retinoidterapi er assosiert med en økning i overhudstykkelse, ble endringer i overhudstykkelse i hver av gruppene i løpet av det 12 ukers forløpet av retinsyreterapien, også vurdert. Gjennomsnittsverdiene for placebo/placebo+ra-, placebo/mn+ra- og MN/MN+RA-gruppen ved baseline var henholdsvis 37,9, 38,8 og 39,3 [mu]m. Den gjennomsnittlige overhudstykkelsen for gruppen som fikk retinsyre og placebokremen ble redusert med tilnærmet % i løpet av 12-ukersstudien. Overhudstykkelsen for gruppen som fikk myristylnikotinat samtidig økte med tilnærmet 3 %, og gruppen som fikk myristylnikotinat forut for og samtidig med retinsyre økte med tilnærmet %. Forskjellen mellom placebo/placebo+ra- og MN/MN+RA-gruppene ved 12 uker var statistisk signifikant (p = 0,0007) mens forskjellen mellom placebo/placebo og placebo/mn+ra-gruppene viste en tendens, men nådde ikke statistisk signifikans ved p < 0,0. Forskjellen mellom placebo/mn+ra- og MN/MN+RAgruppen ved 12 uker nådde også statistisk signifikans (p = 0,0). Resultatene av klinisk gradering, egenvurdering og bestemmelser av overhudstykkelse indikerer at effekten av retinsyreterapi ikke ble negativt

påvirket av myristylnikotinat. Videre indikerer resultatene at anvendelsen av myristylnikotinat forut for og samtidig med retinsyre, forbedret effekten av retinsyreterapi. EKSEMPEL 2 Kaspase-14 har vist seg å være en unik protease som regulerer modning av overhuden. Denne reguleringen skyldes proteolytisk behandling av filaggrin, et protein som er anerkjent som involvert i sene stadier av hudcelledifferensiering. Produktene av virkningen av kaspase-14 på filaggrin avverger UVB-solskade, så vel som vanntap. Se f.eks. Nicotera, et al., Nature Cell Biology 9:621 622 (07); Denecker, et al., Nature Cell Biology 9:666 61 '4 (07). 1 Rendl, et al., J. Investigative Dermatol 119:110 11 (02) har vist at retionider nedregulerer kaspase 14. De innbyrdes forholdene mellom kaspase 14, filaggrin og retinoider antydet at de kunne bli påvirket av myristylnikotinat. 2 For å undersøke dette, ble ekspresjonsnivåene av både kaspase 14 og filaggrin undersøkt i individgruppene henvist til over, (dvs. individer som fikk placebo alene i én måned, deretter placebo pluss retinsyre, og dem som fikk placebo alene i én måned og deretter myristylnikotinat og reinsyre under behandlingsfasen. En gjennomsnittlig økning på % i ekspresjon av kaspase 14 ble funnet hos individer som fikk placebo pluss retinsyre i 3 måneder, mens individer som fikk placebo, reinsyre og myristylnikotinat i 3 måneder viste en 24 % økning i ekspresjon av kaspase 14 i løpet av det samme tidsrommet. Når det gjelder ekspresjon av filaggrin, viste individer som fikk placebo, myristylnikotinat og retinsyre en gjennomsnittlig økning på 13 %, mens individer som ikke ble behandlet med myristylnikotinat, ikke viste noen endring.

11 Disse resultatene etablerer klart en forbindelse mellom myristylnikotinat og de gunstige effektene av samspillet mellom kaspase 14 og filaggrin, på hudcelledifferensiering, som drøftet ovenfor. Den foregående beskrivelsen anfører ulikt trekk som ikke er del av oppfinnelsen som definert i patentkravene, men representerer teknikk som er nyttig for å forstå oppfinnelsen og inkluderer, inter alia, å lindre en bivirkning av retinsyreterapi og/eller forbedre effekten og/eller ikke hindre effekten hos en pasient som får terapien, ved å administrere en mengde av et nikotinsyrederivat, så som en nikotinsyreester. Foretrukket er dette en nikotinsyrealkylester. Nikotinsyrealkylestere, hvor esterenheten inneholder fra 18 karbonatomer, er spesielt foretrukket. 1 Måten som nikotinsyreesteren administreres til individet på, kan variere. Oral, tidsbestemt, intravenøs, intradermal og andre administrasjonsmåter kontempleres, på samme måte som topisk administrasjon. 2 Topisk administrasjon henviser til påføringen av en nikotinsyreester på den utvendige overflaten av huden eller slimhinnene (inkludert overflatemembranene av nesen, lungene og munnen), slik at nikotinsyreesteren krysser den utvendige overflaten av huden eller slimhinnen og trenger inn i de underliggende vev. I den foretrukne formen påføres nikotinsyreesteren topisk for dermal eller transdermal levering av nikotinsyre. Transdermal levering henviser til gjennomtrengning av en nikotynsyre gjennom hudens barriere etter hvilket den bioomdannes til nikotinsyre ved hudesteraser. Absorpsjon gjennom uskadd hud kan forsterkes ved å anbringe nikotinsyreesteren i et oljeholdig befordringsmiddel før påføring på huden (en prosess på engelsk kjent som "inunction"). Passiv topisk administrasjon kan bestå i å påføre nikotinsyreesteren direkte på behandlingsstedet i kombinasjon med lindrende middel eller penetrasjonsforsterkere. 3 Slik topisk administrasjon er særlig foretrukket og kan skje gjennom en krem, lotion, væske, aerosol, kroppsvask, munnvask, tannpasta, overøsing eller annen form for topisk administrasjon. For eksempel, i tilfellet med anvendelse av tidsbestemt frisetting kan "plaster" så som den typen som anvendes i tidsbestemt frisetting av nikotin, bandasjer, omslag og så videre, benyttes.

12 Nikotinsyreesteren administreres i en mengde som er tilstrekkelig til å lindre en bivirkning av retinsyreterapi. Dosen som anvendes kan og vil variere. Et annet aspekt av beskrivelsen er en fremgangsmåte for forbedring av moden hudcelledifferensiering, ved å administrere en mengde av en nikotinsyrealkylester, som beskrevet over, i en mengde som er tilstrekkelig til å øke ekspresjon av kaspase 14 og filaggrin. Økt ekspresjon av disse to molekylene fører til økte interaksjoner, som i sin tur fører til forbedringer i hudcelledifferensiering. Myristylnikotinat er spesielt foretrukket.

13 Patentkrav 1. Nikotinsyrealkylester for anvendelse i lindring av en bivirkning av retinsyreterapi som demper fortetting av stratum corneum eller øker tykkelsen av stratum corneum hos et individ som får retinsyreterapi, hvori nikotinsyrealkylesteren administreres forut for og samtidig med retinsyreterapien. 2. Nikotinsyrealkylesteren for anvendelse ifølge krav 1, hvori nikotinsyrealkylesteren er for topisk administrasjon. 3. Nikotinsyrealkylesteren for anvendelse ifølge krav 1, hvori nikotinsyrealkylesteren er for dermal eller transdermal levering. 1 4. Nikotinsyrealkylesteren for anvendelse ifølge krav 1, hvori nikotinsyrealkylesteren inneholder en uforgrenet alkylkjede fra 8 til 18 karbonatomer.. Nikotinsyrealkylesteren for anvendelse ifølge krav 1, hvori nikotinsyrealkylesteren er myristylnikotinat eller palmitoylnikotinat. 2 6. Nikotinsyrealkylesteren for anvendelse ifølge krav 1, hvori nikotinsyrealkylesteren administreres til individet i minst én måned forut for administrasjon av retinsyreterapien. 7. Nikotinsyrealkylesteren for anvendelse ifølge krav 1, hvori individet er et pattedyr. 8. Nikotinsyrealkylesteren for anvendelse ifølge krav 7, hvori pattedyret er et menneske.